Igår så ga Kånå meg ein telefon som Eldstemann sko få låna, siden hans egen va knust.. Eg tok imot den og syns den minna voldsomt om Han i Midten sin telefon, siden det stod Lenovo på den.. Men tenkte at det sikkert bare va ein lik telefon.. Eg la den på kjøkkenbordet og sko gi beskjed te Eldstmann idag.. Som eg forsåvidt glemte..
Så idag, itte Kånå stod opp i 1 tiå.. Siden hu va ein liten tur på vift igår på Sildajazzen og kom meir eller mindre ein smule bedugga heim inatt..
Så hadde hu pakka sakene te Han i Midten og lagt den telefonen på kjøkkenbordet oppi sekken hans.. Eldstemann kom ner å lurte på kor denna telefonen han sko få låna va, så eg svara som sant va at den lå på kjøkkenbordet.. Han gjekk å kikka der men fant sjølsagt ikkje telefonen..
[perfect_quotes id=”6061″]
Nåke som Kånå Sjølsagt va omtrent 110% uenig i, det stod jo vitterlig Lenovo bak på denna som lå i sekken te Han i midten.. Så det måtte jo vær hans.. Den Eldstemann sko låna va ein Microsoft telefon.. Hu fiska den opp av sekken og skrudde den på og fikk bekrefta si meining.. Eg forstod fortsatt lite og ingenting på detta punktet, men stod nå på mitt..
Det va den telefonen Kånå hadde gitt meg dagen før.. Det va eg bombesikker på..
Nå begynte faktisk denna diskusjonen å bli nåke oppheta her oppe i stuå.. Det va akkurat pause i Watford – Liverpool kampen, som Liverpool lå under med 1-2 .. Så eg utstrålte vel ikkje akkurat måne og sol der eg stod.. Kånå hadde hovudverk og va sikkert nåke redusert itte gårsdagens sprell, så hu va vel ikkje akkurat nåke sunshine hu heller..
[perfect_quotes id=”6062″]
Jaja, tenkte eg for meg sjøl.. Eg hadde lova Kånå å handla hodepine tabletter te hu i pausen.. Så eg rusla ner trappene mildt irritert øve heile episoden.. Vel så e eg gjerna eldst av meg å Kånå, men det betyr ikkje at eg automatisk huska dårligare enn hu.. Så eg satte meg inn i bilen å kjørte te butikken..
Når eg hadde parkert utforbi her heim igjen, itte utført oppdrag.. Så tok eg å leita litt itte denna her mobilen, kanskje den lå her i bilen..
Men eg fant ingenting.. Ikke før eg åpna hanskarommet bare for å sjekka ein siste plass.. Der lå det bare ein haug med kvitteringar, ett cd cover og ein billadar te telefon.. Eg løfta på kvitteringane, og der, der lå jo denna her hersens Microsoft telefonen som Kånå visstnok hadde gitt meg igår..
Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Eg sendte triumferande ein mms te Kånå..
Så va det jaggu meg lørdag igjen og i motsetning te forrige uka, så har denna nærmast gått unna som ein tyfon.. Eg hadde egentlig ein overordna plan om å vær ganske så aktiv denna ukå sånn bloggmessig, men som alt anna i detta huset.. Så blir ingenting akkurat som man hadde planlagt.. Mildt sagt.. Det komme stort sett ett eller anna uforutsett i veien og forkludre planene våras.. Eller, ivertfall mine..
Mandag gikk greit, forsåvidt tirsdagen og.. Men derifra og ut så datt eg mellom 2 stolar og mista totalt fokus, på det som va den overordna planen..
For mandags ittemiddag når eg va ferdig på jobb endte eg opp aleina med kidsa når Kånå stakk på shopping med Svigermor.. Den har eg allerede dokumentert så eg ska ikkje rippa opp i den.. Tirsdagen blei ein skikkelig sløvedag siå eg va totalt utkjørt når eg kom heim.. Men akkurat det hindra ikkje Kånå i å gå og gneldra som ei skravlekjerring om alt eg kunne gjør, som ikkje va blitt gjort..
[perfect_quotes id=”6043″]
Man kan vel ikkje sei anna enn at neste ittemiddag, den blei tilbringt ute i bakgården, mens eg ferdigstilte terrassen.. Kånå va ikkje videre imponert øve løysningen eg valgte kvelden før.. Så hu stakk te naboen for litt slabberas med Kånene i gatå, med klar beskjed at om eg ikkje va ferdig te hu kom heim.. Så lå liggeunderlag og sovepose klar i Bodå.. Så då røyk jo den kvelden og då..
Mini’en som eg trudde sov, kom sjølsagt plutselig ut i pysjen og sko hjelpa te.. Tjera vena meg.. Det nytta jo ikkje å forklara han ka som stod på spill.. Men, itte å ha laga ett “fly” te han, av nåken overskudds lekter.. Så gjekk han heldigvis fornøyd å la seg..
Og eg va ca i ruta te å få gjør meg ferdig, før kjeftesmellå kom heim.. Det e merksnodigt og egentlig kossen Kåner plutselig kan finna det for godt, å klaga på alt mellom himmel og jord.. Og ikkje bare ein ting liksom, neida.. Då tar de for seg heila listå man har av synder i heimen, den langa listå av gjøremål man te stadighet utsette.. Og som sjølsagt derfor aldri blir mindre..
Men nå kan eg stryka terrassen fra listå.. Eg slapp ivertfall å overnatta i bodå.. Det e bare litt sånn “siste finish” greier igjen..
Så kom torsdagen.. Ein jobbdag av sjeldent kaliber som virkelig gjorde innhogg i energilageret, kor eg nærmast krøyp inn dørå heima, itte jobb.. Eg fikk ein liten delikatesse middag av Kånå, pølsa i brød.. Før hu sendte meg lukst avgårde te Gismarvik for å henta ei seng hu hadde kjøpt på Facebook.. Hu e blitt ein racer på å selge ting på dei her salgssidene.. Men e lika flink te å la gevinsten få bein å gå på..
For all del, me trengte ei ny seng i heimen.. Siden Mini’en forsåvidt hadde vokst ut av si, og sko arva Litlajentå si.. Mens Kånå hadde handla ei ny te Litlajentå.. Ei Ikea seng.. Som sjølsagt va demontert..
Heldigvis ikkje hela sengå, men nok te at eg reiv meg frustrert i håret, når den sko settast sammen igjen heima.. Sengabunnen som eg trudde va ein sånn vanlig sengabunn, va istedet ett infernalsk uforståelig system av lause planker.. Nåken sko skruast fast, andre bare pluggast ner i rammå med nåken pluggar.. Det va ikkje stort anna å sei enn at eg va i totalt villrede på kossen detta her sko vær..
