Idag så har Kånå vært heima fra jobb siden Mini’en va sjuk.. Det e denna her forbaska barne-astmaen som slår inn, når me får temperatur skifte fra kaldt te varmt.. Det e egentlig ikkje så mye meir å sei om det egentlig, det e fjerde mann i heimen som har hatt det.. Så me anser oss sjøl som rimelig erfarne akkurat på denna biten.. Det va verre første gang når Eldstemann fikk sånn falsk krupphoste, og det høyrtes ut som om lungene sko vrengast på guten..

Kånå tok det på strak arm, mens eg sprang rundt i heimen og visste ikkje mi armaste råd.. Kånå sleit sikkert meir med å roa ner meg, enn guten.. Vil eg tru..

Så jobb dagen idag, den blei rett og slett nåke hektisk.. Men, eg fikk alliert meg med ein av dei andre transportørane på bygget, og ordna litt hjelp der.. Ellers hadde eg vel vært på jobb ennå.. Kånå ringte et par ganger i løpet av dagen, og hadde nå fått styrt litt i heimen.. Mini’en hadde sovet litt og hosta opp ein anseelig dose med slim, så når eg trødde inn dørene itte jobb.. Då va det ikkje mye som kunne minnast om ein sjuk gut, for å sei det mildt..

 

” Der han spratt rundt i heimen som ein kenguru på speed, sammen med Litlajentå.. Om eg ikkje hadde fått oppdateringar av Kånå i løpet av dagen, sko eg nesten trudd guten hadde spilt skuespill idag morgens..

For å vara heima med hu mor..

 

Men, han hadde ikkje gjort det.. For når eg gikk på jobb så lå han som et slakt på baderomsgulvet, og pusta som ein.. .. .. Ja, han pusta som ein viss Fatter’n gjorde, itte han hadde løpt Djupadalten på 9.2 km.. På under 1 time.. Litt astma medisin og is te frokost hadde hjulpet godt, før han hadde hatt ei kraftige hoste ria, som endte med at Kånå måtte fram med vaskefillå.. Guten hadde tømt systemet for slim, midt i sofaen.. Så putene måtte vaskast igjen..

Det e ikkje så lenge siå me gjorde det, når Litlajentå fikk omgangs sjukå ei stund før jul og ikkje rakk å komma seg ut av sofaen..

Kånå hadde akkurat fått dekka bordet og laga middag, så me satte oss ner å spiste med ein gang.. Stekt Kylling, friterte heimalaga potetbitar og ein steingod kyllingsaus.. Hjølpe meg.. Som vanlig, tenkte eg at nå må eg væra litt måteholden og huska på den voksande carporten øve litlekaren.. Men tankane hadde tydeligvis gått i begge retningar..  Og den som ikkje tenkte på carporten, den vant med stor margin.. Eg angra som ein hund når eg vralta bort i stuå, nett som ein middels korpulent bulldog, med tungå på snei..

 

” Eg fant meg ei puta i sofaen, fikk ei kritisk slagsida før eg falt om foran stuebordet.. Mini’en va kjapp som ein røyskatt og bredde et teppe øve meg, og laga vei på ryggen min..

Før han fant fram arsenalet sitt med bilar..

 

Eg vakna av at kinnet hang fast i putå som smelta smågodt, fordi eg sikkert hadde sleva verre enn ei St.Bernhards bikkja.. Mens Kånå stod med foten på hoftå mi, og rista meg som om eg va ein mjølsekk, hu sko avgårde opp på senteret for å klippa Eldstemann, så nå måtte eg følga med på Mini’en.. Litlajentå va gått i klasseklubb og Han i Midten va “Missing in Action”.. Han sko bare ut litt før middag, men va nå som forsvunnen i lausa luftå.. Men, han pleie å dukka opp igjen, han har ihvertfall gjort det te nå..

Eg reiste meg litt for fort og fikk eit ramaskrik fra Mini’en, eg hadde glemt at eg va “vei”.. Og alle bilane hans raste ut på gulvet..

Guten va sint som krutt og stod nærmast å hoppe på gulvet, mens eg betrakta seansen før eg tenkte for meg sjøl, at den guten blir meir og meir lik mor si.. Tjera vena meg.. Jaja, det e vel nåken fiber fra Fatter’n i guten og, vil eg tru.. Man kan nok ikkje sjå vekk ifra det.. Eg redda meg i land med ein is, favorittfilmen hans og lovnad om nåke godt å drikka.. Og guten satte seg heldigvis fint ner i sofaen, og kosa seg med filmen.. Eg kjente at “litlahuset” kalte, itte den bedre middagen hadde fylt opp magasekken, and then some..

 

” Så eg lista meg ner trappå og møtte Han i Midten som kom heim.. Herreguuud.. Han va dass blaut opp te knærnå av sorpa, de hadde visst vært i skauen og lekt..

 

Han hadde med seg ein kompis og lovte dyrt å hellig, at de sko lista seg forbi Mini’en så han ikkje blei forstyrra.. Mens eg gjekk inn på badet og satte meg på rammå.. Ahhh… Endelig.. For ein gangs skyld e heimen nesten folkatom, og Mini’en har nettopp begynt å sjå denna filmen.. Ein film han som regel blir heilt oppslukt av.. Så om lykken stod meg bi nå, så sko eg endelig få litt kvalitets tid for meg sjøl, på dass.. Det e jaggu meg ikkje ofta man får, som Fatter’n i ein massebarnsfamilie..

Det e nett som Murphy’s Lov slår te så snart man har satt seg på dass, når heile Flokken e heima.. Man går fra total harmoni og idyll, te totalt kaos nærmast på sekundet man treffe pottå.. Uten unntak..

