Men når Mini’en kom ramlande inn på badet på juleaftå, men får samla seg igjen i forfjamselen av håndbrekksladden inn på badet..
Så kikka han på Kånå så nettopp har sparkla seg ferdig og fått julaklernå på seg..
Og sette opp nåken svære auger før han slippe følgande kommentar..
” Åhhhh… Så flotte du e mamma…
Tjera vena meg… Ikkje ett auga på badet va tørt.. Og eg benytta sjølsagt anledningen te å minna Kånå på, ka hu alltid seie om sjølvaste Mini’en…
” Den der Fjotten der, e som snøte ut av nasen på deg, Frode.. Og alt han gjør og seie, det tar han fra deg..
Forsåvidt, så komme den reglå som regel itte ein av Mini’en sine utallige rampastreker .. Men då meina eg jo at sånne ufattelig varmande og tåredryppande sitater, blir tilskrevet samma kilden..
Hjølpe meg..
Kånå va ikkje enige… Ikkje litt eingang.. Men når eg spurte Kånå om når hu sist sa nåke i den duren, gjerna akkuat det samma f.eks, men te meg …
Då blei det stillt…
For om eg sko nevna det førsta ordet Mini’en gjerna har tatt itte Kånå.. Ett ord så eg faktiskt har fått høyra ganske så mye, og spesielt itte denna her skrivingå sette igang..
Ett ord eg nærmast med håndå på hjarta, kan gå god for at komme fra Kånå..
Det har blitt juleaften, eller morgen ivertfall.. Roen har senka seg over heimen.. Flokken sitte som nåken lys og kosa seg med barnetv.. Fatter’n sitte ved kjøkkenbordet med kaffien sin og nyte den fullkomne familieidyllen..
Kånå har gjort “Så som vi gjør når vi vasker vårt hus” her i heimen, det e pynta te jul og alt e i perfekt harmoni.. Det har simpelthen senka seg ein lykksalig julastemning øve “Casa del Boden”
Å du gledelige jul og englar så dala ned i skjul..
Nåke lengre fra sannheten trur eg ikkje me komme, itte morgendagens forestilling..
Flokken va grytidligt oppe og høsta inn julasokkane sine, nåke så sette igang den fyste “Stormen” her i heimen..
” Åhh… Jippi… Nissen har vært heeeer.. Nissen har vært her… Kauka Mini’en ut, når han oppdaga den overfylte sokken på dørå si..
” Neeei… Det e ikkje nissen vet du, det e bare mamma så har lagt det oppi.. Replisere Litlajentå kjapt.. Hu har knekt koden i løpet av året, å stussa ikkje med å dela sin nyvunne kunnskap..
” Neeeeieeey… Brøle Mini’en..
” Jooo..
” NEEEI…
” Åhh, det nytta jo ikkje diskutera med deg, du forstår jo ingenting du.. Konkludere hu bestemt, te slutt..
” Eg fosstår alt eg.. Nissen HAAAR vært her.. Dust… Seie Mini’en og marsjere inn på rommet sitt..
Han gjør det når han e fornærma, Mini’en.. Då slippe han skuldrene ner, armane inn te siå og sette opp ei blodfornærma grimasa.. Før han marsjere ut på rommet sitt, og lukke dørå..
Kor hardt an smelle med dørå, indikere kor fornærma han e..
Egentlig så e det ei ganske så behagelig greia akkurat det der, for ofta så glemme han ut at han e fornærma der inne.. Og sette seg heller ner å leka med lekene sine, ute på rommet..
Då kan han gjerna leka i timasvis, om ikkje han blir forstyrra..
Eg å Kånå lå fortsatt i sengå og håpa på at det roa seg, så de ikkje vekka dei 2 eldste.. Men den gang ei, bråket hadde gjort sin nytte og Han i Midten kom trampande ner fra loftet..
” Katalysatoren va våken..
Kånå gjekk inn og satte på barne-tv, og når hu kom tebake va det forsåvidt rimelig stille.. Me duppa sikkert av nåken minuttar te, før det ikkje va tvil om at ein orkan va i emning der inne i stuå..
Flokken hadde sikkert fått i seg nok flybensin (Julasokk snop), og va nå i full vigør der inne.. Det høyrtes ut som om Napoleon med sin Hær, va på ferde der inne..
Kaoset va komplett når Eldstemann kom irritert ner og klaga seg øve bråket..
Han i Midten hadde fyrt opp dei to minste te nye høyder, Eldstemann prøvde febrilsk å stogga hurlumheien.. Og inne i sengå vår va det full stillingskrig, om kim av oss så sko stå opp..
Sjølsagt gjekk eg ikkje av med seieren..
Eg hadde vært oppe te langt på natt, for å klargjør presangen te dei to eldste.. Men det va ingen medlidenhet å spora hos Kånå.. Hu stod forsåvidt opp hu og, bare for å demonstrera at eg hadde dobbelt tapt..
Ikkje bare måtte eg stå opp, men tydligvis fekk eg skyldå for at hu måtte stå opp og.. Jaja, det e bare jul ein gang i året.. Og nå va me våkne heile gjengen..
Det e som ein kompis på jobb sa.. Me mannfolk e som hundar, me vise ein euforisk glede fra ein aen verden når me treffe våre kjære, men forstår ikkje ett pøkk når de plutselig e sure på oss..
Jaja, me endte opp med å se på ein julafilm sammen, ein kor julanissen hadde ett høyteknologisk romskip de leverte julapakkane med.. Men så glemte de ein..
Og det kunne ikkje sønnen te nissen ha nåke av.. Så han og bestefaren, altså den sist pensjonerte nissen tok affære.. Og rusla ned i kjellaren på Nordpolen og raska fram nåken reinsdyr og den gamle utrangerte sleden..
” Eg satt der i sofaen og dro litt paraleller te oss..
Og Grand Voyager’en våras.. Så på ein måte e den utrangerte Julasleden vår.. Forholdet mellom Kånå og Grand Voyager’en har forsåvidt nådd nye høyder i julastriå..
Først fekk eg ein telefon fra ei mildt sagt fortvila Kåna tidligt i Desember, hu sko henta dei to minste i barnehagen.. Men der va plutselig det eina dekket heilt på felgen..
Hu hadde punktert..
Tidligare den vekå hadde hu misforstått litt, og tatt Grand Voyager’en for ein offroad bil.. Og rygga litt ut ei grøft.. I samme slengen hadde hu gitt ett skadeskutt eksosanlegg, nådestøtet..
Me mista 50 % av den bakre delen i sumar, så den delen ligge igjen på parkeringå i Legoland.. Dei resterande tok kveld her i denna sista ukå før jul..
Itte at det har såvidt hengt sammen unda der, itte offroad turen te Kånå.. Det e hevda øve einkvar tvil, at mordforsøkene te Kånå på Grand Voyager’en har auka proporsjonalt med irritasjonen øve an..
Til og med Dvd spelaren i taket har tatt kveld.. Kvar gang me starta bilen så sette an igang å blinka som ett diskolys, opp unda taket der.. Kan gjerna ikkje akkurat skylda på Kånå der, egentlig..
Men kim vett.. Kanskje har hu i ett oppheta øyeblikk i forbannelse øve bilen, slengt ut ein elektrostatisk ladning.. Så igjen har kortslutta Dvd spelaren..
