Her tidligare i vekå, så hadde eg ein liten episode eg forsåvidt hadde tenkt å skriva om.. Men så sprang jaggu meg vekå nærmast i fra meg.. Og eg holdt på å glemma det ut.. Men, nå kom eg akkurat på den igjen.. For på onsdag stakk Kånå avgårde for å lufta vettet sitt litt på kvelden.. Vel forunt, forsåvidt.. Itte ett par maraton uker med sjuke ungar, og lite barnehagetid.. Så det blei min jobb å få Flokken te sengs denna kvelden, nåke eg hadde mine bange anelsar om kom te å gå smertefritt.. Litlajentå e som kjent nåke i øvekant over gjennomsnittet knytta te Kånå..

Men, det gjekk øverraskande greit, faktisk.. Ikkje blei det nåke særs ramaskrik når Kånå gjekk heller..

Både hu og Mini’en satt fint på gulvet å lekte når Kånå lista seg ut dørå.. Eg blei til og med kommandert te å vær “hest”, nåke de syns e skrekkelig gøy.. Forsåvidt eg og, men itte ein god halvtime så får man litt vondt i knærnå.. Så itte ei stund med lett galopp rundtomkringfallera i stuå, fant me ut det va på tide med litt kveldsmat.. Og de satt så fint å fjolla og tulla, mens de fint spiste maten sin.. At eg fikk jaggu meg lurt meg te ein varm kopp kaffi, mens de kosa seg med bordet..

” Stellet gikk greit for seg og når me endelig sko finna loppekassane, ville de sova sammen i våres seng.. Ikkje akkurat nåke eg trudde kom te å fungera, men idyllen fra kveldsmaten hadde vel gjort ett visst inntrykk..

Så eg lot de få lov.. Me leste ei bok sammen før eg slo te med å fortella ett nåke modifisert eventyr.. Om hu der jentå som spiste opp maten og rota i sengene, te nåken bjørnar i ett hus i skogen.. Eg trur det va bjørnar.. Jaja, suksess va det ivertfall.. Så sang me ett par sangar før eg rusla meget fornøyd ut i stuå.. Hjølpe meg, tenk om alle kveldar hadde fortont seg sånn som detta.. Då e det jo bare plankekjøring å vær foreldre .. Kanskje me sko la de dela rom, når me flytte te byen, igjen.. ?? ..

Det trengte ikkje vær verdens dummaste idė det, egentlig.. Eg va nesten litt stolt øve min oppdagelse øve kor harmoniske dei 2 kunne vær ilag..

Han i Midten kom ner fra loftet itte ei stund og lurte på kor dei små va.. – Eg har lagt de.. Svara eg, med ei fornøyd grimasa om kjeften.. – Hææ.. Eg har jo ikkje høyrt nåkenting jo.. Svara guten forundra.. Eg må jo bare få sei, at eg satt rett og slett der å følte meg skikkelig ovanpå.. Når til og med leggingå har gått så roligt for seg, at dei 2 på loftet ikkje har fått det med seg.. Då har man passert ein milepæl.. Heilt klart.. Han i Midten fant seg nåke mat, og forsvant opp på loftet for å legga seg.. 3 down, 1 to go.. Gubbevaremegvel.. Snakka om å væra i seget..

” Eg jogga bort i skapet og fant ein pose chips.. Minigulrøtter og Cola Zero e ikkje verdens beste combo.. Eg kan sikkert vær sunn te helgå, vil eg tru..

 

Så, itte å ha planta meg fint i sofaen igjen.. Med ein film på Netflix funnen i blindå, og bestemt på forhånd at den filmen firkanten stoppa på, den sko eg sjå.. Det blei Superman vs Batman.. Ein skikkelig møkkafilm.. Ingen kan gjør Batman itte Christian Bale.. Han satte ein standard som e umulig å overgå.. Og Supermann va jo heilt på trynet, den rollen har forsåvidt ingen klart å gjør te sin.. Men, nok om det… Litt ut i filmen så går det som det måtte gå, men eg ikkje hadde trudd kom te å skje.. Det kom plutselig eit skingrande hyl i fra rommet våras, og eg spratt ut av sofaen som ein forskremt ungkar..

Litlajentå va heilt i fistel, og lå å rista av gråt i sengå, mens hu hylte at hu va redd for monstrene i skapet..

Mini’en lå lika ved og lot som om han sov, det formeligt lyste syndar av heile han.. Nett som om han hadde ein aura av fantaskap omkring seg.. Ingen kunne forresten ha sovet i den konserten Litlajentå holdt.. Eg fikk omsider roa Litlajentå nåkenlunde ner, mens Mini’en smaug seg ut av sengå og inn på rommet sitt.. Nå va det ingen tvil om at han va syndaren, muligens ein angrande syndar og.. Siå han stakk.. Litlajentå hadde fått roen tebake og forklarte at Mini’en hadde skremt hu.. Den fjotten hadde fortalt om alle dei fæle monstrene som bodde inni skapet på rommet våras, og lagt ut i det vida og det breia om kor farlige de va.. Og nærmast skremt livskiten ut av søster si.. Hjølpe meg..

” Litlajentå lå og skalv i armane mine som ei forskremt kanin, ei litå stund.. Før hu slokna som ein stein.. Utmatta av skrekkens sønn.. The Prince of Fantaskap..

 

Eg gjekk inn te syndaren, så lå i sengå si med dynå trukket godt oppover hovudet.. An va forsåvidt angrande, og hadde i iveren itte å tulla med søster si, skremt seg sjøl litt og.. Eller muligens va det ett forsøk for å få litt medlidenhet i all galskapen.. Han lå ivertfall unda dynå og va “redde” for monstrene han og.. Itte litt formanende prat om at det ikkje va fint å skremma søsterå si, kom det fram at han bare sko fortella ett eventyr te “Tiijil” .. Så han så fint kalle na..

Men så hadde an gjerna tatt litt av om dei her monstrene i skapet.. Så planen om å ha dei 2 på samma rommet den blei fort kassert, kan man sei..

Eg har ikkje nåke tru på at denna guten kom te å holda ord, og ikkje fortella fleire spøkelseshistoriar te søstår si.. Og eg priste meg sjøl lykkelig øve at Kånå ikkje va heima, og fekk med seg min feilslåtte plan.. For eg har ein mistanke om hu har prøvd detta før.. Med akkurat lika stort hell som meg.. Og derfor hadde planta de fint i kvar si seng… Men tjera vena meg.. Man lærer så lenge man lever.. Og eg ska ivertfall ikkje fortella Kånå om detta..

Det e som sagt mange ganger tidligare, forskjell på å vær toskjen og idiot.. Det e det ingen som helst tvil om, vil eg tru..

=D

Det blei litt småstress i slutten av arbeidsdagen idag, når 3-4 hentingar måtte hentast inn, og eg hadde omtrent et kvarter å gjør det på.. Men, eg klarte det med god margin, og rygga inn på siste plassen, 1 minutt før de gikk heim.. Så når eg fornøyd rusla ut av terminalen itte å ha lossa bilen, og kjørte heimover som førstemann idag, siden Kånå fortsatt va på jobb.. Satt eg med et smil som forplanta seg i heila andletet, og som te slutt enda nere i tærnå.. Nok ein vel utført jobb dag va over..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Eg parkerte i carporten, rusla arrogant og sjølsikkert mot inngangsdørå og fant Litlajentå sittande på badegulvet kor hu satt og sminka seg sjøl..

Å sei at ei litå snuppa på 6 år hadde gjort ein god jobb, e vel gjerna å ta hardt i.. Men eg løy så vakkert som bare ein mann med ei ilter, småhissig men stort sett snill Kåna, kan.. Heldigvis, så kan sminka vaskes av.. Det va verre når hu i 3 års alderen hadde fått tak i Kånå sin neglelakk, og dandert seg sjøl fra negler te albue, med ein liten svipptur innom halva kjøkkenbordet, med ett tjukt lag knallrosa neglelakk.. Det va ein sånn ittemiddag kor Mini’en hadde slokna i lekegrindå, dei 2 eldste holdt fred med kvarandre og me voksne lå og sløva på sofaen..

” Men, nærmast synkront sprette opp fra ittemiddagens herlige døs, fordi man nettopp har oppdaga at heimen e altfor stille og at nåke heilt klart e i gjerde, ein eller anna plass..

Det gjekk godt den gangen, og at Litlajentå hadde gått amok med sine egne sminkesaker, idag.. Det tok eg med stoisk ro.. Det va verre når Kånå sendte melding te meg, og eg satt godt planta nere i sofaen med ein kopp kaffi i eina håndå, og surfa nedover nettavisene med den andra.. – Huska du å henta Maxi i barnehagen ??? .. Smiley, smiley og ett blinkefjes .. Lyste det mot meg på displayet fra mobilen.. Det førsta som slo meg va nok ein gang å lyve så vakkert, at eg nærmast hadde blitt rørt av løgnen sjøl, og spinna avgårde å henta Mini’en.. Før tanken på om ikkje detta gjerna kunne vær ett sånt spørsmål, som Kånå muligens allerede visste svaret på, kom lurande opp fra sikkerhetsavdelingen i hjernebarken..

