Bildet over, det e tegnet på at det har vært ei vellykka helg… Når Mini’en uten innvendingar, krype opp i loppekasssen klokkå sju… Totalt utslitt.. Det e nesten så at eg å Kånå spretta ei Champagne flaska, men me hadde jo 3 igjen…
Litlajentå hadde og gitt alt idag, ellår forsåvidt heila helgå… Så hu slokna lika ittepå, plutselig hadde me bare 2 igjen, og dei legge seg forsåvidt sjøl.. Så nå sitte både eg og Kånå, se nåken slakt her i sofaen.. Men gud, kor herlige denna helgå har vært..
Eg legge ved litt bilde maraton idag… Ikkje fordi eg ikkje har nåke meir å fortella, men fordi eg dessverre har gått på ein solfaktor smell… Så eg trur eg må leita itte ein after sun Aloevera greia, me har ein eller annen plass…. For nå begynne det å svi litt… På ein måte…. =D
Ein nydelige morgen..
Lørdagen, så blei resten av inngangs siå malt…
Blå himmel , så langt man se…
Og idag, fikk eg nesten malt ferdig nederste del av sista siå… =D
Litt kaffi, innimellom slagene…
Et herligt rot…
Hage idyll…
Og bak der, kan dåkke skimta Bodå… =D
Dett var dett, for denna helgå… Ha ein strålande søndag videre…
Hu fikk ikkje lov å vær med Han i Midten ut, klokkå sju… Det va jo snart leggetid…
– Neeei… Eg ska ikkje legga meg… Eg ska flytta ut… Eg ska bo ute
– Nå går eg… Så kan dåkke bare sitta der inne å grina, når eg har forlatt dåkke… Fortsette hu, meget bestemt…
Eg stod på badet, Kånå satt i sofaen… Han i Midten hadde lovt at hu sko få vær med… Det hadde ikkje me… Så når hu ikkje fikk lov, gjekk hu i fistel… Hu satt fyst i trappå og raste… Før hu fekk det for seg at hu sko flytta ut..
– Jammen, det e heilt greit det… Høyrte eg Kånå svarte…
– Ska eg finna soveposen te deg.. ? … Fortsatte hu…
– Pøøh… Bare ikkje tru på meg du… Eg ska flytta eg altså… Dåkke e jo verdens verste foreldre... Kontra Litlajentå..
Det begynte å bli interessant… Ein ny maktkamp, mellom alfahunnene i heimen… Det kan ikkje aent enn bli underholdande.. Til og med Eldstemann stoppa opp i det han holdt på med, for å følga med på utfallet…
– Ska du ikkje pakka nåke ? …. Spør Kånå …
– Du bryr deg ikkje du… Du e så lite glad i meg… Eg e store jenta eg … Eg ska vær ute me guttane…
– Ellår, eg ska flytta te ein aen familie … Så du aldri får sjå meg meir… Då blir du lei deg då… Fortsatte kruttønnå..
Før hu raste ut dørå, og for opp over veien… Men stoppa itte 4-5 meter… Eg hadde tusla stille ut i gangen, og kikka ut dørå på Sinnataggen.. Hu stod oppe i bakken, å så litt mindre bestemt ut nå… Eg lurte fram mobilen, og zooma na litt inn, der hu tvilande sto og trippa lett, i ei tynne jakka, 17 Mai skonå og ein sommar tights… Derfor litt uklart bilde..
Før Kånå suste forbi meg, for opp i bakken mot Litlajentå… Se i samme øyeblikk som meg, forstod kim se hadde vunnet maktkampen….
Kånå tok na bestemt med seg inn, plasserte na i trappå og låste dørå… Mens Litlajentå, se forsåvidt hadde forstått at kampen va over, men likavel måtte pøsa ut av seg, sin siste vrede øve urettferdigheten her i huset..
