//Innlegg i samarbeid med Haugaland Caravan

 

Denne helgen, så va det de to eldste sin tur te å vær med Fatter’n på bobiltur. Kånå reiste på husmorferie med Småfolket te Svigers siden hu ikkje lika å vær aleina heima, eller syvstjernes hotellferie, om eg ska ta snappene hu har sendt meg, til betraktning …

Men, når Fatter’n kom heim fra jobb på fredag, blei doningen igjen klargjort, før me satte avgårde …

Målet va Seljord. Kor på Seljord, det hadde me ikkje planlagt, eller tenkt så mye på. Det e viktig å ikkje overtenka saker og ting når man ska på tur, for då kan man raskt bli skuffa, om nåke ikkje svare te forventningene, sånn egentlig …

Men, det komme me tebake til. For, mange tenke gjerna at detta vil bli kjedelige saker, all den tid Kånå ikkje e med på tur …

Då vil eg bare nevna at Kånå står for minst og om ikkje meir, femti prosent av de to eldste sine gener. Så for dei som då e gode i mattematikk, vil det for så vidt sei at eg fortsatt har omtrent hundre prosent Kåna med meg, på tur … Minst …

 

Kjøreturen starta i Haugesund som sist. Rekkehus, Småfolket og ei Kåna som ikkje kunne bli kvitt oss raskt nok, blei forlatt. Me stoppa i Etne å bunkra opp, suste videre innover Åkerfjorden i godt driv mens hilsehånda gikk i høygir.

Ein modifisert standard helsing med personifisert vri, sitter nå som ett skudd …

Før me reiste, så tenkte eg at detta ville bli heilt nåke anna enn det å reisa med Småfolket, for med dei små så vett man jo ka som komme, og dei eldste begynne jo å bli store. Eg tenkte ikkje feil. Men, eg hadde heller ikkje rett. Sjøl om det va bemerkelsesverdig stille i bilen dei første ti milene, når sant ska seiast …

Med Småfolket, så e det jo detta her evinnelige maset man som foreldre stålsette seg for, men vett vil komma enten før eller seinare …

Det som kom underveis med dei eldste, det kunne eg aldri i min villeste fantasi forestilt meg, på forhånd.

 

For, fra Fjæra og omtrent te toppen av Haukelifjell blei radioen totalt overdøva, av Han i Midten som sang med på rap-musikken han digge, å høyrte på gjennom headsettet sitt, der han satt i baksetet …

Altså, eg kan lika rap-musikk eg, for all del, men då lika eg å høyra melodien også …

Og ikkje bare ein halvgal tolvåring som synge for full hals. Eller synge å synge for svingende, talte i tunger falle det gjerna meg nærmare, å kalle det …

Når han endelig roa seg så fikk sjølsagt Eldstemann munndiare av sjeldent kaliber, og hadde så mye på hjarta at han gikk Kånå ein høy gang … Og det e godt gjort …

Eg svingte innom på Åmot for å kjøpa ein kopp kaffe, men mest av alt stoppa eg der for å la øyrene få ein liten pause, men der va det jo stengt …

Eg stod allikevel bak bobilen mutters aleina nåken minutt, bare for å samla tankane litt … Det hjalp …

 

Mellom Høydalsmo og Seljord gikk elg alarmen i bobilen. Eldstemann og Han i Midten hadde bytta plass, så tolvåringen satt nå fremme, menst femtenåringen satt bak …

Eg ga Han i Midten oppgavå med å speida itte elg, siden klokkå begynte å bli seint, mørket hadde dukka opp og elgskiltene kom tett som hagl.

Og plutselig, men heldigvis langt foran oss og i ein forholdsvis grei vinkel, luska ein svær versjon av skogens konge seg over vegen. Fra venstre mot høyre …

Elg speidaren såg den lenge før meg, men me hadde avpassa farten godt, siden et elgskilt nettopp hadde blinka når me passerte.

Han i Midten va for så vidt meir fornøyd med at han endelig hadde fått sett elg, enn han va øve det faktum at han gjerna redda oss fra ein liten smell …

Nei … Eg hadde nok sett den i tide eg og, vil eg tru …

 

Endelig, og litt over klokkå tolv rulla me inn på bensinsatasjonen i Seljord, og målet va nådd …

Men, kor sko me campera ?!?

