Eg satt å kikka litt på kor langt me gikk igår, for eg va sånn passe sliten når eg satte meg i bilen igjen, itte turen.. Ein plass mellom 7-8 km trur eg at eg fant ut det va, sånn ca.. Og man blir sliten, når man går i ulendt terreng man ikkje e heilt kjent i, og traska både opp eg ner.. Sånn generelt sett, så e det mye fysisk man kan bli sliten av, her i verden.. Jobb, fotball eller f.eks spilla squash.. Må man ha ett skippertak i heimen, fordi man har forsømt alt rotet itte ein spinnvill Flokk, så blir man sliten av det og.. Eller dei dagane man må springa fra jobb te henting i barnehagen, spisa middag i superhelt fart før man gjerna spinne avgårde på trampett trening eller fotball kamp..
Ein gang så jobba eg fra 04:00 om morgenen, og va ikkje ferdig på jobb igjen, før det nesten va leggetid.. Den gangen, då va eg jaggu meg nesten heilt pumpa, og sov sikkert før hovudet traff putå..
Men, det e ein ting som meir eller mindre suge energi fra meg, som om ein sjaman står å mane livsenergien ut av kroppen, uten at eg gjere et fnugg av fysisk fostring.. Å det e å gjør lekser med Han i Midten.. Gudhjølpe meg, altså.. Det e nesten sånn at eg heller hadde sprunget Djupadalten 3 ganger på rad, enn å setta meg ner med den guten, å gjør lekser.. For han e ekspert på dra ut tidå, finna på all slags unnskyldningar for å venta bare litt te med leksene eller irritera ein allerede sliten Fatter’n, langt over alt som hette grenser.. Når det e på tide å setta seg ner med dei her hersens leksene sine..
” Å forsøka å forklara den guten, at om han bare sette seg ner å jobba effektivt, så e det fort gjort.. Det e som å prøva å læra ein katt å sitta, når man seie “sitt” ..
Meir eller mindre komplett umulig, om man ikkje e ein sånn “katte-hvisker”, om det finnes.. Eg har, eller me har forsøkt alle triks som finnes, i leksikonet for kossen gjør lekser med kidsa.. Men, den guten stritta imot, akkurat som ein katt som ikkje vil bada, når me sette oss ner med lekser.. Me har prøvd med bestikkelser, belønninger og bestraffelser.. Uten så mye som et fnugg av forbedring.. I alle år, så har det vært som om den guten har vært vaksinert, mot å gjera leksene sine.. Guten e ein uforbederlig livsnytar, ein bohem av sjeldent kaliber, som tar livet akkurat som det kommer.. Og om det betyr ein kamp uten like, for å utsetta leksene te torsdags kveld..
Så skyr ikkje Han i Midten nåke middel, for å få det te.. Det e jo heilt utrolig, at Eldstemann og Han i Midten, ska væra så forskjellige på detta området..
For akkurat når det gjelder lekser, så e det som om de e på kvar sin planet, uten et einaste snev av tvil.. Eg kan nærmast ikkje huska at å gjør lekser med Eldstemann, nåken gang har vært i nærheten av problematisk.. Men ikveld, itte halvannen time med intens leksejobbing med Han i Midten.. Så e eg så inni granskauen sliten, i både kropp og sjel, at eg sikkert må krypa ner i loppekasså, når kvelden e omme.. Tjera vena meg.. Alikavel, oppe i all galskapen, så gjør me jo fremskritt, eg må jo få fram det og.. For der Eldstemann skrive som ei kråka, så e det virkelig håp for Han i Midten, når han konsentrere seg..
” For itte 2 års intens mas fra Fatter’n, om å få bokstavane nåkenlunde i samme størrelse, og ha mellomrom mellom ordene.. Så begynne det jaggu meg å ligna nåke..
Det e litt det som e kjekt med denna guten, sjøl om han nærmast drive Fatter’n te det glade vanvidd.. For det e et vanvittig potensiale hos den guten, når han bare klare å setta seg ner å konsentrera seg.. Når han klare å la loppene i blodet, få kvila seg litt, og lar tankane oppe i topplokket slippa taket litt.. For når me endelig har fått satt oss ner, og kampen om når me ska gjør lekser e over.. Då kan me gjerna bli ferdige på 10-15 minutt..
Med strålande skjønnskrift eller 100% rett, på alle matteoppgavene.. Og at han slite med tekstoppgavene i matte, så ska eg for all del gi guten litt slack der..
For her tidligare i vekå, når det va ei sånn – Per sykler 8km på 24 minutt.. Hvor lang tid bruker han på å sykla 1km.. Ja, då måtte eg rett og slett ta meg ein liten timeout, for å samla tankane.. For det eg hata mest av alt, når det gjaldt matte.. Så va det tekstoppgaver.. Uten unntak, og om de aldri va så lette.. Fatter’n trengte rett og slett nåken minutt på å kalibrera hjernebarken, før me heiv oss igang med tekstoppgavå.. For mareritt om matte fra året mitt på Skeisvang Vid. Skole, og idiotiske tekstoppgaver, gjerna med lurespørsmål..
Dei dukka rett fram fra minnebanken, og satte Fatter’n litt ut.. Det e jaggu meg nåke snodig, kossen ein sang, et bilde eller ei lukt, kan dra deg lukst inn i ett sterkt minne.. Men, her va det altså ett mattestykke, som satte meg litt ut når det skaut fram som ei pil, fra glemselens slør..
Tjera vena meg..
Det e nesten som om me voksne må ha mattekurs igjen, for å hjelpa kidsa i faget.. For kim går vel rundt å huska på alt me lærte, for 20-30 år siden.. Ikkje eg ihvertfall.. Men, me fikk nå gjort det te slutt, itte at Fatter’n hadde ommøblert tankane litt..
Eg vett ikkje.. Me har gjerna meir te felles, enn eg gjerna ser sjøl.. Eg og Han i Midten..
Eg va vel ikkje akkurat ein lekse-elskar, eg heller.. Når eg tenke meg om.. Så det e vel muligens meg sjøl fra barndommen, som stikke innom å seie ” hallo i luken “.. Sånn hadde mor di det med deg..
Så va det mandagsmorra blues igjen, og nok ei arbeidsuka står ubrukt foran oss.. Det e løye med det, men helgene har ein tendens te å fly forbi i ein forrykande fart, her i heimen.. Man har nærmast ikkje parkert i sofaen fredagskvelden, før man igjen sitte på samme plassen søndagskveld.. Og lura litt på kor helgå blei av.. For all del, det e kjekkare at det e sånn, enn at man går å trør i kjedsommelighet heila helgå, skjønt eg trur det e lenge te me vil treffa den stien..
I ein massebarnsfamilie blir det neppe kjedelig, på veien gjennom småbarnstiå.. Man har alltids ett eller anna å henga fingrane i..
Klesvask, husrydding og aktivisering av kidsa e ein konstant i ligningen, om man ser litt mattematisk på det.. Jaja, eg ska ikkje skryta på meg klesvask og all husryddingå, då hadde eg vel tatt litt for mye av ærå, fra ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Men, eg kjeme meg, det syns eg nå eg kan sei.. På fredag f.eks, så kosa me oss med den sedvanlige fredags Tacoen, før Kånå stakk avgårde på trampett-lek med Mini’en.. Og når eg gjekk forbi kjøkkenet på vei itte litt påfyll i kaffikoppen, fikk eg ett illebefinnende, når eg observerte at kjøkkenbordet såg ut som ei slagmark..
” Og på vill jakt itte bonuspoeng ein freddans ittemiddag, så rydda eg av bordet, skylte alle tallerkene og satte inn i oppvaskmaskinen.. Heilt av meg sjøl..