Den avdelingen som itte et langt samliv med samma Kånå, har blitt lært opp te å ihvertfall forstå minst ein promille og 2, av hennas personlighet..

Så istedet skreiv eg tebake som sant va, at det hadde eg forsynet meg glemt heilt ut.. For å virkelig virka overbevisande, la eg te ett “herreguud” foran.. Bare for sikkerhetsskyld.. Eg hadde jo heilt ærligt glemt det ut, der eg suste heimover itte jobb.. Men, når Kånå kjapt svara “Heilt sikkert”, uten så mye som eit punktum.. Forstod til og med eg, at denna saken egentlig va ein “lost case” fra starten av.. Det einaste som kunne ha redda meg ut av knipå idag, det va at eg forsåvidt hadde huska å henta Mini’en i barnehagen, men det va jo allerede for seint.. For eg va allerede heima, og Mini’en satt garantert på siå av Kånå, i varebilen.. Mens hu sendte luremeldingar te ein smådistre Fatter’n, for å lura han ut på glattisen så han gjerna tydde te ei nødløgn..

 

” Sånn egentlig, burde eg bare gjort som Mini’en pleie å gjør, og svart at “Nei, det gidda eg ikkje” .. “Du får henta han sjøl” .. For sure blei jo Kånå uansett, sånn som ittemiddagen hadde utspilt seg nå..

Men, det e forskjell på å vær toskjen og idiot, så summa summarum så leve eg godt med å bare vær tosk idag.. Hjølpe meg.. Forresten så sko Litlajentå på avslutning idag med skolen, og itte sånn som eg vil tolka Kånå sine fortvila utrop, når hu såg Litlajentå i andletet.. Så trur eg Litlajentå heilt klart trenge nåken år te med sminketrening, før man kan visa seg utendørs, heilt klart.. Og, uten at eg hadde så mye med sakens gang, så stakk Kvinnfolkå på skoleavslutning mens eg blei forlatt heima med Mini’en og Han i Midten.. Ein Han i Midten som sko gjera lekser, og ein Mini som masa som besatt, fordi han ska ha hjelp te alt..

Eg vett ikkje ka som e verst eg, på ein måte.. Ein masete klegg av ein Mini eller ein Han i Midten som e vaksinert mot lekser..

Det va liten tvil om kim så hadde trukket gullkortet idag, ihvertfall.. Skjønt, eg fikk vel ikkje meir enn eg hadde fortjent, når man gjerna tenke seg litt om.. Og akkurat når det gjelde Kånå og lekser med Han i Midten, så va det gjerna lika godt.. Det e nesten sånn at eg foretrekke å gå gjennom ein dunkel gang, befengt med et tjukt lag med spindelvev og taranteller te alle kanter.. Enn å gjør lekser med Han i Midten.. Problemet e ikkje at han ikkje kan eller har lyst, te å gjør leksene sine.. Men, han har ein egen evne te å trykka på alle knapper, som får ein mildt sleten Fatter’n te å klikka i vinkel, i ett inferno av matthet der eg sitte å forsøke å hjelpa han..

 

” Altså, guten vett så steikje godt ka som må gjerast, for å finna rett svar på matteoppgavene.. Men, istedet for å bruka rett fremgangsmåte, så tar me heller i bruk gjetting, sånn at Fatter’n te slutt svara, for han..

– Ka e 4 gange 7 da.. Spør gjerna eg..

– 11..??? ..

– Neei.. 4 gange 7.. Ikkje pluss..

– 22 ??

– Neee…

– 25…??

– Øhh.. Altså, du har …..

– 27..??

– Tjera vena meg.. Ikkje gjett, du må tenka på 7 gangen.. 1 gange 7, 2 gange 7 osv.. osv..

– 28 ??

– Ja, men koffår blir det 28..??

– Fordi 4 gange 7, blir 28 vel.. Du sa jo det va rett..

– Ja, men herregud.. Du må jo kunna rekna det ut aleina og..

Sånn foregår gjerna ei oppgava av 18, med både summering, dividering, gange og minus.. Te slutt, så e man så på bristepunktet av innestengt aggresjon, som man sjølsagt ikkje vil slippa ut.. Fordi då blir jo bare lekser endå mindre kjekt.. Om det ikkje e kjedelig nok fra før, så vil ikkje ein oppgitt Fatter’n i full fyr, hjelpa på.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Somme ganger, så må eg rett og slett bare gå ein liten tur ner i Bodå, bare for å ha ein pause fra “Gjette-Leken”, te Han i Midten.. Eg e jo fullstendig klar over at han gjør det, fordi han e litt usikker på om han får det te..

Men, det e jaggu meg ikkje lett å få den guten, te å heller bruka litt meir tid og kanskje nåken hjerneceller ekstra.. Istedet for å fikla med viskelæret, linjalen eller andre lignande ting, og spør Fatter’n heila tiå..

3 timar gikk det idag med 18 oppgaver, mens Mini’en meir eller mindre konstant trengte hjelp te et eller anna, utenfor.. Først sko han ut å sykla litt, men fant ikkje hjelmen sin.. Så fant eg feil sykkel, han sko ha løpesykkelen, ikkje den store.. Men, når eg endelig har rota fram den, fra innerst i Bodå.. Så sko han ikkje sykla alikavel, og stakk heller avgårde med nåken venner på lekeplassen.. Neste gang så sko han ha bjørnakostyme som lå på toppen av klesskapet, fordi nåken andre hadde kledd seg ut.. Men, når me endelig har fått det ned og på guten, så har dei fordufta og kostymet må av igjen..

 

“ – E 8 ganger 4 lik 36..?? Pappa.. ?? .. Kauka Han i Midten fra kjøkkenet.. – Jaaa.. Sikkert det.. Svara eg tebake, i mild komatøs tilstand.. – Herreguuud.. Det e jo 32 det, Pappa.. Kan du ingenting du eller??..

Koffår i alle dager spør du din fjott, når du vett svaret.. Tenkte eg for meg sjøl, men sa det heldigvis ikkje høgt.. Skjønne dåkker ka eg slite med, liksom.. ?? .. E det så forbaska merkeligt at me foreldre, somme ganger, rett og slett får fnatt av lekser.. Av og te så sko eg jaggu meg ønskt at lekser med Han i Midten va ein saga blott, og at Mini’en blei 10 hakk meir sjølstendig.. Men, men.. Det e vel ein øvegang, som far min alltid seie..

Plutselig, så e fuglene fløyet og me sitte her aleina, og savna det hersens maset med lekser og ein obsternasig liten Mini..

Ei smårampete Litlajenta som alltid har ein fantastrek på gang, eller ein Eldstemann som slenge ut av seg med alskens kunnskaper, som har festa seg i klisterhjernen hans.. Det e ein litt sånn ambivalent følelse det der, med å gleda seg te man har heimen for seg sjøl, igjen.. Mens man vett, at man garantert komme te å savna alt detta kaoset, livligheten og sjauen som regjere, te tider.. Med ein flokk på fira i heimen..

 

” Men, nå ska resten av kvelden nytast.. Og trøsten får væra at mattelekså for denna ukå, allerede e ferdig.. Det blir ingen kamp på torsdag, for å få det ferdig te fredag..

Ha ei koselig tirsdags kveld folkens, med eller uten matte lekser… Detta får vær dagens lille frustrasjons utbrudd, øve galne ungar, lekser og ei småluren Kåna.. Hverken meir eller mindre..

=D

Gudhjølpe meg.. For et engasjement fra dåkke leserar igår, itte detta famøsa innlegget kor eg la fram tankane mine om framtiå.. Det tok jo heilt av.. Eg kan ikkje anna enn ydmykt bøya meg i støvet, og takka for alle delingar og super kjekke kommentarer.. Hverken meir eller mindre.. Eg sko gjerna besvart kvar einaste ein av dåkke igår, men Kånå hadde jo sjølsagt fått med seg detta stuntet.. Og hennas kommentar va kort og konsis.. – Herreguud.. Du e ikkje sanne du.. Men, gjør ka du vil så lenge huset blir ferdig mala, asap.. 

Så eg hang i stigen på veggen igår og mala te den store gullmedaljen.. Og klarte jaggu meg å ferdigstilla den forbaska veggen.. Juhuu..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Og nåken små planer e allerede på gang, sånn at man kan få gang på detta prosjektet mitt.. Ett kaffibesøk e snart i emning for å få litt råd og veiledning, om veien videre.. Har man sagt A så får man jaggu meg sei B og, og fullføra denna galskapen.. Tjera vena meg.. Det va nesten som når eg laga denna bloggen for første gang, la inn personalia og navnet på bloggen før eg trykka enter og aktiviserte den.. For så å få totalt åndenød og angst øve ka i all verden eg hadde gjort nå..

” Og den gangen så hadde eg ikkje lagt inn eit einaste innlegg eingang, bare registrert meg på Blogg.no..