Planen va jo å ikkje ha nåken plan. Paradoksalt nok, så trengte me allikevel ein nå. Fricamping blei diskutert, men meget kjapt nedstemt, gutane krevde strøm.

Eg tenkte at ingen campingplasser tok inn bobiler så seint som det va blitt nå, men Eldstemann googlet frem at Seljord Camping hadde døgnåpent …

Gutane bytta seter igjen, og med Eldstemann som navigatør fant me frem til campingen og rygga bobilen på plass …

Det va mørkt, me så ingenting og hadde null forventninger te campingen, foruten det Eldstemann fortalte før me bestemte oss …

 

Derfor, så va det tre meget fornøyde gutter på tur som samstemt ga stedet terningkast seks, når me oppdaga kor flott det va her …

Og igjen, for dei som e gode i mattematikk …

Terningkast atten på terningen, det vil eg tru e sjeldent god anmeldelse altså, av ein sjeldent flott campingplass …

Og, dagen idag, den har vært ingenting anna enn komplett suksess … And tben some …

 

Meir om det i morgen …

 

Gode kvelden, Folkens, snart god natt …. 👍👍😀😀

 

 

Reklame |

//Innlegg i samarbeid med Haugaland Caravan

 

Eg sitte her i solsteiken akkurat nu, me kom frem sent igår kveld, eg, Eldstemann og Han i Midten …

Me e på guttatur …

Valget falt på det stedet Storm sin værvarsling meldte høgast temperatur denna helgen, nemlig Seljord, og nærmere bestem Seljord Camping …

Hilsehåndå e parkert, frokosten unnagjort og nå står hemningsløs bading på tapetet …

 

Bobil livet e fortsatt herlig … Ja, nesten på kanten te komplett fantastisk …

Gutane har ikkje vært på land siden me gikk på stranda …

Og, som ein liten kuriositet … Eg trudde fanken meg Seljords Ormen dukka opp her nettopp, lika i vannkanten …

Eg skvatt fader meg sånn te at alle på heila strandå snudde seg … 😱😱

 

Men, så va det bare ein bever som tok morgendukkerten, og svømte så grasiøst forbi … 😀🤣🙈

Fantastisk …

Seinare, så ska me sykla oss ein tur, kikka litt inne i Seljord og rett og slett kosa oss glugg ihjel …

 

Seljord Camping levere til tjuefem i stil, til nå … 👍👍👍👌👌👌

 

Meir utfyllende rapport, til kvelds … 👍👍

 

 

 

Eg stod opp ekstra tidlig idag, mekka meg ein kopp kaffi før eg gikk på jobb, og kosa meg litt der ved kjøkkenbordet, men satt allikavel med ein sterk følelse av oppgitthet …

Først og fremst øve meg sjøl, som ikkje kom meg te sengs før langt over klokkå tolv, igår kveld.

Selv om eg hadde bestemt meg for å visste at det besta va å gå tidlig ned i loppekasså, kvelden før …

 

Men, så begynte tankane å vandra der eg satt å leste nettaviser, øve visse eksemplarer av sorten politikere som nå har fått det for seg, at det e ungdommen som e de store synderene i sommersol …

For covid-19 har jo plutselig begynt å blussa opp i samfunnet igjen …

Og då finne eg det merksnodig at disse menneskene som e satt te å styra landet vårt, ikkje klare å se sammenhengen mellom åpne grenser og hemningsløs smittespredning …

Og istedet for å ta grep om feilen de gjorde i første omgang med å åpne disse grensene, bruke man nettopp det ungdommen gjør om sumaren når skolene e stengt, blodet løper løpsk og fester hemningsløst i sumarnatten, som tåkelegging for sine egne valg …

 

Umgdommen har festa heile sumaren dei, og det gikk heilt fint i mai, til og med i det flotta været i Juni og for så vidt va det liten smitteøkning gjennom Juli også.