– Detta e såååååå urettferdig asså… Guttane hadde sagt eg sko få vær me… Freste hu, med sine siste krefter… Før hu indignert gjekk opp trappå… Kleiste igjen dørå på rommet sitt, med ett smell…
Eg kikka på Kånå, se hadde satt seg i sofaen igjen, og så forsåvidt fornøyd ut… Eg kikka bort på Eldstemann, se kikka tebake… Før me unisont nikka diskre te kvarandre, med ett blikk se sa… At detta, det ska ikkje me blanda oss opp i…
Då va barnedåpen te Mini’en unnagjort i helgå.. Og den blei feira akkurat så perfekt se eg va redd for…
Opp tidlig på søndagen , spiste ein god frokost … Stelte dei to ungane me hadde heima.. Dei to eldste øvenatta sjå kvar sine besteforeldre , for sikkerhets skyld…
Tok oss ein dusj…. Kvar for oss sjølvsagt… Tar ingen sjangser for tiå, har ikkje tenkt å ha fleire barnadåpar…
Fekk dåpskjolen på Mini’en, bunad på Litlajentå… Dressen passet fremdeles, såvidt…. Men ikkje belte, det hadde heilt sikkert krympa på vei heim fra Tyrkia .. Men Kånå smaug seg inn i bunaden, med eit fornøyd fjes…
Kjørte te byn og sette oss i forværelset, bak alteret … Klokkå va hverken meir ellår mindre, enn hu sko vær … 7 dåpsbarn va booka inn idag og me va der først !! ..
Så det va to rimelig fornøyde foreldre se satt der med jubilanten… Som sov så søtt og viste seg fra si besta sia.. Mens det eina stressa paret itte det andra kom inn, og stod i kø for å få dåpskjolen på gullet sitt…
Eg må jo innrømma at me satt der og følte oss litt rutinerte og ovanpå..
Men….
Murphys lov har jo sin trang te gjør seg gjeldande, stort sett når an minst e venta, som alltid…
For vår lille stolte Mini, hadde ikkje tenkt å la presten få preika i fred… Han hadde tydeligvis planlagt audition for Sølvguttane (ellår Metallica), istede..
For konserten han sette igang med, før stumpen hadde rukket å bli varm på kjerkebenken, va det galnaste eg har hørt siå litleguten kom te verden ..
Jaja, rutinerte som me fortsatt følte oss , fiska me opp ei flaska med forvarma melk ..
Av me korken….
Den følelsen…
Me har glemt å ta på flasketuten… !!!
Gudhjølpe meg…. Men det gjorde han sjølsagt ikkje…
Sjøl om eg hadde lagt inn aksjer så det holdt på SøndagsSkolen i barndommen, va det null utbytte, akkurat i dag…
Men midt i uflaksen så va me ivertfall først opp te presten me vår lille vokalist fra Judas Priest….
Va rett før dåpsfontenen sprakk når presten døpte an…
Og mens dei andre i rekkå itte oss, fekk dyppa håvet sitt… Lurte eg meg ut sidedørå, raste hjem, og henta ei flaska, med tut … Og redda stumpane av resten av gudstjenesten…
Me jogga ut av kjerkå og suste heimøve, får satt igang kaffi kokingå, ordna det sista, se sko ordnast før gjestene komme inn dørå…
Men når smørbrødene komme opp på kjøkkenet i isoporboksar, og eg observere at Opp lappen e på siå og ikkje på toppen, som eg trudde an sko vær…
Får eg i panikk ett innfall, og snur begge boksane…
Ka i den vidlaste fantasi eg tenkte på ellår med, det vett eg kje, men hovudet kan det ikkje ha vore….
For sjølsagt stod smørbrødene på brett i hyller, inne isoporkjøleskapet… Og sko tas ut fra siå.. Og boksen sko stå sånn se an kom opp trappå, med pilen oppover ..
Tjera vena meg….
Begge Scud rakettane te Kånå gjekk av… Og eg skimta “Bodå” i det fjerna….
Mine brødre hjalp meg så godt di kunne å ommøblera di tebake…
Og den einaste som kommenterte nåke, det va svigermor se lurte på om smørbrødene ikkje såg litt løgne ut..
Neeeeida.. svara eg…
Men gjestene fekk ivertfall ein herlige potpurri av smørbrød…
Laks med rødbeter, rekesmørbrød med stekt løk, karbonader med sitron osv….
Så jepp… . !!
