På søndagskvelden, så benka Kånå seg foran tv’en sammen med meg og Eldstemann, for hu sko sjå Brasil kampen sammen med oss.. Jojo, tenkte eg for meg sjøl.. Enten så sovna hu vel itte et kvarter å legge te litt ekstra bakgrunnsstøy, med snorkingå si.. Eller så drukna hu vel ner i mobilen sin, når hu syns det blir for kjedelig.. Kånå og fotball har ikkje akkurat vært verdens beste kombinasjon, om eg ska væra heilt ærlige.. Hu har kanskje te nødens bivåna ein landskamp, om mobilen har vært tom for strøm..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men, så va det detta med at nåken ganger har man rett, mens andre ganger tar man feil.. Og på søndag så tok eg kraftig feil, angående Kånå sin nyvunnet interesse for fotball..

Siden Eldstemann spille så mye fotball nå, så hadde Kånå bestemt seg for å setta seg litt meir inn, i fotballens uransaklige veger.. At hu valgte ein Brasil kamp te å vekka sin godt gjemte fotball interesse, det va gjerna ikkje heilt feil heller.. For i starten av kampen viste gutta fra Sør Amerika seg fra si mest lekne sia, og spilte ball i hatt med Sveits.. På typisk brasiliansk vis.. Mens Kånå lot seg begeistra øve flotte angrep, raske finter og lekre skudd, der hu satt å nærmast hoppe i sofaen, heilt utypisk seg sjøl..

 

” Både eg og Eldstemann satt meir eller mindre mildt forbausa, og observerte ei Kåna som kauka skyt, offside og lignande, mens hu ivrig fulgte med på kampen..

Sveits, som va Brasil’s motstandere, begynte å trø litt hardare te verks itte ei stund, te Kånå sin voksande irritasjon.. Og itte ett par knallharde taklinger og forsåvidt ufine tjuvtriks, gjekk det ei kula varmt for Kånå.. Tjera vena meg.. Snakka deg om at eg og Eldstemann, muligens kan bli nåke øveivrige når me føle det ikkje heilt går veien, i ein Liverpool kamp.. Men, Kånå tok kakå, hu va ikkje nådige i sin dom øve knallharde Sveitsere.. Eg vil strekka det så langt å sei, at hadde hu vært på kamp så trur eg jaggu meg at Kånå hadde vært av den sorten, som me ser henge øve “vantet”, og gestikulere og brøle vilt te både dommar og motspillere..

Eg satt og tenkte for meg sjøl, at det gjerna va lika godt Kånå ikkje ska vær med på Norway Cup i år.. Det kunne fort blitt flaut, om Kånå hadde tatt med seg denna oppførselen, når hu sko heia på Eldstemann sitt lag..

Eg kikka på Eldstemann og kunne vel nærmast sjå på guten, at han tenkte det samma, der han sjokkert satt og observerte den galna mor si.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Når Brasil scora mål, så sprengte hu nærmast både lydmuren, trommehinner og vekka halva huset, i sin begeistrelse øve Coutinho sin magiske fulltreffar.. Hjølpe meg, me blei så paff både eg og Eldstemann av Kånå si elleville feiring, at me satt nærmast bare å kikka forbløffa på Kånå, istedet for å jubla.. Det va hakket før hu slengte seg ut på gulvet i vill sambadans, itte denna perlå av ett skudd..

” Men, stemningen sank tilsvarande mange hakk, når Sveits fikk corner som de banka rett i notå, bak ein utspilt keeper..

– Herreguuud, det der va jo et klart frispark, og ikkje mål.. Han dytta jo han andre i ryggen, før han hoppa.. Kauka hu irritert ut.. Men, måtte resignert innsjå at målet blei ståande, og lot litt eder og galle gå utover dommaren.. Heilt fantastisk, vettu.. Her har eg prøvd å forklara Eldstemann, når han har spilt kamp og meina dommaren va dårlige, at man ikkje ska snakka stygt om dommerane.. De gjere feil dei og, akkurat som han gjerna gjør, når han bomme på ein pasning innimellom.. Sånn e det bare.. Då e det jo supert at dommaren får så øyrene flagra, av ei djupt engasjert Kåna..

Til og med Eldstemann tok dommaren forsiktig i forsvar, så nåke fornuft har eg nå fått inn i guten.. Som ei innbitt Kåna, meir eller mindre forsøkte å få ut av han, igjen..

Itte mangfoldige år sammen med Kånå, mens ein haug med både VM og EM i fotball har gått Kånå hus forbi, så såg eg forsåvidt ikkje detta komma.. Fra ei Kåna som såvidt har gløtta på skjermen med ett auga, når det har gått ein fotball kamp på tv.. Men, som detta året sitte glødande engasjert, og syns det e ufattelig spennande å sjå på fotball.. Og som gjekk småskuffa ut på kjøkkenet itte kampen, nåke snurten øve at det bare blei uavgjort for Brasil.. De hadde heilt klart fortjent å vinna mot detta griselaget fra Sveits, slengte hu ut av seg mens hu rusla bortover gulvet..

” Eg såg heller ikkje det komma når hu kom heim fra handletur igår kveld, og blei mildt sagt småirritert når eg ikkje hadde satt Englands kampen på pause..

Sånn at hu og kunne få den med seg, før hu lurte på kim me heia på idag.. At me heia på Brasil e liksom sjølskrevet, itte at far min har prenta det inn fra barndommen, fordi han har jobba i Brasil.. Men, hu va heilt klart enig i at me sko heia på England igår, og ikkje Tunisia.. Der hu slengte seg ner i sofaen med oss, for å få med seg resten av kampen.. Harry Kane hadde allerede gitt England ledelsen, men Tunisia fikk jaggu meg straffe ikkje så lenge ittepå.. Ein svært billig straffe, ifølge Kånå.. Kossen i all verden sko han flotte karen fra England vita at den tosken fra Tunisia, kom vimsande inn bak han da, liksom..!!??.. Ein plass måtte jo han og ha hendene..

Eg va forsåvidt enige med Kånå, det va ein rimelig billig straffe.. Sjølsagt, så har dommaren med retten på si sia, lov te å blåsa på sånne hendelser, men det e lov å la det gå også..

