Hva er det mest utfordrende med å være forelder i dag ??

 

Animated family playing tug of war
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com


 

Det er nærmest som å spørre ett barn om hvem som er best av foreldrene. Nærmest umulig å svare på og ufattelig ustabilt.

Det kan være alt fra å stå opp om morgenen til å få barna i seng,  få økonomi, samliv å det og være en god forelder til og fungere i ett harmonisk samspill. Eller bare å få kabalen mellom jobb og familieliv til å gå opp, uten alt for mange knuter på tråden.

Men, jeg tenker at det og være foreldre, uten å hele tiden strebe mot å leve opp til alle forventningene fra omgivelsene rundt oss.

Det er en av de største utfordringene, vår tids foreldre møter.

Det å være pedagogisk korrekt, som jeg tenker er ett uoppnåelig luftslott i himmelen, en illusjon av en perfekt virkelighet som ikke finnes. 

 

Man kan nesten ikke åpne en nettavis, uten en artikkel om hvordan man skal opptre som de «perfekte» foreldre. Slik at våre barn får en best mulig barndom. Man får det inn med teskje på foreldremøter i barnehagen, etter at personalet har vært på kurs, eller lignende. Og alle tidsskrifter med respekt for seg selv, har alltid en story på hva vi nåtidens foreldre gjør feil.

Eller hvordan vi skal gjøre det, for å mestre det riktig.

Med støtte fra en eller annen «ekspert» på området. En «ekspert» med ett hav av utdannelse innen foreldre og barn, men som ikke har barn selv.

Det fikk man gjerne ikke tid til, for man studerte jo.

 

Jeg tror en av våre største utfordringer som nåtidens foreldre, det er å stole på at du gjør rett.

At den måten du har valgt å oppdra dine barn på, er god nok. Ja, gjerne mer enn god nok, selv om man ikke gjør alt slik andre mener man skal gjøre.

Slik naboene oppdrar sine barn, som fungerer aldeles utmerket for de, men som er helt utenkelig for deg.

Slik svigermor mener man skal oppdra barn, som man vet at gjerne kunne fungert strålende. Men som man likevel aldri kommer til å etterkomme, kun på trass.

 

Man finner sine egne metoder for å få barna til og fungere i ett harmonisk samspill, som generelt sett fungerer. Men som noen ganger likevel er fånyttes, så må man improvisere og bruke andre metoder. Kanskje til og med kombinere flere metoder man har lært av egen erfaring, for å håndtere en situasjon.

Det mener jeg er en skikkelig forelder utfordring nå til dags, å finne sine egne metoder som fungerer, og stå for dem.

Tro på at man gjør det riktig.

 

Det er ingen fasit på hvordan man skal oppdra sine barn, det er gjerne en mal man kan jobbe ut i fra. Men som forelder må man kunne lese hver enkelt barn i «flokken» som ett enkelt individ og handle deretter. 

Ingen barn er like, det er ikke noe som heter A4-Barn. Vi har alle vært barn, og fått utdelt forskjellige doser med vilje, selvtillit og forståelse. Jeg tror ikke man kan gå ut ifra at en enkelt metode virker på alle barn.

Vi har 4 små i heimen på 2,4,8 og 10, og kan absolutt skrive under på at det ikke er en bestemt mal som fungerer på alle.

Alt handler om å lese omgivelsene rundt deg, humøret til barnet ditt og handle etter forholdene.

Bruke omgivelsene rundt deg til din fordel som forelder, men som også tar hensyn til barnets situasjon.

Ta lærdom av de feilene man gjør, for feil det gjør man som foreldre.

Aksepterer man ganske tidlig, at det er greit og gjøre feil, da er man kommet langt. Spesielt hvis man også klarer og lære av de. 

Vi har funnet vår måte som fungerer for oss, vår greie som ikke er basert på normer, rammer og definisjoner som omverdenen rundt oss trykker på oss.

Men heller egen erfaring av hva vi har gjort feil, og hva som har fungert.

 

Å være forelder i nå til dags, det er en utfordring på så altfor mange områder. Men det mest utfordrende synes jeg, er å ha troen på seg selv som foreldre.

At man kan ta sine egne valg som man mener er best for sine egne barn, uavhengig av alle andre påvirknings krefter som finnes rundt en.

Klare og skape gode relasjoner mellom hverandre som foreldre, og barn. Å ønske det beste for hverandre, samarbeide om den oppgaven man har som forelder og ta gode beslutninger etter det.

Det mest utfordrende med og være forelder i dag, det er rett og slett bare og være forelder, så godt som man vet man kan.

Uten å begynne og tvile pga. all påvirkning fra omgivelsene rundt oss. Og innse at det er lov og gjøre feil, så lenge man lærer av dem. 

 

Det er jaggu meg en utfordring det.

 


 #foreldre #perfekt #uperfekt #utfordring #familie #blogg #hverdag #kaos #pappa #mamma

Turbo’en på Sparkesykkel…. Hjeeeelp….


 

Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret se fordufta, te idag. Eg hadde vore i “Bodå” og henta sparkesyklane te ungane, ellår gjedna gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt. Då e det best å ta det med, at hu gjedna henta sparkesyklane, så slepp eg å få høyra at eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort.

Gud hjølpe meg…

Akkurat se denna her bloggen basere seg på at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ivertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren og skreve om det og.

Eg skrive jo egentlig helst om alt eg ikkje gjør, forsåvidt… Ellår det eg gjør feil… Ivertfall..

Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde. Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras, med kvar deiras sparkesykkel. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.

Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane hadde begynt å lura på oss, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser uten nåke unna, men ei Darth Vader kappe oppå og tøfler. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre befalte, lik null.

Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor an har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, blei me enige. Så fekk me bare håpa at kravene me va gått med på, blei glømt i nærmaste framtid.

Endelig va me klar, og sette mot lekeplassen. Me bor i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve den andre veien. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.

Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.

For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg nerøve bakken.

Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? … spør eg Kånå…

Eg vett ikkje… svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg…

– Svarte, salte bananer… seie eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet se e på vei i full fart nerøve bakken..

Mini’en, se e i reinaste ekstasen, der han suse se ett prosjektil oppå sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta ellår ikkje. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.”

Nåke hemningar eller sperrer, se forsåvidt Litlajentå på 4 år har, dei har ikkje han lært seg ennå. Og i mitt stille sinn, trur eg ikkje an har tenkt det, hellår.

Han hyle av fryd, der han akselerere nerøve, og som eg sa, så e det ein sving. Det tar ikkje Mini’en hensyn te, han har strake veien mot veikanten…

– Breeeeems…. ropa eg itte han…

han snur seg, og svara… Hæææ…?? 

-Sjå framøve, og breeems… Ropa eg, endå meir fortvila..

Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.

Det e ikkje vanskeligt å sjå, der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.

Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, se ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp…

Før han kikka tebake på meg, se komme galloperande, nåke mindre elegant itte an…

Sette opp ett tindrande stolt smil, med frydefullt blikk i augene.. Se bare ein på 2 snart 3 år kan….

og seie…. – Kuuuult… Sempe kuuuuult, pappa….. 

Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen av lettelse på siå av an… 

Før Kånå og Litlajentå, komme spankulerande forbi… 

– Gjekk jo bra det… seie hu, me ei lattermild mina om fjeset… 

– Ja, an gjør det jo heila tiå det der… komme det i fra Litlajentå…

Det går nåken sekundar, før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk … Og har med fullt øvelegg, latt meg tru at detta kom te å gå te skogs… Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet se ligge nerforbi veien…. 

Eg holdt på å slenga ein kommentar, men tok meg i det. Av alle ting, så e det eg se har vært mest “hønemor” opp gjennom årå. Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der… Kånå såg jo ikkje faren i at de tross alt kunna detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset…. 

Så det va vel ikkje meir enn ka se va fortjent… 

Akkurat den.. 

Egentlig, så va det ganske morsomt… Sett sånt i ittetid… 

;D


#påske #lek #tur #fartsfantom #lurt #kånå #familie #blogg 

Dei 5 mest leste innleggene:

Russen – Unnskyldt av “Kong alkohol” ellår ikkje…??

Bilde : www.fotografi.no


 

Eg registrere på radioen idag at russen i Sarpsborg har bortført ein 14 årig gutt, og dunka han i øl og urin… 

Eg registrerte og at Pappahjerte, ein av dei største bloggerane i Norge, gjekk ut og på ein slags måte la inn ett godt ord for russen i helgå. Forsåvidt stort sett retta mot russemusikken… 

Eg leste innlegget og tenkte ikkje så altfor mye øve det. Jaja, akkurat den får an stå for sjøl, sa eg forsåvidt te meg sjøl.. Det va helst ett oppgjør med i kor stor grad me sko henga oss opp i teksten te russesangane… 

Men, så nevne han ett vesentlig punkt, se eg meine me ikkje ska øvesjå.. 

”  Hvis vi skal legge skylden på noen, kan vi ikke i det minste kalle beistet ved sitt rette navn og henge ut alkoholen? Å skylde på musikken blir for teit. ” … 

For all del, nå e detta tatt ut av sammenheng, og det va musikken Papphjerte slo ett slag for. Men ka signal sende man te russen, med å skriva akkurat den setningen der… ?? 

At uansett kor idiotisk man oppføre seg, uansett kor toskjen teksten e og uansett kor galne påfunnene te russen e, så ska “Kong Alkohol” få mesteparten av skylden?? … 

Unnskyld meg, kjære Pappahjerte, din blogg e ein av dei eg syns e rett og slett råbra… 

Men her blir det skivebom, for meg… Ett realt bomskudd, se man seie i skiskyting.. 

For uansett kor mye innflytelse “Kong Alkohol” har på ein menneskekropp, så e det meir fundamentale verdier se sette grunnlaget for sånn oppførsel, vil eg tru… 

Man har tross alt kommen inn i russatiå, med ein “grunnmur” av verdier, menneskeforståelse og sunn fornuft. Prenta inn kvart fiber av kroppen fra foreldre, skole og omgivelsane rundt seg.. Sko man tru…

Då blir det for lett å kasta all skyld på det man har fått innabords, når ting går for langt….

Her trur eg det handla meir om ballasten man har fått med fra barndommen, kor mye sunt folkavett og fornuft man har fått innprenta i seg fra barndommen… 

Det me foreldre har murt inn i fundamentet te våre kjære barn. For “Kong Alkohol” e bare ein “katalysator” for dei verdiene me allerede har fått inn i ryggmargen.

“Kong alkohol” e ikkje årsaken te at ein fyllekjørar sette seg i bilen, og rasere rundkjøringar, kjøre seg sjøl i gravå ellår aller verst, tar livet av andre uskyldige mennesker… 

Det e i mi meining heilt andre ting, se har gått galt før me komme så langt… 

At ein gjeng med russ finne ut at ein 14 årig gutt, e ett passande mål for idiotiske påfunn, stikke djupare enn ei flaska Koskenkorva… Ellår ett brett med øl.. 

Då har de så stor mangel på sunt folkavett, folkaskikk og respekt for grunnleggande menneskeverdier, at det nesten blir skremmande… 

Når de syns ett barn e ett passande offer for sine eskapader, e det nåken andre se har feila før “Kong alkohol” kom inn i bildet og ga russagjengen ein samla aksept på at detta e gøy… At detta e heilt greit å gjør.. 

Joda, kua må huska den har vært kalv.

Men, det betyr automatisk ikkje at når kalven får på seg ein dress, i alle regnbuens fargar, så ska kydnå gi kalven litt slack. Fordi me har gjort lignande ting sjøl…. 

