Ein Klin Kokos Fatter’n, Ei illsint Kånå og Grand Voyager’n på snøføre…

 

Det e vel ikkje te å legga skjul på at Kånå og vår staute bil, ikkje akkurat e som “Hånd i hanske”.. Grand Voyager’n lika ikkje Kånå og vica versa.. Nåke meir kan man jo ikkje forventa når den ein part gjør alt i si makt, for å ta livet av den andre..

Og Grand Voyager’n e ikkje den syndande part her..

Den gjør vel bare alt den kan for at Kånå ikkje ska få start på an.. Og e vel forsåvidt lettare irritert på meg og, så reparere alt det så går galt med den.. Aller helst trur eg den syns med sine 305 000 km bak seg, at den sko nøte pensjonist tilværelsen nå..

” Ivertfall så den ikkje for seg å tilbringa sine siste år, sammen med “Familien Kaos”..

Men sett litt sånn i perspektiv, må det nå vær bedre enn å bli spiker…

Så idag når Kånå sko ner i “sentrum” her me bor, for å levera nåke te Eldstemann.. Såg den sitt snitt te å utnytta Kånå sin manglande erfaring og kunnskap med å kjøra på snø..

 

Nå kunne mangen trudd at eg e i øvekant frekk, med tanke på Kånå sine kjøreferdigheter.. Men eg komme tebake te det..

Hu heiv seg ivertfall i bilen for å gjør detta ærendet, siden Eldstemann sko vær med ein kompis heim og ville ha med Ds’en sin..

 

Det hadde i løpet av nattå lagt seg ett tynt teppe av snø, over landskapet..

Og forsåvidt e det første vinteren Kånå kjøre akkurat denna her gamle gode slitaren..

Så litt unnskyldning har hu jo, men hu føyk nå ivertfall ut dørene og eg høyrte hu suste avgårde.. Men når eg kikka ut kjøkkenvindauget fra sofaen, såg eg at hu kjørte opp bakken istedet for nedover..

” Jaja, hu komme seg vel opp, tenkte eg for meg sjøl.. Og vendte oppmerksomheten ner i Lap topen igjen…

 

Me bor på ei endatomt og man kan kjørå begge veier, for å komma seg ut av feltet.. Eg ville sjølsagt valgt nedover, på ett sånt føre.. Men Kånå har ein tendens te å velga sine egne veier, uavhengig av ka eg råde hu te..

Og plutselig komme hu stormande inn dørene igjen.. Og det blir full oppstandelse..

 

Bilen stod på halv åtta oppe i veien, og Kånå babbla fortvilande ivei mens hu forbanna denna her hersens drittbilen.. Grand Voyager’n stod småsure med bakhjulet litt ute i grøftekanten..

Eg såg at det ikkje va umuligt å komma seg ut av detta uføret, men sa sjølsagt ingenting te Kånå.. Eg bare rista på hovudet..

Eg sette meg inn i surpompen, mens Kånå rygga seg sjøl nåken meter ned i bakken.. Så slapp eg bare opp håndbrekken, og rant pent og pyntelig opp på veien igjen.. Te Kånå sin store øverraskelse..

 

Eg prøvde ett par bakkestart på det glatta føret, men det gjekk te Kånå sine triumferande gestikuleringar utafor bilen, ikkje bra.. Så rygga eg ner te Kånå sitt utgangspunkt, før hu havna i grøftekanten.. Og suste oppover veien..

Eg va vel egentlig ganske så innforstått med ka reaksjon detta kom te å frembringa hos Kånå, men eg klarte ikkje å la vær.. Der eg med stor suksess braste oppover bakken, uten ett feiltak..

” Eg såg bare knyttneven så hytta te værs, i sladrespeilet..

Det e her eg komme tebake te Kånå sine manglande kjøreferdigheter og erfaring.. Hu har i løpet av dei siste årå bare kjørt bilar, med sånne elektroniske hjelpemidler.. Som f.eks antispinn..

 

Men, siå det e dyrt å ha sumarhus i byen, blei me nødt te å selga vår høgt savna Multivan.. Og måtte ta te takke med ein Grand Voyager fra gamle dager, uten sånne fiksfakse elektroniske hjelpemidler..

Det e då eg med mine 9 år meir på jordens overflate, og mange år i gamle bilar med kun essensen av det så egentlig e ein bil.. Kan briljera litt med mine kunnskaper på glattå, kunnskaper elektronikken har gjort for Kånå..

Som f.eks at når man begynne å spinna, så slippe man gassen bittelitt.. Istedet for å gi på meir..

Det e jo totalt ulogisk, men det e sånn det fungere.. Trør man endå meir på, ende man jo bare opp med å spinna meir, slippe man opp bittelitt får bilen som oftast feste igjen.. Og man komme seg med bravur over hindringen..

Så når eg itte ein runde rundt feltet, rygga inn i innkjørselen våras igjen..

 

Stod ei mildt sagt forulempa illsint lemen av ei Kåna, og freste te meg.. Nåke meir idiot enn meg måtte man leita lenge itte.. Herregud, om eg eg liksom bare va nødt te å gjør sånn.. Når Eldstemann stod nere i sentrum å venta..

Ka i helsikke va det eg tenkte med liksom..

Hu va så sint at eg på ett tidspunkt, va redd for at eg hadde dratt det litt for langt, denna gangen.. Før hu treiv meg te siå, vrengde opp dørå og spant ut av innkjørselen..

” Mens eg stod å spytta ut både singel og snø, itte fartsfantomet..

 

Men…. Av og te… Så e det så fordømt deiligt…

Å bare bedriva litt hensynsløs briljering,..

Av nåke eg kan bedre enn Kånå… Ja… Eg blir nesten varm både i kropp og sjel..

 

Når eg humrande tenke på peikefingeren hennas, så gikk i sirklar rundt tinningå hennas..

Når hu spant ut av gården, tydligvis fast bestemt om at eg va Klin Kokos..

 

Å eg må jo ha vært det….. Klin Kokos…

Så sjøl om eg visste ka så ville skje…

Alikavel gjorde det…

 

Det e til og med verdt å sitta her ute i den kalda bodå.. Mens Kånå sitte inne og kosa seg foran den varme peisen, eg har fyrt opp te na..

Før hu spente meg ut dørene, med liggeunderlaget og soveposen på slep…

=D