Gudhjølpe meg, folk samla seg i eit kalas av ein folkemengde, og protesterte mot det som skjedde i Usa, med disse politimennene som drepte ein svart mann …

Black lives matter …

Det gikk mot alle odds jaggu meg bra det og, i Norge’s langstrakte land, selv om mange va ute med pekefingeren og meinte det va galskap …

 

Så, mens eg sitte her å tenke så går tankerekken mot stormen som kom når alt av feriereiser ble avlyst, vår inkludert, kor me nordmenn blei forbanna, oppgitt og triste å lei oss.

Fordi ferieplanene gikk lukst i vasken …

Men, for pokker, altså. Den stormen gikk også over selv om mange syntes der va fryktelig surt. Den gjengse nordmann innfant seg med situasjonen, og slo seg te ro med at det måtte bli Norges ferie i år …

Tjera vena meg, eg har aldri sett så mange nydelige sumarbilder før på sosiale medier, av nordmenn på ferie som liksom oppdaga sitt eget land, igjen.

Det gikk fanken meg bra det også … Og fortsatt, så trur eg ungdommen festa natta lang, skjønt det dukka gjerna opp et lite smittetilfellet, her og der …

Men, man fikk raskt kontroll fordi smittevern jegerne, hadde god oversikt …

 

Så slippes bombå, som eg gjerna tenker va et stort feilgrep, når man hemningsløst åpner grenser, fordele land inn i røde og grønne soner, land som man ikkje har den villeste fanaring om har den samme gode oversikten, som me selv hadde her i Norge …

Og då spør eg koffår … !?

Eg hadde innfunnet meg med at sumaren blei i Norge i år, naboen hadde innfunnet seg med det samma. Ja, de fleste her i landet hadde nok nærmast det, vil eg tru …

Så om grensene hadde blitt holdt stengt til over sumaren, og til skolene hadde begynt igjen, så trur eg pokker meg ikkje det hadde blitt noe stort opprop …

Noen grupperinger ville nok dukka opp i mediene, med elleville utsagn om sumarhuset som forfalt, nede ved spanskekysten eller lignende.

Det samma huset som gjerna stod tomt, to- tre somre på rad tidligere somre før cobid-19, fordi da prioriterte man andre ting …

Som ny Tesla, nytt kjøkken eller bad eller kanskje til og med en bobil, fordi overskytende kapital måtte brukest opp …

 

Men, summa sumarum så va den stormen forbigått, folk hadde forstått, folk va med på dugnaden og folk va glad for at vi hadde fått kontroll, her i Norge …

Derfor e det for meg ei gåta at man plutselig måtte åpne grensene, invitere viruset gladelig inn til Norges land igjen og sette skolestart, barnehagestart og oss vanlige folks jobber på spill, igjen …

Og at politikerne var så tvetydige og naive i sin anbefaling med å si at grensene er åpne, men samtidig ikkje anbefaler folk å reise om det ikkje e strengt nødvendig, og trodde det ville fungere !?

Virkelig … !??!

I mine auger så va vel det nett som å tømma et lastebil lass med smågodt inn i en barnehage, å si at det e lov å spisa, men me anbefale det absolutt ikkje …

 

Folk reiste ut av Norge, folk reiste inn i Norge og nå får me kjenne på følgene av hvordan det e å vær slepphendte med sine barn, for å bruka ein metafor …

For alle foreldre vet kor vanskelig det e å snu ein trend, når man har sluppet opp litt på faste rutiner og regler i heimen …

Slik som politikerne gjorde her i Norge, med folket sitt som sine barn.

De fleste barna var lydige og gjorde som man hadde fått anbefaling og beskjed om, mens andre hørte va som ble sagt gjorde det som var lovlig, selv om man visste at det ikkje var helt forsvarlig …

Og vipps, så var covid-19 på ellevill frifot og sprer seg som en skogbrann i knusktørt terreng …

 

Toppen på frekkheten av visse politikere, det er å gi ungdommen hele skylda, for å tåkelegge sin egen uduglighet …

Spør du meg …

Men, eg får sei som Svigerfar så ofta seie te meg når han meine nåke, men vil trø forsiktig i salaten.

