Så va det blitt helg igjen og eg sitte her med laptopen, ein kopp kaffi og halvparten av Flokken.. Mini’en og Han i Midten sitte og kosa seg med ein film de ikkje har sett før, nåke som stort sett betyr ei litå stund i lykkerus for ein nåke sliten Fatter’n.. Ikkje hadde me meir kaffikapsler heller, så eg måtte rota fram traktaren fra ett skap her heima.. Den visste eg kor va siå det va eg som hadde stua den inn i kjøkkenskapet..
Filter va det verre med, men rett før eg holdt på å kapitulera så fant eg de langt inne i ett skap.. Rusla ner å vekka Kånå for å spør e jo ikkje nåke man gjør ein lørdagsmorgen.. Eg hadde før gått på glødande kull..
Litlajentå va her for ei stund siå men hu forsvant igjen, hu holde sikkert på å finne fram dagens antrekk, vil eg tru.. Te Kånå sin store fortvilelese har hu ein tendens te å tømma skapet sitt, før hu blir sånn nåkenlunde fornøyd.. Så rommet ser ut som ett sodoma ittepå.. Det e ihvertfall ganske så stille nere i 1 etasje, det e jo ikkje umulig at det e nåke fantaskap på gang heller.. Hu e ein kløpper på sånne rampastreker som blir utført te lyden av absolutt stillhet..
” Men kanskje e hu bare nere og leka seg på rommet sitt med Legoen sin, i beste fall.. Det e ingen vits å ta sorgene på forskudd, man får tidsnok vita ka som e tilfellet.. Heilt klart..
Det har vært ei småtravel uka med ein Mini som har holdt ett haraball om nettene, med falsk krupp som slo inn seint på kvelden og holdt oss foreldre våkne.. Jaja, å sei foreldre i flertall va gjerna å ta litt hardt i, for eg har meir eller mindre sovet som ein stein.. Det e vel gjerna Kånå som har lidd mest i løpet av ukå, sånn med tanke på mangel på søvn.. Når Mini’en har fått ett anfall og absolutt vil ligga inne hos oss ittepå.. Då hjelpe det ikkje om Kånå visualisere havet foran seg og telle havfruer eingang..
Der Mini’en gjerna tura på som ein grevling på sukkerkick i midten av sengå, og ikkje finne roen..
På jobb har det vært litt så som så med varer å kjøra ut, då været på fjellet har vært nåke lunefullt og holdt igjen ein semitrailer og 2.. Sånn at me nærmast va på itteskudd gjennom heila vekå, men på fredag kom me oss nåkenlunde “a jour”.. Så når eg kom te Tess Kårstø med ein palle for å levera, blei det tid te ein liten kopp kaffi sammen med Henning, Arthur og ein nye ein som eg ikkje vett ka hette.. Ein litå stund med litt laust prat om tull og vas, og lignande før eg satte snuten mot Bokn..
” Det va då me kom inn på ungar, bleier og galne erfaringar.. Arthur hadde ein fine fra gamle dager, Henning ein av litt nyare dato som innbefatta full vask av ett bilsete før eg kom i hug den gangen Litlajentå satte ein støkk i Kånå..
Akkurat den episoden huska eg som om det va igår, for me hadde hatt litt omgangssjuka gåaende i heimen nåken dagar.. Litlajentå va vel omtrent 14 -15 månader, kanskje til og med meir, og satt på ståvegulvet å leka seg.. Kånå va nere og styra på med ett eller anna som Kåner alltids gjør, sikkert nåke rydding eller klesvask.. Mens eg mot all formodning sikkert satt i sofaen og leste i ei god bok, akkurat det huska eg ikkje sånn på ståande fot.. Men herifra og ut huska eg alt som om det står skrevet i stein..
For plutselig så blir eg oppmerksom på at dei 2 eldste gutane sitte og ler litt av lillesøster si, som plutselig hadde begynt å laga nåken merkverdige boblelydar fra hekken..
Hu stod mitt på ett sånt fluffy stueteppet me hadde den gangen, med ett mildt sagt fortvila andletet.. Man kunne formelig sjå at bleiå hennas blei større i takt med boblelydane, omtrent som når man blåse opp ein ballong.. Eg spratt opp som ein ungkar når tannhjulå i hjernen endelig greip tak i kvarandre igjen, og eg oppfatta ka ulykka jentå hadde havna oppi.. Tjera vena meg.. Stanken som begynte å fylla stuå va utholdelig og gutane flykta gispande opp på rommene sine, med hendå på nasen..
” Mens eg jogga mot trappå, holdt eg Litlajentå unna armane hennas med strake armar vekk fra meg sjøl.. Boblelydande hadde avtatt nåke og om man ikkje la nåke press på den bugnande bleiå, ville eg nok rekka å komma meg ner på badet.. Puuh..
