Eg va ein liten snartur heimom i helgå, å skifta klientell i bobilen. Man kan vel også si det slik, at strikken va spent langt nok. And then some …
Med tanke på hormontrollene som ble sluppet av sent lørdag.
De spurta ut av bilen i kvar sin retning, for å unngå kollisjon ved inngangsdørå. Meir e det ikkje å sei om den saken, anna enn at på søndag va alt regulert tebake te mot normalt.
Og litt ut på søndags ettermiddag, satte Fatter’n avgårde igjen. Nå på guttatur med Eldstemann på snart sytten.
Stemningen va strålande, været sånn passe og etterhvert fikk han far ein leksjon i dagens populær musikk. Eg forstår nå, at det tydeligvis ska vær eit visst gap mellom musikksmaken te han far, kontra sin sønn.
Likeeins, som det va mellom meg, og min far. Ein gang i tiden. Eller fortiden. Skjønt, hos meg og i mine glansdager fra barndommen, va sjanger forskjellen nåke større, enn hos meg og Eldstemann.
Det e langt fra Def Leppard og Bon Jovi, te Kenny Rogers og Shakin Stevens. Liksom …
Sånn ellers, så holdt temp nålå i instrumentpanelet forsyne meg seg meget stabil, underveis te Seljord.
Derfor, så har eg ein snikande mistanke te at visse passasjerers temperament, muligens slår ut på målaren.
Egentlig, så e det ein ganske finurlig og høyst praktisk funksjon å ha i ein bobil. Om det visa seg å stemma.
E det et faktum, vil eg tru at bruktprisen på vår eminente Burstner Elegance fra null fira, kanskje steig flere titusener, på bare tre – fire linjer …
Einkvar mann med respekt for seg sjøl, ville betalt i dyre dommer for slike forvarsel. Vil eg tru
Og sånn avslutningsvis, så e det ein fantastisk morgen her på Seljord Camping idag, om man ser bort i fra Fatter’n sin gange opp til toalettet, for litt siden.
Eg trur aldri eg har skyndta meg meir langsomt, enn eg gjorde akkurat då.
Ein kebab på gatekjøkkenet her i bygdå, den smalt i andre enden av inntakskanalen når eg våkna idag. Den va steikje god igår, men sterk som krutt, idag.
Og når kruttet for så vidt gikk akutt av, måtte Fatter’n bare slippa alt og ta av mot toalettet.
Eg e mot normalt nåke bredbent i gangen.
Idag morgens, va eg vel meir hjulbeint enn ei tissetrengt jomfru i nød langt fra redningens trygge favn, der eg stotra meg avgårde fra ytterst på campingen, mot sanitæranlegget.
Mens eg bad te alle guder som finnes, om å få treffa et ledig avlukke, når eg kom frem.
Eg får sei som far min alltid seie, det har ein tendens te å gå godt.
Det gjorde det idag også … Nett i siste liten …
0 kommentarer
