[easy-image-collage id=6026]

Bilde: Forsåvidt fra ein anna fisketur.. Men samma sumaren, eller vår.. =D

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det har vært litt gjensyn med gamle slagere denna ukå, litt fordi det e innlegg som blei skreven når eg hadde halvparten av den følgar skaren som e nå.. Og litt fordi eg ikkje makta å skriva 2-3 innlegg te dagen.. Og ska man visa litt igjen her i bloggverdenen, så må man rett og slett vær litt aktiv.. Så bær over med meg, dei som gjerna har lest de før..

Det e sikkert mange andre som lese de for første gang.. Og fleire av historiane e jo rett og slett nåken latterkrampe befengte historiar fra virkeligheten våras.. Vår “normale” hverdag..

I det sista innlegget skreiv eg vel faktisk at eg gjerna ikkje hadde sett Kånå så sinte før, når eg skremte livskiten ut av hu.. Med ein spøk som gjerna va litt stygg.. Men, så kom eg på den gangen eg og Eldstemann stakk ut på fisketur med båten våras, litt utpå ittemiddagen ein nydelig seinsumar kveld, for ein del år siå.. Eg lura meg på om ikkje Litlajentå såvidt va født..

Ivertfall va det så flott fiskevær, at me hekta båthengaren på og kjørte te Førdesfjorden kor me slapp båten i vannet og kjørte utover..

Fjorden lå speilblank, solå stod lavt og me kjørte nå ett godt stykke utover, før me slapp slukane ner i dypet.. Men ikkje ett napp va å få, sjøl om kjørte litt sikksakk ute i fjorden, på dei vanlige plassane våras.. Kor me hadde fått godt med fisk tidligare.. Eldstemann elska detta når me stikke på fisketur, og det gjør han forsåvidt ennå.. Det e bare han eg kan stikka på fisketur med, og virkelig slappa av..

For Han i Midten har jo ikkje ro i rævå te å fiska.. Han ska helst i land på ei eller anna øy og gå på skattejakt.. Ivertfall den gangen.. Eg trur ikkje akkurat det har blitt bedre med årenes løp..

Men, når eg e med Eldstemann så kan me både sitta å babla i vei om ett eller anna.. Eller gjerna bare sitta i stillhet og nyte utsikten ute på ein speilblank fjord, kor solå ligge å vaka i vannskorpå.. Mens me sitte me kvar vår stang og fiska.. Men siå ikkje fisken beit denna sumarkvelden, så me bestemte oss for å pakka sammen og kjøra heim.. Sikkert lika godt huska eg at eg sa te Eldstemann, fordi mobilen va nesten tom for strøm..

Men lika før me kom inn te land, så såg Eldstemann at det kokte litt i vannskorpå på styrbord hånd.. Så me vrei båten øve og seig sakte mot der det kokte..

Det må vær makrell meinte Eldstemann og kasta ut sluken, nesten før eg hadde fått påhengsen i fri.. Og før eg hadde fått sukk for meg, hang dei ein svær makrell å dingla foran augene på meg.. Mens Eldstemann stod med ett svært glis.. Jaggu meg hadde ikkje guten hatt rett.. Eg og kasta ut sluken og fikk jaggu meg napp med ein gang.. Den ellers så kjedelige fisketuren hadde tatt ein kjapp vending.. Og makrellen datt ombord som perler på ei snor..

Baljen begynte kjapt å fylla seg opp, og både eg og Eldstemann glemte både tid og sted.. Ei litå stund så mista me stimen med makrell, men Eldstemann spora den kjapt opp igjen, med haukablikket sitt.. Tjera vena meg..

Me tok meir eller mindre heilt av og va i komplett ekstase øve det goa fisket.. Itte ei stund og når eg talte opp, hadde med langt over 30 makrell i baljen.. Så eg fant ut det gjerna va på tide å begynna å sløya de.. Ein flokk måker fant fort ut at her va det mat og få, og slo seg ner lika ved.. De kom fader meg så nærme, at eg nesten va engstelige for at de sko nappa fisken ut av nevane på meg..

Men då kom Eldstemann på den ideen at me kunne jo kasta fiskahovudene langt i fra oss, så eg fikk litt arbeidsfred.. Og planen den va god den..

Måkene endte opp i full slosskamp, når me kasta ut hovudene.. Det e nærmast utrolig kor glupske dei der måkene e.. Kor hovudene gjekk i gapet på det med ett einaste jafs.. Eldstemann hadde lagt stangå i fra seg nå og me stoppa vel på ca 43 svære makreller.. Me gleda oss allerede te kveldsmaten.. Men.. Å sløya fisk det tar jaggu meg litt tid det.. Mye lengre enn det tar å dra de opp.. Og når eg hadde kommen litt over halveis, så la eg merke te at det hadde blitt ganske så mørkt, egentlig..

Eg fiska opp telefonen for å sjekka klokkå, men den va sjølsagt fullstendig utlada.. Eldstemann begynte å gjespa og eg sette opp farten med sløyingå..

Eg begynte vel forsåvidt å forstå at Kånå sannsynligvis hadde forsøkt å ringa oss.. Eg hadde jo bare sagt at me sko ein liten tur.. Og nå va det jo nærmast mørkt.. På sumaren betyr det at klokkå e litt meir enn 7-8 tiå, som eg hadde sagt me ca kom heim.. Men endelig så va det bare ein fisk igjen å sløya, før me raste inn mot land, drog båten opp på hengaren og kjørte ladaren inn i mobilen.. Eg va litt usikker på om eg sko tørra å skru den på.. Men Eldstemann meinte eg måtte..

Ikkje før pinkoden va slått så begynte mobilen å pipa i ett infernalsk tempo, og stoppa ikkje før eg hadde fått 38 meldingar om ubesvarte anrop.. Fra Kånå..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare… Detta kom te å bli månelyst..

Eg slo nummeret te Kånå med skjelvande fingrar, og hu svar meir eller mindre før det hadde begynt å ringa.. Hu nærmast freste som ein rasande Puma øve linjå, og va sint som ein Lemen.. Hu va så sint at eg forstod ikkje halvparten av ka hu sa.. Men eg plukka opp ett eller anna med politi, redningssentralen og lignande.. Eldstemann satt bare i baksetet med svære auger, Kånå snakka så høgt at man sikkert kunne høyra na utenfor bilen..

Te slutt så va hu ferdige med tiraden av eder og galle som hu øste øve meg.. Den uansvarliga Fatter’n som ikkje hadde vet nok te å gi beskjed, eller ivertfall varsla om at eg hadde lite batteri..

Hu hadde vært ifra seg av redsel, mens eg å Eldstemann hadde hatt tidenes Makrell bonanza.. Og trudd at me hadde gått ner med mann og mus.. Men te slutt så fikk eg roa na ner og forklart at me va i høgaste livet, og beklagde meg på det sterkaste.. Eg sko sjølsagt aldri dra ut på fisketur med nesten flatt batteri meir.. Kors på halsen.. Hu va nesten normal i stemmen igjen, og eg høyrte Eldstemann trekka pusten av lettelse i baksetet..

Før han brølte ut..

– Me fikk 43 svære makreller mamma.. Skikkelig svære altså..

Og akkurat då slo det meg.. At me hadde gjerna ikkje så mye plass i frysen, te all denna her fisken.. I detta kombiskapet som stod på kjøkken..

Tjera vena meg..

Det smalt i andre enden igjen.. Så eg trykka bare mobilen av..

43 makrell va gjerna litt i øvekant te å spisa som kveldsmat, sånn egentlig..

=D