Vannballong krig e gøy.. Når det e sumar.. Men, her ein dagen så fant Han i Midten og Litlajentå fram ein pose, med sånne vannballong krig ballonger.. De blei kjapt tatt på fersken og ballongane konfiskert, hverken eg eller Kånå va lysten på nåke vannballong krig i stuå.. Alikavel hadde Han i Midten klart å lura te seg ein ballong, som han hadde fylt med vann.. Den satt han og fikla med nett som ein slags stressball.. Tross alle advarslene om at detta fort kunne gå te sjøs, så ga han den ikkje fra seg..
Me voksne delte et blikk og med augene blei me enige om å la det stå te, sprakk ballongen i fangen på guten, så fikk det bli som ein lærepenge..
Men, den dagen så skjedde det ikkje nåke, og vannballongen blei glemt.. Han i Midten har hatt den liggande oppe på rommet sitt, og me voksne hadde vel nesten glemt den ut.. Så, litt tidligare idag, mens eg satt med laptopen og sko skriva et innlegg, då hadde guten plutselig funnet den fram igjen.. Det vil sei, eg hadde ikkje lagt merke te at han hadde funnet den fram, før guten satte i et nåke forbløffa hikst.. Ballongen hadde tydeligvis nådd “The point of no return”, og gitt opp jobben med å holda vannet inni seg..
” For Han i Midten satt sikkert å fikla med den i sofaen, mens han kikka på tv.. Så gjekk det som det måtte gå, når man skamløst nekte å gjør som sine foreldre seie.. Så ballongen sprakk med ett lite skvulp, og guten fikk ein mini tsunami i fanget..
Eg kan ikkje anna enn sei at uttrykket guten hadde i andletet, når han oppdaga ka som hadde skjedd.. Det va meir eller mindre ubetalelig.. Han spratt opp og kikka nerøve den søkkvåte genseren sin, mens han stotra fram nåken forfjamsa ord.. – Jammen, ka i alle dager !!??.. Sa han, og løfta ett fortvila blikk mot meg.. Eg hadde akkurat som Han i Midten, nettopp forstått ka ulykka han hadde havna oppi.. Og, eg vett det gjerna ikkje va akkurat “politisk korrekt”, men eg hadde ikkje nubbetjangs te å holda latterkrampen igjen..
Og endte opp i et infernalsk latteranfall der eg satt i sofaen, mens guten blei blodfornærma og storma opp på rommet sitt..
Altså, for all del.. Det va gjerna ikkje fint å le.. Men den fjotten har sikkert fått ørtenhundre og femti beskjedar, om at det som nettopp skjedde, det kunne skje.. Så på ein måte synast eg jo ikkje synd i han, sjøl om eg gjerna kunne skjult latteren, nåke bedre.. Om eg bare hadde hatt litt bedre selvbeherskelse.. Skjønt, det va nåke muntert bedrøvelig øve at ein “mildt” opposisjonell fyr, som stort sett gjør som han vil, fikk som fortjent.. For, akkurat det med å lya sine foreldre, det e te tider ikkje hans sterkaste egenskap.. Heilt klart..
” Og når me hadde advara han om akkurat detta, så va det ikkje så lett å beholda maskå, roen og ikkje le av ulykkå hans.. Men, han kom ner itte ei stund, og lo litt med meg Han i Midten og.. Når han hadde fått tenkt seg litt om..
På toppen av det heila så glemte eg å gi Kånå beskjed, om at det muligens va nåke vått i sofaen.. Så hu spratt jo opp og slengte avgårde nåken saftige gloser her, når hu plutselig fant ut at stumpen va dassblaut.. Eg har skrevet det før og det e nok lenge siden det gjerna passa bedre enn idag.. Ydmykt dyrka me fedre håpet om ei meining med tilværelsen, og idag fikk eg dobbelt opp.. På ein måte.. Men sant og sei, så va eg gjerna litt flinkare te å holda maskå, når Kånå satte seg akkurat der ballongen sprakk, enn ved Han i Midten sin smell..
Andletet mitt uttrykte sterk forbauselse når Kånå kauka te, mens inni meg så gjekk latteranfallene i bølger rundt i hjernebarken..
Eg fortalte jo sjølsagt Kånå ka som hadde skjedd med Han i Midten, når hu og de 2 minste va på fotballtrening.. Og beklaga meg, fordi eg ikkje hadde advart hu om den fuktige flekken i sofaen, som sjølsagt va på favoritt plassen hennas.. Eg har blitt temmelig smart med årenes løp så eg seie det som passa seg best, ler mest mulig innvendig og meina sjølsagt alltid det samma som Kånå.. Forsåvidt når eg huska på å vær smart, vel å merka..
” Det e ikkje alltid så lett å væra smart, når man e lika distre og glemsom som den fisken i Nemo.. Hu der Dorry, eller nåke sånt..
Det e vel forsåvidt mange andre innlegg på denna bloggen, et strålande eksempel på.. Med, det hende eg har mine øyeblikk.. Som idag.. Når eg klarte å slå Kånefilteret på i tide, tenka meg om lynkjapt og forklara meg enkelt og greit, når Kånå lurte på ka i helsikke som hadde skjedd..
Av og te, så har eg meir flaks enn forstand.. Eller nåke lignande..
=D
