Mens eg hang på veggen og malte huset igår, måtte eg bare vedgå for meg sjøl, at far min hadde hatt rett, og eg feil.. Stigen min va for kort.. An va ikkje i nærheten av å vær lang nok eingang.. Jaja, far og mor e reist på bobiltur te Bodø, så eg tenkte eg sikkert bare kunne kjøra inn og låna stigen han hadde tilbydd seg, og få levert an igjen før de kom heim. Så kunne eg i neste familieselskap, fortsatt skryta på meg at stigen min e akkurat lang nok den..
Koffår sko han få gleden av å ha rett ?? .. Eg syns eg har nok med Kånå eg..
Men som sagt så gjort. Eg sa te Kånå at eg for ut på eit hemmelig oppdrag og suste avgårde te der de bor. De har ett nøkkelskap, så inn kom eg jo uansett.. Eg parkerte i gården foran garasjen deiras og gjekk for å finna nøkkelen. Rusla tebake te hovedørå å sette an i låsen og vrei, men ingenting skjer. Eg vrir å vrenge men låsen står bom fast. Tar an ut igjen og jogga rundt huset for å sjekka om det e ei aen dør an e te, men neida. Ingen av dei andre dørene har lås, i det heila tatt..
” Tar ein ny runde rundt huset for å som om eg så heldige at stigen ligge utforbi, men flaksen står meg ikkje bi..
Planen begynne å slå sprekker og eg ringe far min for å høyra om det muligens e ett slags triks, med låsen.. Men han blir lika forundra seg meg øve at nøkkelen ikkje virka..
– Jaaaa, du sette nøkkelen i.. ?? .. Og vrei rundt.. Seie han, formanande..
Nei, eg stod her foran dørå, og hadde nøkkelen i lomma mens eg befalte “Sesam sesam, lukk deg opp” .. Tenkte eg irritert for meg sjøl, men svarte nå fint..
– Ja, sjølsagt har eg det..
– Åhh jaa.. Nei, det va nå merkeligt.. Men ka e det du ska inne da?? Spør han.. Nysgjerrig..
Og her e det eg blir litt svar skyldig, eg tenkte lynraskt øve ulike svar men innser fort at eg har få troverdige alternativ..
For all del, eg kunne sagt “vanne blomstene” men då hadde de vel fått hjerteinfarkt begge to.. Det e vel ikkje nåke eg e kjent for å gjør, den jobben eg nok syster mi bedre på.. Så eg må bita i det sura eplet, og sei eg sko låna stigen..
– Ååjaa, stigen ja, jojo.. An va ikkje lang nok din ja, neeeei, eg tenkte meg det ja.. Svara far min, i nåke lett skadefryd..
” Ja, det tenkte du nok, tenkte eg og.. Men, uansett kor mye me tenkte både eg og han far, så gjekk ikkje nøkkelen rundt for det..
Så eg fekk kjøra te syster mi, som bor lika i nærleiken og låna nøkkel av hu.. Sa mor mi i bakgrunnen.. Som sagt så gjort, igjen.. Eg ringte te syster mi, for å sjekka at hu va heima. Fekk umiddelbart det samma svaret som eg fekk av far min, og svarte igjen, at sjølsagt hadde eg vridd rundt.. Om eg hadde prøvd å dytta dørå litt inn, mens eg vrei på nøkkelen ?? .. Spurte hu.. Nei, det hadde eg ikkje, naiv og godtroande som eg e sprinta rundt huset igjen. Henta nøkkelen som ikkje virka, og fant ut at an fortsatt ikkje virka.. Sjøl om eg dytta dørå inn..
Tjera vena meg.. Nei, eg fekk komma å låna hennas då.. Inn i bilen igjen, suste bort te syster mi, på veien kjenne eg ein eim av ei underlige lukt bre seg i kupeen..
Hoppe ut av bilen i gården deiras, springe som ein ungkar te dørå og ringe på.. Får ein nøkkel med garanti om at an virka.. Sette meg i bilen igjen, og får igjen ein underlig snek i nasen.. Komme heim te far og mor igjen, nøkkelen virka.. Opp med garasje dørå, inn i bilen med stigen.. Igjen med garasjedørå.. Får låst, nøkkelen virka fortsatt.. Sleppa av nøkkelen hos syster mi igjen.. Og suse heimøve.. Nå begynne det virkelig å lukta ille inne i kupeen, eg e forsåvidt pissetrengt men har ikkje kjent nåke trenga på i avløpskanalen..
” Hjølpe meg.. E eg blitt så gammal at eg har mista kontroll øve kloakkventilen og nå?? .. Sneken nærma seg ett crescendo av dufter i neseborene, og kvalmen komme i lika stigande styrke..
Og før magen får vrengt seg, finne eg ei busslomma å stoppa i.. Sprette ut av kabinen, gispande itte frisk luft og dette om i grøftå.. Kikka på skonå, og konstantere at eg har tråkka i verdens største hundalort.. Hipp Hipp.. Hurra.. Står å spinne som ett illsint villsvin i graset, for å få skonå luktfri.. Raska bilmattå ut og skylle na i batterivann.. Mens eg forbanne meg øve bror min, som heilt klart ikkje har gidda å plukka driten te bikkjå si, opp fra plenen te han far.. Itte de har vært på besøk..
Ellår kanskje det har vært ei nabobikkja.. Jaja, Enklare å skylda på bror min..
Får reingjort så godt som eg kan, spraya kabinen med litt 5-56 smøremiddel, lukta tross alt bedre enn halvgammal hundalort.. Sette meg i bilen igjen, og suse videre.. Får inn ett anrop fra “Kommandosentralen”, som lure på koffår eg e “Missing in Action”
– Ikkje spør.. Svara eg, nåke indignert..
Får ett nytt oppdrag, “Generalen” vil ha Kebabrull.. Kvalmen komme som ein flom lik “Bølgen” i fra filmen med samme navn, oppover halsen igjen.. Itte duftkalaset i kupeen, va Kebabrull det sista eg kunne tenkt meg.. Men lye nå “Overkommandoen” og fiska ein rull te na, i fra sjappå i “Sentrum” Gudhjølpe meg..
Tenka dåkke te.. Alt detta styret, bare på grunn av ein ..
Me sitte på kvar vår sida av middagsbordet, itte ein sein middag… Kånå hadde vore på vift me 75% av flokken våras, mens eg hadde vært heima med dei resterande 25% … Ellår Han i Midten tilbringte halve ittemiddagen hos ein kompis.. Eg lå på alle fire og pussa på ei seng Mini’en ska ha..