Men, idag hadde eg endelig funnet meg et lite øyeblikk, kor egentidå på dass ikkje kunne bli avbrutt.. Eg hadde til og med skrudd av ringeklokkå i sikringskapet.. Her tenke man på alt, når man ser muligheten for litt stoisk ro, mens man gjør litt drittarbeid..

Men så.. Plutselig heilt ut av ingenting.. Så begynne et rabalder uten sidestykke.. Det høyrtes nesten ut som om nåken ramla ner trappene, heilt fra loftet og ner i gangen.. Eg skvatt sånn te på dassen at systemet tømte seg på rekord tid, ny verdens rekord, minst.. Eg føyk ut dørene og opp trappene, nærmast med buksene på knærnå.. Itte sikkert å satt ny verdens rekord i rævtørking også.. Eg traff Mini’en halveis som og hadde høyrt rabalderet, og han kikka på meg med svære auger..

 

” Pappa, høyrte du dei svære lydane.. Ed høyrte masse lydar, pappa.. Sa han, mens han kikka nåke skremt rundt seg..

 

Eg tok Mini’en med meg opp i stuå igjen å satte han foran filmen igjen, med formaningar om at det ikkje va troll i kjellaren.. Sjøl om eg forsåvidt begynte å lura litt sjøl, når eg ikkje fant nåke som kunne ha laga et sånt rabalder, i trappå.. Eg jogga ner i gangen igjen og høyrte ein merkelig hviiinelyd, inne på vaskerommet.. Så eg kikka inn..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Der stod vaskemaskinen på halv åtta og ulte som nordavinden rundt hushjørna, under ein høststorm..

Joda.. Heilt typisk.. Tenkte eg for meg sjøl.. Detta va akkurat det me trengte nå, itte at lastebilen har tatt knekken på ein månadslønn og to.. Ein totalhavarert vaskemaskin hadde vært toppen på kransakakå, akkurat nå.. Svarte salte bananer… Eg varta nesten så sint at eg tok spenntak for å gi maskinen et dualigt spark, før eg kom på bedre tankar..

 

” Det ville heilt klart gå verre med foten min, enn den helsikkens maskinen..

 

Eg nappa ut kontakten og ein trykkande stillhet fylte te slutt rommet.. Eg kikka motlaust og forbanna på vaskemaskinen, men innså te slutt at den ikkje ville bli i orden av sinte blikk.. Gudhjølpe meg.. Ein småbarnsfamilie uten vaskemaskin, e nesten som et flyselskap uten fly.. Når sinnet blei fortrengt av fornuften, så tok eg meg i sammen.. Maskinen blei vridd fram så eg kom te baksiå, før eg fant fram litt verktøy for å ihvertfall sjekka ka som kunne vær galt..

I verste fall hadde heile driten løsna inni der, i beste fall va det gjerna bare reimå som hadde tatt kveld..

Kånå kom heim midt under operasjonen min, og himla med augene mens hu lurte på ka i alle dager eg holdt på med.. Eg oppdaterte hu om kveldens siste hendelsar, og sendte de opp i stuå så eg fikk jobba i fred.. Sjøl om me har garanti som Kånå begynte å masa om, så blir ikkje maskinen fiksa idag.. Kunne eg ihvertfall finna ut ka som va galt, så ville det jo gjør jobben te reperatøren enklare, om han visste ka som va feilen.. Og maskinene sannsynligvis raskare reparert..

 

” Og når eg åpna lokket og kikke inn bak i “motor-rommet”, så blei eg rett og slett nåke letta.. Det virka som om et eller anna har fått reimå te å hoppa av, og fått akslingen te motoren te å dunka i karosseriet..

Det va heilt klart det som hadde laga rabalderet..

 

 

Eg fikk retta karosseriet, sjekka om nåke va laust inni der før eg fikk reimå på igjen.. Den såg nåke flussete ut, så det e nok bare te å kjøpa ei ny.. Men maskinen kunne ihvertfall brukast, itte eg kjørte den på sentrifugering når eg va ferdig..

Kånå fikk beskjed om å holda seg på 800 omdreiningar, når hu vaska klær te den nya reima e på plass..

Og ein sørgelig tirsdagskveld, blei tross alt nåke meir oppmuntrande.. Komfyren våras tok jo kveld rett itte jul, oppvaskmaskinene i fjor høst så det hadde jo passa “midt i blinken” om vaskemaskinen hadde klikka nå..

Sjøl om det gjerna hadde blitt ein garanti jobb, ville me jo vært uten vaskemaskin ei stund.. Og det hadde jaggu meg vært krise, her i heimen..

 

Jaja.. Igjen så gjekk eg på ein smell, når eg endelig trudde lykken stod meg bi.. Og litt kvalitetstid stod føre meg.. Men, alt i alt så gjekk det nå i likaste laget då, når man oppsummere kvelden..

Kånå pleie jo å bli imponert av mine “Handy man” kunnskaper..

Så kanskje det e andre former for kvalitetstid som vil manifistera seg, foran ein nåke småskremt Fatter’n.. Som nesten trudde det va atom krig i heimen, når reimå hoppa av..

Nå gjelde det bare å spela kortene rett, resten av kvelden.. Så blir det kanskje Julakvelden, før man vett ordet av det..

 

Men, veien mellom suksess og katastrofe, den e kort, lunefull og humpete.. Det e nok best å ikkje ha for store eller feil forventningar..

 

Som Lærer Gundersen (Dag Schreiner) så trudde han sko på Rep-øvelse i Somalia, og hadde kledd seg itte forholdene.. Men, så viste det seg at det bare va te Soma Liå han sko.. Utenfor Stavanger..

Legge den ved under her eg.. Og tusen takk for ikveld, Folkens..