Så, når “Han der høge” ifølge Kånå, altså Harry Kane, blei regelrett angrepet inne i straffefeltet, på ein corner.. Så va Kånå igang igjen.. Først satt hu bare med ett perplekst blikk og kikka vantro på skjermen, før kjeften kom igang, og dommaren igjen blei hudfletta så det sang.. Kånå øyna et lite håp når kommentatoren begynte å snakka om at “VAR”, detta her videodømming greiene, sko sjå på saken.. Men, klikka i vinkel når det ikkje blei nåke meir ut av det.. Kånå va klar i sin tale, og at England absolutt sko hatt straffe der.. Både eg og Eldstemann va meir enn enige, men igjen så va me mildt sjokkert øve Kånå sitt heftige engasjement..

” Men, igjen så blei me så fascinert av Kånå sin bunnløse fortvilelse, øve feil dommar avgjørelse.. At me knapt fikk ut ett ord..

Eg har skrevet det tidligare, men aldri før har det vært meir passande, enn itte dei siste dagars hendelser, med ei plutselig fotballgal Kåna i heimen.. Kåner e forvirrande og uforståelige, der de tumla gjennom livet i ein konstant frykt for å bli avslørt.. Fra ett minutt te ett anna, kan de forvandla seg fra uovervinnelige amasoner, te skjelvande vrak.. Og sånn va det å oppleva Kånå som fulgte med på spennande fotballkamper.. England hadde mange sjanser, men fikk ikkje ballen i mål.. Te Kånå sin bunnlause fortvilelse.. Det finnes ikkje rettferdighet i denna verden, kauka hu ut.. Der det såg ut te å ebba ut med uavgjort, i Englands kampen igår og..

Så smalt det i stugo når Kånå steig te værs med et brøl, “Han der høge” putta ballen i mål, på ein corner.. Og trommehinnen te meg og Eldstemann, som nettopp hadde slutta å ringa.. Itte målet te Coutinho, dagen før..

Dei blei sprengt igjen, i ett inferno av ett jubelbrøl fra ei Kånå på bristepunktet te euforisk opprømthet.. – Hu e jo splitter pine gal.. Sa Eldstemann te meg, når Kånå sine gledshyl hadde gitt seg, og hu sank sammen i sofaen igjen.. Eg kunne vel ikkje sagt meg meir enig.. Makan te innlevelse og engasjement, det trur eg ikkje eg har opplevd før.. Ihvertfall ikkje fra Kånå og med nåke som har med fotball å gjera.. Hvis detta ska fortsetta her i heimen, så vett eg nesten ikkje om eg makta å sjå fleire kampar, sammen med Kånå.. Hu drive deg jo nærmast te nervøst ssammenbrudd, med sine plutselige utbrudd, kauking på dommaren og jubelbrøl fra ein anna verden, når det blir mål..

” Offside har hu lært seg på rekordtid, sjølsagt har hu og ikkje dommaren rett og når hu lurte på om det va fleire kampar ikveld.. Så løy eg så vakkert som eg kunne, og svara at det trur eg ikkje..

Eg vett ikkje om eg makta 3 kveldar på rad, med ei spinnvill Kånå sin nyvunnet glede for VM fotball.. Eller, splitter pine galne jubelbrøl, som nærmast gjør deg døv i ein halv dag, ittepå..

Då e det bedre å ta ein liten spansk ein, og heller sjå på “unge mødre” eller nåke lignende, ikveld.. Vil eg tru..

For kossen i all verden ska detta gå, lengre ut i mesterskapet når endå meir står på spill.. Og kampane gjerna blir endå meir spennande, enn dei innledande rundene.. Tjera vena meg…

Eg tør nesten ikkje tenka tanken på det, eingang..

Itte ein nåke turbulent morgen med fullt lurveleven i heimen, tok me ein kjapp avgjørelse, trødde Flokken i bilen og suste inn te Søster mi.. Me fant ut at me sko låna båten deiras, og ta oss ein liten tur på sjøen.. Flokken måtte ihvertfall tas ut fra sitt velkjente miljø, kor de meir eller mindre regjere hensynsløst, og ut på ein liten luftetur.. Sånn at me foreldre fikk pusten igjen, itte ei travel helg.. Nå har det heldigvis vært nåkenlunde brukande vær denna helgå, så Flokken har vært ein del ute.. Så me har ikkje blitt heilt på ein snurr me foreldre, det e verre når regnet pøset ner, og Kidsa virre rundt øyrene på deg i kjedsomhet..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Og nærmast drive oss foreldre te det glade vanvidd, der alt man gjerna finne på av aktiviteter te de, blir kjedelig itte 2 minutt..

Men, idag hadde de vært ein liten håndfull heile gjengen, sjøl om været va fint og de veksla mellom ute og innelek.. Så ein liten tur på sjøen tenkte me kunne vær ein fin avveksling, istedet for å trø rundt dørene her heima.. Litt spent va me forsåvidt, siden Litlajentå ikkje akkurat e øvebegeistra for å sitta oppe i ein båt.. Og Mini’en har vel ikkje vært med i båt siden han va så liten, at han nærmast ikkje huska det.. Litlajentå satt forsåvidt på dørken sist gang, og skalv av redsel på veien ut te ein holme.. Men, satt og skråla med resten av gjengen, som satt og sang på Kaptein Sabetann, når me kjørte heimover igjen..

Det går seg altså som regel te, når jentå bare får tenkt seg litt om, og ikkje syns det e så skummelt meir.. Eg trur nesten eg lar bilder fortella resten av dagen idag, kor me kosa oss på ein liten kosetur på sjøen..

Ein fantastisk ittemiddag på ein liten båttur, kor alle kosa seg glugg ihjel.. Sjøl om sulten tok de i slutten, siden me hadde glemt maten me sko ha med heima.. Tjera vena meg.. Det hadde ikkje vært oss, om ikkje me hadde gått på ein liten smell.. Så Han i Midten gjekk meir eller mindre i fistel når me kom te land, og spant rundt på strandå som ei vannloppa..

Men, men.. Det gjekk seg te, og når skrotten fikk i seg litt mat og guten fant roen igjen..

