Fattern Betraktninger fra livet til Fatter'n med fire spinnville barn, en Hamster og to Rompetroll i heimen … En arena for humor, finurlige skråblikk og elleville episoder av heseblesende kaliber …

Hjølpe meg altså.. Nå ikveld så trudde eg at eg hadde klart det heilt stora.. For eg tenkte eg sko sjå øve nåken småting med bilen våras, ting som Kånå har klaga seg litt øve.. Sånn som denna her pipingå når lyset ikkje e slått av, det eina nærlyset som e litt bingo og gjerna sjekka oljå..

Som sagt så gjort.. Eg fyrte igang itte me hadde spist middag.. Det e godt med det som e gjort..

Eg tok oljå først.. Og mot formodning så hadde den brukt mye mindre enn eg hadde forventa.. Tross halen av svart eksos den legge ifra seg, når man gir litt pådrag.. Rett og slett nåke småflaut, men e man forsiktig på pedalen, så minimere man forsåvidt røykskyå.. Nåke Kånå ikkje heilt har funnet ut av, eller bryr seg om.. Hu kjøre som hu har klogger på, det e enten av eller på..

 

” Så om nåken har havna i ei tåkesky av eksos, bak ein sølvgrå Mercedes.. Så får eg bare beklaga, på Kånå sine vegne..

 

Så tok eg for meg denna her pipegreiå te lysene.. Akkurat den har til og med Svigerfar hengt seg litt opp i.. Egentlig ganske så forståeligt.. Siå det e han som har kommen som ein reddande engel, med ladaren sin.. 3-4 ganger.. Men det va jaggu meg bare ein quick fix det og, siden gummien som lå rundt brytaren va blitt nåke tørr og hard med årenes løp..

Dermed så slapp den ikkje brytaren heilt ut igjen, når man åpna dørå.. Og pipingå uteble..

Nærlyset va og enkelt.. Ein jordledning hadde begynt å ta kveld, og dermed så va det dårlig kontakt.. Nåke som forklarte koffår me hadde nærlys annakvar dag på høyra siå.. Nok ein liten kjapp reperasjon, og nærlyset va igjen godt som gull.. På ikkje meir enn 10-12 minutt hadde eg ordna alt det Kånå har masa om i ett halvt år..

 

” Ingen ska komma her og sei eg ikkje e effektiv.. Når eg først komme igang.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Sikkert som banken..

 

Eg va så i flyt sonen at eg til og med begynte å tenka langsiktig.. For setevarmen virka bare på passasjersetet, så eg mistenkte at det gjerna va ein sikring som bare hadde tatt kveld.. Det e ivertfall best å ta det enkla først, istedet for å tenka verst tenkelig scenario med eingang.. Sånn som når eg leverte inn ein lastebil på verksted ein gang, og ikkje fikk den igjen på ei veka..

Den hadde mista litt effekt, og gikk ikkje meir enn 40-50 km/t.. Så verksted tok den inn og sette igang..

Eg vett ikkje heilt ka ende de hadde begynt å feilsøka i, men den lette enden va det iverfall ikkje.. Då hadde det ikkje tatt nesten ei veka, og heller ikkje blitt skifta halve innmaten i maskinen.. For te slutt så ringte han i skranken og sa at lastebilen va klar.. Og når eg spurte ka som hadde vært galt, svara han at det ville han helst ikkje svara på..

 

” De va rimelig småflaue når det viste seg at det bare va ett tett dieselfilter, som hadde strupa tilførselen av diesel..

 

Jaja.. Tebake te mi langsiktige tenking før vinteren komme, og drømmen om å slippa å sitta i iskalde skinnseter.. Men heller få ei god og oppvarma ræv, snarast mulig.. Eg fant fram te sikringane og begynte å sjekka de ein itte ein, men alle va nærmast i god stand.. Før eg fant ein som va gåen..

Og jaggu meg så hadde eg ein ekstra sikring, som passa inn der den ødelagte hadde stått..

Eg plugga den i og sette på tenningå, før eg trykka på setevarmaren.. Og trur dåkke ikkje den fyrte igang som eit fullblods St.Hans bål.. Rumpå blei varm i ein fei.. Bingo.. Snakka om å vær i seget altså.. Såre fornøyd med meg sjøl så vridde eg svitsen videre, for å kjøra bilen te parkeringsplassen..

Det va då eg oppdaga ett nytt problem.. Bilen va dau som ei sild i tomat.. Ikkje ein lite klikk kom det eingang..

 

” Tjera vena meg..

 

All rumpevarme i verden ville ikkje hjelpa meg mot Kånå sin vrede nå.. Om eg hadde drept bilen hennas.. Gud bedre meg.. Eg gjekk baklengs øve det eg hadde gjort, men ingenting hjalp.. Bilen va fortsatt død.. Herreguud.. Det e jo så forbanna typisk og, tenkte eg for meg sjøl.. Når eg endelig har fått fiksa 3-4 ting.. Så klara eg å ta knekken på heile driten..

Eg stod der nere i carporten og vrei skallen, som ei knusktørr oppvaskfilla.. For ingenting kom ut..

Kånå kom ner å lurte på ka eg holdt på med.. Eg svara bare som sant va, at eg hadde fylt på olja, fiksa piparen te lyså og ordna nærlyset.. Eg holdt klokelig kjeft om rumpevarmen og den drepte bilen.. Gode nyheter har alltid høgast prioritet.. Dårlige nyheter kan man venta i det lengsta med.. For plutselig så går de over av seg sjøl..

 

” Av og te så blir man ramma av ett mirakel, når man styra på med gamle bilar.. Det va ivertfall mitt einaste håp nå.. Ett mirakel uten sidestykke…

 

Men eg prøvde alt.. Sjekka på nettet, prøvde all slags smarte løysningar men ingenting såg ut te å gi meg detta etterlengta mirakelet.. Eg va meir eller mindre innforstått med at dei dårlige nyhetene si tid va kommen.. Og Kånå sin vrede fikk eg bare ta på strak arm.. Jaja, eg kunne jo bare gå over sikringane, ein gang te..

Bare for sånn sikkerhets skyld.. Det kunne jo vær ein av de hadde fått seg ett lite sjokk, og tatt kveld når eg styrte på tidligare..

Og når eg begynte å kikka nere i boksen, så va det liksom som ett eller anna ikkje heilt stemte med det eg hadde sett føre meg i hovudet.. Sko ikkje den kvite sikringen stått ett hakk ner, f.eks.. Eg angra sånn på at e ikkje tok ett bilde, før eg begynte å dra de ut å sjekka.. Då hadde eg visst det med ein gang..

 

” Uansett, så skada det jo ikkje å prøve.. Så eg nappa den ut og flytta den detta berømta hakket ner..

