Idag, så har eg vært ute på et lite offisielt oppdrag igjen, og avholdt et slags “Stand Up” slash “Foredrag”.. For eg fikk ein forespørsel igår av ei kjekk dama fra Kolnes Sanitetsforening, om eg ikkje kunne komma å snakka litt om bloggen, på ei samling de sko ha.. Denna damå va jo sjølsagt eg i familie med, så det va nåke vanskelig å ikkje sei nåke anna enn ja.. Eg fikk forsåvidt et par timar betenkningstid, men itte opptredenen på bLEST Litteratur festival, kor eg forsåvidt fikk litt smaken for akkurat denna settingen..
Så hadde eg vel bestemt meg ganske tidlig, men som den “diva’en” eg e så måtte eg jo gjør meg litt kostbar.. Og svarte ikkje ja, før det hadde gått 3-4 timar..
At det kun va 1 dag på å forbereda denna opptredenen, det hadde eg gjerna ikkje tenkt så mye øve.. Men, det e viktig å ta dei utfordringane man får.. Og itte eg va på lokal tv og blei kjent med hu Karin Berndtsson ifjor, så adopterte eg vel litt hennas livsmotto.. Som va å ta alt av utfordringar som kom seilande imot deg, på strak arm.. Rett og slett sei ja te alt man fikk vær med på.. Eg ska vel ikkje akkurat legga skjul på at opplevelsen på bLEST forrige år, virkelig ga litt mersmak..
” Det å stå foran ei forsamling å holda et slags show, det ga rett og slett et lite adrenalin kick.. Og va ein utelukkande positiv opplevelse..
Men, å sy i sammen eit opplegg på bare ein dag, det kunne gjerna bli i minsta laget.. Og med tanke på at me sko avholda selskap for Han i Midten igår, så gikk forsåvidt den dagen i vasken.. Det blei lite tid te forberedelse igår, mildt sagt.. Eg hadde egentlig planlagt å ta kidsa med meg på tur, mens Kånå tok dei siste grepene før folk kom i selskap.. Men, været va ikkje akkurat med på laget igår, der snøen lava ner fra himmelen.. For all del, det finnes ikkje dårlig vær, bare dårlig klær..
Alikavel, så såg eg ikkje akkurat lyst på å dra med meg ein nåke lite motivert Flokk, ut på tur i et snøvær uten like..
Så for ein gangs skyld blei eg heima og gjorde et heilhjarta forsøk, på å hjelpa litt te med å ordna te selskap.. Kånå e jo i øvekant opptatt av at det ska væra strøkent, når me får folk på besøk og ska laga te selskap.. Man kan vel med god dekning, sei at hu har et snev av “støv på hjernen”.. Og forsåvidt har eg ingen problem med å forstå det.. Så eg gjorde det eg fikk beskjed om, og hjalp te så godt eg kunne.. Sjølsagt e det å bare holda litt styr på kidsa, meir eller mindre den besta hjelpå hu kan få..
” Men, eg fant nå fram klaffene te kjøkkenbordet, støvsugde litt i stuå og bar ner terrassebordet fra loftet også..
Det va når Kånå begynte å klaga seg høylytt øve dei forbaska fugene, nere i gangen, at eg gjerna begynte å lura på om det hadde tippa litt øve for Kånå, sånn renholdsmessig.. For når hu plutselig lå på gulvet nere i gangen, og skrubba fugene med ein gammal tannkost.. Då blei eg øvgidde.. Men, eg tenkte det va best å holda kjeft.. Så lenge hu va opptatt med detta sjøl, og eg ikkje gikk i veien, så endte ihvertfall ikkje eg opp med å måtta øveta den jobben.. Tjera vena meg, altså.. Eg tvila på at nåken går å sjekke om fugene våras e reine, rett og slett..
Ikkje svigermor e så Nazi eingang, vil eg tru.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sjøl, at eg gjerna har tenkt dei me e på besøk hos, virkelig bør vaska fugene mellom flisene sine..