Eg turte ikkje å gjør nåkenting før det hadde gått ett par veker, men va jo innom for å sjekka status.. Men, så lenge man ikkje har lagt inn innlegg, så komme det jo ingen leserar.. Heilt tulling vettu.. Men, når eg te slutt klarte å manna meg opp, og legga inn 10-12 historier fra Facebook veggen min, kor eg begynte med dei her anekdotenen mine.. Så sa det pang.. Eg hadde håpa på 40-60 leserar, som eg trudde eg hadde på Facebook, med tanke på “likes”..

Men, det datt jo inn med leserar med ein einaste gang, og itte ett par veker og 3 så toppa det seg med over 600 unike lesere, te dagen..

Tjera vena meg.. Det e ikkje godt å sei kossen detta prosjektet vil gå, men eg trur eg har dei samme målsetningane.. Når eg gjerna får satt opp den første forestillingen, om eg komme så langt.. Då får målet vær at ca 40 stykk dukka opp, eller ihvertfall kjøpe billettar.. Det e viktig å ikkje ha for store forhåpningar, så blir man ikkje så skuffa om ting ikkje går veien, rett og slett.. Herreguud.. Eg må vel sikkert væra verdensmester i å snakka meg sjøl ner, istedet for ka mange andre bloggerar eller lignande, som ofta gjør stikk motsatt..

” Men, eg vett ikkje ka som e lurast eg.. Slå fra djupet, eller ramla fra preikestolen.. For meg e svaret enkelt ihvertfall, sånn egentlig..

Jaja.. Eg får vel bare avslutta med å seia tusen, tusen hjertelig takk.. Te alle som har delt innlegget fra igår, kommentert og trykka liker..

Dåkke e rett og slett fantastiske, folkens..

Og det settes ufattelig pris på.. Ein plan e sånn nåkenlunde blitt lagt, så får me bare se om eg ikkje får den ut i livet og..

Hjølpe meg, altså.. For nåken herlige leserar eg har..

😃😃

Dagen idag begynte som ein real sløvedag på terrasssen, itte nok ein morgen kor eg vakna aleina i sengå.. Kånå hadde jaggu meg stått opp med kidsa idag og.. Eg minnast såvidt at ein liten spirrevipp kom inn, tidlig på morgenkvisten.. Men, så gjekk det meir eller mindre i svart, te eg vakna i halv 10 tiå ganske så utkvilt og klar for nok ein dag.. Jaja, utkvilt va gjerna å dra det litt langt, for eg blei sittande å kikka på ein film te langt på natt.. Så at Kånå tok morgenen idag, det gjorde absolutt ingenting..

Eg trur forresten at ein eller aen i Flokken va innom i halv 9 tiå, for å gi beskjed om at nå va det frokost.. Eg svara at eg sko komma, men klarte sjølsagt å sovna igjen..

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Så, det blei lite frokost på meg idag.. Eg fikk dukka opp når maten stod på bordet, sa Kånå kjapt, når eg lurte på om det va ein matbit å hanka te seg.. Og fulgte opp med at om eg ville ha meg nåke frokost, så fikk eg laga meg sjøl.. Eg stod nåken sekund å kikka perplekst på Kånå, før hu svarte blikket mitt.. Og ein kjapp, konsis og bestemt stillingskrig, den va egentlig over før den begynte.. Og Kånå rusla som ein fornøyd seierherre ut på terrassen og la seg te rette, mens eg duknakka dukka hovudet inn i kjøleskapet, på jakt itte litt frokost..

 

” Å ha blikk konkurranse med Kånå, det e nok som å kasta seg ut i sprintduell med Petter Northug, men det e viktig å ikkje tru at man har tapt, før man har prøvd å vinna..

Sjøl om man vett at ein seier, heilt klart e langt utenfor rekkevidde..

Itte ein nåke enkel frokost va fortært, så rusla eg ut på terrassen å slutta meg te Kånå.. Ei Kåna som hadde funnet godplassen, der hu lå og nøyt livet.. Dei 2 minste va ute og leka i gatå, så me hadde forsåvidt bakgårdterrassen heilt for oss sjøl.. Alt lå te rette for ei bedagelig avslappande stund i formiddags solå, heilt te Kånå som eg trudde lå og døste litt av, kom med ein liten anmodning.. Eg velge å kalla det ein anmodning, sjøl om det strengt tatt ikkje kunne misforstås som nåke anna enn ein kommando..

– Du sko vel ikkje satt igang med å mala fremsiå av huset, nå som den ligge i skyggen.. !!??.. Sa Kånå fløyelsmykt, der hu lå og myste mot solå..

Eg hadde akkurat sluppet rævå ner på sofaen, slengt beinå på bordet og satte nærmast vannmelonbiten i halsen der eg satt.. Tjera vena meg.. Eg hadde forsåvidt sagt at eg sko ta den fremsiå, denna helgå, men når Kånå stakk avgårde på cup med Litlajentå igår, og eg ikkje blei sparka ut av loppekasså, idag morgens.. Så tenkte eg gjerna at Kånå hadde glemt det ut, sånn at det blei maks avslapning idag.. – Njaa, eg sko vel gjerna gjort det, sånn egentlig.. Svara eg nåke lavmælt, for å liksom lodda stemningen..

“ – Å sei at man “sånn egentlig” sko gjort det, får ikkje malingen opp på veggen, din sosemikkel.. Repliserte Kånå, fortsatt fløyelsmykt men med ein skummel undertone..

Så.. Dagen i dag, som starta som ein vakker førsumarsdag, med litt kos på terrassen.. Eller, ihvertfall ca 3 sekund med kos på terrassen.. Den fortsatte med litt dørgande kjedelig malingsarbeid..

I skyggen på fremsidå av huset våras..

Bare fordi Kånå har klisterhjerne og ein overtalelses evne, på høyde med dei beste hemmelige avhørseksperter, fra den kalde krigen.. Men, sånn ellers.. Så har det nå forsåvidt gått greit da.. “Sånn egentlig..”

Happy wife, Happy life… U know.. !!!

=D

Kånå har vært på fotballcup med Litlajentå idag, og for ut av heimen før klokkå va 07:30 idag.. Mini’en ramla ut av sengå si, og kom nåke fortumla inn i sengå te meg litt over klokkå 08:00.. Han har ein sånn rekkverk planke på sengå si, så kossen han har fått te å ramla ut av, det forstår ikkje eg heilt.. Eller forsåvidt, med tanke på kor aktive den guten e når han sove, så va det vel ikkje heilt overraskande at han fikk det te.. Eg klarte å trøsta han akkurat kjapt nok te at han falt litt i søvn igjen, og ikkje vakna før litt før klokkå 09:00..

Dei 2 eldste hadde garantert tatt seg heilt ut igår kveld, så eg høyrte ikkje nåke fra dei før langt ut på morgenkvisten..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det har rett og slett vært ein fantastisk morgen, sett sånn med Fatter’n auger idag.. Eg fikk slumra litt lengre i loppekassen mens Mini’en så på film, kun avbutt av litt skifting av ka film han ville se, nere på rommet våras.. Det e jaggu meg godt med sånne morgener inni mellom, og ikkje bare dei kor eg blir sparka ut av loppekasså, av ei ilter, småsint men stort sett snill Kånå.. På jakt itte skjønnhets søvnen sin.. Ikkje det at eg ikkje unne Kånå den luksusen i helgene, men det va jaggu meg godt å få nåken ekstra minuttar idag, før heimen livna te..

” Eg trur jaggu meg ikkje me va oppe å laga oss frokost, før klokkå tippa halv ti.. Det e rett og slett nesten ny rekord på lang tid, trur eg.. Ihvertfall som eg kan huska..

Men, itte me stod opp så gikk det slag i slag, med frokost laging, fylla opp bassenget igjen og kos på terrassen.. Temperaturen e nåke meir levelig idag, enn dei 2 foregåande kor me har tippa 30 grader her på vestlandet.. Man har jo nesten ikkje lov å klaga, men det blei nåke varmt å jobba i, denna varmen.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Eg har liksom følt litt med lastebilsjåførar på jobb, når me har vært på sydenferie.. Så når man oppleve det sjøl blir det litt i øvekant, men trøsten må jo væra at me vestlendingar ikkje oppleve sånt nåke ofta..

Faktisk, så trur eg ikkje eg kan huska ein sånn varme, når eg har vært på jobb.. Ihvertfall ikkje øve ein så lang periode..

Eller, ein gang for mangfoldige år siå, når eg kjørte sentrum for Linjegods, så trur eg me hadde nåke lignande.. Men den gangen va det nå i Juli månad det slo inn, og varmeapparatet i lastebilen min måtte kasta inn håndkle.. Der det tok fyr midt på Risøynå.. Herreguud.. Eg hadde akkurat kjøpt meg ei brus på Risøy kiosken, som eg nappa te meg og helte ner i varmeapparatet, som plutselig stod i full fyr.. Det va ikkje Air Condition i den lastebilen, så at varmeapparatet stod på full guff, med brytaren på blå..

” Det hjalp forsåvidt ikkje så steikje mye, anna enn at det skubba litt luft i andletet.. Eg merka egentlig ikkje så mye forskjell, itte det va kaputt..

