Detta bildet e nesten ein perfekt metafor øve mangfoldet i denna bobilverdenen. Det finnes nemlig bobiler i alle slags sjangere, modeller, størrelser og fasonger. Og alle passer nok sine eiere som hånd i hanske. Eller kanskje ikkje.
For bobileiere finnes også i akkurat det samme. Nemlig forskjellige sjangere, modeller, størrelser og fasonger.
Når man ferdes litt inne på Facebook sine diverse bobilsider, så kan man nesten bli litt matt i ny og ne.
Der stereotyper fra alle disse sjangere, modeller, størrelser og fasonger. De møtes til sjøslag av storslagent kaliber med jevne mellomrom.
Halvintegrerte eigere rakker ned på de som har helintegrert, og helintegrert på de halvintegrerte.
Carthago eigere hilser ikkje på folk som kjører Rimor eller Sunlight. Somme ganger så kan det virka som de med flotte gedigne bobiler, ikkje hilse på andre enn slike som seg selv.
Og de med mindre billigere bobiler irriterer fettet av seg, øve slike holdninger.
Men, det e jo ikkje slik.
Somme ganger glemme man jo gjerna bare å hilse, om man kjører stor flott bobil eller liten. Det betyr jo ikkje at man e ein arrogant drittsekk for det om …
Spør en stakkars Pilot eiger om et enkelt lite råd, så ramler det inn med negative kommentarer, som ofte har det til felles at fyren har vel råd te å kjøpe seg ut av problemet.
Det samma skjer andre vegen også, når kanskje en med en tilårskommen bobil får slengt bemerkninger fra luxusleiren om å kjøpe seg skikkelig bil, gjerne en slik som han har.
Det som forbløffe meg oppe i det heila her.
Det e at alle har te felles, nesten uten unntak, at de e godt voksne mennesker som burde ha lært seg normal folkeskikk for lenge siden.
Somme nesten for ein generasjon siden.
Allikavel, så pøser man ut både eder og galle for fulle mugger, nærmast som om man har glemt at man gjør det i full offentlighet med både for og etternavn i signaturen sin.
Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare altså …
For all del, eg vett at de aldri komme te å slutta. De som e verst.
Og ikkje minst at de finnes i alle leire. Ingen e et fnugg bedre enn den andre.
Derfor … Så va det fantastisk deilig å observera at man i hvert fall ikkje drar det med seg ut i virkeligheten, men kanskje bare holde på slik inne på sosiale medier.
Der mennesker fra mangfoldet av alle bobilklasser tok seg ein liten prat seg i mellom. Midt på bobilparkeringen i Flekkefjord. Sjøl om nåken hadde ein dyr bil, noen en billig og ein kanskje en noe midt i mellom.
Mest sannsynlig, så har nok de aller fleste akkurat den bobilen man har råd til. Noen har spart seg fillete, for å få råd til drømmen sin.
Mens andre har kjøpt fornuftig og enkelt.
Har man en billig bil, opplever man akkurat det samme som de med en dyr bil. Når man ferdes på landevegen. Nett som de med en midt i mellom bobil får de samme opplevelsene som begge ovanføre.
For e det ikkje akkurat det bobil-livet handla om da ?!?
Opplevelsen, friheten og det med å meir eller mindre ha hyttå med seg på fira hjul.
Ka sjanger, modell, størrelse og fasong det skjer med, det betyr vel egentlig og absolutt ingenting. Eller ??
E det ikkje muligheten te å møta nye folk i fra alle slags leire, dele historier, besøke steder øve heila landet eller verden og kanskje dela den opplevelsen sammen på ein fin bobilparkering eller camping, som betyr nåke.
E ikkje det å fremma et strålande godt samhold, mellom alle oss forskjellige mennesker og våre designerte fartøy her i bobilverdenen bedre.
Enn å rakka opp eller ned på gud og einkvar mann. Kun fordi man ikkje komme fra samme forutsetninger …
Jøje meg altså …
Eg e sikkert heilt idiot som tar for meg detta fenomenet. Men, det va nå bare ein tanke som har gnaga inne i meg lenge …
Eg får bare håpa eg har formulert meg sånn nåkenlunde forståelig …
Det e vel opplevelsen av det å ha bobil som betyr mest, og gleden man får ut av det. Ikkje ka slags «skall» man reise rundt og gjør det i … Og e ikkje mangfold bare eit krydder i tilværelsen, sånn egentlig !?