Det kan godt vær eg tar heilt feil, men detta e nå mi meining …

 

Ha ein god onsdag, Folkens. Ta vare på kvarandre og husk på smittevernsreglene …

Nå har Frode’n for ein gangs skyld latt tankene flyta ut på blogg, og meint nåke igjen …

Men ja, eg e jaggu meg litt oppgitt …

Gulp …

 

 

 

 

Me har vel ikkje vært på tur med Flokken, uten å vær fulltallig, ein einaste gang så lenge eg kan minnast. Det betyr, at sist gang me va på ferie med kun to små i bagasjen, det må vær litt over ni år siden. Før Litlajentå kom te verden …

Så derfor, når Kånå sendte meg et flørtande blikk i bobilen om morgenen, mens hu stod å stekte egg …

Kjente eg ei mitraljøse av elektriske impulser lada med kjærlighet, som meir eller mindre gikk av samtidig. Et smil forplanta seg i andletet mitt, et smil som te slutt enda opp, heilt nede i tærna.

Eg minnast sist gang eg fikk det blikket, og såg føre meg Kånå dansande som ei alvedronning i måneskinnet …

 

 

Ein sødmefyll skygge av nåke forførerisk kom over meg, og i blikket te Kånå kunne eg nærmast fornemma, at det va gjensidig. Ydmykt dyrke man som Fatter’n i et forhold, håpet om at familie universets ubestridte herskerinne, plutselig får et anfall av “ild i torvå” …

Men her, og nå, eller midt i bobilen, mens småfolket spant rundt om beinå på oss. Det passa seg ikkje …

Då kviskra Kånå sensuelt i øyra mitt, at kanskje me skulle få småtrollene tidlig i seng, ikveld. Eg e muligens lettlurt, men eg e ikkje dum. Eg har opplevd fortsettelser som aldri dukka opp før eg, så eg lot meg ikkje rivas heilt med av denna plutselige amorøse stemningen, ennå …

Men, det hadde jo vært nåken nydelige dager på ferie sammen, med bare to barn, kor me faktisk hadde hatt tid te litt små romantiske kjærtegn …

 

 

Som når me stod å tulla på ei bro, i ein nydelig park inne i Mandal …

 

 

Mens Litlajentå sko ta bilde av oss, og Mini’en gjemte augene bak hendene, og syntes Mamma og Pappa va dødsflaue …

 

 

Det formelig oste lekenhet og forelskelse i den lumre sensommer dagen … Av to foreldre som plutselig hadde hatt litt tid te kvarandre, underveis på ein liten ferietur …

 

 

Og plutselig … Så stod me der, tett omfavna i et salig kyss, midt på ei bro i Mandal, mens småtrollene kauka i kor

– Æææsj, altså … Slutta med dåkke … 

Det va nett som om eg høyrte Let’s get it on med Marvin Gaye, begynte å spilla oppe i topplokket, og når Kånå kviskra at hu gleda seg te ikveld.

Då hoppa hjarta over fire – fem slag, og Fatter’n fikk et saligt flir om kjeften … Definitivt ikkje, Jack Nicholson fliret …

Meir som et fårete ungfole flir, som har fått napp for første gang, med sin utkårede sommer forelskelse …

Fatter’n gikk rundt resten av dagen og dagdrømte om Kånå i en hage av frukt, bær og blomster og et samsurium av glade humler, smilande sommerfugler og ertande marihøner …

Marvin Gaye va inne i et crescendo i refrenget te Let’s get it on, oppe i Fatter’n sitt hovudet, når småfolket endelig hadde sovna og me rusla bak i bobilen …

 

Så va det som om nåken drog platestiften lukst øve platå, i et skingrande sprak, ein lyd som nesten skar seg gjennom marg og bein …

 

Før det blei heilt stille …

 

 

Hos Kroken Caravan finner

du Bobiler av alle slag …

Også bobiler med fredagsplanken ...

 

😁😁😁

 

 

 

 

 

 

Akkurat sånn i mine auger så e denna lille epistelen her, definitivt et fullblods bobil tips.