Men nå hadde me altså fått i oss middag, og sitte ved kjøkkenvinduet og lar maten siga … Klokkå va halv 8, nå ikveld…
Så ser eg nåke i øyekanten, se går på veien utforbi.. Kånå e litt treigare enn meg, men reagere som oftast snarare.. Løye og, kor logisk det høyrtes ut.. Men hu sprette opp fra stolen, mens hu utbryte…
– Ka i alle dager e det di har funne på nå da….. ??
Eg har ikkje kommen lengre enn at eg har fått snudd meg å kikka, mens Kånå e på vei i full fart utøve dørene… For der ute på veien, går 2 av våre håpefulle tur med ei litå babyvogn… Mini’en og Litlajentå…
Eg rusla ut på trappå, mens eg lure på kossen di har fått detta te, uten at me har fått det med oss… Når eg høyre Kånå, se nesten har tatt de igjen, seie…
– Kor har så dåkke to tenkt dåkke hen da ?? … Te dei to rømlingane…
– Hysj mamma, me må få babyen te å sova vettu… Svara Litlajentå, veslevoksent…
Kånå begynne å sei nåke… Men blir avbrutt av Mini’en…
– HYYYSJ.. Babyen ska sova mamma, vettu… Me gå tur… seie han, strengt…
– Nei, nå må dåkke komma inn, det e leggetid … Kommandere Kånå…
– Åhhh.. Altså… Det e typiskt alså… Går aldri an å få gjort nåke fornuftigt, uten at du ska ødelegga mamma… Svare Litlajentå, irritert… Mens hu snur vognå…
– Åhhh, asså… typiss.. mamma… Legge Mini’en te… Men snur han og…
Eg og hadde snudd… For ellers så hadde eg vel ramla ner trappå av latterkrampe.. Kånå, se itte gårsdagens maktkamp, absolutt ikkje fant detta morsomt, i det heila tatt… Trampa opp trappå og skyssa inn rømlingane..
Ei for illsint opp på loftet, og smelte med dørå si… Igjen…
Han andre sto i gangen, med hovudet litt på skakke og kikka på meg… Eg stod litt inni gangen, og prøvde å stogga latteren… Men når eg kikka på Kånå, svelgte eg latterkrampå i ett svelg, og tok med meg Mini’en på badet.. Det va ikkje tvil om ka det blikket betydde.
Eg har lært meg at man gjør som man blir befalt, når man får det blikket… Man kan og velga å ikkje gjør det, men då blir man enten ungkar, sendt i “Bodå” ellår endå verre “gressenkemann” …
Aleina på vingen, med flokken… Nei takk, du ..
Då velge eg heller å kjøra i forsvar, gjør se kapteinen seie og tygga i meg heila blikket… Det e viktigt å velga sine kampar, har eg høyrt…
Ikkje at eg kan sei eg huska sist eg valgte ein kamp… Egentlig… Va det ifjor eingang… ?? …. Neeei…
Jaja, det e ivertfall viktig det…. Å velga sine kampar….
Hu fikk ikkje lov å vær med Han i Midten ut, klokkå sju… Det va jo snart leggetid…
– Neeei… Eg ska ikkje legga meg… Eg ska flytta ut… Eg ska bo ute
– Nå går eg… Så kan dåkke bare sitta der inne å grina, når eg har forlatt dåkke… Fortsette hu, meget bestemt…
Eg stod på badet, Kånå satt i sofaen… Han i Midten hadde lovt at hu sko få vær med… Det hadde ikkje me… Så når hu ikkje fikk lov, gjekk hu i fistel… Hu satt fyst i trappå og raste… Før hu fekk det for seg at hu sko flytta ut..
– Jammen, det e heilt greit det… Høyrte eg Kånå svarte…
– Ska eg finna soveposen te deg.. ? … Fortsatte hu…
– Pøøh… Bare ikkje tru på meg du… Eg ska flytta eg altså… Dåkke e jo verdens verste foreldre... Kontra Litlajentå..
Det begynte å bli interessant… Ein ny maktkamp, mellom alfahunnene i heimen… Det kan ikkje aent enn bli underholdande.. Til og med Eldstemann stoppa opp i det han holdt på med, for å følga med på utfallet…
– Ska du ikkje pakka nåke ? …. Spør Kånå …
– Du bryr deg ikkje du… Du e så lite glad i meg… Eg e store jenta eg … Eg ska vær ute me guttane…
– Ellår, eg ska flytta te ein aen familie … Så du aldri får sjå meg meir… Då blir du lei deg då… Fortsatte kruttønnå..
Før hu raste ut dørå, og for opp over veien… Men stoppa itte 4-5 meter… Eg hadde tusla stille ut i gangen, og kikka ut dørå på Sinnataggen.. Hu stod oppe i bakken, å så litt mindre bestemt ut nå… Eg lurte fram mobilen, og zooma na litt inn, der hu tvilande sto og trippa lett, i ei tynne jakka, 17 Mai skonå og ein sommar tights… Derfor litt uklart bilde..
Før Kånå suste forbi meg, for opp i bakken mot Litlajentå… Se i samme øyeblikk som meg, forstod kim se hadde vunnet maktkampen….
Kånå tok na bestemt med seg inn, plasserte na i trappå og låste dørå… Mens Litlajentå, se forsåvidt hadde forstått at kampen va over, men likavel måtte pøsa ut av seg, sin siste vrede øve urettferdigheten her i huset..
– Detta e såååååå urettferdig asså… Guttane hadde sagt eg sko få vær me… Freste hu, med sine siste krefter… Før hu indignert gjekk opp trappå… Kleiste igjen dørå på rommet sitt, med ett smell…
Eg kikka på Kånå, se hadde satt seg i sofaen igjen, og så forsåvidt fornøyd ut… Eg kikka bort på Eldstemann, se kikka tebake… Før me unisont nikka diskre te kvarandre, med ett blikk se sa… At detta, det ska ikkje me blanda oss opp i…
(Obs.. Eldstemann, har blitt utsatt for litt ustabilt panoramabilde effekt… Stakkar… Men det e litt sånn det e med oss… Det blir aldri perfekt… =D )
Kånå lurte på om ikkje eg kunne laga middag idag… Va ei stund siå sist, meinte hu… Eg tenkte meg litt om, før eg samtykte med hu Kånemor… Sjølsagt kunne eg det…
Det e ikkje det at eg ikkje kan laga mat, ellår vil… Det e bare så, at når eg fyst sette igang så tar det heilt av… Fyre på med krydder, sper på med “Creme Fraiche” og styra og vasa sånn, at middagen blir jo aldri ferdig…
Det nytta ikkje når flokken e sulten..