Før eg igjen, godt fornøyd med meg sjøl, ramla ner i søkket i sofaen.. Det søkket som tydeligvis ikkje blir mindre, i takt med den voksande bakdelen.. Tjera vena meg.. Eg har i lange tider registrert at til og med arbeidsbukså har begynt å bli stram rundt livet, og når man laga ett søkk som ikkje forsvinne med det førsta, itte man løfta rævå fra sofaen, då e det gjerna på tide å gjera nåke med det.. Eg trur jaggu meg eg ska takka ja te bror min sin invitasjon, te litt fysisk fostring i skog å mark, som han letta her ein dag.. Når eg å Mini’en va innom, for litt lek med Ulrik’en, bror min sin lille pode..
Det nytta ikkje å sanka inn bonuspoeng, om man ikkje e i stand te å utnytta de.. På ein måte..
Ikkje det at eg e så flink te akkurat det, det å sanka inn bonuspoeng.. For på lørdagen, så fikk eg ei oppgava av Kånå, før hu stakk ut på byen med dei små, sånn at eg kunne sjå Liverpool kampen i fred og ro.. Og det va å henga opp klærnå som stod på i maskinen, og va ferdig om kun kort tid.. Sjølsagt, så glemte jo Fatter’n det heilt ut, og når Kånå kom heim og eg høyrte sukket fra vaskerommet, heilt opp i stuå.. Så gjekk det opp for meg, at eg heilt klart hadde rykka tebake te start, sånn bonuspoengmessig..
” Fredagens iherdige innsats på kjøkkenet hadde blitt nulla glatt ut, når vaskerommet ikkje hadde fått besøk av ein i øvekant glemsk Fatter’n..
Men, eg prøve så godt som eg kan, det ska eg ihvertfall ha, synast eg.. Sjøl om Kånå gjerna ikkje e heilt enige i akkurat det.. Uansett, så har nå ei heil ny uka som blank å urørt står foran meg, te å komma meg ut på tur med bror min, sanka bonuspoeng og gjerna få minska detta sofasøkket, nåken hakk..
Turen me hadde igår, den gjorde ihvertfall skiklelig godt, for ein nåke forfallen Fatter’n i heimen..
Som heilt klart har stort forbedrings potensiale, øve heila fjølå, sånn generelt sett.. Ein anna ting som eg har satt som ett mål fremover, det e rett og slett å vær nåke flinkare å oppdatera denna bloggen.. Istedet for å gå te hundane, og la den ligga urørt i fleire dagar.. Ja, gjerna uker innimellom..
Så får me se då.. Om eg klara å holda nåken av deia “hårete” målene eg har satt meg.. Det burde jo absolutt gå greit, spør du meg..
Men, alt e relativt her i verden.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e alltid godt å sikra seg, i alle retningar..
Denna bloggen har liksom alltid vært ein arena, kor det gjerna ikkje har blitt meint så mye, som f.eks kan provosera, engasjera eller lignande.. Men, meir vært ein plass kor man har kunnet lesa om ein ellevill hverdag, fra vår te tider hektiske hverdag, kor det e oppturar, nedturer og diverse smellar av vekslande kaliber.. Ein familieblogg som alle kan lesa, kosa seg med og gjerna kjenna seg igjen i.. Kanskje så får man tebake minner fra ei svunnen tid, om man nå har blitt besteforeldre, og kidsa har rømt huset.. Det har vært mange episoder som har blitt skildra, spekkfyll med humor, sjølironi og mildt sagt spinnville hendelsar..
Men, det betyr ikkje at undertegne ikkje har meiningar om ting og tang, som gjerna e oppe i nyhetsbildet, te einkvar tid.. Eg har vel gjerna ikkje følt meg komfortabel, med å muligens legga hovudet på hoggestabben..
Som man gjerna gjør, når man tar mot te seg å skrive om samfunnskritiske saker og temaer.. Alikavel, så har eg jo mine meiningar om saker og ting, som gjerna ikkje alltid har kommen så godt frem.. F.eks om denna saken med Mads Hansen, sommerkropp og hans oppgjør med diverse glamour bloggere, og deiras forhold te kropp og påvirkning mot leserne deiras.. Som gjerna e lett påvirkelige tenåringsjenter, i sin mest påvirkelige alder.. Ein alder kor gjerna sånne glamourbloggere, eller rosabloggere om man vil, gjerna sette kraftige spor i tenåringsjenter forhold te sin egen kropp..
” Det e gjerna ikkje så lett for dei bloggerne å ta inn over seg, at det de skrive, bilder de legge ut og produkter de gjerna fremme.. Vil påvirka sine leserar, med den kraften det gjerna gjør..
Når Mads Hansen tar ett oppgjør på den måten han gjør, så skjønne eg jo for all del ka han meine om saken, og kan nok te ein viss grad sei meg enig.. At han bruke humor utover det normale, og setter ting virkelig på spissen, e lett å dra på smilebåndet av.. Og man forstår jo budskapet, på ein måte.. Ihvertfall me som har nåken år på baken, og vett ka som skjer både med kropp og sjel, ittekvart som årene går.. For der Mads Hansen gjerna har sin måte å ta ett oppgjør med kroppshysteri, og kor stor påvirkning sånne glamourblogger har.. Vil eg heller ta ein anna tilnærming te det samma temaet..
For, det e gjerna ikkje så vanskelig å tenka seg te, at dei som drive disse glamourbloggerne, gjerna ikkje e så langt unna sine egne lesere.. På ein merksnodig måte, om man tenke seg litt om..
Nåken har gjerna fått sjansen te sine “15 minutes of fame” gjennom diverse reality programmer, mens andre har kjempa seg opp og frem i bloggverdenen.. Med forsåvidt samme metode som virkemiddel, te å skaffa seg ein stoooor følgerskare.. Enten på blogg, instagram eller andre sosiale medier.. Nemlig kroppen sin.. Eller overeksponering av egen kropp.. Kor man gjerna ikkje heilt skjønne følgene av sine handlinger, fordi de ikkje e så mye meir eldre enn sine lesere, enn at de nettopp har forlatt tenårene.. Det e gjerna ikkje så lett å forstå når man vil opp og fram og bruke dei virkemidlene man har, som gjerna e svære pupper, flott rumpa og lepper svære som hus..
” At man ein gang vil bli eldre, og sakte men sikkert få andre verdier i livet, som virkelig e langt ifra det man trur e dødsviktig, som tenåring, eller tidlig i 20 årene..
Verdier som familie, økonomi og et trygt og godt hjem.. Ting man sjølsagt ikkje tenke på, når man lever livet i dei gode tjueårene, men som man absolutt ikkje bør glemma.. For all del, ungdomsopprør e viktig, man må få lov te å finna seg sjøl, gjør feil og gjerna ta lærdom av feilstegene man tar.. Det har med evolusjonen som menneske det, at man bygge opp sin egen personalitet, gjennom erfaring, valg og egne meiningar.. Så har man alle ytre påvirkninger, som med sine mangfoldige virkemidler forsøke å påvirka ungdommen som nå vokse opp.. Og dei e mange.. Me foreldre, barnehage, skole og sist men absolutt ikkje minst media..
Og med media så meina eg alle former for media, også sosiale medier, som oss bloggere.. For alle bloggere med sine kanaler på sosiale medier, e små mikro mediehus, med sine meininger, påvirkningskraft og standpunkt..
Og når ungjenter seint i tenårene eller tidlig i tjueårene, heile veien blir eksponert for et usunne verdier, av ka voksenlivet har å tilby.. Så trenge man vel ikkje vær trollmann for å forstå, at mange blir påvirka og vil gjør som sine idoler.. Hverken meir eller mindre.. Om det så e å bli mamma tidlig i tenårene, vær deltager på Paradise Hotel eller skapa seg ei fremtid som glamourblogger.. Tjera vena meg.. Eg forstår jo at når nåken har eit talent, så må man bruka det for det det e verdt, utvikla og forsøka å få potensialet ut av talentet.. Men, eg meina virkelig at man gjerna bør revurdera ka et talent e, eller ka meiningå med ordet talent ska vær..