Hjølpe meg, me vett det jo me foreldre og, at den guten e nødt te å få maten i seg te faste tider.. Ellers, så kan det fort bli litt action i svingane, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, alt i alt.. Så har me hatt ein fantastisk ittemiddag, med frisk sjøluft og masse kjekke minner med oss heim.. Det blir ikkje lenge før Mini’en ville ut i båten igjen, det va det liten tvil om..

Litlajentå va det vel nåke verre med.. Men, om me finne ein dag med flott vær, og kjøre te ei koselige vik og får bada masa og skikkelig kosa oss.. Så trur eg den jentå og tine opp..

Goe kvelden Folkens, Folkens..  Nå e det snart loppekasså.. Heilt klart.. =D

Me har hatt barnaselskap idag, for Mini’en.. Guten fylle jaggu meg snart 5 år.. Og om eg sko fått sagt det sjøl, nåke som eg forsåvidt gjør, så hadde Kånå bakt kaker, vaska hus og pynta te den store gullmedaljen.. Heimen va meir eller mindre strøken, før ein skokk med ungar kom inn dørene.. Akkurat det, stod eg å diskuterte med ein kompis, her ein dagen.. Det med at Kåner absolutt må “ta huset”, før man ska ha selskap.. Alt må vær på stell og heimen må skinna, før gjestene komme på besøk.. Nåke som me praktisk anlagt mannfolk, sjølsagt meinte va totalt bortkasta.. Ihvertfall det å gå så grundig te verks, at gulv, vegger og tak får gjennomgå så det holde..

Altså, det e jo som sagt mange ganger før, forskjell på å vær toskjen og idiot.. Så me va jo ikkje toskjnare, enn at me meinte det måtte ryddast og gjerna støvsugast..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Men, det å gå totalt amok med støvfilla, vaskebøttå og moppen, det meinte me va bortkasta.. For gjestene komme jo gjerna tråkkande inn dørene med sko på, kakesmular og lignande florere under bordet og te slutt ser heimen verre ut, enn før husvasken.. Sånn strengt tatt.. Men, for husfredens skyld, så e vel det besta å ligga lavt i terrenget, når Kånene får det for seg, at heimen må tas.. Og gjerna heller gjør ein liten innsats sammen med Kånå, sjøl om all jobben sannsynligvis må gjerast ein gang te, når gjestene har gått heim.. Nåken ganger e det bedre å gjør totalt meiningslaust rydde og vaskearbeid, istedet for det man gjerna trur e rett..

 

” Uansett kossen man snur og vende på det, så vil man som mann i et forhold, meir eller mindre enda opp med det kortaste strået, alikavel.. Både om man har rett, eller tar feil.. Vil eg tru..

Jaja.. Her i heimen så gikk det jo som det måtta gå, når ein skokk med viltre barn entra heimen, for litt vill og hemningslaus bursdagsfeiring.. Kaker blei spist, pakker blei pakka opp og 2 foreldre sprang mellom dei planlagte aktivitetene.. Og akkurat som eg nevnte innledningsvis, trur eg det va meir sjokoladekaka under bordet, enn over.. Når kakefesten va over.. Eg kunne sagt nåke te Kånå, men itte morgenens “klar tale” om når Fatter’n burde stå opp, så holdt eg klokelig kjeft.. Dagen idag, den va ikkje den heilt rette, for å gjerna komma med ein formanende tale, om når det va best å ta husvasken..

Sånn generelt sett, så vil eg tru at det å holda kjeft om akkurat den saken, det e nok klokeligt å unngå uansett.. Ellers kan man fort enda opp med å bli tildelt heila oppdraget, både før og itte selskapet..

Forresten, så må eg få sei at det å holda selskapet her heima, istedet for å “kjøpa seg fri” fra mesteparten av jobben.. Det va jaggu meg koselig.. Sjøl om man te tider føle ein spinnvill flokk med villsvin, meir eller mindre endevende heile heimen.. Eg synast forsåvidt det e mye kjekkare når kidsa treffest på denna måten, enn oppe på et lekeland kor de gjerna fosvinne te alle kanter.. Og gjerna ikkje leka sammen eingang.. For all del, eg forstår jo at det gjerna ikkje passa for alle, det med å ha selskap heima, i ein hektisk hverdag.. Men, det e faktisk ikkje så mye som ska te, for å gleda ein flokk med barnehagebarn..

” Litt pølsa i brød, før man gjerna pakke opp pakker og lar kidsa leka litt sammen, ittepå.. Så ein liten kakefest med bordet igjen, før man kanskje avslutta med ein film, og litt fisking itte godtepose..

Tjera vena meg.. Nåken hadde jo aldri fiska itte godtepose før idag, og lo seg skakk ihjel når ein dorull dukka opp, istedet for godteposen.. Det ska ikkje så mye te for å lokka latteren fram, hos ein flokk ungar høge på sjokoladekaka og muffins.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Og når eg litt på skoi kauka ut, at eg syntes filmen va litt skummel, så va nabogutten kjapt på pletten med ei hjelpande hånd.. – Du kan godt komma å få sitta på siå av meg altså, Frode.. Eg har sett den før eg.. Sa han, så veslevoksent og medfølande.. Hjølpe meg, de e herlige dei små.. Man kan jo ikkje seia nåke anna..

Faktisk, så kunne flokken med ungar glatt vært ein time te idag, sånn som de utvikla seg.. Men, det va gjerna greit å senda de heim når klokkå va der, så sukkerkicket itte godteposen, ikkje gjekk utøve oss..

Så, sånn alt i alt.. Itte 2 timar med heseblesande bursdagsfeiring, vil eg strekka meg så langt å sei det va et vellykka selskap.. Hverken meir eller mindre.. Lydninvået testa vindusglassene te bristepunktet, men de holdt.. Kaker og lignande føyk vegg imellom, men ingen grein.. Og ikkje ein gang måtte man ta i bruk utestemme, inne.. Med 10-12 barnehagebarn høge som fly i heimen, så må vel nesten det kallas ein bragd, spør du meg.. Det va ein veloppdragen flokk med ungar, sjøl om litt avledning fra prompehumor med bordet måtte te, når kim sin Fatter’n som feis høgast blei ett tema..