[perfect_quotes id=”6044″]
Kånå rusla ut av rommet med ei oppgitt grimasa om kjeften, men når eg høyrte hu hadde kommen seg opp i stuå igjen.. Så fiska eg opp min egen mobil, skrudde av lyden og leita meg fram te denna her videoen Kånå hadde funnet.. Sko det væra noe håp om å få denna hersens sengå klar te leggetid, så va det bare å bita i det sura eple og juksa litt.. Men det trenge jo ikkje Kånå vita.. Hu trenge vel ikkje vita alt.. Ingenting e verre enn når man oppdage at man har tatt feil, og gjerna Kånå hadde rett..
Men som den sedvanlige helten av dårlig timing som eg e, så merka ikkje eg Litlajentå så sneik seg inn bak meg.. Og sjølsagt kauka ut så heila huset høyrte na..
– Måtte du se på den videoen alikavel, pappa.. !!??
Eg kikka resignert og nåke småirritert på Litlajentå, som svara med å legga armane ut te kvar sia mens hu løfta skuldrene opp unna øyre.. Ka då da, liksom.. Før hu flirte.. Jack Nicholson fliret.. Og sprang opp trappå te mor si.. Eg høyrte Kånå som klukka ein sjøltilfreds latter der oppe på kjøkken, mens Litla”trollet” trampa opp trappå..
[perfect_quotes id=”6049″]
Men, eg fikk nå satt sammen denna her sengabunnen te slutt.. Det va jo ei sånn uttrekks seng, som kunne bli dobbelt så stor.. Derfor detta innvikla planka styret..
Eg hadde nærmast ikkje fått sammen denna her sengabunnen, før Kånå fant det for godt å forlata heimen igjen.. Hu sko henta Eldstemann, handla inn te helgå og stikka ein tur innom foreldrene sine.. Eg rakk ikkje å protestera eingang, før hu skvatt ut dørå i ein fart.. Jippi, eg hadde vunnet vinnarloddet denna kvelden og.. Eg måtte setta meg litt i trappå, når ei mitraljøsa av euforiske lykkeilingar skaut fart gjennom kroppen..
[perfect_quotes id=”6046″]
Omtrent alt va galt.. Uansett.. Kveldsmaten va feil, plutselig lika han ikkje kvitost meir.. Eller, det va jo brunost han ville ha.. Når han fikk melkå han hadde masa om, så ville han ha saft.. Og sånn fortsatte det, heilt te me lå totalt utslitt i sengå hans og leste bok.. Eg trur eg sovna først.. Eg huska ikkje.. Kånå kom ivertfall heim og fant meg snorkande i sengå te Mini’en, dandert med ein haug bilar på magen, og Mini’en sovande søtt ved siden av meg.. Mens Litlajentå satt og såg på film i den nya sengå si..
Klokkå va kvart over leggetid for lengst, så eg fikk ikkje akkurat plusspoeng for eskepadene te Litlajentå.. Men gjekk vel omtrent i null siå sengå hennas ivertfall va ferdig..
Så.. Detta får bli ett lite oppklaringsinnlegg, om koffår eg muligens har vært nåke meir fraværande enn eg hadde tenkt.. Og har pøst ut med litt reprise innlegg..
[perfect_quotes id=”6053″]
Somme ganger må man prioritera.. Og for husfredens si skyld e det som oftast bloggen som får lida litt.. Eg har ikkje tatt føre meg fredagen heller.. Men kanskje seinare idag.. Me får sjå ka dagen idag har å by på..
Det har vært litt gjensyn med gamle slagere denna ukå, litt fordi det e innlegg som blei skreven når eg hadde halvparten av den følgar skaren som e nå.. Og litt fordi eg ikkje makta å skriva 2-3 innlegg te dagen.. Og ska man visa litt igjen her i bloggverdenen, så må man rett og slett vær litt aktiv.. Så bær over med meg, dei som gjerna har lest de før..
Det e sikkert mange andre som lese de for første gang.. Og fleire av historiane e jo rett og slett nåken latterkrampe befengte historiar fra virkeligheten våras.. Vår “normale” hverdag..
I det sista innlegget skreiv eg vel faktisk at eg gjerna ikkje hadde sett Kånå så sinte før, når eg skremte livskiten ut av hu.. Med ein spøk som gjerna va litt stygg.. Men, så kom eg på den gangen eg og Eldstemann stakk ut på fisketur med båten våras, litt utpå ittemiddagen ein nydelig seinsumar kveld, for ein del år siå.. Eg lura meg på om ikkje Litlajentå såvidt va født..
Ivertfall va det så flott fiskevær, at me hekta båthengaren på og kjørte te Førdesfjorden kor me slapp båten i vannet og kjørte utover..
Fjorden lå speilblank, solå stod lavt og me kjørte nå ett godt stykke utover, før me slapp slukane ner i dypet.. Men ikkje ett napp va å få, sjøl om kjørte litt sikksakk ute i fjorden, på dei vanlige plassane våras.. Kor me hadde fått godt med fisk tidligare.. Eldstemann elska detta når me stikke på fisketur, og det gjør han forsåvidt ennå.. Det e bare han eg kan stikka på fisketur med, og virkelig slappa av..
For Han i Midten har jo ikkje ro i rævå te å fiska.. Han ska helst i land på ei eller anna øy og gå på skattejakt.. Ivertfall den gangen.. Eg trur ikkje akkurat det har blitt bedre med årenes løp..
Men, når eg e med Eldstemann så kan me både sitta å babla i vei om ett eller anna.. Eller gjerna bare sitta i stillhet og nyte utsikten ute på ein speilblank fjord, kor solå ligge å vaka i vannskorpå.. Mens me sitte me kvar vår stang og fiska.. Men siå ikkje fisken beit denna sumarkvelden, så me bestemte oss for å pakka sammen og kjøra heim.. Sikkert lika godt huska eg at eg sa te Eldstemann, fordi mobilen va nesten tom for strøm..
Men lika før me kom inn te land, så såg Eldstemann at det kokte litt i vannskorpå på styrbord hånd.. Så me vrei båten øve og seig sakte mot der det kokte..
Det må vær makrell meinte Eldstemann og kasta ut sluken, nesten før eg hadde fått påhengsen i fri.. Og før eg hadde fått sukk for meg, hang dei ein svær makrell å dingla foran augene på meg.. Mens Eldstemann stod med ett svært glis.. Jaggu meg hadde ikkje guten hatt rett.. Eg og kasta ut sluken og fikk jaggu meg napp med ein gang.. Den ellers så kjedelige fisketuren hadde tatt ein kjapp vending.. Og makrellen datt ombord som perler på ei snor..