 

Eg sett svitsen i og vrei om… Vrooom.. Jiiiipey.. Jaggu meg fikk eg mirakelet eg hadde etterlyst.. Så eg kleiste lokket te sikringane på igjen, og stoppa bilen.. Og lovte meg sjøl at fra nå av, så sko eg absolutt huska å ta bilde av sånne ting som gjerna kunne skapa litt forvirring, når de sko settast i sammen igjen..

Eg lot bare bilen stå i carporten.. Det va ingen vits å ta nåken ubegrunna sjangser nå..

Før eg jogga opp te Kånå og Karoline, som satt å såg på tv.. Eg forstod forsåvidt at nærmast halve kvelden hadde gått, te å fiksa opp i ett problem eg hadde laga for meg sjøl.. Men eg fortalte sjølsagt ingenting om det.. Tjera vena meg.. Det får vær måte på kor toskjen man kan vær.. Det e jo ikkje alt man trenge fortella om.. Ikkje sant..  😉  🙂  😆

Idag så har me vært ute på tur igjen.. Som sjølsagt starta akkurat på samme måte som sist søndag.. Ett reinspikka haraball for å få med oss dei to eldste.. På ett tidspunkt så låg Eldstemann flatt ut på gulvet i gangen i protest, og Han i Midten satt på loftet og nekta plent å forflytta seg nedover etasjene..

Å gå tur på søndagen e visst ikkje populært her i heimen.. Ivertfall ikkje blant dei eldste..

Men te slutt ga de opp og blei motvillig med.. Me voksne vett nå fra erfaring sist søndag, at den førsta motbakken tar knekken på all surskap.. Så når me kom opp te Kringsjå va de i full vigør, meir eller mindre smilande og blie.. Litt Pizzaboller gjorde og susen.. Mens de vandra mellom ein slags Flintstone-lekebil og buret med smådyr..

 

” Ei svær rotta som sikkert stjal mat av hønene, som for å hoppe i markå.. Gjorde og stor suksess.. Sjøl om Eldstemann va småsur fordi han ikkje så den..

 

Itte ein liten kosepause bestemte me oss for å gå videre.. Men idag så gikk me ikkje den vanlige stien opp te Steinsfjellet, men fortsatte fra toppen av Kringsjå-seteren og gjekk i markå på baksiden.. Ikkje akkurat perfekt for dei som ikkje hadde skodd seg skikkelig, men litt uten om det vanliga.. Han i Midten va meir eller mindre i harnisk øve dei våte beinå, men blei heilt i ekstase når me traff ein Hoggorm..

Det va ikkje store karen og me holdt nesten på å tråkka på den, der den ålte seg ein fotlengde foran beinå mine..

Mini’en hylte i ekstase, men Eldstemann som hadde jogga litt i fortroppene kom for seint te åstedet.. Og gikk glipp av heile ormen.. Det va jo sjølsagt ikkje populært siå det e han i heile familien, som e mest opptatt av sånne ting i naturen.. Så han va jo sur som ei potta den neste halvtimen av turen.. Hverken rottå eller hoggormen hadde han fått sett..

Kånå, Litlajentå og tantebarnet hennas, Karoline.. Dei fikk jo nærmast åndenød øve Mini’en sin forklaring, øve ka me hadde sett..

 

” – Det va ein tjempesvær slange, altså.. Superstor faktisk.. Fortalte han ivrig..

 

Og man kunne formelig se at Kånå ikkje akkurat va komfortabel, der hu stod i joggesko og sånne ankelkorte sokker.. Men det må ha vært ein ganske så ung Hoggorm me traff på, for den va ikkje superstor som Mini’en meinte.. Og som sikkert for han stemte og.. Ormen va ikkje meir enn 30-40 cm lang, og ganske så tynn..

Eg trudde først det va ein stålorm.. Før eg så dei karakteristiske stripene te hoggormen, på ryggen av ormen..

Kånå fikk komma litt te hektene før me rusla videre, og nådde veien opp te Steinsfjellet.. Sist helg så følgte me bare den ner, før me leka litt i Steinsfjellet Barnehage før me gikk heim.. Men idag fant me ut at me sko ta turen ner te Krokavannet, for så og følga stien ner te Stemmen, og gå langs veien heim..

Og som sagt så gjort.. Her va det grusa heile veien te Krokavannet, og det va jaggu meg ein flott tur.. Så dei med nåke øve gjennomsnittet våte sko, fikk ivertfall tørka litt..

 

Lika før den stien me gikk på møtte stien fra Djupadalen og opp te Krokavannet, så va dei ei litå bru.. Eg og Han i Midten såg me va ein smule foran dei andre.. Så me heiv oss ut av stien og gjemte oss unna denna broå, og når Kånå og resten av gjengen kom.. Dundra me på plankane unna bruå, og kauka ut kim som trampa på vår bro..

Forbauselsen va jo forsåvidt stor, når me kikka opp og så at Kånå og gjengen ikkje va aleina.. Nåken andre hadde tatt de igjen, og vandra øve bruå på samma tiå.. Tjera vena meg, kor flaut..

Men skitt au.. Man har det ikkje meir morosamt enn man laga te sjøl.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Kånå og Karoline stod litt lattermilde der på stien, når me kom oss opp igjen.. Dei som hadde tatt de igjen hadde ikkje akkurat nåke tradisjonelt turdyr med seg, som ein hund f.eks.. Neida.. Dei gikk på tur med ein undulat..

 

” Jaja.. Å sei undulaten gikk tur, e vel gjerna litt overdrevet.. For den satt i ett bur som den eine gikk og bar på.. Men for all del, alle må jo få lov.. Så koffår ska ikkje ein undulat få gå tur.. ??

 

Itte litt godslig lattermildhet øve denna spesielle turkollegaen, så rusla me videre nedover mot Stemmen.. Både Mini’en og Litlajentå hadde traska i vei uten så mye som ett klagande ord, men nå begynte det å røyna på.. Så litt bæring nedover bakkane, det måtte forsåvidt te.. Ett ekorn som plutselig hadde show i tretoppane øve oss, fikk endelig Eldstemann med seg og..

Det va ikkje måte på ka akrobatikk detta ekornet sko visa oss, og det va nesten verdt heile turen..

Mini’en såg forsåvidt “Ekko” øve alt ittepå, som sjøl om dei to eldste prøvde å forklara at det hette Ekorn og ikkje “Ekko”.. Bare repliserte – Ja, ekko.. Kvar gang de forsøkte å retta på han, og te slutt ga de opp.. Ekorn va sjølsagt “Ekko”.. Enkelt og greit.. Te slutt kom me ner te Stemmen og nå begynte til og med me voksne å kjenna det litt i beinå..

 

” Og når me kom halveis bortøve Eivindsvannet, og kikka opp mot Steinsfjellet.. Så gikk det vel litt opp for oss kor langt me hadde gått..