Et tips te alle bobil sjåfører som nettopp har parkert bobilen, og gjort som meg etter ein lang ferd heimover, å hoppa lukst inn i ein bil på jobb …

For der eg sitte i lastebilen min idag og suse rundt på landeveien med varer te mine kunder …

Så gikk det nettopp opp for meg, at eg fortsatt hilse på bobilene eg treffe på veien …

 

🙈

 

Eg oppdaga det ikkje før ein tysk bobilsjåfør mest sannsynlig tok ei helsing, fra ein lastebilsjåfør som fortsatt befant seg i bobil boblå, meget ironisk opp …

Og trødde ein megasvær langfinger lukst opp i frontrutå mot meg …

Hjølpe meg …

 

Så husk, legg gjerna inn et par karens dager, før man setter seg i jobb bilen og suse rundt, på landevegen igjen …

Somme ganger, kan man tydeligvis bli misforstått …

 

😱🙈🤣👍

 

 

 

For bilen me har kjørt, det e ein pent brukt Bürstner Elegance i810, et lite beist av ein bobil … Og foruten to små episoder av ellevilt kaliber, så har den oppført seg meir eller mindre utmerket.

Den e lettkjørt både på tross og på tvers av størrelsen sin, lå som et fullblods tusenbein på vegen og hadde meir enn nok motorkraft sett i forhold til tyngde …

Men allikavel, så drog et par ting ned stemningen nåken hakk, omtrent sånn akkurat når de skjedde, før me for så vidt kom oss raskt te hektene …

Markisen f.eks, den hadde muligens ikkje sjølvaste Mr. Lindås, Haugaland Caravans hyggeligeste mekaniker gjerna sjekka optimalt, før avreise.

Nå ska det seiast, at Sjefs Mekaniker Lindås drog te med et minikurs av sjeldent kaliber før avreise, for å oppdatera ein nåke rusten undertegna, sånn med tanke på bobil og diverse ting man absolutt bør vita …

Men, markisen e meir eller mindre sjølforståande for dei fleste, så den ble det forståelig brukt meget liten tid på …

 

Sett sånn i ettertid, va kanskje det ein liten bommert på sett og vis, men det e gjerna slik innimellom.

At det minst åpenbare og det man i hvert fall tenke ikkje vil gå galt, det går som oftast galt … I hvert fall når det e Familien Vandrende Kaos man har med å gjera …

Kanskje til og med spesielt når det e Familien Vandrende Kaos …

For, når alt va pakka i bilen i går ettermiddag, småfolket satt nærmast klar i setet sitt og Kånå tok ein siste sjekk rundt bilen, så skulle Fatter’n bare rulla inn markisen …

Siste jobb, før alt va klart te avreisa, liksom …

 

Omtrent tre dragninger inn i oppdraget, begynte nåken mistenkelige knirkelyder å bre seg, oppante i fra der tannhjulene møtes, og mekanismen som drar inn markisen sitter …

Knirk, knirk, knirk … Poff …

Markisen hadde forflytta seg omtrent fem cm, men nå va det full stopp …

Svarte, salte bananer …

Fatter’n strekte seg på tå hev, dunka litt i mekanismen, og forsøkte igjen.

Omtrent to cm seinare, så smalt det til igjen …

Knirk, knirk, knirk, poff … Full stopp igjen …

Småfolket lærte seg nåken nye gloser og Kånå kom løpande te med et forferda blikk …

 

– Ka i helsikke e det du seie, Frode !??! … Kauka hu strengt, å kikka bekymra inn i setet der småfolket satt …

– Mamma, mamma … Pappa sa F-ordet … Seie Mini’en forbløffa …

– Ja, og H-ordet også ... Legge Litlajentå te, med auger svære som håndballer …

 

Eg kunne ikkje anna enn å legga meg langflat, men forsøkte å forklara sakens gang for Kånå, for å liksom rettferdiggjera utbruddet …

Akkurat det, det gikk omtrent så der, men Kånå tilbydde seg nå å hjelpa te. Kanskje for å holda Fatter’n sitt talemål i sjakk, men sikkert fordi hu og gjerna ville komma seg på vei heimover …

 

Omtrent ti minutter seinare, så va småfolket sendt lukst på lekeplassen, og Kånå høyrtes meir ut som ein fullblods gammeldags havnearbeider med et ordforråd eg ikkje visste hu hadde innabords …