Eg trur at alle instanser rundt russen, e såpassa store i seg at “litt slack har de allerede fått. Eg trur at både skole, politi og vegvesen gir russen akkurat såpassa rom te å utfolda seg, at det burde holda i massevis…

Og det e forskjell på russens oppførsel nå tedags, og for 10 – 15 år siå… Då kunne eg gjerna stå å kikka på ett russatog og humra og le av det de harselerte med i toget.. Parodier av lokale politikere, kjendisar og all slags aent uskyldig moro… 

Nå te dags, e ikkje russatoget nåke aent enn ett reint paradetog fra “ParadiseHotel” .. Det handla om å vær mest mulig dritings, ha minst mulig kler på seg og synga idiotiske russasangar..

Så me foreldre må holda både foran øyrer og auger, på våre små håpefulle… 

Heldigvis har mine små, brydd seg meir om å samla russakort, enn å få med seg idiotien se foregår i toget…. 

Tjera vena meg…. 

Den gjengen med russ, se fant ut at ein 14 årig gutt, va det lov å bortføra og dunka i urin og “Kong alkohol” , burde i mine auger fått ett realt røsk i rognpåsen av sine fedre… Og ett kraftigt napp i ” Hair-Extension’ane ” av sine mødre. Spør du meg… Konsekvensene bør i vært fall svi i samme grad…. 

Så kjære Pappahjerte, eg likar deg, og eg tar det se ett kompliment at Konatil plutselig sendte deg i “garasjen” .. 

Men i det sekund du dro inn “Kong alkohol” i  innlegget ditt om russen, så blei det skivebom for meg… 

Det hadde heilt sikkert ikkje vært så morsomt, om “Plutten” va blitt 14 år, og utsatt for samme idiotiske påfunn, og du har lagt presedens for at det e ” Kong alkohol” sin feil..??

(Igjen tatt litt ut av sammenheng, men du meina ka eg forstår ?! 😉 ..  )

Man ska ikkje ta alle, for ei gruppa sin idioti, men se ein galen mann fra Odda sa ” Det e forskjell på å vær toskjen og idiot” .. 

Så ta idiotane og la de få svi, mens resten av russaflokken får vær “toskjne” innefor rimelighetens grenser… 

Over og ut, ifra “Boden” for idag… 

Ps: Eg hadde i mitt stille sinn planlagt at denna bloggen sko meina minst mulig og vær ein arena for humor, hverdagsgalskap og små filosofiske oppgulp om foreldrerollen og fri får nettroll, lange debatter og lignande…. 

Men eg blei så eitrande forbanna, når eg høyrte om denna guten på 14 år fra Sarpsborg idag… 

At det eina tok det andra… 

Og plutselig har Bodå lagt hovudet på hoggestabben… 

Men skitt au… Eg står 100% bak denna teksten.. 

Uansett… 


#russ #påfunn #alkohol #idioti #familie #verdier #fornuft #folkavett  

Dei 5 mest leste innleggene: 

Han i Midten og Lekser – Seriøst pappa .. ??


 

Idag va det ein sånn “så der” dag på jobb… Det starta roligt med ein liten tur utøve Karmøy, med full bil forsåvidt men kun 2-3 leveringar.  Når eg rulla inn på terminalen igjen, fekk eg ett oppdrag te så eg suste ner på Revmatisme Sjukehuset med ett lass med møbler. 

Og itte endt dag satt eg sånn passe sleten i bilen på vei heim, te Kånå og Flokken. 

Eg parkerte i gården og spankulerte roligt inn dørå, og fekk den vanlige velkomst komiteen rett i fanget itte 5 sek…

Mini’en skuffe aldri…

Høyre han bilen utforbi, så slenge an alt han har på gang, og fyke mot inngangsdørå. Og kasta seg rundt beinå mine i ein einaste stor omfavnelse når eg komme inn dørå… Før eg må løfta an opp for og motta ein hau med klemmar og suss… 

Kånå for nå rundt og svinsa og svansa, som hu alltid gjør. Eg fekk i meg litt middag, før eg måtte gjør lekser med Han i Midten.

Ellår, det vil sei Kånå spurte meg fint, om eg tok leksene med han idag. Det va ikkje akkurat det eg hadde planlagt, siå eg hadde fått ett glimt av togbanen inne på rommet te Mini’en. Men blikket te Kånå når hu spurte, ga ikkje mye rom for diskusjon… 

Jaja, togbanebygging fekk venta litt… Kor lang tid kunne litt lekser ta da ?? 

Men gubbevaremegvel, og vel så det…. 

For å sei at dei to eldste e like når det gjelde lekser, det e det lengsta man i det heila tatt, kan komma i fra sannheten. Der Eldstemann pliktoppfyllande jogga opp på rommet, og gjør lekser når han komme heim. Slenge Han i Midten seg ner på sofaen, finne fjernkontrollane og oppdatere seg på Disney XD…. 

Når han får beskjed om at nå e det leksetid, ska an bare sjå ferdig episoden. Sjølsagt glemme man ut å fylla med, så når man gir neste beskjed, har han begynt på ein ny episode. Te slutt e man bare nødt te å ta affære og skru av, og poden blir pissesur, allerede før me har begynt på leksene. 

Idag va det mattelekser, fri og bevare meg vel….. Når humøret allerede e på nullpunktet før me starta, så hjelpe ikkje akkurat matte på, for og sei det mildt…

Og bare for og demonstrera, svar an feil i hytt og pine og gjør alt ein liten fjott på 8 år kan gjør, for å driva fatter’n te det glade vanvidd….. Eg e sikker på at å lera ei fjellgeit med AD/HD, dysleksi og kronisk inkontinens, kossen man legge i sammen einer’ar og tier’ar, hadde vært ein “walk in the park”, i forhold te Han i Midten, på vrangå…. 

– Hvis du har 4 tier’ar og 8 einer’ar, kor mye har man då… ?? 

– 51 ??…. 

– Nei…! … 40 + 8 = ….. ???

– Øhhh…. Det e jo.. ca … 84.. ??? 

– NEI, nei , nei… Du har 40 kroner…. og så får du 8 kroner te… kor masse har du då?? 