Det e ikkje godt sei..
Men nå har ivertfall Grand Voyager’en fått så godt stell før jul, med nye dekk bak.. Nytt eksosanlegg og jaggu meg fekk eg skifta pluggar før jul og..
Så me slippe å se ut som om me nesten ikkje har meir bensin, kvar gang me ska ut fra ett kryss..
” For han juksa jo verre enn Kånå i Monopol… Og då e det gale..
Så Grand Voyager’en e jo blitt “betydelig” oppgradert dei siste ukene, og eg har stor tro på at han ska klara oppgavene sine med glans fremover.. Hvis ikkje Kånå intensivere sine morderiske forsøk på å ta knekken på gliset da..
Eg vett ikkje heilt ka eg ska gjør for å reparera detta forholdet deiras..
Eller Kånå sitt forhold forsåvidt.. Eg trur ikkje Grand Voyager’en har så mye imot Kånå, han gjør vel bare så godt som han kan for å tekkast na.. Som mange andre her i heimen, forsåvidt..
Kan jo ikkje bare kjøpa ein aen bil, fordi hu ikkje e fornøyd med den.. Det har på ein måte gått litt prinsipp i saken og..
E det liksom ein dårlig bil, bare fordi an e grønn metallic, har kremgult/brunbeige interiør og nåken bulkar her og der.. Eg trur ikkje det.. Dei 304 000 km den har rulla deriomot, kan nok trekka nerøve..
Men så lenge an starta, ikkje bruka meir olja enn bensin og klara å holda på vannet.. Så får klara oss med trasjverket..
” Nå e det snart julagrøt med mandel i..
Mmmm… Spekulasjonane går høgt om kim så stikke av med premien i år..
Men ein ting e de samstemte om i Flokken.. Det e mye smartare å ha grøten heima, enn hos svigers kor me ska feira jul i år..
For her e dei mattematiske sjangsane for seier, mye høgare enn hos svigers..
Der e det jo mangen fleire å kjempa med, for å få mandelen..
Endelig… Så e det julaferie… Itte litt over ein månad med fullstendig kaotiske tilstander på jobb, så har eg endelig parkert i sofaen.. Totalt utslitt itte å ha kjørt villmann med pakker og varer te butikker og privat kunder..
Det e alltid litt ekstra press på jobb før jul, i transporten..
Men i år har det eksplodert.. Man ante jo litt ugler i mosen ukå før Black Friday, for alle kjedene starta jo på mandagen.. Black Friday liksom… Når endelig fredagen kom, så va man jo så hjernavaska og overeksponert av alle deia her “gode” tilbudene..
At hadde man gått i butikken for å handla nåke på tilbud, så blei man ett lett bytte for ein erfaren lurifaks selgar.. Så uansett kor mye du hadde tenkt å kjøpa ett produkt så gjerna va på tilbud, så i grunnen egentlig ikkje va på tilbud.. Me forbrukerar bare trur det, fordi det har stått i utallige reklameblader..
Så ende man alikavel opp med å handla ett dyrare produkt, enten fordi de ikkje hadde fleire igjen.. Eller fordi selgaren klarte å overbevisa deg om at du bare måtte ha den, istedet for det billigare produktet..
Eller så kjøpte man det så va på tilbud, f.eks ein tv, og gjekk fornøyd ut av dørå, kjørte heim og hengte herligheten opp på veggen..
E sikkert mange så sitte å angra nå.. Fordi den nye tv’en så henge på veggen og man kjøpte “sinnsykt billigt” på Black Friday.. Den kjøpte naboen i høst for ett par tusen mindre, enn tilbudet på Black Friday.. Prikk lik tv til og med..
Flauaste følelesen i verden vett du…
Når man finne ut at man har gått på tidenes Black Friday smell, og ikkje bare har man ydmyket seg sjøl øvefor naboen.. Tv’en man bar ner i kjellaren eller opp på loftet, hadde jo liksom ikkje slutta å virka..
Så sånn i bunn og grunn trengte man gjerna ikkje ny tv.. Eller datamaskin.. Eller kanskje vaskemaskin..
Man hadde bare blitt hjernevaska te å tru at man gjorde ein kanon deal, og måtte ha det..
Jaja.. Blei visst ein liten digresjon igjen der.. Eg har ivertfall hatt meir eller mindre spinhakka pine sprø jobbdagar siå den ukå.. Siden me har sånn post i butikk tjeneste hos speditøren eg jobba for, tok mengden med småpakker heilt av..
Økningen va sikkert på langt over 100% .. Garantert..
Fra å sortera og lasta sånn ca ein plass mellom 100-150 kolli på normale dagar, spratt antall kolli lasta på bil langt over 300.. Nesten kvar einaste dag..
Eg har på mine 20 år i distribusjons kjøringå, aldri vært borti ett så inn i granskauen kaos så det blei i år..
Så te alle så lura på kor eg har blitt av dei siste vekene, så får dåkke meir eller mindre svaret her.. Eg klarte gjerna å skriva eit lite innlegg, på dagar kor eg såvidt klarte å få hovudet øve vannet..
Men så va det slutt igjen.. Eg vakna gjerna neste morgen og suste avgårde på jobb, man planla for det versta men håpte på det besta..
Og endte opp med ein Tsunami av varer i fleisen, når man gjekk inn porten..
Planlegging, håp og tro blei kasta av skipet, og det va bare å hoppa i havet av varer og gjør så godt man kunne.. Så aldri e godt nok alikavel, uansett kor flink man e i denna bransjen…
Det e alltid nåken så ikkje e fornøyd..
Enten det e avdelings sjefar så ikkje forstår koffår man har brukt halvannen time lengre på å lasta, men sjøl har satt inn ekstra folk på terminalen for å klara å holda unna, men alikavel nesten ikkje komme i mål ..
Eller kunder så ikkje får varene te normal tid, og klikka i vinkel fordi de i deiras auger e den einaste kunden eg levere te.. De ser ikkje dei andre 50-60 kundene eg e innom i løpet av dagen..
Alikavel må eg bare smila å beklaga.. Det e jo dei eg leve av,
Så når man komme heim fra jobb, får spist litt middag og avløyst Kånå litt fra Flokken.. Så va lysten te å nappa fram laptopen, å brodere fram nåken nye anekdoter fra vår livlige heim ganske så laber..
For all del.. Stoff har det vært meir enn nok å ta av.. Bodå har vært fryktelig nærme, både titt og ofta.. Mini’en har fortsatt rakettmotor.. Eldstemann og Han i Midten har ikkje begravd stridsøkså..
Og Litlajentå blir meir og meir lik Kånå… Grøsss……
Men… Der mange andre bloggerar gjerna mana te familie tid og tilside legging av mobil, nettbrett eller pc.. Så går eg i mot denna høytiden vel vitande, om at detta e høysesong for kaotiske hverdags bruduljer her i heimen..
Så nåke vekk legging av pc og kreative “poff” øyeblikk, det blir det ikkje her i heimen.. Vil eg tru..
Så følg med… Plutselig har eg tråkka i salaten, Mini’en tatt knekken på ett eller anna eller Litlajentå funne på nåken nye krumspring..
Denna helgå.. Då, ska eg jaggu meg få fart i bloggen.. Ja, då ska eg fader meg setta av tid te å skriva nåken skikkelig gode innlegg, oppdatera flittigt og væra aktive..