Derfor blei det middag i ein fei, på Amanda senteret idag… Litt fordi eg gjekk rett i veggen igår, og endte opp med ein allergisk reaksjon av det kraftiga slaget… Fikk litt utslett på underarmane på formiddagen, så itte ei stund kom ett hav av feber i fra intet og slo meg rett i bakken…
Legen meinte det måtte vær kraftvasken eg brukte når eg vaska huset, se eg hadde reagert på… Siå det va mest utslett på armane, og på halsen.. Der eg va minst dekka te, når eg vaska… Ligna jo på Prikken i SuperTed, for dei se huska det… Den fyste superhelt tegnefilmen eg såg som barn, trur eg… Det va jo revulosjon i kor bra tegnefilm kunne bli den gangen… Rett og slett…
Men, nok om det.. Ett Mackie besøk medføre visse ting se nærmast e smaflaut, egentlig… Spesielt for oss se e 6 stk… For det fysta høyres me sikkert ut se eit heilt barnaselskap, der me sitte rundt bordet og kosa oss… Me øvetar heila lekerommet, når flokken får leka seg litt… Søppelkassen blir nærmast fylt opp, bare av oss …
Og når me har forlatt åstedet, e det liksom ikkje nåke tvil om kor me har vært… Liksom…
Hadde det vært Helium i ballongane, så hadde vel vognå letta trur eg… =D
Flokken hadde spart litt av 17 Mai pengene, de fikk fra besteforeldre… Og dei brant se ein fullvoksen skogbrann i lommene på de… Så ein liten tur på lekebutikken, slokna den fort… Eg meina, i fullt alvor at her har Kånå gått på ein kraftig smell… Då Litlajentå akkurat hadde råd te ein HelloKitty hoppeball….
Tjera vena meg…
Eg fikk ikkje med meg at hu kjøpte seg det, siå eg hadde rømt butikken med Mini’en… Han va på god vei te å rana heile butikken for leker, så me tok oss ein roundabout på senteret.. Så øverraskelsen øve at Kånå hadde glemt ut at den forrige hoppeballen me hadde, gjekk lukst te skogs, itte gjentatte ulykker med påfølgande diverse hodeskader…
Men Litlajentå va jo mye eldre nå enn då, argumenterte Kånå med… Og så ut se hu heilt hadde glemt ut at Mini’en, forsåvidt e i den alderen Litlajentå va i, når ulykkes statistikken va på topp i heimen… Jaja, detta får hu ta på sin kappe, tenkte eg for meg sjøl… Og begynte allerede å gleda meg te , “I told you so… ” frasen kunne brukast..
Se sjølsagt ikkje va lengre enn akkurat itte me kom heim… Og Mini’en meinte at det va smart å hoppa i fra sofaen, med hoppeballen…. Eg sa det, eg ropte det og ja… Eg nærmast skreik det …. Inni meg… “Ka va det eg sa…?? ” .. Men eg holdt kjeft… Man vett jo aldri når man kan få bruk for å vær litt ovanpå, og eg såg heilt klart fordelen av å spara på denna… ;D
Ittepå, gjekk me forbi nåken sånne karusellar, og dei to minste gjekk heilt amok… Og sko absolutt ikkje gå, før de hadde fått lov… Rett før eg og Kånå bare tok kvar vår pode, unna armane og marsjerte ut… Tilbydde Han i Midten seg å betala for de, han hadde jaggu meg ikkje brukt opp alle pengene sine….
Så han tok på seg spanderføttene og tok med seg sine yngre søsken på karusell tur… Både eg og Kånå, va såpassa småsjokkert øve denna her gavmildheten, at me fekk ikkje ut ett ord… Jaja, tenkte me sikkert synkront, mens me delte ett blikk.. Det ser jaggu meg ut som om det e håp for denna karen og… =D
Så dett var dett, fra oss for idag… Nå e det snart film kveld med Kånå, itte me har plukka restene av Mini’en opp fra gulvet, itte sitt famøsa hoppeball hopp fra sofaen… Og har fått resten av flokken i seng…
Ha ein strålande torsdagskveld videre….
Og tusen takk… Igjen… For at dåkke tar turen innom… Sette nye rekordar… Og lese bloggen fra vårt litt over middels aktive heim….
Me har 2 ungar i barnehagen.. Ein heilt fantastisk barnehage kor ungane stortrivest, og då gjør me foreldre det og.. I denna barnehagen får de alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss med ein skokk med ungar.. Men for ei litå stund siå så va eg på ett sånt felles foreldre møte.. Ett infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting.. Men det va ein ting te.. De hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”..
Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat.. Detta sko bidra te at ungane våras utvikla seg og lærte på best mulig måte..
Detta hørtes jo heilt fantastisk ut.. Me har jo i ett heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras med vekslande hell.. I ein nåke meir enn normalt travel hverdag, så må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen mot ett knippe litt øve gjennomsnittet viltre barn.. Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag.. Ja den e ikkje alltid så himla stor.. Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss..
” Det blei rett og slett mottatt med stormande jubel og trampeklapp.. Gudhjølpe meg..
Men nå, så e eg ikkje lika sikker på om eg e så entusiastiske som eg va i starten.. For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat.. Hjølpe meg.. Det e ikkje det.. Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn i den eine enden, så e det alltid ein liten hake i andre enden.. Og nåke meir bokstavligt enn det, trur eg ikkje at eg får sagt det.. For i den andre enden så bobla det formelig over, pga av inntaket i den eine enden.. Og te dei så endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her..
Litlajentå og Mini’en, har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen.. Det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te dei to små trollå våras..
Ein dag her i vekå, så hadde de hatt “Hjemmelagd Gulasj suppa” te lunch i barnehagen.. Seinare på ittemiddagen så satt eg, Litlajentå og Mini’en å lekte med Duplo’en deiras, på rommet te Mini’en.. Plutselig smelle det så kraftigt at eg nærmast trudde ett batteri ellår nåke lignande, hadde eksplodert der inne.. Men så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen, som står midt på gulvet med eit stolt flir om kjeften, og forkynne.. – Eg fist….Eg fist høøøgt..!! .. Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt..