Detta va nok den siste barnedåpen her i huset ja…
Synd eg ikkje har fått isolert denna bodå ennå forresten. ….. Kaldt ikveld.. !!
[su_animate type=”fadeInUpBig” duration=”3″ delay=”1.7″]Det e egentlig litt stort det… Å ha klart å hanka inn ein såpassa stor Aktør te samarbeid med Bloggen… Men, så igjen.. Det e jo ett lite tegn, på at bloggen vår e av god kvalitet, interessant for annonsører og populær blant sine leserar … Og om eg kan få lov te å sei det… Så e eg ikkje så reint lite stolt idag… Men…. Det e dåkke leserar eg kan takka detta for, fordi dåkke lese, like og dele så mye som dåkke gjør… Så 1000 millionar takk, te dåkke … Ja …. DU.. Som lese bloggen min… Dåkke e supre altså… Ps.. Meir om detta samarbeidet, komme heilt sikkert, i nærmaste framtid… =D [/su_animate]
[su_divider text=”Gå til toppen… ” size=”6″ margin=”20″]
Nok ein herlige dag har åpenbart seg her nede i ferielandet Tyrkia. Om enn nåke tidlig … Me reiste ein liten tur inn til Gamlebyen i Side å spiste middag igår. Kor me fant ein fin restaurant med god mat, Flokken va i storform og Mini’en blei raskt kompis, med ein av servitørane …
Servitøren hadde nettopp blitt pappa og meinte han hadde ett usedvanlig godt barnatekke, ifølge seg sjøl …
Han tok med seg Mini’en te lekerommet og sa te oss at alt va under kontroll … – Just enjoy your dinner, I have control on the kids … sa han …
Jojo, tenkte eg for meg sjøl … Kontroll øve Mini’en ? … Større øvedrivelse har me vel ikkje hørt, siden den famøse pressesjefen te Saddam Hussein stod på tv og sa man hadde full kontroll, et par timar før palasset blei tatt …
Men han skal ha kred for god sjøltillit, denne her servitøren …
Litt ut i middagen våras sko Kånå te å reisa seg, for Mini’en va på vei ut av lekerommet i full fart … – No no, just sit, I take him. Seie servitøren, mens han flyr forbi for å fanga inn rømlingen og slenge an opp på skuldrene … Mini’en hyle av begeistring, mens ferden går mot lekerommet igjen …
Inn i lekerommet med rømlingen, før servitøren flyr tebake for å ta imot fleire gjester …
To minutt ittepå, så e Mini’en på tokt igjen … Samma greiå gjentar seg, servitøren flyr i fra et bord han nettopp har tatt imot og hanka inn rømlingen igjen … Mini’en hyle av fryd og servitøren likeså … Heilt klart på samma bølgelengde disse to karene …
Itte fjerde gangen seie Kånå. – Nei Frode, nå får me ta guten, stakkars mann …
Eg ser på Kånå, så på Mini’en og hans nye kompis før eg seie. – Nei, hjølpe meg, la nå maen få ett lite innblikk i ka an har begitt seg ut på, han e jo nettopp blitt pappa jo …
Kånå ser på servitøren med medfølelse, men gir itte … Det e jo ikkje alle forunt å få ein slik tornado av eit barn, som me har fått med Mini, så strengt talt kan det gjerna bare bli bedre, når hans egne vokse opp. Liksom …
Itte ei god stund, kor Mini’en har fått hilst på han i baren, kokken i restauranten og et par andre servitørar … Så ser eg at servitøren begynne å henge litt me hovudet, skrittene e ikkje lika energiske og hvilepuls trur eg det e lenge siden fyren har vært i nærheten av…
Det tar ikkje lang tid, før fyren komme med tunge skritt, svetten rennande fra pannen og levere ein euforisk Mini tebake te oss. Før han seie. – I think he needs to change a diaper !? …
Tjera vena meg … Bleieskift ska sjølsagt fyren få slippe, det må tross alt utførast på omhyggelig planlagt vis, skal man ha et håp om å få utført jobben på skikkelig vis og uten større arbeids uhell …
Men noe bleieskift e det ikkje behov for her, det lukta ikkje fis av Mini’en ein gang … Det va nok bare ein fin måte å sei at detta blei i øvekant mye, for ein servitør, nybakt pappa med høg sjøltillit og sjølerklært godt barnetekke …