Baljen begynte kjapt å fylla seg opp, og både eg og Eldstemann glemte både tid og sted.. Ei litå stund så mista me stimen med makrell, men Eldstemann spora den kjapt opp igjen, med haukablikket sitt.. Tjera vena meg..
Me tok meir eller mindre heilt av og va i komplett ekstase øve det goa fisket.. Itte ei stund og når eg talte opp, hadde med langt over 30 makrell i baljen.. Så eg fant ut det gjerna va på tide å begynna å sløya de.. Ein flokk måker fant fort ut at her va det mat og få, og slo seg ner lika ved.. De kom fader meg så nærme, at eg nesten va engstelige for at de sko nappa fisken ut av nevane på meg..
Men då kom Eldstemann på den ideen at me kunne jo kasta fiskahovudene langt i fra oss, så eg fikk litt arbeidsfred.. Og planen den va god den..
Måkene endte opp i full slosskamp, når me kasta ut hovudene.. Det e nærmast utrolig kor glupske dei der måkene e.. Kor hovudene gjekk i gapet på det med ett einaste jafs.. Eldstemann hadde lagt stangå i fra seg nå og me stoppa vel på ca 43 svære makreller.. Me gleda oss allerede te kveldsmaten.. Men.. Å sløya fisk det tar jaggu meg litt tid det.. Mye lengre enn det tar å dra de opp.. Og når eg hadde kommen litt over halveis, så la eg merke te at det hadde blitt ganske så mørkt, egentlig..
Eg fiska opp telefonen for å sjekka klokkå, men den va sjølsagt fullstendig utlada.. Eldstemann begynte å gjespa og eg sette opp farten med sløyingå..
Eg begynte vel forsåvidt å forstå at Kånå sannsynligvis hadde forsøkt å ringa oss.. Eg hadde jo bare sagt at me sko ein liten tur.. Og nå va det jo nærmast mørkt.. På sumaren betyr det at klokkå e litt meir enn 7-8 tiå, som eg hadde sagt me ca kom heim.. Men endelig så va det bare ein fisk igjen å sløya, før me raste inn mot land, drog båten opp på hengaren og kjørte ladaren inn i mobilen.. Eg va litt usikker på om eg sko tørra å skru den på.. Men Eldstemann meinte eg måtte..
Ikkje før pinkoden va slått så begynte mobilen å pipa i ett infernalsk tempo, og stoppa ikkje før eg hadde fått 38 meldingar om ubesvarte anrop.. Fra Kånå..
Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare… Detta kom te å bli månelyst..
Eg slo nummeret te Kånå med skjelvande fingrar, og hu svar meir eller mindre før det hadde begynt å ringa.. Hu nærmast freste som ein rasande Puma øve linjå, og va sint som ein Lemen.. Hu va så sint at eg forstod ikkje halvparten av ka hu sa.. Men eg plukka opp ett eller anna med politi, redningssentralen og lignande.. Eldstemann satt bare i baksetet med svære auger, Kånå snakka så høgt at man sikkert kunne høyra na utenfor bilen..
Te slutt så va hu ferdige med tiraden av eder og galle som hu øste øve meg.. Den uansvarliga Fatter’n som ikkje hadde vet nok te å gi beskjed, eller ivertfall varsla om at eg hadde lite batteri..
Hu hadde vært ifra seg av redsel, mens eg å Eldstemann hadde hatt tidenes Makrell bonanza.. Og trudd at me hadde gått ner med mann og mus.. Men te slutt så fikk eg roa na ner og forklart at me va i høgaste livet, og beklagde meg på det sterkaste.. Eg sko sjølsagt aldri dra ut på fisketur med nesten flatt batteri meir.. Kors på halsen.. Hu va nesten normal i stemmen igjen, og eg høyrte Eldstemann trekka pusten av lettelse i baksetet..
Før han brølte ut..
– Me fikk 43 svære makreller mamma.. Skikkelig svære altså..
Og akkurat då slo det meg.. At me hadde gjerna ikkje så mye plass i frysen, te all denna her fisken.. I detta kombiskapet som stod på kjøkken..
Tjera vena meg..
Det smalt i andre enden igjen.. Så eg trykka bare mobilen av..
43 makrell va gjerna litt i øvekant te å spisa som kveldsmat, sånn egentlig..
Eg vakna idag morgen med et svært flir om kjeften, garantert ett Jack Nicholson flir.. Lika stort som kjeften te ein breiflabb, minst.. For eg sko på jobb idag.. Endelig va det mandag og ei heseblesande helg, med sutrande værsjuke ungar va over.. For denna helgå va ufattelig tung å komma seg gjennom.. Mildt sagt.. Det e egentlig ganske så morosamt.. For forrige uka va grusomt travel på jobb, så helgå va meir enn velkommen når fredagens innsats på jobb, va over..
Men allerede før klokkå 12 på lørdags formiddag, lengta eg tebake te jobb.. Og den umiskjennelige følelsen av å gjera nåke fornuftigt.. Istedet for å sysselsetta bortskjemte ungar, som kjeda seg heima..
Bare det å setta seg inn i lastebilen idag morgen, mens eg fyrte igang maskineriet.. Det va nærmast som ein euforisk lykkefølelese, ilte gjennom både kropp og sjel.. For all del, misforstå meg rett.. Eg kosa meg heima med Kånå og Flokken, men eg e steikje glad for at eg har ein jobb å gå te.. De seie jo det i deia her vanskelige tidene her på Vestlandet, sånn jobb messigt.. At man ska vær glad for at man har ein jobb.. Og i dag va eg det, sprellande glad til og med..
[perfect_quotes id=”6007″]
Og når eg kom meg igang og fikk begynt å levera te kundene, så fant eg forsåvidt roen igjen.. Det blir alltid litt hektisk om morgenen, før eg får oversikten og ser at eg sannsynligvis får plass te alt.. Man kava seg opp med å sortera småpakker og ser nesten ikkje ende på det.. Ivertfall ikkje idag siå det e snart skulestart.. Så halve terminalen flomma jo øve av varer te alle skulane på rutå mi..
Men som sagt.. Det gjekk seg te.. Og når dei siste pakkane va levert, og eg snudde snuten heimover igjen.. Då va eg jaggu meg rimelig fornøyd med dagen, for det hadde ikkje gått lukst te helsikke som eg hadde trudd..