” Så smelle det igjen rett bak meg.. Kor Litlajentå står med ett bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt.. – Eg fiste høgare !! .. Med stolthet i stemmen.. Tjera vena meg..
At det smalt, det va nå ein ting.. Men ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det trur eg ikkje eg vil vita.. For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent.. Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk, va jo det som å bada i parfyme, i forhold te dei stinkbombene her.. Det nytta jo ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå.. Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften..
Ein anna gang, når eg i ittetid fant ut at de hadde hatt “Hjemmelagd Blomkålsuppa”.. Så satt me heile familien og kosa oss med ein film, i sofaen.. Men, plutseligt sprette Kånå te værs..
– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ? .. Kauka hu iltert ut, mens hu grein på nasen..
Eg.. Va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forsto jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først.. Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land, bak meg.. Men då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein sånn “Snikande Sidevind Uten Lyd”.. Heldigvis for meg, va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med ett flir om kjeften, Jack Nicholson fliret sitt.. Mini’en slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis.. Alle må jo få lov.. Til og med de to eldstegutane måtte rømma stuå.. Og te slutt så satt dei to “Promponautane” aleina igjen i stuå, og holdt på å le seg i hjel..
Mens me andre sto ute på trappå og gispa itte frisk luft.. Eg e sikker på at hadde dei to vore statistar i “Dr.Proktors prompepulver”.. Så hadde de ikkje trengt spesialeffekter, vil eg tru..
” Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting.. Så utbryte det litla trollet våras kontant..
– Jesus feis og..
Nåke hu tydeligvis hadde plukka opp av meg ein gang, når eg sikkert rettferdig gjorde luktå eg hadde spredd rundt om meg.. Så der stod eg.. Totalt utspilt av mitt eget utsagn.. Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, ute på trappå.. ” Jesus feis og ” Ubetalelig, vett du.. Og eg må jo få sei at eg slite jo litt med å springa i all beskjedenhet te barnehagen, å klaga på denna her “Smart Maten”..
Det e jo sunt og godt for ungane våras, og det e jo ikkje sånt at det skjer kvar dag.. Takka Jesus for det..
Så Tusen hjertelegen takk, kjære barnehage.. For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras.. Men ein gang ,når dåkke minst venta det, då ska eg jaggu meg ta hevn.. Og laga den “Hjemmelaga Gulasj suppå” te frokost , og servera te kidsa.. Før me levere de i barnehagen..
Itte 2 uker på ferie med Kånå og flokken våras, har den “harde” hverdagen innhenta oss. Kjente eg “grua” meg heilt fryktelegen, te å tuttla meg opp på jobb idag. Men eg klarte te slutt, å trø øve dørstokken og løysriva meg, fra ferien sitt siste åndedrag.
Kjenne forsåvidt at eg eg glad eg ikkje ska ut å fly på ei stund og. For eg ska vær den fyste te å innrømma, at eg e ikkje øve gjønåsnittet glad, i å fly. Nåke se Kånå lett kan bekrefta, vil eg tru.
Turen ner te Sydenland trur eg Kånå mest vil gløyma, for ein ting e når eg flyr aleina. Då e det bare å setta seg ner, spenna setebeltet og kun bekymra seg for seg sjøl…
Det ein heilt aen ting å sitta me Kånå og flokken, innestengt i ein blikkboks med motorar og ett par vinger. Då må eg jo bekymra meg for dei og. Hjølpe meg, akkurat se eg ikkje har nok med meg sjøl. Men, eg har jo valgt det sjøl, det e ikkje det.
For Mini’en, han føyk fram og tebake øve seteryggen se ein tornado på veien ner. Å legga seg fint ner å sova, se me hadde planlagt og håpa på. Det hadde han ingen planer om, å eg va vel ikkje akkurat tålmodigheten sjøl hellår, forsåvidt. Så kim se va verst, det e ikkje godt å sei.
Stakkars Kånå…
Så før hjemreisen, hadde Kånå alliert seg med Svigermor, og trygla te seg nåke beroligande.
Te meg…
Tjera vena, det e jo Mini’en se e problemet, prøvde eg å sei. Men det va se å snakka te døve øyrer, enten så tok eg denna tabletten, ellår så fekk eg ta neste fly.
Fyst va eg jo frista te å ta detta tilbudet, men det va før Kånå forklarte at det va forskjell på ultimatum og tilbud.
Så eg tok nå denna tabletten då.
Me sette oss på på bussen og durte mot flyplassen. Mini’en va i full vigør på siå av Kånå, så eg fekk klar beskjed om at fra flyplassen av, så va han mitt ansvar.
Og såg hu så mye se luggen hans på vei øve seteryggen i flyet, kunne eg belaga meg på ett par uker i bodå, når me kom heim.
Jojo, denna her tabletten begynte å siga inn, så eg smilte så fint eg kunne, mens eg betrygga na om at sjølsagt sko eg gjør se eg blei fortalt, ka du trur.
Me kom oss inn på flyplassen, fekk med flokken og bagasjen inn og durte gjennom 40 sikkerhets kontrollar, sjekka inn koffortane og va klar for tax free’en.
Nå hadde Eldstemann blitt bilsjuk på bussturen, og blitt nåke bleike om nebbet. Men han va Kånå sitt ansvar, siå eg, småredd for boden. Hadde tatt jobben me å passa på dei tri andre.
Hadde hørt rykter om at sumaren ikkje akkurat hadde kommen hjemma ennå, så bodå frista ikkje.
Så mens me trålte gjennom TaxFree’en, for hu på leit itte toalett, i tilfelle Eldstemann måtte tømma magasekken.
Det klarte an ikkje før me kom te fly dørå, heldigvisen hadde me hanka te oss ein påse, så det gjekk nå så bra se det kunne gå. Egentlig va me vel heldige se fekk vær med, at de ikkje trudde det va noe værre.
Me kom oss nå omsider inn og hadde fått plass på fyste rad, Kånå og Eldstemann satt rett bak oss.
Eg sette meg ner, spente fast belte på meg, Mini’en og Han i Midten, Litlajentå klarte det heilt sjøl. For pappa måtte forstå at hu va store jenta nå
” Passa på Maxi du, mamma sagt du må det, ellår sova bodå ” sa hu, nåke veslevoksent.
Ja, me vett jo alle kor hu hente inspirasjonen ifra, så eg fant ut det va best og lya….
Mini’en hadde forsåvidt slokna i innsjekkings køen, der han hadde hengt i ein bæresele på ryggen min. Men låg nå i fanget, og sov så søtt, der me satt i flysete. Ein kjekke flyvertinnemann bøye seg ner og hviske te meg.
