Kånå va på vift igår og eg va barnavakt for vår kjære Flokk.. Ein Flokk eg lot vær litt lengre oppe igår kveld, med ett håp om nåken ekstra minuttar, idag morgens.. Det håpet blei ettertrykkelig knust, når Mini’en kom tuslande inn grytidlig, og ville sjå på tv.. Krabaten kom snikande inn ikkje så lenge itte me hadde lagt oss igår også, men då fikk han marsjordre av Kånå, og sendt lukst i sengå si igjen.. Kånå sko ha skjønnhetssøvnen sin.. Til og med Mini’en har forstått at man ikkje tulla med den, eg trur både eg og han heller går på glødande kull, enn å ødelegga dei hellige timane te Kånå..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ein gang, så presterte me to å holda litt for mye leven øve på mi sia, sånn at me te slutt vekka Løvinnå, som låg i sin skjønnaste søvn øve på andra siå.. Gudhjølpe meg..

Man får liksom ikkje nåke advarsel heller vett du, der man gjerna leka og tulla litt, før smellen komme.. Dynå te Kånå løfta seg mot taket, nett som når ett monster komme te synet i bakgrunnen, i sånne skrekkfilmar.. Og hovedpersonane e intetanende om faren, som e iferd med å stiga opp fra mørket, mens Haisommer musikken går i bakgrunnen.. Så komme brølet.. Ett sånt dinosaurbrøl som sende så kraftige sjokkbølger gjennom kroppen, at dei spiralforma DNA trådane vibrera så intenst, at kromosonene nesten bytta plass.. Man, huske som regel sånne hendelsar.. Når Kånå har sluppet vreden løs, fordi skjønnhetssøvnen blei brutt..

” Og man lura litt på om man fortsatt e seg sjøl, eller har endra personlighet og blitt ein aen eller gjerna ingens.. Tjera vena meg.. Kanskje huska man ingenting, og står igjen som et levande spørsmålstegn..

Men, det gikk heldigvis greit idag, Mini’en fikk heller ein I-pad med seg inn i sengå si, istedet for å se på tv hos oss.. For eg va jaggu meg godt trøtte eg og, sjøl om eg ikkje hadde vært ute på livet igår.. Kånå hadde sagt eg måtte henta hu når konsertene va over igår, så eg satt jo her heima å venta på taxi-bestillingen.. Eg begynte kvelden med barnafilm på tv’en te dei små og fotballkamp på Pc’en te meg sjøl, før legging av øvetrøtte ungar tok ett godt innhogg av kvelden.. Så satte eg på ein film og fikk nåken snap’s av Kånå, som kosa seg på Aibel sitt arrangement med diverse konserter..

Det både såg og høyrtes ut som om det va rimelig kjekt, for på både Kånå sin og søster hennas sine Snap Story’s, va det ikkje vanskelig å høyra Kånå igjen, i allsangen.. Mildt sagt..

Hu har ein tendens te å bli nåke høgrøsta i lystigt lag, men det har vel sin forklaring i lydnivået her i heimen, vil eg tru.. Det e ikkje alltid så lett å huska at man ikkje trenge pressa stemmebåndet te det yttersta, for å få budskapet frem te den det gjelder, når man e andre steder enn heima.. Eg e vel kanskje ikkje det spor bedre sjøl, eg må vel væra så ærlig å innrømma det.. Og gud forby om nåken har satt klar ein sånn karaokemaskin, på ein fest kor eg gjerna har lukta på korken.. Herreguuud.. Smarttelefonane sitt inntog i verden, med sine teknologiske fremskritt på både bilde og gjerna spesielt video fronten, har forsåvidt lagt ein dempar på min karaoke iver..

” Det va ikkje akkurat imponerande prestasjoner av undertegna, når eg gjerna fikk se min egen opptreden, dagen derpå eller lignande.. Ei kråka i hardt stemmeskifte og med alt for mye tru på seg sjøl, kunne heilt klart gjort det bedre..

Men, i dissa sosiale medier tiden, kombinert med ett godt fungerande mobilkamera, har det blitt fryktelig mye enklare å dokumentera store og mindre hendelser i livet sitt.. Som når man ser ein nydelig blomst ute på ei eng, oppdaga nåke man vil filma eller andre ting man ønske å lagra for evig tid.. Som f.eks når man treffe ein kjendis.. I gamle dager, når me hadde sånne trekk opp kamera, med film som måtte fremkallast hos fotobutikken.. Gikk det gjerna fleire dagar, eller kanskje uker før man stolt kunne visa fram seg sjøl, sammen med ein kjendis.. Va man maks uheldig, eller hadde normal flaks som så oftast va tilfellet for meg, så va det akkurat det bildet man va stolt av, som forsvant under fremkalling.. Uten unntak..

Mens nå te dags, så florere det av oss vanlige folk sammen med ein eller annen kjendis, ute på sosiale medier av et eller anna slag.. Fordi man alltid har ett kamera med seg, i lommå eller veskå..

Som Kånå igår, som igjen sendte et bilde heim te sin kjære mann, med ein kjendis ved si sida.. Sist gang va det Alejandro Fuentes som kom tikkande inn på ein mms, når Kånå hadde lurt seg ut aleina på Sildajazzen.. Denna gangen va det sjølvaste Vinni, som hu hadde elga seg inn på og fått med på ett bilde.. Siden Sviger”mafiaso”far, har nåken “connections” og e med arrangementkomiteen, så fikk Kånå og ett knippe andre i familien, komma opp å hilsa på Vinni, itte konserten.. Eg trur ikkje de va så vanskelige å be, når sjansen bydde seg.. Det høyrtes jo ut som om Kånå og Vinni va blitt godt kjent, sånn som hu kakla i vei om han, når hu kom heim..

” Alikavel, når eg spurte om ka de hadde snakka om, så kom det vel fram at de gjerna ikkje va bestevenner heilt ennå.. Men, det va ein folkelig og sympatisk kar med beinå på jordå, kunne hu melda..

– Og håndå på rumpå di.. !? Spurte eg lattermildt, når hu stolt bladde gjennom bildene hu hadde tatt, kor ett bilde gjerna ga nåke feil assosiasjoner.. Om man la godviljen te.. Kånå rødma, og fniste skjelmskt.. – Neeeei, tjera vena meg.. Han gjorde jo ikkje det..!??..  Og man formelig kunne lesa Kånå som ei åpen bok, der hu satt og kikka drømmande på bildet, med hovudet på skakke.. Sjølsagt hadde ikkje Vinni tatt Kånå på stumpen, vil eg tru, men eg trur heller ikkje Kånå hadde gitt han albuen i sidå, om han hadde gjort det.. Sånn som eg får, når eg elga meg inn på feil tidspunkt og e i øvekant klåfingra, og ende opp med ein trøkk seksten i sideflesket..