” For i min verden, så e ikkje det å ha svære pupper ett talent, heller ikkje det å trykka dei puppene såpassa fram på ein blogg, og gjerna skriva nåken ord under.. Ord man gjerna ikkje har kommen opp med sjøl eingang, men “lånt” fra ein anna plass..
Det e heller ikkje et talent å kunne visa fram ein strøken kropp i tide og utide, mens man igjen skrible ner ett eller anna provoserande, som man vett vil engasjera og skapa klikk.. Som igjen generere lesere inn te bloggen sin, lesere som forsåvidt ikkje stikke innom for å lesa ka som e skrevet, men heller vil se om det e fleire utfordrande bilder.. For meg så blir det å bruka ein “fordel”, te å hanka inn lesere, som igjen pushe ein sånn blogger opp og frem.. Og ikkje et talent.. Man sko jo trudd, at i et såpassa opplyst samfunn som me leve i, at sånn framferd fort blei gjennomskua.. Men den gang ei..
Mange sånne glamourbloggere blir omfavna av ein industri, som brenne itte å fremma sine produkt på kanalene deiras.. Som igjen blir fanga opp av sensasjonshungrige journalister, som lukta førstesidestoff..
Og vipps, så har man opppskriften på at usunne verdier, blir løfta opp og fram.. Sånn at unge jenter får ett forvridd syn på ka verdier man trur e viktige.. Ting som utdanning, familieverdier og økonomi, blir trumfa av svære pupper, rumpeimplantat og lepper så fyldige at man nærmast blir redd de ska sprekke, når personen åpna kjeften.. Eller kvite tenner som nærmast skinne som sjøllysande maneter i dypets mørket, når de flyr lavt i tigerstadens natteliv.. Med utringninger djupare enn Marianergropen, miniskjørt så korte at man ser meir av stringtruså enn skjørtet og moralen parkert fint heima i medisinskapet..
” Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Ka vil skje med disse bloggerne, når de tippa 30, og skjønner at livet e meir enn party, 15 minutes of fame og hemningsløse turar te syden..
Når de gjerna har truffet sin utkårede mann, har stifta familie og gjerna fått seg ett hus.. Så blir man gravid og silikonpuppene vokse seg dobbelt så store, så store at ryggen nærmast gir itte.. Man får gjerna et barn, kanskje 2 og plutselig så innser man at rumpeforstørrelsen, den va meir eller mindre smør på flesk.. Så vokse dei små opp og blir tenåringer, og oppdage Youtube.. Det e då denna generasjonen med glamourbloggere gjerna møte veggen, sånn oppdragelsesmessig, vil eg tru.. For kossen ska man argumentera øvefor sine håpefulle, at man ska oppføra seg blant folk, ikkje skjemma seg ut og gjerna visa måtehold på nettet..
Når man har gjort absolutt stikk motsatt gjennom heile sin egen ungdomstid, godt dokumentert på internettet sin vidstrakte verden..
Og te åpent skue for sine unge håpefulle, som nærmast sitte sjokkskada på rommet sitt, itte å ha googla sine skaperar.. For all del, om man ikkje har svidd alt av så har jo gjerna “fordelane” sikra de ein god økonomi, på bekostning av integritet, godt rykte og hardtslåande gjennomslag i oppdragelsen.. Ikkje minst så blir man gjerna litt “uglesett” av nabolaget, når man gjerna har vært i øvekant profilert, i media sitt søkelys.. På ett litt anna vis enn man gjerna syns e allright, når man har kommen i tredveårene, og har stifta familie.. Det e jo ikkje så lett å tenka langt fram i tid, når man leve ett ubekymra liv i tjueårene, og tar dagane som de kommer..
” Det e nok lett å tenka at detta virkelig e ein god mulighet, te å nå fram med sitt “talent”.. Men, om man tok feil av årsakene te koffår man va ettertraktet, at det ikkje va talent, men heller ett par fordeler..
Så kan man fort få seg ein liten smell midt i fleisen, når fordelane forfalle og man sitte igjen uten nåkenting.. Foruten rumpeimplantat man ikkje har råd te å fjerna, silikoninnlegg som har seget ner te navlen og et andletet pirfullt av rynker fordi kremane man reklamerte for, ikkje virka.. Eg trur det e viktig å tenka over at det komme et liv itte tjueårene, sjøl om man leve herrens glade dager, og trur man har verden for sine føtter.. Om det e kort vei te toppen, så husk at nedturen kan bli lengre, om man ikkje e klar øve koffår man e der man e.. Men, tenkte at talentet va nok te å holda livet ut, eller fordelane, for den saks skyld..
Det e ikkje alltid lett å sjå forskjellen mellom det å ha ein fordel, eller å inneha ett talent.. Men, felles for begge e at man må nok jobba hardt for å viderutvikla seg sjøl, og ikkje tru at resten kommer av seg sjøl..
Eg trur at alle som har et talent, uansett ka det nå e innen, så må man jobba hardt for å få ut sluttpotensialet.. For ein gang seinare i livet, så e det ikkje nok å bare inneha ett talent, men man må gjerna legga te erfaring, forståelse og innsikt, i det man holder på med.. Både som arbeidstaker, forelder og menneske.. Hjølpe meg, eg seie ikkje at nåken som har hatt, eller har levd et sånt liv, ikkje vil lykkast videre i livet.. Eller at de ikkje vil sitte igjen med erfaring, forståelse og innsikt, her i livet.. Men, eg synast ikkje dei verdiene man fremme øvefor ungjenter nå te dags, gjennom sånne glamourblogger, e sunne.. Ikkje ein plass..
” Eg e i bunn og grunn ganske glad for, at eg gjerna va godt voksen før skrivekløå tok meg.. Men, der igjen, så hadde gjerna ikkje eg hatt så mye å skrevet om, før Kånå og ein fullverdig Flokk va et faktum.. Sånt sett..
Så detta e vel forsåvidt mine tankar og meiningar om bloggverdenen, og kanskje litt av årsaken te at eg starta ein blogg.. For å skriva litt om livet i ein massebarnsfamilie, sett fra Fattern’s ståsted.. Skreven med ein god porsjon humor, sjølironi og bittelitt selvinnsikt.. Ein slags motvekt te alt det perfekte, og heller skreven uten filter og sånn som det e..
Kanskje har eg rett, kanskje ikkje.. Men, det e ihvertfall det eg meina og synast.. Enkelt og greit..
Puuuh.. Det va nå godt å få skrevet ut, det eg gjerna har gått å tenkt, i lange tider.. Eg e liksom ikkje bitter eller sur, eg synest bare litt synd på dei som gjerna trur at det e sånn livet ska bli, når man blir litt eldre enn ei stakkars tenåringsjenta.. At man må vær med i all slags idiotiske reality serier, eller ha ein halvpornografisk blogg, for å lykkast.. Liksom…
Jaja.. Så har eg meint nåke igjen då, om det gjerna ikkje va så mye.. Men litt va det nå..
Det har blitt mandag igjen, eg har kommen meg heim itte ein regntung dag på jobb.. Sumaren e heilt klart på hell, det lukta høst i luftå og kidsa har begynt på skole og barnehage igjen.. Hverdagens ubønnhørlige kvern har igjen innhenta oss, itte ein fantastisk sumar med nydelig vær, fra start te ende.. Nå e det på an igjen med den endalause kampen med å få dagane te å gå opp, uten for mye krøll.. Fritidsaktiviteter med tilhørande kjøring og henting, foreldremøter i hytt og pine og alt som høyre te i ein massebarnsfamilie, med 2 bein i småbarnslivet og halvannet inne i ungdomstiå..