” Skal finne en seng til den lille, når vi er kommet i luften, jeg ” og sendte meg ett Colgate smil…
Tabletten hadde jo gjort underverker, så eg takka fint og blunka tebake, te an.
Mens eg tenkte
” Hjølpe meg, ka va det i den tabletten. ”
Eg priste meg sjøl lykkelige, at eg ikkje hadde tatt den tabletten når eg satt i frisør stolen, te Tyrkia’s mest innpåslitne frisør. Måtte jo holda hendå i fånget når eg satt der, for an gnidde jo gosakene sine innte over alt, mens an svinsa rundt å klyppte litt her og der.
Men sengå kom, Mini’en havna oppi. Han i Midten se hadde fått reisesjuke tabletten, Eldstemann burde fått, slokna fortare enn svint.
Litlajentå klarte å smiska seg opp i fånget te kånå, uten at eg hadde nåke med den saken å gjør. Eg holdt klokeligt kjeft eg, når hu spurte Kånå.
Så eg slokna øve Istanbul og våkna ikkje før me passerte øve Danmark.
Kånå derimot, hu hadde vært så heldige å få ei pratesjuke 9 år gammal jentå, på siå av seg. Se nåken tydligvis hadde gløymt de hadde med seg. Litlajentå hadde slokna på fanget te Kånå, halveis inn i Nord Europa. Men hu sove jo akkurat se ein våte hund gjør, når an tørke seg. Og Eldstemann hadde vært ein håndfull, han og.
Så hu hadde ikkje fått blund på aua i det heila tatt….
Men for ein gongs skyld, kunne hu ikkje takka nåken andre enn seg sjøl. Sjølsagt så e eg ikkje så toskjen at eg sa det te na, e jo ikkje heilt idiot hellår.
Eg har lært meg at sjøl om eg ikkje har vore skyld i nåke, e det ikkje långe veien, fra uskyldig te skyldig i sånne tilfeller.
Men sånn uansett, trur eg me begge e jysla glad for at hverdagen har innhenta oss…
Og at det e lenge te neste ferie, ja det trur eg ikkje gjør nåkenting…
Talefeil e sjarmerande når dei små vokse te… Og Litlajentå våras e ikkje nåke unntak.
Me har opp te fleire ganger blitt sjarmert i senk av hennas vetlevaksne utsagn, kryddra me vokalar og konsonantar som komme litt i hytt og pine… Men nåken ord, må eg få sei at gjedna ikkje passe heilt i samen med ei tale yre, vetlevaksen og nysgjerrige litå tulla på 3 år, me ein bitte liten smule tale feil…
F.eks så har F ein tendens te å bli te P når di komme foran diverse vokalar og konsonantar… Som oftast går det jo fint (pint), og me syns jo hu e flinke (pinke), som prøve så godt hu kan å utrykka seg muntlig om det mesta… Men så e det deia her i utgangspunktet uskyldige ordå då, som får ein “litt” aen betydning, bare pga ei litå jenta sine “sjarmerande” talefeil…
Eldstemann hadde f.eks store problemer med å forstå koffår han absolutt måtte sei Svalereir, istede for “fugle”reir, når me va i Danmark i sommar…
Og Svaleungar istede for “fugle”ungar… Han kunne jo ikkje vita om det va Svale, stær ellår stork, så då meinte jo han at det va best å sei fugl…
Prøva og forklara koffår, va på ein måte heller ikkje nåke valg, liksom…. Også har du detta me omvendt psykologi, får man ikkje lov te no, ja då ska me jaffal gjør det….
Hjølpe meg, ka hadde me vikla oss inn i….
Heldigvis kom det ein eldre vaktmester kar på hyttå, han sko fjerna alle Svalereirå, så det ikkje kom så møkje Svaleungar….
Så fekk me forsåvidt løyst den floken… Men då sko jo vår eldstefødte sjølsagt ut på sommar”fugl” jakt…. Tjera vena meg, så va det på an igjen…. Eldstemann sprang rundt me håven, og Littlajentå for itte å hylte sommar”fuuuugl”, på sitt litt småvulgære vis…Gubbevaremegvel….
Jaja, eg får sei som an far min alltid seie…
“Det e ein øvegang, Frode” …..”Det e ein øvegang”
Men an seie aldri om det e te det bedre, ellår verre….
Mye blir skrevet og sagt om barne oppdragelse, den eine pedagogiske flotte måten, itte den andre.. Eg har ett inntrykk av at mange sånne bøker e forfatta av foreldre som kun har 1, 2 ellår ingen.. Og då meint for det samma, deiras perfekte lille småtroll.. Som aldri gjør ramp, alltid lye sin foreldre og aldri e i opposisjon mot sine skaperar..
Satt litt sånn på spissen..
Eg satt å leste litt i ei sånn bok, så Kånå hadde fått tak itte me fekk Eldstemann, igår kveld.. Altså.. Eg leste litt i bokå igår kveld.. Eldstemann fekk me for ti år si.. I denna bokå står jo absolutt alt om kossen du ska oppdra ungane dine på best mulig måte.. Sånn at man gjerna slippe å snakka med barnehagestyraren, om at din håpefulle ikkje har lov te å klatra øve gjerdet i barnehagen, for å gå på butikken..
Men e alt du lese i dei bøkene, muligens bare ein illusjon av ein virkelighet, som kanskje ikkje finnes.. Ein mal fra det perfekte ståsted..
Tidsklemma..
For eg trur at sånn e det gjerna ikkje.. Ikkje i det heila tatt, eingang.. Ivertfall ikkje hos oss med 4 ungar i hus, på 3,5,9 og 11 år.. Det gjekk stort sett flott itte me fekk Eldstemann og for så vidt når Han i Midten kom og. Men så begynte det.. 3 og 4 mann kom.. Klokka begynte å gå fortare, sjøl om det va dei samme batteriene som stod i..
Mens alt aent gjekk seinare.. Fryktelegen møkje seinare.. F.eks når man ska få på ungane kler om morgenen,.
Og du har ett sånn noenlunde tidskjema og følga, for å ikkje komma for seint på skole, barnehage og jobb. Så finne Litlajentå (Frøken Vil Ikke Mer) ut at hu ikkje ska ha den kjolen på idag.. Alikavel.. Det retta då, i følge bokå e å setta seg ner på huk i samme høyde som barnet og ha ein fin samtale, kor man lytte te barnets ønsker, uten og avbryta..