Så e det som når man i action filmar senke hastigheten på filmen, og dei neste hendelsane skjer i slow motion.. Kånå har enten høyrt at eg ropte ut når eg oppdaga nesten-katastrofen, eller høyrt gutane som sprang opp trappå mens de uffa seg.. Så hu kom jo sjølsagt ilande te i ein fart.. Og eg ska ikkje sei sikkert om hu kom nerante 1 etg eller oppante loftet, uansett spille det ingen rolle for utfallet.. Man kunne nesten høyra at teipen på bleiå holde på å gi itte nå, der den begynte å laga sånne knitrelydar..
Kånå strekke ut hendene sine og grabba Litlajentå te seg, mens eg i forbauselsen utbryte “Neeeeeeeeeiiiiiiiiii” .. Fortsatt i sakte film..
Fri og bevare meg vel, og Herrens hærskare i himmelen…
3 ting skjer nå i eksplosiv fart, men alikavel i slow motion.. Eg ser det fortsatt for meg som om det va igår..
Kånå trekke Litlajentå te seg og slenge jentå inn i ett sånn normalt hoftafeste.. Bleiå eksplodere i ett inferno midt i trappå.. Og itte nåken sekundar, når det går opp for Kånå ka som nettopp har skjeddd.. Eksploderte vel hu og..
” Hu ser opp på meg med ett vantro andletet, mens eg har sunket sammen på knærnå og kikka ner på ett reinaste vanvidd av ett grusomt kaos.. Kånå hiksta liksom te ett par ganger før hu får pusten igjen, og kauka ut..
– Fordømrande sosemikkel.. Koffår i helsikke seie du ikkje i fra da, Frode !!!??? ..
Eg kikka lika vantro tebake på Kånå.. EG sei ifra ?? .. Hadde ikkje Kånå nettopp nappa jentå i fra meg, før eg hadde sjangs te å advara hu om den prekære situasjonen.. Kånå har allerede fortsatt i full fart ned på badet, med ei brun fartsstripa liggande i hælane.. Eg stod igjen der oppe og kikka ner på den “tidligare” kvita flotta trappå våras, mens eg tenkte eg sko ropa ner te Kånå.. At hadde eg fått sjangs te å sei ifra så sko eg gledeligt gjort det, men når hu ikkje gir folk sjangsen te å advara.. Så hadde hu bare seg sjøl å takka..
Eg gjorde jo sjølsagt ikkje det.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, og eg hadde ikkje tenkt å ta idiot tittelen fra Kånå, med ein gang.. Filmen va slutt, og ting gjekk tebake te normal fart..
Trappå såg ikkje ut, det gjorde forsåvidt ikkje veggane heller itte at Kånå hadde detonert klasebombå, som Litlajentå hadde hatt i bleiå.. Så eg svelgte alle kommentarene som lå på tungå, og gikk heller ner på vaskerommet.. Fant fram vaskebøttå, klor og ein haug med filler.. Før eg sette igang med å vaska galskapen vekk, så det ikkje sko setta seg i veggane.. Kånå kom og hjelpte te itte hu hadde lagt Litlajentå, og itte 2 timar så trur eg trappå va lika kvit som første dagen, når me flytta inn..
” Og seinare på kvelden, når me satt i sofaen og meir eller mindre hadde fått “samla oss” litt igjen.. Så delte me ett blikk, tenkte det samma og brøyt ut i ei total latterkrampa..
Gud hjølpe meg vett du, eg måtte jo fuga mellom trappå og veggen på ny, for dritten ville ikkje gå av akryl’en..
Når eg va ferdig å fortella denna historiå på Tess Kårstø, under ein kopp kaffi og litt laust prat.. Så kan man vel sei latterkrampå hang laust der inne og.. Det e godt å ha sånne historiar å tenka tebake te, som liksom e ett banebrytande bevis på kor gale det kan gå, i småbarnslivet.. Alikavel, så e det lika viktig å sjå humoren i galskapen..
Det e viktigt med humor, syns eg.. Hvis ikkje eg og Kånå hadde klart og sett galgenhumoren, i hverdagen.. Så trur eg ikkje me hadde takla denna hverdagen, som massebarns foreldre så godt som me gjerna gjør..
Det e ikkje få kveldar kor me har satt oss ner i sofaen, og fortalt kvarandre om forskjellige gullkorn og hendelsar.. Som dei små har funnet på i løpet av dagen.. Gjerna har me opplevd det sammen, eller kanskje e det bare ein av oss som oppdatere den andre, med halsbrekkande historier fra virkeligheten..
Ein ting e ihvertfall sikkert.. Det blir sjelden kjedelig her i heimen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e alltid nåke å henga fingrande i..
Og med detta bombenedslaget av ett innlegg, bokstavlig talt.. Så ønske eg dåkke ein fortsatt goe lørdag, Folkens..
=D