Det e ein øvegang, seie alltid far min.. Eg begynne å sjå konturane av ka han gjerna meine med det nå.. På ein måte.. Men, å sei eg fullverdig har forstått meiningå med ka han seie, det vil eg ikkje påstå.. Anthony Hopkins og Brad Pitt delte detta sitatet i ein film eingang..
” Multiply it by infinity, and take it to the depths of forever, and you will still have barely a glimpse of what I’m talking about..”
Litt sånn, føle man det vel sjøl og, med tanke på å forstå detta med at det e ein øvegang.. For når man har 4 spinnville barn på 5,7,10 og 13 år, som alle har hatt eller e inne i forskjellige brytningspunkt i barndommen, eller øveganger om du vil.. Så trenge man gjerna ikkje vær nåke mesterhjerne, for å forstå at øvegangane komme titt og ofta, her i heimen.. Mini’en f.eks, som nå e eldst i barnehagen, og ska begynna på skulen te neste år.. Han kan eg vel nesten ikkje benevna som Mini’en lenger snart, for han e jo ikkje nåke Mini meir.. Han har blitt ein stor gutt med ufattelige mangen rare tankar, som rulla rundt oppe i detta topplokket sitt.. Som han sjølsagt lufta å spør sine skaperar om, som om me e nåken orakel som har svar på alt..
Tjera vena meg.. Sjølsagt så e me jo det i hans auger, orakler som kan svara på alt, mens eg og Kånå nærmast føle oss makteslause, når me ska finna svar på alt det denna guten kan finna på å spør om..
Eller Litlajentå, som nå går i andre klasse, og e alt anna enn den vidunderliga, stillferdige og smålura jentå som hu va, når denna skrivekløå mi gjerna begynte.. Nå e hu meir som ett lite monster av ei jenta, som elska å irritera sine eldre brødre, oss foreldre og stakkars Mini’en, som egentlig ikkje e Mini’en meir.. Der hu tura gjennom hverdagen på jakt itte nye eventyr, vanvittige påfunn og som regel har et svar på det mesta, te Kånå sin store forargrelse.. Eg, som forsåvidt har levd med Kånå i snart 20 år, og for lengst har forstått at Litlajentå, hu e ett speilbilde av Kånå.. Eg holde som regel klokelig kjeft, istedet for å legga meg ut i ein diskusjon med “monster”jentå..
Det e enklare å la den som har stått for “opplæringå”, få håndtera lærlingen sin.. Med tiden, så forstår gjerna “mentoren” ka ein stakkars Fatter’n, har slitt med i mangfoldige år.. På ein måte..
Så har man Han i Midten då, som fortsatt syns det e litt greit å ha ein fot i småbarnsverdenen, mens den andre meir eller mindre e på god vei inn i ungdomstiden.. Det e ikkje få ganger den guten enda opp i uløyselige dilemmaer med seg sjøl, kor han har lyst te begge deler, man bare kan få lov te ein av de.. Som regel går det bra, andre ganger så ende det opp i ett realt vulkanutbrudd av følelsar.. Fordi han ikkje vett heilt ka han vil, eller tør.. Legg te at han e ein livsnytar og bohem av stort kaliber, som stort sett tar livet som det kommer, på toppen av alt.. Så har man oppskriften på ein totalt uberegnelig krabat, med energi som ett godstog og følelsesregisteret te ein fullblods skuespiller..
” Av ein eller aen merkelig grunn, så har eg fått mesteparten av ansvaret for denna guten.. Og eg kan med håndå på hjarta bare sei, at å gjør lekser med denna guten, det e et eventyr av abnorme dimensjonar.. Mildt sagt..
Eldstemann e eldstemann, i ordets rette betydning, hverken meir eller mindre.. Ein gut på god vei inn i ungdomstiå, med begge beinå godt planta på jordå.. Han e Han i Midten sin rake motsetning.. Ansvarsfull, flink te å ordna opp i ting på egen hånd og gjør stort sett det han får beskjed om.. Men, det e ting som tyda på at puberteten begynne å gjør seg gjeldande, med humørskifter i hytt og pine.. Ein øvegang i oppveksten som heilt klart e av ett større kaliber, enn dei mindre brytningspunktene, i tidligare alder..
Problemet e jo ikkje å håndtera ein sånn brytningperiode, eller øvegang.. Men, når man gjerna får 4 stykk trødd midt i fleisen, på kun kort tid, då kan det fort bli nåke hektisk i heimen, og ikkje minst oppe i topplokket te 2 småslitne foreldre.. Som heseblesande forsøke å henga med i svingane, når øveganger, pubertet og følelsar komme på løpande bånd..
Det hjelpe vel gjerna ikkje på saken at man muligens har ein slags øvegang pågåande sjøl heller.. Så på toppen av ein hormonell tenåring, 2 spinnville små og ein livsnytande bohem på 10 år.. Så slite man gjerna med sviktande syn, voksande magamål og valgets kvaler om man ska anlegga skjegg for å skjula dobbelthakå, eller ikkje.. Man blir beskyldt av Kånå for å vær i øvegangsalderen, bare fordi man holde på å forgå av varme inne i stuå, mens hu sitte å hutra under teppet.. Fordi Fatter’n har fyrt opp varmepumpå på full kjøling.. Hårfestet i pannen har fått 2 djupe søkk, med viker lika lange som Sognefjorden, på kvar sia..
Hørselen har heller ikkje blitt bedre, så når man e i selskap må man helst sitta ved siden av den man snakka med, fordi ellers så høyre man et samsurium av stemmer, og klara ikkje å skilla de..
Det e vel ikkje å øvedriva at det ikkje ser lika grasiøst ut meir, når eg jumpa ut av lastebilen, opp på liften eller lignande.. Her ein dagen, så hoppa eg ner fra liften, før eg fikk tenkt meg om.. Og traff bakken med et smell, fjæringå har heilt klart sett bedre dagar, så man endte jo nesten opp med å føla at ryggsøylå kom krypande opp i hjernebarken.. Herreguud.. Eg stod å svaia litt, før cellene kom seg itte sjokket og fortsatte sine daglige gjøremål, mens eg tenkte at akkurat det, det bør eg gjerna ikkje gjør igjen, i nærmaste fremtid..
Så sånn går nå dagan, om det e ein øvegang eller ikkje..
De komme ihvertfall på løpande bånd, og i fra alle kanter her i heimen, dei der øvegangane.. Det e jo ikkje anna å gjera, enn å forsøka å venda seg te det.. Det blir jo aldri hverken meir eller mindre travelt egentlig.. Bare travelt på ein anna måte..
Så man må jo bare snu seg fort i vendingen, og omstilla seg itte omgivelsane.. Så vil det vel helst gå bra..
I omtrent 13 år på rad nå, så har sengå våras blitt invadert av småtroll, som komme inn å trenge seg på.. Småtroll som ikkje akkurat ligge ro, men som på kvar sin måte har gjort sitt, for at nattesøvnen te oss foreldre har blitt nåke redusert.. Eldstemann, han lå forsåvidt i ro når han begynte sin nattevandring inn te oss, men man kunne fort våkna med at Kånå blei brukt som puta, mens eg gjerna fikk ett par tåfisar trødd godt opp unna nasen.. Eller omvendt.. Han i Midten va nåke meir urolig, og spilte omtrent fotball der han lå i midten, og maltrakterte ryggsøylene te sine foreldre.. Litlajentå lå nåkenlunde rolig igjen, men som Kånå så hadde hu ein lei tendens te å snorka “litt”..
Spesielt om hu hadde et snev av forkjølelse, som på generell basis og mye på grunn av barneastmaen, ikkje akkurat va så sjelden..