– Jammen pappa, du sa jo ikkje nåke om at det va penger…?? … Det e jo 48 kroner det, seriøst pappa… bare sei det sånn me ein gang då vel… ??!!

– Joda, eg kan jo det…. Men hvis du har 48 kroner, også får Fiboline 9 , kor mye har du igjen då??

– Ehh… dååååå … har du 57 ??? … 

– Neeeeei…. Du gir Fiboline 9 kroner, så det må jo bli mindre…. 

– Jammen , heeeerrrreguuuud pappa, kunne eg vita det da!!!?? Du sa jo bare at Fiboline fekk 9, ikkje at det va fra mine penger…. !!?? … 

Tjera vena meg….

Denna littla ordvekslingå her, va fra bare 1 av sikkert 25 oppgaver… Eg holdt nesten på å krypa ut av mitt eget skinn… Og itte ei god stund, måtte eg bare lukka auger, øyrer og munn, og bare tella te 10…… Seint….. 2 ganger… Minst… 

Gutalarven satt med svære auger, når eg va ferdige og lurte på ka eg holdt på med… Pappa måtte bare resetta hjernen sin, for han hadde sikkert hengt seg litt opp… Forklarte eg han… 

E jo ikkje løye det, meinte han… An e jo så gammale, at du burde vel fått deg ein nye snart…

Akkurat nå, så va eg så sleten både fysisk og psykisk at om an fornærma meg litt, så fekk det bara vær… Det va jo sikkert sant, alikavel… 

Men, itte ein halvaen time’s kamp, va leksene ferdige og Han i Midten hoppa fornøyd i sofaen. Mens eg seig i samen øve kjøkkenbordet, eg va jo meir sleten i både kropp og sjel enn eg jaggu meg blir av jobb, nærmast. Eg ska glatt innrømma at dei siste oppgavene, bare sa eg ka an sko gjør… Ellers hadde me vel holdt på te i morgen.. Får væra måte på…

Men eg forstod heilt klart koffår Kånå hadde forskjøvet leksene te Han i Midten, øve på meg…

Ein plass må jo den guten ha arva utspekulerheten i fra…….. 

=D


#lekser #ramp #familie #blogg #hverdag #humor #pappa #kånå #HaniMidten

Dei 5 mest leste innleggene: 

Flokken e Elektrisk – Og Fatter’n tom for Batteri….

Electric Shock
Licensed from: cookelma / yayimages.com


 

E det mulig at 4 ungar kan vær akkurat se Dr.Jekyll & Hyde, and then some… 

Igår va Kånå i 85 års dag, te bestemor si… Og eg va alenepappa fra klokkå 4 og utover, og sjøl om eg frykta det versta å forberedte meg der itte.

Så blei eg skrekkeligt positivt øvgidde av flokken våras igår. De va rett og slett se nåken englebarn fra eg kom heim, te de alle va i seng. Så når Kånå rusla inn dørå utpå kvelden, og lurte på kossen det hadde gått, kunne eg ikkje aent enn skryta uhemmet av deiras eksemplariske oppførsel.

Eg kan faktisk ikkje huska sist heile flokken hadde så synkronisert, klokka seg inn på god oppførsel. Eg vett ikkje om det har skjedd ein gang. Derfor hadde eg store forhåpningar om at ittemiddagen idag, sko vær av samme kaliber, se igår. Siå Kånå sko ut på vift ikveld og, på bursdagsfest te ei venninna. 

Men, som om det e ein uskreven regel, se seie at når eg begynne å sjå lyst på ting, så går det rett te helsikke istedenfor… 

Så gjør det det…  For i ittemiddag, starta det egentlig før Kånå hadde kommen seg ut dørå. Han i Midten har ikkje heilt dagen, og e då akkurat se ei udetonert bomba, ustyrt med kenguru føtter…. Han e overalt… 

Han har vært med Kånå på handletur, for an hadde kort dag på skolen. Og når han e blant store folkemengder, så blir han nett se ein apekatt. Ein liten Julius, se holde show for alt og alle, der han sprette rundt i butikken. Og han hadde tydligvis ikkje landa, itte de kom heim.

Litlajentå, gjekk fullstendigt i lås når Kånå gjekk. Og bare for å gni det inn kom Kånå inn igjen, 2-3 ganger fordi hu hadde glemt noe…. Hjølpe meg…

Mini’en, va allerede i Frankenstein humør før barnehage tid idag. Normalt sett, har han stort sett snudd når me komme og henta an igjen. Men idag va tydligvis dagen då ting sko gå i dass, så også med humøret te Mini’en. Alt va gale fra me kom i garderoben, te leggetid. Det va ett lyspunkt, og det va når me spiste middag, men han e jo ett “matmonster” så nåke aent va ikkje å forventa.

Unna middagen idag forresten, skjedde det også nåke se eg ikkje kan huska eg har opplevd før. Me hadde rett og slett nesten 1,5 minutt med stillhet, rundt bordet. 

1,5 minutt med fullstendig harmoni rundt middagsbordet….. Ett bord me eg, Kånå og flokken våras, på 2,4,8 og 10 år….

Det høyrest gjerna banalt ut, å gleda seg øve 1,5 minutt med ro og fred.

Men i vår hverdag, se nærmast kan sjåast se ein berg og dalbane. Kor man starta morgenen med å setta seg i vognå, se rulle fint og roligt ut av stasjonen. For så å gå inn i ein stigning uten ende kor man smøre nister, stelle ungar og alt det se høyre med før skole og barnehagetid. Så, før man vett ord av det tippa man toppen, og suse se ein rakett nerøve mot barnehage levering, skoletid og jobb. For all del, det e Kånå se står for mesteparten av levering og henting te både skole og barnehage, så det liksom sett fra begge sider detta. Ei sammensatt greie, på ein måte. 

