Den forsvunne diamanten …

Detta brettspillet som eg og Jentungen fant frem igår. Når me hadde sett ein film og fant ut me skulle fortsetta kvelden me litt meir kvalitetstid sammen.

Me va blitt forvist opp på loftet, siden Eldstemann hadde invitert te klassefest, og ikkje ville se eller høyra oss nede.

Så … Når filmen me såg først va slutt, titta me gjennom alle spillene våres og fant altså detta. Den forsvunne Diamanten.

Jøje meg, tenkte eg. Koffår ikkje. Me hadde jo spilt et slikt ordspill på fredags kvelden, med stor suksess. Boggle flash. Kor man har fem digitale bokser som vise ein bokstav kvar, også skal man sette sammen ord.

Det va jo knallgøy …

 

Diamanten ville sikkert bli lika gøy, eller kanskje til og med kjekkare. Det va jo slikt man kosa seg «back in the days».

Før alle slike nymotens ting dukka opp. Som Netflix, playstation og i-pad.

Som sagt, så gjort …

 

Første runde va over før me nærmast hadde begynt. Fatter’n fant Diamanten etter kun tre-fire trekk og suste inn te seier. Jentungen blei nåke furten. Eller, nåke furten va gjerna å ta mildt i.

Va jo mega gøy detta. Tenkte eg. Mens Jentungen mismodig plasserte ut brikkene på brettet igjen.

 

Andre runde tok lengre tid.

Plutselig fant Jentungen Diamanten langt nede i sør. Fatter’n rota rundt like ved Gullkysten og utrolig nok fikk eg eit Visum på trekket etter Jentå.

Nå va det første mann te Tanger eller Kairo.

Jentungen hadde flust med penger og kunne flydd inn te seier på tre trekk.

Eg va blakk som ei kjerkerotta og måtte satsa på gode terningkast.

Så … Ut av ingenting, velge Jentå å snu ei brikka selv om hu ikkje trengte. Eg sa jo sjølsagt ingenting. Reglene hadde me jo sømfart før me starta, så hu va vel fullt klar over risken med slike manøvre.

Jentungen snur den røde saken.

Og lukts imot hu stirra ein vaskeekte røvar. Tjera vena meg. Alle pengene hennas røyk rett tebake te banken.

Fatter’n tar ein råsjangs og snur brikkå på sjølvaste Gullkysten. Ein rød Diamant.

Fantastisk … Fem tusen dollar vunnet + fem tusen ekstra. Fordi på Gullkysten blir gevinstene for Diamanter dobla.

Fatter’n fløy inn te storseier igjen.

 

Jentungen blei mørk i blikket. Furten va nok langt fra ein dekkende beskrivelse av humøret hennas då.

Så snur lykken for Fatter’n.

Eg fant Diamanten på ei øy ved Østkysten. Tar sjangsen på å snu den andra brikkå som finnes på øya, siden eg har litt lite monitas igjen.

Jentungen finne eit Visum oppe i nordvest.

Fanken altså …

Fatter’n får ein røvar og jentungen suse inn te seier med eit rungande seiersbrøl som nesten løfta taket ti cm.

 

Eldstemann komme ut i gangen nede fra stugo å lura på ka i all verden som foregår der oppe.

«Me spille bare Diamanten.» Svara Jentungen triumferande. Og legge te.

«Åsså vant eg øve Pappa !!!»

«Herreguuud» Svara Eldstemann oppgitt. «Men, kan dåkke væra litt stille»

«Jaja …» Seie eg og Jentå i kor. Mens me høyre latter og fnising fra gjestene i stugo.

«La de nå kosa seg, der oppe. Det e jo bare løye å høyra på» Sa nåken …

Itte åtta-ti elleville omganger til. Med høglytte forbannelse rop øve røvere som stjal pengene våre, skingrande seiershyl øve seier og irriterte utrop øve å tapa på målstreken.

Så legge me inn årene … Det e på tide å ta kvelden. Klokkå va blitt langt øve leggetid, men herreduuud kor kjekt me hadde hatt det.

Når man har det gøy, e det lett å glemma tiden.

Og … Me hadde nesten ikkje blitt sett nede. Joda, høyrt blei me nok. Men, foruten et par turer ned for å henta brus, snop og litt frukt. Så fikk Eldstemann væra i fred med gjestene sine.

 

Så sånn te slutt. Bare for å trekka ein slags konklusjon ut av detta brettspill kalaset.

Det e godt mulig at mye av det man gjorde «back in the days» for å kosa seg med dei små, mulig e sterkt undervurdert av mange voksne nå.

Som eit middel for å ha kvalitetstid med sine små håpefulle …

Tap og vinn, med samme sinn. Det blei i hvert fall lært ganske kjapt av begge oss to, igår kveld.

Det va jo bare å setta i gang ein gang te, om man tapte ein omgang. Og blei litt sur. For så å vinna med stor margin i neste spill …

Det jevna seg liksom greit ut …

Diamanten e fin sånn … Tilfeldighetene rår kraftig, og man tape sjelden mange ganger på rad …

 

😀😀😀👍