” Eg rakk heldigvis å pensa samtalen inn på nåke anna, før min egen pode kom te ordet.. Fri og bevare meg vel..

Men.. Nå ei dei minste sendt i loppekasså, dei 2 eldste sitte på rommene sine og me foreldre har endelig landa i sofaen.. Itte ein travel lørdag.. For 2 slitne foreldre..

Ha ein fantastisk lørdag videre, Folkens.. Det blir det heilt klart her i heimen.. Ihvertfall når ekkoet av barnastemmer, skrik og skrål, forsvinne ut fra øregangane, te slutt…

=D

I den seinare tid så har Kånå fått det for seg, at hu står opp først i helgene.. Av ein eller aen merkverdig årsak.. Eller andre ganger, forsåvidt fordi Kånå har ett eller anna hu ska avgårde på.. Som her for nåken uker siden når hu stakk på fotballcup med Litlajentå.. Stort sett, så har eg ikkje merka at Kånå har stått opp eingang, før det har vært for seint, på ein måte..

Men, idag.. Så va det ikkje så fryktelig vanskelig, å få med seg at Kånå forlot loppekasså først..

For me ska ha barnaselskap for Mini’en idag, han har ikkje bursdag før om nåken veker, men me feire det før ferien begynne.. Derfor hadde Kånå litt å gjera idag, og sto opp tidlig for å få det gjort.. Mini’en kom som igår, også idag, grytidlig inn te oss og va i fyr og flamme.. Det går ca 5 minutt mellom kvar gang han spør, når gjestene hans komme..

” Men, det går fint det.. Itte 3 andre små som har vært oppspilt på selskapsdagen, så e me blitt vant med akkurat det..

Det eg forsåvidt ikkje blir vant med, det e Kånå sine tvetydige meldingar og beskjeder.. Sånne som at “ja”, nåken ganger betyr “nei” , eller “det e greit” betyr at det “ikkje e greit” og mange andre lignande ting, som me mannfolk må læra oss å tolka.. Og idag morgens, så har eg heilt klart lært meg ein ny tolkning, av nåke Kånå seie, men meina nåke anna..

For eg lå nå å slumra litt i loppekasså, itte eg hadde funnet ut at Kånå hadde forlatt åstedet..

Når dei av Flokkens medlemmer som hadde stått opp, begynte å laga litt støy.. Og der Kånå normalt gjerna hysja de forsiktig ner, sånn at Fatter’n får slumra littegrann te.. Der kauka Kånå te idag, så det formelig sang i husveggane, her heima.. – Herreguuuud, nå må dåkke væra stille, ungar.. Så Pappa får Sova litt te.. Brølte hu ut, med trykk på både Pappa og sova.. 

 

” Og det va ikkje vanskelig, for ein Fatter’n som trudde det va innafor å ligga litt ekstra idag, å forstå at det va det definitivt ikkje..

Så ein ny liten “Note to Self” e markert i margen, når det gjelder saker og ting Kånå seie, men meina motsatt.. Tjera vena meg.. Itte mangfoldige år sammen, så begynne jaggu meg den listå å bli lang..

Men, den e heilt klar viktig å forholda seg te..

Ellers så kan det fort bli månelyst for Fatter’n i heimen.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Så nå har eg blåst opp ballonger, hengt opp flagg og forsåvidt gjort alle gjøremål eg har blitt satt te, med et smil om kjeften og uten å mukka..

Det e kort vei te minus sidå idag, på Kånå sin termometerskala.. Vil eg tru..

Goe lørdagen, Folkens.. =D

Itte ei uka kor det virkelig har gått i høygir, både på jobb og her i heimen.. Så va det ingenting anna enn rein og skjær nytelse, å parkera lastebilen for helgå, og kjøra heim.. Eg sang med på ein godsang som fylte kupeen, og gleda meg te ei helg med Kånå og Kidsa.. Man gjere som regel det, sjøl om man gjerna vett bedre.. Men, det e viktig å ha et håp, om at akkurat denna helgå så har alle toppformen inne, sånn at helgå blir fylt av idyll og familieharmoni.. Istedet for et reinspikka kaos fra fredags ittemiddag, te søndagskveld.. Men, men.. Familien Vandrende Kaos klara som regel å finna på et eller anna sprell, i løpet av ei helg..

Nåke anna ville rett og slett forundra meg.. Og om ikkje nåken i Flokken finne på nåke fantaskap, så går eg vel i fellå sjøl på et eller aent tidspunkt..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

At det tidspunktet sko bli før, istedet for seinare, det såg eg forsåvidt ikkje heilt komma.. Men, itte eg hadde henta Mini’en i barnehagen, og parkerte heima i carporten, så stakk den fjotten som stod opp klokkå 0500 idag morgens, ut og lekte med ein gang.. Mens eg tok sekken hans med meg og rusla mot inngangsdørå, og åpna porten te sodoma og gomorra, eller ka det hette for nåke.. Herreguud.. Det såg nærmast ut som ei slagmark nere i gangen, der skolesekker, sko, jakker og lignande lå å fløyt i hytt og pine.. Eg har sett det gale før der nere i gangen, men idag hadde de tatt kakå..

” Som ei slags krona på verket lå ein badeball på toppen av ein haug med jakker, og glinsa i spotlighten fra taket.. Nett som om den geipa tunga te meg, med motivet fra Spiderman..

 

Eg sukka oppgitt der eg stod og liksom tok det litt inn, før eg tuppa te denna badeballen med tåtippen på høyrefoten.. Tjera vena meg.. Du vett, at nåken ganger i livet så får tingene man gjør eller seie ringvirkningar, på ein måte.. Altså, det man gjere sette igang hendelser som man rett og slett ikkje e herre over sjøl meir, og man kan ikkje anna enn stå på sidelinjå og observera, det man gjerna har satt igang.. Ein slags domino effekt, på ein merksnodig måte.. Så, der stod eg og observerte ein badeball som skaut fart innover gangen, og fikk mye meir høyde og fart enn eg hadde rekna med.. Mon tro om ståltånå på verneskornå, muligens hadde nåke med den saken å gjør..

