Som eg skreiv i forrige innlegg har hverdagen gjerna tatt nåken kvantesprang fremover, det sista året.. Men, eg må jo bare erkjenna for meg sjøl, at detta blogg greiene også har blitt utrolig mye meir av vår hverdag, enn eg hadde trudd.. Ja, til og med gjerna kunne håpa på, når eg begynte med den.. For sjølve årsaken te at det blei ein blogg, det va egentlig bare for å samla mange historier eller anekdoter fra hverdagen, på ein plass..  Dei som eg te då hadde skrevet på den personlige Facebook veggen min, itte at Mini’en kom te verden..

Det va tantå mi som va pådrivar for at eg burde gjera nåke meir med tekstane mine, eg burde jo skriva ei bok, meinte hu..

Faktisk, va det fleire som gjerna ymta frempå om bokskriving, men eg sjøl va vel meir realistisk og hadde mindre tru på at det va veien og gå.. Men, eg såg jo at det gjerna hadde vært kjekt med ein plass, kor man gjerna kunne få litt bedre øvesikt øve historiane.. Og ikkje måtte scrolla langt nedover Facebook veggen min, for å finna fram.. Ikkje minst så va tilgangen te historiane fra hverdagen vår, begrensa te venner og venners venner..

 

” Ikkje at eg hadde nåke spesielt ønske om å nå så mangen fleire, men eg hadde begynt å lura på om ein blogg kunne vær ein plass eg kunne samla historiene..

 

Det va enkelt å finna fram, man kunne søke inne på siå itte det man ville finna fram te og eg slapp å skriva ei heile bok, for Tante Gunbjørg.. Genialt, tenkte eg for meg sjøl, og satte meg ner for å laga ein blogg.. Men, hjølpe meg.. Det va ikkje bare å starta ein blogg, fant eg fort ut.. Den måtte ha ett navn, man måtte finna ett slags design og mange andre ting, som eg ikkje hadde tenkt på.. Det førsta som slo meg med tanke på ett navn, det va at det måtte jo ha ett eller anna med Boden våras å gjera.. Siå den va ein gjenganger i historiene..

Den første eg laga hette “Eg gjekk bare i Bodå”, men det sletta eg fort.. Sjøl om eg skreiv på Haugesunds dialekt, trengte jo ikkje navnet vær i samme dur..

Så kom “Jeg Gikk Bare i Boden en Tur” opp fra hjernebarken, og itte å ha kikka på det ei stund, gjekk eg for det.. Bloggen blei oppretta og designet blei valgt, ett enkelt design med svart bakgrunn.. Egentlig stikk motsatt av det eg i ittetid leste at man burde gjør, om man sko få suksess i bloggverdenen.. Men, hjølpe meg.. Suksess i bloggverdenen, det va ikkje nåke eg i det heila tatt tenkte på, når eg starta detta greiene.. Ikkje ein plass eingang..

 

” Det va kun ett sted kor familie og venner kunne lesa om hverdagen vår, ein plass kor man fant “The Greatest Hits” liksom.. Om dåkke meina ka eg forstår..

 

Det kom ingen innlegg på bloggen dei første ukene av dens levetid, for som eg har skrevet tidligare fikk eg heilt angst, når eg trykka publiser.. Og hadde laga bloggnavn, funnet design og registrert meg.. Først 2 uker seinare så mota eg meg opp og la inn dei første historiane fra hverdagen vår, uten å ha sagt ett einaste ord te Kånå om ka eg hadde gjort.. Og så tok det jo heilt av, mange fleir enn eg hadde trudd stakk innom og leste historiene, og eg blei mildt sagt tatt litt på sengå..

Itte nåken dagar, så fant Kånå det ut og, der hu satt i sofaen og surfa på dataen sin.. – Har du laga blogg du, Frode !! .. Spurte hu plutselig, nåke kvasse i stemmen..

