Det har vært ei steikje travel uka med fullt program fra morgen til kvelds.. Ei uka som te slutt kulminerte med selskap i igår.. Me tok ett samla selskap for meg, Litlajentå og Mini’en igår, for Kånå sin familie.. Neste helg diska me opp for min familie.. Me har godt befolka familier på begge sider, så det e som oftast greiast å dela selskapene opp..

Ellers kan det bli ganske så trangt om saligheten her i heimen.. Det eminenta rekkehuset våras tåla mye, men begge familiane våras her på ein gang, kan nok bli i mesta laget..

Men det e jo typisk meg å gjerna begynna med slutten, og slutta med begynnelsen når eg sette igang med ein liten hverdagsanekdote.. Sånn sett e det sikkert lika greit eg ikkje har skrevet ei bok, ennå.. Det e muligens litt idiotisk å avsløra slutten, før man har kommen igang med starten.. Om man ikkje har ein slags uomtvistelig vri på plottet, i løpet av fortellingen..

 

Sånn at slutten i begynnelsen, som man trudde hadde hoppa over både innledning og midtparti, ikkje va begynnelsen på slutten.. Men starten på begynnelsen, alikavel..

Men, alt som ligge i forkant for selskapet får me ta seinare idag, eller nåke lignande.. Eg fikk ett tips av ei kreativ bloggvenninna, om å tenka på ett innlegg som ett julatre.. Altså, tråden i det eg gjerna ville fortella om, e stammen på julatreet.. Så har man alle digresjonar og sideting man fylle på med, for å få litt fyldighet i historien.. Nett som greinene på ett julatre gjør..

Og te slutt så legge man gjerna te litt pynt på treet, som man gjerna strør øve innlegget.. Litt humor, artige småting og lignande ting som gjerna gir sjølva innlegget det lille ekstra..

Jaja.. Det va detta selskapet då som la seg som ein fin ending, på denna heseblesande ukå.. Eg holdt på med nåke utforbi når Kånå i siste liten komme susande fra butikken, hu hadde handla det sista me trengte te selskapet.. Og liksom bare for å gni det inn, bokstavlig talt.. Så dingla hu ein pose med dasspapir foran augene på meg, der eg satt på huk og styrte på..

 

Ein pose med Elegance SuperSoft Dasspapir.. E det mulig, her har eg sletet med detta “sandpapiret” i fleire uker, men med ein gang me ska ha gjester.. Då ska me ha Rolls Royce modellen av dasspapir i hus..

 

Gudhjølpe meg..

Eg vurderte ei litå stund å sabotera denna planen hennas, med å bytta te tebake te økonomi papiret før gjestene kom.. Men, men.. Man fikk bare gleda seg te nesta tur på dass heller..

Eg trudde eg va ferdig med ukå sine planlagte gjøremål, og hadde pakka vekk verktøyet før gjestene kom.. Og va på vei ut på badet for å ta skjegget som hadde fått gro, i ei god uka nå.. Men, eg hadde ikkje fått lukka dørå te Bodå eingang, før Kånå kom hoppande med nåken nattbordlamper.. Dei lampene eg sko hatt hengt opp for lenge si..

Eg tenkte at me sko nå ikkje ha selskap på soverommet våras.. Men eg kom ikkje klar.. Lampene sko opp..

Så det va bare å snu tvert om og rota fram verktøyet igjen.. Sjøl mine formaningar om gipsstøvet som kom te å dukka opp.. Når eg sette i gipsankerene, hjalp ikkje på Kånå sin besluttsomhet.. Eg måtte ikkje tenka på det eg, Kånå sko tørka det opp hu.. Så det va bare te å setta igang.. Det va vel best hu fekk viljen sin, tenkte eg med meg sjøl..

 

Og ikkje minst, så va det jo ein ting te strøket fra den langa listå mi, av ting som absolutt sko vært gjort for lenge si..

Skjegget fikk eg ikkje tid te å ta ittepå og istedet for ein dusj, så blei det ein kjapp kattavask unda armane.. Når eg gjekk forbi speilet i gangen ittepå, la eg merke te at håret va fullt av sagmugg itte all kappingå med gjærings sagå.. Tjera vena meg.. Ikkje bare e det begynt å bli litt gråtonar her og der.. Men nå lå det ett slags gulgrønt skjær øve topplokket.. Eg gjekk ut i carporten og rufsa skikkelig i håret, og tenkte at detta sikkert såg supersmart ut..

Der eg stod i selskapsklær og rufsa sagmugg ut av håret.. Men eg trur eg fikk det mesta ut, det va ivertfall ingen så bemerka nåke om det i selskapet..

Men skjegget derimot.. Det fikk skikkelig gjennomgå når både Svigermor, Svoger min og resten av bøtteballetten hadde det skikkelig morosamt på min bekostning.. Sjølsagt ikkje meir enn eg bør håndtera, eg e liksom ikkje akkurat dydsmønsteret sjøl, sånt sett.. Med tanke på litt godslig humoristisk utlevering av slektningar..

 

 

Eg har vel lagt hovudet såpassa på hoggestabben, at litt pes tebake må man bare rekna med..

 

Sjølva selskapet gjekk unna som ett nysmørt maskineri, ivertfall når Han i Midten heller stakk ut.. Istedet for å slå hjul inne i stuå.. Det e liksom ikkje heilt risikofritt når man har huset fylt av gjester, med ein villstyring som turna rundtomkringoveralt.. Men praten gjekk laust rundt bordet, og maten Kånå hadde diska opp med gjekk ner på høygang..