Også går det som det gjekk, alle dei andre helgene i det sista..
Eg får nesten ikkje ut ett einaste innlegg.. Dagane flyr avgårde så ett F16 fly på tokt.. Og det e såvidt eg klara å henga med i svingane..
Denna helgå f.eks, så sko me ha selskap for Kånå.. Hu e så “heldige” å ha bursdag rett før jul og seie alltid at eg trenge ikkje kjøpa bursdags presang, det holde med presang te jul..
” Joda.. Og det vokse sjølsagt hår på plastalina ..
Man tar bare det bokstavligt ein gang, før man på den harde måten lære at man absolutt burde kjøpt begge deler..
Kåna snakka ikkje te meg før julakvelden det året, og hadde eg ikkje lagt både Visakortet og sjel i julapresangen.. E det vel ein viss fare for at det hverken hadde blitt ein Flokk, eller blogg for den slags skyld..
At eg måtte leva på vann og brød i ett par månader ittepå, va vel egentlig verdt det.. Tjera vena meg..
Sjølsagt va det verdt det.. Kan skjønna ei ilter, kortlunta men stort sett snill Kåna og ein Flokk med minst 4 ungar.. Va akkurat det ein rutinert ungkar ønska seg for ca 15 år siå..
Ka du trur.. =D
Jaja.. Det mesta har ein tendens te å gå godt te slutt.. Det e ein øvegang, så far min alltid seie.. Han pleie å ha rett i det.. Nåke aent ville jo vært ulogisk..
Har ikkje han hatt rett, har man enten strøket med.. Eller ikkje kjøpt bursdags presang.. Forsåvidt nesten samme sak..
Men det e steikje meg travelt i denna førjuls tiå.. Med avslutningar i hytt og pine, handling av presangar og all slags anna førjuls pjatt man må te med..
Eg og Kånå va å handla preasangar te Flokken her for ei stund siå.. Og då begynte eg å lura litt på koffår eg egentlig va med på detta her..
For når Kånå fant nåke og viste det te meg.. Korpå eg gjerna nikka samtykkande at joda, den der va nok midt i blinken..
Så kikka Kånå på saken ein gang te, før hu rista på hovudet og la tingen på plass igjen.. Nåke så gjentok seg te det kjedsommeliga, før man itte ein helsikkens rundgang i butikken..
Plutselig endte opp med å kjøpa det man hadde kikka på først, alikavel …
Og på vei te kassen så veksla eg misunnelige blikk, fra andre fedre.. Så nettopp hadde starta på rundturen eg akkurat va ferdig med..
Kor eg med tynnslitte nerver, øvebelasta kropp og snart tom lommabok, kravla itte Kånå..
For eg har jo for lengst funnet ut koffår me mannfolk, absolutt ska vær med på detta.. Det e jo bare for å bæra varer og dra kortet.. Enkelt og greit..
Nåken mannfolk kan i lystigt lag, gjerna sei at de kosa seg med Kånå si, på dei her handleturane.. Men dei e enten 1 reis guttar så ikkje vett bedre, eller lystløgnerar.. Uten unntak..
Ingen fedre med meir enn 2 hjerneceller, klara å få nytelse ut av i lommabok med hål i, ei Kåna i ett blodigt shoppingmodus og springa halvmaraton på kjøpesenter i førjuls tiå…
” Det nekta eg å tro på…
Jaja.. For all del.. Man har jo dei stakkars nyforelska, så dilta håndholdande rundt med stjerner i augene sammen med si utkåra.. Men dei e forsåvidt unnskyldt, med at de meir eller mindre e å sjå på som sinnsyke i øyeblikket forseelsen blir utført..
” Te slutt vil man komma ut av psykosen..
Å innsjå ka mareritt man har blitt manipulert te å måtta væra med på, kvart år..
Og har endt opp med å bli ein av oss.. Oss mannfolk, med Kånår og gjerna ein Flokk.. Så med innbitt flakkande blikk, stålsatte nerver og rødglødande Visakort..
Trava rundt så nåken hjernedøde zombiar..
Itte våre kjære Gudinner av de Fortaptes Rike, så holde sjelå våras fanga i sine respektive jernhender..
Me vett alle at det e heilt andre “Julakvelder” enn akkurat denna eine, så står på spill..
Igår så va me på Jula avslutning for Karate Klubben.. Me tok bare med oss Mini’en og Han i Midten, siå det på ein måte e dei to så har vært der..
Han i Midten har trent, mens Mini’en har lekt og eg har hatt friminutt fra heimen..
Det gjekk nå egentlig veldig greit, sjølsagt kom me litt for seint.. Nåke aent ville jo vært urutinert.. Men det va ikkje så veldig mye for seint, bare nok te at det så svart ut, sånn angåande sitteplass..
Og siå det blei servert grøt og gløgg, hadde det vært greit å hatt plass med ett bord.. I siste liten fekk me plass ved bordet te ein anna familie, nåken koselige folk viste det seg.. Det e ikkje alltid man e så heldige..
Me kunne jo vært fulltallige, altså eg, Kånå og heile Flokken..
Jaja, sjøl om me kun hadde 50% av Flokken med oss, betyr det på ingen måte at all fare for kaos e over.. Eg har som nevnt tidligare, sagt at alt komme an på sammensetningen, og Han i Midten pluss Mini’en kan fort bli hektiskt..
Så både eg og Kånå hadde te ein viss grad litt nervøs spenning i kroppen..
Men det va heilt ubegrunna, for begge to oppførte seg eksemplarisk heila avslutningen.. Og som sagt, flaks for dei me kuppa bordet te.. Sjøl om eg trur det gjekk greit, me va ikkje så skrekkelig påtrengande så me pleie… Trur eg..
Itte ei strålande loddtrekning, kor me va så heldige og vant absolutt ingenting..
Så gjekk me te bilen igjen.. Eller det vil sei, eg gjekk ner litt i forveien.. For Mini’en begynte å bli trøtt og grinete og då e det bedre å væra føre var, enn etter snar.. Ittepå kan fort vær for seint.. Eg komme tebake te det..
Han i Midten hadde fått seg ei T-Skjorta og skuffelsen øve loddtragedien, hadde lagt seg.. Me sko innom søster te Kånå å henta dei resteranda 50% av Flokken, så hadde kosa seg der mens me va på avslutning..
Det blei ein liten disputt mellom Litlajentå og Han i Midten når me kjørte..
Han i Midten hadde krøpe bak på Litlajentå sin plass, og stukket av med Lucialyset hennas.. For det va jo hans.. Og han hadde forsåvidt rett i det, for 4-5 år siå.. Men nå hadde nå Litlajentå arva det
Det va Han i Midten ikkje enig i.. Men itte at Kånå hadde betrygga de om at det blei null Jul, om de ikkje ga seg.. Så roa de seg..
Endelig…For ein gangs skyld… Så hadde me klart å finna på nåke kjekt med kidsa.. Uten at ein eller aen sprø hendelse skjedde ut i fra det blå.. Fantastiskt vettu..
Tenkte eg for meg sjøl, mens eg rygga “Gliset” våras inn i gårdsplassen heima, og parkerte.. Og hadde nesten ikkje tenkt meg ferdig, før det smalt..