Ikkje før vinteren slo inn, og eg meir eller mindre trengte det på full guff med brytaren på rød sida.. Då va eg nødt te å kjøpa nytt apparat te lastebilen, så eg kunne få tint frontrutå om morgenen.. Man fiksa stort sett ikkje opp i ting, før man pinadø e nødt.. Typisk.. Men, ellers idag, så har det jaggu meg ikkje blitt gjort mye fornuftig, om eg ska vær ærlige.. Planen va egentlig å rigga stigen te på fremsiden, så eg kan mala ferdig siste rest på huset.. Men, den planen gikk i dass, når Kånå kom på at hu sko på cup, idag..

Det gjorde forsåvidt ingenting, kjenne eg på meg.. Lysten te å fyra igang med maling idag, den va absolutt ikkje på topp..

Mini’en har hatt besøk av ei nabojenta idag, så det har gått i hundre og femti, her heima.. Jaja, eg lurte meg opp på loftet og inn på rommet te Eldstemann idag, for litt rekreasjon og spilling av dataspill.. Når kidsa va opptatt ute, og Kånå hadde slokna i sofaen på terrassen.. Eg gjekk på ein smell her i ukå og, når eg lurte meg opp på rommet hans, når guten va på trening.. Men, endte forsåvidt nesten i Bodå, når Kånå fant meg med headsettet på øyrene, og ikkje hadde høyrt hennas rop om hjelp i heimen..

 

” Så te alle fedre som muligens e småsvake for litt data spilling, ligg unna FarCry 5.. Det e definitivt ingen smart ide å begynna på det spillet, om man har visse plikter å følga opp i heimen..

Det kan eg glatt skriva under på.. Der eg satt, meir eller mindre oppslukt i å gjennomføra oppdrag, for å befri ein fiktiv landsby i Usa, fra ei skummel sekt.. Når Kånå kom trampande inn på rommet te Eldstemann, og oppdaga ka eg holdt på med.. Før hu satte armane i hoftefeste, kom med den lekså om kor mangen barn hu har og ga meg et siciliansk tilbud.. “An offer he cant refuse” .. På ein måte.. Eller et ultimatum, om man velge å sjå sånn på det, eg tør ihvertfall ikkje bli tatt på fersken der oppe meir..

Så eg tar ikkje headsettet heilt på meg meir, men lar det vær ei litå glipa så eg høyre når Kånå komme i trappå..

Sånn at eg gjerna rekke å skru av tv’en, og gjør som om eg rydda rommet te Eldstemann, istedet for å bli tatt på fersken igjen.. Eg trur ikkje eg unngår Bodå om eg gjere den tabben fleire ganger.. Sånn strengt tatt, så har det faktisk vært lite tid i Bodå, dei siste månadene.. Når eg tenke meg om.. Eg lura meg på om det ikkje e det at Kånå går litt på jobb nå, som gjere utslaget for lite Bodtid.. Eg vett ikkje.. Men, nå som eg har skrevet om det, så har eg vel jinxa heila greiå, vill eg tru..

” Så.. Plutselig så sitte eg der nere i den edderkopp befengta Bodå, og riste av frykt for at ein Brasiliansk Vandre Edderkopp, har emeigrert sammen med ein bananklase.. Og flytta inn i Bodå..

Det e nåke som heilt klart kan virka som min type flaks, på ein måte.. Men, men.. Det går sikkert bra, kan eg tenka meg.. Nå nærma det seg leggetid her i heimen, trur eg.. Så det e gjerna på tide å legga laptopen i fra seg..

Og trø te med ei hjelpande hånd..

Så ha ein fortsatt flott lørdag, Folkens.. Og nyt varmen for dei som har den..

=D

Me va i selskap igår te Kånå sitt tantebarn, som fylte 20 år.. Hjølpe meg, altså.. Kor fort årene fyke forbi deg i ein fei, for eg huska ennå når denna jentå va 3-4 år, når eg og Kånå satt barnavakt.. Kor hu og søsterå hennas styra på som to viltre røyskattar på speed, før leggetid.. Bursdagsbarnet va ei åpen og utadvendt jenta, som raskt blei fortrolig med denna nye kjæresten te Tantå deiras.. Mens Litlasøsterå, hu va nåke meir skeptisk te ein ny fyr i familien, og holdt seg litt på avstand den førsta tiå..

Det tok litt lengre tid før hu blei komfortabel med at Tantå hadde fått kjæreste, men itte 4 eller 5 gangen me satt barnavakt.. Så va det gjort, og hu krøyp heller inn i min armkrok i sofaen, når me satt og kosa oss med lørdagssnop og barne-tv..

Eg fikk nåken små misfornøyde blikk av Kånå når hu satt aleina i sofakroken sin, mens eg hadde begge tantebarnå hennas i armkrokane mine.. Og nå e hu eldsta jaggu meg blitt 20 år.. Tjera vena meg.. Det e då man rett og slett begynne å føle seg ein smule gammal, sjøl om man ikkje oppleve seg sjøl som nåke eldre i topplokket, enn bursdagsbarnet.. Det e nærmast med vantro man ser seg sjøl i speilet, med omtrent 40 fleire rynker og furer i andletet, enn i dei glade 20 årene..

” Men, når dei fleste har dukka opp i augakroken fordi man har smilt med heila andletet, eller furene ovanføre nasarotå som dukka opp av for mange “strenge” grimas uttrykk te Flokken.. Så har de jo forsåvidt ein historie å fortella, kvar einaste rynka..

Me foreldre e heldige sånn, der kidsa som regel klara og laga varige spor, både i sjel og andletet.. Alikavel, så klara man å setta pris på dei her sporene, itte som årene går og spinnville episodar fra ei hektisk småbarnstid, laga levande minner i våras andleter.. Jaja, det e ikkje bare ungane som klara å laga smilerynker, når man henge med familie og venner i godt lag.. Det blir litt latter og vas mellom oss voksne, når det blir arrangert selskap og lignande.. Kor gode historiar blir delt øve bordet, øve ein lav sko.. Heilt klart..

Men, dagen igår starta vel litt på skjeivå for Kånå, der Han i Midten ikkje akkurat hadde dagen.. Så, når hu dukka opp på jobb va det enkelt å sjå, at man gjerna burde holda ein lav profil, ei litå stund..

Han i Midten hadde sirup i rævå og sleit vel litt med å utføra ordrene han fikk fra Kånå, man sko jo tru når man har levd med Kånå i 10 år, at man har lært seg når man ska lya.. Men, den guten e ikkje heilt som andre ungar, hverken meir eller mindre.. Det e et uttrykk som seie “Only dead fish go with the flow”, og eg kan i aller høyeste grad skriva under på, at Han i Midten ikkje e nåke “dead fish”.. Går heile Flokken te venstre, tar han te høyre.. Sånn e det bare..

” Gir me ein beskjed te guten så gjør som regel han motsatt, derfor e me blitt meget dyktige på omvendt psykologi, både eg og Kånå..

Problemet e bare at det e ikkje alltid man har tid, te å fundera ut smarte måtar man kan gi beskjed på.. Somme ganger må ha resultater med ein gang.. Som igår morgens, når guten fortsatt satt i pyjamasen, lika før han sko gå på skulen.. Gudhjølpe meg.. Kånå hadde ikkje vært nådige, kledd guten i ein fei og sendt han på dør.. Og kom opp på jobb med ikkje akkurat verdens beste humør innabords, mildt sagt.. Det blei nåken minuttar med arbeid i stillhet, for å sei det sånn..

Eg har jo levd med Kånå nåken fleire år enn Han i Midten, og av erfaring tar man som regel minste motstands vei, i sånne tilfeller..

Igår va minste motstands vei enkelt og greit bare å holda kjeft ei stund, så itte Kånå hadde latt litt stille aggresjon gå utover ei korg med småpakker, begynte det å komma seg.. Dagen på jobb gjekk unna i heidundrande fart, og når me kom heim fra jobb va Han i Midten i et nåke bedre humør.. Det va ikkje på topp, men ihvertfall et par hakk bedre enn om morgenen.. Mini’en, som hadde hengt i hælane på Kånå dagen før, altså på torsdagen, han hadde snudd om te å ha ein skikkelig Pappa dag, igår..

” Og hang i hælane på meg, som ein klegg på ei myrbefengt eng.. Situasjonen tatt i betraktning, så va det gjerna lika greit med tanke på Kånå sitt humør, tidligare på dagen..

Men, det kan fort bli nåke trøttande når Mini’en sette igang haraballet, og ska ha hjelp te alt han ska gjør, fordi han ikkje gidde å gjør det sjøl.. Det ska han ha, sjølvaste Mini’en.. Han e ganske ærlig i så måte, der han gjerna vil ha glasset som står 30 cm ifra han, på stuebordet.. Og utbasunere at han ikkje gidde, når eg gir beskjed at han får ta det sjøl.. Han røre liksom ikkje rundt smøret i grøten, den guten der, men går som regel rett på sak.. Me sko vær i selskap klokkå seks, så me lå forsåvidt godt an..

Men, kom oss i sedvanlig stil ikkje ut dørene, før klokkå tippa fem over seks.. Det hende me slår te og e ute i god tid, ikkje ofta, men det hende..