 

Men hjølpe meg.. Når me traska inn dørene, eg med nyvunnet gnagsår på ankelknokane, Kånå med søkkvåte joggesko og Mini’en og Han i Midten som kyssa gulvet i gangen av rein og skjer heimkomst glede..

Då har turen jaggu meg vært ein stor suksess.. Hverken meir eller mindre..

Nå har me voksne parkert i sofaen itte ein goe middag.. Dei to eldste sitte på loftet og spille på rommene sine mens Litlajentå og Mini’en e ute i gatå og leka seg.. Kor dei to har funnet ny energi fra, e for meg ei gåta..

Men gudhjølpe meg og herrens hærskare.. For ein fantastisk tur..

 

Eller så får eg bare sei goe søndagskvelden, Folkens.. Og tusen takk for at dåkke e innom og lese..  🙂  🙂

 

 

 

 

 

 

 

 

Igår hadde Litlajentå bursdagsfest for jentene i klassen sin.. Planen va egentlig å laga te på fredagen, sånn at me ikkje måtte gjera alt på lørdagen.. Men det gjekk jo rett i dass.. Jaja, Kånå fekk nå laga te kakeformen, dekka bordet og litt sånt småtteri.. Men hussvask, siste finish av kakå og opphenging av ett speil Kånå hadde anskaffa seg.. Det rakk me ikkje..

Eller for å sei det fint.. Eg fant rett og slett ikkje tid te min del av gjøremålene som venta.. Det va for mye anna som frista ein kjekk fredagskveld..

Eg beroliga Kånå med at sjølsagt sko eg gjør det neste dag.. Hu sendte meg ett nåke smånervøst blikk, men som samtidig hadde nåke mørkt og udefinerbart øve seg.. Eg kjente ivertfall at ein eller anna alarm gjekk av i nervesystemet, og ett kjølig drag som suste flyktig gjennom luftå.. Og tenkte med meg sjøl at det muligens va best for meg sjøl, om eg holdt denna dealen..

 

” Så på fredagskvelden gjekk Kånå te sengs med god samvittighet, mens eg lå ei stund å funderte øve detta nya eg hadde sett i Kånå sitt blikk.. Denna litt udefinerte dunkle mørkheten..

 

Selskapet sko begynna klokkå 12:00 og vara i 2 timar.. Så Kånå spratt opp som ei gaselle på dei afrikanske steppene, når klokkå hennas ringte.. Ein alarm som egentlig va såpassa unødvendig, at eg har nesten ikkje ord.. Kånå hadde planlagt å stå opp i 8 tiå.. Men når visaren såvidt hadde tippa 6, kom Mini’en tuslande stille inn..

Før han begynte maurdansen sin der i midten.. Gudhjølpe meg.. Det e som om man har 40 grevlingar, som kniva om alt for lite plass der i midten..

Eg har skrevet om det før, men det blir ikkje bedre for det.. Heller verre.. Det e som om fjotten har spist ei skål med snop, 4-5 is og drukket ett glass ublanda Fun saft.. Han finne ikkje roen.. Å bæra han inn på sitt rom igjen e fånyttes, for då skrike han som ein grisababy som blir tatt fra mor si.. Og vekke garantert resten av huset.. Han e taktisk smart og, den der fysakken..

 

” Så man ligge meir eller mindre bare å vente på at klokkå ska ringa om morgenen.. Til og med i vekedagane..

 

Men når den spenstiga gasellen hadde forlatt “Oasen”, med grevlingane på slep.. Så lå eg nåken minutt å slumra, før ein fjern alarm gjekk av langt inne i hjernebarken.. Eg hadde heilt klart nåke ugjort som måtte gjerast.. Ivertfall fant eg ikkje roen te å la slumringå ta øvehånd, og senda meg inn i drømmeland igjen..

Det va heilt klart best å forlata skyttergravå, og komma seg opp på slagmarkå..

Når eg kom opp på kjøkken va Kånå i full gang med sine gjøremål, med kakeklargjøring, frokostlaging og lignande.. Flokken va i full oppstandelse og infernoet nærma seg ett skingrande crescendo.. Eg sko egentlig spurt mine skaperar om dei kunne ha Han i Midten, men det hadde eg sjølsagt glemt..

 

” Så Kånå fyrte igang Svigerfar tidlig på morgenen, og fikk utplassert katalysatoren te det “komplette hysteri” der..

 

Eg fikk supa i meg ein kjapp kopp kaffi, før eg skred te verks med mine definerte oppdrag.. Henga opp Kånå sitt nya speil.. I samme slengen hadde Kånå funnet ut at eg absolutt burde henga opp ett bilde.. Ett bilde eg hadde lova å henga opp i april ein gang.. Ivertfall om man sko trudd på Kånå..

Akkurat der og då så va eg såpassa smart, at eg gjorde det.. Trudde på Kånå..

Nåken ganger komme man lengst med å meina det samma som Kånå, enn motsatt.. Man ende som oftast opp med størst gevinst då.. Det e ett slags ritual som går inn i ett større mønster, om man forstår ka eg meina, liksom.. Så, når både speil og detta berømta bildet va kommen opp på veggen, og Svigerfar kom opp trappå for å henta “Fyrverkeriet” våras..

Va det ein slags innbyrdes forståelse fra ein mann te ein aen.. Når Kånå fornøyd proklamerte om min eminente opphengings jobb, denna morgenen..

 

” Ein slags usagt felles forståelse av at, “Joda, somme ganger e det best å gjør, som Kånå befale” ..

 

Itte svigerfar hadde gått treiv eg te meg støvsugaren, som lå og slang i stuå.. Og durte avgårde på kryss og tvers i stuå, uten mål og meining.. Mest fordi det då ivertfall såg ut som eg gjorde nåke fornuftig, istedet for å setta meg i sofaen.. Eg hadde ein mistanke om at idag sko det lite te, før Kånå sin vrede flomma over..

På ett tidspunkt fornemma eg ett takknemmelig blikk i nakken.. Men eg snudde meg ikkje..

Sånne bonuspoeng tar man bare med seg i sekken, te innkassering på ett seinare tidspunkt.. Heilt klart.. Men, det e viktig å ikkje venta for lenge med høsting av sånne poeng, då har de som oftast forsvunnet i lausa luftå.. Snodige greier det der..  Itte at gulvet garantert ikkje hadde ett fnugg av støv igjen, bar eg den fint ner på vaskerommet og hengte den og opp..

Før eg rusla opp på kjøkken og tok over pyntingå av nåken muffins.. Te Kånå sin store forbauselse.. Det lå heilt klart ett slør av belønning i luftå idag..

