Jauda … Detta gikk jo nett som eg frykta, men kanskje egentlig nærmast hadde forventa. Og litt til …
Man trenger aldri venta lenge på at uforutsette hendelser ska oppstå, når det e oss det handla om.
Eg satt i strålande solskinn tidligere idag, med eit tømt topplokk som rett og slett hadde rekalibrert seg. Ingenting spesielt hadde skjedd, foruten at eg endelig hdde fått begynt på Tom Egelands nye bok, om Bjørn Beltø’s fantastiske mysterier.
Eg hadde nett funnet roen, hverken meir eller mindre. Bobillivet va tilnærma perfekt.
Så … Nærmast som på eit lite vingeslag, så smalt det …
Det glimta lett i horisonten, etterfulgt av eit svakt tordenbrak. Himmelens sluser åpna seg på vidt gap og regnet deiste i bakken som eit monsum regn fra sjølvaste Amazonas.
Eit vindstille lite sumar ferieparadis her i Lunde, slo om te eit stormfullt vestlands vær av sjeldent kaliber. På kun få nanosekunder.
Det føltes i hvert fall slik.
Eg nappa te meg det som stod på bordet å slengte det inn i vår eminente Burstner Elegance. Når eg stod med rævå te værs og hovudet inn dørå, høyrte eg eit schwoopp …
Så begynte persiennen å gi fra seg illevarslende flakkelyder.
Den eina bardunen hadde slitt seg.
Tjera vena meg …
Eg slengte meg rundt i et fullblods kattesprang, fikk nett tak i kanten på persiennå og kauka ut te Eldstemann.
«Hjeelp, hjeeeeelp … Kom ut … Nåååå !!!»
Schwoop, sa det igjen.
Når den andra bardunen ga opp kampen mot naturkreftene, og Fatter’n letta nesten fra bakken, der eg tviholdt på persiennå.
Uten at eg heilt vett kossen, fikk eg og Eldstemann bytta plass. Han holdt, og eg løp te sveiven.
Akkurat der og då, så priste eg meg lykkelig øve at eg hadde latt den henga igjen i kroken. Skulle eg begynt å leita itte den baki lasterommet, hadde neppe detta endt så godt, som det for så vidt gjorde.
Eg sveiva som eg aldri har gjort før. Sjølsagt, feil vei først.
«Heeei, pappa. Andre veien !!!» Kauka Eldstemann te.
Ei vindkula tok tak, Eldstemann gjorde eit lite bukst, før han fikk satt vaskeekta sjøbein og holdt stand.
Fatter’n sveiva endelig rett veg, og persiennen drog seg inn i boksen, og sikkerheten.
Me jumpa inn i bilen, og stod søkkvåte midt på gulvet å kikka letta på kvarandre.
«Det va nære på !» Sa Eldstemann.
Eg nikka bekreftende og titta i speilet på badet. Og sperra augene opp …
Jøje meg …
Bobilsveisen va komplett maltraktert av regnskyllen lukst fra Brasil’s heftige regnskoger. Og luggen lå flatt som ei pannekaka nedover pannen.
Jauda … Seie eg igjen …
Slikt kan det raskt gå, og slik gikk det jaggu meg …
Men, heldigvis … Så gikk det godt …
Bobilsveisen kan man fiksa lett og billig. Ei persienna tredd over taket, ville nok blitt nåke meir kostbart …
🙈😂😂😁😁👍
2 kommentarer
Du mener markise og ikke persienne? Har aldri hørt om noen dom bardunerer persienner….
Joda, han meinte nok markisa, men ellers kan eg opplysa om at alle utvendege persienner er på ein eller annan måte “bardunert”. Om dei ikkje var det, ville dei ikkje vart gjennom den fyrste kulingen.
Nokon ynskjer “bardunering” på innvendege persienner og, på lukkevindauga.
Helsing ein tidlegare solskjermingsmontør.