Joda, klokkå blei nærmare 16:00 før eg returnerte mot byen, men alt va levert uten dei heilt store problemene.. Så eg satt vel sikkert i min egen lille verden når telefonen begynte å vibrera iltert, der den lå på midtkonsollen.. Det va sjølsagt Kånå som ringte.. Hu hadde ringt litt tidligare og, men då sko eg akkurat te å levera hos ein kunde.. Men nå hadde eg ingen unnskyldning, bilen va jo tom..
[perfect_quotes id=”6010″]
Og som passa på at eg svara nåkenlunde rett, når det blir stille i andre enden.. “ Ja,ja.. Mmmm.. Ja, det vil eg tru.. .. Nei, har du høyrt.. Det e det galnaste.. osv osv osv.. ” Dåkke skjønne tegningen.. Ein strålande egenskap å tilegna seg, om man bare passa på å ikkje la den ta overhånd.. Då går man på ein smell uansett.. Men eg følte det gikk greit idag.. Eg huska ikkje ett pip av ka me hadde snakka om ittepå, men satt igjen med ein god feeling..
Det må ha vært ein god samtale uten for mange feil.. Eg satt ivertfall igjen med den følelsen.. Det hadde ikkje vært nåken varslel lys som hadde gått av underveis, ivertfall..
Eg svinga innom terminalen og lossa bilen for innhentingar, før eg durte heimover og parkerte.. Det kjentes på kroppen at eg hadde vært på jobb, men eg rusla nå ved godt mot inn dørå heima.. Nå sko det bli godt å parkera i sofaen, få i seg litt middag og slenga beinå på bordet.. Eg synast at det e heilt kurant at Fatter’n får nåken minuttar te å samla seg på, itte ein hard dag på jobb..
[perfect_quotes id=”6011″]
Idag smalt det midt i fleisen som om eg hadde gått i ringen med Mike Tyson i toppform.. Og gjekk på tidenes Knock Out itte 15 sekund.. Gubbevaremegvel.. Eg hadde ikkje meir enn lurt meg inn dørå heima, før Kånå røyk ut dørå i motsatt retning.. Og eg va forlatt med kidsa resten av ittemiddagen.. Kånå sko på shopping med Svigermor..
Eg stod jo der lika forbausa som ein Pandabjørns første møte med snø.. Eg trur Kånå lukta luntå når hu såg reaksjonen min, før hu spurte om og ikkje hadde høyrt itte når hu ga beskjed på telefonen..
– Jojo, sjølsagt hadde eg høyrt itte.. Tjera vena meg.. Ka hu trudde da.. Mumla eg fram.. Mens dei siste restene av ansiktsfarge rant av som billig sminka.. Herregud, eg holdt på å slå meg sjøl i skallen, øve min egen idioti.. Som ikkje hadde fulgt med på ka Kånå snakka om idag.. Det e jo typisk at autopiloten ikkje va kalibrert, når Kånå ga sånne viktige beskjedar..
Eg satt å kikka gjennom ein del gamle innlegg igår kveld, og for dei som følge bloggen på Facebook siå.. Så fikk de ett gjensyn med “Jesus Feis Og” .. Både eg og Kånå satt og lo så det grein igår kveld, når me gjenopplevde akkurat den episoden.. Det va forsåvidt ett av innleggene som virkelig tok av, og på ein måte satte bloggen litt på kartet.. Ingen av dei innleggene eg hadde skrevet te då, hadde tatt av som akkurat det innlegget gjorde..
Kor både foreldre og barnehagetanter gikk amok på Facebook, og leste, kommenterte og delte øve ein lav sko..
Det e då det e kjekt å vær blogger.. Når historien man har delt tar av som ild i tørt gras.. Man e som ein slags “nisjeblogger” som eg e, skrekkelig avhengig av sånne hjørnesteinsinnlegg.. Sånne som flyr øve nettet og sprer seg med lysets hastighet.. Spesielt når man ikkje tilknytta dei store aktørene som Blogg.no og lignende.. For sjøl om Facebook e ein utmerka markedsførings sted, har det med tiden blitt mye vanskeligare å visa igjen..
” Man e nødt te å skriva innlegg som engasjere dåkke leserar, og får dåkke te å bruka delefunksjonen, emojis og ikkje minst at dåkke kommentere innleggene..
Dei som starta tidlig og blogga fikk mye meir eksponering på f.eks Facebook, enn oss som gjerna har starta dei siste årene.. Mye pga av Facebook sine algoritmer som leita itte interessante innlegg, den gangen va mye meir “vennligare” innstilt te blogginnlegg.. Eller ivertfall innlegg på Facebook som gjerna genererte mye “likes”.. Det e ivertfall ein kjennsgjerning at det e mye vanskeligare å visa igjen på Facebook nå te dags, enn det va f.eks for 5-6 år siden..
F.eks så får man mye større spredning på innleggene sine, om man får leserne te å bruka dei følelsesladde emojis’ene, enn den vanlige tommelen..
Live sending på Facebook e og ein glimrande måte å auka spredningen sin på, og gjerna treffa på endå fleire nye leserar og få fleire følgere.. Det eg vil fram te, på ein måte.. Det e at det faktisk e ein ganske så stor prestasjon, av denna lille bloggen som dåkke følge, engasjere og lese øve ein lav sko.. Å ha kommen så langt som den har gjort te nå.. Til og med når den nesten utenlukkande har laaaaange andekdoter, skreven på dialekt.. Som igjen ikkje akkurat e optimalt, med tanke på Google sine algoritmer..
” Som igjen leite itte “populære” ord fortrinnsvis formulert på bokmål.. Og ikkje på kav haugesundsk.. Og fordi Live sending på Facebook ikkje akkurat e nåke eg e komfortabel med..
At ein blogg om og fra ein ellevill småbarnsfamilie sin hverdag, skreven på dialekt sko nå så langt.. Det e nesten som om ein ørkenrytter fra tjukkaste Sahara, sko vinna 5 milå i Holmenkollen.. Eg hadde ikkje i mine villaste fantasier trudd at detta sko ta sånn av som det har gjort.. Ivertfall ikkje med tanke på at eg ikkje har skrevet så mangen provoserande og dagsaktuelle innlegg.. Som skapa engasjement i alle retningar.. Men har vært tro mot den retningen eg ville at bloggen sko ha..
At den sko vær ein Arena for humor, Hverdagsgalskap og Finurlige Skråblikk fra Fatter’n.. Det sko vær ein godslig familieblogg som gjerna avvæpna det med å vær så inni granskauen perfekt.. Og heller vær ei slags motvekt..