Forresten, så skremte Kånå nærmast livskiten ut av meg, ut på nattå igår.. For eg satt jo heima og venta på melding, om når hu ville hentast.. Og ana fred og ingen fare, for meg sjøl der eg satt..

Men plutselig, så hoppa hu fram fra trappå mens eg satt å glodde på film nr 2.. Hjølpe meg.. Hjarta hoppa øve ett par hakk, legemet spratt te værs og ett lite maskulint kvin datt ut av meg.. Hu hadde fått haik med ei anna som sko kjøra søskenbarnet hennas heim, og pønska ut ei litå hevn itte ballongspøken min, som muligens gjekk litt over styr.. Lista seg opp trappå og venta te det va litt spennande i filmen, før hu kom jumpande inn i stuå med ett skingrande, men smått dempa skrik.. Helsikke altså.. Hu hadde ikkje trengt å åpna kjeften eingang, for å skremma meg akkurat der.. Eg hadde definitivt ikkje forventa den, og kjente hjarta i halsen nåken minutt, før pulsen sank te normalen igjen..

 

” Mens Kånå dansa ein seiersdans øve gulvet, fordi hu endelig hadde fått hevn itte ballong fadesen min.. Jaja, det e aldri så gale at det ikkje e godt for nåke.. Nå vett eg ihvertfall at hjarta tåla ein god støkk.. Heilt klart..

Ha ein strålande lørdag videre, Folkens.. Nå e det snart min tur, te litt luftings på Aibelfest.. Juuhuuu..

Følg Boden på Snapchat med brukernavn :  gikkbareiboden

=D

Jøye meg.. Der datt eg vekk litt igjen.. Og det blei nåken dagar uten innlegg.. Men, me kom oss vel heim itte ei super uka på bobilferie, eg og Han i Midten, kor me plukka opp Eldstemann i Oslo.. Itte han va ferdig i Norway Cup.. Laget hans tapte den første utslagskampen i B-sluttspillet, kor det lenge va ein jevn batalje, og det lå litt i luftå at det førsta laget som scora, gjerna drog heim seieren.. Som blei motstanderne.. Guttane kjempa tappert videre, men piffen gikk litt ut når 2-0 og 3-0 kom tett ittepå.. Man blir gjerna litt tømt for energi i sånne sammenhenger, kor man gjerna har spilt mange kamper på kort tid..

Og det å henta dei siste kreftene når man får ett mål og 2 i fleisen, det kan fort bli litt tøft for slitne gutar som har gitt alt i løpet av ukå.. Både på banen og utenfor..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Laglederne hadde laga ett kjempe kjekt program rundt gutane, så tid te å lengte heim eller itte oss foreldre, det trur eg nesten ikkje de fikk tid te.. Men, når me reiste på Tusenfryd på torsdagen, så ville Eldstemann alle helst vær med meg og Han i Midten, istedet for gutane på laget.. Så litt trur eg han lengta itte oss, sjøl om me ikkje va langt unna, der oppe på Utsikten ved Bogstad Camping.. Utsikten, uten utsikt.. Eg snakka litt med ett par karar som jobba på campingen, som meinte plassen nok hadde fått navnet sitt for mange år siden.. Men, siden Bogstad Camping lå i tilknytning te Nordmarka, så hadde de ikkje lov te å hogga ned trær uten å planta nye..

” Egentlig, som eg skreiv tidligare så gjorde det forsåvidt ingenting, at Utsikten ikkje hadde utsikt og lå litt for seg sjøl.. For me kosa oss glugg ihjel der me, med passelig avkjølt bobil som hadde stått i skyggen mesteparten av dagen, og med lite gjennomtrekk av folk..

Jaja, litt folk kom faktisk tråkkande opp te Utsikten, men ikkje for å nyta utsikten som ikkje va der, men på leit itte badeplassen i Bogstadvannet.. Eg lurte litt på om eg sko be om rabatt når me sjekka ut, siden eg hadde fungert som veiviser for badehungrige turister, som ikkje fant veien.. For på kartet øve Bogstad Camping, der så det ut som om badeplassen lå like ved Utsikten, og ikkje langt nedenfor, som den gjorde.. Gikk man ned fra utsikten så kom man til et stup, og ikkje te badeplassen, som kartet til Bogstad Camping nåke misvisande vise.. Men, nede på flaten før man gikk opp til Utsikten, så kunne man ta en sti, som gikk ut til vegen og videre til badeplassen..

Det blei ein del turister som på stotrande norsk-engelsk, blei sendt avgårde ned igjen, av undertegna.. Årsaken te at me visste det ikkje gikk an å gå den veien, va fordi nåken “naboer” oppe på Utsikten, gjorde feltarbeidet for oss..

Og kom nåke småforbanna opp fra skauen igjen itte å ha truffet en blindvei, ein skau befengt med både Flått, småkryp og masse Edderkoppar, vil eg tru.. Eg sa ihvertfall det te Han i Midten, når han ville ha meg med på ekskursjon, ner i villmarkå.. Han masa ikkje meir då.. Men, eg fikk forsåvidt høyra det, når Eldstemann hadde slutta seg te oss på torsdagen, og ballen føyk ner der under litt fotballspilling mellom gutane.. Eldstemann sprang ned for å finna ballen igjen, mens Han i Midten kauka ut, at han måtte passa seg for giftige Flått, kjøttetande Småkryp og monster Edderkopper.. (Okay, eg kan muligens ha øvedrevet litt meir, enn eg skreiv tidligare ) ..

” Eldstemann kikka perplekst på Han i Midten, man formelig såg at hjernebarken vrei seg, oppe i topplokket hans.. Før han snudde seg mot meg.. Fatter’n.. Ein Fatter’n som gjemte hovudet nere i bokå si, og prøvde å gjør seg usynlig..

Eg gløtta forsiktig opp fra bokå og såg ein oppgitt Eldstemann midt i augene.. – Supert Pappa, virkelig smart å skremma sønnen din, fordi du ikkje tør å gå ner der sjøl.. Sa Eldstemann, både ironisk og sarkastisk, på ein gang.. Før han jogga ner i skauen, itte ballen.. Han i Midten kikka olmt på meg, og for alle som ikkje kjenne Han i Midten, så har han arva blikket te Kånå.. Ett blikk som kan frysa blod te is, på kun få sekund.. Nakkahårå reiste seg, skammen kom snikande fra et mørkt hjørna i topplokket og augene gikk lukst i bakken.. – Pappa altså, du e ikkje sanne du.. Sa Han i Midten, både fornærma øve å ha blitt lurt, og litt flau øve å ha trudd på meg..

Altså.. Det e både fordelar og ulemper å ha med dei gutane der på tur, men Eldstemann e nok ikkje så enkel å lura som Han i Midten.. Heilt klart.. Så eg gikk vel på ein liten smell der, enkelt og greit..