Litlajentå måtte tissa…
Og ikkje sånn “Hei.. eg må tissa..” .. Neida.. Meir sånn “EG MÅÅÅÅ sånn tissa .. NÅÅÅ!! … ”
Kånå fekk skyvd opp dørå bak, mens eg sprang opp trappå for å låsa opp dørå.. Og då komme Eldstemann å må tissa han og, på akkurat samme måten..
Hjølpe meg…
Det så skjedde videre har eg ikkje heilt klart for meg.. Men omtrent sånn se detta..
Litlajentå spratt opp og ner så ei fjellgeit på speed, i tissetrengthet på utetrappå.. Så eg hadde visst sagt te Eldstemann, at han fekk bare tissa i skogen.. For me har bare ett toalett..
Og mens eg streva med å låsa opp dørå, og får Litlajentå inn dørå og på do.. Fyke plutselig Kånå ner trappå og bort te Car-Porten.. For der ligge Eldstemann å hyla av smerte..
Herrreguuud..
Han hadde i mørknå og forbannelse øve at han måtte pissa ute.. Sprunget rett i planken eg har satt opp mellom 2 søyler og hengt postkassen på.. Tatt ein baklengs salto og fått seg ein durabelige Donald Kul i bakhåvet og endt med ein forslått rygg..
Tjera vena meg…
Han i Midten og Litlajentå har igjen begynt å krangla om detta hersens Lucia lyset..
Helsikke altså… Koffår feire de Lucia forresten.. Fortelle dei barnehageansatte ungane det ?? .. Eg håpa ikkje det..
Eg gir de klar beskjed om at nå e det nok, og sende de i seng..
Då har Mini’en plutselig tilta øve.. Når han blir øvetrøtt så blir han ikkje sløv og gjerna litt grinete.. Neeeida.. Då slår Turbo, Overdrive og Jetmotor’en inn på samma tiå, og alt e morosamt.. Absolutt alt…
Han fyke rundt i heimen så ein reinspikka Roadrunner fra tegnefilmen.. Den der strutslignande greiå vettu, kor man ikkje ser beinå når den springe..
Den eine fantaskapet itte det andra… Guuuudhjølpe meg…
Kånå komme rasande ner i fra loftet, men blikket og snakketøyet milna litt når hu ser ka eg strir med.. Der eg akkurat har fått hukka tak i bleiå te Mini’en, og klare å tippa han øve ende.. Heldigvis holdt tape’en på bleiå, og Mini’en har blitt nøytralisert…
Ein gang slapp tape’en med smekkfull bleia, det va ikkje vakkert..
Men ikkje så gale så den gangen når Kånå grabba Litlajentå ut av hendå på meg, før eg fekk advart hu.. Og sprengte ei diarebleia nett så ein vannballong, midt i trappå.. Eg glemme det aldri..
Men endelig hadde eg fanga Mini’en og losa han inn i sengå.. Kånå ga tebakemelding om at det tross alt, gjekk bra med Eldstemann.. Troligt bare ein Donald kul og litt forslått kropp…
Men e det ikkje typiskt da…
Endelig.. Så har me meir eller mindre krøpet oss gjennom ein dag, uten dei heilt store fadesene..
Men på målstreken… Ja, lika før me har fått alle heim og te sengs.. Så slår alle sluser seg opp og full baluba e ett faktum..
Igår va med ein tur i byen og kikka på Pepperkake byen, med ein påfølgande tur på Julamarknaden.. Eg å Kånå tenkte me sko kosa oss litt med Flokken, og komma i litt julastemning..
Og 3 søndag i advent leverte så det holdt..
Med ett strålande stabilt vestlandsk julavær, 10-12 grader, flau vind og ett tindrande duskregn man blir dassblaut av på bare 2 minutt..
Itte ein overraskande flott morgen, kor Flokken ikkje våkna te live før litt over 08:00.. Så gjekk det i ett med ein god frokost, stelling av ungar og klargjøring te bytur..
Alt i alt, så gjekk det så knirkfritt så det kunne gått, tatt i betraktning at det va oss det va snakk om..
I bilen på vei te byen satt eg å Kånå å kikka småfornøyd på kvarandre, og såg fram te litt herlige julekos med Flokken våras.. Sjøl om været ikkje va nåke aent enn mot normalt, så såg me lyst på det..
Men sjølsagt, når me foreldre endelig har fått hovudet over vannet, så ser me jo ikkje isfjellet så ligge å ulma under overflaten.. Og gjekk på den saftigaste smellen på lenge..
Me hadde kosa oss og kikka på alle dei flotte Pepperkakahusene, så stod utstilt før me fant ut at tiå va inne for å forflytta oss.. Og gå opp te Julamarknaden..
Regnet pøste ner når me gjekk ut fra Slakthuset, kor Pepperkakebyen stod utstillt..
Utenfor hadde de laga ein liten labyrint, med ein rutsjebane som endte på ein dassblaute palle.. Flokken vil absolutt ta denna, men me hadde jo ikkje akkurat kledd de itte forholdå..
Me sko jo bare kikka på Pepperkakebyen og Julamarknaden, ikkje hoppa i søleputtar og skli på våte rutsjebanar.. Men me kunne jo ikkje sei nei te Flokken, når et dusin med andre foreldre stod der og..
Foreldre så hadde kledd ungane sine og hadde paraply med seg..
Men te slutt måtte me jo bare gå, det e grenser for kor lenge me klara å være pedagogisk korrekte.. Å la Flokken få utfolda seg i litt fri lek, uten at me blanda oss inn..
Då gjekk sjølsagt alle sikringane te Litlajentå på ein gang, hu sko jo bare ein gang te.. Men det va tredje gangen hu sko det nå, og både eg å Kånå hadde fått nok av “siste gangen” lovnaden..
Hu sette seg på bakbeinå og hylte så ein stukken gris, om kor fæle foreldre me va..
Eg kan ikkje akkurat sei eg syntes synd på hu, men gudhjølpe meg for ein konsert.. Me trødde Mini’en i vognå, fekk hanka dei 2 eldste inn og tok “Mariah Carey” på fullt volum med oss ut porten..
Det varte ikkje så lenge, men ikkje før hu hadde stoppa så va Han i Midten igang..
Me hadde egenetlig “bestemt” at denna turen sko vær Pokemon fri, men i ett svakt øyeblikk hadde Kånå gått på ein glipp.. Og gitt Han i Midten telefonen sin nere på Slakthuset, så han kunne fanga litt Pokemon..
Han i Midten hadde sagt at Eldstemann fanga Pokemon med sin telefon, og då ville sjølsagt han og.. Med Kånå sin telefon, han får ikkje ha telefon endå.. Så Kånå hadde gitt itte, sjøl om hu va småforbanna for at Eldstemann hadde brøte avtalen..
Men Eldstemann blei jo kanon fornærma..
Koffår sko Han i Midten få lov, når ikkje han fekk.. Og alt forseint forstod Kånå at Han i Midten hadde rundlurt na.. Så sjølsagt måtte jo begge få lov då..
Tjera vena meg….
Hu hadde forsåvidt fått mobilen igjen, før me gjekk fra Slakthuset.. Men Eldstemann hadde oppdaga ein “sjelden” Pokemon, og då ville Han i Midten ha an tebake..
Kånå sa nei og Han i Midten sprakk…
Herrreguuud, for ein herlige kosetur… Kåna ga opp og me rusla ivertfall i tilsynelatande full harmoni, opp te Julamarknaden..