 

Så når klokkå bikka 12 va alt i skjønnaste orden.. Kakå va meir eller mindre perfekt pynta av Kånå, muffinsene stod og skinte i glansen fra solå og Litlajentå smila fra øyra te øyra.. Hu va storfornøyd med tilberedelsene, og lyste av forventning.. Gjestene strøymte på og ittekvart satt de som nåken lys rundt bordet..

Bare for og sei det, så e det meir eller mindre ein fornøyelse med ein flokk skolejenter rundt bordet.. Enn 8-10 spinnville gutar som kauka og spinne i alle retningar.. Gudhjølpe meg..

Så når det så ut som Kånå hadde full kontroll, lurte eg meg ner trappene med ein kaffikopp i håndå.. Og lurte meg bort te 2 naboer som stod og prata i gatå.. Kånå klara seg heilt sikkert aleina nåken minutt.. Eg kjente litt fotballprat oss mannfolk imellom, va godt itte å ha tilbringt den siste timen med ein haug kaklande småjenter og Kånå..

Balsam for sjelå rett og slett.. Men, plutselig kjente eg ein dirrande følelse av nåke udefinerbart, igjen..

Det va mobilen som vibrerte i baklommå..

 

Kånå hadde funnet ut at eg va “Missing in Action”, og kommanderte meg sporenstreks på plass.. Friminuttet va heilt klart over og ein siste anstrengelse måtte nok te.. Min lille tjuvperm, hadde heilt klart oppløst alle hardt opptjente bonuspoeng te støv.. Så det va bare å hoppa i det igjen.. Heilt klart..

Selskap med ein flokk skolejenter e nok meir enn mental prøvelse, enn ka ett selskap med gutar e.. Der man gjerna løpe mellom fantastreker og spillopper i ett bankande kjør..

Så man bruka meir hovudet og all mental styrke, for å holda styr på ein flokk småjenter.. Men, eg trur det gjekk over all forventning, og når klokkå tippa 14:00 og selskapet va over satt me igjen med ei storfornøyd Litlajenta.. Som hadde kosa seg glugg ihjel med skolevenninnene sine..

 

” Kånå tok jentå med seg for å handla litt, mens eg parkerte meg sjøl i sofaen.. For å henta meg nåkenlunde inn igjen..

 

Men, det tok ikkje langa tiå før eg skreid te verks, for å gjennoppliva nåken av bonuspoengene som forsåvidt lå i grus.. Og sette igang med litt rydding av heimen igjen..

Det e sant som Bjørn Eidsvåg synge så flott.. Det kan bli bål av gamle glør, innimellom..

Om man bare spele kortene sine rett og ikkje lar glørnå dø ut, men heller blåse litt liv i ett utdøande bål.. Bruka man litt tennvæska kan man til og med enda opp med litt skogbrann, om man e heldig..

Men det e ein anna historia.. Det e alltid ein anna historia, det som skjer ittepå.. Når blikkene e vendt ein anna vei..

 

Men, eg ska ikkje ta ein sånn “Anna Rasmussen” .. Eg har ikkje 18 års aldersgrensa på bloggen min..

Her får man bruka fantasien sjøl..

Eg har meir sans for karma.. Alt du gjør eller ikkje gjør, vil sannsynligvis laga grunnlaget for stien videre i livet.. Summen av dine egne gjerningar, vil forma ditt neste liv..

Eller uka.. På ein måte..  😉  🙂

 

 

Eg va godt igang med arbeidsdagen idag og sko bare levera sista leveringå i byen, før eg suste innnover i distriktet med resten.. Men, akkurat når eg hadde rygga lastebilen innte varemottaket der eg va, så ringte telefonen.. Det va Kånå.. Eg kikka på klokkå og tenkte det va nå litt tidlig at hu ringte allerede nå.. Hu har jo meir eller mindre fått god gang på rutå våras, og trenge mindre veiledning om kor kundene hu ska levera te, holde hus..

Uten å gjerna øvedriva for mye..Så må eg nesten få sagt, at eg e jaggu meg imponert øve kor kjapt hu har lært seg å lasta, legga opp ei ruta og styra med håndterminalen..

Man kan vel gjerna strekka det så langt å sei, at hu muligens e ett lite naturtalent.. Bare ikkje sei det te na, om dåkke ser hu.. Då har eg det gåande i lange tider.. Men, nå va hu altså i andre enden av røyret og høyrtes meir eller mindre nåke oppgitt ut, både øve dagen idag og bilen våras.. Eg hadde vel ett lite håp når me oppgraderte den gamle Chrysler Voyager’en  me hadde, te denna her Mercedes V-Klasse så me har nå..

 

” Så sko eg få litt mindre pes om alt som gjerna va gale med bilen våras.. Men neida..

 

Det begynte forsåvidt i vinter når batteriet va tomt nåken dagar på rad, fordi eg ikkje hadde kobla om Dvd-skjermane i nakkestøttå.. Som stod og trakk strøm heila tiå.. Så va det eksosluktå i kupeen, fordi det va hull i annlegget, midt unna bilen.. Når det va utbedra va det egentlig stille ei god stund, før hu bestemte seg for å glemma å slå av lyset 2-3 ganger.. Og endte med ein steindau bil, lika mange ganger..

Me hadde jo sånn pipegreier som varsla at lyset stod på, men den tok visst plutselig kveld, uten å gi beskjed te Kånå.. Men det har forsåvidt stabilisert seg litt nå da.. Trudde eg..

Men idag, så va det nåke heilt anna som hadde råka Kånå, og sendt na lukst ut i periferien, med ett smell.. Årsaken kan me nok heilt sikkert diskutera, men det kan virka som om all jobbingen virkelig har gjort susen.. Sånn muskelmessig.. For når hu kom te ein kunde og hasta ut av bilen for å levera, så hadde hu røska te dørhåndtaket for å dra opp skyvedørå.. Men, istedet for at dørå glei opp på sitt sedvanliga vis, når man nappa i håndtaket..

 

” Så løsna heile driten og sendte Kånå avgårde på ein liten heisatur, før hu styrta i bakken med ett mildt sagt forbausa uttrykk..

 

Eg holdt på å setta kaffien i halsen mens latteren kom pressande fra magen, når hu fortalte ka som hadde skjedd.. Men holdt maskå sånn nåkenlunde.. For eg såg det jo føre meg, der hu satt på bakken med dørhåndtaket i den eina handå, håndterminalen i den andra og lurte på ka i all verden som hadde hendt.. Eg sleit sånn med å holda meg alvorlig, at eg klarte nærmast ikkje snakka.. Så eg svara så kort og så lite som mulig..

Sjølsagt hadde ein bil med 2 arbeidskarar inni, stått og hatt førsterad plass te Kånå sin forestilling.. Og når Kånå fortalte det, så sprakk det for meg..