For så og svare, lika fint og roligt, at idag e det du som har bestemt.. At det e disse klærnå me ska ha på idag.. Med det resultat, at barnet lytter tilbake og godtar beskjeden din.. I følge bokå..
Men “in real life” får du ett skingrande “NEEEEI”, tebake… Uansett kor pedagogisk korrekt du prøve å legga fram beskjeden.. Man kunne jo tatt diskusjonen kvelden før, så hu fikk bestemma seg for klær då.. Men, tjera vena meg.. Då har hu jo fått ei heile natt te og ombestemma seg på. For det gjør hu uansett.
Og det står hellår ingenting, i bokå, om ka du ska gjør med Mini’en..
Som stikke te palings bortøve veien for å leka på lekeplassen, uten lua, jakka og sko på.. Mens du pedagogisk korrekt prøve å snakke med Litlajentå.. Samtidig har dei to eldste utnytta den plutselige pausen, te å ta av seg ytterklærnå for å se litt meir barne-tv.. Og tidskjemaet e sprengt allerede.
Eg fant ivertfall ingen kapittel om det i den bokå eg hadde..
Skjenning på barnet..
Igjen ska du ner på huk så du komme inn i barnet’s verden, få øyekontakt, for så å snakka roligt om at detta har di ikkje lov te. Beholda roen når barnet gjør uønska handlinger for å få oppmerksomhet. I mange tilfeller e ingen reaksjon, den beste reaksjon.. Står det i bokå.. Eg kunne jo nesten vært enige, og det høyres jo fornuftigt ut.
Eg syns bare det e ufatteligt vanskelig å setta seg ner på huk, få øyekontakt og sei te Mini’en.. At han ikkje har lov, på ein rolig måte, eller la vær å reagera..
Når du egentlig trenge gardintrapp for å henta ner igjen klatremuså..Som henge i gardinstangå opp unna taket, og hyle av fryd.. Høge på livet som ein bavian på speed.. Mens du prise deg sjøl lykkelige, for at du ivertfall har skrudd seksjonen fast i veggen.. Klart du kan gjør det ittepå, men det stod i bokå at det va viktigt og gjør det mens ulovligheten foregikk..
For ellers kunne det vær vanskelig for barnet og forstå koffår det fikk skjenn, og virka mot sin hensikt.. Yeah, right..
Spising og lignande…
Når barnet finne ut at han ellår hu, ikkje lika maten man lag te de meir.. Då ska man, ifølge malen i bokå, ikkje øvereagera.. Og heller lå barnet spisa den maten de ønske, resten av måltidet.. For ellers kan det bli ein negativ sak, og måltidet blir ein arena for konflikt.. Der og, så e eg tilbøyelig te og vær ganske så enige..
Men begynne 1, så smitte det øve på andre. Og så har man det gåande.
Han i Midten lika plutselig ikkje Lasagne meir, sånn heilt uten videre.. Så mens eg gjør mitt besta for å ikkje øvereagere, lika plutselig ikkje Mini’en Lasagne heller.. Kånå sitte og øveraegere så lite som hu kan, men totalt fånyttes.. Litlajentå lika heller ikkje Lasagne lengre, sjøl om det va livretten hennas i forrige uka..
Eg prøve og øvereagera endå mindre enn eg allerede har gjort, men så e det ein kjennsgjerning, Eldstemann e heller ikkje så glad i Lasagne meir..
Alle i flokken våras, har på 35 sekund, plutseligt tatt avstand fra Lasagne. Jaja, de får spisa den maten de ønske resten av måltidet då, men me har jo bare Lasagne.. Masse Lasagne..
Ikkje ein plass står det i bokå, kor du ska gjør av all Lasagnen, som e te overs ….
Utagering på butikk og andre offentlige steder..
Unngå handleturer når du eller barnet er lite opplagt.. Forbered barnet på ka man skal handle og ikkje handle.. Hold ditt eget humør oppe. Vær fokusert på barnet for å kunna avleda og skapa god stemning.. Står det i denna bibelen av ei bok om barnepedagogikk.. Sjølve fasiten te kossen man får kontroll på dine barn..
Men e det ein fasit for slikt.. For detta e ikkje lett.. Alt kan vær fryd og gammen når me sette ut på ein handle-ekspedisjon..
Alle e enige på forhånd om at me bare ska kikka og e godt preppa på forhånd, f.eks på ett kjøpesenter.. Heilt te man i ett komatøst øyeblikk, glemme seg ut og går forbi lekebutikken i vanvare.. Så spør gjerna Litlajentå om og få nåke, men man svare fint nei.. Hu blir mildt sagt pisse sur.. Alikavel, gjør man gjør alt for og holda humøret på topp..
Mens man forsøke å avlede oppmerksomheten hennas øve på nåke anna, som hu garantert ikkje lika…
Men det sko man ikkje gjort, for det har Eldstemann lyst på.. Så e han i gang.. Ein ny avledningsmanøver blir satt igang, på nåke man e bombesikker ingen vil ha.. Men på siå av den tingen, står det nåke Han i Midten har ønska seg i lang tid..
Herrreguuud….
Man tar med seg flokken på vei ut igjen som de fikk beskjed om på forhånd.. Men då får Mini’en øye på nåke han har lyst på, så har man 4 herlige små som skrike høgare enn ett skrubbsulten fuglereir stappfullt med måkekyllingar.. Folk kikke og lura jo på ka i granskauen som foregår her, kor fæle foreldre man e..
Humøret har sunket te frysepunktet, man prøve og holda maskå, og forsøke på alle mulige måtar å lokka flokken med seg ut i bilen.. Mens man lura på kor i alle dager detta skar seg..
Bilkjøring….
Bruk tid på forberedelser.. Barn liker å være forberedt på ting som skal skje.. Planlegg reisen sammen.. Snakk om alt det morsomme dere skal gjøre underveis, og la bilreisen bli mer enn en transportetappe.. Selg inn bilkjøring med å skape en sammenhengande serie gode minner.. Ta mange, korte turar, og parker mens stemningen e på topp..
Detta e i korte trekk ka denna berømta boka meina man kan gjør..
Bara å få de ut i bilen e jo problemet her.. Dei 2 minste går gjerna fint.. Dei to eldste e håpløse.. “Kom igjen, nå ska me gå!!!” rope man fortvila.. Gjerna itte de allerede har fått 14 beskjedar om å gjør seg klar.. Her har man gjerna nesten tapt før man har begynt.. Men itte man har fått alle i bilen, så e det som oftast roligt.. I omtrent 1 minutt.. Så har Han i Midten irritert på seg Eldstemann..
