Det har vært ei virkelig begivenhetsrik helg, mildt sagt.. Måtte kjøra morgenrutå våras på lørdag, det betyr opp før fuglane har begynt å kvittra og pinnsvinå kommen seg av plenen vår…
Det e egentlig ikkje nåke spesielt med det å kjøra denna rutå, man står opp, gjør jobbben og kjøre heim igjen… Finito..
Men denna helgå, så va det litt spesielt, alikavel… Kånå va sjuk…
Det e ikkje nåke man ska undervurdera, tydligvis…
Men eg ante ro, fred og absolutt ingen fare, før eg midt i rutå får ein melding fra øverste hold…
Formen e dritt, du får bare få rævå i gir….
Ofta, så pleie eg å lesa imellom linjene, når “Herskerinnen” av vårt lille univers, sende melding, og gjerna handla der itte … Men, her va det ufattelig få linjer å bli klok på.. Så eg svara bare “Jepp” , og sprang se ein ungkar resten av turen…
Akkurat det, samspillet mellom oss mannfolk og Kånå, det e ein merksnodig mekanisme.. Eg trur einkvar mann i ett hvilken som helst forhold, har rivt seg i håret av forvirrelse, forbannelse og avmakt…
Og vica versa…
Eg e ikkje heilt idiot hellår, eg e ikkje så toskjen at eg ikkje skjønne det går andre veien og…
Men å forklara denna mekanismen, det e ikkje lett.. Eg vil bildesetta det, bokstaveligt talt, for å gjør ett forsøk på å gjør det litt klarare… Det e ikkje nåke fullkommen åpenbaring av kossen mekanismen virke, men ett lite skråblikk, på ein måte…
For ein mann, han e som ein svart/kvitt tv, hverken meir eller mindre… Det e ein av/på knapp, volum og gjerna ein kontrast vriknott.. Skrur man på, går an på.. Vil du ha lyden høgare, må man trykka på volum knappen… Ska lyden ner, den andre volum knappen…
Vil man ha det litt klarare, kan man justera med kontrast knappen…
Enkelt og greit… Stort sett
Eg seie ikkje alle mannfolk e sånn, men grunnprinsippet e som oftast det samma… Me menn e enkle, generelt sett..
Kånår…..
Dei e som ein fullblods LED Tv, med fjernkontroll, ein million innstillingar og sjølsagt integrert oppdatering… Ein såkalt Smart-Tv…
Man har endelause innstillingar, og når man endelig har begynt å forstå kossen an virke… Kan man ta fanden på at an i løpet av bare ei natt, så har an oppdatert seg, fått nye innstillingar og man må begynnna å lera seg kossen an virke, heilt på ny…
Det e tusenvis av nyanser i fargeinnstillingar, men og nåken forhånds innstillte… Bare dei e ein håndfull å håndtera .. Du kan f.eks få varmt, dynamisk og kaldt bilde… Men man vett aldri når.. Det kan ha vært varmt bilde, sist gang an va på… Men neste morgen kan det vær kaldt… Ellår omvendt..
Dynamisk, e egentlig det versta… Då skifte det gjerna, nesten uten at man får det med seg. Og plutselig går man på ein smell… Fordi man trudde det va varmt, men så va det kaldt, iskaldt, på grensen te frysepunktet…
Også kan de, pga. feil i programvaren, plutselig gå i lås…
Det e bom stopp… Uansett ka man gjør for og få an på igjen, så e det nyttelaust… Kontakten e i, men strømmen e av.. Lyset e på, men ingen e heima… Og man sitte i total avmakt, uten å finna løysningen…
Man kan kikka i instruksjonsbokå, men sjøl om man prøve alt av forslag te løysning, e det ingenting se fungere…
Te slutt, kan man, om man tør.. Ringa produsenten… Men då ska man ha tungtveiande grunnar te å reklamera, og eg vil sei at det bør vær absolutt siste utvei… Dei kan som regel ikkje hjelpa, uansett…
Det besta e, som regel å dra ut kontakten, la Tv’en vær i fred… Og sjekka litt seinare på dagen… Det pleie å å gjør susen, i dei fleste tilfellene… Og sånn egentlig, bør det vær det man gjør, kvar gang, fyst …
Så kan man heller sjekka bokå, feilsøka og alt det der ittepå… Om an fortsatt e ute av drift…
Sånn va det på lørdag, når eg kom heim.. “Tv’en” va gått i lås… Og sjølsagt, erfaren som eg e… Sette eg i gang med å feilsøka…
Når an på toppen av alt, hadde sendt meg ein feilmelding, om at an ikkje va heilt i stryken..
Burde eg jo visst bedre.. Men e det nåke eg kan, så e det å trø i salaten…
Og som sagt, så gjordt..
“Tv’en” eksploderte midt i fleisen på meg… Sikringane gjekk, mildt sagt…
Det lukta Bodå, her ifra og te Moss…
Og altfor seint forstod eg, at her va det bare å forsøka å redda stumpane. Så eg tok eg med meg dei to minste i flokken ut i bilen, drog ut kontakten og lot “Tv’en” få litt ro og fred…
Og kjørte te byen..
Me handla litt lørdags snop, kikka litt på ein butikk og leka litt på ein lekeplass…
Før eg sjekka status’en på “Tv’en”… Se hadde begynt å få fargane tebake, varmen på igjen og støpselet i kontakten …
Itte å ha konstantert at det va noenlunde trygt å kjøra heimøve, så tok eg sjangsen på det.. Og så koste oss med barne-tv, spiste litt snop og rett itte ungane va i seng… Sendte eg ett blikk mot “LED-Skjermen” for å sjekka forholdå, og fekk det kalda bildet tebake..
Gjekk på loftet, henta soveposen i kottet, og tusla ut i Bodå…
Og våkna te ein nåkenlunde fungerande “Tv” på søndag… Ikkje totalt renovert, men ivertfall med varmt bilde, noenlunde gjenkjennbare innstillingar og meir eller mindre friskmeldt..
For sikkerhets skyld, lot eg an vær i fred heile søndagen… Ellår omvendt…
Eg straffemalte siste veggen på huset, mens Kånå og Flokken kjørte på Viking Gården og koste seg i solå…
For all del, vel fortjent…
Te begge to….
Både Svart/Kvitt og LED – Tv’en….
=D
