Det e viktigt å holda flammen varm i ett forhold, men det e jo ikkje alltid lika lett i ein ellers travel hverdag. Man løpe fra det eina te det andra i ett tempo uten like. Men somme ganger. då får man nåken små vinduer med mindre trøkk, og då e det viktig å bruka anledningen.
Det trenge jo ikkje alltid vær så avansert. Av og te e det gjerna bare nåken velvalgte ord te sin kjære, som ska te.
Idag morgens f.eks. Så vakna eg te ett blikkstille hus. Tre av Flokkens medlemmer va på “ferie” hos besteforeldre og kompiser. Eg rusla ut på badet og pussa tennå, slo lens og fikk på meg arbeidsklærnå. For så å rusla opp på kjøkken kor eg laga meg ein kopp kaffi …
Eg hadde jaggu meg nåken minutt te rådighet, før eg sko vær på jobb … Så eg satt nå litt og kikka ut i luftå, og bare nøyt stillheten …
Når eg kom på at eg gjerna burde sagt nåken ord te Kånå, før eg gjekk … Som oftast har eg ikkje tid te det, fordi eg e ekspert på å vær i siste liten. Spesielt om morgenen. Eg minnast sist gang eg hadde hatt litt tid te overs om morgenen, og stukket avgårde på jobb uten å gi Kånå ein liten nuss og sagt dei samme ordå …
Kånå tok det ikkje akkurat så godt, om eg ska sei det forsiktig … Hu lika jo virkelig å få beskjed om slike ting …
Tjera vena meg … Eg kan jo forstå Kånå eg … Eg syns jo det e super kjekt når hu og seie det samma te meg, når det trengs … Som sagt, det e ikkje alltid så mye som ska te, for å gleda den andre i forholdet. Ord e ofta forferdelig undervurdert, egentlig. Så eg drakk opp den siste skvetten med kaffi, og bestemte meg for å setta handling te mine tankar …
Eg satte til og med koppen inni oppvaskmaskinen, sånn som Kånå lika at eg gjør … Det kom garantert te å bli plusspoeng idag …
Så spratt eg lettbeint og luftig ner trappå. Åpna dørå og kikka inn på rommet våras, kor Kånå lå og sov sin beste skjønnhetssøvn. Eg stod å betrakta detta fantastiske vesenet litt, før eg tok mot te meg og lista meg bort te sengekanten.
Eg bøyde meg ned og ga Kånå ett lett nuss på kinnet, og fikk godlynte koselydar tebake …
Sjøl om eg forsåvidt hadde guarden oppe … Eg fikk ein albue midt i andletet ein gang, når hu i sin beste søvn skvatt te av ein skygge øve seg … Og sylte albuen lukst i snyteskafte på meg … Men idag, lå Kånå fortsatt fint i ro, og hadde hu vitterlig ikkje ett lite smil om kjeften, der hu lå …
Så eg la kinnet mitt mot hennas, og kviskra så sødmefylt og romantisk som eg kunne …
– Du må fylla Diesel på bilen, idag …
Det e den tøffaste mårenhilsen eg har hørt. Rekna med Hu blei heilt mo i knednå, å full av beundring..