Eg fikk så krampelatter at eg va sjeleglad for at lastebilen stod i ro, og håndbrekket va på.. For beinå gjekk av seg sjøl i latterkrampå.. Kånå va nå litt på låtten hu og, av heila greiå.. Både oppgitt, lattermild og forbanna, på vår eminente 7 seter som for tiden fungere som bud-bil.. Eg fikk te slutt stotra fram ein bekymring, om det hadde gått bra med hu, innimellom latterhikstene.. Og heldigvis va nok stoltheten meir skadeskutt, enn sjølve legemet..

 

” Eg trur ikkje Kånå va imponert øve kor lang tid eg brukte, før eg hadde tenkt på hennas ve og vel.. Men, skitt au.. Eg trur ikkje eg har ledd så godt på lenge..

 

Så med detta får eg vel bare ønska dåkke ein lattermild og god fredagskveld..

Her har det ivertfall vært mye lått og løye idag..

Det e ivertfall heilt sikkert.. Uff, nå begynne eg fader meg å le igjen.. Mens eg sitte her å ser hendelsesforløpet føre meg, mens eg skrive..

Stakkars Kånå..  😆

 

Mini’en og Litlajenta har ein tendens te å enten vær litt i tottane på kvarandre, eller vær uadskillige.. Litt sånn Dr Jekyll and Mr hyde.. Noen periodar så ska de gjør alt sammen, mens andre ganger kan de nærmast ikkje vær i samma rommet.. Forsåvidt nett som dei to eldste gutane, skjønt dei e meir på i tottane på kvarandre enn perlevenner.. Men de har sine øyeblikk dei og..

I det sista, så har det vel vært litt sånn at Litlajentå har gått Mini’en litt på nervene.. Man kan vel gjerna sei at hu har vært ei lite torn i siå på guten, der hu har erta seg inn på han..

Mini’en bryr seg som oftast ikkje første gangen, eller andre.. Men når hu komme for tredje gang så e han klar, og fyke rett i mot hu som ein okse i tyrefektar arenaen.. Av og te klara hu å vri seg unna motangrepet, og trekke seg klokelig litt tebake i bakgrunnen.. Mens Mini’en har jentå i øyekroken, for sikkerhets skyld..

Andre ganger går hu på ein kraftig smell, og blir gjerna rent i senk av ein liten kraftfull bulldozer som har fått nok.. Og enda plutselig opp sittande fortumla på gulvet, med ei mildt sagt forbløffa mina om andletet..

 

” Ka i all verden skjedde nå.. På ein måte..

 

Begge utfallene ende stort sett opp med ett resultat Mini’en kan sjå seg fornøyd med.. Han e stort sett ei tålmodig sjel som tåla litt baluba, men når nok e nok så e han heller ikkje redd for å visa det.. Og som oftast klara Litlajentå å respektera akkurat det, eller ivertfall så tør hu ikkje å vekka vreden te Mini’en, igjen.. Uansett har hu 2 andre brødre som kan irriterast litt, alikavel.. Eller ett par utslitte, smågretne og travle foreldre, som har ei lunta kortare enn pipen te ein mygg..

Men.. Så har man dei der andre øyeblikkene.. Når hu moderlig går å trøsta han på lekeplassen når han kanskje har slått seg, og ikkje vett at me ser de..

Eller dele fra snopeposen hu har fått i ett selskap, eller lignande.. Og som han og fikk lyst på, når hu kom trampande inn dørene.. Og sjølsagt kauka ut at alle må sjå ka hu har fått..

 

” Eller som ikveld..

 

Når eg gjekk ned for å sjekka dei 2 småtrollene våras, og ikkje kunne finna Litlajentå i sengå på rommet sitt.. Og marsjerte irritert ut på våras rom, som hu har fått klar beskjed om å ikkje gå å legga seg på.. Men.. Ikkje va hu der heller.. Akkurat då kjente ett sånt kaldt gufs komma øve meg, og eg holdt på å kauka i vill panikk opp te Kånå.. Før det slo meg, at hadde det ikkje vært litt hvisking og tisking mellom rommene deiras, når eg rusla opp trappå itte siste sangen..

For eg har fått klar beskjed om å ikkje sova litt med Mini’en, når han ska legga seg.. Eg trur Kånå har funnet mitt siste lille vindu med å snika te seg litt egentid..

Der eg som oftast slokna lenge før Mini’en, og når Kånå begynne å leita itte meg.. Så finne hu ein lys våken Mini, som sitte i sengå si og bruka meg som leketeppe for bilane sine.. Den som sko sova e våken og han som gjerna sko legga sammen klær, han snorka som ett grussverk.. Så derfor ska me bare lesa ei bok, synga ein sang og to eller 3 og gi kvarandre ein klem..

 

” Før eg går rett ut av rommet hans, og melde meg hos Kånå te tjeneste…

 

Og jaggu meg hadde eg gjort det idag.. Eller nesten ivertfall.. Han fikk lov å leka litt, mens eg hadde meg ein minilur.. Før eg rusla ut og opp i stuå.. Og nå så stod eg der, å fant ikkje Litlajentå, men kom i hug denna her småkviskringå deiras..

Eg gjekk bort te Mini’en sitt rom.. Og der, sovande så søtt ved siden av Mini’en.. Der låg Litlajentå..

Den der snøsokken har vel klart å smiska seg inn hos søster si.. Ei søster som sikkert hadde litt dårlig samvittighet, itte hu egla seg inn på han idag.. Når han nettopp hadde våkna, fra ein liten lur på sofaen i ittemiddag..  Itte ein hard dag i barnehagen..

 

” To herlige små, som kan vær kranglefanter deluxe mot kvarandre.. Men og den de rotta seg sammen med, når det gjerna blir litt skummelt å sovna aleina..

 

=D

 

Litt mikronlogging fra skapet i lastebilen idag, mens ein “goe” kopp kaffe blir fortært.. Itte å nesten ha vassa te nakken i varer i lange tider så ser det rett og slett skralt ut idag.. Det e nesten så eg ikkje trur mine egne auger, når eg ser på den litle slumpen med gods som ska kjørast ut idag..

Men det e godt med ett lite pusterom innimellom.. Sjøl om me trives best med full pakke action og ein terminal som flomma over av gods..

Det e då man kjenne man leve og går heim fra jobb med ein utslitt kropp men god følelse i topplokket.. Øve at man har utført ett grepa stykke arbeid.. Åsså blei eg jaggu litt øverraska øve den labre responsen på innlegget fra igår.. E det rett og slett bare eg som har ett innhuga instinkt itte å å vinna einkvar diskusjon eller disputt med Kånå..??

Det nekta eg nesten å tru.. Ingenting e så fælt som å tapa ein diskusjon med Kånå.. Tjera vena meg..