Idyllen på Utsikten, den blei forsåvidt brutt på litt ut på formiddagen på fredag, når me fikk nye naboer.. Ein sleten gammal Passat med ei endå meir sleten campingvogn, kom rullande inn på tunet våras.. Og eg lyge ikkje.. 3 lugubre karer i Passat’en rulla inn foran bobilen, med kun få centimmeters passasje, og begynte å rigga seg te.. Eg la bokå ifra meg og gjekk for å gi beskjed, om at man sko stå 3-4 meter ifra kvarandre, som eg hadde fått beskjed om, når eg kom.. Men, sjølsagt kunne ingen av de et einaste ord norsk.. Eg vett ikkje eg, men når man e på ein campingplass, så må man bruka litt sunn fornuft og framføra normal folkaskikk..

” Man kjøre rett og slett ikkje inn i “hagen” te folk som allerede bor der, og kline seg så nærme som man kan.. Vognå stod ein halvmeter fra bobilen, bilen flytta de forsåvidt før de forsvant men eg fant ut at vår tid på Utsikten va over..

Naboskap forandra seg fort på ein campingplass, det e meir dynamisk enn man gjerna ønska, innimellom.. Så, itte ei uka med kjekke naboer både fra Tyskland, Nederland og Japan.. Jepp, Japan.. 2 bobiler fullstappa med Japanere rulla inn på Utsikten onsdagskveld, og holdt et fæla leven når rigga seg te med kveldsmat.. Ein kveldsmat som la ei lavtflyvande tåkesky øve Utsikten, med ei sterk duft av Japansk kokkekunst.. – Uæææ.. Ka e det som lukta så forferdelig.. Kauka Han i Midten ut, mens han gjorde grimaser og kikka ut av bobilen.. Han hadde sett på film, men blitt forstyrra av denna kulinariske kveldsmaten, som stinka av sure sokkar, bitre frukter og asiatiske krydder..

Unagi hette det, det de laga.. Ein vanlig rett i Japan, ifølge han som snakka litt engelsk.. Ferskvannsål, dandert med forskjellige krydder og sauser, servert med ris..

De tilbydde meg ein liten smaksprøve, og i ittetid så burde eg vel ha takka høflig nei.. Men godt oppdratt som eg e, så gjorde eg sjølsagt det motsatta.. Gudhjølpe meg.. Når Bill i Biler 2 filmen spise rein Wasabi som is, og går amok i ittekant, det e nok ein god sammenligning.. Skjønt, det va ikkje Wasabi i det eg fikk smaka, men ein spesiell type pepper man normalt malte opp.. Eg knuste ein heil pepperbit som ikkje hadde blitt knust, mellom tennå, og gjekk nærmast ner for telling.. Den meksikanske retten eg spiste i Tyrkia, den va som barnamat i forhold.. Men Japanerne visste råd, og holdt fram ein kopp med nåke blankt oppi, som umiddelbart lindra brannen i halsregionen..

 

” Ikkje sa de at det va ål, før itte eg hadde smaka heller.. Men, det smaka absolutt ikkje så gale som det lukta.. Ein smule mektig forsåvidt, men heilt greit.. Unagi Kabbajakki, eller nåke sånt, hette retten..

Neste kveld hadde de kjørt videre, og det gjorde me og, itte me fikk lugubre naboer.. For all del, det kan godt vær denna gjengen med utlendingar heilt klart hadde reint mel i posen, og ikkje lugubre i det heila tatt.. Men, når man har ein magafølelse som ikkje e heilt super, så e det fritt fram for oss å kjøra videre, syns eg.. Det va på tide å snu skutå heimover, sånne egentlig, alikavel.. Men, først så ville gutane ner i Oslo sentrum å kikka litt på Karl Johan, gå opp te slottet og andre lignande ting man gjør, som turist i eget land.. Så me kjørte bort te Sognsvann, parkerte bobilen på ein svær parkeringsplass og tok T-Banen ned til Nationalteateret..

Å parkera bobil nede i Oslo sentrum, det rekna eg ikkje som ein enkel sak.. Så derfor gjorde eg litt research, og fant ut at ved Sognsvann så parkerte man lika ved T-Banen..

Og ikkje minst, så kunne kidsa bada litt når me kom tebake fra sentrum, om de ville.. Han i Midten hadde jo masa om å få kjøra denna T-Banen, så sånt sett passa jo detta midt i blinken.. Litt planlegging e forsåvidt viktig når man e på bobiltur, då man ikkje kan løsna vognå fra bilen, som når man har ei campingvogn.. Derfor bør man gjerna parkera på sånne steder som detta, og gjerna på Camping plasser nær ein by, om man ønske det.. Som Sjøsanden i Mandal, Bogstad eller Ekeberg i Oslo eller Lagunen Camping lika utenfor Strømstad.. Kor eg og Kånå va med dei 2 eldste for mange år siden, før dei minste blei født..

” Alikavel, så havna me på ein avsidesliggande Campingplass, den sista nattå.. Rampton Camping som ligge te Oslofjorden, nesten nede ved Drøbaksundet..

Ein kjempefin plass med ei nydelig strand, og plenty med varmegrader i vannet, ihvertfall når me va der.. Me kom litt seint på kvelden, men rakk å rigga oss te, før kidsa såg ein film mens eg leste i bokå mi.. Og våkna te ett aldeles nydelig vær.. Gutane va mildt sagt klar for litt badings, så me fyrte igang ein kjapp frokost, før me labba avgårde ner te strandå.. Og tilbringte resten av dagen der.. Han i Midten va vel meir ute og under vannet, enn han va over eller på land.. Eldstemann gikk på krabbejakt med ny innkjøpt krabbefella, men sjokket va stort når eit monster av ein krabbe, hadde klippa av 2 av dei 3 trådene som hang i fellå.. Og spist opp all agnet..

Tjera vena meg.. Sjølsagt blei Eldstemann sin “mission” den dagen, å få fanga denna svære krabaten.. Sånn oppførsel gikk ikkje forbi i stillhet, hverken meir eller mindre..

Men, når han nesten fikk den opp den eine gangen, men alikavel stakk av, så ga guten opp.. Det va nok ein grunn te at denna krabben hadde fått vokst seg så svær, vil eg tru.. Sjøl om den levde så nærme ei badestrand, med ett mangfold av krabbefiskande smårollinger.. Den va nok nåke smartare enn gjennomsnittet, av krabbebestanden nede på havbunnen, vil eg tru.. Seinare på dagen, når me hadde fått nok av is, sol og bading nede på strandå, rusla me mette på ferie, fotball og bobiltur opp te bilen.. Me hadde blitt enige om å setta kursen heimover.. Gutane savna hu mor, og søsknene sine.. Forsåvidt, eg og..

 

” Men, mest av alt fordi me va tomme for boxer shortser, heile gjengen.. Ein heimtur eg trur gutane vil huska i mangfoldige år, kor me spiste på eit tøft gatekjøkken i Kongsberg, laga elleville Snapchat videoer i Flatdal og sang oss hese te musikken fra radioen..