Som i sakte film, suste badeballen rett mot hyllå eg hadde hengt opp i gangen.. Den hyllå Kånå masa i mange veker på at eg sko henga opp, men som hu ikkje oppdaga på fleire dagar, når det va gjort..

Men, når hu endelig fikk det med seg, så danderte hu den med ein figur, nåken pyntegreier og 2-3 sånne Kahler hus, som hu va så glad i.. Og heilt klart va ganske så redde for.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Badeballen fikk ein underlig skru rett før den traff, og tippa figuren så den datt te venstre.. Og landa rett bak det eina Kahler huset.. Sjølsagt det høgaste.. Detta huset tippa sakte men sikkert fremover, og mot et stup på ca 1,5 te 2 m rett ned i flisegulvet.. Å tru at detta sansynligvis ville gå bra, og at et Kahler hus ville tåla sammenstøtet med gulvet, det hadde eg litå tru på..

Men, hjernebarken hadde ikkje heilt tatt tak i impulsene, som forsåvidt ulte alarm fra alle nervetrådar i min kropp.. Katastrofen va et faktum, trudde eg..

Så, heilt uten at eg kan forklara koffår og absolutt ikkje med vilje, heiv eg meg fremover i ett tigersprang til og med Bruce Grobbelaar, ville misunt.. Om det va mine gamle kunster som keeper i barndommen, før målene på fotballbanen vokste i fra meg, og eg fant ut at det gjerna va bedre å bli utespillar.. Det vett eg ikkje.. Kahler huset tippa øve kanten og suste med aukande fart mot gulvet, mens eg fløy som ein fullblods keepergud  mot målet.. Sannsynligvis har impulsen fra nervetrådane nådd muskelsenteret, og alarmsignalene har reagert impulsivt.. Med å senda meg ut i et svalestup, som neppe kunne enda godt..

Men, på et uforklarlig vis nådde fingertuppane frem, og redda huset i siste sekund.. Før eg traff gulvet og sklei med skallen lukst i veggen, og ei mitraljøsa av smertesignaler, nådde hjernabarken..

Kahler huset te Kånå va redda, men skallen min hadde måtta betalt prisen, sammen med ei mørbanka skulder og smått forslåtte lår.. Badeballen, som hadde gått i retur lika øve meg midt i tigerspranget mitt, landa borte med dørå, og la seg te ro.. Heilt klart med et flir om kjeften.. Eg kom meg på beinå og lytta forsiktig om nåken heima hadde høyrt rabalderet, som nettopp hadde utspilt seg.. Men, eg høyrte bare duren fra Tv’en oppe i stuå, og ikkje 3 par med barnaføtter som kom ilande te.. Så, eg kan vel meir eller mindre sei, at helgå den har allerede starta med sine krumspring, fra ein anna verden..

 

” Og eg har heilt klart begynt reisen mot søndagskvelden, kor eg sitte i sofaen og gleda meg te mandagsmorgen, og jobb..

Jaja.. Helgå e innvia, Fotball VM e igang og eg har om eg sko fått sagt det sjøl, allerede gjort VM’s beste redning.. Så, kos dåkke glugg ihjel i helgå, Folkens.. Med eller uten Fotball, Badeball eller andre lumske utfordringar..

=D

Idag, så har det liksom vært dagen kor eg har jobba litt motstrøms, på ein måte.. Eller på alle måter.. Både på jobb og i heimen.. Det starta vel allerede når eg vakna idag morgens, heilt klart alt for tidlig, men alikavel så altfor seint.. Eg hadde rett og slett forsovet meg littegrann, og spant ut på badet i ein fart, trødde trynet unna springen før eg strauk på dør.. Og jogga inn dørene på jobb med capsen på skjeivå og buksegulfen åpen.. Eg kjente forsåvidt ein kald trekk unna carporten, når eg småsprang fra lastebilen og inn på terminalen, men oppdaga ikkje fadesen før Bogdan stod og flirte mens han peika på buksegulfen..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jaja.. Godt det blei oppdaga før eg begynte å levera ute hos kundene, ihvertfall.. Det kunne jo fort blitt nåke småflaut..

Eg huska eingang for mange år siden, når eg kjørte sentrumsrutå for Linjegods i Haugesund, og stod midt i gågatå.. Eg sko bare bøya meg fram for å retta på nåken esker på pallen, som stod ute på liften.. Men, akkurat idet eg bøye meg ner og fram, så sprakk bukså mi fra nederst ved ryggraden, ner te rumpå og opp igjen te gulfen.. Herreguud.. Det e liksom heilt perfekt, når man akkurat har begynt på turen sin og bare har levert ett par, av gjerna 30-40 leveringar.. Eg minnast ennå den dagen, med skrekk i minne.. Luftigt blei det og.. Men, eg fikk nå jobben gjort den dagen også, med ett lite bukseskifte itte første turen..

” Man kan jo ikkje anna enn flira litt øve seg sjøl, og hendelsane man har vært med på, opp gjennom årenes løp.. Man får bjuda på litt.. Skjønt, å markedsføra “rognpåsen og hagaslangen” i beste gågatetid, gjerna kan bli i øvekant..

Men, tebake te dagen idag.. Kor eg va godt igang med rutå mi når eg fant ut at lastebilen trengte diesel, og dieselkortet plutselig ikkje va å finna.. Så, eg fant fram mobilen for å ringa Kånå, for å høyra om hu gjerna hadde det i varebilen.. Sånn i ittetid, så va gjerna ikkje det nåke sjakktrekk, men det va forsåvidt det førsta eg kom på.. Men, hu hadde det ikkje i bilen sin hu heller, og når det meir eller mindre bugna over med varer idag, og Kånå allerede va småstressa.. Så gjorde ikkje akkurat detta saken bedre, for å sei det mildt.. Du vett, når ein mann klare å velga feil ord og tonefall, i kvar einaste setning han snakke te si gode Kåna på..

Ja, då kan det ikkje anna enn gå ein vei.. Nemlig feil vei og forsåvidt motstrøms.. Sjøl om man gjerna oppdage fadesen sin, klara som regel ein mann aldri å redda seg inn, før det e for seint..