Itte å ha fått ungar ut av hus, så blir det litt roligare kjøring, med litt svingar her og der. Før man komme på jobb ellår heim te huset, og går igang med enten husarbeid, eller for min del arbeid. Kor det går både opp og ner, somme ganger komme ein loop. Kor man har ett lite vektløst øyeblikk, se gjenspeile fullt kaos, på enten jobb ellår i heim, der man føle ein nærmast makteslaus motløshet uten å sjå løysning på utfordringen….

Før lyset plutseligt komme på, løysningen e klar og man sette utfor ei motebakke igjen, i ein spinnvill fart.

Det nimma seg hentetid i barnehagen, man går inn i ei rad av loop’s før man parkere i gården heima. Man ser enden av banen, men ein labyrint av skinner se ikkje kan tolkast se aent enn alle utfordringane, man må gjennom, før man når toppen. Utfordringar som leita itte yndlingslekår, bygging av Duplo, skifta drittbleier, vaska kler, rydda vekk middagen, laga kveldsmat, skilla to uenige storebrødre, trøsta ei utrøstelig Litlajenta itte at Kånå har forlatt na osv. osv…… 

Så plutselig når man toppen, heile flokken e i seng. Bakken på andra siå e ikkje bratt, men man renne roligt nerøve, før man sige inn i ein tunell, rett før stasjonen….. 

Og våkne neste morgen, når man sitte i vognå på vei ut av stasjonen igjen… 

Når du har ein sånn hverdag….. Då føles 1,5 minutt med komplett familieidyll, rundt middagsbordet, som balsam for sjelå. Man finne ei indre ro, og bare nyte øyeblikket…. 

Men det blei med det 1,5 minuttet rundt middagsbordet idag, derifra og ut. Har det vært ein berg og dalbane av uante dimensjonar, farten har vært høg, og ungane likeså. Men nå har eg sett toppen, dei 2 minste e i loppekasså, dei 2 eldste e på vei og eg ser tunell åpningen i horisonten. 

Og sige i rolig fart mot nattå, mens tv’en står og dura… 

Så, ha ein God Kveld og ei Strålande Helg , Folkens… Det ska ivertfall eg…. =D 

 


#helg #bergogdalbane #barnehage #skole #hverdag #utfordring #familie #blogg

På Handletur igjen – Sjølsagt har me ikkje lært, av tidligare erfaringar…


Som nåken allerede har fått med seg, så har me vært på Amanda idag, byens største kjøpesenter, trur eg..

Me har vært på Amanda før og me, med vekslande hell. Kvar gang så trur me, at denna gangen, då har me kontroll. Nå, har me endelig funnet formelen te å rusla rundt på ett kjøpesenter, uten å opptre se ett litt øve middels bra, øst europeisk sirkus, ellår nåke lignande. Også går me på ein smell, alikavel.

Men idag, så har det vært såpassa lenge siå sist, at me heilt klart hadde glemt ut sist smell. Eg trur faktisk at det e så lenge siå me har turt å ta med oss heile flokken, på Amanda, at det nesten ikkje va aent å forventa enn at me hadde glemt det ut. Sist smell, altså….

Eg klarte forsåvidt, å sleppa klar handlingå på Obs, der har me fortsatt “sterke” minner om at det ikkje passa seg å handla med 4 spinnville ungar. Så eg slapp av Kånå og Eldstemann se for og handla på Obs, mens eg og dei 3 andre (se forsåvidt sov i bilen) kjørte ner te by’n, for å handla gitarstrenger te fattern’s gitar.

Så plukka me opp Kånå og eldstemann ittepå se va ferige og handla, og parkerte utafor Amanda…. 

 

 

Det e ikkje akkurat te å legga skjul på, at å gå å kikka, handla ellår lignande på kjøpesenter, det e ikkje favoritt tidsfordrivet mitt. Men idag, så va eg egentlig ganske skremmande positivt innstilt te denna turen. Og an begynte forsåvidt overraskande bra, me kom ca 50m inn i bygget når me traff ett tidligare nabopar, se hadde fått tvillingar rett itte nyttår.

Litlajentå blei heilt betatt, Kånå babla i vei, som vanligt og eg stod og tenkte på kor glad eg va, se e ferdige med den spebarnsperioden.

Me hadde ikkje vogn med te Mini’en idag eingang, for han e jo stor nok te å gå sjøl.

Dei to eldste, brydde seg svært lite om små baby’ar og likeså med Mini’en, an ga de 15 sekund med beundrane blikk, før lekebutikken va neste mål. Så dei 2 eldste og Mini’en, gjekk inn for å kikka i forveien, mens me sa ha det og ønskte god påske og alt det der… 

Kånå, hadde fått ett drøymande uttrykk i ansiktet, så eg fant ut at sjøl om me gjekk forbi “Eplehuset”, va det ingen vits å nevna nåke Apple-tv idag, se eg forsåvidt har ønska meg i lange tider. Hu va i ein aen verden, hu gjekk til og med rett forbi Princess-butikken uten å kikka inn.

Gud hjølpe meg… Sko trudd 4 fødslar hadde vaksinert na mot sånne ansikts uttrykk, men men….

Inne på leke-butikken, va 3 guttar i nærmast ekstase, og storkosa seg med å kikka på leker. Mini’en har lært seg at bursdag e noe kjekke greier, og gjekk og viste oss alt han ønska seg te bursdagen. Se nærmast, va alt i butikken…. 

 

Utruligt nok, gjekk det unormalt smertelaust å ta farvel med lekebutikken denna gangen. Ingen hylande unger se holdt ei leka i fast grep, mens de låg i fosterstilling på golvet og nekte å gå før de hadde fått det de vil ha.

Ingen se går gråtande ut av butikken, fordi de ikkje har fått nåke og se for kvart skritt de tar, lar gråten auka i volum mens de slenge ut kor fæle foreldre de har, før gråten når crescendo. 

Nei, alle gjekk fint ut av butikken, uten store protestene når de fekk beskjed om at me bare kikka idag. De va til og med innom Spillbutikken uten å forlanga nåkenting. Jaja, Han i Midten va nåke øve gjønåsnittet misfornøyd, med at han ikkje fekk bruka bursdagspenger, se han hadde igjen. 