Ei super uka fylt med masse opplevelser, kjekke minner og nydelig vær, va ved veis ende.. Og eg trur eg kan med håndå på hjarta sei, at me har kosa oss glugg ihjel..

Både eg, Han i Midten og Eldstemann.. Heilt klart..

Nedenfor.. Litt bildebonanza, fra turen.. Ein liten oppsumering, liksom..

Idag, så har me vært på Tusenfryd, Eldstemann reiste med laget sitt, mens eg og Han i Midten hengte oss på.. Eldstemann ville helst vær med oss, istedet for guttane på laget.. Eg trur han trengte litt kos me Fatter’n og Lillebror sin.. Akkurat den opplevelsen, den ska få lov te å synka litt inn, før eg gjerna skrive nåken ord om den.. Det e som regel best å la sånne opplevelser få surra litt rundt, i hjernebarkens uransaklige vegkryss ei stund.. Sånn som opplevelsen fra Eldstemann sin andre kamp me fikk med oss, har gjort nå i ett par dagar.. Første kampen me såg gikk på Furuset, og va meget enkelt å finna fram te, siden den låg lika bak Ikea..

Og forsåvidt fordi me brukte Google maps sin navigerings greia, som eg syns e mye bedre enn dei fleste navi-systemer.. Og følge gratis med nesten kvar einaste smart telefon, som ikkje e Iphone trur eg.. Sånn te etterretning..

Kamp nr 2 derimot, den hadde me bestemt oss for å bruka kollektiv transport te, siden eg tenkte det ville væra nåke kronglete med bobilen, oppe på Ekeberg.. Eg e ikkje nåke uvøren sjåfør i smale krokar, men eg gidde heller ikkje oppsøka det, når det ikkje trengs.. Forresten, så hadde Han i Midten voldsomt lyst te å ta buss og T-Banen, når me først va her i Oslo.. Skjønt, T-Banen har me ikkje prøvd ennå, men kanskje imårå, har eg sagt te guten.. Både på mandag, tirsdag og onsdag.. Så ja, eg e ganske sikker på at me e nødt te å prøva T-Banen imårå.. Men sånn uansett, med Google Maps fikk me opp heila rutå, fra Bogstad te Ekeberg, med både buss nr, kor me sko bytta og strekningen me måtte gå mellom bussbytte.. Heilt fantastisk, rett og slett..

 

” Det Google Maps ikkje kunne hjelpa oss med, det va forsåvidt kor Bane 22 lå henne, oppe på Ekeberg.. For gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Det va jo fotballbaner overalt..

For all del, eg va jo på ein måte forberedt på akkurat det, og rekna meg sjøl som øve middels erfaren på det området, egentlig.. Med minst 3 Norway Cup turar opp gjennom barndommen.. Det eg gjerna ikkje hadde tenkt så forbaska mye gjennom, det va vel rett og slett det, at då gjekk eg jo å dilta itte et par lagledere, som hadde full kontroll.. Sjøl, så hadde eg vel mildt sagt ikkje fanaring på, kor dei forskjellige banene lå, sånn egentlig.. Jaja, litt hadde eg jo tenkt over det, for me sjekka jo det stora internettet, før me reiste opp.. Og hadde et slags kart lagra på mobilen, som me trudde va te å stola på..

Men, når me kom opp på denna slettå, og det va ikkje meir enn ein liten halvtime, te kampen deiras begynte.. Så kom utfordringane på løpande bånd, mildt sagt..

For eg fikk rett og slett ingenting te å stemma, i forhold te det kartet viste, og solå på himmelen kombinert med mitt aldrande syn, gjorde ikkje saken bedre.. Det va ufattelig vanskelig å sjå på mobilskjermen, ka nr som høyrte te banene og kor de lå, så i lende.. Han i Midten trudde plutselig han såg laget og Eldstemann, og me pusta letta ut, men det va jo sjølsagt et anna lag, i like drakter.. Tjera vena meg.. Klokkå begynte å gå fort, solå strålte fra skyfri himmel og topplokket begynte å gå nåke varmt.. Han i Midten såg et telt med dommerar, og meinte at me kanskje kunne søka litt hjelp der, siden dommerane ihvertfall burde vita kor banene lå..

 

” Av alle ting som den guten har sagt på denna turen, så måtte eg bare sei meg enige, i at det muligens va nåke av det smartaste te då.. Så, som sagt, så gjort..

Problemet va jo bare at ikkje ein einaste av dommerane, som satt inne i detta teltet snakka norsk.. Men, ett oppdatert og vel leseligt kart, det kunne de hjelpa oss med.. Puuh, tenkte eg for meg sjøl.. Det va 10 minutt te kampstart.. Men, lykken blei kortvarig.. Detta nya og oppdaterte kartet, det viste at Bane 22 lå på motsatt sida, av Ekeberg slettå.. Det sko holda hardt om me klarte å forflytta oss så kjapt, på 10 minutt.. Han i Midten sa at me sko tatt syklane med oss, alikavel.. Dei som eg hadde sagt at me ikkje fikk lov te å ta med på bussen, men som mange andre hadde hatt med seg.. Det va ikkje akkurat nåke solstråla eg måtte dra med meg, heilt te andre enden av slettå..

Ånei, bare itte et par minutt så hadde guten begynt å sakka akterut, og når eg forsøkte å få litt fart i han igjen, va det alt anna enn velkomment.. Småsint og mildt irritert, va nok meir passande.. Heilt klart..

Jaja, nåke må jo den guten ha fra Kånå og, tenkte eg for meg sjøl, og trava videre.. Mens eder og galle kom seilande opp i nakken på meg, fra baktroppen.. Te slutt, så va me endelig framme.. Og begynte å leita itte Bane 22, blant alle banene som va der, og det va forsåvidt ikkje få.. Me syns me så Eldstemann og laget et par ganger, men blå drakter med hvite shorts, det e vist rimelig kurant vare, i disse fotball tider.. Topplokket te oss begge bgynte å gå ei kula varmt, både av solå som stod midt på himmelen, og av hjernebarken som gikk på høygang.. Men, Bane 22 den va ikkje å finna der detta kartet viste, at den sko væra.. Himmel og hav.. Første omgang va godt igang, og tidå begynte å renna i fra oss..

” Det va då eg kom på at eg hadde truffet ein gammal skolekamerat, på kampen dagen før, ein eg også traff på dugnad før Norway Cup.. Og tilfeldigvis hadde me utveksla telefon nr, den gangen..