Eg vett nesten ikkje om eg så forskjell eingang, itte hu va ferdige.. Og ikkje ein av dei som kom på besøk, sperra augene opp og bemerka dei nyvaska flotte fugene våre.. Ikkje ein.. Det e jaggu meg ikkje merkelig at Kånå va nåke småfurten, igår kveld då.. Når ingen kommenterte hennas iherdige innsats for å få vaska fugene reine for skitt.. Jaja, kanskje neste gang.. Men, selskapet sånn ellers gikk som ein drøm, sjøl om siste mann ikkje gjekk før godt ut på kvelden..
” Så tid te å laga te opptredenen igår, det blei det ikkje.. Men, eg hadde ein plan om å få det gjort med ein gang eg kom heim fra jobb idag..
Når eg va ferdig med det førsta lasset på jobb idag, så hadde eg litt tid te overs.. Og skreiv ner nåken punkter og stikkord på bak siå av arbeidslistå mi, og det e eg jaggu meg glad for.. For når eg kom heim og trødde inn dørene, så kom ein dundrande hodepine øve meg, ut av ingenting.. Det va som om 20 steingalne tømmermenn stod og slo på hjernestammen, med øks og slegga.. Og eg måtte bare legga meg lukst på sofaen, itte å ha trødd nåken tablettar i kroppen..
Gudhjølpe meg.. Eg har ikkje hatt så vondt i hovudet på lenge, og va ei litå stund redd for at eg måtte avlysa heila greiå idag..
Men. itte ein liten høneblund på sofaen så tok tablettane tak, og eg pusta letta ut.. Før eg kom på at eg absolutt ikkje hadde gjort meg ferdig, med forberedelsene te opptredenen.. Herregud.. Ikkje minst, så va eg nødt te å ha meg ein dusj, og finna fram nåken finklær.. Eg tok ein avgjørelse og hoppa i dusjen.. Eg tenkte det va bedre å lukta godt og heller ha et litt kortare show.. Enn å komma inn te Kolnes luktande av svetta og med et hår som stod te alle kantar..
” Men, når eg jumpa ut av dusjen og fant nåken dugande klær, så hadde eg jaggu meg ein liten halv time på meg, te å ordna den siste biten..
Egentlig, så trenge eg jo ikkje stressa sånn, for eg har liksom ikkje hatt et show gåande i mangfoldige år.. Så det e jo ingen som vett kossen det ska vær, men det e greit å ha nåken stikkord på plass, og ein slags plan.. Ein ting va ihvertfall sikkert, og det va at eg ikkje sko glemma poenget på historien om Smart mat’en, i barnehagen te kidsa i Sveio.. Som eg gjorde på bLEST.. Heldigvis, så trur eg ikke så mangen la merke te det, den gangen.. Og eg huska det idag..
Faktisk, så va det riktig så koselig å komma inn te Kolnes Sanitetsforening, og avholda ein slags opptreden..
For jaggu meg så diska de opp med smørbrød, kaffi og kaker, når eg kom inn.. Smørbrød før opptredenen og kaffi å kaka ittepå.. Og om eg sko fått sagt det sjøl så syns eg det gjekk bra denna gangen og.. Folk lo når de sko, eg klarte vel å holda ein slags driv i det eg holdt på med og det så ut som damene i Sanitetsforeningen kosa seg.. Så lenge ingen kasta tomater og bua deg av scenen, så må man vel få lov te å kalla det vellykka, heilt klart..
” Eg storkosa meg ihvertfall glugg ihjel der inne, og må bare få takka dei flotte damene i Kolnes Sanitetsforening for at fikk lov te komma.. Og prisa meg lykkelig for at nervene blei holdt i sjakk..
Det gjorde forsåvidt ingenting, at eg ikkje hadde så lang tid å grua meg på.. Vil eg tru.. =D