Svoger min, han som drog meg med på ein “liten” sykkeltur, men som endte opp med ein rundtur i nesten 3 kommunar, han styrte med å laga Pizza.. Han e flinke på kjøkkenet den guten der, han hadde nok vært et godt kåneemne te ein homo, heilt klart.. Me har ledd litt øve den kommentaren der.. Som Svigerfar serverte meg i et selskap, når eg helte kaffi opp i koppen hans.. – Du e nå flinke du Frode.. Sa han te meg, og flirte.. – Jojo, takk for det.. Svara eg, øverraska.. – Ja, du hadde nok vært ett godt Kånåemne, te ein homo.. Repliserte den forbaska Fjotten kjapt..

” Svigerfar har måtta servert seg kaffi sjøl her i heimen, i ittekant.. Tjera vena meg.. Eg e ikkje sur eller langsint, for all del.. Han får bare som fortjent.. Vil eg tru..

Tantebarnet te Kånå som fylte 20 år har fått seg kjæreste, nåke som ikkje akkurat har blitt godt mottatt av Litlajentå.. Gudhjølpe meg, det e jo hennas “dadda”.. Ikkje den forbaska kjæresten.. Men, det begynne å gå seg te.. Mini’en syns jo denna kjæresten e heilt toppers, fordi han gidde jo å leka mye meir med han, enn oss foreldre.. Og igår så kom foreldrene hans i selskap te Kånå sitt tantebarn også, hennas potensielle nye Svigerforeldre.. Me traff de på Aibel sin åpne dag, forsåvidt.. Så det va ikkje et heilt nytt bekjentskap..

Skikkelig koselige folk va det og, om eg sko fått sagt det sjøl.. Men, de e jo Tysvær folk, så det sko jo bare mangla.. Hjølpe meg..

Litt øverraska øve den fleipete sjargongen som gjennomsyre Kånå sin familie, trur eg de blei.. Men, den blir man forsåvidt ganske så kjapt vant med.. Har man gått på ein smell så blir det som regel tatt opp i godt lag, det handla som regel om å samla opp litt man kan fyra tebake med.. Heilt klart.. Så litt godslig fyring mellom oss mannfolk, det trur eg ikkje man komme foruten.. Generelt sett, så trur eg det blir rettferdig, når kvelden e omme.. Man har det jo som regel ikkje meir morosamt, enn man laga te sjøl, pleie eg å sei..

” Det blei ihvertfall ikkje slåsskamp igår kveld, såvidt eg vett.. Men, me tok jo tidlig kveld i forhold te resten av gjengen, vil eg tru..

Det ordna seg meir eller mindre av seg sjøl det, akkurat ka tid me sko gå heim.. For eg og Kånå hadde forsåvidt begynt å snakka om det, når Han i Midten meir eller mindre eksploderte i et inferno av et utbrudd.. Når han og Eldstemann krangla, om ka for ein kopp som va sin.. Herreguud.. Uansett ka som e rett når Han i Midten e øvetrøtt og i retta humøret, så meina den guten motsatt.. Det va detta med den kreperte fisken og “Flow’en” då.. Det slår jaggu meg ikkje feil..

Ein tennisball smalt i gulvet, ett tigerbrøl blei kauka ut før han strauk på dør sint som ein Lemen..

Eg kikka på Kånå før eg indignert kom med ein uttalelse.. – Og der va tiå kommen kor me ska heim, ja.. Somme ganger, så trenge man ikkje tenka på det meir, man bare vett at nå e det kveld.. Enkelt og greit.. Og når det så te de grader blir utbasunert, med et realt smell så va det bare å samla troppene, og komma seg heimover.. Ein koselig kveld va heilt klart øve, og leggetid egentlig for lengst øveskredet.. Men, i sumarværet som har velsigna oss her på vestandet, dei siste vekene..

 

” Så må det forsåvidt vær lov å strekka strikken litt, sjøl om eg forsåvidt sko ønskt me stakk heim, før strikken sprakk.. Sånn egentlig..

Ha ein strålande lørdag i finværet, Folkens.. Så snakkast me sikkert snart.. Vil eg tru..

Hjølpe meg.. Nå trur eg nesten det e øve ei uka siå sist eg skreiv et innlegg, å det sista eg la ut på Facebool siå va av oppvarming te Champions League finalen.. Ein finale som meir eller mindre gikk i dass, sett med Liverpool øyne.. Så man sko jo gjerna trudd at eg har sørga i ei heil uka.. Men, eg har jo ikkje det.. Tjera vena meg, eg får sei som Kånå sa, det e jo bare ein fotballkamp.. Eldstemann derimot, han va sur som ei potta resten av kvelden og påfølgande dag..

Han va ikkje nådige i sin dom øve Sergio Ramos, som drog ner Salah og påførte ham denna skulderskaden..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Mens eg, forsåvidt sleit med å svelga tabbane te Liverpool keeper’en.. Stakkars mann, tenkte eg for meg sjøl når den siste tabben va et faktum, ein tabbe som forsåvidt isolert sett e ein tabbe alle keepere kan komma ut for.. Men, når man har gjort den første brølaren som strengt tatt va i øvekant stor, så kulminere de te sammens te ein smeltedigel av kritikk.. Og det blir igjen ein svær sak øve at Liverpool har et stort keeperproblem, nåke eg syns e fryktelig synd for denna stakkars keeperen..

” For eg syntes Karius som Liverpool sin keeper så ironisk heter, med tanke på hull i hanskane.. Rett og slett hadde levert varene strålande i siste del av sesongen..

RevolverMagasinet med Otto Jespersen hadde ein fin sak om det eingang,.. Fotballkeepere.. Når de intervjuet Halvard Thoresen i radioprogrammet sitt, og Thoresen på ein måte blei nåke overrumplet av spørsmålene.. Thoresen va ei notorisk målscorer og putta jevnt og trutt ballen i mål, når han spilte for Psv Eindhoven i Nederland på 80` tallet.. Men, når han fikk spørsmålet om han tenkte på den stakkars keeperen, når han gjerna putta 2-3 mål i ein kamp, så blei det ein slags pinlig stillhet i studio..

Neeeei.. Jeg gjorde vel ikke det.. Svara Thoresen nåke beklemt.. Eg vett ikkje om Thoresen den gang visste at detta va et humorprogram, men uansett va Thoresen kjent for å væra ganske så saklig og muligens nåke kjedelig, i sånne intervju situasjoner..

Men, Otto Jespersen fulgte kjapt opp, og spurte om det hendte at Thoresen tenkte over kossen denna stakkars keeperen hadde det, som gjerna måtte gå duknakka heim te familien den kvelden, og fortella at Thoresen hadde scora 2-3 mål på han.. Tjera vena meg, vettu.. Thoresen blei heilt satt ut, og visste ikkje heilt ka han sko svara.. Eg huska ikkje heila intervjuet, og fant det heller ikkje igjen på nettet.. Men, om det va før eller seinare i det samma intervjuet, så spurte Jespersen om kor mange som va på banen i fotball..

” Og itte et lite resonnement kom de fram te at det va 22 spillere, te sammens på banen i ein fotballkamp.. Kor oppfølgings spørsmålet te Jespersen sjølsagt va, om Halvard Thoresen då hadde verdensrekorden i fotball.. Siden det aldri va meir enn 22 spillere på banen..

Herreguud.. Den stort sett meget sindige Thoresen, blei vel muligens nåke satt ut den gangen, av Revolvermagasinet og Otto Jespersen i spissen.. Men, moralen her i denna saken, det må vel vær at man ska væra litt forsiktig med å legga all skyld, på bare ein spiller.. Sjøl om feilene hans gjerna va utslags gjeldane i ein viktig kamp.. Nå te dags, med det mediepresset som finnes rundt fotballspillerar, så trur eg det vil vær ein gigantisk prestasjon, om Liverpool sin keeper reise seg opp igjen.. Og fortsette karrieren sin i klubben..

Eg kan forsåvidt trekka nåken sammenligninger med akkurat den opplevelsen Karius har hatt, i denna sesongen.. Mot det å vær Fatter’n i ein massebarnsfamilie.. Heilt klart..

For mang ein gang så har eg virkelig vært i siget, og rett og slett følt at storformen e inne, mens man gjør sine plikter i heimen.. Ja, man har gjerna kommen seg skikkelig ovanpå, og føle seg mildt uovervinnelig.. Som den gangen når me hadde barnadåp for Mini’en, og me hadde rutinert gjennomført ein strålande “performance” i kirkå.. Om man ser bort i fra at eg måtte lura meg heim midt i gudstjenesten, og henta ein flasketut te melkeflaskå, som me sjølsagt hadde glemt..

” Og virkelig satte toppen på kransakakå med å venda alle smørbrødboksane feil vei, fordi pilen som eg trudde sko peika opp.. Den pekte sjølsagt mot der me sko åpna isoporkjøleskapet.. Og ikkje den veien boksen sko stå..

Gudhjølpe meg.. Eg huska ennå blikket te Kånå den gangen, som boret seg inn i langtidsminnet, som ei syl i ei vannmelon..

