Det e ikkje min tekst, det som komme under her, men ein drivande god kronikk om ett viktigt tema.. Skreven av Anniken Myrnes som e barnehagelærer.. Eg leste og ein artikkel tidligare i ukå, om at det ville gjerna komma ett forslag om ein lov.. Ein lov som ville regulera private og foreldrelags barnehager mulighet te å ta ut utbytte.. At eigare av barnehager ikkje skulle få muligheten te å driva barnehager, som ein bedrift med ett mål om å tjena penger..
Allerede her skurre det faktisk for meg.. At det faktisk e lov å ta ut utbytte fra ein barnehage, det synast eg absolutt ingenting om..
Nå e problemstillingen i teksten eg dele under her sannsynligvis ikkje bare reell i private eller foreldrelags drevne barnehager.. Men heilt sikkert og i kommunale barnehager.. Men, man kan jo undrast øve om det ikkje e ein liten sammenheng, mellom ønsket om mest mulig utbytte og ka som e “tilstrekkelig bemanning” .. Hos kommunale barnehager kan det jo vær budsjettforhold, som igjen går på bekostning om det e nok bemanning per barn.. Fordi kommunen e nødt te å spara penger..
I mine auger, så e det ein ting man ikkje burde gjera seg rik på, eller spara inn på kommunebudsjett posten.. Og det e Barnehager..
Eg håpa forfatteren av denna kronikken synast at det e greit eg dele teksten hennas, om ikkje så e det bare å senda ein melding.. Men detta e jaggu meg viktig å få fram i lyset, så dei rette folkå gjerna lese det og kanskje finne det for godt å bedriva litt grøftegraving i sjelå si.. Det henge ikkje på greip at hverken ansatte eller barn i barnehagen, ska ha ein hverdag som hu beskrive i teksten sin..
Så te eigerar, ledelse og myndigheter som Anniken skrive kronikken te, les denna med hjarta på rette plassen og ikkje med hovudet som tenke profitt eller besparelser..
Tilstrekkelig bemanning i barnehagene?
Kjære lesere; Jeg vil først gi dere innsikt i en vanlig dag i barnehagen:
Jeg kommer på jobb kl. 9.30 og vet at i dag er vi én mindre voksen fordi en er på kurs. Tidligvakten går til pause. Vi er to igjen på avdelingen med 21 barn, på 2 og 3 år. Den andre tar med noen barn på kjøkkenet for å gjøre klart måltidet. Jeg blir igjen med 15 barn. På fanget har jeg en jente som gråter ustoppelig etter mor har reist.
To barn sitter for seg selv hvert sitt sted i rommet. Tenker at jeg må få kontakt med dem, vise at jeg er der også for dem, men nå må jeg prioritere barnet på fanget som gråter.
Så kommer lukten … en bleie må skiftes. Jeg tar med den gråtende jenta og barnet med bleien inn på stellerommet. Det er åpent inn til avdelingen, slik at jeg kan høre om det går greit med de 13 andre barna. Det kommer løpende en gutt som må tisse. Jenta fra fanget står ved beinet mitt og hulker «mamma, mamma…».
” Så høres det et hyl fra toalettet. Gutten rakk ikke få ned buksa og står i en stor dam på gulvet. Bleien må vente. Jeg får av de klissvåte klærne og tørker opp dammen på gulvet.
Skynder meg gjennom avdelingen for å finne rene klær i garderoben, en gutt snubler og slår hodet i et hardt møbel. Jeg trøster, tar ham med for å hente rene klær før vi går sammen tilbake til stellerommet. Der er det nå vann utover hele gulvet. Barnet med bleien har blitt våt på sokkene og gråter for full hals. Jeg får skiftet bleien. Så må vi tilbake til de 11 andre barna, som har vært uten direkte tilsyn denne tiden. Jeg rekker akkurat å avverge et fysisk sammenstøt mellom to barn som jeg ikke aner opphavet til.
Nå skal jeg ta kontakt med de to barna som sitter for seg selv – tenker jeg. Jeg har knapt rukket å tenke tanken før jeg oppdager en pågående konflikt mellom fem barn, der to holdes utenfor leken. Jeg ønsker å veilede barna gjennom konflikthåndtering, men velger å finne fram instrumentkassen. Barna setter seg automatisk i ring for å spille, alle bortsett fra de to som sitter for seg selv på gulvet og trenger en voksen som kan være nær og støttende. Jeg tenker at «etterpå – etterpå skal dere få min fulle oppmerksomhet.»
Denne historien viser en virkelighet som skjer daglig i landets barnehager, der vi er alene med altfor mange barn. Jeg mener det er viktig og riktig at offentligheten får innsikt i hvordan hverdagen i barnehagen kan være.