Og man har tråkka så langt ut i konversasjonens hengemyr, at man ikkje komme seg ut med det førsta.. Som meg idag.. For ei allerede i øvekant stressa Kåna va alt aent enn fornøyd, når eg “mildt” påståelig meinte hu måtte ha kortet i sin bil .. Sjøl om hverken eg eller Kånå huska kim som fylte diesel på bilen sin sist, og hverken eg eller Kånå fant det i våre respektive biler, så va eg liksom sikker på at det ikkje va eg som hadde forlagt kortet.. Og e det ein ting eg burde ha lært meg, itte alle dei her årene sammen med Kånå.. Så e det forsåvidt akkurat det med å vær skråsikker i min sak, når me e uenige om et eller anna..

” Det medføre sjelden god stemning sånn oss imellom, det å meina det motsatta av ka Kånå meina.. Og på toppen av det heila væra skråsikker i sin sak..

Sånn e det vel bare.. Ein slags uskreven regel, liksom.. Uansett kor mange netter man tilbringe ute i ei småkald Bod, befengt med livsfarlige Peruvianske Sjubeinte Suge-Edderkopper.. Så lære me mannfolk aldri.. Eg trur det e innbakt i våre genetiske spor fra urtiden, med det å gå på ein smell.. For så å bli satt på plass av våre respektive partnere, så det synge.. Og det blei eg te gagns idag, for Kånå sprakk i andre enden av linjå, når eg hadde strukket strikken for langt.. Eg meina eg høyrte nåke om oppsigelse, forbannade “sjef” og andre lignande “superlativer”, i tiraden som kom som ei mitraljøse av ord..

Før hu brøyt forbindelsen med et smell, og eg satt igjen i lastebilen min å tenkte for meg sjøl, at nå hadde eg gjerna ikkje akkurat lagt gullegget..

Det hjalp vel meir eller mindre ikkje så mye for min del, når Kånå ringte opp igjen itte ei stund.. Og hadde vært heima å funnet kortet.. Oppe i lommå på dongerishortsen, som eg hadde brukt på jobb, i forrige uka.. Man kan vel ikkje anna enn å sei at større søknad om ei natt i Bodå, det e det jaggu meg lenge siden eg har sendt inn.. Men, men.. Når man først sitte her i mørket, siden eg ikkje har skifta pærå i taket på Boden, som eg har lova i nåken veker nå.. Og prøve å finna nåke positivt i fra denna dagen å tenka på, kor man på ein måte har gått “litt” motstrøms, som Fatter’n i heimen..

” Så må eg jo få sei at detta sjøloppblåsande liggeunderlaget, som Kånå handla på tilbud te Eldstemann, når han sko ut på tur.. Det e ufattelig mye bedre enn det gamla tynna, eg pleie å få ha med meg..

Over og ut fra Boden, for ikveld.. =D

Det har vært ein fin morgen idag kor eg vakna av ein kaffikopp på nattbordet, som kickstarta mine aromatiske duftesanser.. Kånå hadde jumpa ut av loppekasså litt før meg, og heilt klart prøvd ein ny tilnærmelse på morgenkvisten.. Istedet for å senda ein av kidsa som budbringar for å vekka meg, lot hu duften av ein god kopp kaffi spre seg i rommet, for å få Fatter’n te å stå opp.. Og om eg sko fått sagt det sjøl, så va det ein ufattelig mye bedre opplevelse.. Enn ett realt karate spark som stort sett sende meg lukst i parketten, sånn som hu gjerna pleie.. Når hu gjerna vil ha morgenstunden for seg sjøl i loppekasså, og litt ekstra skjønnhetssøvn..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Så om Kånå rett og slett følte seg flott og fjonge idag, og ikkje hadde behov for meir av denna dyrebare søvnen sin, det vett eg ikkje.. Men planen hennas funka som bare det, ihvertfall..

Litlajentå sko feira bursdagen sin på Leo’s Lekeland idag, så Kånå hadde stått opp tidlig for å baka muffins.. Mini’en hadde forsåvidt dukka opp grytidlig som vanlig, men forsvant ut på rommet sitt med Kånå sin telefon, for å se på Nrk super.. Det har blitt ein del roligare i midten av loppekasså, sjøl om Mini’en fortsatt komme inn kvar morgen.. Men, der han olstra og vrei seg som ein muldvarp på speed tidligare, kan han faktisk finna roen med litt teknologiske hjelpemidler, nå te dags.. Mangt kan seiast om ipader og mobiltelefoner, og at det å la barn få tilgang te akkurat detta, gjerna ikkje e optimalt..

” Men når man slippe å stå opp meir eller mindre mørbanka, fordi ein fjott på 3-4 år har olstra som et villsvin på tokt, der i midten.. Så synast eg det e meir enn innafor, rett og slett..

Ellers, så har morgenkvisten idag meir eller mindre bydd på seg sjøl, med harmonisk barnalek uten at nåken nærmast har flydd i tottane på kvarandre.. Jaja, om man ser bort fra når Han i Midten lurte seg inn på rommet te Eldstemann, kor han laga ett lite oppstyr.. Eg og Kånå kikka på kvarandre der me satt i stuå, men tenkte gjerna synkront at det e forsåvidt på tide, at de får ordna opp sjøl.. Om me foreldre ska blanda oss inn kvar einaste gang, så lære de seg jo aldri å omgås, på ein sivilisert måte.. For all del, når de komme fykande nerøve trappene itte kvarandre, hylande som to stukne grisar, så gripe me jo inn..

Men, det å læra seg å omgå kvarandre der oppe på loftet, kor begge har rom, det e det på høy tid at de klara å få te..

Og de klarte forsåvidt bragden med å ordna opp idag, uten våras inngripen.. Litlajentå har hjulpet Kånå å laga muffins, mens Mini’en har veksla litt mellom å leka med lekene sine, og se litt på barne-tv.. Og Fatter’n har gjort et par småting ute på terrassen med kjøkkenet, eg måtte skru på plass takrennå itte eg hadde malt, flytta litt på stigen og diverse.. Alt detta mens familie idyllen rett og slett har senka sitt blide åsyn, øve Familien Vandrende Kaos idag.. Me ska i selskap te Far min seinare idag, itte Kånå komme heim fra selskap på Leo’s.. Så eg har muligens mine små tankar, om det gjerna e stille før stormen.. Akkurat idag..