Eller den gangen i syden, når eg og Mini’en vandra litt vekk fra Kånå og resten av gjengen, som sikkert va opptatt i ein veskebutikk.. Og fant et bakeri med Tyrkiske bakevarer som formelig satte smaksløkane i full fyr, med sine fargesprakande utsjåande.. Eg valgte ut nåken flotte eksemplarer og endte opp med å laga et heidundrande rabalder, fordi mine nordiske smaksløker heilt klart ikkje va laga for krydderiene bakaren hadde putta inn i kakene..

Herreguud.. Det brant så inni granskauen i halsen, at eg mista heilt pusten.. Ein tysk turist trudde eg hadde satt kakå i halsen, og iverksatte Heimlich Manøveren..

Ein flokk tyrkerar kom løpande te med tyrkisk styrkedrikk, som de meinte ville hjelpa.. Som sjølsagt va den kraftigaste peppermynte teen eg nåken gang har smaka, og bare gjorde saken verre.. Når Kånå kom ilande te og hysja vekk et par tyrkerar, som klargjorde nåke som meir minna om ein ombygd bilbooster, enn hjertestartar.. Klarte eg akkurat å karra te meg ei Cola flaska, som hang på barnavognå te Mini’en.. Fikk vridd av korken når tyskeren slapp litt, og tømte flaskå på styrten før eg kom nåkenlunde te hektene igjen..

” Tro meg, blikket te Kånå når hu følte eg hadde skjemt oss ut, for folkahavet der i gamlebyen te Side, det va alt anna enn mildt.. Og garantert 10 ganger verre enn vreden te 5-6000 Liverpool supportere..

Det e ikkje få ganger man går på uventa smeller her i livet, enten om man e fotballkeeper eller bare e ein stakkars Fatter’n i ein massebarnsfamilie, med ein hang te å havna i Bodå.. Heldigvis, har ikkje Kånå et overgangsbudsjett større enn Oljefondet, og det e ikkje nåke overgangsvindu i livet te ein småsleten Fatter’n.. Hadde det vært det, trur eg at mine sjanser for å reisa meg igjen å prestera bedre, hadde vært svært små.. For når man står på kjøkken og ikkje fatta at det e oppvaskmaskinen som pipe, fordi den e ferdig og heller går og leita alle andre plasser, itte lyden..

Ja, då seie det seg vel sjøl at man muligens har et lite forbedringspotensiale, med tanke på husarbeid og forståelse av diverse husholdningsmaskiner, her i heimen..

Livet e nok ikkje enkelt, om man e fotballkeeper eller bare Fatter’n, men likhetene e mange.. Følgene av at man gjør feil kan te tider bli fatale, og man kan nok føla seg nåke ensom når det storme som verst.. Men, det har som regel ein tendens te at det går bra, som far min alltid seie.. Det e ein øvegang.. Og endelig, så har eg klart å klatta ner et lite innlegg.. Sjøl om det gjerna ikkje har kommen så mye ut på etaren, så har eg faktisk jobba med bloggrelaterte saker, i det sista..

” Men, det kan dåkke få høyra meir om seinare i helgå, om eg tør å gjør det eg forsåvidt har tenkt på gjera, og har jobba med i det sista.. Spennende, rett og slett..

Så.. Folkens.. Det va godt å få skrevet ner nåken linjer igjen, i denna sydenvarmen som regjere her på vestlandet.. Eg kan ikkje huska sist eg har fått Tour de France armer av t-skjortene på jobb, og har måtta bruka shorts på jobb.. I Mai månad..

Eg trur nesten ikkje det har skjedd før.. Det spørs vel gjerna ikkje om me bruke opp alt det fina været nå, før sumaren komme..

Men, det gjere forsåvidt ingenting, trur eg.. Det viktigaste her må vel vær at me endelig har fått ein liten smak av skikkelig sumar, itte mange år med begredelig vær, når det strengt tatt ikkje burde vært det.. Så nyt varmen i helgå, dei som kan..

Me ska snart i selskap.. Juhuu.. Det kan jo fort bli morosamt.. Vil eg tru..

Me va jo i barnadåp på søndagen i pinsen, men pinsehelgå blei jaggu meg brukt te andre ting enn barnedåp og.. For Kånå og eg hadde ein plan om å få ferdig det mesta av malejobb, som stod foran oss detta året i Mai.. Sånn at resten av sumaren forhåpentligvis kan brukast te rein og skjær nytelse, av sol, sumar og det gode liv.. Uten at man får dårlig samvittighet for arbeid som ikkje har blitt gjort.. Når man har hus så e det forsåvidt alltids nåke å gjera, men i år sko det mesta gjerast ferdig før sumaren.. Punktum..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Eg hadde forsåvidt ikkje heilt truå på at me sko klara detta, både med tanke på kor mye som sko gjerast, og ikkje minst om været ville spilla på lag med oss..

Men.. Gudhjølpe meg.. Været har jaggu meg vist seg fra si besta sida, Kånå og eg kom oss i siget og kveld og helger har blitt effektiv brukt, for å nå målet.. For all del, eg har littegrann malingsjobb ståande igjen på fremsiden av huset, men ikkje meir enn ei litå helgs arbeid.. Men, på baksiden og i bakgården, der e me rett og slett meir eller mindre ferdig.. Kun litt småputtel igjen.. Og det va akkurat denna sidå + terrassegulv og terrassevegger, som eg frykta ville sprenga heila målet våras i filler.. Men jaggu meg, så har me kommen i mål og ferdigstilt både husvegg, terrasssegulv og terrassevegger..

Himmel og hav, altså.. Så langt foran skjema trur eg aldri me har vært, med tanke på vedlikehold eller ferdigstillelse av prosjekter, i heimen..

Så, ikveld gir eg meg sjøl og Kånå ein liten klapp på skulderen, og feira med ei litå kalde ei..

Ha ein strålande onsdags kveld, Folkens.. Og kos dåkke med litt bilder under, kossen ein ubrukelig grusplass blei forvandla te ein super koselig uteplass.. Kanskje får nåken åndå øve seg, gjerna nåken tips og lignande.. Me e ihvertfall superfornøyd..

Me har  vært i barnadåp igår, for guten te Kånå sitt søskenbarn.. Me har på ein merkelig måte begynt å bli dyktige, når me ska på sånne arrangement.. Det blir liksom ikkje lika mye løping i siste liten, når me ska ut på et eller anna som kreve finklær, god oppførsel og ikkje minst ein liten dose disiplin, fra Flokken.. Der me tidligare grudde oss ihjel te sånne tilstelningar og alltid håpa på det beste, men frykta det versta.. Så e me vel meir rutinert og erfarne nå, siden me forsåvidt vett kor skoen trykke, i dei fleste tilfeller.. Og ikkje minst, så bryr me oss mindre om ka andre gjerna måtte syns og meina om oss, og våre valg..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

For om me velge å gjera eit stunt midt i eit arrangement, så e det stort sett fordi me vett utfallet, om me ikkje gjør det.. Då kan fort et reinspikka haraball vær i emning, og man mista kontrollen øve både folk og fe..

Kånå, som tidligare satt som ein stivpynta diktator på plassen sin, å hysja, sendte iskalde blikk og ikkje lot oss gå glipp av et einaste sekund.. Ja, hu har vel blitt nåke lauseligare i strikken, å regjere med nåke mindre jernhånd enn tidligare.. Man innser gjerna itte nåken feilslåtte arrangement, at beinhard disiplin og det at me ska sitta te siste nikk, gjerna ikkje e gjennomførbart med ein Flokk på 4.. Spesielt ikkje når Flokken e strukket te bristepunktet, av ka man rett og slett kan forventa fra de.. Det har jaggu meg vært nåken hendelser opp gjennom årenes løp, kor me heilt klart har feilvurdert situasjoner, dratt strikken for langt eller lignande..

” Men, eg trur man e nødt te å gå på nåken smellar av høgt kaliber, før man gjerne lære å ta sine egne forhåndsregler.. For det e me som kjenne vår egen Flokk best, og vett når det e på tide å trekka seg stillferdig tebake..

Istedet for å bli huska, som den familien så laga ei huskestua uten like midt i kjerkå, eller lignande.. Fordi et par av Flokkens medlemmer muligens tok “litt” av, når kjedsomheten kvern på ein hard benk endte opp med spillopper, fra ein anna verden.. Tro meg, me har vært der og.. Men, itte som tiden går så blir man mindre var for ka andre meina og syns, og man gjør det som man synes e best, uavhengig av uskrevne normer og regler.. Sånn e det bare nødt te å bli, med ein spinnvill Flokk som har et register uten like, av fantaskap og rampestreker innabords.. Man tar sine egne forhåndsregler, når man forsøke å dyrka anonymitet tilværelsens kamuflasje..

Ein tilværelse me sjelden klare å leva opp te, men ihvertfall forsøke å tilnærma oss så godt som me kan, med vekslande hell..