Så eg leita det fram i ein fei og ringte, og fikk svar nesten med eingang.. Joda, han stod å så på kampen te Eldstemann, kunne han melda, og viste sjølsagt kor Bane 22 va.. Eg skreiv det på Snapchat, tidligare i ukå, at eg nesten ikkje turte å sei kor den va, denna berømte Bane nr 22.. Eg e nesten litt i tvil om eg ska fortella det nå og, her eg sitte under persiennå på bobilen, med ei kalde ei ved mi sia, ett telys på bordet og e nesten ein smule småflau.. Fortsatt.. For kjære Folkens, Bane 22 oppe på Ekebergslettå, for nierlag, den lå akkurat der det førsta kartet hadde vist, og ca 50-100m forbi detta famøsa dommerteltet, kor me fikk så “god” hjelp..

Herreguuud.. Å sei at Han i Midten hoppa av glede, når eg overrekka den “gledelige” nyheten, øve kor banen lå.. Det ville nok vært å øvedriva..

Det va ikkje akkurat lett å motivera guten, te ein liten galopp øve denna langstrakte slettå igjen, i steikande sol og varme.. Strengt tatt, så va det stikk motsatt.. Og at me hadde vært såpassa idiotar som ikkje hadde tatt syklane med oss, den gjekk meir eller mindre på repeat.. Eg kunne nesten ikkje vært meir enige med guten, der eg langt forbi småsvett, halsa avgårde øve slettå.. Og forbante meg sjøl, øve at me ikkje hadde gått dei siste meterane, bare for å sjekka om Bane 22 va der det andra kartet hadde vist.. Eg har skrevet det før, og gjentar det gjerna igjen.. Det e forskjell på å vær toskjen, og idiot, som Lothepus sa.. Når de reiste te Shetland uten kart, men ihvertfall hadde ein globus med seg..

” Men, akkurat denna dagen, når me sko sjå kampen te Eldstemann, så va det nok litt meir idiotisk, enn toskje.. Det at me gjerna ikkje sjekka der me trudde den va, men snudde i ein fei..

Det e sånne ting eg meina man må la få siga litt inn, før man bestemme seg om det e verdt å skriva om det.. Men, for å vær tro mot denna raude tråden, som på ein måte gjennomsyre denna bloggen.. Så kan eg vel ikkje anna en la det få komma ut øve etaren.. Sånn at Kånå, som sitte heima og meir eller mindre e født, totalt uten retningssans og evne te å lesa kart..

Hu kan sitta å kosa seg glugg ihjel, når denna anekdoten fra dei ville slettene på Ekeberg, når vestlandet..

Men, det får stå te.. Sjøl den beste kan gå på ein smell, i ny og ne.. Til og med ein som mot alle odds, ser på seg sjøl som godt øve middels dyktig, te å finna frem på kart og andre lignande hjelpe midler.. Eg kan nesten ikkje huska sist gang, kor eg gjerna ikkje har funnet fram te der me sko, så det va vel gjerna på tide.. At denna karen og fikk et skudd for baugen..

” Det e som oftast når man føle seg altfor trygg på saker og ting, det går te de grader te helsikke.. Og hovmod står for fall.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

Nå e det snart kveld her på Camp Bogstad, og imårå står diverse severdigheter nere i Oslo sentrum for tur.. Me får stola på Google maps då, trur eg.. Så me finne det me har planlagt å få med oss..

Så, Godnatt Folkens, over og ut fra “Utsikten” ..

Ps :  Følg gjerna med oss på Snapchat.. Brukernavn : gikkbareiboden

=D

Me har, som mange gjerna har fått med seg på Snapchat, innlosjert oss på Bogstad Camping.. For itte denna “fantastiske” turen på trampoline parken, så satte me snuten mot Oslo og Bogstad Camping.. Det va det som va planen vår, og me hadde ringt å sjekka på forhånd at det va ledig plass.. Så når me parkerte utenfor resepsjonen og eg jogga inn for å booka oss inn, endte me opp på ei avdeling heilt øverst, som de kalte Utsikten..

Når hu bak skranken sa det, så høyrtes det liksom ut som ein beklagelse at hu sendte oss opp der, men eg tok ikkje heilt ka hu meinte med det, før me kom opp..

Eg tenkte vel bare at det va fordi hu sendte oss heilt te topps, og langt fra resepsjon, butikk og lignande.. Men, når me kom opp så forstod eg jo gjerna koffår hu på ein måte forberedte oss, på ka som kom.. For når me kom te toppen blei me dirigert ner ein bratt bakke, vekk fra den asfalterte veien me hadde kjørt på.. Ja, forsåvidt vekk fra resten av campingplassens sydende ferieliv og.. Der me kom ner te ein liten lysning, kor det gjerna ikkje va plass te meir enn 4-5 bobiler.. Bakken ner gikk gjennom tettgrodd skog, og eg fikk meir assosiasjoner te gamle skrekkslagere, enn ein koselig bobilcamp..

” Når me kom heilt ner, oppdaga me jo fort koffår hu gjerna beklaga seg litt.. For Utsikten, den levde absolutt ikkje opp te navnet sitt..

Tettare skog rundt ein utsiktsplass, det har eg vel aldri sett før.. Kanskje va det ein form for utsikt der, for 25-30 år siden.. Nå va det kun ei litå småluguber løkka, fylt med bobiler, ett telt og ei falleferdig campingvogn.. Med høge trær uansett kor man snudde seg.. Når me kom der i kveldingen, så lurte eg egentlig meir på om me hadde havna på ein beinhard Sigøynerleir, enn ein campingplass.. Spesielt på grunn av denna mosegrodde vognå med provisorisk fortelt, laga av presenninger og ein stabel med paller som terrasse..

Men, dagen ittepå fant me ut at det va ein av dei ansatte som bodde i denna vognå, som ikkje såg ut som om den va flytta på mangfoldoge år.. Derav såg den rimelig suspekt ut.. Mildt sagt..

Tankane gikk te ein film med Brad Pitt i ein av rollene, som Sigøynersk slåsskjempe som bodde på ein camp, med lignande vogner.. Men når morgenen kom, og plassen blei lyst opp i dagslys, så va det ikkje så gale.. Det va faktisk ganske koselig nere på lysningen vår, sjøl om utsikten glimra med sitt fravær.. Og eg vett ikkje heilt eg, men å vakna opp i ein passelig nedkjølt bobil, som har stått i skyggen om morgenen.. Istedet for ein overoppheta bil som har stått i solsteiken siden soloppgang, så ville eg faktisk valgt “Utsikten”..

 

” Einkvar fordel i livet, blir som regel avløyst av ein bakdel, eller omvendt.. Så eg vil sei det e bedre å vakna avkjølt, og heller oppsøka solå på dagen.. Enn å vakna mildt stekt, og ha ein bil man ikkje kan vær inni, på dagen..

Man må sjå positivt på saker og ting her i livet, for plutselig sitte man bedre i det, enn man gjerna trudde på forhånd..

Me har ihvertfall kosa oss glugg ihjel på Utsikten..

Sjøl om man må legga godviljen te, for å sei at det e Bogstadvannet man ser, gjennom mylderet av trestammer, greiner og blader..