” Men, for å vær heilt ærlig.. Så må man bare nyta dei her små lommene med harmoni og idyll, som dukka opp her i heimen.. Det kan fort gå ei stund, mellom kvar sånn ei lomma.. Mildt sagt..

Me får rett og slett bare se, om mine spådommar blir gjort te skamme, eller slår ut i full blomst.. Seinare idag.. Ha ihvertfall ein strålande lørdag, og ei fortsatt god helg..

=D

Då va på ein måte ild-dåpen unnagjort, og heldigvis så gikk det meir eller mindre bra, sjøl om eg absolutt sko hatt litt lengre tid, te å øva på.. Merka eg.. Man får liksom ikkje heilt verdens beste kontakt med publikum, når man e avhengig av å lura blikket ner på Pc’en, litt for ofta..  Alikavel, så håpa eg gjengen fra Torvastad skule, hadde ein kjekk opplevelse.. Eg storkoste meg ihvertfall, og angra vel litt på at eg sa te Kånå, at det sikkert ikkje varte lengre, enn litt over ein time..

For når eg ankom plassen lærerane hadde avslutningen sin, så blei eg møtt av ei sprudlande dama, som heilt klart va “Singel”..

Ei snåle snuppa som absolutt kjente seg igjen, når eg kategoriserte ferie med kidsa, meir som ei ekstremsport uka.. Bare at hu va “Aleina”.. Når man møte sånne vesen, så e det jo ikkje vanskelig å bli reven med.. Heilt klart.. Hu hadde til og med “Spiral”.. Og det kan eg faktisk skriva unna på, at va heilt sant.. For det va så mye mygg nere på denna bryggå kor de hadde arrangementet sitt, at hu stod med ein svær mygg”spiral” i nevane..

” Midt i opptredenen, så måtte eg faktisk ta ein liten pause, for å spraya litt myggspray øve auraen, før eg blei totalt spist opp..

Eg trur nesten me lo mest i slutten, når hu poengterte at de va “lettlurte” på Torvastad.. Kor eg nevnte at kanskje eg sko leiga hu inn som Side-Kick.. Men, la te at Kånå gjerna ikkje akkurat ville synast at det va greit, for hu hadde jo “Spiral”, denna sprudlande damå.. Jaja.. Man har det ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, sånn egentlig, så va det ein heilt grei opptreden, som blei bittelitt amputert av at eg har øvd for lite og ikkje minst mylderet av mygg..

Som vrimla øve hovudet på meg.. Det passa det jo fint at eg akkurat hadde dratt Sykkelturen, og kom på at eg hadde lest i ei nettavis her ein dagen.. At mygg tiltrekke seg mot folk med dårlig kondis..

Men, igjen.. Så absolutt ein opplevelse som ga mersmak, og frista te gjentakelse.. Så nå blir det full øvings, fremover.. Og finjustering av sjølva showet.. Det e heilt klart forskjell på å skriva for at det ska lesast, og det å skriva for at det ska fremførast.. Der har eg heilt klart litt å jobba med.. Men, alt i alt så håpa eg publikummet idag, hadde ein kjekk opplevelse.. Eg hadde ihvertfall det.. Sjøl om myggen va i øvekant innpåsliten..

” Det e vel med detta som det mesta, at man blir bedre og bedre ittekvart som man får gjort det.. Vil eg tru..

 

Men, ein ting fant eg ihvertfall ut idag,  og det e at “lettlurte” “single” damer fra Torvastad, som til og med har “spiral”..

Dei legge liksom ikkje så voldsomt skjul på det.. Hverken meir eller mindre.. ;D =D

Ha ein flott kveld videre, Folkens..

=D

Når eg la ut detta innlegget på mandag om detta showet mitt, rekna eg ikkje med at det ville bli så voldsomt med respons.. Tjera vena meg.. Eg har jo meir eller mindre minimalt med erfaring og lignande, å visa te sånn med tanke på detta.. Men, så har man detta med å ta feil då, sånn som me gjorde når me tenkte at 4 ungar, umulig kunne vær så mye verre enn 3.. Og gjekk på ein smell av astronomiske dimensjoner.. Aldri før har me vel tatt meir feil, enn den gangen der, for itte Mini’en kom te verden så har han jo aleina vært ein liten tyfon, å hanskast med.. Hverken meir eller mindre..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men igjen, så trur eg at eg trygt kan sei, at igjen har eg gått på ein liten smell, og muligens feilbedømt mitt eget renommè.. På ein måte..

For det har jevnt og trutt ramla inn forespørsler på mail, om detta showet mitt.. Et show eg rett og slett aldri har fremført, og strengt tatt egentlig ikkje va heilt ferdig med, når eg la ut detta innlegget.. Det versta med det heila e jo at eg må i ilden allerede imårå.. Herreguuud, vett du.. Eg kunne jo ikkje takka nei heller, når eg liksom har lagt hovudet på hoggestabben, med det innlegget.. Men, skitt au.. Det får stå sin prøve detta her og, og det positiva oppe i det heila.. Det e jo at eg ikkje har hatt tid te å begynna å grua meg, sånn som eg gjorde før bLEST opptredenen.. Kor eg hadde nesten et halvt år te å la nervene gå amok..

” Mens denna gangen, så har eg kava meg ihjel for å få det ferdig, forsøkt å øva littegrann mens eg har stressa som ein gal på jobb og styra på her i heimen..

 

Kånå går bare å ler seg ihjel av heila greiå, og seie bare at eg har nå stelt det i stand heilt av meg sjøl.. Og eg kan jo forsåvidt ikkje argumentera mot hu, Kånå har nok eingang meir eller mindre heilt rett.. På toppen av alt detta så har eg jo blitt hekta på Stranger Things, ein serie som går på Netflix.. Men, det trur eg faktisk bare har vært heilt greit, for hadde eg ikkje kobla littegrann av, og sett litt på tv.. Så hadde eg garantert fått heilt noiå, og sikkert gått te hundane.. Dei fleste andre henvendelsene om detta showet mitt, va te seinare anledningar i sumar og høst.. Så akkurat nå, handla det bare om å komma heilskinna ut av showet imårå, sånn at eg får finpussa litt meir på det videre fremover..