Mini’en sette seg fornøyd ned i barnestolen og vinke te sin nye kompis … Som med lettelse vinke tebake og går og tar seg ett kvarters pause …
Me så i hvert fall ikkje fyren igjen før det hadde gått et kvarter, men gudhjølpe meg, ett velfortjent kvarter om eg må få sei det sjøl …
Det va på tide å gå videre så eg betalte regningen, før me reiste oss og rusla videre … Litlajentå oppdaga ein sånn tyrkisk kjole med masse dingeldangel i ei sjappa, og e solgt før me får sjangs te å summa oss …
Eg har ikkje fått kalibrert prutekunsten min ennå, siden det e første kvelden her i Tyrkia og får kjeft av Kånå … Hjølpe meg …
Guttane finne seg også kvar sin leketing, og Mini’en legge sin elsk på et lite fly fra Planes filmen …
Nå har Kånå tatt over prutingen og itte første pristilbud, så tar hu flyet lukst fra Mini og legge heile sulamitten på disken
– No, to much … We buy it another place … Seie Kånå, med bestemt stemme.
Mens hu går sakte ut av sjappå, med ein hylskrikande Mini i vognå, som kikka febrilsk på Dusty flyet … Kånå tar ein liten kunstpause når Mini’en når et skingrande crescendo, før hu fortsette sakte mot utgangen …
Den litt eldre damen i butikken ser med skrekk på Mini’en, som nå e i ferd med å gå lukst gjennom lydmuren … Eg står lika utenfor sjappå, e dritflau men observere at mange i gatå har snudd seg mot oppstandelsen …
Det har damå i butikken også observert, der blikket hennas flakker mellom Van Halen i barnavognå og publikum på utsiden …
Det e jo sjelden dei i disse sjappene tar hensyn te kunder, og står stort sett på sitt, men denna damå har innsett at hu har møtt sin overkvinne … Ikkje minst vil eg tru at dårlig rykte gjerna betyr litt der nede i sydenland …
For damå gir itte for Kånå sine krav, og komme løpende te Mini’en med flyet … Mini’en tier på sekundet og Kånå sende meg ett tilfreds blikk …
Watch an Learn … Lyse det fra augene hennas … Eg bøye meg i støvet for Gudinnen av Pruting og overtar vognå, mens eg kikka medlidende på den eldre damå i sjappå, når me går …
Me rusla videre litt rundt i gamlebyen å kikke, med et sterkt håp om at Mini’en ska slokna …
Nåke som sjølsagt han ikkje har tenkt … Han sitte som et lys med det nye Dusty flyet i fanget, og kikka med stor forundring på det yrande folkelivet i gatene, drar sikkert inn disse nye eksotiske duftene og kose seg glugg i hjel …
Itte ei stund går me opp te der taxiene står, og hyre ein tebake te hotellet. Flokken leka litt med lekene de har fått, mens Litlajentå stolt prøve kjolen sin. Før det altfor seint e klar for leggetid … Jaja, de sove sikkert lenge imårå, tenke eg og Kånå samtidig. Sjøl om me vett bedre …
Når Flokken har slokna rekke me et lite glass vin på takterassen, før me må gi itte for dagens strabaser og finne loppekassen …
Klokkå halv seks, våkna eg av ein liten krabat som akkurat har klart å rømma fra reisesengå, og dumpa ned i vår … Guten slumre i et lite kvarter, før han går komplett bananas, der i midten …
Me blir begge forvist ut på terrassen, for å ikkje vekka resten av Flokken og slik at Kånå får sin dyrebare skjønnhets søvn …
Jippi!!!
Så her sitte me … Eg og Mini’en, å kosa oss med kaffi, kjeks og eplejuice på terrassen … Her nede i sydenland … Mens fuglane kvitra, solå står sakte opp og resten av hotellet snorka i kor …
Ellår eg såg ivertfall på tv… Kånå satt me nasen ner i laptopen sin……
Men, itte ei stund, så oppdaga eg, at eg satt og såg på Disney Channel… Mi dyrebara voksentid, brukt på barne tv… Miles from Tomorrow….