Eller gubben i heimen då, om eg tar lesarskaren min i betraktning.. Det e jo ein kjennsgjerning man gjerna må ta te etterretning, når øvetallet av dåkke leserar, forsåvidt e Kåner.. Kanskje va det der eg bomma.. ??

 

Jaja.. Nå får eg hoppa i det her.. Så eg ikkje går på ein smell og feilberegna heilt her..

Goe tirsdagen.. Folkens..

Ingenting e verre i hverdagslivet eller lignande, enn når man finne ut at man har feil.. Eller har gjort feil.. Spesielt ikkje når det gjerna e Kånå som e den andre part, eller som overhøre når andre poengtere feilen man sjøl har gjort.. Det e nåke merkverdig øve akkurat den der greiå der.. Eg kan godt snu i ein diskusjon med andre som kanskje har dårligare argument, enn ka gjerna Kånå hadde..

Eller innrømma for kunder at det forsåvidt va min feil, når nåke ikkje e heilt e som det ska.. Og andre lignande hendelser, kor Kånå ikkje e inkludert som ein slags part..

Men med ein gang det drar seg te med Kånå, og man havna i ein eller anna diskusjon, disputt eller andre ting man kan vær uenige om.. Då komme piggane ut og man står bastant på sine meiningar eller krav.. Ikkje tale om at man ska innrømma at man har gjort eller sagt nåke galt.. Tjera vena meg.. Sjølsagt gjør man jo ikkje feil.. Ka du trur.. Og e man heldige, så har man ei Kåna som e akkurat på samma nivå.. Eller verre..

 

” Ei Kåna som står lika hardt på sine krav og meiningar, og ikkje går av veien for å bruka ufine knep.. For å vippa saken i rett retning..

Sinn retning..

 

Det e ikkje få ganger eg har gitt itte og endt med å sagt meg enige, mens Kånå holde hovudet mitt godt fast i ett skrustikke tak.. Eller blitt vippa av pinnen midt i ett strålande gjennomtenkt argument, fordi Kånå har lagt hovudet litt på skakke.. Mens hu gjerna bøye seg litt ekstra godt fremover, og samtidig presse armane godt innover.. Sånn at mjølkefabrikkane nærmast strutta ut av ein småsnerten topp.. Eller kanskje hu bare gjør det enkelt, og legge ei hånd på låret mitt..

Ikkje for lavt ner mot kneet, men heller ikkje for høgt opp mot “lillehjernen” .. Men akkurat i rett posisjon te at ein “småsulten” Fatter’n, blir heilt satt ut av fatning..

Kanskje kikka hu deg rett i augene, mens hu blinka ett par ganger ekstra og, mens hu seie  – Nei det trur eg ikkje stemme, eller ….. ? .. Herregud.. Hu hadde sikkert ikkje trengt å tatt ein spørrande tone eingang, når hu sa det.. Fatter’n va solgt i det sekundet handå traff låret.. Garantert.. Sikkert før og, vil eg tru.. Alt komme an på timing og blikkontakt..

 

” Og der e Kåner meir eller mindre upåklagelig synkronisert i sine bevegelsar, tima med spørsmål man aldri får svart på.. Sånn at dei fleste fedre går rett i fellå, og stort sett har tapt på forhånd..

 

Det hende jo ein gang i skuddåret at Fatter’n kanskje går av med seieren.. Men, du kan ta fanden på at det e glemt, meir eller mindre samme dag eller tidligare.. For når man gjerna i ein anna disputt på ett seinare tidspunkt, komme på at Kånå ga itte i ett lignande dilemma, tidligare eingang.. Og triumferande har kjørt akkurat det kortet, og forvente full overgivelse fra den andre part..

Men ende opp med ett totalt spørrande andlet fra Kånå, mens hu garantert utbryte – Ka for nåke.. Nei det har nå aaaaaldri eg sagt.. E du heilt dust eller… ? 

Igjen ei spørrande greia som egentlig ikkje ska besvarast.. Kåner vett allerede svaret på det.. Der hu har grusa deg i senk med motsigelsar fra ein anna verden.. Og plutselig e temaet blitt skifta, punchlinen man hadde e lagt død og sannsynligvis må man forklara ett eller anna som man sjøl har gjort.. Istedet for å innkassera ein nådeløs sjelden seier, har man igjen blitt lurt opp i stry og ende opp som syndebukken..

 

” Kånå her i huset kjøre innimellom “silent treatment” når hu gjerna innser at kampen e tapt.. Nåke som e nåke så inni granskauen irriterande, men eg har lært det nå..

 

Itte 15-16 år sammen.. Så klara eg å ta det som ein seier.. Istedet for å absolutt få hu te å sei at hu hadde feil.. Somme ganger e ein stille seier akkurat lika god, enn ein som enda med trampeklapp og triumferande hopp på gulvet.. Fra Fatter’n.. Eg e jo ikkje ett hakk bedre enn Kånå, eg vett jo det.. Det komme nok alltid te å vær ein slags intens maktkamp, mellom meg og Kånå.. Om akkurat det der med kim som har rett eller ikkje..

Så idag då.. Når både eg og Kånå sko få lista fra kjøreledaren, og eg hadde svetta blod, eder og galle.. Med å sortera tidenes hav av småpakkar sånn at det stod klar, når Kånå kom på jobb..

Og muligens hadde sortert bittelitt feil, eller at håndterminalen kanskje ikkje hadde fått med seg at eg leste ei eska.. For den gjør ikkje alltid det, det e eg skråsikker på.. Eg har ivertfall ikkje glemt å pipa eskå med terminalen.. Trur eg.. Ja, då måtte jo Kjøreledaren vår slenga ut ein kommentar.. Ein kommentar som heilt klart ikkje gjekk min vei, når Kånå stod der og høyrte på og til og med fikk lista før meg.. Sjøl om eg kom inn først..

 

– Ka e detta ? .. Får hu lista før meg.. Sa eg med forbauselse i røsten..

– Ja, når du har gjort så mye feil idag morgens, så e det bare te pass te deg.. Repliserte Kjøreledaren kjapt..

– Kan du ikkje sei det eingang te..?? .. Kom det endå kjappare fra Kånå, mens hu sendte meg ett blikk..

Jack Nicholson blikket…

 

 

Joda.. Kånå har inntatt arbeidsplassen min og..

Men, men.. Det e jo litt kjekt og..

Sjøl om man har lyst å stappa ein stabel med sokkar i kjeften på na innimellom…

=D

 

 

Itte ein meir eller mindre turbulent morgen, med action i alle endar.. Så kom me oss te slutt ut av dørene heima og kommen oss te skogs.. Nåke anna alternativ va ikkje te å diskutera idag, i det nydeliga været.. 50 % av Flokken va klar som nåken egg for ein tur, den andre halvdelen sette seg kraftig te motverge.. Xbox og dataspill stod sjølsagt høgare i kurs, enn ein tur ut i fjellheimen som me har 5 minutt fra heimen..