Eg trur gjerna det e det som e ein av faktorene, te at dåkke leserar trykke denna bloggen te dåkkas bryst.. Fordi man som regel sitte med ein utelukkande god og positiv følelse itte man har lest ferdig.. Man kan jo bare ta ein tur inn på Facebook siden, å lesa alle anmeldelsene av bloggen, som dåkke leserar har lagt igjen.. Heile 63 anmeldelser.. 58 stykker har gitt 5 stjerner, 4 stykk har gitt 4 stjerner og 1 har gitt 1 stjerna..
Men han va ifra Pakistan.. Så eg kan jo forstå at han ga 1 stjerna, han forstod vel ikkje ett kvekk.. Men, det e jaggu meg herlig lesning, det mange av dei andre har skrevet.. Bare høyr..
” Denne bloggen er vondt-i-magen gøy, tankevekkende, helsprø, forfriskende, hverdagslig heseblesende og til tider medfølelsevekkende. Ellevilt og varmt, og viktigst av alt: Ekte. Skrevet med humoristisk gullpenn på en tilgjengelig og underholdende måte, en blogg som vil passe de fleste midt i blinken. Anbefales på det varmeste! ”
” Ein treng ikkje gå på angst- og depresjonsdempande medisinar så lenge ein held seg oppdatert på denne bloggen. ”
” Herlig og realistisk ærlig beretning om en barnefamilies hværdag . Sett fra pappa
sin side og gjenkjennekig for alle familier med flere barn. Aldri en kjedelig dag ”
” Herlig skråblikk og humor! Samtidig som det er gjennkjennelig for mange og med passe dose alvor inni. Gleder meg til hvert innlegg “
Det e så heidundrande kjekt å lesa at eg blir varm i både kropp og sjel.. At dåkke leserar sette pris på og lika det eg skrapa sammen og legge ut, ei ledige stund her i heimen.. Ikkje e eg nåke særs strukturert i når innleggene komme ut på døgnet heller, det blir litt i hytt og pine.. Men, det gjenspeile vel gjerna når eg har eit lite friminutt, te å setta meg ner å skriva litt.. Har eg ikkje nåke å skriva så blir det gjerna stille nåken dager, men alikavel så strøyme dåkke tebake..
Nærmast i samla flokk.. Spesielt dåkke som gjerna går litt igjen i kommentar feltet på Facebook.. Dåkke leserar som kjenne dåkke igjen, og dele historiar fra dåkkas eget liv..
Ikkje e eg nåke ekspert på “Click-Bait” overskrifter heller, eg slite faktisk ganske ofta med å finna på ei dugande overskrift.. Så det blir som oftast nåke enkelt og greit, som forhåpentligvis gjenspeile innholdet.. Eg kunne jo gjort som mange andre og skrevet klikkbefengte innlegg og overskrifter.. Men eg trur i lengden så skapa man mye meir “lojale” leserar, om man gjerna ikkje går inn for å lura leserane inn te bloggen sin..
” Eller masa om at de “må” dela detta innlegget.. For all del, eg har slengt med nåken “del detta” strofer eg og, innimellom.. Men ikkje i kvar einaste innlegg..
Det går vel nok på at man e bevisst sitt eget publikum, og lar dei ta valget om innlegget e godt nok te at man velge å dela det videre.. På ein måte.. Det handla vel om å ikkje undervurdera leserane sine, og tru at man må ta teskjei metoden te bruk.. Når man interaktere med leserane.. Har man skapt seg ett publikum så bør man ta de på alvor, det syns nå eg ivertfall..
Eg har sikkert skrevet det mange ganger før.. Men det e jo ein kjennsgjerning detta og.. Det hadde nok aldri blitt ei så stor greia ut av denna bloggen.. Uten alle dåkke leserar som strøyme på, nett som makrellen på sensumaren..
Så igjen må eg bare få takka alle dåkke leserar.. Dåkka som komme innom kvar einaste dag, ein gang i ny og ne eller nettopp stakk innom.. Og te alle så kommentere, dele og gjerna legge igjen ein anmeldelse..
Herregud altså.. Snakka meg om å bli trødd gjennom ei kjøttkvern and then some.. Idag har Flokken virkelig testa grenser her i heimen.. Man kunne gjerna lesa litt mellom linjene i innlegget mitt, idag morgens.. Kossen det meir eller mindre endra form og stemning, fra når eg starta å skriva te eg va ferdig.. For når eg begynte på innlegget så satt eg og Mini’en å storkosa oss.. Heilt te han glemte seg ut å trampa ner trappene, for å henta nåke på rommet sitt.. Og vekka The Queen of Darkness..
Te i slutten kor det meir eller mindre begynte å ta av.. Der ifra og ut så har denna dagen virkelig vist seg fram, i all sin prakt.. Og latt oss foreldre virkelig få kjenna på det at me forsåvidt har 4 barn..
Me hadde ein liten time og to, ikkje så lenge itte frokost.. Kor dei 2 minste va hos naboen og leka.. Men då fikk Han i Midten for seg både det eina og det andra, og gjekk nærmast amok.. Gud hjølpe meg.. Ei stund va det hakket før eg gjekk rett i Bodå, og satte meg der heilt frivillig.. Men for ein gangs skyld va det Kånå som nekta ein stakkars Fatter’n, litt “fritid” i Bodå.. Men Han i Midten røyk ivertfall lukst på rommet sitt..
Kånå såg sitt snitt te å stikka på butikken akkurat då, siå Han i Midten satt og stura.. Og Mini’en hadde fått besøk av nabogutten..
Eg satt som ett slakt i sofaen og dopa meg opp, med ein kopp kaffi og to.. Men det e jaggu meg ikkje lett å holda følge med dei små.. Når det føles som om heile gjengen har fyrt seg opp på flybensin.. Eldstemann tok sekken med seg og rømte te ein kompis, og kom ikkje heim før nå i kveldingå.. Det e det eg alltid har sagt, den guten der e ikkje født bak om ett tre.. Akkurat idag så sko eg ønska eg bare kunne gått på jobb, eg og..
Eg tenkte eg sko ta med meg ett par av de å kjøra ein liten tur, itte at Kånå hadde vært å handla.. Men så kom eg meg ikkje avgårde med ein gang, siden Kånå mekka i hop ein Pizza..
Ikkje så lenge itte middagen, mens eg satt i sofaen å lot maten få siga.. Så ringte det på dørå.. Kånå loffa ner trappå for å åpna og føyk plutselig på dør.. Før hu duknakka kom opp i stuå igjen.. Hu hadde visst glemt å skrua lyset av på bilen, så den va jo sjølsagt dau som ei sild.. Toppen på kransakakå e jo at me nettopp hadde levert ladaren tebake te Svigerfar.. Itte at eg glemte det sist..