Eg prøvde å tenka tebake, på koffår eg ikkje hadde skifta kanal, men det va bare ett stort hål i hukommelsen.
Sannsynligvis, har eg hatt ein liten “Restart” … Fysst full “Shutdown”….. Så ein “System Reeboot”
Kan ikkje forstå nåke aent.. ..
Alle med meir, enn mot normalt med ungar i heimen, kan nok relatera seg te det…
Trur eg…..
Det e akkurat se ein sånn “Jordfeilbrytar” se slår inn, før det blir full “Breakdown” i operativsystemet…
Ei litå “Hjernen er alene” stund…..
Ellår “Lyset e på, men ingen e hjemma” øyeblikk om du vil..
Det e sunt med sånne små justeringar av og te, ellår nesten påkrevd…
Hvis ikkje kunne man endt opp med formatert harddisk, og gjedna blitt henta av dei med kvite frakker …
Men, det kan faktisk vær ganske så skummelt, med sånne “øyeblikk” innimellom og….
F.eks hvis man har ei pratesjuke Kåna.
Då kan det vær på grenså te farligt, om man ikkje passe seg…
Alle har vel “slukt lyset” ein gang, mens Kånå e inne i ein laaaaaang avhandling om nåke, for henna, infernalsk viktigt.
Men for deg, totalt uinteressant.
For så og våkna te ett spørrande fjes, rett føre deg, se vente på “rett” svar…
Ett svar, se du ikkje har den fjernaste aning om ka bør vær…
Du prøve å skru tiå tebake, men det e tomt…
Uansett kossen du prøve å komma deg ut av den knipå , så går du på ein smell av uante dimensjonar….
Men gjennom årenes løp, har eg opparbeida den rutinen, at eg lagre stikkord underveis, når Kåna sette igang med, for meg, meiningslause tirader av informasjon, i ny og ne…
Og når det plutseligt blir stillt, å hu har satt det spørrande fjeset imot meg…
Klara eg for det mesta og svara på tenærma korrekt vis….
Men tebake te igår…
Eg satt altså i sofaen, og lurte på kor eg hadde vært, den sista stundå…. Kånå va det ingen vits å spør, hu va heilt opppslukt me pc’en…
Miles from Tomorrow va opptatt, ein eller aen plass i universet… Ungane sov…. Jaja…..
Eg tenkte at eg burde gjedna oppdatera bloggen… (E gale og, EG bloggar…..Eg har jo meir ellår mindre tatt ett omdømmemessigt selvmord i Yrkessjåfør miljøet..)
Men det va tomt…..
Abslolutt null skrivekløa…. Kikka litt på nettet itte ide’ar, men fant ingenting….
Klara ikkje å skriva nåke , bare for å skriva hellår….
Lurte litt på om eg va “tømt” for kreativitet itte “reeboote”n” …
Om det rett og slett hadde forsvunne nåken “drivere” te den “hardware’en” …
Men så slo det meg….
Ka har skjedd idag…. Eller i går då, forsåvidt….
Eg våkna, sto opp og gjekk på jobb…… Blei ferdig på jobb…. Kjørte hjem…… Spiste middag….. Hjalp litt te med lekser….
Spiste kveldsmat…. La ett par ungar…. Sette meg foran tv’en…. Blackout…..
Det hadde absolutt ikkje skjedd nåkenting….
Ingen Mini vekkt om morgenen…
Ingen ravsinte Kåner….
Rett og slett ingenting , utover normalen…. Eller unormalen…
Det har bare ikkje skjedd nåke av betydning, se har vekka inspirasjonen i meg….
Hjølpe meg….
Men sånn alikavel… Eg har ikkje heilt truå på at det e vedvarande….
Itte ei helg fullt opp med tannverk, sjukdom og all slags aent dritt og lort.. Så va det godt å komma seg på jobb igjen.. Jaja, me blei invitert te foreldrene mine på middag, på søndagen. Så då va me nødt te å bytta pysjen ut med kler, men me slapp nå tross alt å laga middag. Så alt har ikkje vore svart.