Og ka i all verden ska man forsåvidt med utsikt, når man nesten ikkje e der alikavel..

😉😃

Følg med på Snapchat og, med brukernavn : gikkbareiboden

😃😃

Eg hadde skrevet ein heil avhandling fra turen te Trampoline parken, men pga det tette programmet eg og Han i Midten har hatt, så fikk eg aldri gjort det ferdig.. Det e jaggu meg travelt å vær på ferie har eg funnet ut, sjøl om det bare e med ein av Flokken sine medlemmer, i bagasjen.. Kossen i all verden me klara oss med heile Flokken på slep, når me e på tur, det klara eg nesten ikkje å forstå.. Eller.. Forsåvidt så gjør eg jo det.. For då har eg som regel Kånå med meg, som trekke i trådane og har full kontroll på sysakene.. Då sko det jo bare mangla, om eg ikkje klara å holda styr på ein av kidsa, når me nå e på camping tur..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Å eg gjør jo det, eg har sånn nåkenlunde kontroll, men historien fra trampoline he…te, den har jo latt venta litt på seg.. Men, den som venta på nåke godt, den venta gjerna ikkje forgjeves..

Og ikveld så snudde været om, itte me hadde hatt oss et kveldsbad i Bogstadvannet, og regnet sildra nerøve oss fra trærnå, som omringe oss her på Utsikten.. Han i Midten ville se på film ikveld, så eg fant fram laptopen igjen, for å fullføra denna trampoline historien.. Men, kossen skrive man ein sånn historie, eller historier på generell basis.. Kossen begynne ein historie, rett og slett !? .. Som oftast med begynnelsen, ville vel gjerna dei fleste sagt, det e jo gjerna elementært.. Eller med slutten, i nåken tilfeller.. Om man skrive om det så skjedde i enden av ei rekka med hendelser, sånn strengt tatt.. Kanskje må man begynna i midten, om alt anna rett og slett va betydningsløst, for historien..

” I detta tilfellet, så begynne historien meir eller mindre når ting begynte å dra seg te, og ein Fatter’n blei lurt ut på glattisen, av ein lesar på jakt itte ei god historia..

For eg satt i Kafe’en på detta “flotta” trampoline senteret, med trampoliner i alle former og versjonar, og kosa meg med ein kopp kaffi.. Mens eg la ut nåken videoer av Han i Midten, som han stolt ville eg sko legga ut på bloggen.. Han e forsåvidt ganske kresen på ka bilder eg får lov te å bruka av han, forfengelig som han e, den guten..  Lura forsåvidt litt på kim han har det itte, skjønt det trur eg gjerna Kånå har svaret på, sånn egentlig.. Jaja, kommentarene begynte å renna inn, og ein kar meinte det kunne bli ein god historia, om eg og heiv meg ut på gulvet.. Å ska eg væra heilt ærlige så hadde det vel begynt å kittla litt i beinå, der eg satt å kikka på krabaten vår, som spratt rundt som ett prosjektil..

Så, eg va ikkje verre enn at eg i et øyeblikk av grenseløs galskap, gikk å betalte meg inn.. Uten å tenka heilt klart øve følger og senskadene, som muligens ville oppstå..

Men, når man finne på ting som man aller helst ikkje sko funnet på, men alikavel forsåvidt gjør det, så har det jo ein tendens te å vær lite gjennomtenkt.. Hvis ikkje, så hadde man jo aldri i livet funnet på det, vil eg tru.. Eg hadde sett andre fedre, som spratt rundt som Mongolske gaseller på høysteppene i Asia, der inne i denna jungelen av trampoliner.. Han eine va jo heilt ekstrem, der han spratt rundt og tok c-momenter, som om det va den største selvfølgelighet.. Om eg sko fått sagt det sjøl, så såg han meir ut som ein bestefar, enn ein nåke fallert Fatter’n, med dobbel carport øve litlekaren..

” Han må jo ha tatt ulovlige metoder i bruk, for å holda seg såpassa lett på tå, tross sin voksne alder.. Ingen kan klara dei greiene han gjorde, uten å lukta litt på ulovlige stoffer, av ymse slag..

For all del, han kan jo vær ein pensjonert turner fra verdens eliten, men der igjen, kor mange har me oppfostra av dei her i Norge da !?.. Det e vel ein grunn te at ingen nordmenn sitte nidspent foran skjermen, når det e VM i turn, eller lignande.. Og strengt tatt, så synast eg ingenting om sånn hovering rundtomkring på trampolinene.. Ka me å tenka litt på oss litt mindre atletiske fedre, som forsøke å imponera kidsa våre.. Nei, takka seg te.. Nåken klara bare ikkje å holda seg, og må liksom  bare visa for heile verden, kor flinke de e.. Ihvertfall for heile Flokken av forsømte fedre, som duknakka luska rundt i denna hersens trampoline jungelen, fordi Kånå sikkert sko ha nåken minutt for seg sjøl..

Herreguud.. Eg har gitt mi Kåna ei heil uka for seg sjøl eg, slå den du, din forbaska asiatiske BestefarGasella, fra dei mongolske steppene.. Jaja, det kan jo vær det va meg sjøl eg blei ein smule forbanna på der inne, sånn strengt tatt..

For det va ikkje så jækla enkelt å hoppa på dei her trampolinene, som eg hadde trudd.. Ikkje i det heila tatt.. Der denna bestefaren, og forsåvidt andre fedre som ikkje hadde kroppsfasong, som ein forvokst Bumpibjørn, spratt tebake på sånne skråstilte trampoliner.. Lika grasiøst som når Cindy Crawford tråkla seg nerøve catwalken.. Der spratt eg tebake, som ein forskremt pandabjørn, på tokt i ukjent farvann.. Og landa med ryggen på dei nåke hardare skillene, som va mellom trampolinene, istedet for fjellstøtt og gjerna på vei inn i ein ny salto.. Det va jaggu meg god sprett i dei der skråstilte trampolinene.. Det burde de jaggu meg skrevet på de.. Spør du meg..

” Han i Midten fikk så mange knekk i knærnå latteranfall, at te slutt så blei han sikkert imun.. Og prøvde heller å avleda meg fra dei tingene, som han såg på som for vanskelige, for Fatter’n..

Det va gjerna lika godt.. Ellers hadde eg vel muligens ikkje kjørt bobil heim igjen, men heller liggande på ei båra, inni ein sjukebil.. Så han lurte meg heller opp på et platå, kor me sko slenga oss ut på ei sånn huska, og slippa taket midt på.. Landingå den foregikk nere i ett hav av skumgummi bitar, så detta måtte sikkert vær idiotsikkert, tenkte nok Han i Midten.. Vel, vel.. Eg tok den 2 ganger, og har ennå ikkje blitt heilt go i hverken armar eller skuldre.. Landingå va jo det enklaste, der va det jo bare te å slippa taket.. Då e man jo nødt te å landa, ein plass.. Det va det med å holda fast som va værst.. Å man ville jo ikkje vær den, som rett og slett holdt fast for lite, liksom..