Eg tenkte eg sko ta lika mye på vei, som Kånå gjorde når eg tappa batteriet.. Men eg orka ikkje.. Itte dagens strabaser så va eg tom.. Egentlig sikkert lika godt.. Det e greit å ha nåke på kontoen mot Kånå og..
Ellers, så har eg måtta endra tebake te det gamla designet mitt igjen, idag.. Dåkke leserar har nok ikkje merka så mye te det, men det designet eg hadde laga så mye krøll.. At eg nærmast måtte re-installera både design og plug-ins ein gang i ukå.. Og itte ein smell idag morgens, så orka eg ikkje det tullet meir.. Fortærande e det litt og, fordi eg likte det designet.. Men når det ikkje funke så blir det bare eit irritasjonsmoment..
Sikkert meir eller mindre det samma som Kånå tenke om meg, innimellom.. Vil eg tru.. Men det går heilt greit det, det e så gjensidig atte.. Sånn e det vel i alle forhold.. Kan eg tenka meg..
Man har vel dagar kor man går sin kjære utkårede på nervene, og omvendt.. Man kan ikkje reisa gjennom ett langt liv, uten å vær uenige om nåke, vil eg tru.. Ivertfall ikkje i smabarnstiden med 4 barn trøande rundt beinå på deg.. Masende om ett eller anna eller alt og ingenting.. Jaja.. Når har me jaggu fått de i seng.. Eller rettare sagt, Kånå har fått de i seng.. Eg har vært ute av drift ikveld, itte denna heidundrande dagen..
Det e så herligt.. Når man har detta fantastiska regnværet.. Man blir rett og slett bare i dårligt humør av å sjå ut vinduet..
Jaja.. Man får bare legga sin lit te at det blir bedre i mårå.. Både været, Flokken og oss Foreldre..
For idag har eg ikkje mye å skryta om.. Hverken meir eller mindre..
Det e lørdagsmorgen.. Eg og Mini’en sitte å nyte livet i sofaen, med kaffi og saft i kvar vår kopp.. Barne-tv rulla øve skjermen, regnet pøsa ner utenfor mens resten gjengen ligge å snorka i loppekasså.. Det herske ein harmonisk stillhet, foruten lyden fra barne-tv.. Det kjennes litt godt ut at den tiå kor det herska fullstendig kaos, allerede før klokkå hadde passert åtta.. Den ser ut som om den e forbi.. Jaja, når man ser tebake på dei utallige morgenane med ragnarok, så kan man ikkje anna enn trekka på smilebåndet..
Dei morgenane kor Mini’en og Litlajentå gjerna spant rundt i sengå, som 2 røyskatter på speed, lenge før fuglane feis.. Mens dei 2 eldste hadde sett på Barne-tv oppe i stuå, før de klarte å bli uenige om nåke.. Og Fatter’n måtte opp og skilla dei 2 kamphanane..
Hjølpe meg.. Det har ikkje vært få disputter dei imellom som sikkert har vekka halva nabolaget.. Men det kjeme seg.. Fortsatt e det nåken smellar mellom dei 2 karane, men ikkje så ofta som det va tidligare.. Mini’en og Litlajentå spinne forsvinnande lite rundt i sengå vår og.. Det e stort sett Mini’en som komme først for tiå, og ligge å kosa seg i midten.. Før han gjerna e å henta seg nåken leker, og bøye seg øve andletet mitt med klar beskjed.. Om at nå må eg ligga heilt i ro, for han bruka ryggen min som leketeppe..
Litlajentå komme gjerna tuslande te slutt, trøtte som ei fela og dette sammen som ein slunken mjølsekk ved siå av Kånå.. Me har lært oss det, eg og Mini’en.. At dei 2 trenge litt meir søvn, enn oss andre..
For får ikkje kvinnfolkå i heimen søvnen sin, då e det som sagt tidligare stor fare for forviklingar i heimen, ut øve dagen.. Til og med Mini’en har fått med seg det, så når me sko lura oss opp trappene idag.. Då lista han seg i beste Kasper, Jesper og Jonatan stil opp trappene, mens han hysja på meg med fingen foran munnen..
Og kviskra.. – Hysj Pappa, nå må ikke du vekka Tijil.. Ikke trampa i trappå, vettu..
Før han glemme seg litt ut når han ska henta nåke på rommet sitt, og trampa nerøve trappå som ein elefant med klogger på.. Og ei smørblide Litlajenta plutselig står midt i stuå, med søvnen fortsatt lurande i augakroken.. Det e nett så i ein sånn skummel skrekkfilm.. I det eina øyblikket e stuå tom, så kikka man gjerna ut vinduet.. Og når man ser tebake igjen så står hu der som ein Zombie.. Tjera vena meg.. Både eg og Mini’en skvatt te idag..
Ikkje så lenge ittepå så dukka Han i Midten opp og.. Og begynte med sine c-momenter i sofaen.. Den guten kan ikkje se på tv på normalt vis.. Der han ligga med beinå øve sofaryggen, halveis på skjeivå og med hovudet opp ner, i forhold te tv’en..
Litlajentå veksla mellom å irritera Mini’en og Han i Midten.. Mens eg forsøke å holda fred dei imellom.. Først lå hu og pirka i Han i Midten, som te slutt klikka og ga beskjed såpassa høgt.. At både eg og Mini’en spratt te værs.. Når eg tok affære og flytta hu i sofaen, utenfor Han i Midten sin rekkevidde.. Då va det Mini’en som fikk gjennomgå, te hans store fortvilelse.. Han satt og leka med nåke Lego som hu heila tiå dulta borti..
Herreguud.. Eg va vel gjerna litt for tidlig ute med å sei at denna tiå va forbi.. Men den har ivertfall forflytta seg te litt seinare på morgenkvisten..
Man får ta det man får og heller gleda seg øve ein liten time og 2 ekstra i bingen.. Og det e jo forsåvidt ganske så mye mindre sjau nå, enn det va før.. Når eg og Kånå gjerna bare kikka oppgitt på kvarandre, mens visarene på klokkå såvidt hadde passert halv sju – sju.. Då når eg som oftast tapte maktkampen om å få sova bare bittelitt te.. Det e nesten som eg mistenke Kånå for å fyra opp kidsa te litt ekstra sjau, dei få gangene eg gjekk av med seieren..
For stort sett så va det ett kakafoni av lydar, tramp i gulvet og høylytte beskjedar fra Kånå.. Så stort sett kom eg luskande opp trappå, ett kvarter itte hu hadde stått opp..
Jaja.. Det e ein øvegang, heilt klart.. Som far min alltid seie.. Ein øvegang te nåke man aldri heilt vett ka blir.. Så det e vel bare te å henga med i svingane, forsøka å holda nåkenlunde kontroll og satsa på at det går i likaste laget..
