Me suste te Rjukan igår, itte ein kjapp diskusjon om me skulle kjøra itte solå, eller gå for ein opplevelse.
Solå skulle vandre sørover, me tok av mot nord. Og opplevelse blei det. Mildt sagt.
Me gleda oss litt te å få sett Rjukan. Hverken eg eller Eldstemann hadde nåken gang satt våre bein der.
Ei litå stund igår, så såg det ut som om me ikkje skulle få gjør det, heller. Me pløyde forbi heila Rjukan uten å merka at me hadde vært der.
E det mulig !?
Me snudde droget og kjørte inn i «byen» igjen. Stoppa i to sekund. Før me fant ut at her va det hakket for varmt å valsa rundt.
«Me ska ikkje bare stikka opp å kikka på Gaustatoppen da ?» Spør eg Eldstemann.
«Mmhmm» Svara han bekreftende, på sitt sedvanlige vis.
Som sagt, så gjort …
Eg nevnte i et tidligere innlegg, at godt voksne bobiler sånn aldersmessig, de e fulle av sjel.
I ein film eg såg for mange år siden med Nicolas Cage, gikk det så langt at han gav ein bil eit navn. Eleanor … Ein Shelby Mustang GT 500 …
Før han skulle avgårde på ein halsbrekkande biljakt med detta villdyret, tok han seg ein lang prat med «Eleanor». For å be om mest og best mulig samarbeid på det som skulle komma.
Eg har ikkje nåke navn på vår eminente Burstner Elegance ennå, ikkje e den i nærheten av å vær nåke villdyr som «Eleanor» heller, men det e godt mulig me burde tatt ein prat, før me satte avgårde oppover.
Første bakken gikk som ein drøm. Likeså den første hårnålsvingen.
Så … Litt opp i neste bakke traff me på ein Hymer like før den andre hårnålsvingen. Den stod med panseret på vidt gap, kvit damp steg te værs og ein Viking bil stod bak.
Vår eminente Burstner ga fra seg eit lite sukk i det me passerte, og eg kunne formelig kjenna at droget vrei seg i mild desperasjon.
«Allerede her !!??» Følte eg den sa, mens eit poff kom ved girskifte og ei litå sky av svart røyk spratt ut fra sidå.
Tre – fire svingar seinere, så begynte temp nålå å dansa igjen. Først litt opp, så ned igjen. Litt lengre opp, neste gang, så nåke saktere ned igjen. Før den sakte men sikkert begynte å stabilisera seg nåke meir nærme rødt område, enn eg va komfortabel med.
Ein Hobby sak av eldre kaliber kom nedover, og grillen minna om eit salig glis som liksom sa «Haha, eg e ferdig med detta bakkehelvete du har begynt på»
Burstneren gjorde eit lite hopp i det den passerte, Fatter’n girte ned og nok ei svart litå sky skaut ut i fra sidå, etterfulgt av ein umiskjennelig snek av varmt kjølevann.
«Ka e den luktå !?» Spurte Eldstemann nåke bekymra.
Eg svarte ikkje først, men kikka ned på instrumentpanelet. Nålå stod lukst fast langt inne på rødt område og me hadde langt igjen te toppen.
«Eg trur me tar ein liten pitstop eg» Svara eg, dro droget inn te høyre, stoppa elegant og nappa i håndbrekket.
Det knirka og knaka som besatt i rammå før klossane fikk feste og bilen stod støtt. Panseret blei vippa opp, eg strøyk droget kjærlig øve sidepanelet og tok den peptalken eg muligens burde tatt før, istedet for ittepå.
Eldstemann stod å kikka på meg med eit snodig blikk. Før han rista litt på hovudet, nappa frem mobilen og knipsa nåken bilder av Gaustatoppen.
Ei litå stund seinare, satte me avgårde igjen. Droget hadde fått ein ny giv og putra og feis oppover bakkane. Staut og stolt som ei marokkansk fjellgeit på tokt i ørkenfjellå.
I det me passerte veien inn te hyttebyen, kom sneken av varmt kjølevann igjen. Droget begynte å hosta å harka og små svarte røyksignaler poffa jevnt ut fra sidå
«Herreduuuud» Tenkte eg, som Mini’en så ofta sa, før han lærte seg å sei g.
«Ikkje gi deg nå, så nærme toppen» Mumla eg, mildt desperat.
«Hæ, sa du nåke ?» Spurte Eldstemann.
«Nei, nei, eg bare snakka te meg sjøl» Svarte eg, og strauk droget ømt øve rattet.
Så … Som ein åpenbaring fra sjølvaste fjellguden sjøl, dukka grusvegen opp te parkeringen frem. I det me svingte inn og drog te dei siste meterene, spratt fronten te stereoen lukst av, og hoppa bortover gulvet.
«Nå e det fanken meg nok !!!» Syntes eg at eg høyrte, ut i fra høytalerne.
Droget ga fra seg nåken smertelige boblelydar, sneken av kjølevann fylte heile kupeen og det rista og smalt i alt som kunne gi fra seg lyd. Før Fatter’n te slutt rygga inn på ein ledig plass og vrei om svitsen.
Viftå gikk i fem minutt etter eg stoppa, men målet va nådd …
Me stod endelig på parkeringen, og skimta Gaustatoppen lika foran oss …
Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare …
Av alle mesterlige prestasjoner på Gaustatoppen igår. Så trur eg uten tvil i mitt hjarta, at vår eminente Burstner Elegance.
Den stod for den aller, aller største …
Ingen over, ingen ved siden.
Punktum … 😎😀👍
1 kommentar
Spent på om dere kom dere hjem etterpå, eller vekk fra Gaustatoppen 😁