Av og til, så sko eg ønska at eg va ein snegle. Slik som denne fyren ovanføre, som spant øve gårdsplassen vår, i løpet av ei helg …
Et liv kor ikkje alt flyr fra deg, før man har fått sukk for seg.
Men, kor saker og ting tar den tiden det tar. Null te hundre på et par generasjoner, liksom … Og innimellom så får man tid te å nyta litt av det man har skapt, på ein merksnodig måte …
Istedet for å løpa hals over hodet for å nå over alt man gjerna ønske å få gjort å sett, men som kanskje ikkje va så viktig allikevel …
Av og te, så bør me gjerna alle ta ein snegledag og to.
Kor man bare senke tempoet ned te null, og nyter livet for full drag …
Til helga ska eg det. Reisa på telttur med småfolket, og nyta livet maksimalt …
Ja det ska eg jaggu meg …
Trur eg …
I hvert fall håpa eg det … Jauda.
Goe kvelden, Folkens … Nå e det snart Allsang på Grensa …
Juhuu … 😁😃😁
Snegledager er viktige. Legge vekk mobilen. Løfte blikket. Lytte. Det verste stresset mitt handler ikke om at jeg jobber/eller gjør noe praktisk. Mitt stress handler mest om scrolling og “stundesløshet”. En stadig rastløshet. Ofte er det lite som blir utrettet og mye som blir utsatt…Snegla har vel et ganske enkelt følelsesliv. Den er ikke skapt for fart heller. Vi kan velge å roe ned.
Du har noen særegne, fine betraktninger. Humoristiske og underfundige.