Man snakke rolig og beherska te han, for det har me lært i kapittelet om skjenn..
Øyekontakt e jo livsfarlig, for man må jo se kor man kjøre.. Han i Midten ignorere deg totalt, han e fullt klar over at man e hjelpesløs som forelder bak rattet.. Eldstemann tar igjen, så man prøve skjenne metoden på han og.. Resultatet e lika håplaust der.. Man prøve å ikkje øvereagera og ikkje reagera i det heila tatt.. For å se om det går over av seg sjøl..
Då klara garantert duoen å egla Litlajentå opp Litlajentå og Mini’en og.. Så begynne hu og laga sjau og..
Kaoset e komplett og i baksetene har ragnarokk slått ut i full blomst.. Ta mange korte turar e jo heilt uaktuelt.. Og sko me parkert kvar gang stemningen e god, hadde me ikkje kommen oss opp bakken her heimante ifrå ein gang..
Konklusjon..
Neeida, det e jo ikkje akkurat sånn me har det.. Kvar gang.. Som oftast så går det greit, eller ivertfall innimellom.. Men det e litt sånn eg ser det for meg, om me sko etterlevd alle “gode” tips i fra denna bokå. For som eg skreiv innledningsvis, så trur eg mange sånne bøker e skreven med tanke på, eller av foreldre med 1 eller 2 barn, eller gjerna ingen..
Med ein ny flott diplom på veggen, itte endt utdannelse..
I ein massebarns famile som me e, så må man læra underveis.. Man finne fort ut ka virkemiddel som virka kor, og på kim.. Plutselig må man improvisera langt utover det man trudde man va i stand til.. Man finne ut at man kan bruka omgivelsane te sin egen fordel, så lenge man tar hensyn ta kidsa sin sitauasjon..
Så må man ta lærdom av dei feilå man gjør som foreldre, for feil det komme man te å gjør uansett.. Akseptere man det for seg sjøl ganske tidlig, har man kommet langt..
Man må nok lesa miljøet man e i blant, samt humøret te Flokken og handla itte forholdene.. Me har funnet vår måte som fungere for oss, men det e ikkje sikkert den fungerer for andre.. Men me har vår greia som ikkje e basert på normer, rammer og definisjonar som e påtrykka fra omverdenen rundt oss..
Men heller egen egen erfaring av ka me har gjort feil, og ka som har fungert..
Eg trur ikkje på at det e nåke som e pedagogisk korrekt.. Utfordringen ligge i å ha truå på seg sjøl som foreldre i dei fleste situasjoner.. Å ta egne valg som man meina e best for sin egen Flokk.. Uavhengig av ka alle andre påvirknings krefter rundt seg meina.. Skapa gode og varige relasjonar mellom seg sjøl som foreldre og ungane sine, samtidig som man ønske det besta for kvarandre..
Det trur eg e vel så viktig som å gjør alt “itte bokå” ..
Men for all del, man får mange nyttige tips i sånne bøker.. Og eg trur hemmeligheten te å mestra småbarnstiå, gjerna e å kombinera alt man oppleve, erfare sjøl og gjerna lese i sånne pedagogikk bøker..
Man må ikkje tru at man har feila som foreldre, fordi man ikkje får te det som bokå meina man som foreldre ska gjør..
Bruk det heller på ein anna måte då heller.. Og nåken ganger e man rett og slett bare nødt te å bruka utestemme, inne.. Sånn e det bare.. Det betyr ikkje at det e feil for det.. Så lenge man ikkje gjør det heila tiå..
Sunn fornuft, egen erfaring og ein liten dråpe pedagogikk bøker, det komme man nok langt med..
Og ikkje minst det med å ha truå på seg sjøl, at man e god nok som mamma eller pappa..
Det nærma seg styggfort 17. Mai, alle lørdager i året samla på ein dag. Ett fyrverkeri av is, pølser og snop, mas itte leker og løping itte ungar se stikke av. Foregåande år, så har me hatt Mini’en fint forspent i vognå si. Men i år må me nok påberegna at han sannsynligvis vil ha litt “fritid”. Altså litt “aleina” tid ut av vognå…
Eg kjenne det vrir seg inni meg, bare med tanken. Ein øve gjønåsnittet stor forsamling, og Mini’en på frifot, det e jo nødt te å bli som ein fullblods spenningsfilm fra Hollywood… Ein film se inneholde alt ein film bør, full pakke action, sitrande spenning og nervepirrande øyeblikk.. Ikkje bare Mini’en, men resten av flokken og, i full utfoldelse på ein dag kor ungane står i hovedfokus, og me voksne gjør alt for at de ska få ein kjekk dag…
Eg ser det allerede føre meg… Mini’en se gjerna itte 17. toget, endelig får komma ut av “tvangstrøyå”… Fullpakka med energi, så ska an utforska alt. Litlajentå, se forsåvidt har utvikla et strålande repertoar av utspekulerte påfunn. Se sammen med Mini’en rotta seg ilag om å gjør livet surt for mor og far… Eldstemann og Han i Midten, ska ikkje vær verre, og holde ett fela spetakkel om ditt og datt…
Kampen om å kjempa seg te ett bord i kafe’en, motstanderane e akkurat lika motiverte seg deg. Reisa man seg fra ett bord, bare for å sjekka kor i all verden Mini’en ellår Litlajentå e, ellår gjerna begge to og. Så smelle ei blodfrekk husmor med mann og barn seg ner på bordet me hadde. Og bare feie alle våre saker, rett i golvet…
Ungar se grine fordi nåkan andre har snikt meir enn våras i ein eller annen kø. Krangla med ei øveivrige “frivillig” se tar jobben i kiosken litt for alvorlig, og ikkje gir deg rett veksel tebake. Men se overhodet ikkje har gjort feil, mens maen og ungane hennas, står borti ett hjørna og skjemst øve oppførselen te familiens overhode…
Kånå, se glemme at hu har blitt mor te fira, og står og prata seg heilt vekk med nåken andre husmødre se har glemt både mann og barn. Mens me mannfolk suse rundt se nåken fulle apekattar på speed og prøve å ha kontroll på noe se e absolutt umuligt å kontrollera…
Så har man plutseligt fått tillatelse te å gå på do, bare for å lura seg te ein kaffikopp i kiosken, istede. Se man tar med seg te ett forlatt sted utforbi, kor man gråte noen modige tårer. Før man manna seg opp igjen og går inn te galskapens tivoli, og prøve å sjå ut som man kosa seg og har kvalitetstid med familien. Slenge noen høflige fraser om ver og vind te naboen, se du treffe mans man igjen prøve og kapra ett bord i kafe’en…
Gudhjølpe meg, ka eg gleda meg te denna dagen….