Som meg, hadde Kånå også oppdaga at mange fleire enn dei som hadde leste på Facebook, hadde tatt veien inn te bloggsidå.. For å sei det enkelt, så kunne heila bloggeventyret fort ha stoppa den kvelden, når Kånå fant ut ka eg hadde gjort.. Men, det gjekk seg te, itte litt overtalelse og forsikringar om at det heilt sikkert kom te å roa seg.. At det bare va eit slags forbigåande fenomen når det komme ein ny blogg ut på etaren, og så får den ein liten boost i starten, før den finne sitt rette potensial og publikum..

 

” Som eg gjerna trudde va 50-100 leserar te dagen.. Maks.. Men, herreguuuud så feil eg tok.. Te både glede, forskrekkelse og mildt sagt stigande angst.. Itte 19 dager va det 611 leserar inne på ein dag.. Og Kånå va i harnisk..

 

Derifra og ut, så har det jo bare gått ein vei, men aldri som ett godstog i vill fart mot toppen.. Meir som ett saktegåande 17 mai tog som går rundtomkring i byen, på kryss og tvers i gatene.. Nåken ganger med store steg fremover, andre ganger mindre og innimellom til og med gjerna litt tebake.. Ei Facebook sida te bloggen blei laga og følgerar strømma jevnlig te, med samma greiå på den og.. Litt fram og tebake, av og te tilbakegang men mest av alt fremover, med tanke på antall følgere og reaksjoner..

Eg begynte å få forespørsler om samarbeid både på mail og andre måter, nåke eg aldri hadde tenkt på eingang..

At man kunne få så mye oppmerksomhet at man blei interessant for bedrifter, det hadde eg ikkje tenkt på når eg starta bloggen.. Og det e gjerna ein av faktorene i suksessen som bloggen har hatt og, at den ikkje blei laga med nåke som helst motiv om å tjena penger.. Men meir som ein slags terapi for ein massebarnspappa, som trengte ein kanal for å få ut litt frustrasjon i ein travel hverdag.. Eg har gjort nåken samarbeid med diverse bedrifter, men vært ganske så bevisst på at det passa inn på bloggen..

 

” Men, for meg så va det ikkje akkurat naturlig å spør bedrifter om samarbeid, det va mye kjekkare når de tok kontakt med meg, enn omvendt..

 

Så te alle dei som lura på om eg har tjent nåke penger på bloggen, kan eg bare svara at eg trur ikkje detta har vært nåke plussprosjekt, te nå.. Men, eg har fått opplevd ufattelig mye som eg gjerna ikkje hadde fått gjort, om det ikkje hadde vært for at eg har denna bloggen.. Først så endte eg opp i Sveiobladet, ei litå lokalavis fra kommunene me bodde i, på den tidå.. Som gjorde ein flott sak om bloggen.. Så kom Haugesunds Avis på banen å ville og gjør ein sak, som igjen kulminerte i ein tur og 3 på Tv-Haugaland, i kjølvannet av den koselige avisreportasjen..

Og som ikkje det va nok endte fjoråret med ein invitasjon te bLEST Litteratur Festival, kor eg rota meg bort i å avholda eit slags Stand-Up show..

Nåke eg grua meg ihjel te, men som va nåke av det kjekkaste eg gjorde ifjor, av alle krumspring som dukka opp.. Det ga virkelig mersmak å stå der framme med ein “Mygg” på kinnet, fortella historiane mens publikum virkelig ga respons på dei rette plassane.. Man får ett adrenalin kick uten like, av ein sånn opplevelse.. Heilt klart.. Det va for ein som blir sett på som ein “Blogger”, faktisk ei ære å få bli invitert med på ein sånn festival.. Med så mange anerkjente forfatter på lista, både tidligare år, og detta året..

 

” Men, på tampen av året så skjedde det som for meg, virkelig va nåke av det kjekkaste i løpet av fjoråret..