” Ett terreng me har vært alt for lite flinke te å bruka i sumar.. Men te vårt forsvar så har det ikkje akkurat vært nåke særlig ver å traska rundt i byheiene, med 4 spinnville ungar på slep..

Det førsta kvarteret av turen blei forsåvidt brukt te å motivera 2 gutar, som absolutt ikkje syns detta va nåke god bruk av ein søndag.. Og itte ett par rømningsforsøk og surmuling te den store gullmedaljen, i den første bakken.. Så roa gemyttene seg når me kom opp te Kringsjå hyttå, og rusla videre opp te seteren med sauer, høner og kaniner man kunne kikka på..

Eg kunne forsåvidt lagt ut i det vida og det breia om resten av turen.. Men akkurat idag lar eg bilder få fortella resten av historien.. Eg trur det beskrive opplevelsen på best mulig måte..

” Så kos dåkke med litt søndagstur bilder, før middagen Folkens..

 

Joda.. Mini’en satt og leka med ein liten legosak han kjøpte seg igår, idag morgens.. Me traff nemlig søster mi på Oasen igår, som stappa nåken kr i luringen som va med meg.. Først sko han ha seg ein is.. Men når me nesten va kommen te kassen på Clas Ohlson så ombestemte han seg, og ville nåke lego lignande greier de solgte der istedet.. Ganske smart tenkt av fjotten, for det va steikje varmt igår så eg hadde fått litt lyst på is sjøl og..

Så me handla jo kvar vår is ittepå alikavel.. – Nå hadde eg flaks, faktisk .. Glimta Mini’en frampå med å sei..

Han har fått det for seg med å legga te “faktisk” bak det mesta han seie nå.. Når han vil understreka ett eller anna.. Men.. Han satt altså å leka med denna legotingen idag morgens, og det herska ein sjelden harmonisk fred på rommet våras.. Itte ei litå stund kom Litlajentå med I-paden sin på slep, og slengte seg nonchalant opp i bingen.. Mini’en la legoen te sides og fikk se på filmen hu hadde satt på..

 

” Ei stund seinare, itte eg sikkert hadde duppa litt av..

 

Så va kidsa forsvunnen og me va heilt aleina i loppekasså.. Gudhjølpe meg.. Det har ikkje skjedd på så mange søndags morgener som eg kan huska.. Eg krøyp innte Kånå for å sjå om det kunne bli ild av gamle glør.. Men fikk ein kjapp albue i magen og ett bakhove øve nasaskaftet.. Nope.. Her va det absolutt ikkje “ild i torvå”.. Så eg hinka skadeskutt tebake te mi sida, og tørka nasablodet med gardinene..

Eg vett ikkje ka i all verden eg tenkte på.. Det va jo morgen, og ikkje kveld.. Man tulla jo ikkje med Kånå om morgenen, eg vett jo det.. Så mens eg lå der og fikk pusten igjen, høyrtes det mistenkelig stille ut i heimen..

Og alle som e foreldre.. Dei vett ka “mistenkelig stille” kan bety.. Det e ikkje 2-3 forskjellige scenario man kan forventa seg då.. Då e det garantert ett eller anna fantaskap på gang, ingenting e meir sikkert enn det.. Det glade vanvidd har sjelden svikta oss ivertfall.. Det e løye og.. Eg kan som oftast sova gjennom ein middels atomkrig, men våkna stort sett når heimen e “mistenkelig stille” ..

 

” Eg tenkte det va best å la husets nye MMA Fighter få sova litt te, det va heilt greit å bli knocka ut i første runde.. Ja.. Meir eller mindre før første runde va begynt, vil eg sei..

 

Ikkje hadde eg nåke ønske om omkamp heller.. Hu ska få lov te å inneha den tittelen så lenge hu vil.. Akkurat den innrømmelsen utløste ein slags følelse av lettelse.. Det blei nok ei stund te eg prøvde meg på ett sånt morgenstunt igjen.. Garantert.. Når Kånå vakna og såg dei blodige gardinene, så ordna nok det seg sjøl alikavel.. Hu e nok såpassa mye meir glad i gardinene enn meg, så det blir vel Bodå nåken veker nå.. Jaja, sikkert lika godt..

Det trengs ein liten opprydning der ute alikavel.. Så slår eg to fluer i ett smekk.. På ein måte..

Men, men.. Eg rusla ut på badet nåke krumbøyd, for eg va ømme i sideflesket itte albuen fra MMA kjempå ennå.. Sannsynligvis har dønningane i flesket rista litt i muskulaturen og, men når bølgene la seg og tanken va tømt.. Så pussa eg tennå og kikka på meg sjøl i speilet, mens eg lurte litt på når alle dei grå hårene og nye rynkene i pannen hadde meldt sin ankomst.. Og koffår..

 

” Jaja.. Skitt au.. Herifra og ut så går det bare ein vei.. Om eg ikkje sko bli verdens kjent av ein eller anna grunn, og får råd te litt vidunder sparkel og hårfarge..

 

Eg gjekk ut av badet og begynte på trappå.. Men, kom ikkje lengre enn å såvidt runda svingen, før det gjekk opp for meg kor både gråe hår og nye furer i pannen kom ifra..

For der oppe i stuå hadde 2-3 medlemmer av Flokken, meir eller mindre snudd opp ner på heile saligheten..

 

” Tjera vena meg.. Sa eg te meg sjøl, mens eg tok meg te kjeften.. Hadde bakhovudet te Kånå slått laus nåken tenner og.. ? .. Nei, nå skine det øve..

 

Men det gjør det heldigvis ute og idag.. Med strålande solskinn fra blå himmel..

Eg trur det blir ein liten tur i skauen idag.. For å slita ut litt ungar med energien på topp..

Ingenting e som nåken tablettar med solskinn og litt ulendt terreng, for kroppar med ei utømmelig energikilde..

=D

 

Mini’en kom inn i 6 tiå idag morgens og begynte si sedvanlige morgenrutine, der han legge seg så fint i midten.. Ei litå stund så trur eg faktisk han sove.. Ikkje lenge.. Men litt.. Før han får maur i blodet og begynne å vri og venda på seg, i alle retningar.. Det e derfor eg har opplevd å våkna med tåfisane hans opp unda nasen, mens han bruka ryggen te Kånå som puta, opp te fleire ganger..

Når han ikkje får liv i oss så begynne han å kviskra oss i øyra.. Sånn stille og skjørt i starten.. Før han blir utålmodig, og smelle te med ett skrik..