Det meina nå eg då … 😀👍
Er akkurat det samme i c.vogn verden du…. 🙈Både når det gjelder c.vogn og bilen som skal dra detta. “Jeg har xxx vogn og drar med xxx bil ,beste som finnes “🤣
😂😂😂 … Heilt fantastisk … Også glemme man nesten ut kor flott det var, der man va, og kor masse ungane kosa seg … 🙈🙈😀👍
Vi har gått hele veien fra liten til stor bil og nå har vi liten igjen og er stor fornøyd med det . det som er kos med bobil er alle de forskjellige menneskene du treffer rundt om . vi har kjørt siden 2006 og de fleste vi har møtt på er hyggelige og vi hilser på alle samme om de har stor eller liten
Jepp … Eg trur opplevelsen med bobil og menneskene man treffer e meir givende å fremma på Facebook. Enn kim man hilse eller ikkje hilse på, stor, liten kontra gammel eller ny bil … 😀😀👍👍
Så hjertens enig med deg i dette 🙂
Er så enig med deg. Vi hadde en gammel pilot å var på vårt første bobil treff i regi av bobilforeninga. Det ble med 1 års medlemskap å 1 treff. Makan til høy sigarføring og stettglass å hvite duker på bordet.
Hjertens enig! Hilsen ei som ikke hadde råd til bilen og ikke skulle ha bil da vi i 2016 ikke ble kvitt vogna, bilen representerer en frihet vi aldri så komme- og ble derfor byttet i en bedre tilpasset som ble knust på autobahn i fjor. Vi har innsett at friheten med bil må vi ha- så nå er vi for første gang eier av en 7 år gammel Carthago. Men vi håper INDERLIG vi aldri blir en kategori bileiere som ikke ser og husker gleden vi har hatt med ALLE. Eneste årsaken til at de første 2 var nye/overliggere, var mulighet for gode bytter kombinert med fullstendig fravær av evne til å skru selv…og vi håper inderlig vi treffer mange hyggelige små og større, eldre og nyere, bobiler langs veien som også synes det er hyggelig å hilse på oss når vi kommer i Carthago ❤. For øvrig ett merke vi ofte har sett på som oppskrytt, men nå falt vi da…så da ble det sånn…
Hei.
Vi lånte bobil i to år, og kjøpte så en for 150 k. Det var det pensjonen klarte, med et turbudsjett. Ville jo bruke bilen også 🙂
Brukte en del timer på råteutbedringer og tekniske ut/for bedringer. Men i dag er Fjatten en lykkelig bobil fra 2002 som bærer alderen godt. Rundt 6-700 mil i året+ småturer på vinteren.
Har vel også merket at FB o.a. har et miljø som mener at løsningen på alt er å kjøpe nytt. Og da no stort og dyrere. Men de gangene vi har vært på camping/bobil plasser, er folk gjerne hyggelige og imøtekommende. Stevner har vi ikke vært på, og kommer heller ikke til å dra. Er medlem av en bobilforening for å få litt rabatt her og der.
Ha en god sommer og mange herlige turer i DIN bil. Den er verdens beste, for deg.
Er d virkelig sånn at det er oppad og ned utifra kor dyr bil du har ….
Hva med de som har veteran bil da ? Er den lengst ned på rangstigen ?
Nei, eg håpar virkelig ikkje det. Målet med innlegget va jo igrunn å slå et slag for at opplevelsen e det som e essensen med det å ha bobil. Ka slags type det e, om det e stor, liten, dyr, billig etc … Det har ingenting å sei. Man oppnår det samma uansett ka bil man har, og det e å reisa på tur, treffe folk og oppleve nye steder. Det va denne utbasuneringen på sosiale medier i fra alle leire eg ikkje synast nåke om … 😀😀👍
hoi hoi — vi kjører carthaga og eg hilser i hytt og pine av og til – men av og til må eg konsentrere meg om vegen 😉 Sist eg kjørte alene var det nesten ingen som hilste på meg heller ….
Så eg tenker det ikkje er så nøye eg – uansett vilke bil ein har – bare ein koser seg
smil fra ho monika – som lengter etter ein bobil tur – NO
Dette fenomenet ser man vel overalt, enten det er hvor man bor i antall kvadratmeter, båt med ditto antall fot og campingvogner. Tror dette må være en menneskelig egenskap som noen har lettere for enn andre, sammen med postinger på FB over egen fortreffelighet er det hele dratt ut i det offentlige rom for beskuelse og beundring. Noen er vel bare slik anlagte at de måler suksess og attraktivitet i gjenstandene noen velger å omgi seg med, dette er vel et kjent fenomen. Når det gjelder noen av bobilgruppene jeg har vært innom (og ut igjen) har forbauset meg over hvor mange kverulanter som herjer i kommentarfeltene der, det skal ikke rare greiene til før flere hiver seg over bagateller og åpenbare bitte små feilpostinger, med et mangetalligt trådstarterpoliti som hele tiden ser ut til å være på vakt 24/7. Derfor må man vel se litt stort på dette fenomenene og forsøke å ikke bry seg, men heller kose seg i sitt usle bo på fire hjul. Har man gammel bobil har man heller ikke fritidsproblemer, da er det alltid noen reparasjoner og feilsøkinger som man må pusle med, aldri så galt at det ikke er godt for noe.