Dei to eldste forsvant, og Mini’en oppdaga karusellane.. Ein med masse forskjellige ting så gjekk i rundt, og ein med sånne koppar man snurre i rundt.. Og om rutsjebanen va våt, va dei her om muligt endå våtare..
Me prøvde å gå videre, men i fare for å dra imot oss all oppmerksomhet fra marknaden.. Siå Mariah Carey og Van Halen hadde kjørt igang med ein duett, så snudde me tvert om..
Men me måtte jo kjøpa billettar, og me hadde ikkje penger på oss..
Eg kikka irritert på Kånå og mumla ett eller anna, om at me kunne jo tatt ut når me gjekk forbi på veien opp.. Men fant fort ut av blikket så kom i retur, at enten gjekk eg rett i Bodå eller så sprang eg i minibanken og tok ut kontanter.. Nå..
Som sagt så gjort, hundrelappane blei spytta ut og eg spurta opp igjen.. Fekk kjøpt ett par billettar og stilte oss i kø.. Der klara eg å lira utav meg ett par meiningar om Kånå sin slepphendhet, angåande Pokemon greiene..
Men enda kun opp med ei endå hissiagare Kåna, å eg rykka sporenstreks rett fram te Rådhusplassen.. Bokstavlig talt..
Eg forstod at ett skeivt ord te nå, betydde strake veien lukst i Bodå.. Eg snudde meg heller, fiska fram mobilen og knipsa nåken bilder av “gladlaksane” i karusellen..
I striregnet hadde Mini’en paradoksalt nok, satt seg oppi ein båt.. Litlajentå på ei svana i alle regnbuens fargar.. Og itte å sett litt på dei 2 sjarmørane så kosa seg glugg ihjel, blei både eg og Kånå i bittelitt bedre humør..
Når karusellen va ferdig traff me på dei 2 eldste, og fant ut me sko ta ett bilde av de.. Det va ein sånn stand med ein plakat de stappa hovudene inn i, med julamønster..
Men akkurat når Kånå sko te å knipsa bildet, va telefonen hennas tom for strøm.. Sannsynligvis itte ein heseblesande Pokemon jakt, med Han i Midten..
Så sjølsagt ikkje ville bli avbilda, når han forstod at mobilen va tom for strøm..
Altså, eg hadde jo fått foto oppdraget, siå Kånå ikkje hadde meir batteri.. Det va det han blei pissesur for, og blånekta å vær med på ett koselig familie bilde.. Siå ha ikkje kunne fanga meir Pokemon nå..
Typiskt..
Så nå va han i toppform, igjen.. Og når Eldstemann lika ittepå fiska opp sin mobil, bruste Han i Midten kraftigt med fjærå.. Detta va jo brutalt urettferdig, Eldstemann kunne jo ikkje få lov når han ikkje hadde mulighet..
Svarte salte bananer, og sirup i suppå.. Snakka om Deja Vu..
Kånå va på randen av raserianfall og eg holdt på å konfiskera alt så hette mobiltelefonar, for å kasta de i fontenå.. Heile koseturen te byen, holdt på å bli ein farse uten like..
Det e heilt utroligt kossen dei her små, kan på ett uvirkelig vis snu ein nåkenlunde flott dag.. Om te ett durabeligt mareritt uten like, kan me liksom ikkje gå nåken plass uten at ragnarokk ligge å vente rundt kvar ein sving.. ??
For all del, me kunne jo bare latt de ta heilt av, og ikkje brydd oss..
Mens Flokken sprang villmann rundtomkringfallera, og raserte heile Julamarknaden på Rådhusplassen.. Men tjera vena meg, me har jo litt sunt folkavett innabords..
Om ikkje me syns at alt ska vær pedagogisk korrekt, har me tross alt grenser de må forholda seg te.. Det e bare det at nåken ganger, så e det totalt umuligt å klara å komma seg ovanpå..
Når heila “isfjellet” under overflatå, komme te synet på ein gang..
Det va bare å innsjå at detta va ein av dei dagana, ein opp ner isfjell dag.. Så me pakka i sammen Kidsa, og sette snuten strake veien mot bilen..
15 – 20 minutt med harmonisk julekosetur nere på Pepperkakebyen, va alt me klarte å få te idag..
Men for all del.. Det e ikkja så steikje gale det, om man tenke seg om sånn i ittetid.. Ein gang gjekk det rett i dass på Amanda senteret itte 5 minutt, når me ikkje ga itte å gikk på McDonalds med ein gang..
Eller den gangen når me sko rusla ein tur i byen ein flott sumar dag, men ikkje kom oss ut av bilen eingang.. Før Flokken va i full borgarkrig i baksetene, og mekling ikkje førte nåken vei..
Så tross alt.. Så lova det godt før me ska feira jul hos Svigers i år.. Kanskje klara me å holda fasaden i ein halv time – time då.. ? ..
Det e ikkje godt å sei, aent enn at livligt.. Det blir det garantert..
Vil eg tru…
Ein ting e ivertfall sikkert.. Om eg ikkje har vært så aktive her på bloggen, i det sista..
Me e fortsatt “still going strong” her i i heimen..
Eg fant ikkje nåke bilde så liksom illustrerte akkurat det så står i teksten, så då la eg bare inn Julakortet våras for i år… =D
Det nærma seg jul med store skritt når kalenderane har blitt spretta, adventslysene har blitt fyrt opp og Kånå har gått inn i ein sånn trance lignande julemodus..
Det e ivertfall ikkje langt ifra at det kan vær ein fullgod beskrivelse, av Kånå sin glede øve jul og alt så følge med.. Eg derimot, har nok vært ein smule meir avbalansert te heila greiå med jul.. Det e ikkje det at eg ikkje gleda meg, for all del..
Men itte 12 år som distribusjons sjåfør i Haugesund sentrum fra ’95 te ’07, med juladekorasjoner, julamusikk og nissefigurar i alle former øve alt. Mens man kjørte villmann gjennom gatene for å få levert varene te butikkane, varer som de helste sko hatt for 2 uker siden..
Så e det gjerna ikkje nåke overraskelse at eg som oftast va i overkant metta av jul, lenge før juleaftå..
Det va liksom ikkje nåke pusterom og få heller, når man kjørte sentrum i julå. Man kjørte 20m så stopp og levera, 20-30 m te så stopp og levera, mens man brøyta seg vei gjennom folkahavet av julahandlande mennesker..
Så trengte seg fram overalt, som ein fryktinngytande flokk med zombier..
Innimellom fekk man seg ein “langtur” øve Risøybruå og inn på Aibel og rakk 10 inn og utpust.. Og fekk tuta når eg passerte vinduet te svigerfar, og såg at bowlingkulå blei bytta ut med to smått forvirra auger øve ein streng bart..
“Så spratt ut av “jobbsøvnens” umistelige favn..
Det tok ei stund før svigerfar huska kossen lastebilen min såg ut, sjøl om an va “bittelitt” profilert, på ein måte..
Det sto jo Linjegods meir eller mindre rundtomkring heile bilen..
Jaja, ein liten digresjon der.. Men denna avmaktslause følelsen for julå, den kom seg litt når eg slutta å kjøra sentrum.. Og ikkje fekk detta eviga julamaset trødd i trynet gjennom heile arbeidsdagen.. Men heller litt meir periodevis, alt itte ka ruta eg kjørte..