Men Mini’en, gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Den guten har vært ein tyfon, and then some, fra den dagen han slutta å sova i grindseng, og hadde fri adgang ut av loppekasså si, og inn te oss.. Eg trur med håndå på hjarta, at det e lettare å tella nettene han ikkje har kommen inn te oss, en dei når han på sedvanlig vis kom snikande inn, og stort sett starta ett haraball uten like.. Nåken ganger, så lå han gjerna fint i midten og slumra nåken sekund, nett så ein formel 1 bil i pole position.. Før flagget gjekk, Mini’en rusa motoren og spant rundt i sengå som ein fullblods racerbil.. Og man som foreldre våkna te blårøyk, kvinande dekk og ein stykk Mini på full galopp inn i ein ny dag, så altfor tidlig..
” Sette man seg ner og går gjennom bloggen, fra perm te perm, trur eg ikkje det e få innlegg som skildra akkurat dei opplevelsane.. Mildt sagt..
Når han blei litt større, og fikk ein slags forståelse for at me voksne satte pris på litt ro og fred i loppekasså, om morgenen.. Så kunne det henda at guten tok med seg nåken leker inn og leka seg littegrann der i midten, før ei rastløs sjel begynte å ta over.. Då begynte han gjerna å kviskra oss forsiktig i øyrene, om det ikkje va morgen snart nå, og gjerna rista litt forsiktig i oss.. Før han gikk lei og sprakk ut i ett skingrande hyl.. – Det e moooooorgen nå, stå oooopp.. Tjera vena meg.. Det e ikkje for ingenting, at den guten har blitt benevnt som Van Halen, Judas Priests eller andre Heavy Metal band.. Med vokalister som hadde lunger av stål..
Når Mini’en hadde fått nok av 2 øvetrøtte foreldre som lå som nåken slakt på kvar si sia, visste som regel den guten ei råd ut av uføre.. Det e ikkje få morgener eg ikkje har fått hørseken igjen, før langt ut på dagen..
Eller svinsa rundt i heimen klokkå alt for tidlig, meir eller mindre i komatøs tilstand, på leit itte frokost te morgenfuglen, ein kopp kaffi og fjernkontrollen te tv’en, sånn at fjotten ikkje gjekk amok å vekka resten av heimen.. Eg har skrevet det mang ein gang før, men gjentar gjerna meg sjøl te kjedsommeliga, hadde me fått Mini’en først istedet for sist, e det ein stor mulighet for at krapylet hadde blitt enebarn.. Og somme ganger i livet har man rett, andre ganger tar man feil, men meir feil enn når me sa te oss sjøl, eg og Kånå.. At 4 små i heimen ikkje kan vær så mye verre enn 3.. Det har me vel aldri gjort..
” Men som ein slags uskreven regel, i småbarnslivets utrøstelige liv mot evigheten, vil alltid ein fordel i livet, som regel etterfølges av ein bakdel, eller omvendt..
Og her ein dagen, så kom Kånå over ei brukt Hemnes seng fra Ikea, på Facebook sine mangfoldige salgssider.. Junior sengå som Mini’en har hatt va klar for utskiftning, og Kånå gjorde et lite kupp.. 200 kr for Hemnes barnaseng med 2 store skuffer unna, det kunne man ikkje la gå fra seg.. Og Junior sengå som alle våre har hatt, den begynte nok å bli nåke sleten.. For all del, når eg begynte å setta Hemnes sengå i sammen på søndags kveld, forstod eg vel kjapt årsaken te prisen, den hadde jo nåken bruksmerker og man hadde nok vært vel kreative, når den blei demontert..
Men, med litt Tec-7, ett par ekstra skruer og litt handyman arbeid, så blei den god som gull igjen..
Mini’en, som sko få denna sengå va i full fyr og gleda seg villt te å få sova i den, og klarte nesten ikkje å venta te Fatter’n va ferdig å montera.. Der han med svære auger stod i døråpningen, og bivåna sengå som te slutt stod ferdig.. Å sei at det va et problem å få han i seng den kvelden, det ville vært å øvedriva kraftig.. Han va nærmast oppi og drog dynå øve seg, før siste skruen va på plass.. Stolt som ein hane.. Og itte ett bursdagskalas uten like for Eldstemann den dagen, så sovna han så søtt nærmast før hovudet traff putå..
” Det e av sjeldenhetene at den guten legge seg så fint, uten å ha 57 årsaker te at han ikkje kan sova heilt ennå.. Men, søndagskvelden så va det ikkje et knust å høyra..
Når me gikk å la oss den kvelden, så lå guten nærmast i samme stillingen, som når han hadde lagt seg, og sov som ein stein.. Te vår store forundring og nesten forargrelse, så sov Mini’en lika godt neste morgen.. Han sov såpassa godt, at 2 stykk foreldre meir eller mindre gikk på ein smell, og nesten forsov oss.. Gudhjølpe meg.. Den biologiska vekkarklokkå me har blitt så sedvanlig vekka av, den lå forsatt å snorka som ein gris, i den nya sengå si.. Mens undertegna og Kånå hadde sove forbi både alarm og påfølgande slumrevarsler, og fikk ein meir eller mindre hektisk morgen, med å komma seg ovanpå igjen..
Tjera vena meg.. Det samma skjedde forsåvidt idag morgens, kor man igjen våkna meir eller mindre godt utsoven, og nesten forsov oss for andre dag på rad..
Og sprang nåke bekymra bort te rommet te fjotten, så smått engstelig øve om det kunne ha skjedd nåke med Mini’en.. Men neida, den guten lå strekk ut i sengå og sov så godt at man formelig kunne sjå sauene, som jogga i bue øve guten sitt hovudet.. Med kosebamsen godt trukket innte seg.. Herreguuud.. Det va nesten så man blei litt irritert på guten, fordi han ikkje hadde kommen inn å vekka oss i tide, vett du.. Men, på den andra siå så va det jo godt å få sova ei heil natt gjennom, uten å bli forstyrra i nattens mulm, av ein småkosete gutalarve som ikkje kan ligga i ro, grytidlig på morgenen..
” Så alt som sko te, for at 2 foreldre som har 13 år med avbrutt søvn bak seg, og nærmast har gått rundt som levande lik, te tider..
Det va ei godt brukt seng, med nåken manglande skruar her og der..
Men hjølpe meg.. Det e fortsatt for tidlig å sei om det e vedvarande, men om mulig, så e gjerna 13 år med gjestebesøk i midten av loppekasså over, og ein ny epoke står foran oss..
Ein epoke med gjerna litt meir søvn om morgenen, før nattevakingå sannsynligvis begynne..
Når Eldstemann får nåken år te på baken, og finne ut at det andre ting enn bare fotball og dataspill her i verden.. Og piker, vin og sang tar over..
Ihvertfall piker og sang.. Den vinen kan han godt venta nåke lengre enn det hans foreldre gjorde, før han smaka på..
Fikk kjeft igår. .. Igjen.. “Trengte ikkje dela alt” sa den sjølutnevnte presidenten i huset ..
Satt klokeligt og sa ingenting mens eg tenkte for meg sjøl at det har hu egentlig heilt rett i.. Kånå sa det med ett glimt i øyet forsåvidt, som det så fint hette.. Men i det glimtet som mangen nok kan bare sjå litt humor i, der skimta eg konturande av to laser guida scud rakettar..
Men eg va jo enige med Kånå, for ein gangs skyld.. Ka e oddsen for det lixom, men det sa eg ikkje høgt.. Eg har sett rakettane gå av uten grunn før eg…
Jaja, det va jo heilt rett, det e ting du ikkje ska snakka høgt om eller dela i vida og breia på “The World Wide Web”, som f.eks. her ein dag, når eg såg ei gullfine dama å tenkte, “Fader o, koffår fekk eg ikkje 4 ungar me hu hellår !? ” ..