Markisen va kommen ti cm lengre inn, og svetten rant av oss begge i sumarvarmen, av alle feil årsaker man kan komma på …

Eg har ikkje sett Kånå så forbanna, siden den gangen eg kom te å snu begge smørbrød boksane opp ned, før maten skulle serverast i dåpen te Mini’en, fordi eg trudde pilå peikte feil vei … Men, sjølsagt skulle stå bortover og ikkje oppover, slik eg trudde …

Der eg ommøblerte alt av smørbrød på kun kort tid … Suksess ?? … Eh, nei …

 

Ein time seinare, og med ein Fatter’n som hadde fått bakoversveis av Kånå sitt sinne, så va den forbaska markisen endelig inne i kassetten sin igjen …

Småfolket blei hanka inn og heimturen kunne starta …

Det va dørgande stille i bobilen dei første kilometrene, før Mini’en braut stillheten …

 

– Jaja, det e jo bare sånt nåke som alltids skjer oss detta, mamma og pappa … Og eg love at me ikkje ska sei te Mormor å Farmor at dåkke sa begge F-ordene, altså … 

 

Eg og Kånå delte et blikk, før me fikk knekken i knærnå og latterkrampå tok oss …

 

Men, Mini’en hadde jo fullstendig rett …

 

Det e jo sånn som alltid skjer med oss … Så ka anna kan man liksom forventa da …

 

Når det e Familien Vandrende Kaos det e snakk om …

 

Svarte, salte bananer, altså … 🤣🤣🤣

 

 

 

Me e på vei heimover og turen te nå har gått strålande, foruten et lite anløp te full panikk i passasjersete, når me sko parkera i Flekkefjord. Me måtte jo ha oss ein nåke sein middag, då me hadde litt forviklinger med markisen, før me kjørte fra Lyngdal …

Kånå hadde lest på mobilen, at det va McDonalds nede i Flekkefjord …

Men, den sidå hu hadde lest på, det va “Vi som vil ha Mcdonalds” i Flekkefjord.

Så det blei jo ein kraftig bomtur.

Heldigvis, på vei ut igjen av detta trange hullet av ein by, med tanke på doningen me kjøre, oppdaga småfolket Pizzabakeren og stemte i ett samkjørt hyl …

– Me vil ha pizzabakeren pizza … 

 

Fatter’n va sulten, Kånå likeså og når småfolket befalte så lydde me foreldre, for ein gangs skyld.

Bilen blei styrt inn te venstre, ein parkeringsplass lokalisert og Fatter’n starta landingsprosedyren, fra cockpiten.

Det var då kalaset starta …

Eg kjørte inn på ein nærmast biltom avdeling, tredde snuten fremover så droget stod beint å begynte å rygga.

Plutselig, så sette Kånå i et skrik, som både skremme vettet av sjåfør og barn i bilen …

 

– Froooode, stopp … Pass bak … Åh Herreeeeguuuud … 

 

Kånå satt å glodde på ryggekameraet og observerte at overhenget bak, drog seg øve midtrabatten som delte av parkeringsplassen.

Og trudde vel at Fatter’n hadde mista kontrollen, og va på vei lukst inn i ulykkå …

Tjera vena meg …

 

Forbaska Kåna, altså … Fatter’n endte nærmast med hjerteinfarkt og kidsa fikk muligens varige mėn …

Men, det gikk jo bra … Sjølsagt gikk det bra … Eg e jo for pokker meg yrkessjåfør …

Ka du trur, Kåna !?!?! …

At eg ikkje kan manøvrere ein slik stor doning, inn på ein nåke smal og trang parkeringsplass … 🙈🙈🙈

 

Det va rett før hu røyk lukst i Bodå, bak i lasterommet …

Hverken meir eller mindre …

 

Oppdatert Juli 2021 …

 

Me måtte jo bare nedom Flekkefjord i år også, med mine foreldres bobil, å kjøpa pizza på samme plassen …

Det e då man ser kor svært det droget me fikk låna ifjor va …

Og ikkje minst, så fikk eg parkert uten ei panisk Kåna, for hu va heima og jobba …

 

😁😁😁

 

 

Reklame |

//Innlegg i samarbeid med Haugaland Caravan

 

Lyngdal leverte strålande solskinn, syden temperatur og ein nydelig atmosfære idag. For når frokosten var spist, ein tur på strandet var unnagjort så fant me syklane frem å trødde inn te sentrum …

Småfolket ville på lekebutikk, Kånå hadde bestilt softis og ein butikk me hadde blitt tipsa om skulle besøkes.

