Den forrige hadde eg jo delt før, så her komme neste … 🙈🙈😀😂👍

 

———————-

Me kjørte fra Telnessanden Camping igår.

Planen va egentlig å vær te søndag.

Men … E det ein ting eg har lært, itte alle våre år på bobiltur. Så e det at planer aldri blir som de va planlagt.

Slik som når me kjørte heimante i fra, på tirsdag, og planen va å komma seg opp te Seljord Camping.

Men … På vei opp bakkane fra Seljestad så fløy pilå på temp målaren lukst te værs, og begynte å dansa grenseløs samba mellom normal og full kok.

Tjera vena meg ! 🙈

Blikket te Fatter’n begynte å flakka opp og ned i takt med målaren, mens eg frykta ei sky av damp skulle legga seg øve frontrutå. Og at heile planen om ferietur med bobil skulle gå lukst i dass.

Der me durte opp mot den første tunellen.

Hu Mor la sjølsagt merke te Fatter’n sin merkelige oppførsel, og lurte på ka i all verden eg holdt på med.

«Ingenting, Tingeling» Svara Fatter’n spakt.

Og så nålå legga seg langt inne på rødt område, for så å bli der.
Eg e jo ein mann, og me menn, me vil jo aldri bekymra andre. Før me vett hundre prosent sikkert, om det e nåke å bekymra seg for.

Problemet der, det e jo at som regel når man vett det hundre prosent, så e det også hundre prosent for seint.

Eg minnast eit gammalt triks me brukte på biler født før nittenåttifem, og dro viftå opp på maks varme. I et lite håp om at det funka på vår eminente Burstner Elegance fra null fira.

Den frykta dampskyå kom aldri.

Målaren sank plutselig ned på normalen igjen og klientellet i bobilen begynte å svetta verre enn eg gjorde. Den gangen eg entra sydenlandet for første gang, og møtte ein vegg på førtito grader. Og følte eg pusta graut, istedet for frisk luft.

«Herreguuud, har du skrudd varmen på fullt ?!» Spurte hu Mor, med vantro i stemmen. «E du ikkje vel bevart ?!» Fortsatte hu iltert, før hu vrei den tebake te normal.

«Nei, eg e nok ikkje det» Tenkte eg skråsikkert for meg sjøl, og klarte for ein gangs skyld å ikkje sei høgt, det eg tenkte inni meg. Mens eg skulte ned på instrumentet.

Vår eminente Burstner suste ut av den første tunellen. Nålå va tebake til normalen og holdt seg der heilt te Seljord.

Om trikset funka, det har eg ikkje fanaring om, men første del av planen gikk faktisk sånn nåkenlunde greit.

Foruten ein liten episode før Åmot, kor det va veiarbeid i ein oppover bakke, kor eg holdt droget på clutchen, istedet for bremså.

Mest sannsynlig litt for lenge.

For plutselig la ein forferdelig snek seg i bilen, og bilane bak forsvant i ei tåka av clutchrøyk.

Og Fatter’n fant ut at slikt gjør man ikkje igjen.

Det e slike øyeblikk som e mye av sjarmen med det å ha ein godt innkjørt og tilårskommen bobil, som snart har tjue års jubileum.

Den e full av sjel, sjarm og fantaskap fra ein anna verden. Man må bare finne dens små lunefulle krumspring, pleie den godt og behandla den med omhu.

Då kan man, om man har flaksen med seg, stort sett enda opp med ein plan som har ein tendens, te å ligne på den planen man la.

Før man satte avgårde ut på tur.

Ha ein strålande dag, Folkens … 😀🥰❤️👍

Og tusen hjertelig takk, for alle fantastiske tebakemeldinger på forrige innlegg …

Eg hadde ein plan om å svara alle kommentarene … Men, når det tippa langt over hundre, så gikk i hvert fall den planen i dass.

Man ska jo vær på ferie. Ikkje sitta med snuten nedi mobilen.

Sånn egentlig 🙈🙈😂😂👍👍