Men det roa seg, når me som belønning for strålande oppførsel, gjekk te innkjøp av McDonalds is. Te Mini’ens store begeistring.

 

 

Og herifra og ut, så starta det igjen. Alt se forsåvidt e årsaken te at denna bloggen eksistere. Kossen me har tenkt, når me sitte der i fullkommen harmoni og spise is med ungane. Det vett ikkje eg. 

Men ikkje før me har spist opp isen, og starta ein liten kikkerunde te, så begynne sukker rushet og slå inn. På 4 allerede godt oppglødde rakkerar. Litlajentå begynne forsåvidt bare å babbla se ein foss, og knise og ler av alt, så hu e egentlig ikkje den værste av de. Når hu blir høge på sukker…

Men når dei andre, begynne å skapa seg, så e hennas oppførsel akkurat se ein akselerator. Ler hu, så skapa de seg bare meir, se mot normalt som oftast får hu te å le endå meir. Å så har me det gåande.

Nå starta Mini’en idag, me intervall trening i andre etasje. Han føyk se ein røyskatt fra butikk te butikk, og hylte av fryd og begeistring for sin frie tilværelse, uten vognå sine tvangs selar. Se fattern nå savna nåke infernalsk. For ikkje før Mini’en har sett igang, kasta dei to eldste seg med på leken.

Så pappa og mamma springe i vinkel, for og ha nåkenlunde kontroll på galskapen….

Nå har me altså ei bablesjuk, lettknisete Litlajenta, to spinnville eldstebrødre og ein røyskatt på frifot inne på Amanda. 

Både eg og Kånå, finne synkront ut at nå, e vår tid på Amanda senteret over for idag. 

På veien ut, rekke Røyskatten å lura seg te 2-3 turar i rulletrappå + 1 tur i heisen. Dei 2 eldste roa seg forholdsvis kjapt, når trusselen om å droppa påske egg jakten hos Mormor og Besse ittepå, kom fra Kånå. 

Men Mini’en e fortsatt i “røyskatt” modus, og ikkje akkurat så lett og hanskast med. Eg har aldri angra meir, på at me droppa vognå, enn akkurat på denna famøse kjøpesenter turen idag. Men med litt kreative løysningar og lett avledning, klarte me å få med oss heile flokken ut i bilen, denna gangen også. 

Og igjen vil eg tru det blir ei litå stund, te me besøke ett senter. Heile flokken og meg å Kånå, på ein gang. 

Men, eg må faktisk bare få sei, at idag, på tross av at me fyrte de opp med is, så va de usannsynlig flinke og snille, i forhold te ka me e vante med, i fra den fronten. På ein måte…. 

Så alt i alt, va det jaggu meg ein kjekke tur, på Amanda senteret idag… 

;D

Og vil du lesa om nåken av våre andre Handleturar  ??

Kan du det her : 

– LITLAJENTÅ ELLÅR RAKKARJENTÅ ??

– MAT, SHAMPOO OG TRUSEINNLEGG … ( Forsåvidt, bare meg på handletur…Men .. =D )

– HANDLETUREN


#påskekos #kjøpesenter #kaos #sukker #rush #familie #blogg #motnormalt

Dagen derpå …


 

Me mannfolk gjør møkje løye… Av og te e det med vilje, nåken gånger pga. mangel på vilje (“Jaja, ei øl te skada vel ikkje”) og ein gang i ny og ne så e det rett og slett fordi me ikkje visste bedre…

Men nåken ganger gjør me heilt uforklarlige ting se ikkje nåken sko trudd me kunne funne på av oss sjøl, i det heila tatt….

 

F.eks på lørdag så satt me i ett lystigt lag og koste oss med reka, øl og goe vin.. Det gjekk forholdsvis fint for seg, så ingen endte opp me blåveis, kutt øve aua ellår andre arbeidsuhell… 

Undringen va då stor når naboen sendte ein melding, dagen derpå…. Om at han hadde betalt påmeldingen for oss alle, og at me bare kunne overføra tebake te hans konto nr…..

Sjå der du, tenkte eg for meg sjøl….. Har endeligen ein av oss tatt mot te seg og meldt oss på ein sånn guttatur??? … Lura på om det blir fotballtur te England, mon tro…..

 

Eg velta meg ut av sengå og kikka meg i speilet, hmm, såg ut se den gryande carporten øve littlekaren hadde est litt ut, jaja, får eta litt mindre ei stund då, sa eg formanande te meg sjøl før eg tussla opp på kjøkkenet.

 

Der sto kånå og såg skrekkelegen friske ut, hu hadde hatt vet nok te å tatt tidlig kveld…..

Sikkert fordi hu på fredagen, ikkje hadde hatt det, hu sko bare øve te naboen på et glass vin og sko ikkje vær seine…. Men kom seilande inn dørå, långt på natt, og forlangte både det eina og det andra.

Men falt om som ei løvinna me ei bedøvelses pil i stumpen, me ein gang hu traff madrassen….

 

Jojo, kansje neste helg…..

 

Kåna hadde diska opp me ein herlige frokost, omelett å greiår… Eg sette meg ner å heiv innpå… Eta mindre e jo kje lett når du får så goe mat servert… Får begynna neste helg… Typiskt..

 

“Ska du kjøpa dg sånne tights o nå???” Seie kånå me ett ertande flir….

Eg kikka på na, har det rabbla heilt for na nå… Eg såg bak meg, nei, det va meg hu snakkte te…

“tights???” 

“Ja, nå se dåkke har meldt dåkke på Djupadalten, så må du vel ha treningstøy???” ………..

Eg holdt på å setta omeletten i halsen, tjera vena meg…..

“Djupadalten???” 

“Ja, å ikkje den littla løypå hellår, det sko vær skikkelige saker, sa dåkke jo igår”…….

“Skikkelige saker????” 

“E det ekko her ellår!!?” Sa hu, å durte ner trappå me ei korg me kler….. 