Men, i helgå har det vært svært lite inspirasjon som har kommen dansande forbi meg, kan du sei.
Itte å ha døyvt smertende fra fredagens tannlegebesøk, med ett par iskalde, to sterke små kvite og depressiv musikk.. Drittvær, sure ungar og lite godt humør, i heimen. Men sånn e det, nåken dagar e verre enn andre, å denna helgå, då va det våras tur.. Men det e vel som det ska vær, me har det drit innimellom me og..
Det e ikkje te å komma foruten, at sånne periodar dukka opp, kor man slite med å vær positiv, smilande og sjå humoren i hverdagen…
For det e ikkje løye…
Når du står på toalettet, dagen e dritt og man står å nynne på ein Jan Eggum sang.. Så høyre du nåken som står å kviskra på gangen, før Mini’en komme spankulerande inn på badet, med hendå på ryggen.. Og rusle så veslevoksent forbi deg, der du står i ein tungsinding tilstand, mens mårenkaffien renne utav dg, og ner i doskålå.
Mens Mini’en kikka på deg med ett blikk, som lyse av fantaskap.
Sneipen strekke roligt håndå ut, og før du har fått tenkt deg om, har han kleisa dasslokket ner, før han spinne ut av badet, se ett prosjektil. Mens du høyre dei andre ungane spør an, om an gjorde det..?? Lamslått av ka som nettopp har skjedd, prøve man å få hjernen ut av hvilemodus, skrua av springen og åpna dasslokket.
Og ende opp med å feila, i absolutt alt, strålå går i hytt og pine, badet ser ikkje ut og jækelungane lere seg nåken nye ord, altfor tidligt..
Kånå komme springande, hu har jo høyrt bannskapen hu og.
Å når hu runda hjørna, ser meg som ligge på alle fira, med bukså på knærnå å “vaska” golvet, dassen og veggane med dasspapir, så dette hu om på golvet i latterkrampe, når eg får forklart hu hendelsesforløpet.
Så .. Nei.!! .. Då syns eg ikkje det e løye, ikkje i det heila tatt….
Eg stod opp på søndagen, vel vitande om dagens gjøremål. Trudde eg.
For eg og Eldstemann sko på fotball cup, siå han e e blitt bitt av fotball basillen. Te fattern’s store glede. Sjøl om ambisjonane e høge og iveren e stor, så e teknikk, øveblikk og ferdigheter fortsatt nåke så som så. Men an kompensere med stor innsats og enorm innlevelse.. For som sagt tidligare, når Eldstemann brenne for nåke, e det med heila seg og litt te…
Det ska ivertfall ikkje stå på at han ikkje har gitt alt, det e heilt sikkert. Han har til og med klart å bli Kaptein på laget, så det e tydeligt at han meina alvor med detta her…
Hverken eg eller Kånå såg heilt detta komma, siå Eldstemann stort sett e å finna bak ein dataskjerm på rommet sitt. Men istedet for dei her rollespillene han har vært hekta på, e det nå Fifa for alle penga…
Men, det va nå denna cup’en se stod på agendaen først idag, så selskap hos Kånå sitt tantebarn. Kor me sko feira hu og svigermor, se hadde bursdag.. Det hadde forsåvidt eg og hatt på lørdagen, se blei behørlig feira med frokost på sengå, og forsikringar om at eg sko få feira det litt seinare i sommar. Då ilag med ett par av dei andra kidsa i flokken..
Egentlig heilt greit for meg, eg trenge liksom ikkje så mye styr eg, for å feira 29 års dagen, for 14 gang….
Men, når eg og Eldstemann kom heim fra cup, så stod malarspann og kost klart te meg.. Kånå hadde funnet ut at istede for kos med kaka, brus og selskap, så sko eg få kosa meg med langveggen, stige og malarkosten..
Me må utnytta godveret, se hu sa. Me e ikkje akkurat utskjemd med sumarver, her på vestlandet. Så sjølsagt va eg jo enige med na i det.