– Eg vil stå opp.. Kan han finna på å kauka ut.. Eller .. – Eg vil ha E-paden.. Som sjølsagt e I-paden.. Eller nåke anna lignande han vil ha eller gjør.. Klokkå alt for tidlig og før me har kommen oss ut av dvalemodus, der me ligge og blir dratt ut av søvnens barmhjertige favn med ett lite sjokk.. Funka ikkje denna sjokkterapien e neste trinn å meir eller mindre irritera fettet av oss..

Det mesta e som ett slags ritual, som går inn i ett større mønster..

 

” Då kan han finna på å stikka inn på Litlajentå sitt rom og vekka hu, kun på trass.. Sjøl om han så godt vett han ikkje har lov.. Men får ikkje han viljen sin, så ska det ivertfall vær verdt det.. Trur eg mottoet hans e..

 

Og ingenting e verdt det meir enn å vekka te liv The Princess of Darkness, om hu ikkje har fått nok søvn.. Nåke som Litlajentå sjelden har fått, klokkå 0600 om morgenen.. Ingen av oss har fått nok søvn då.. Ikkje sjølvaste Mini’en eingang.. Men det ser ikkje ut te å ha nevneverdig innvirkning på han, sånn stort sett.. Han kan bli nåke mutt utover ittemiddagen, men somme ganger henta han seg inn igjen med ein liten ittemiddagslur..

Ofta sovande på sofaen i ein eller anna merkelig positur.. Ein gang eg kom heim fra jobb, så lå han med overkroppen oppe i sofaen, mens beinå hang og dingla utforbi..

Men idag, som så mange andre helgadagar man har lyst te å sova bare bittelitt lengre.. Så dukka sjølsagt “Vekkarklokkå” opp.. Og for å ikkje vekke resten av “Mørkets krefter”.. Så va det bare å stå opp med morgenfuglen.. Så både Dronningå og Prinsesså av Mørkets Vrede, fikk sova ett lite øyeblikk te.. Det e løye med det, men Kånå og Litlajentå e som to dråpar vann.. Akkurat som gjerna eg og Mini’en gjerna har delt ein god porsjon med gener..

 

” Jaja.. Kanskje ikkje akkurat detta med å stå opp tidlig i helgå då.. Når sant ska seiast.. Der har me nok litt forskjellig syn på det med å stå opp tidlig.. Heilt klart..

 

Men.. Det tok ikkje langa tiå før småbarnsfabrikken va i full fyr idag, for Kånå heiv seg rundt i vendingane.. Og stod opp nesten med det samma hu og.. Han i Midten satt allerede oppe i stuå og så på barne-tv, med minimalt med lyd.. Eg sjekka ikkje, men eg tør ikkje vedda mye imot på at Eldstemann satt foran pc’en sin på rommet sitt.. Så.. Alt lå meir eller mindre te rette for en forrykande dag, hverken meir eller mindre..

Eg spant bort på butikken og handla nåken rundstykker inn, + kaffi te Kånå.. Hu va tom.. Og ei Kåna uten morgenkaffien sin.. Det vil man ikkje ha..

Eg hadde før gått inn i ett rom befengt med giftige edderkoppar, enn å glemma å kjøpa kaffien hennas.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Og eg e pisseredde edderkoppar.. Men.. Det ordna seg idag, eg hadde til og med kjøpt rett type, mot all formodning.. Så når folk og fe hadde fått maten i seg idag morgens, så stakk eg og Mini’en ut for å gjør nåken ærend.. Lysrøyrene på badet hadde tatt kveld, også måtte eg ha nåke greier på Clas Ohlson te data’en min..

 

” Så eg og Mini’en hadde oss ett lite friminutt idag.. Heilt aleina på Oasen kjøpesenter og kosa oss litt.. Det e kjekt med litt aleina tid med bare ein av medlemmene i Flokken og..

 

Det e ikkje så ofta man får sjangs te det.. Litt av årsaken va at han på ein eller anna vis, fant ein tutt unna sofaen idag.. Gudhjølpe meg vettu.. Me som trodde me hadde kvitta oss med heile beholdningen med tuttar, når guten slutta med de.. Men neida, ein hadde tydligvis gjemt seg bak ein sofafot, eller nåke lignande..

Det va som om Mini’en hadde funnet verdens største skatt, der han stod, med svære auger og ett saligt flir om kjeften.. Omtrent som når man vinne 7 rette i Lotto, vil eg tru..

Han gjekk jo rundt som ein liten zombie ittepå vettu, med tutten i kjeften og ett merkelig glimt i auga.. Så eg og Kånå blei enige om at me måtte setta hardt mot hardt og nappa tutten ifra han.. Så fikk eg ta han med meg som ein avledningsmanøver.. Som sagt så gjort, og når me hadde fiksa alle ærendene me sko.. Så hadde Mini’en heldigvis glemt ut tutten igjen..

 

” Og når me kom heim og inn på tunet der me bor, te tonane fra Alice Cooper og Poison.. Så fant me ut at me sko vaska bilen eg og Mini’en..

 

Eg vett ikkje heilt.. Men om det va det smartaste eg fant på idag, det ska eg ikkje akkurat sei.. For han spant jo rundt bilen og vaska i hytt og pine, både der eg hadde vaske og der me ikkje hadde vært.. Så eg endte meir eller mindre med å vaska bilen omtrent 2 ganger.. Ein gang sammen med Mini’en, og ein gang te ittepå, for å ta alle plassene han hadde skitna ut igjen..

Men han ska få for innsatsen.. Den va ivertfall upåklagelig.. Det e håp for denna karen her.. Han og Litlajentå.. For dei to eldste har aldri brydd seg med å jobba med Fatter’n..

Men.. Eg trur eg vett koffår.. For eg va vel ikkje akkurat så mye heima når dei to va små.. Med egen bedrift, ein flokk med ansatte og alltid ein haug med ting å gjør.. Eg har vært flinkare te å vær litt meir te stede med dei to minste.. Så det e vel gjerna derfor de vise litt meir vilje te å hjelpa Fatter’n..

 

” Man lære så lenge man leve, seie de.. Og akkurat det har eg lært på den harde måten.. Ein liten tur i den berømte veggen, og ein lang stund på innbyttarbenken, sånn jobbmessig..

 

Man finne som regel ut at familien e nåke viktigare, enn å slita seg totalt ut på jobb.. For gjør man det, så e ingen tjent med det.. I det langa løp..

Så det får vær dagens moralpreken..

Husk å nyt tiå med Kidsa dine.. For før du har fått snudd deg rundt, så kan det jaggu meg væra for seint.. Og fuglen har fløyet fra redet..

Og då e det som regel ein smule for seint.. Vil eg tru..

 

Goa nattå, Folkens.. Nå trur eg Kånå må bærast i seng.. For nå snorka hu som ett sagbruk her..

Eg sko gjerna lagt med ein liten videosnutt..

Men.. Då hadde nok denna bloggen sett sitt siste innlegg.. Garantert..

 

=D =D =D