Men julastresset fra dei 12 årå satt godt igjen i kropp og sjel, sånne høgt traumatiske inntrykk påført øve lang tid e vanskelige å bli kvitt i ein håndvending..
Altså, eg e jo oppvokst i ein heim kor me omfavna julå, og storkoste oss i akkurat denna høgtiå.. Og eg har masse gode minner fra allsang med familien, besteforeldre og onklar og tanter mens me valsa rundt julatreet og alt det så følge med julå..
“Så det e ikkje det at eg ikkje lika jul, det har vel heller vært meir at eg blei ein smule lei av alt hurlumheien rundt..
Men så traff eg Kånå.. Så va i stikk motsatt ende av skalaen, av det å gleda seg te jul.. Det tok jo heilt av når hu sko pynta te jul, i første leiligheten me kjøpte sammen.
Man måtte formeligt slåss seg både inn og ut av stuå, gjennom jungelen av julapynt..
Og i årå som har følgt etter det, har eg opplevd mangt og mye sammen med Kånå.. Som har fått denna avmaktslausheten te å forsvinna inn i skyggenes dal, og latt julå komma fram på sin rettvise måte igjen..
For å ikkje glemma alle slags små hverdagsøyeblikk, så bare i seg sjøl har slått ein spiker inn i denna avmaktsfølelsen. Og nærmast tvunget meg te å tenka annerledes på kor kjekk førjulstiå e..
F.eks når man på ett kjøpesenter før jul, ende opp i fosterstilling på gulvet. Fordi man trudde at 3 års trasset bare va nåke andre foreldre sleit med..
Sånn at man i god tro bøyde seg pedagogisk korrekt ner i kneståande, for å irettesetta sin mildt sagt infernalsk sinte sønn.. Så ikkje har tenkt å venta te jul, for å sjå om han får det han ønske seg, men heller vil ha det nå..
“Då fortelle man barnet i roligt og beherska tonefall, at nå får poden bare vær stille og venta te juleaftå..
Så ende Fatter’n opp med ett realt ballespark, så Bjelleklang ule over heila senteret.. Og huske for evigt og alltid at man aldri, ALDRI blottlegge seg sånn for ett kruttsint barn igjen.. Pedagogisk korrekt liksom, joda..
Eller den gangen Kånå hadde store planer om kossen åpning av pakker sko foregå, med fint opplesning av kim, ka og kor så alle huska og fekk med seg ka man fekk av kim og koffår, og lignande..
Sånn at det blei ei skikkelig koselig jul, med rolig oppakking av gaver, litt lett applaus og tusen takk i opp og mente..
Men… Så i stedet ente opp med tidenes gaveoppakking kalas, kor gaver føyk i hytt og pine, Flokken gjekk nærmast amok og Mini’en ei litå stund va “missing in action” men heldigvis blei funnen oppi ein pose med brukt julapapir.. Gudskjelov…
Og for all del.. Eg kan jo ikkje komma foruten den julå når mor mi tok ein trippel salto med skru, når hu bar inn Dronning Maud puddingen te kaffien..
“Tjera vena meg, og himmelens hærskare…
Hu kom seilande inn i stuå med ei pudding skål i kvar hånd, men hekta foten fast i ein julapakke tråd så låg på golvet..
Gjekk inn i ein spinn og mista balansen, så Dronning Maud pudding skålene fauk te værs.. Mens hu mor gjekk ner med flagget te topps..
Heldigvis landa skålene på nåke mjukt og rett vei så desserten va redda.. Ja, begge to.. Den eina oppe i eskå vår med sengatøy me fikk te jul, og den andra på ett pledd..
Men hu mor stakkar, hu endte opp med ei forslått kneskål og gjekk resten av kvelden på krykker..
Lika itte denna episoden, altså på samma juleaftå.. Og ganske så sikkert fordi hu va mildt sagt forskrekka øve piruetten te hu Farmor, så tok jaggu meg Litlajentå ett svalestup og..
“Og besvimte rett foran nasen for oss..
Heldigvis så kom hu seg fort itte sjokket, både Litlajentå og hu Farmor.. Ein ting e ivertfall heilt sikkert, det blir stort sett livligt kor enn me feire jul.. Av ein eller anna merkelig grunn…
Så nå… Itte at eg å Kånå har vært sammen i sikkert 14-15 år, sånn ca.. 4 galne ungar har me fått sammen, og mange juleafter har me feirt ilag..
Så kjenne eg nesten at julastemningå e på vei, altså..
Hjølpe meg.. All avmaktsfølelse for jul e nærmast forsvunnen, og i år har eg til og med kjøpt litt lys te å pynta huset.. Det e det galnaste vettu..
“Så blir det jaggu meg snart jul i år og… Vil eg tru…
Det e såvidt eg får hilst på både Kånå og Flokken, før det e leggetid.. Jaja, her ein morgen så fekk eg forsåvidt truffet Kånå då, på ein måte..
Eg e ikkje akkurat av den typen så sprette opp når alarmen går om morgenen, så hu e rimelig oppgitt av den endalause rekkå av alarmar..
Det så e litt finurligt e at eg må setta den første alarmen ganske mye tidligare enn eg ska opp, for å liksom begynna å slumra meg ut av søvnens djupe hengemyr…
Men av ein eller aen merkelig årsak, så stod eg opp ved første forsøk på onsdag.. Eg lå der i sengå med vidåpne auger, så eg forstod kjapt at her va det bare å flytta på sjelå…
Sånt nåke skjer ikkje så ofta så eg lista meg så stillt på tå ut på badet, i håp om at Kånå sko få litt mindre å klaga seg ellår diskutera øve, seinare..
Det e ikkje det at eg e så redd for å skapa nåke nytt å diskutera om, for all del.. For når me havna i ein diskusjon, e me vel omtrent så Hellbillies på konsert, eg å Kånå..
Me starta som oftast opp med nåke nytt, før gjerna begge to slippe opp for argument og svitsja over på “The Greatest Hits” .. Bokstavlig talt..
Me e enkle sånn, men det kjeme seg..
Men, eg hadde kommen meg velberga ut på badet uten å vekka de, for Litlajentå hadde lurt seg inn i midten..
Og nå lå de å snorka i kor der inne..
Mens eg pussa tennå så stille så muligt , før eg sneik meg ut på kjøkkenet og fyrte igang ein kopp kaffi.. Eg fant fram jakka og skornå å gjekk nesten på ein kjempesmell, når stumptjenaren fekk slaggsida og holdt på å gå i golvet med ett brak..
Gudhjølpe meg.. Det hadde jo vært populært å vekka heila huset, før eg stikke ut dørene og på jobb..
Då måtte eg ivertfall hatt stukket på jobb, i ein helsikkens fart.. I tilfellet “Meteornedslag” ..
Kaffien va ferdig og eg rusla opp te lastebilen, sette koppen i midtkonsollen og starta maskineriet.. Men eg kom bare 30m ner i gatå før eg kom på at lommabokå lå i boblejakkå mi..
Eg hadde jo vært på karatetrening dagen før..
Om eg må få sei det sjøl så va eg faktiskt litt stolt, så kom på at eg mangla lommabokå før eg va kommen te byen.. Det va bare å bøya seg i hatten, for seg sjøl.. Rett og slett..