Men det går stort sett bra, det har ein tendens te det.. Vil eg tru..
Når eg linka te ein sang i forrige innlegg, så va det te ett av favoritt bandene mine.. Pavement.. Kånå meina eg har ein totalt bisarr musikksmak.. Så kan lytta på det mølet og faktisk synast at det høyrast bra ut.. Men, at eg lika indierock.. Det får hu bare leva med.. Akkurat så eg må akseptera at hu lika Vassendgutane og Hellbillies.. Det e jo ikkje så at eg bare lika indierock, eg har egentlig ett vidt spekter i ka eg lika.. Eg kan jo høyra på Kånå sin musikk eg, uten å nærmast gå fra konseptene.. Sånn som hu gjør når eg spela min..
Då demonstrere hu for alle penga.. Oppgitte blikk, fingrane ner i halsen bevegelsar og hendene øve øyrene.. Eg skrua som regel litt høgare då, bare for å irritera hu litt te.. Før eg som regel får ei sofaputa midt i fleisen..
Men.. Som eg sa.. Eg kan lika det mesta.. Og eg e fryktelig glad i å synga med, når eg høyre ein god sang.. Te Kånå sin store skrekk.. Flokken og forsåvidt.. Så eg synge som oftast aleina.. Det e greit å ha ett publikum som sette pris på framføringå.. Ein gang, når me va på fest hos eit vennepar, så hadde de rigga opp ett sånt karaoke anlegg.. Tjera vena meg.. Eg kjente håndå te Kånå stramma rundt mi, når me kom inn i stuå og oppdaga herligheten..
Kånå sendte meg ett iskaldt advarande blikk.. Det va jo ikkje alle me kjente fra før, så Kånå meinte vel at nå fikk eg bare holda meg i skinnet.. Det e forskjell på Singstar heima, og Karaoke anlegg på vennepar fest..
Eg nikka jo bare beroligande tebake, med ett blikk som sa slapp av.. Eg ska ikkje drita oss ut eg.. Eg forstod jo at det betydde litt for Kånå, at me sikkert fremstod som omgjengelige og sofistikerte folk.. Så eg satt nå på siå av Kånå og prøvde å vær smart, mens kvart ett fiber i meg kribla itte å testa ut Karaoke anlegget.. Men Kånå hadde stålkontroll.. Hu va nok fullt klar over min indre kamp, som foregikk.. Og pinnholdt i armen min..
Men itte som drikkevarene gjekk inn, så løsna grepet sakte men sikkert.. Karaoke anlegget hadde forsåvidt fått stå rimelig ifred ennå.. Men når Kånå rusla ut på terrassen med vertinnen, for å kikka på ett eller anna..
Så va eg ikkje sein om å gripa sjangsen.. Tom Petty og Free Fallin blei leita fram og sjølsagt fyrt igang.. Eg rigga meg te bak mikrofonen, klar som ett egg.. Eg digge jo den sangen, så sjølsagt trur eg jo sjøl at eg naile den kvar gang.. Men eg gjør jo ikkje det.. Eg har jo sett video av meg sjøl dagen derpå eg og.. Forskjellen på meg og Kånå e jo at eg ler av det, mens hu langskjemst.. Så når dei første strofene av Free Fallin fyrte igang, kan eg vedda på at Kånå fekk ståpels og angsten øve ka som nå kom te å skje, slo inn for full styrke..
Herreminguuud.. Det tok jo heilt av den kvelden.. Eg huska når eg drog Angels med Robbie Williams, og både vinglass og husvinduer vrei seg av mine følelsesladde framføring.. Og Kånå fortalte meg dagen derpå, at når nåken hadde spurt hu kim det va, akkurat då.. Så hadde hu svara kontant..
Igår va rett og slett ein møkkadag på jobb sjøl om det gjekk seg te utøve dagen.. Man blir liksom ein smule demotivert av uforutsette hendelser, som igjen stjele den tiden man har tilgjengelig te utføra jobben.. Når eg alikavel klarte å ro meg iland innenfor rimelighetens grenser, og ikkje endte opp med ein maratonlang dag.. Som eg hadde frykta.. Så va det rett og slett deiligt å parkera lastebilen og rusla den lille biten heim, fra parkeringsplassen..
Nåke varm i topplokket, sterkt redusert sånn fysisk sett, men godt fornøyd med dagens strabaser på jobb.. Det sko jaggu bli herlig å parkera stumpen på sin sedvanliga plass i sofaen, akkurat denna torsdagen her..
Eg begynte rett og slett å plystra på ein godlåt der eg gjekk heimover, og gleda meg te nyta kvelden med Kånå og Flokken.. Gjerna med ein god film me alle kunne se sammen, med popcorn i skålå og brus i glasset.. Gubbevare meg vel, eg smilte nesten med meg sjøl øve kor koselig detta høyrtes ut.. Litt reinspikka familieidyll før Kidsa gjekk fint og la seg.. Så kunne gjerna eg å Kånå avslutta kvelden tett omslynga i sofaen, med ei romantisk perla av ein film..
P.S I love You, f.eks.. Den ville garantert føra te litt “ild i torvå”..
Eg åpna dørå heima forsiktig, lista meg inn og stod å lytta litt før eg gjorde meg te kjenne.. Det e alltid greit å analysera stemningen i heimen, før man melde sin heimkomst.. E det ett haraball uten like så e det bare å hoppa i det, men e det stille og rolig som det va igår.. Då kan man faktisk ha ett håp om ein ittemiddag, med ein sjelden harmoni og nåkenlunde familieidyll.. Skornå blei tatt av og jakkå hengt opp, før eg rusla mot badet for å tømma tanken og stella meg litt.. Itte ein hard dag på jobb..
Det va då eg oppdaga det.. Grøss og gru.. Nakkahårå reiste seg og blodet frøys nesten te is.. Det lå ein lang, flat og brunfarga pakke i gangen..
– Frode, e det du så komme.. Kauka Kånå fra kjøkken.. Eg hadde tydeligvis sluppet ut ett gisp, som igjen hadde avslørt at eg va kommen heim.. Så ein stillferdig retrett va utelukka idag og.. – Eg fikk tak i det skittentøyskapet idag, fra IKEA.. Pludra Kånå videre.. Hu hadde solgt ett sett med regntøy samt den gamle sykkelen te Litlajentå, og brukt gevinsten på detta hersens skapet.. Normalt så e det heilt greit at hu finne på sånne stunt, men som regel e jo brukte Ikea ting sett i sammen av andre..