Man ville jo ihvertfall komma ut te ytterpunktet i huskesvingen, og ikkje detta av som ein halvslakk mjølsekk, lika itte avgang.. Det va ein som gjorde det, og det va ikkje nåke vakkert syn..

Stakkars, eg følte liksom at heila senteret stoppa opp då, når han glapp taket, nesten før han hadde begynt.. Og kikka på karen, som småflau sleit med å komma seg ut av skumgummihavet igjen.. Så det va uaktuelt.. Holdast fast som bare fa..n, ja det sko det jaggu meg gjerast.. Den ydmykelsen den stakkaren hadde fått, sko ikkje eg gjennom.. Når man då har holdt så godt fast, og ikkje konsentrert seg, eller tenkt øve andre ting.. Som f.eks om kossen man liksom har tenkt å landa.. Då har gjerna ting ein tendens te å gå som det gjerna gikk.. Som va ett realt magaplask lukst ner i skumgummihavet.. Og eg ska aldri meir flira inni meg, av folk som slite med å komma ut av et sånt hav..

” For det va heller ikkje så lett som det såg ut te.. Ikkje i det heila tatt.. Ihvertfall ikkje når man synke så langt neri, som eg gjorde, og ett skred av skrekkfylte kvikksand tanker, føyk gjennom hjernebarken..

Strengt tatt, så va ingenting med trampoliner, så lett som det såg ut som.. Altså, det e lett å hoppa opp første gangen, ja, gjerna andre gangen og.. Men, når man begynne å få litt høyde, fart og moment.. Det e då detta med kroppsbeherskelse komme inn, nåke eg fant ut at eg heilt klart har reint så lite av.. Smått ironisk egentlig, når man tenke øve kor mye kropp eg har, tross min beskjedne høyde.. Eg hadde øvd på ein slags salto opp på ei tjukkasmadrass, og fått Han i Midten te å filma denna manøveren, som eg nettopp hadde begynt å få te.. Når det sjølsagt gjekk gale, når det sko filmast.. Eg kom for nære kanten, og spratt opp med kun den eine foten på trampolinå..

Nåke som sjølsagt medføre at man fyke skjevt ut, og stod i reglementet at man ikkje sko gjør.. Eg føyk lukst i veggen, som heldigvis va mjukt polstra, og rett ner i trampolinen igjen, med ett vakkert lite brøl..

Herreguud.. Det stod liksom den gjengen og småflira på trampolinen ved siden av, så eg spratt opp og gjorde som ingenting.. Og tenkte at nå måtte eg bare naila denna saltoen.. Så eg hoppe mot enden av trampolinen, opparbeida meg litt høyde og moment, jaga vekk ein småtasse så eg ikkje drepte han i landingen og lot det stå te.. Sviiiisj.. Sa det bare, før eg landa fjellstøtt på rumpå.. Itte ein perfekt salto.. Tjera vena meg.. Man må vær fornøyd med det man får te.. Stå på beinå itte ein sånn salto, det e jo for viderekommende.. Ittepå, så blei eg så imponert øve meg sjøl, at eg forsøkte meg på ei sånn skråstilt greia og, som endte opp i et slags seil kor man landa mjukt..

 

” Den naila eg på førsta filmopptak, eg naila den så det suste.. Han i Midten meinte eg va ganske flink, te å tross alt vær så dårlig.. Eg ba han ikkje om å utdypa det.. Han hadde heilt sikkert rett..

At man sko svetta så mye av å hoppa på trampoliner, det hadde eg heller ikkje sett føre meg.. Gudhjølpe meg, altså.. Itte ein liten halvtime, så måtte eg rett og slett gå ut å kjøla meg ner, sjøl om solå strålte fra skyfri himmel.. Så kom det ein salt bris fra havet, innover parkeringsplassen, som virkelig ga litt luft unna vingene, bokstavlig talt.. For eg følte nesten at armane fungerte som vinger der inne, kor de flaksa opp, ner og te sides.. For å nåkenlunde holda balansen i sprettingå.. Den siste halve timen, så dilta eg bare itte Han i Midten, og spratt heilt tilfeldig litt rundtomkringfallera..

Piffen hadde gått litt ut av meg, og når me spilte kanonball på trampoliner, så va eg vel ett lett offer for ein småsprett og erfaren trampett gutt..

Og nå, når eg sitte her å tenke tebake på denna famøse hoppeturen, så e det med ett litt sånn muntert bedrøvelig tankerekka, som sette hjernen igang i begge retningar.. Det hadde jo vært gøy å prøvd igjen, mens fornuften skrike “Neeeeeei” i andre enden.. Det va gjerna ein dristig manøver som forsåvidt endte i likaste laget, sjøl om kroppen har gitt ettertrykkelig beskjed.. Om at sånne utskjeielser heilt klart ikkje e dagligdagse.. Det komme små mitraljøser av smerte, fra muskler eg ikkje visste eg hadde ein gang.. Når eg holde på med diverse gjøremål her i bobilen.. F.eks så har alt som står øve skulderhøyde, vært ein prøvelse å få tak i, dei siste dagane..

Jaja.. Det kjeme seg.. Når sant ska seiast, så har eg ihvertfall fått bekrefta, at detta legemet heilt klart bør begynna å få litt meir jevnlig mosjon, enn det har gjort..

Men, det ska bli lenge te neste gang, eg sette mine bein inn i ein sånn hall igjen.. Kor ungdomslig overmot og for stor tro på egne ferdigheter tar over..

Det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, kjekt va det.. Det ska eg jaggu meg ærlig innrømma.. Sjøl om kroppen føles som ett skip på vei ned i havgapet..

Men, der va det gjort.. Trampoline historien va ferdigstilla.. Så får me håpa at denna lesaren, som lurte meg ut på ukjent farvann, blir fornøyd..

Goa nattå, Folkens.. Fra Han i Boden, på Camping tur.. Imårå, så komme det nok litt meir, her fra “Utsikten” på Bogstad Camping..

Følg forresten med videre på Snap.. Med brukernavn : gikkbareiboden .. F.eks om når me gikk på ein banesmell på Ekeberg idag.. Flaut..?? Neeeida..

Følg med i mårå, for å få høyra den hendelsen.. =D

Lørdag klokkå 07:30, så blei Eldstemann sendt avgårde te Norway cup sammen med laget sitt, som sko ta buss te Oslo.. Litt seinare på formiddagen, så blei eg og Han i Midten sendt avgårde, på “guttatur” med bobilen te foreldrene mine.. Alt låg te rette for ein perfekt ferie der me la ut på ekspedisjon, i strålande sol, temp målaren i bilen viste 28 grader og humøret va på topp.. Detta va jo nesten litt for godt te å væra sant.. Men.. For det e jo alltids ett “men”, når ting glir for glatt, hverken meir eller mindre.. For itte litt tunellsafari i Åkrafjorden, kor temp målaren nesten gikk løpsk, så møtte me veggen oppe på toppen, med Røldal Skisenter..