 

 

Eg satt skrekkslagen igjen på kjøkkenet, hendene skalv ein smule, hovudet va meir ellår mindre tomt og omeletten låg på tallerken, å flirte meg midt i fjeset….

Så slo det inn som ein tsunami…. “Ka i svarten har eg gjort????” tenkte eg, der eg satt i sjokktilstand, mens eg tvinga fram minnene fra det svarta djupet i hjernen, om ka me hadde blitt enige om igår…

Ikkje bare sko me springa Djupadalten, men me sko trena minst 3 ganger i ukå o……

 

Herregud, eg tenkte på den gangen eg hadde sagt ja te min kjære svoger, om å bli me på ein liten sykkeltur…. Kor eg låg strøken i ei veka ittepå, og måtte ha badering unna rævå, i lastebilen….

 

Kånå kom opp igjen å kikka bekymra på meg….

“E du dårlige Frode? , du ser så bleike ut…

“nei, nei” svara eg spakt…

“Ska du kje ha omeletten din?? , eg lagde an sånn se du lika så godt vettu” fortsatte hu…

Eg kikka på den flirande omeletten, så på kånå, så på omeletten igjen…..

Eg kjente tårene pressa på, å brukte min siste viljestyrke te å holda di igjen….

“Jojo…..” , “sikkert bare litt slakke itte igår” sa eg, reiste meg å ga na ein klem før eg gjekk ner i sengå, la meg i fosterstilling og pakka meg unna dynå..

 
For det va vel bare å innsjå det, midtlivskriså e ett faktum… Eg har gjort nåke eg ikkje trudde i heila mitt liv eg sko gjør… Så ka aen grunn kunne det vær???

Men hjølpe meg… Det kunne jo vært verre ting…….

Som ein fotballtur te England f.eks………

 


#trening #djupadalten #Haugesund #dagenderpå #england #fotball

BEFBE00F-7A90-4902-9DA2DBDA56F9DC6F-055C0881-EA41-418B-A756ECF8894BE102

Mini’en, Servitøren og Lekerommet…


 

Nok ein herlige dag har åpenbart seg her nere i ferielandet Tyrkia..

Om enn nåke tidligt….

 

Me for ein liten tur ner og spiste middag i gamlebyen i Side igår. Fant ein fin resturant med goe mat, ungaflokken va i storform og Mini’en blei fort kompis med ein av servitørane…

Han hadde nettopp blitt pappa og hadde ett usedvanlig godt barnatekke, ifølge seg sjøl…
Han tok med seg Mini’en te lekerommet og sa te oss at alt va under kontroll….

 

“Just enjoy your dinner, i have control on the kids” … sa an..

 

Jojo, tenkte eg for meg sjøl , kontroll øve Mini’en??? …

Større øvedrivelse har me vel ikkje hørt siå han famøse presse sjefen te Saddam Hussein sto på tv og sa di hadde full kontroll ett par timar før palasset blei tatt…

Men han ska ha kred for god sjøltillit, han here karen…

 

Litt ut i middagen våras, sko Kånå te å reisa seg, Mini’en va på vei ut av lekerommet i full fart…. 
“No no, just sit , i’ll take him” seie servitøren, og fyke forbi for å fanga inn rømlingen…

Hukka tak i an og slenge an opp på skuldrene, Mini’en hyle av begeistrelse, mens ferden går mot lekerommet igjen.. Inn med rømlingen, og karen fere tebake for å ta imot fleire gjester…

2 minutt ittepå så e Mini’en på tokt igjen, samma greiå gjentar seg, servitøren fyke ifrå ett bord han nettopp har tatt imot og hanka inn rømlingen igjen… Mini’ hyle av fryd og servitøren likeså… Heilt klart på samma bølgelengde deia to…

 

Itte 4 gangen seie Kånå

“Nei , nå får me ta an, stakkars mann”…. 
Eg ser på na og seie

” Nei, hjølpe meg, la nå maen få ett lite innblikk i ka an har begitt seg ut på, han e jo nettopp blitt pappa og…”

Kånå ser på karen med medfølelse, men gir itte..

Det e jo kje alle forunt å få ein sånn tyfon av ein unge, så alt i alt kan det jo heilt klart bara bli bedre ittepå , når an komme hjem te sin egen nyfødte pode…

 

Itte ei god stund, kor Mini’en har fått hilst på han i baren, kokken og ett par andre servitørar, ser eg at servitøren begynne å henge litt me håve, skrittå e kje lika energiske og nåke hvilepuls trur eg det e lenge siå an har vore i nærheten av…

Og litt ittepå komme an bort me Mini’en me ett tungt steg, ” I think he needs new diaper” … Seie an , me håp i blikket og svetten rennande fra pannen….

 

 

Tjera vena meg , bleieskift ska an få sleppa, det må tross alt utførast på omhyggeligt planlagt vis, ska du ha håp om å få utført jobben skikkeligt og uten arbeidsuhell…

 

Men nåke bleieskift e det ikkje behov for her, lukta ikkje fis av an eingang… 
Va nok bare ein fin måte å sei at detta blei i øvekant møkje for ein servitør og nybakt pappa, me høg sjøltillit og godt barnetekke…

 

Mini’en sette seg fornøyd ner i barna stolen og vinke te sin nye kompis, se me lettelse vinke tebake og går og tar seg ett kvarters pause… Me såg an jaffal ikkje igjen før, men gubbevaremegvel, ett velfortjent kvarter, om eg må få sei det sjøl…

 

 

Me betale for maten å tuttla oss videre, Litlajentå ser ein sånn tyrkisk kjole me masse dingeldangel og e solgt før me får sjangs te å summa oss, eg har ikkje fått kalibrert prutekunsten min ennå, og får kjeft av Kånå… Hjølpe meg…

 

Guttane finne seg kvar sin ting og Mini’en legge sin elsk på ett lite fly fra Planes filmen..