Barnehageloven sier at «Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.» Hva som er tilstrekkelig bemanning er det daglig leder og eier som vurderer, bemanningen kan derfor variere fra barnehage til barnehage og kommune til kommune.
” Kvalifiseres eksempelet over til å være en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet?
Den reelle bemanningen. 1 voksen på 6 barn fra to år og oppover, framstilles å være «god bemanning». I det følgende vil jeg illustrere den reelle bemanningen på avdeling/base med 4 voksne og åpningstid 7-17:
Siste vakt kommer på jobb 9.30, første vakt slutter 14.30. Dvs. 5 timer som alle voksne er på jobb samtidig, hvorav 2 timer går til pauser og 1,5 time går til begge pedagogenes plantid. Det er da igjen 1,5 time som det er fullt bemannet på avdelingen. Så er det møter, flere timer i uka. Pluss at en av de voksne er for å forberede noe, skrive et referat, printe noe, rydde i garderoben, eventuelt tilberede og rydde etter måltider. Da er det kanskje omtrent 0 timer hver dag det er full bemanning.
Er dere foreldre, og politikere, klar over at det i mange tilfeller ikke settes inn vikarer når ansatte sendes på kurs, ved avspasering, ferieavvikling og sykdom? Se for deg regnestykket over og trekk fra 1 voksen. Hvor tilstrekkelig blir bemanningen da?
Dere som blir fortalt at bemanningen er tilstrekkelig, blir lurt. De som rammes hardest, er barna! Hvem mener at det er nok personale til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, når det i realiteten nærmest ikke er fullt bemannet en eneste dag, en eneste uke, en eneste måned – år etter år?
” Flere må ta ansvar. Noen er redde for at foreldre skal bli utrygge og få dårlig samvittighet for å levere barna i barnehagen.
Det jeg er redd for, er at barna ikke skal få god nok støtte i sin utvikling, med voksne som kan følge opp tett i forhold til de ulike utfordringene barna står i – hver dag. Jeg er redd for at politikerne ikke skal ha dårlig samvittighet for at barna i dag ikke får det tilbudet de har krav på.
Det er nødvendig å rive av det glinsende innpakningspapiret og se noe av det som skjuler seg inni pakken. Pakken med det dekorerte kortet der det står at «vi har tilstrekkelig bemanning». Om ingen tør å ta av papiret, vet vi jo heller ikke om innholdet stemmer overens med kortet.
” Vi trenger bedre bemanning i barnehagene – BARNA trenger det og vi må være deres stemme. Dette en bønn til dere!
Kjære foreldre; Dere har rett til å vite at barna ikke har nok voksne rundt seg. Om dere ikke vet, kan dere heller ikke legge press på ledelse, eiere og myndigheter. Still krav til politikerne!
Kjære barnehageansatte; Våg å være barnas stemme. Deres historier må fram. Still krav til politikerne!
Kjære barnehagenes ledere og eiere; Dere må ikke forsvare at dagens bemanning er tilstrekkelig fordi dere er redde for at foreldre ikke skal velge deres barnehage. Dere må innse at regnestykket i forhold til voksentetthet er mer komplekst enn å dele antall barn på voksne. Ikke vær naive å tro at historien over hører til de sjeldne.
” Hvordan kan dere drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, dersom dere ikke tør ta innover dere at dagens bemanning er for dårlig?
Vær forbilder for deres ansatte – si at bemanningen må være bedre! Noen gjør det heldigvis, mange gjør det ikke. Still krav til politikerne!
Kjære politikere; Vi som jobber i barnehager kan ikke trylle! Vi kan ikke være flere steder på en gang. Vi har ikke nok øyne, ører og armer til å sørge for god kvalitet i barnehagene. Vi trenger en bemanningsnorm som ivaretar barna og tar hensyn til alle kravene vi skal jobbe etter!
Vi ønsker alle kvalitet i barnehagen og da må vi ha god bemanning! Om alle kjemper for bedre bemanning, kan vi også få det. Om ingen sier noen ting, skjer det heller ingenting. Regjeringen har forespeilet at det kommer en bemanningsnorm i 2020, og det er nå vi må kjempe for at den skal sikre god bemanning gjennom hele dagen – alltid!
Jeg er stolt av mitt yrket og mener at det å jobbe med barn er verdens beste jobb – og verdens viktigste. I kraft av min utdannelse som barnehagelærer har jeg forpliktet meg til å være barnas ambassadør. Det innebærer å tørre å være barnas stemme!
Min lojalitet ligger først og fremst hos barna.
Tekst : Anniken Myrnes