Så eg trødde på bremså og stoppa lastebilen, snudde den automatiske gir velgaren te revers og rygga oppøve igjen.. Eg stoppa når eg hadde kommen langt nok og gjekk inn for å finna lommabokå..
Med alle dei mekaniske, hydrauliske og pneumatiske lydane så høyre te.. Klink… Ptyysjjj.. Broooom… Ptyyyssjj..
Men så blei eg truffen av ett meteor nedslag, alikavel..
Kånå hadde våkna av lastebil lydane og spruttet opp av sengå, hu hadde trudd det va bossbilen.. Og va bombesikker på at bossdunkane ikkje va satt ut te veien..
I hurlumheien med å komma seg ut av sengå, få på seg klær og jogga ut dørene.. Hadde hu vekka både Litlajentå og Mini’en.. Og når eg åpna dørå sprang hu meg nærmast rett ner..
“Ka dag e det idag.. ? Sa hu andpustent, meir forvirra enn hissigt..
“Det e onsdag vil eg tru.. Svara eg, nåke småsjokkert..
Eg hadde jo liksom ikkje sett føre meg at hu hadde jumpa ut av sengå, så snart eg kom meg ut dørå.. Så det tok litt tid før eg fekk summa meg, og forstod at Kånå gjerna hadde gått på ein liten smell…
Bossbilen komme jo ikkje før i mårå…
Forresten så trur eg bossbil sjåføren hadde fått seg litt av ett syn, der Kånå hadde kommet halsande ut dørene i pyjamas buksa, sumarjakkå mi og nåken skikkelig fluffy tøffler..
“Svarte helsikke, og nå har eg jo vekka heila huset.. Sa hu, mens hu kikka mistenksomt på meg..
“Hadde ikkje du gått du..? .. Spurte hu videre..
“Neeeei…
Men igjen såg eg at svaret hadde kommen for kjapt, for nå va ikkje Kånå mistenksom meir.. Nå va hu på sporet av nåke..
“Ka du hadde glemt nå da…?.. Spurte hu videre, mens augene begynte å gnistra..
“Hadde ikkje glemt nåke eg.. Sko akkurat te å gå.. Bare gå å legg deg igjen du.. Smilte eg så fint eg kunne te na.
“Koffår står lastebilen og går da? .. Kontra Kånå..
“Eg bare starta den så an blei varm..
“Har ikkje du sånn kupevarmar da, og koffår står an midt i veien og går..?
Nå va ikkje Kånå på sporet meir heller, hu hadde heilt klart bestemt seg for kim si skyld det va, at halva huset va blitt vekka.. Inkludert hu sjøl..
Og eg va tom for argument.. Og heilt klart syndaren..
Så eg nappa te meg lommabokå ifra boblejakkå, hukka tak i Kånå og ga na ett øverraskande smellkyss.. Før eg raste ut dørå fortare enn på lenge..
Det e jo lett å vær smart egentlig, man bare tenke på nåke idiotisk og seie det motsatta.. Sånn e det med handling og, for eg va tom for ord og hadde stått mållaus i gangen.
Og tenkte at nå høyre eg ka du seie, men forstår ka du meina..
For så å innse at det smartaste eg kunne gjør nå va å legga alle kortå på bordet og sei unnskyld..
Men istedet, så stakk eg ut dørå .. Akkurat det kysset ana eg ikkje kor kom ifra, eg improviserte vel bare..
Det hadde ivertfall virka.. Kånå hadde stått mållaus igjen, Litlajentå hadde flirt fjollete og Mini’en stod og kauka..
Og eg har ikkje høyrt nåke snakk om Bodå i ittetid.. Og nå e det jo Lørdag.. Men men.. Man vett aldri når Karma slår te, så det e vel best å holda seg på godsiå.. Te helgå e over…
Å våkna om morgenen i helgen kan vær ein opplevelse man ikkje glemme så fort, eller det blir vel meir rett å skriva når man blir vekka i helgen.. For våkna det gjør man jo uansett, men måten man trør ut av søvnens trygge stabile favn..
“Den e høgst variabel..
Lørdag så blei me vekka meir eller mindre ganske så bedageligt, når Mini’en kom tuslande inn først og la seg i midten.. Itte ei litå stund dukka Litlajentå opp og, og krøyp inn på Kånå si sida..
Det gjekk ei litå stund før de oppdaga at de va der begge to, Litlajentå og Mini’en.. Og gjensynsgleden fra kvelden før va stor..
Det blei full oppstandelse i midten, men itte nåken spinnville minuttar stakk de faktisk inn på rommet te Mini’en for å leka.. Eg kikka på klokkå når de hadde forlatt åstedet, og jaggu meg hadde den tippa 08:00..
Det har begynt å bli ei litå trend det, trudde me..
For dei siste helgene så har det ikkje vært så inni granskauen tidligt dei 2 små har våkna, sjølsagt e det tidlige morgenar ennå.. Men det kjeme seg betraktelig, og ikkje minst måten man blir vekka på ser ut te å ha blitt meir human..
Men… Idag morgens blei det gjort heilt klart for oss, at når man endelig har begynt å bli vant med nåke, så e det tydligvis på tide med ett skifte..
“For rett før 07:00 blei dørå våras sprengt av 2 bulldoserar på speed … Mildt sagt..
Mini’en og Litlajentå kom stupande som 2 dampveivalser opp i sengå, og holdt ett haraball uten like i midten.. Det va heilt klart at dei ikkje hadde tenkt å ta i bruk slumremetoden idag.. Men hadde slått på “Peisa på” modus så snart de våkna..
Gudhjølpe meg..
Å sova lika ved ein byggeplass e jo roligare, enn dei 2 bråkebøttene her.. Ikkje det at de krangla eller laga sjau, men når de leke så kan de ikkje snakka lavt.. Også velta de seg rundt der i midten, som 2 fullblods bryterar i ein OL finale..
“Det e jaggu meg bra det ikkje e nåke sånn ForeldreVern, så tar for seg foreldre som blir “mishandla” av ungane sine..
For då trur eg jaggu meg Flokken våras glatt hadde vært i faregruppå for å bli anmeldt.. Men både eg å Kånå e forsåvidt flinke te å skjula blåmerker og lignande, itte å ha blitt rundbanka av 4 søte små.. Så har sove nesten lika aktivt så når de e våkne opp gjennom årå..
Mini’en må ha verdens hardaste treskalle, for det e ikkje få ganger han har skalla te meg i søvne.. Bare for å glatt å sova videre, mens eg blir bråvekka og lura på kor godstoget så traff meg har blitt av..
Itte eit kvarters forsøk på å “jaga” utysket ut fra rommet våras, ga eg opp og tok de med meg inn i stuå.. Eg sette på ein film og gjekk for å fyra igang kaffimaskinen, mens dei rigga seg te foran tv’en..
“Sjølsagt va alle filmane våre nå oppbrukt.. Altså sett fra før..
Så det va egentlig bingo kor denna morgenen kom te å landa på skalaen.. Men, det går an å ta sine forhåndsregler når man e litt usikker på utfallet av morgenkalaset..
Så eg fant fram ei god bok, kaffikoppen og tok på ett headsett med god musikk så trengte seg gjennom øyrevoksen..