Så igår, når me kjørte heimante og nedover mot Vår Frelser Kirke, kor barnadåpen sko vær.. Va me ved godt mot og rutinert ute i god tid, me rakk til og med å fylla drivstoff på bilen, før me parkerte nede i sentrum.. Det sko eg egentlig gjort dagen før, men glemte det sjølsagt ut.. Heilt te Kånå forsåvidt minte meg på det igjen, med ein i øvekant skarp melding med sterkt ironisk undertone, og takka så meget for at eg hadde fylt på tanken sist eg va ute og kjørte.. Når hu hadde kjørt avgårde for å handla, på lørdagen.. Det e liksom nåke muntert bedrøvelig øve dei der meldingane fra Kånå, kor eg humra litt når eg lese de, før gåsahuden ubønnhørlig dukka opp..

” Jaja.. Me rusla ut av bilen og satte kursen mot kjerkå, og traff Svigers som stod stivpynta og klar utenfor.. Før me rusla inn for å finna oss ein godt sted å sitta..

Hjølpe meg, det å sei at man finne seg et godt sted å sitta, i ei gammal ærverdig kjerka, det e som å sei at man elske å gå te tannlegen.. For sjøl om de har lagt ut nåken puter på kvar rad, så e det alt anna enn bekvemt, å sitta på kyrkjebenken.. Ihvertfall når Mini’en ikkje finne roen og absolutt ska sitta på fanget ditt, då blir det nett som når man sitte på venteværelset te tannlegen..Det går egentlig heilt fint, men man vett det komme te å gjør vondt, om ei litå stund.. Og, det gikk forsåvidt fint igår, så lenge Mini’en satt på fanget, og forsåvidt va opptatt av trådane som hang i salmebokå.. Eller når Presten holdt prekenen, og Mini’en fikk med seg et ord her og der..

Som han gjentok med stor forbauselse og innlevelse.. – Jesus.. !!?? .. Jesus, han dødde i påsken.. Sant pappa.. Ja.. Han gjorde det..

Sjøl om Mini’en ennå ikkje har lært seg å kviskra, så va det bare vår rekka og 3-4 te som fikk med seg hans undrande tankerekker.. Der han kommenterte og gjentok ord som festa seg i hjernebarken hans.. – Gud..( Eller Duud, som Mini’en seie )  !!?? .. Pesten sa “Duuuud”, pappa.. Oi, han kjenne sikkert “Dud”, Pesten.. Han sa det.. Ed kjenne Gud øvealt.. Ja, han sa det pappa.. Mini’en klara heller ikkje å sei “r” itte ein “p”, så derfor blei det “Pesten”.. Småsjarmerande, og forsåvidt mildt humoristisk.. Verre e det når han ska finne favorittbokå si om kvelden, som me foreldre må lesa te han.. Den med larven Prikken.. HerreDuuuud.. Det e heilt klart nåke mindre sjarmerande, mildt sagt..

 

” Men, man må jo bare gjera som man ikkje høyre det.. Me forsøkte å øva på det med å få “r’en” inn i ordet, men det va klin kokos umulig.. Rrrrrr  P..kken, rrrrrrrrr P..kken.. Sa bare guten, så me ga opp.. Hjølpe meg, altså..

Talefeil e som regel bare sjarmerande hos dei små, men nåken ord blir rett og slett nåke småflaue, for oss voksne.. Litlajentå kunne ikkje sei “f”, så den bokstaven i begynnelsen av ett ord, blei heller “p” .. Skikkelig kjekt når Eldstemann elska å fanga sommer”f”ugler, og fikk Litlajentå med seg som hjelp te å fanga de.. Eller når me måtte få dei to eldstegutane te å sei Svalereir, istedet for Fuglereir.. Når feriehuset i Danmark va fullt av Fuglereir, opp under mønene.. Heldigvis kom ein slags vaktmester å fjerna reirene ein av dei første dagane på ferien, så det ordna seg heldigvis sjøl.. Det e jaggu meg godt at dei fleste rundt oss, vett om dei her småflaue talefeilene, te Mini’en og Litlajentå..

Man vett jo aldri ka som kunne skjedd, om nåken tok det ut av kontekst fordi de gjerna va blotta for sunn fornuft og manglande forståelse, for barns stort sett sjarmerande talefeil..

Jaja, ein liten digresjon igjen der.. Men, Mini’en hadde altså sin fylle hyre med denna salmebokå, mens han vekselsvis lytta og kommentera Prestens preken.. Litlajentå satt som et lys på andra siå av meg, Han i Midten satt mellom Svigermor og Svigerfar mens Kånå satt med Eldstemann.. Det herska ennå ein fin og harmonisk stemning, der på kyrkjebenken.. Før forsamlingen bladde om i programmet og ei salma stod på tapetet.. På raden bak oss, så satt det ei sånn dama som man stort sett finne i alle kjerker, sånne damer som synge med for full hals.. Heilt klart med den stemmen de har, eller gjerna av mangel på den stemmen de burde hatt..

” Mini’en reagerte spontant på detta spetakkelet, som nærmast sprengte trommehinnene, te Fatter’n.. Og heiv seg rundt så salmebokå smalt i gulvet, og kikka på “Olga Marie” på raden bak oss, med svære auger..

Som oftast, når Mini’en gjør sånne ting som man som foreldre gjerna bør gi beskjed om, at ikkje passa seg heilt.. Så gjere me foreldre akkurat det.. Ofta med et unnskyldende blikk te “offrene”, som kanskje kan vær folk med visse kjennetegn eller laster, som folk med normal folkeskikk sjølsagt ikkje kommentere.. Men, når man bare e 4 år, så har man gjerna ikkje utvikla den sansen fullt ut, som sjølsagt dei fleste har full forståelse for.. Men, akkurat igår så lot eg det bare stå te, istedet for å unnskyldande trekka Mini’en ner.. Eg syntes rett og slett ikkje anna enn at det va te pass for hu “Olga”, at hu fikk se ka slags grimaser sånn øveivrige salmesang kan fremtvinga, på raden foran seg..

Det toppa seg gjerna når Mini’en tok hendene foran øyrene, og Kånå sendte meg et iskaldt blikk ute fra vingen, sjøl om eg sleit med å holda fliret tebake.. Et lite Jack Nicholson flir..

Så tok eg forsiktig Mini’en ner fra benken, og snudde han rett vei.. “Olga” hadde forresten tatt poenget, og senka volumet et par hakk, så nåke meir demonstrasjon trengtes ikkje fra Mini’en.. Ein Mini, som herifra og ut, begynte å få maursjukå.. Dåpsguten hadde jo for lengst blitt døpt, men det va jo første pinsedag og ein nåke forlenga gudstjeneste igår.. – Ed e suuuulten.. Klaga Mini’en seg.. Mens han vrei seg på den harde kyrkjebenken.. Men, når det va lite mat og få, så snudde han over på at han måtte tissa.. Så eg fikk godkjennelse fra øverste hold, altså Kånå og ikkje Gud, og rusla diskre bakover i kjerkå..

” Eller det vil sei at eg rusla diskre, mens Mini’en hoppa rundt som ein våryr kalv, nedover kyrkjegangen.. Hoppande glad for å endelig få la notå gå, og lea litt på beinå..

Oppdraget blei utført, før me tok ein liten kikk utenfor, men Mini’en meinte heilt klart at det ikkje fantes frelse utenfor kjerkå, og ville inn te hu mor igjen.. Ei Kåna som virkelig begynte å bli meir utålmodig enn Flokken sin, der hu satt trøsteløst og kikka på programmet, som fortsatt hadde halvannen sida igjen.. Så, når Mini’en virkelig hadde fått fart på maurdansen sin, Eldstemann hadde begynt å bli nåke urolig og halve Haugesunds befolkning reiste seg, for å ta nattverdenen.. Ja, då tok Kånå ein sjefsavgjørelse, korsa seg 3 ganger og drog heile gjengen med seg ut av kjerkå, før katastrofen ville vært et faktum..

Det e rett og slett måte på kor lenge man kan forventa ein Flokk på 4, ska sitta fint på kyrkjebenken.. Som eg skreiv ovanføre, og klok av skade fra tidligare erfaringer, slutta me av kyrkjebesøket mens leken ennå va god..

Me fikk et par kjølige blikk fra nåken faste kyrkjedamer, på veien ut.. Men, det slo meg at de heilt klart ville blitt lamslått og meir te, om me hadde latt det gå lengre eller for langt, og Flokken virkelig hadde fått slått ut full blomst.. Med vår erfaring fra tidligare, va det heilt klart på tide å flytta på legemet, så resten av kykrkjefolket fikk fred resten av gudstjenesten.. Tjera vena meg.. Eg huska ennå med frykt i augene, når Han i Midten plutselig stod oppe med alteret, under ein konfirmasjon her tidligare.. Fordi han ville sjekka om Jesus va å sjå.. Den gangen kor det va Litlajentå som fikk maursjukå, mens Mini’en satte igang med ein Van Halen konsert, for full hals..

 

” Og når Kånå hadde stappa flaskå i kjeften på guten, siden man sjølsagt ikkje bretta fram mjølkefabrikkane i kjerkå.. Og løfta Mini’en opp på skulderen for ein rap, itte endt måltid..