Alt i alt, så blei det ein perfekt dag kor alle fikk innfridd sine ønsker, bading, sykkeltur, litt shopping, softis og lek på den flotte lekeplassen inne i Lyngdal sentrum …

Så under her, kommer ein liten bildekavalkade av dagens ekspedisjon …

 

Småfolket bada mens Fatter’n leste litt i ei bok. Eg va forsåvidt ute i vannet og bada litt eg og. Faktisk, så dukka jaggu meg Kånå seg i vannet her på stranda i Lyngdal, te Litlajentå sin store glede …

 

Kånå kjøpte seg ei t-skjorte på Frøken Maja, ein butikk ein leser tipsa oss om … Nydelig butikk, men Fatter’n fikk sjokk av prislappene og måtte gå ut, for å trekke litt frisk luft, mens Kånå trakk kortet … 🙈🙈🤣🤣

 

Trur denna sykkelen svetta litt idag … 🌞🌞🌞😁😁😁

 

Småfolket storkosa seg på lekeplassen … 👍👍😁😁

 

Så va det på tide med soft is … 👍👍

 

Skremmande godt i varmen … 🥰🥰👍

 

Midt i Lyngdal sentrum … 🌞🌞🌞

 

Superflott lekeplass her i Lyngdal …

 

Herlig, når det ikkje va så mange andre barn, i disse tider … 👍👍

 

Endelig, tilbake til doningen me kjøre. Ein Burstner Elegance I810. Fantastisk bobil, hverken meir eller mindre …

Der det blei nedpakking og klargjøring te heimreisen …

 

 

 

---

 

 

 

Av og til, sier et lite bilde så mye mer enn ord … 

– Life is good –

Reklame |

//Innlegg i samarbeid med Haugaland Caravan

 

Det e frokost tid her i Lyngdal og Kånå steike egg som Fatter’n handla oppe i kiosken. Me va jo tom for pålegg. Eg kjøpte ein makrell i tomat og bacon ost også, men det hadde me visst. Pålegg e skinka, fårepølsa, salami osv. osv., ikkje makrell i tomat eller bacon ost …

Så nå har eg lært det også i ein alder av førtisju … Jaja, man lærer så lenge man lever …

Planen var å spisa ute idag siden det e så flott plass her, men me står midt i solsteiken slik me har parkert. Så tanken på å bli stekt av solå slik eggene blei på pannå, det frista absolutt ikkje. Med andre ord, det e fryktelig varmt her i Lyngdal idag, og ikkje så mye som et snev av vind …

 

 

Det blei kos å spisa inne synast eg, Kånå hadde jaggu meg stekt noen pølserester me hadde igjen også, mens Litlajentå dekka så fint på bordet. Lekkert altså …

Mannfolkå satt utenfor å drakk kaffi mens me venta på frokosten …

Jaja, femti prosent av oss drakk ekta kaffi, sånt sett, der Mini’en så stolt drakk sjokomelk med Fatter’n, men på liksom var det kaffi …

 

– Det e godt å væra mann, ikkje sant Pappa !? Seie Mini’en fornøyd.

Mens han daska seg litt på magen, nett som ham far av og te gjør …

– Jauda Max, når man har funnet seg verdens beste Kånå, så e det absolutt ikkje så aller verst å væra mann. Svarte eg …

Og håpa på at Kånå høyrte det eg sa, før eg og daska meg litt på magen også lo me litt sammen, eg og Mini’en …

Mannfolkå her på denna turen …

 

 

Ha ein strålande mandag, Folkens … Det ser ut te å bli det her i dag, et strålande vær, dag og mandag …

Bobil livet e fortsatt alle tiders …