 

Eg endte opp med å skriva kontrakt med Adlink Media, som e ein av dei store aktørene innen bloggsamarbeid, her i Norge.. Det, hadde eg ikkje trudd, når eg begynte detta eventyret for nåken år siå.. At eg sko klara å nå så langt at eg blei attraktiv for den delen av det med å driva med blogg.. Kossen i all verden eg har klart å te alt detta, det klara eg ikkje heilt å forstå.. Når man tenke på at eg har ein fulltids jobb, ein skokk med ungar og ei ilter, småhissige med stort sett snill Kåna.. På toppen av alt..

Det e tider kor eg gjerna dette litt vekk, sånn som i forrige uka.. Kor det blei bedrevet litt reprise virksomhet, fra Facebook siå..

For forrige uka va ett einaste langt mareritt på jobb, heima og ellers.. Drittvær på jobb, masse varer ein dag, ingenting neste dag og fullt opplegg gjennom heila ukå, på ittemiddagen.. Og når me endelig hadde landa for kvelden, og funnet roen i sofaen.. Så spant hjernebarken avgårde på fullt turtall, te langt utpå kvelden.. Då, klara ikkje eg å få skrevet nåkenting.. Det e gjerna stress, tankar om ka som har skjedd, eller ska skje og ikkje minst ein utsleten kropp, som står i veien for kreativiteten..

 

” Men, då e det godt å ha ett svært arkiv av tidligare episodar, som dåkke leserar enten lese for første gang, eller får ein liten oppfrisking på..

 

Det e kommen ufattelig mangen nye følgerar te siden oppstarten, og eg trur ikkje alle har lest heila arkivet te denna bloggen.. For det e jo sikkert stoff her som nærmast kunne fylt opp 2 bøker, vil eg tru..

Tjera vena meg.. Nå har eg rota meg så langt vekk ifra det eg hadde tenkt å skriva om, at eg vett ikkje heilt kor eg vil, med detta innlegget.. Kanskje det får bli ein slags oppsummering te nå..

Eg vett ikkje om eg har gjort det før, kanskje te nyttår, forresten.. Jaja.. Eg e ihvertfall utrolig takknemlig for alle opplevelsane og mulighetene som har dukka opp for meg.. Og ikkje minst alle dåkke leserar, både nye, gamle og faste.. Ja, alle og einkvar..

 

” Men, ein ting det vett eg.. Og det e at i år, då satsa me på at denna bloggen tar spranget ett hakk videre..

 

Eg har aldri vært den som har våga eller hatt behovet for å fremsnakka min egen blogg så mye, på sett og vis.. Heller vært ydmyk og takknemlig for at dåkke leserar velge å stikka innom for å lesa om oss, trykka liker og gjerna følga Bloggen.. Men nå ska eg jaggu meg slå ett slag for meg sjøl, og rett og slett oppfordra dåkke leserar te å gi litt gass..

Del i vei på innleggene dåkke lika, tips venner og bekjente om denna bloggen, som dåkke lika så godt..

Ja gjerna ta det ennå ett hakk og send i vei oppfordringar te media og lignande, om ein blogg som gjerna ikkje e heilt som alle andre.. Te slutt vil eg dela nåke som ein bloggkollega har skrevet om bloggen, inne på den anmeldelser funksjonen som finnes på Facebook sidå.. som eg synast e nåke av det finaste nåken faktisk har skrevet, om den..

 

” Denne bloggen er vondt-i-magen gøy, tankevekkende, helsprø, forfriskende, hverdagslig heseblesende og til tider medfølelsevekkende. Ellevilt og varmt, og viktigst av alt: Ekte. Skrevet med humoristisk gullpenn på en tilgjengelig og underholdende måte, en blogg som vil passe de fleste midt i blinken. Anbefales på det varmeste! ”

Sitert Kristin.Blogg.no..

 

Fortsatt god søndag, Folkens..