Men detta skapet va jo sjølsagt fortsatt flatpakka.. Kånå kom tuslande fornøyd ner trappå, mens hu kurra som ei dua i paradis.. Hu hadde jo nevnt detta for meg, tidligare på dagen.. At hu hadde fått tak i detta skapet..
Men ikkje ett kvekk om at det va flatpakka…
– Du kan vel setta sammen det ikveld vel, kan du ikkje det snuppeluppen min.. Kakla hu videre.. Eg løy så vakkert at eg nesten trudde på det sjøl, når eg svara Kånå.. – Jammen, så kjekt da.. Ja, joda.. Eg kan vel skru det opp te deg eg vett du.. Eg må bare på dass først..
Herregud.. Eg skunta meg inn på dass og låste dørå, før eg stappa hovudet inne i ein stabel med håndkler og skreik av “glede”..
Og nok eingang hadde alle mine forhåpningar om ein “koselig” avslappande kveld, brått blitt revet ut av hjernebarken.. Som når man røska ett plaster av, på ein hårete plass..
Så satt eg der på dass igår.. Og gråt nåken lykkelige gledestårer øve kor heldige eg va..
Før eg manna meg opp, gjekk å henta verktøyet og skrudde detta forbaska skittentøyskapet sammen..
Ein liten reprise, fra ein anna torsdag.. Litt annerledes enn dagen idag.. Men, siå eg blei opptatt med å oppdatera meg på Game of Thrones ikveld.. Så blei det eit lite reprise innlegg, fra den gamle bloggen.. Kos dåkke med det, og bli i litt godt humør, som tydligvis eg va den dagen..
You know nothing.. John Snow…
Ett infernalsk godt Humør, ein Stjålen båt og Ett herligt Eventyr…
Eg e i ett infernalsk sprudlande godt humør idag, og eg ana ikkje koffår.. Det formeligt boble over av ubegrunna goe vibber, smil så komme rett fra hjarterotå og fakter man bare sko trudd man henta fram når Lotto tallene slo inn te full pott..
Og eg har absolutt ikkje ein einaste anelse kor detta komme ifra..
Det har ivertfall ikkje nåke med været å gjør, for det e fader meg biringt.. Regnet pøse ner, det e vasskaldt og eg e altfor dårlig kledd.. Eg tok bare ei t-skjorta unna jakkå idag, sikkert kun på grunn av eit brennande ønske om at våren hadde slått rot..
Eg ska vær med Kånå å arrangera badeselskap for Han i Midten i ittemiddag, så garantert heller ikkje e årsaken te at fliret henge fast ved øyreflippane.. At vittige kommentarer komme på løpande bånd, og får kundene mine te å bryta ut i gapskratt.. For eg har grua meg i ei veka te å slenga på Speedoen, hoppa i bassenget med min vinterbleike “pappakropp” med gryande carport øve juvelane..
Lastebilen e fylt te randen, kapasiteten e sprengt og det va rett før skapet sprakk når eg kjørte fra terminalen..
Nåke så burde ha stressa meg rimelig godt opp, men ikkje idag.. Eg ser ikkje ikkje svart på det eingang, sånn som eg pleie når man vett dagen e i øvekant fylt opp med ei lang lista av leveringar.. Lika lang så ei viss handlelista fra Kånå for nåken år siå, skrevet te meg i ett øyeblikk av demonisk fandenskap.. Kor ikkje ein ting va skreven i rekkefølge, men sendte meg ut på ett orienteringsløp inne på Obs.. Sikk sakk gjennom jungelen av grønnsaker, shampoo og truseinnlegg.. .
Eller kan det vær fordi Justin Timberlake av ein merksnodig grunn har gått på repeat 3-4 ganger på stereoen i bilen.. ? .. Med den der sangen fra “Trolls”.. Så eg egentlig e møkk lei av, itte Mini’en og Litlajentå har sett den filmen i fillebitar.. Rett og slett ett “I cant stop the feeling” øyeblikk.. Godt mulig, men vagt troverdig..
Kanskje det e ett “I took a pill on Ibiza” moment..?
At nåken har sluppet nåke ner i kaffien min, idag morgens.. Ei lykkepilla fra himmelen, av sterkaste sort.. Eg trur ikkje det.. Eg stod sjøl å skrudde på lokket itte kaffimaskinen hadde fylt koppen med den smørjå an slippe fra seg, når me trykke på “kaffe” .. Kunne lika godt stått “Sort materie med ein beisk smak av bek, blanda med litt bakterie infisert vann”..
For an smaka forjæveligt.. Men det e Koffein i an.. Så då drikke me det..
Til og med “Styggen på Ryggen” av Onkel P får meg i godt humør.. Her eg sitte å kauka med på teksten, så ein av dei galnaste medlemmene fra “Gjøkeredet”.. Det e uforståeligt kossen man kan få ett sånt inn i granskauen strålande humør, ut av ingenting..
Blir eg meir euforisk glad nå, vil sikkert sikringane i topplokket gå av.. Alle på ein gang..
Og når eg landa føle eg meg sikkert 10 år eldre, totalt utbrent og ende som ett slakt på gulvet heima ikveld.. Kanskje får eg ein “Myk Landing”, sitert Onkel P.. Og ende i ein “Stjålen Båt” sammen med Matti Røssland, mens me kauka på “To Fulle Menn” av Jokke..
Ett sånt humør bør jo ha ett opphav??
Det e sikkert fordi eg fikk ett lynnedslag i hjernebarken her i lastebilen.. Så igjen fyrte igang den kreative avdelingen, og spydde ut detta innlegget her..
Ett innlegg som om det gir dåkke 1 promille, av mitt overstadig forrykande goa humør..
Igjen vil gi dåkke leserar ein lykkefølelse som ett herlig eventyr, for vakre unge mennesker, Tyske, Danske, Norske, Svensker.. Fra goe trygge hjem med lomma full av spenn.. På jakt itte ein venn de kanskje aldri ser igjen..
Ja, det er romantikk så grense opp til poesi..
Ja.. Nettopp.. Kanskje det va det.. Romantikk så grensa opp te poesi.. Som Michael Krohn nærmast synge uten å ta ett einaste innpust, i “Hun er fri”..
Eller va det bare ett grenseløst oppkvikkande øyeblikk av ein tsunami av kreativitet, i hverdagen.. Inspirert av playlistå på Spotify’en min.. Heilt klart det, vil eg tru.. Ha ivertfall ein fantastisk torsdag folkens.. Det har eg…
Men nå.. Folkens.. Nå må eg skunta meg ut med varene på bilen, så eg ikkje komme for seint heim te Kånå..