Sånt nåke holde du rett og slett for dg sjøl, ikkje sant.. !!
Men så tenkte eg jo, at det e ikkje nåke garanti for at hu ser sånn ut, itte 4 ungar.. Sånn som Kånå gjerna gjør, for Kånå e meir eller mindre akkurat som seg sjøl ennå, sjøl itte 4 ungar.. Både utanpå og inni.. Mangen som har gått på ein smell der, vil eg tru.. Å endt opp med nåke heilt anna enn det man blei sammen med, itte at småbarnsperioden e over..
“Graset e alltid grønnare på den andra siå, men det e bare te den første slåtten” .. Sa ei klok gammal Farmor, eingang..
Så eg tok det te meg då.. For eg har det jo egentlig rimeligt fint så lenge eg ikkje fortelle eller dele alt.. Rett og slett..
😄😄
Detta va forsåvidt nåke eg skreiv for mange år siå, på Facebook veggen min.. Og så kom den opp som et sånn minne, idag.. Og eg huska ennå den dagen, som om den va igår..
Når Kånå sendte ein melding, og sa eg ikkje trengte komma heim med det førsta..
Hu tok sjølsagt ikkje komplimentet, som på ein måte låg skjult i budskapet, med ein gang.. Og blei krenka på øverste nivå, før hu gjerna fikk lest gjennom ett par ganger, og ikkje tok det bokstavlig talt, sånn som det på ein måte va skrevet.. Ikkje minst, så va detta tidlig i min nyvunnet rolle, som historiefortellar.. Så hu hadde vel gjerna ikkje heilt vent seg te alt rolpet, som ein frustrert Fatter’n hadde begynt å lira ut av seg..
Men, eg fekk komma heim te slutt, sjøl om Boden va truende nær, den ittemiddagen der..
Og sånn avslutningsvis.. Kånå har for all del vent seg te mine krumspring, på denna nok så kjente bloggen min.. Eller vår.. For den har blitt litt vår, denna Jeg Gikk Bare i Boden en Tur bloggen.. Og latt meg få dela ein god del, fra vår hverdag.. Og både hennas og mine egne små hverdags smeller, som så ubønnhørlig dukka opp, med jevne mellomrom..
Dei som dåkke leserar lese øve ein lav sko, ler så dåkke grine av, gjerna kjenne dåkke igjen i.. Og innimellom blir varme i hjarterotå av..
Anmeldelsesfunksjonen på Facebook sidå, den e full av herlige tebakemeldingar, oppmuntringer og mangfoldige stjerner.. Nesten bare 5 stjerne’s anmeldelser..
Det e e eg jaggu meg litt stolt av, hverken meir eller mindre.. Tenk, det e øve 80 stykker som har anmeldt og skrevet herlige små snuttar, itte de har vært inne og kosa seg på bloggen..
Så.. Fra alle oss i heimen, og spesielt gjerna fra meg..
Tusen, tusen hjertelig takk.. For alle dåkke leserar som stikke innom, skrive ein anmeldelse, legge igjen ein kommentar eller bare e innom for å lesa litt.. Ja, kvar einaste ein av dåkke..
Det e søndag og Kånå stelle istand familieselskap for Eldstemann, nåke som stort sett e ensbetydende med at eg og småtrollå, me blir forvist fra heimen.. Sånn at Kånå får styra på ifred.. Det høyres gjerna brutalt ut, men eg kan betrygga alle med at det på generell basis, e heilt frivillig.. Sånne dagar, dei benytte eg å småtrollå te å testa ut lekeplasser, rundtomkringfallera, i distriktet..
Som regel, så slokna de ganske så snart itte me sette oss i bilen, sånn at Fatter’n får nåken minutt for seg sjøl, litt kvalitetstid i framsete før galskapen blir sluppen laus
Og me begynne jakten på ein dugande lekeplass, med lekeapparater de gjerna ikkje har prøvd før.. Eller ikkje har på skolen, barnehagen eller i nærområdet.. Det har eg funnet ut at e bankers for litt vennskapelig lek, mellom dei 2 krabatene våras.. Før hadde eg gjerna med meg heile Flokken, men dei 2 eldste e blitt så store nå.. Så sånne aktiviteter e ikkje så fristande meir..
” Jaja, Han i Midten hadde nok storkosa seg akkurat her me e idag, kor han kunne fått utfolda seg på ett ganske så tøft stativ..
Men, då hadde det gjerna ikkje stemningen vært så harmonisk og kjekk, som den har vært idag.. Han har ein egen evne te å dra i alle trådane te både Fatter’n og Mutter’n, som igjen medføre høg faktor av utestemme.. For all del, stort sett så går det jo fint, det e vel bare det at me huske så godt dei gangene det blir full “meltdown”..
Kontra alle dei kjekke turane me har hatt sammen, både på lekeplasser, byheiane og andre kjekke turplasser..
Ikkje minst, så har dei 2 minste og godt av litt egentid, bare sammen med Fatter’n.. Kor me gjerna kjøpe oss ein is, finne kule lekeplasser og kosa oss glugg ihjel.. Det e ikkje så mye som ska te innimellom, for at kidsa ska kosa seg sammen.. Som regel e de fornøyd når de får utfolda seg på ein kjekk lekeplass..
Men, nå får me vel snart setta snuten heimover.. Eg måtte visst kjøpa melange, og steika vaffler når me kom heim..
Fant denna igjen langt ner i arkivet, fra 2016.. Så måtte eg bare reposta den.. Nåke småflaut.. Men, sånn kan det gå.. Kos dåkke videre, på ein alle tiders lørdags kveld.. Det gjør me.. =D
» The speed limit is now 31 mph.. Spraka plutselig ut av høytalerne i jobb bilen.. Og eg spratt himmelhøgt opp fra bilsetet.. Helsikke.. Eg lika å synga med i bilen når man høyre ein godsang på radioen.. Så når man midt i refrenget blir avbrutt på den måten.. Då skvette man jaggu ein smule i setet.. Spesielt når volumet ikkje akkurat e på lavt nivå.. A-ha må spelast og syngast høgt… Heilt klart.. Eg vil tru forrige mann så kjørte denna bilen, muligens har vært i øvekant engstelig for å overstiga fartsgrenså.. For Navi’en va innstillt på å skrika ut om man va bittelitt over grenså.. På engelsk..
Ikkje det at eg e nåke notorisk råkjørar, men det blei ganske irriterande kvar gang eg bikka 52-53 i 50 sonen.. Så itte litt frenetisk trykking i blindå, fekk eg te slutt slått det av.. Uten at eg heilt vett kossen..
Å bli avbrutt midt i ein «klokkeklar» falsett på Stay on These Roads, av A-ha avgjorde den saken.. Kånå e forsåvidt ikkje enig i den beskrivelsen, vil eg tru.. Min «Klokkeklare Falsett» .. For det e ikkje få ganger hu har stønna ut ett forskrekka «Ååneeeei.», når Morten Harket’s fløyelsmjuke vokal har strømma ut av høytalerene i bilen.. Flokken og forsåvidt, men ikkje så kjapt så Kånå.. Kånå vett ka så komme, men for Flokken slår det stort sett inn i refrenget.. Fattern’s skingrande vokal oppå ett plettfritt komp, e som firkanta hjul på ein bil… Det høyre ikkje samen.
” Kånå har egentlig lagt ner veto om synging fra meg i bilen, men det glemme eg ut heila tiå.. Det e forsåvidt strengt tatt ikkje så merkelig..