 

Og guten rapa ein dualigen manne-rap, så Presten kom heilt ut det i prekenen sin, og sendte et misbilligende blikk nedover radene, og mot oss.. Så sko eg ønskt me kunne gjort oss usynlige, hverken meir eller mindre.. Derfor tar me klok av skade og ein del erfaringar rikere, som oftast å går fra åstedet mens me fortsatt har ryktet i behold, nå for tiden..

Istedet for å tvinga både oss sjøl og Flokken, te bristepunktet “and then some”..

Og ende gjerna opp med å bli ein snakkis i både vår egen og andre sine familier, i lang tid etterpå.. Det e aldri så gale at det ikkje e te godt for nåke, sa ofta Farmor mi.. Og det hadde hu jaggu meg rett i.. Det e smart å ta lærdom av sine tidligare feilskjær, og heller slutta av før man går på ein durabelige smell, av astronomiske dimensjonar..

Det e ihvertfall heilt sikkert, og av erfaring kan undertegna heilt klart skriva under på det..

Jaja.. Nå e det på tide å gjera nåke fornuftigt her i heimen, og komma seg ut mala litt, trur eg.. Så med denna “lille” anekdoten fra ein tur i kyrkjå igår, får dåkke ha ein strålande 2 pinsedag, Folkens..

Hei, hei.. =D ..

Eg begynte på et innlegg idag morgens og va meir eller mindre godt igang, når “splinten te granaten” røyk og ein eksplosjon av viltre barn tok av her heima.. Mini’en hadde på sitt sedvanlige vis holdt et haraball siden halv sju, Han i Midten stod opp på feil fot og Kånå fikk absolutt ikkje sin etterlengta forlenga skjønnhets søvn.. Eg rakk 2 slurkar kaffi, fikk skrevet 2-3 linjer og forsåvidt planlagt dagens gjøremål, før det eksploderte i et reinspikka inferno, av sjeldent kaliber.. Han i Midten og Mini’en røyk i tottane på kvarandre, Litlajentå blei uforskyldt dratt inn i krangelen og Kånå kom trampande opp trappene..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Ein sprekkeferdig Lemen, med 2-3 års innestengt raseri som endelig fikk slippa laus, det trur eg ville vært som ein liten slapp fjert.. I forhold te Kånå sitt utbrudd idag morgens..

Om Flokken vil huska nåken av dei gangene me voksne sprakk i barndommen, så vil eg tru Kånå sitt anfall idag morgens, heilt klart e høgt oppe på listå.. Til og med eg skvatt te i sofakroken min, når ei småtrøtt, ilter men stort sett snill Kåna, kom trampande inn i stugo.. Disputantene stilna lika kjapt som de hadde eksplodert på kvarandre, mens de kikka forskrekka på mor si.. Ei mor som stod og dirra av sinne i bare truså, håret sto te alle kantar og augene gikk i vinkel.. Eg va et øyeblikk redd for at nå hadde det tippa øve for Kånå, og sendte hu et bekymra blikk.. Men, fikk et blikk som brakte liv i nakkahårene, og blodet frøys nærmast te is..

” Kånå hadde heilt klart ikkje mista det heilt, der hu freste te bråkmakarene at om de ikkje roa seg på sekundet, så ville de angra bittert.. Punktum..

Eg hadde vel forsåvidt lagt merke te, at det gjerna hadde eskalert litt oppe i stuå.. Men eg hadde vært så oppslukt med nasen langt nere i laptopen, at eg ikkje hadde reagert.. Men det hadde Kånå meir eller mindre gjort for meg, der fråden nærmast stod ut av kjeften på hu.. Så når “Orkanen” snudde og jogga ner trappene igjen, la eg fra meg laptopen og sendte ein melding te Foreldrene mine, om ikkje dei 2 minste kunne vær der litt idag.. Sånn at me fikk utført nåke av det som stod på agendaen, idag.. Og ikkje minst, så fikk Kånå ihvertfall ein dag uten å ta seg av kidsa, mens eg gjerna va opptatt med å mala terrassene..

For det va det som va planen i dag, beisa gulvet på terrassen utenfor kjøkkenet, og få beisa veggene på terrassen i bakgården..

Sjølsagt kunne de komma inn te foreldrene mine, så eg treiv laptopen i fra meg, fikk stelt kidsa og satte avgårde inn med de.. Kvart et sekund va gull verdt idag, så humøret te Kånå ikkje blei satt på fleire prøvelser.. Eg trur stresset med å stella i stand 17 mai feiring i heimen, travle dagar på jobb og lite søvn den sista tiå, rett og slett hadde tært litt på nervene te ei staut husmor.. Så ein dag uten dei små ville nok vær som balsam for sjelå, både for Kånå og meg sjøl.. Me trudde her for ei stund siå, at Mini’en hadde funnet roen inne i si egen seng, på morgenen i helgå.. Men, der tok me feil.. Det varte kun ei helg det, så va det tebake te ein villbasse på speed i midten av sengå, igjen..

” Det e ikkje stort meir å sei om den saken, enn at det ein gang sikkert går seg te.. Det har jo gjort det med dei andre, for ellers så hadde me jo hatt ein heil Flokk i midten av sengå, ennå..

Når eg kom tebake fra foreldrene mine itte å ha levert dei små, så hadde Kånå allerede beisa gulvet på kjøkkenterrassen.. Så det va bare å kasta seg igang med veggene, nere på bakgårdsterrassen.. Hjølpe meg, altså.. For ein surrealistisk opplevelse, det å styra på med et eller anna her i heimen, uten å vær redd for at når som helst må kasta det man har i nevane, for å hjelpa et av Flokkens medlemmer med et prekært akutt problem.. Som at Mini’en må på do, eller at han ska ha skornå på seg igjen.. Eller ei Litlajenta som må ha hjelp, med ett eller anna.. Kanskje har dei 2 eldste flydd i tottane på kvarandre, igjen..

Det e ikkje få utfordringar som må løysast av oss foreldre, i løpet av ein dag.. Der man løpe fra den eine hendelsen, te den andre.. Mens man febrilsk forsøke å få nåke gjort i heimen..

Derfor va det rett og slett ein nytelse å bare stå der med malarpenselen, mens man lot “notå gå” og dagen seila harmonisk avgårde.. Uten å løpa fra ein halvgjort jobb, heila tiå.. Faktisk tok både eg og Kånå oss sjøl i å småhumra og le litt stillferdig, av kaoset som råda på andra siå av terrasseveggen vår.. Kor naboen med 3 medlemmer i Flokken sin, hadde sin fylle hyre med å holda kontroll på galskapen.. Mens me, som kun hadde dei 2 store igjen i heimen, absolutt ikkje hadde ett fnugg av bekymring igjen, der Han i Midten hadde stukket te ein kompis.. Og Eldstemann hadde sykla avgårde med sine kompiser, for å bada..

” Det e då man gjerna både ser, høyre og oppleve at andre storfamilier, gjerna ikkje har det så fryktelig mye annerledes enn oss.. sjøl.. Egentlig..

For når man står midt oppi det heila, med elefantføtter trampande i trappå av ein illsint pode, når utestemme blir innestemme og man aldri, aldri får 2 minutt for seg sjøl bare for å samla tankane.. Ja, då e det ikkje så lett å tru på, at sånt e det gjerna i dei fleste heimar i Norges vidstrakte land, til og med hos naboen.. Men, det e jo sånn det e, i ein normal heim.. Det går på høygir te einkvar tid, det e alltid nåke som må gjerast og søsken fyke i tottane på kvarandre, støtt og stadig.. Kampen om dei 2 minuttane for seg sjøl, mellom 2 utslitte foreldre, den kan te tider bli småstygg.. Men, det e sånn det e..

Somme ganger e man gjerna kraftig i underskudd, med tanke på grunnlag for å få dei 2 minuttane, spesielt gjerna me fedre..

Det e ikkje alltid lett å sjå kor mye ei Kånå gjere i heimen, der man står så fornøyd itte å ha mala ein terrassevegg, og syns man fortjene både det eina og det andra.. Mens egentlig, så e det den stauta Kånå i heimen, som gjerna fortjene så mye meir.. Eg kunne nok vært skrekkelig mye flinkare, te å visa kor mye eg sette pris på alt det Kånå mi gjør.. For det e ikkje te å stikka unna ein stol, at eg heilt klart har forbedringspotensiale, sånn med tanke på husarbeid.. Men, eg gjere så godt eg kan, kvar gang eg komme på det.. Og, ska eg væra heilt ærlige, så e det jaggu meg ikkje så forbaska lett å gi Kånå den belønningen, som hu gjerna fortjene..

” Når kvar gang man sende Kånå det sultna blikket, gjerna posere litt frekt og skikkelig byr på seg sjøl.. Fordi man vil gi Kånå litt meir enn fortjent belønning..

Så ende man kanskje opp med ei kald skulder, ein albue i solar plexus og beskjed om å vær stille, fordi Kånå har hovudverk..

Så eg vett ikkje eg.. Livet e jaggu meg ikkje enkelt for ein stakkars Fatter’n, som ydmykt forsøke å visa kor mye man sette pris på, si kjære Kåna..

Heilt klart…

😉