Eg fekk lurt meg ut ett lite øyeblikk med Svoger min, for eg lurte på nåke med detta her prosjektet eg holde på med.. Men, det tok ikkje Kånå langa tiå å lokalisera meg..

Me måtte kjøra på butikken og handla is te kaffien og eplekakå.. Me hadde visst glemt det.. Eg tenkte forsåvidt at Kånå burde sagt at hu glemte det, siå det va hu som hadde handla.. Men eg skjønte tegningen.. Me betyr meg, og ikkje hu.. Så enkelt e det med den saken, så eg kjørte sjølsagt å handla is.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot.. Og det e alltid greit å spara idiot delen te nåke mye viktigare.. Nåke så telle..

Når eg kom tebake, satt alle fint rundt bordet igjen.. Kånå hadde fyrt igang kaffien og eg fant plassen min.. Før Kånå formante meg lukst opp av stolen igjen, eg måtte ta bilder når kidsa blåste ut lysene..

 

På ein måte litt flaks i uflaksen.. For eg satt jo med kameraet i nevane, når eg oppdaga at Svigerfar holdt på med nåke merkverdig.. Nåke ikkje eg hadde sett før ivertfall.. Eg lurte litt på om me allerede va kommen te den tiå, når det e vår tur te å ta oss av våre foreldre igjen.. Altså, den andre enden av livssyklusen.. For satt vitterlig ikkje Svigerfar der og drakk kaffi med sugerør, eller hadde Kånå most sjokaldekaka te han, blanda med melk.. Eg va usikker..

Og me så endelig va ferdige med bleieungar….

Andletet mitt uttrykte heilt sikkert sterk forbauselse.. Men det la seg når eg såg blikket te Svigerfar.. Ett blikk så lyste av ungdommelig fantaskap.. Og ikkje minst latteren te Svoger min, så hadde fylt koppen te sin far, heilt te randen..

Eg stjal akkurat det øyeblikket med ett fotografi.. Foreviga eit av hverdagens mange blinkskudd, som man ikkje alltid får med seg.. Svigerfar som klaga litt øve å bli nevnt her på denna bloggen, men innerst inne trur eg han lika det litt og.. Det ein kar som klara å skinna litt i spotlighten det, uten tvil.. Og itte denna her gangen når eg helte oppi kaffi te han, og fikk te svar eg va ett godt Kåneemne te ein homo..

Så e det jaggu meg greit å sitta på ett bilde, kor han drikke kaffi med sugerør.. Meir feminint enn det kan man vel ikkje drikka kaffi, eller..?

Ellers så forløp selskapet seg som selskap flest.. Man kosa seg med god mat, kaker og kaffi.. Prata om laust og fast og prøva å ha nåkenlunde kontroll på saker og ting.. Skjønt, eg begynne å lura litt på om Kånå har begynt å rutla litt.. For eg hadde satt kaffitrakteren igang for fjerde gang, og hadde nettopp sjekka at den va halvferdig.. Når Kånå lika ittepå komme hoppande med ny kanna.. Hu hadde tatt trakteren allerede..

Og når eg meinte den ikkje va ferdig, så meinte sjølsagt hu motsatt.. Då e det godt at ein staut kaffitraktar me fikk te jul for mange år siå, avslørte kim som hadde rett..

For når me kikka bort på den, stod den fortsatt og putra og gjekk.. Og nærma seg halvfull igjen.. Eg prøve som regel å vær smart.. Og meina mest av alt det som gir størst gevinst, og som oftast e det å meina det samma som Kånå.. Men akkurat denna gangen tenkte eg det va trygt å meina nåke anna, når eg både hadde bevis og ein skokk med vitner.. Men når eg snudde meg, kjente eg ein mitraljøse av støt i nakken.. Og eg kunne fornemma blikket, igjen..

Kånå sitt iskalda krenkeblikk, og støtene va sannsynligvis dei infrarøde målsøknings lysene te Scud-Rakettene.. Som nå sikta seg inn..

 

Eg turte ikkje snu meg igjen og tenkte at nå e det best å holda kjeft.. Men kjeften tok av som om eg ikkje hadde kontroll meir.. Og la ut om når hu hadde laga grøt i ukå, og hatt salt på grøten te Litlajentå.. Istedet for sukker.. Det va som om nåken hadde dratt ut støpselet mellom meg og kjeften min.. Og eg angra heilt klart på at eg ikkje hadde brukt opp idiot-delen, i det berømta ordtaket eg nevnte tidligare..

For den stoppa ikkje før eg hadde fortalt, at Kånå strengt formante Litlajentå te å spisa maten sin.. Sjøl om det smaka annerledes.. Hu fant det ikkje ut før hu smakte på sin egen.. Og oppdaga fadesen..

Den forføreriske kjeften min hadde igjen løpt foran meg, og det va ikkje stort meir å sei.. Nakken min gløda som ein fullblods vulkan i fullt utbrudd.. Eg reiste meg ittepå og tenkte nå e det best å lura seg ut litt, men Kånå stod i veien.. Te slutt va beinå mine smartare enn hennas og eg fekk lurt meg forbi, med unnskyldningen om å gå på do..

 

Og eg prisa meg lykkelige øve dei lampene eg skrudde opp på soverommet, før selskapet.. For det va visst det einaste så redda meg fra ei surmaga natt i Bodå..

Det va ivertfall det Kånå sa te meg, før me la oss igårkveld..

Men eg lå med ett auga åpent, heilt te eg høyrte Kånå hadde blitt fanga av søvnens sødmefulle svøp.. Og pusta sakte men regelmessig ved siå av meg..

=D