Mangen timar aleina på landeveiens uransaklige veier, kan gjerna ha gitt ein «liten» dose for mye tro, på egne vokale evner.. Eg blei vel egentlig smertelig klar øve det sjøl ein gang, uten at Kånå trengte sei det te meg.. Når eg for nåken år siå, på ein strålande sumar dag, lykkelig kaukande med på Tom Petty’s «Free Fallin» i hyttå.. Kjørte nerøve mot Coop’en i Føresvik, på Bokn.. Med vinduene på vidt gap runda eg butikken, og rygga meg te varemottaket.. Vridde rundt svitsen. stoppa maskineriet og hoppa ut av hyttå, mens eg fortsatt sang på refrenget.. » Cause I’m Freeeeeee…. Free Fååååållin.. Eg rusla bakøve mot liften og hadde forsåvidt slutta å synga nå.. Varemottaket stod åpent og to stykk Coop ansatte, stod utforbi og mysa mot himmelen…
» Eg ser ikkje nåken måker eg… Seie hu eina.. » Jommen, eg høyrte di jo nettopp… Va eit helsikkens bråk her ute… Svarte hu andra… Med glimt i auga.. » De blei sikkert skremt av lastebilen.. Konkluderte hu førsta, med eit flir om kjeften…
Eg snudde meg å kikka oppøve eg og, før det slo inn så ei ildglo i magen.. Det va meg de snakka om.. Eg passa på å ha vinduene igjen, itte den episoden.. Og Kånå har forsåvidt rett, eg synge så ei Kråka i stemmeskifte. Men det pleie stort sett ikkje vær te nåke hinder.. Spesielt ikkje itte ett par «mannabrus», eller ei.. Eg og Kånå, fest og ett karaokeanlegg, det e Kånå sitt største mareritt.. Då har hu ein tendens te å gjemma seg blant festdeltakerane, og gjør så hu ikkje kjenne meg.. Og e «Angels» av Robbie Williams på spillelistå, trur eg hu aller mest vil forsvinna fra jordens overflate…
” Ein gang måtte hu ta meg te siå, for å gi beskjed at kanskje folk sko få hørra ein aen sang nå, eller ivertfall slippa andre te. Kor eg sjølsagt repliserte med å fyra igang «Free Fallin», og hu tok taxi te byen..
Eller når eg va hekta på Hoobastank sin «The Reason». Og sang te alle døgnets tider, på Singstar.. Te slutt gjemte hu mikrofonane, itte eg hadde vekka Han i Midten når han va baby for fjerde gang, ein sein laurdags kveld.. Eg moste forsåvidt ein garva musikar i duell på den sangen og, ikkje fordi eg kunne synga bedre enn han.. Meir fordi eg viste kossen Singstar funka.. An masa om rematch, men det e viktig å gi seg mens man e på topp.. Heilt klart.. Lura på om eg ska finna fram Singstar greiene ikveld, forresten.. E lenge siå sist nå…
Kan jo vær Kånå har glemt koffer hu har lagt det vekk…
Det e lørdagsmorgen, eg å Mini’en sitte på sofaen i stuå mens resten av heimen snorka i kor.. Jaja, eg trur forsåvidt at Litlajentå e våken, for eg syns eg høyrte nåken lydar fra ein I-pad der inne, når me lurte oss opp trappå.. Men, for all del, det kan fort vær eg har høyrt syner, hu har sovehjarta te si mor den jentå der, så det kan godt vær hu bare snakka i søvnå.. Grunnen te at det e eg og Mini’en som sitte her i sofaen idag, det e fordi den fjotten kom inn te oss klokkå 06:00 idag morgens.. Eg vakna ikkje av guten før i sju tiå, sånt sett, men Kånå insisterte på at det va klokkå seks han kom inn.. Så eg måtte jo bare tru på na..
Når Kånå e lika sjølsikker som ein glupsk kvithai, som grasiøst glir gjennom vannet på jakt itte byttet sitt, då har man egentlig ikkje så mange andre valg, enn å tru på Kånå..
For all del, man kunne jo forsøkt å kjørt sin sak videre, men av erfaring så e det lite hyggelig å enda opp som maltraktert haimat, ein tidlig lørdagsmorgen.. Eg har liksom litt tru på karma eg, at alt man gjør eller ikkje gjør, vil bestemma skjebnen videre.. Altså, at summen av dine handlingar forma ditt neste liv.. Eller neste uka.. Har man flaks så e det gjerna neste kveld til og med, alt itte ka slags handling man gjør sjøl.. Som f.eks å stå opp med kidsa.. Så istedet for å dra saken videre med “Kvithaien”, så luska eg opp trappene med Mini’en på slep.. Så får me se ka som skjer, når eg finna fram Marvin Gaye’s “Let’s get it on” seinare ikveld, mens eg sende Kånå det sultna blikket..
” Har man maks flaks, så har gjerna Kånå bedrevet litt grøftegraving i sjelå, å funnet morgenens handlinger tilfredsstillande.. Sånn at me kan spilla ett par omganger med Kinasjakk ikveld, akkompagnert av Mr Gaye sin sensuelle og eggande vokal..
Det e nesten med oss mannfolk, som småyre akvariefisk som ikkje ana at den leve i ett akvarium.. Me vett på ein måte ikkje våres eget besta alltid, derfor har me ei Kånå som holde oss i nakken, og innenfor rammene som høyre med ett sånt liv.. Livet med ein flokk ungar og ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Men, nåken ganger så kan til og med ein akvariefisk havna i ukjent farvann, når den kanskje utforske deler av akvariet som den ikkje sko.. Og blir sugd opp i rensesystemet, maltraktert te det ugjenkjenneliga av ei kvern og spytta ut igjen som ett slakt i andre enden.. Som når ein mann gjerna utfordre ei småtrøtt kjerring, tidlig ein lørdagsmorgen..
Eg har med årenes løp og itte utallige uunngåelige smeller, forsåvidt lært meg lekså nå, sjøl om man går på ein smell i ny og ne.. Somme ganger e det greit å få ein utblåsning, for å kalibrera systemet litt.. På ein måte..
Eller man kan lytta te Mini’en, som satt heima med Kånå her ein dag og lirte ut av seg visdomsord man absolutt ikkje sko trudd kom fra den kanten.. Men, gutalarven får med seg meir enn ka me voksne trur, innimellom.. For Mini’en satt med Kånå og hadde ein alvorlig samtale her ein dag, og fortalte Kånå at me måtte gå på ein date.. Yepp, ein date.. Kor han har fått detta ifra, det må gudane vita.. Guten hadde alt planlagt og han, for Dadda og kjæresten hennas kunne sitta barnavakt for han og søsknene sine.. Så kunne me gå på date, og trengte ikkje komma heim før klokkå halv ett..
” Tjera vena meg, vettu.. Kånå visste jo nærmast ikkje ka hu sko sei, så hu spurte jo ka mamma og pappa sko gjør på date da, men angra nesten med eingang..
Joda, Mini’en hadde tenkt på det og han, for me kunne gå på kino og se ein film.. Kånå hadde pusta letta ut, siden guten heldigvis ikkje hadde fått fleire griller i hjernebarken, som han gjerna ikkje burde vita.. – Åssa må dåkke nussa Mamma.. På munnen.. Fortalte Mini’en, og Kånå satte nesten kaffien sin i halsen.. – Dåkke må nussa leeeenge, Mamma.. Fortsatte han.. – Men, ikkje så lenge at magen din vokse.. Det e nok med meg nå, Mamma.. Åsså ska jo Ulrik få mine leker.. Kånå visste nærmast ikkje si arme råd, latteren kom fra djupet men hu måtte jo bare holda seg alvorlig.. For det va Mini’en, han va nemlig gravalvorlig..
Jøje meg.. Det e lett å gjerna ta Mini’en for at han e mindre enn han e, der han spinne rundt i heimen som ein virvelvind.. Men, det e ikkje tvil om at det e mye som spinne rundt, oppe i topplokket på denna herlige fyren og.. Heilt klart..
