Innlegg i samarbeid med Dansommer

 

Det va ikkje lett å få samla troppene å plassera de i bilen igjen, itte ein lang dag i bilen… Men me va nødt te å ha litt mat, og gjerna spisa litt middag..

Flokken va aldeles ikkje fornøyd me detta, og meinte i fullt alvor, at det kunne Kånå ta seg av, aleina… Så kunne me vær her på huset og leka….

Når eg sleit me å finna fram i detta virvaret av veier…

Trur eg ikkje me sko slippa Kånå laus, hu har lika god stedsans så ei forvirra vegglus med alsheimer.. Hadde hu kjørt avgårde aleina, trur eg dessverre det hadde vært det sista me såg av hu… Før me sikkert måtte henta hu på ambassaden..

 

Men de ga seg te slutt.. De så heldigvis nødvendigheten av å få litt mat i skrotten, og litt bestikkelser om snop hjalp og…

Nå trur eg me hadde landa litt, heile gjengen, for det va tilnærma harmonisk stemning i bilen..

I ca 3-4 minutt..

Det nya spørsmålet de hadde utvikla i baksetet va nå..

“E det langt te me e framme.. ? …

Eg holdt på å svara “snart” .. Men tok meg i det, eg trur det ordet va brukt opp for dagen.. Og heilt klart mista heile sin betydning…. Ingenting va snart meir..

Snart va nå ensbetydande med ein halv dag i bilen..

 

Men Kånå hadde ikkje tenkt det samma… Så hu svara snart, før eg fekk fundert ut ett smart svar, se hadde gitt forsamlingen i baksetet trygghet og ro på at Fatter’en igjen snakka sant…

Egentlig lika greit…

For nå blei all vrede og irritasjon, retta i Kånå sin retnng… Hylekoret sette igang for fullt igjen..

Eg lukka igjen øyrene, sånn se bare me mannfolk kan… Og nøyt utsikten av den flotte naturen rundt meg…

Flat vei, flate ekrer og litt sjø…Sjølsagt flat den og..

 

Eg kikka på Kånå, men høyrte ingenting.. Hu va i full munnhuggeri med baksetet, eg såg munnen gjekk opp og igjen… Men det einaste eg høyrte va suset fra det halv åpna vinduet og litt musikk fra bilstereoen…

Akkurat det der e ein herlig egenskap, i ny og ne…

Veien ut av denna tilstanden, e ikkje alltid lika herlig… Det smalt i skulderen og ein strøm av smerte skaut fart mot hjernen og ropte ” Froooooode….. ??!!!”

 

Kånå hadde gitt opp dei diplomatiske forhandlingane med baksetet, og hadde retta oppmerksomheten mot meg.. Så satt i min egen underfundige verden, og nøyt tilværelsen…

Det hadde Kånå og fått med seg, og hu vett at snaraste veien ut der i fra … Det e ett lite sjokk av ett eller aent slag…

Denna gangen ett knyttneveslag i armen, lika nedenfor skulderen…

Hu har og med årenes løp, utvikla egne metodar for å motvirka oss mannfolks egen evne te å stenga ute omverdenen..

Og har for mange år siå, funne ut at verbal tiltale e som å prøva å slå inn ein 10 tomms spiker med ei knappanål… Hardare skyts må te…

 

Eg kom ut av dvalen, og nå hadde Kånå og slengt seg på hylekoret fra baksetet…

” Kor e denna her butikken ellår byen du snakka om da ? Spurte hu, mildt sagt nåke strengt…

Eg hadde jo ikkje peiling, det va jo første gang eg sette mine bein her og.. Men akkurat som når man vinne på ett skrapelodd, dukka ein Kiwi opp i horisonten…

” Der borte ser du vel… Svara eg med triumf i stemmen…

Kånå blei ikkje imponert, men det blei nå stille.. Både i fra hu og baksetet…

 

Butikk besøket ska eg ikkje gjenfortella her…. Men for dei se har følgt med ei stund, så vett dåkke kossen ett butikkbesøk med heile sulamitten foregår…

Det va ikkje nåke unntak denna gangen…

Lettare miljøskadd sette me oss i bilen igjen, itte at handlingå va øve… Me suste videre..

Eg hadde sett ett skilt med “Centrum” med ei pil på, rett før me svinga inn på Kiwi’en.. Så eg tok den veien… Eg trudde ikkje at ein McDonalds sko plutselig dukka opp av seg sjøl..

Men ein eller annen form for spisested, va det vel nødt te vær der inne…

Itte litt trasking, fant me ein koselig plass… Middag blei fortært, litt spankulering i gatene utført før me sette oss i bilen og suste mot sumar huset igjen…

Kidsa fekk leka seg litt, før me begynte leggerutinene…

Kånå slokna med Mini’en, mens eg hadde min fylle hyre med dei andre 3… Eldstemann gjekk i hi rimeligt raskt..

Men dei 2 i midten va ein aen utfordring… De sko dela rom, og om det va det smartaste me hadde funne på.. Det e eg usikker på…

Gudhjølpe meg for ein kamp…

 

Eg sette meg  på kjøkken, itte ei stund va det full rulle inne på rommet deiras… Eg rusla inn, men der ligge de se nåken lys og “sove” …

Eg går ut igjen…

Full kviskrestorm inne på rommet, før det eskalere i rabalder igjen…

Eg går inn igjen… Samma synet møte meg, dei 2 håpefulle ligge søtt i sengene å “sove” …   Eg rusla tebake te kjøkkenet …

2 minutt ittepå e det full romstering der inne igjen… Og eg skjønne koffår Kånå tok Mini’en og stakk på loftet for å legga han…

Nå storma eg inn, ga klar beskjed om at neste mann se laga lyd måtte sova i bilen… Då komme det fra Litlajentå…

” Åhhh… Pappa… Kan du slutta å komma inn å vekka oss…. Mens hu flira mot meg.. Ett Jack Nicholson flir…

 

Eg ga opp… Fant ei kalde ei… Gjekk på loftet og sette på ein film… Det e ferie…

 

Eg slokna i sofaen med den kalda i eine neven, mobilen i den andra… Og våkna av den kalda så nå va blitt lunken, ikkje lå oppi boksen sin meir… Men i fanget mitt…

Bedre beskjed om at nå e det leggetid, kan man ikkje få…

Så eg tuttla meg inn te Kånå og Mini’en og datt om…

 

Ein dag i Danmark…. Og eg va allerede totalt utslitt av å vær på ferie…

Men det e vel sånn det ska vær… På ferie med Kånå og Flokken..

Eg kjenne ivertfall ikkje te nåke aent…

 

Følg med videre… Under her, komme litt bildedryss av gårsdagen… Og seinare sikkert ett innlegg om det og…

På gensyn… Så de seie her nere….=D

 

 

 

 

Innlegg i samarbeid med Dansommer