Eg blei så oppslukt i bokå så va skikkelig spennande, fra førsta sidå.. At når eg klarte å bli reven ut av universet eg hadde begynt å danna meg oppe i hovudet, va det nærmast på samma viset så kidsa gjorde idag morgens..
“Eg blei truffen av ein eitrande forbanna dampveivals i bare truså..
Kånå hadde nappa headsettet av og stod nå med boobisane nærmast trødd opp i trynet på meg og kjefta.. Snakka om å meir eller mindre vær nær himmel på jord og paradis, men enn så fjernt i fra å kunna ta det i bruk..
Han i Midten hadde stått opp uten at eg hadde fått det med meg, og hadde som den eksepsjonelle katalysatoren han e.. Fyrt opp dei 2 minste te randen av hysteri..
De hadde lekt gjemsel, hoia, skrålt og sjølsagt vekka Kånå.. Og ka i helsikke gjorde den togbanen midt på stovegolvet.. Hadde hu liksom ikkje rydda og vaska huset igår, for at det sko væra fint te helgå..
Det slo meg at muligens headsett og ei god bok, ikkje va den beste kombinasjonen når Kånå sko få sova litt lengre.. Så eg forbante meg sjøl litt for den i forkant lysande ideen med headsettet, så i ittekant viste seg å vær direkte idiotisk..
Så når Kånå hadde trampa ut på soverommet igjen, itte å ha gitt lovnadar om ubegrensa straffetid i Bodå..
Tok eg affære.. Han i Midten fekk lov te å spela X-Box i stuå, dei 2 minste blei sett foran tv’en på loftet og Monsterbedriften.. Den e litt som ein sånn “Rød Knapp” i våras heim, dei 2 minste har ikkje sett den så ofta..
“Så me tar an bare fram ved nødstilfelle..
Denna gang, omtrent så ein nødutgang for idiotiske massebarnsfedre så ikkje hadde tenkt lengre enn nasatippen sin, igjen .. Eg tenkte øve ka Kånå kom te å sei når eg hadde brukt “den hellige gral” for å roa flokken, men tok forsåvidt den sjangsen..
Sannsynligvis sov hu såpassa lenge nå.. At filmen gjerna va slutt før hu våkna..
Og eg priste meg lykkelige for at Kånå ikkje hadde sett “Hyttå” de hadde laga rundt kjøkkenbordet..
Då hadde eg vel vært pent plassert i Bodå, allerede…
Men… Sånn ellers.. Ha ein flott søndag Folkens.. =D
Så va det dei her øyeblikkene i hverdagen igjen då.. Dei små hendelsane som e så små i seg sjøl, men blir hverdagsøyeblikk store så fjell når man tenke på de i ittetid..
Idag f.eks, så sko me ner på butikken for å handla litt..
Kånå stod foran speilet å finpussa “look’en” , mens eg tømte tanken.. Detta høyres gjerna heilt usmakeligt ut for dåkke så e nyforelska, ikkje har ungar og ikkje har delt ein fis ilag ennå..
Men slapp av, det e bare toppen av isfjellet det..
Litt lett urinering samkjørt med at Kånå fiksa seg foran speilet e bare reinspikka effektivitet det.. I ein massebarnsfamilie strabasiøse hverdag..
Men, når eg står der og slippe dagens kaffe inntak ut igjen, så komme plutselig Mini’en sitt hovudet te syne.. Lika nedenfor høyre hoftefeste, eg kvakk te mens eg sa te meg sjøl, at du tar jaggu meg store sjangser du, lillegutt.. Te Mini’en altså..
Han kikka forskrekka på jobben så blir gjort, før han trekke seg raskt tebake..
“Æsssj.. Høyre eg bare an seie, i det han forsvinne ut av syne og ut dørå..
“Jaja, du får snart begynne å gå på do å tissa du og snart.. Seie eg formanande te han..
Itte ein lovande start her på sein sumaren, har pottetreningå gått meir eller mindre i dass.. Me har i ein travel hverdag ikkje orka å ta kampen med Mini’en, så absolutt ikkje har tenkt å slutta med bleiå ennå..
“Neeei pappa, ed kan itte .. Ed må ha bleia eg.. Jaaa .. Svara Mini’en kontant..
“E store gutt du nå vett du, så nå kan du og snart tissa på do.. Fortsette eg, mens eg prøve å høyra overbevisande ut..
“Det gåj itte Pappa, ed eee store gutt… Men e for liten.. kan itte tissa doen då..
“Joda, du e store nok te å tissa på do du nå, vettu.. Rekke opp te kanten, og hvis ikkje har du krakken din ..
“Jammen, Eeeed e store nok.. Men tissefanten e for liten.. Må venta te eg får store.. Sånn så du har..
Kånå fekk knekken i knærnå igjen, og knakk sammen i latterkrampe bak meg.. Eg måtte stoppa med det eg holdt på med, å ta ein pause for humringå ga skjelvingar i legemet så igjen kunne føra te vinglande slange kontroll..
Kånå låg nærmast på badegolvet å vrei seg i latterkrampå nå..
Eg begynte forsåvidt å lura litt på ka hu lo av, om det va av Mini’en eller pga det Mini’en hadde sagt.. Om at han måtte venta te an va så “store” så min..
Det va jo tross alt ikkje så forbaska morosamt det han hadde sagt..
Eg sette det strenga blikket i Kånå, for å liksom gi beskjed at det va nok nå.. Men då tok hu og ka eg hadde trudd at hu lo av, for hu hadde faktiskt bare ledd av Mini’en..
Så nå blei det dobbelt opp for Kånå..
Og det så ut som om prossessoren te Kånå va kraftigt øvebelasta, der hu lå og hiksta itte luft.. Mens hu prøvde å sei nåke på utpustå..
“Trudde du… Hikst.. Trudde du at… Ahhh.. høhø.. Hikst.. At eg lo.. Hihiihi.. At eg lo av deg…. aaahhahaha,,, Hiiikst.. Sa hu, hysterisk..
“Nei, sjølsagt gjorde eg ikkje det, e du heilt toskjen ellår.. Svara eg… Litt for fort..
“Ahahahahahaaaa… Hikst.. Idioooot.. Hihihiiiii.. ahhh haha.. Lo hu rått videre…
Akkurat der og då kunne eg tatt knekken på det forbaska trollet, så lå i ei infernalsk latterkrampa på badegolvet..
Ikkje det at eg hadde gjort det, hjølpe meg..
Men av og te så slår sånne tankar inn, sjøl om man gjerna har gitt “trollet” gullkornet på sølvfat.. Man e forsåvidt havna i ydmykelsens uendelige omfavnelse, heilt sjølforskyldt..
Jaja, man komme stort sett over det.. Og sannsynligvis dukka det før eller seinare opp ein mulighet for hevn vil eg tru..
Så eg tok ein kalkulert retrett for å ikkje gi Kånå meir ved på bålet, det fekk nå vara måte på.. Så eg rusla ut i gangen og gjekk forbi Mini’en..
“Koffår mamma le så masse… Spurte han forveten..
“Har ikkje peiling.. Svara eg snurten..
“Hahaaahhaa.. øhh.. Hikst.. Ikkje peiling, du liksom.. Hihihhhiiii.. Hikst… Kom det fra badet..
Så va det sista eg høyrte, før eg gjekk på vaskerommet å stanga hovudet i veggen.. Snakka om å gå rett i revasakså, med augene på vidt gap..
