Når lite skjer …

Det har i bunn og grunn skjedd svært lite, fra igår te idag. Me har rett og slett nytt livet her på Telemarkskanalen Camping i Lunde, og unngått de verste hendelser.
Unormalt normalt, rett og slett.
Men … Eg fikk opp et minne på Facebook idag. Fra ein hendelse på jobben min, som yrkessjåfør.
Eit lite hysterisk øyeblikk som kjapt kan skje på bobiltur også, om man mot formodning kjøre med vinduet åpent.
Så kos dåkke med den, mens me vente på at bobillivet falle tebake te normalen. Og nye elleville eskapader blir te eit nytt kapittel i denna reisebrev føljetongen. 
…… Macho Spurven …..
Det e ein flott dag idag. Det e varmt, lett skydekke og fine kjøreforhold her på jobb
Lite skulle eg vita om at det kjapt ville endra seg … På alle endre tenkelige måtar, enn det man gjerna skulle tro.
For i svingande ovanføre Coop’en i Skjoldastraumen slo på ein måte Murphy’s lov inn for fulle mugger, både for meg og ein liten spirrevipp av ein spurv
Mest for spurven, om eg ska væra heilt ærlig.
Det kom et lite smell i speilet, før nåke svart føyk forbi netthinnå mi, og dunka inn i hytteveggen bak i lastebilhyttå.
Helsikke, tenkte eg … Va det ei humla som smatt inn her i bilen nå.
Det har skjedd før. Både humla og veps har skapt lett antydning te full panikk, ved fleire tidligere anledninger.
Men … Eg høyrte ingen summelyd. Bare ein slags merkelig flopp, flopp lyd.
Ein slik lyd har eg aldri høyrt i bilen før, tenkte eg videre før eg snudde meg for å kikka.
Og så rett inn i augene på ein fullblods macho spurvehann med Rambo pannebånd og kryssende ammobelte øve et muskuløst bryst.
Altså, eg vett jo ikkje heilt om det va ein hann, men historien ville blitt nåke amputert om eg skreiv nett liten spurvehunn med tettsittende sumarkjole.
Uansett …
Eg slapp ut et skingrande kvinnehyl som sjøl den mest berømte rosablogger ville meg misunt.
Macho spurven svarte med et reinspikka tigerbrøl som ville skremt vettet av den mest hardbarka Navy Seals soldat.
Eg syntes eg høyrte Richard Attenborough i bakgrunnen lika før spurven gikk til angrep.
– And now we are witness to a completely unfair fight, when the bravest male goes in for attack !!!
Rambo spurven fløy lukst i trynet på meg. Eg glapp rattet to millisekund før eg fikk feste igjen og lastebilen skjangla rundt svingen som eit rompetroll på speed.
Tump, tump, tump. Høyrte man fra lastebilskapet, der alle eskene eg møysommelig hadde stua på paller idag morgens, nå sikkert fløy vegg i mellom.
Eg fikk stoppa droget i ein innkjørsel, dratt opp håndbrekket og satte opp guarden mot krigsfuglen.
Fikk inn to tette jabs, før ein sugande høyre hook (les flatt kvinneslag med flat hånd) sendte monster spurven lukst ut vindauget igjen.
Herreduuud …
Livet på landevegen, det e jaggu meg skumlare enn man gjerna skulle trudd.
Enkelt og greit …
🙈😂😂
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg