Alt lå til rette for at eg endelig skulle få litt kvalitetstid, sammen med Bjørn Beltø, idag. Eg hadde store planer om å lesa i helgå, men telttur med Småfolket, det ble travelt gitt.
Me kom heim sent søndags kveld, Kånå stod å trippa på trappå og Pablo og Prikken løp inn i armane hennas …
Pablo (Mini’en) va blitt brun som ein spanjol, og Prikken (Litlajentå) hadde fått femtito myggstikk og va lett solbrent. Fatter’n stod litt småflau bak bilen, og lurte på ka Kånå ville sei.
Når hu oppdaga både solkrem og mygg fadesen …
Men, det gikk i likaste laget.
Dagen etterpå va Litlajentå fortsatt Prikken, men det røda va blitt brunt og Fatter’n pusta letta ut …
Siden både eg og Kånå skulle på jobb mandag og tirsdag, kom Mormor og Besse å henta Småfolket, mandags morgen, Småfolket skulle feriera litt der.
Så når eg kom heim fra jobb idag, litt etter Kånå, då la eg ein meget god og koselig plan. Nå, nå skulle eg endelig få komma i gang med nok eit eventyr med sjølvaste Bjørn Beltø.
Arkeologen med kronisk tendens, te å havna opp i episke mysterier av sjeldent kaliber …
Eg gleda meg heilt vilt te å la hverdagens trivialiteter gå sin gang, mens eg fordypa meg i Tom Egelands mektige univers. For Kånå sa at hu kjørte for å henta Småfolket, og la til at hu sikkert ble ei stund …
Ydmykt dyrka me menn håpet om ei meining med tilværelsen.
Idag hadde eg funnet litt av den. Der eg såg heimens ubestridte herskerinne kjøra nedover bakken, og forsvant ut av horisontens rekkevidde.
Eg løp inn i stuå, rigga meg te i sofaen og nappa te meg bokå som lå på bordet å gliste mot meg …
Eg rakk to og ei halv sida, før ein melding tikka inn i innboksen …
– Du Frode, siden du sikkert ikkje har nåke spesielt å gjør på. Nå når du nærmast e aleina heima. Så kunne du jo vaska boss containerne. De stinka !!!
Ei melding dandert så fint med diverse smile emojis, at eg blei nesten rørt av Kånå sin omtanke for meg …
Tenk at hu e så glad i meg, at hu sørge for at eg ikkje kjeda meg … !?! …
Det e fanden meg ikkje mange som har ei så omtenksom Kåna … !!!
Og at den der matcontaineren stinka, det trur eg e tidenes største underdrivelse …
Eg varta nesten slått lukst i bakken, når eg åpna lokket å la den ned …
Jøje meg, altså …
Jeg må hylle kona di, hun har skjønt hvordan det skal gjøres😅
Litt uenig, men jobben måtte tross alt gjøres … Bokå stikke ikkje av den … 😁🙈🤣