Ein vis mann sa ein gang, at det va best å gleda seg ittepå, istedet for på forhånd… For ittepå då visste man jo kossen det gjekk…
17. Mai e ein sånn dag… Kor man heller bør gleda seg ittepå… Øve at man har øvelevd detta året og, uten å klabba te hu småfrekka i kiosken, man har ikkje latt kjeften gått fritt og skjelt ut hu se stjal bordet man mista rett foran nasen på seg ellår endt opp med ett par av kidsa “missing in action”…..
Man kan heller gleda seg te når dressen henge fint i skapet igjen, og joggisen har kommen på.. Flokken ligge og sove, mens Kånå sitte med ei fornøyd grimasa i sofaen, itte hu slo sin “nemesis” i hestasko kasting… Og undertegna ligge se ett slakt på golvet, og gleda seg te ittepå….
Ittepå, når man ska finna loppekassen, setta klokkå på fem på halv doffen, neste morgen. Smyga seg ut av sengå, stappa hovudet unna vasken og få på seg arbeidsklernå…
For så og setta seg i bilen, og susa mot jobb…. Jobb, ferie ellår fri… Mens man synge “Mellom bakkar og berg” for full hals…
Dagen idag, eller igår… Alt itte ka tid eg blir ferdig med innlegget… Har vært som å gå ut av dørå og rett inn i ein tornado…. Ett fandenivoldsk tempo fra start til ende…
Det begynte egentlig før eg våkna, med ein mobil se lå på nattbordet og peip og rista se ett uvær… Eg sko opp før fuglane feis idag, og kjøra ei morgenruta på jobb… Eg har ikkje nåke problem med å stå opp om morgenen, men eg har ett problem med å stå opp med ein gang… Te Kånå sin inflammatoriske irritasjon… For eg må ha 4-5 alarmer på, itte kvarandre. For å overhodet komma ut av søvnens herlige koma… Med påfølgande 3-4 sånne snooze på kvar alarm…
Idag, siå det va lørdag og eg sko opp klokkå 0400, rakk eg bare 2 av alarmane, før ett karatespark av høg kvalitet fra venstre, sendte meg lukst ut av sengå… Kånå hadde tydligvis fått nok… Eg lista meg ut, men fekk med meg ka hu sa..
– Forbannade idiot altså, ååååhhhh…. Kvein det i frå sengå, før hu rista det av seg og la seg te rette igjen…
Eg forstod at her va det best å gå stille i dørene, så eg klarte jo sjølsagt å glippa taket i utedørå, når eg gjekk… Og å sei at det va vindstille idagmårens, nja… Det ville vært å lyga… Så dørå føyk i 140 km\t , rett i karmane så heila huset rista…..
I 5 sekund sto eg å kikka på dørå, før hjernen begynte å virka…. Og eg la på firsprang bort te bilen, heiv meg bak rattet og spant fortare enn ein Dragrace bil oppøve bakken…. Og tenkte for meg sjøl, at idag… Så har eg lagt gullegget øve alle gullegg….
Tjera vena meg….. Pinsen og 17.Mai i Bodå… Jaja, 17.Mai sko eg øvelevd… Men hadde nå litt planer i Pinsen da….
Men men…. Itte eg hadde lasta varene på, og kommen meg avgårde så kjente eg at frykten for tidenes øvehaling, begynte å gå øve… Hadde smellet vekka heila huset, hadde hu vel ringt te nå…
Men det hadde ikkje Kånå… For hu hadde sendt melding istedet, hu…. Det sto bare “tusen takk” ….
Nå kunne man tatt det bokstaveligt, og skrevet “værsego” tebake…. Nåke se sannsynligvis hadde detonert ei atombomba i Sveio, og lagt halva Hordaland i grus…. Men eg visste bedre….. Eg visste akkurat ka dei to små ordå betydde….
Det va heilt klart, at sko eg ha nåke håp om å tilbringa pinsehelgå heima, måtte ett eller aent gjerast… Ett eller aent så sinnsykt imponerande, at neste stasjon nærmast va Nobels Fredspris…. Det nytta ikkje med litt roser og smiskesnakk idag… Det va ivertfall heilt sikkert….
Eg hadde forsåvidt gått på nåler på fredag’en og…. Men ikkje for ein aen grunn enn at det va den 13, Fredag den 13…. Men den foreløp strålande den… Det va lørdag den 14, se blei min Fredag den 13…. Alt gjekk på tverke … Paller velta, returen føyk vegg i mellom og på toppen av det heila, hadde eg allerede vekka vreden te Demonenes Presterinne….
Hjølpe meg…..
Alikavel, klarte eg på mirakuløst vis, å få Kånå fra det absolutte minus punktet, te nåke varmare enn ein normal vestlandsk sumar…
Alt se sko te va litt vasking av hus utvendig, maling ståande klar og at eg tok med meg Han i Midten på ein liten svipptur innom mine foreldre… Og når Kånå kjørte for å henta Eldstemann i selskap, og eg slutta av utejobbingå. For å ta meg ein varm dusj å tina den iskalde kroppen …. Så gjekk eg inn for å sjekka Mini’en, se eg rekna med sov..
Men sjølsagt sov an ikkje…. Han hadde fått lov te å legga seg i våras seng, og der satt an… Midt i sengå våras, med ett sånn minidisco lys på golvet se lyste opp rommet i alle regnbuens fargar… Og ein million bingo kuler, fint fordelt utøve madrassen…. Han hadde vært inne i “Walk in closet’en” te Kånå, og henta detta bingospelet, dei to minste ikkje har lov å leka med aleina… Og nå prøvde han febrilsk å få kulene oppi der de sko…
Det va ikkje aent å gjera enn å skyssa an fint i si egen seng… Rydda i hop alt detta rotet, og setta meg ner å nyta resten av laurdagen….
Men det gjekk bare, heilt te Kånå fant ut at hu trengte strykebrettet…. Se sjølsagt ikkje va her …. Men i huset i byn, se me ska selga… Og når du får valget om du har lyst å kjøra te byn å henta det, itte den morgenen idag …
Då ligge det vel litt i kortene, ka eg valgte…. ;-D