Tjera vena meg…
Itte så mange år ilag med Kånå, har eg lært meg når eg ska vær enige og når eg ikkje ska vær det, kan du sei.. Så sjølsagt e eg stort sett enige, man trenge bare vær uenig 1 gang, før man finne ut at man sko vært enig… sett sånn i ittetid.. Det e me ivertfall enige om, eg og Kånå…
Så Kånå tok med seg flokken, utenom Eldstemann se va nåke slakk itte cup’en, og suste i selskap. Mens eg hadde fått meg ein date med malarkosten, stigen og langveggen…
Og den gjekk strålande, for når Kånå kom heim igjen, va hu i strålande godt humør og det va stort sett bare ros og få.. Hjølpe meg så langt eg hadde kommen… Eg holdt på å gå rett i asfalten, men me har bare grus, så eg holdt meg på beinå.. Såvidt..
Men Mini’en kom heim med oppskrapte armar, plaster og ei stolt mina om fjeset.. Han hadde kjørt skateboard… Nåke han sjølsagt ikkje hadde hatt lov te, men alikavel hadde fått te… Eg tenkte som så, at kuå må huska hu har vore kalv, og betrakta skrubbsårå, se han stolt viste fram innemellom plaster bitane..
Va det nåke eg ikkje hadde lov te, i min barndom, blei det vel stort sett utforska, alikavel… Så det va nå kjekt og sjå at eple ikkje har landa så langt ifra stammen…
Men han hadde altså utforska detta her med skateboard, med vekslande hell…Fortalte Kånå… De kom inn med han, og fortalt at Han i Midten hadde satt han oppå og sendt an avgårde..
Då sette Mini’en opp eit bestemt fjes, og sa…
¨ Nei…. Det ikkje e sant… Eg gjorde heilt sjøl, eg ….
Mens an viste peikefingen strengt..
Rett sko tydeligt vær rett, og om det va denna søsken solidariteten se allerede har satt seg i ryggmargen te Mini’en.. Eller om an rett og slett hadde gått på ein smell, og meinte det blei feil at storebror fekk skyldå…
Det e ikkje godt å sei, Han i Midten kunne absolutt vært truande te å finna på ett sånt sprell, han…
Men uansett, stoltare kar med skrubbsår og plaster.
Det blir nåken endringer på bloggen framover, men for alle se følge med på Facebook, blir det fortsatt meget enkelt å følga med… Der e det bare å trykka på linken, så får man lest innlegget, akkurat som før…
Forskjellen, i det stora og heila, e at nå komme bloggen te å stå meir på egne ben, på ein måte…
Eg har fått eget domene, som bloggen i framtiden vil ligga på… Og fremtidige innlegg vil komma på.. I ein øvegangs periode, vil eg poste på begge, men planen e, vist alt går smertefritt å fortsetta på eget domene…
Som eg nevnte tidligare, vil det ikkje bety så mye annet enn at det blir ett nytt design, ny nettsteds adresse og noen små forandringer her og der… Og at eg gjerna ikkje vil dukka opp på blogg.no si topplista og kommune lista.. Men, for all del, alt e relativt.. Forsvinne alt for mangen leserar, må eg jo bare revurdera detta prosjektet…
Det e ikkje noe se blir gjort, fordi eg ikkje e fornøyd med Blogg.no plattformen, for det har eg vært.. Heller ikkje fordi det e lettare å blogga på WordPress sin plattform, for det va det absolutt ikkje..
Men kun fordi eg vil ha meir kontroll øve bloggen min, på ett eget domene…
Så eg håpa flest mulig, vil fortsetta å følga med på bloggen videre. Og som tidligare sagt, vil dei fleste ikkje merka så meir forskjell enn at designet e endra… Facebook vil fortsatt vær den største kanalen inn te bloggen… Og der merka nok dåkke leserar lite te den nye endringen…
Og eg håpa dåkke ser at det blir litt enklare å bla litt i innleggene, på den nye siden… Då kategorier, arkiv og siste innlegg komme litt meir opp i dagen..
Og historiane blir dei samme, flokken har ikkje endra seg og Kånå e fortsatt still going strong…