Nå har kånå tatt kontroll og itte fysste pristilbud så tar hu flyet fra Mini og legge alt på disken ” No, to much…We buy it another place” …

Mens hu går så sakte hu kan utøve, me ein hylskrikande Mini i vognå… Tar ein liten kunstpause når Mini e på sitt høgaste før hu fortsette sakte igjen mot utgangen…

Hu gamlå i butikken ser me skrekk på Mini’en se e i ferd me å gå gjennom lydmuren, før hu gir itte for Kånå sine krav… Mini’en stillna på sekundet og Kånå sende meg ett tilfreds blikk
“Watch an Learn”… lyse det fra auene hennas…

 

Eg bøye meg i støvet for Gudinnen av Pruting og øvetar vognå…

Me tussla litt rundt i gamlebyen, me ett håp om at Mini’en ska slokna… Nåke se sjølsagt han, absolutt ikkje har tenkt, uansett kor møkje me prøve…

Sitte se ett lys me flyet sitt og ser me forundring på det yrande folkalivet rundtomkringfallera…

Me hyre Taxi te hotellet, tuttla oss opp på rommet, får ungane i seng og rekke såvidt ett glass vin før auene dette igjen…

 

Og våkna klokkå 06:40 av ein Mini me turbo’en på, midt imellom oss… Han har funne ut at han kan klatra ut av sengå si…

Jippi!!!

Så eg og Mini koste oss med kaffi, kjekks og eplejuice på terrassen idag, mens fuglane kvittra, solå sto opp og resten av hotellet snorka !! ..

Herligt…

 


 

#mini #restaurant #servitør #pruting #tyrkia #ferie #side #onsdag #familie #pappa #blogg

Eldstemann…

 


 

Va på foreldre møte med Eldstemann i dag… Han hadde tatt ein taktisk lur vri, og sagt siden mandag at han hadde lagt litt bråk i klasserommet.. Derfor sendte Kånå meg, istede for seg sjøl på møte … Hu hadde ikkje tenkt å sitta der, å hørra på alt rampet han har funne på…..

Både eg og Eldstemann gjekk med litt dunkandes hjarta på møte, hadde ein dårlige følelse…

Men

Det va absolutt ingenting aent enn skryt og få… Glimrande resultat på nasjonale prøvar, flink te å jobba i klasse rommet og særdeles flink i engelsk og norsk, spesielt lesing…..

Det e vel ikkje å ta i hvis eg seie at Eldstemann e professoren i heimen.. Han har alltid brent 100% for ting, når han interessere seg for nåke. Spesielt insekter har vært litt øve gjønåsnittet populært, mild sagt… Men alt han fatta interessen for blei grundigt undersøkt, lest om og testa ut.. Te vår store glede og fortvilelse, det e liksom ikkje alt me foreldre kan, på ein måte… 

Då e det lov å vær “litt” stolt…..

Og laga eit lite skryte inlegg…..

Syns eg…

;D


#pappa  #stolt #skole #flink #blogg #tirsdag

Han i Midten, filosofere litt øve det med Kjæreste og Jobb

 

Han i Midten har vært på fotball trening. Me tenkte at siden han ikkje ville gå på trampett meir, så ville fotball vær nåke som kunne tømma batteriene litt før leggetid….. Det e ikkje bare Mini’en som har ett uttømmelig batteri, Han i Midten kan også vær litt meir enn ein håndfull innimellom.

 

I flokken våras, e han og den som kan filosofera og spør om alt slags mulige ting…

Som idag f.eks , når me sko kjøra heim fra fotball trening….

Då hadde me ein høyst interessant samtale om litt sånn forskjellig…

 

” Du pappa, eg trur eg må få meg ein kjereste…!”  komme det plutseligt, fra passasjersete

” Javel, seie du det….” svara eg litt øverraska

” Ja, for ellårs kan eg ikkje få ungar , og så må eg jo ha penger….”

” Det e jo sant det, men ….”

” Jaa, eg må jo ha pengår, for ellers kan eg jo ikkje kjøpa meg ein jobb…” seie han, ganske så bestemt..

” Jo, men det e nå egentlig litt omvendt…” Seie eg, og tenke at det e best å sei det som det e …

“Ka meina du…??? ” spør an kjappt….

 

” Fysst, må man få seg ein jobb, for då tjene man penger… Akkurat som du må gjør ting for og få litt ukepengår..”

” Må eg det  ?? ”  seie han, me ett spørrande fjes…

” Ja, akkurat som pappa, så går på jobb, og itte ein månad, så får pappa lønn av jobben sin..”

” Herreeeeguuuud, må eg gå me bosset kvar dag…..heile dagen…. i ein månad ???? , eg har jo ikkje tid te kjereste eg då..??.”

 

Akkurat her, så må eg snu meg å kikka ut vinduet, mens eg prøve og ikkje le….

 

” Nja, du må jo ikkje gå med bosset da, du kan jo bli advokat, tannlege ellår doktor f.eks..”  … seie eg, itte å ha samla meg litt…

” Tannlege…. ?? Seriøst pappa, det e jo ingen som lika tannlegar, og då får eg jo ihvertfall ikkje kjereste, hvis ingen like meg… !!  ”

” Øhh….”  ….   Godt poeng, tenkte eg og va litt i villrede for ka eg sko sei…

” Åsså doktor da, dei og jobba jo heila tiå, det va jo såvidt de hadde ti te å sjekka armen min jo, når eg låg på sjukehuset….Det sa mamma, når me va der…”

” Men……”

” Og advokat, ka e det for nåke da ?? ”

” Advokat ja….. Ehh… det e sånne som…. øhhh… ”

….

” Men du kan jo bli lerar da  ??  ”

” Lerar ?? Trur du eg vil bli ein som sende ungar te rektor ellår, ka du trur ???”

 

 

” …… Har du vært hos rektor idag  ?? ”

” …. ehhh….. Pappa, sååååå du det målet eg scora idag ellår???  ” ….

 

 

Ja… di e herlige dei her ungane…. ;-D