Det e mandag og dei fem minuttene mellom to uker e over igjen. Kånå laste bilen sin mens eg tar ein liten pust i bakken. Ett lass e allerede levert, neste lass har eg allerede lasta på.
Sånn ideelt sett, burde eg gjerna vært ein gentlemann og hjulpet Kånå å lasta på …
Men, der igjen … Slikt har eg gjort før og fått høyra det i fleire veker, etterpå … Tjera vena meg … Ingenting lå der det skulle bak i bilen, dagen tok dobbelt så lang tid og min rekkefølge å lasta i, stemte definitivt ikkje overens med hennas måte …
Så med tanke på erfaring og historikk, jatta eg heller med Kånå, mens hu står der å får lasta bilen, på sin måte …
Somme ting bør man rett og slett ikkje legga seg opp i … Enkelt og greit … Men, som distribusjonssjåfør, så e faktisk det versta som finnes det å overta ein bil, lasta av andre …
Paradoksalt nok, så vett eg nærmast på millimeteren kor esker te diverse kunder, e plassert bak i lastebilskapet mitt …
Men, det å finna forlagte bilnøkler, lommabok eller andre trivielle ting, som å huska beskjeder fra Kånå og lignende …
Det kan raskt gå meg hus forbi, og som oftast bli ei stor utfordring å finna igjen eller komma seg ut av, når Kånå gjerna står å trampa i gulvet og har telt te tre …
Fordi ein mann med kronisk forbedringspotensiale står som ett spørsmålstegn, og lura kraftigt på om soveposen og liggeunderlaget, blir å finna utenfor soveromsdørå, te kvelds …
Jøje meg … Livet e ein fest … Ikkje sant … 😄😄😄
Goe mandagen, Folkens … 😀😄😁🤘👍