Me har jo lagt merke te det, både eg og Kånå, at Mini’en har begynt å utvikla sin egen heilt spesielle personlighet.. Og ikkje e vår lille “baby” meir.. Hjølpe meg, guten ska jo begynna på skulen te neste år.. Tjera vena meg.. Eg trur han e meir klar for det, enn oss foreldre.. Det at det gjerna e nåke spesielt med minstemann i ein familie, det kan eg faktisk skriva under på.. Men, hos oss så har det jo litt med omstendighetane rundt fødselen, når Storken feilberegna totalt og leverte nesten 2 månader for tidlig.. Og ikkje minst med at den guten har vært ein tornado, fra han blei født og te nå.. Det e liksom ikkje ende på, ka den guten kan finna på..
” Og nå, fungere han altså som Kirsten Giftekniv, og vil ha meg å Kånå ut på date.. Kor me skå gå på kino å se film, mens me nusse leeeenge på munnen..
Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare.. Det e heilt klart at me gjerna bør høyra meir på Mini’en, enn ka me gjerna har gjort før, spør du meg..
Eg e litt usikker på om Kånå e enige..
Det vil jo gjerna kvelden visa, sjøl om me ikkje akkurat ska på date.. Så kan det jo vær eg får lurt meg te ein nuss…
Så va det jaggu meg mandag igjen, om ikkje lenge så e det skolestart og det mesta av rutiner i hverdagen, dei e snart på plass igjen.. Forsåvidt, så sko vel skolen hatt full gang fra idag av, men 3 planleggingsdager står for tur dei neste dagane.. Derfor tok Kånå å stakk tidlig opp på jobb idag, mens eg tok utfordringen her heima.. Så får eg ta meg ein tur på jobb, når hu e ferdig med sitt.. Det pleie jo å vær hæla i taket og fullt kjør, fra klokkå 07:00 her i heimen, men idag trakk eg gull loddet.. Småtrollå sov te halv 9, og stod forsåvidt ikkje opp då heller, men satte seg med kvar sin I-pad på rommene sine..
Dei 2 eldste ligge å snorka i loftsavdelingen ennå, eller eg trur ihvertfall det.. Det e heilt stille der oppe ennå, så eg utfordre ikkje skjebnen med å gå opp i stuå ennå..
Ikkje så lenge småtrollene kosa seg på rommene sine ennå, for man kan fort få nåken småsure gutar der oppe, om de blir vekka for tidlig.. Ikkje det at eg trengte så mye meir søvn, itte dagen igår, for det va ein real “dagen derpå”, mildt sagt.. Kånå va ute på vift å menga seg med piffen, på fredagen, så eg lurte meg ut ein tur på lørdagen.. Eg tipsa Kånå om å ta seg ein kopp kaffi, itte 3-4 kalde, for då blir man ikkje så trøtt, og holde gjerna ut litt lengre.. Men sjøl, så glemte eg ut heile kaffien på lørdag, og kjørte på som når eg va 20 år igjen.. Tjera vena meg.. Det va jo nødt te å gå gale, hverken meir eller mindre..
” Så, når klokkå tippa halv ett ut på nattå, begynte sjøgangen å bli hard nere på Aibel sitt fritidssenter, og eg kunne ikkje anna enn å “gå i land”.. Undertegna hadde fått dosen sin, og vel så det..
Hikkå hadde tatt meg, kroppen va ikkje te å styra meir, så eg sjangla opp trappene og ringte heim te Kånå.. Det e løye akkurat det der, når man skikkelig konsentrere seg for å ikkje høyrast så påsegla ut, så e det akkurat det motsatta som skjer.. Eg hadde jo nærmast ikkje åpna kjeften ein gang, før Kånå lattermildt konstanterte at eg va “godt på an”.. Hjølpe meg, eg hadde jo ikkje snøvla ein einaste gang jo.. For all del, eg snakka gjerna bittelitt seint for å ha kontrollen øve ka som blei sagt, og for at ikkje tungå sko krølla seg.. Men, eg syntes absolutt det hadde vært ein respektabel liten samtalestart eg, uten for mye snøvling..
Skjønt, det kunne jo muligens vær, at den lille fornøyde latteren min, itte den førsta setningen satt som “ett skudd”.. Som ga utslaget.. For eg får ein sånn fårete latter når eg forsøke å opptre edru, men heller e “way beyound” andre vegen..
Men, Kånå va nå fornøyd med at eg hadde hatt såpassa sjølinnsikt, at eg ihvertfall ringte heim for å bli henta.. Enn at eg skjemte meg ut for heile familien, og resten av publikum som kosa seg på konsert.. Det sko tatt seg ut i Haugesunds Avis..
” Overstadig beruset blogger, ravet rundt på Aibel sitt arrangement, lørdags natt.. Ble til slutt hentet av ei ilter, småsint men stort sett snill kone.. “
Jaja, eg trur lokalaviså har andre ting å skriva om, enn ein blogger som glemte kaffipausane sine, og gjekk på ein smell ute på byen.. Heldigvis.. Men, det e merkelig og at eg glemte ut heila konseptet mitt, med å alltids ta ett par koppar kaffi, itte 3-4 kalde.. Nåke som eg begynte med når me starta med lønningspils, på Linjegods, den gangen det hette det og eg jobba der.. Når eg gjekk heimante klokkå sju, og kom heim i taxi klokkå elleve.. Meir eller mindre ute av stand te å både snakka, beinføra meg sjøl og andre lignande ting man mista kontrollen øve, når man e øvestadig berusa..
” Så itte den gangen, har eg alltid stoppa opp litt utpå kvelden, og fyrt igang ein kopp kaffi og to.. For å holda ut litt lengre, og ikkje gå te hundane, før kvelden har begynt..
Ikkje minst, så blei det som regel nåken kjekkare dagen derpå opplevelser og, itte detta konseptet blei innført.. Derfor, så blei søndagen igår, mildt sagt nåke amputert.. Eg vakna med ein skallebank eg ikkje har kjent like, på mangfoldige år.. Augene hang nærmast klistra igjen, kjeften va tørr som sponen i eit gammalt nedlagt sagbruk og kroppen kjentes aldeles ikkje god ut.. Ånden kan heller ikkje ha vært som mild sjøduft blanda med litt mintsmak, for når eg snudde meg og kikka rett i andletet te Kånå.. Då sperra hu opp augene itte ei litå stund, før hu spratt bakover som om djevelen hadde pusta på hu..
Det va vel gjerna ikkje langt ifra, der eg lå med ein ånde verre enn ett åtseldyr som hadde spist roadkills og utseendet te ett haugammalt fuglaskremsel, slitt av vær og vind..
Kånå rømte sengå ikkje lenge ittepå, og kom ner med frisk pastiller, 2 paracet og et glass vann.. Kånå forstod nok kjapt kossen det stod te, med det vraket av ein mann hu hadde føre seg.. Eg kan ikkje huska at eg har vært så dårlig dagen derpå, på mangfoldige år, sikkert ikkje så merkelig egentlig.. Siden me meir eller mindre ikkje går ut, meir enn ein gang og 2 i skuddåret.. Eg kom meg ikkje ut av loppekasså, før Liverpool kampen begynte i halv 3 tiden.. Fortsatt nåke shaky, 2-3 tømmermenn holdt fortsatt koken og matlysten va på et lavnivå.. Men, det hjalp på med ein strålande Liverpool seier, i sesongstarten..
” Formen kom seg utøve ittemiddagen og kvelden, men når eg la meg igår kveld.. Så lova eg meg sjøl, at nå e det jaggu meg lenge te neste gang eg går ut, heilt klart..
Ihvertfall, så ska ikkje den kaffipausen glemmast ut meir..
Men, eg hadde det jo kjekt.. Vil eg tru.. Eg må jo ha hatt det.. Sjølsagt har eg hatt det kjekt.. Ellers hadde eg vel aldri glemt ut Kaffien.. !!??