Det galnaste denna gangen, det e vel nesten at eg gleda meg litt og.. For det e sant som eg skreiv på mandag, at akkurat denna settingen her, den ga virkelig mersmak..

Men, veien fra topp te bunn og omvendt når det gjelde akkurat detta, den kan vær ubønnhørlig kort.. Det e vel litt viktig å tenka øve akkurat det, før man hoppa i det igjen.. Når eg sko holda denna opptredenen på bLEST Festivalen, så trur eg at eg brukte heile sumaren på å snakka meg sjøl ner.. Så fallhøyden ikkje sko bli så stor, om det gjekk lukst te helsikke.. Eg ska ikkje gjør motsatt denna gangen, men eg håpa ihvertfall at eg kan dra med meg den gode opplevelsen fra sist, inn i denna opptredenen imårå.. Det hadde vært ufattelig kjekt ihvertfall, om eg hadde klart å fått det te.. Både for meg og dei som gjerna gleda seg, te imårå..

” Når det e sagt, så har dei 2 foregåande opptredenen mine vært for et klinkande edru publikum, mens imårå så rekna eg forsåvidt med at nåken gjerna har smaka litt på sprudlevatn..

Det kan jo fort vær ein viss fare for, at latteren muligens sitte litt lausare i fisken då.. Ihvertfall så håpa eg nå det.. Ikkje det at latteren hang fast hos folk, hverken på bLEST eller Kolnes Sanitetsforening, når eg holdt show der.. Folk lo og skratta på dei rette plassane dei gangen og.. Men, det kan gjerna bli litt enklare å dra stemningen opp, om folk har fått i seg litt sentralnervestimulerande midler.. Vil eg tru.. Eller, eg håpa ihvertfall det.. Jaja, det får gå som det går, og det blir heilt sikkert supert kjekt.. Heilt klart.. Nervøs e eg jo, men det ska man vel vær.. Nåke anna hadde vel vært unormalt, kan eg tenka meg..

Men.. Nå e det ingen vei tebake og kanskje ein ny karriere e i emning.. Kim vett kor detta vil enda, sånn egentlig..

Kanskje går det rett i dass.. Neeei.. Eg sko jo ikkje tenka sånn, eller snakka ner meg sjøl denna gangen.. Imårå, då komme det te å bli skikkelig gøy og super stemning, heilt sikkert.. Og, så satse me på at det blir nåke meir utøve sumaren.. Mange av forespørslene va interessante sjøl om det gjerna ikkje va lokalt, mens andre muligens va litt utenfor det eg hadde tenkt meg, egentlig.. Det versta va jo at ein mail va fra langt oppe i Nord Norge, det hadde eg jaggu meg ikkje trudd.. Sjøl om eg har fått med meg at mange leserar e inne å lese bloggen, fra den delen av landet og..

 

” Eg e visst ikkje bare et lokalt fenomen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, det ser man jo i kommentarfeltet på Facebook og, det e jo folk fra heila landet som kommentere..

Hjølpe meg.. Men, nå trur eg at det e på tide å gjør siste finpussen, før det e leggetid.. Sånn at eg ikkje dukka heilt uforberedt opp imårå.. Så goe kvelden Folkens.. Imårå e det Showtime, så får eg se om rekke å legga ut et lite referat, fra kossen det gjekk seint på kvelden..

Tvi, tvi.. Te meg sjøl.. =D ..

Tenka dåkke te,  at nå ska eg jaggu meg gjør ein slags Stand Up og.. Nei, nå skjiiiine det øve… Hadde Farmor garantert sagt… =D

Nesten kvar dag her på jobb når terminal folkene e ferdig å lossa om morgenen, så komme ein av de alltids bort te porten min, og fortelle ein liten snutt.. Somme ganger e det bare ein kjapp liten vits, andre ganger ei litt lengre historia.. Men, som regel sette eg kaffien i halsen, får et lite latterkick eller ende opp med knekken i knærnå og full latterkrampe, av dei her små snuttane..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det har liksom blitt ein liten tradisjon, det at han dele litt av sitt enorma repertoar av gode historier, med meg..

Som den gangen det bare va ein kjapp liten snutt, og han spurte meg om eg visste ka slags tre Rødspettå hekka i.. Eg stod jo som ett spørsmålstegn og hadde ikkje peiling, eg e liksom ikkje så opplyst i hekkingen te fuglar.. Som eg svarte.. Kor denna fyren flirte fra øyra te øyra og svara at Rødspettå e jo ikkje nåke fuggel, det e jo ei flyndra.. Og eg stod igjen som ein tosk og tenkte at der gjekk eg jaggu meg fem på..

” Eller som idag, når eg akkurat hadde funnet kaffikoppen og Kånå stod på hovudet nere i ei korg med småpakker..

Og denna karen kom bort og hadde ei ny historia på gang.. Denna gangen om ein kar som nettopp hadde fått jobb hos ein kjøpmann, og kava seg ihjel med å læra seg sine plikter.. Kjøpmannen syntes denna karen viste gode takter, og itte ei uka i jobb spurte den nye karen om han kunne passa butikken 2-3 timar, mens han stakk avgårde for å gjør nåken ærend..

Karen meinte nå at det måtte gå fint, så Kjøpmannen føyk avgårde i bilen, for å ordna det han sko gjera..

Itte 3 timar kom Kjøpmannen tebake og spurte denna nyansatte karen, om kossen det hadde gått.. Neeei, det hadde nå gått bra meinte han, det hadde bare vært ein kunde innom butikken.. Og han sko ha nåken bind.. Men, det hadde ikkje denna nye karen funnet, så han hadde solgt fyren ei fiskastang og nåken slukar, istedet.. Tjera vena meg, fyren ville ha bind også solgte du han fiskestang og et par sluker istedet sa Kjøpmannen.. Og va forsåvidt mildt imponert..

” – Jah.. Eg sa det jo te han, når han stussa litt, han her kunden.. At han hadde jo ikkje nåke heima å gjera, alikavel.. Svarte den nye fyren lett..

Enkelt og greit.. Og det va dagens lille moralpreken, på ein måte.. 😉😃 .. Ha ein strålande torsdag, Folkens..