Vår herre valgte å åpna alt av sluser, så regnet pøste ner i strie strømmar, tempen sank te 20 fattige grader og lyn og torden omringa oss, fra alle kanter..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ett virkelig lavmål og ein plass kor alt håp om sumarvær på ferien nærmast brast, det va når me passerte Seljord.. 17 grader, fortsatt åpne sluser og ikkje ein tørr asfalt flekk å sjå, på fleire mil.. Eg og Han i Midten delte et blikk, og me trengte ikkje sei ka me følte og tenkte, tungsinn og mørke tanker hadde lagt seg øve kupeen.. Strengt tatt, så va planen å ta strake veien te Oslo, og innlosjera oss på Bogstad Camping.. Men, me tok ein liten pitstop på ein bensinstasjon i Seljord, løfta fingen i været og kikka ikring oss.. Te venstre som me egentlig sko kjørt, va det svart som i Desember nattå.. Men, te høyre og mot Bø, så såg det nåke lysare ut..

” Me tok ein sjefsavgjørelse sammen, og valgte å legga rutå om Bø.. Om det sko visa seg å slå feil, kunne me fortsatt svinga inn på rett ruta, der nere..

Ikkje fant Han i Midten ei Kebab sjappa i Seljord heller, siden han hadde bestemt seg for å prøva seg på ein Kebab, under denna ferien våras.. Guten som nærmast ikkje lika nåkenting hadde smaka litt av Kånå sin rullekebab, før me reiste.. Og på denna turen så sko han jaggu meg ta skrittet ut, og prøva seg på ein kebabrull.. For mange, så høyrest gjerna detta merkelig ut, men for meg, Kånå og ikkje minst Han i Midten, så va detta et stort skritt.. For ein kar som strengt tatt, har vært “litt” vanskelig i matvegen.. Og i Bø, der hadde guten jaggu meg funnet ei kebab sjappa, på Google.. Av alle ting, så begynte tempen å gå opp, regnet minka av og tordneværet hadde fordufta..

Plutselig, så dukka det opp ei lomma med blåfarge på himmelen, før det brast opp og solå skinte igjen.. Ikkje akkurat fra blå himmel, men nok te at tempen strakk seg mot 26-27 grader igjen..

Kebab sjappå blei lokalisert, me fant oss ein parkeringsplass og durte imot denna sjappå, med kjappe steg.. Svolten hadde begynt å melda seg for alvor.. Dei to karane bak disken på detta indiske gatekjøkkenet som Han i Midten haddde funnet, de sleit litt med å forstå, at me kun sko ha Agurk, Ost og Kebabkjøtt på Han i Midten sin rullekebab, og ikkje omvendt.. Altså, at han kun sko ha dei nevnte ingrediensene inni rullekebaben, og ikkje ut av den.. Han som såg ut te å ha kommandoen, meinte me ikkje kunne ta kebabkjøttet av, ihvertfall.. Då ville det jo ikkje bli kebab meir, på ein måte.. Men, med litt strålande engelsk-norsk kommunikasjon, så blei me te slutt enige..

Tjera vena meg.. Eg forstår de jo litt eg, for all del.. Det e ikkje så ofta man får sånne merkelige bestillinger, når nåken ska ha seg ein rullekebab.. Vil eg tru..

Normalt så seie man gjerna “ein rullekebab, alt på uten løk og masse dressing”, eller nåke lignande.. Alt itte ka preferanser man har.. Men, her hadde Han i Midten barbert kebab’en, meir eller mindre ner te beinet.. Med tanke på ingredienser.. Mat som guten liksom visste at han lika, så kan me gjerna forsøka å putta litt meir på, ved seinare anledninger.. Guten va ihvertfall storfornøyd med middagen sin, og spiste jaggu meg opp heile rullen, han som me nesten ikkje får middagen i, te tider.. Fordi han ikkje lika det me ska ha.. Men, han får ikkje nåke anna i heimen, enn det Kånå har laga..

Sånn e det bare, meina eg.. Me kan ikkje sy puter unna armane te kidsa heller, de må læra seg normal folka skikk.. Og ikkje har man tid te 4-5 retters middag, fordi ingen i Flokken lika det samma, heller..

Men, rullekebab med Ost og Agurk, det lika han ihvertfall nå.. For den gikk ner på høykant.. Og når maten va fortært, begge va mette og fornøyd så satte me snuten mot Skien.. Planen va å finna ein camping eg hadde vært på i barndommen, nede ved Stavern.. Eg huska ikkje heilt ka den hette, men ett eller anna med “sol” hadde liksom brent seg inn i hjernebarken.. Så me plotta inn Solplassen Camping på Gps’en, og fyrte bobilen igang igjen.. Resten av turen ner mot Stavern og Solplassen, det va egentlig som ein ferd gjennom ein standard sumar på Vestlandet, med alt det innebære..

 

” Lett skydekke, men varmt og godt i Bø.. Strålande sol, og endå varmare i Skien.. Så traff me lett regn i Porsgrunn, og fallende temperatur.. Før slusene åpna seg lika før Larvik, med torden, lyn og 17 grader igjen..

Gudhjølpe meg, altså.. Itte den sumaren me har hatt i år så tenkte eg vel forsåvidt, at det heilt klart ville vært for mye forlangt, å få det samma når me sko på ferie.. Men, liksom bare for å befesta den troen me hadde begynt å få om været, som totalt uberegnelig og sterkt schizofrent, så va det tørr asfalt og sol fra blå himmel, når me ankom Stavern.. Me fikk siste ledige plassen på Solplassen Camping, tok oss ett nydelig kveldsbad i sjøen før me godt fornøyd med dagen gikk te sengs.. Og vakna av ett heidundrande tordnevær, midt på nattå.. Det smalt så inni granskauen første gangen, at eg spratt opp og skalla hovudet i taket, på bobilen..

Han i Midten skvatt lika mye, men meir av meg, enn tordneværet.. Og sovna vel lika kjapt som han vakna, om han då va våken, i det heila tatt..

Eg sovna te slutt eg og, sjøl om det gikk ei stund.. For regnet slo sånn i taket på bilen, at søvnen ikkje fikk slått rot, med ein gang.. Det va jo nærmast som ein konsert, kor alle verdens trommeslagere stod å dundra laust på taket.. Så gale va det.. Det va ikkje nåken sånne lette ittemiddagsbyger ihvertfall, men meir som sånne monsumregnbyger man ser på tv.. Sånn regn som går loddrett i bakken, sjøl om det blåse stiv kuling fra nord.. Hverken meir eller mindre.. Helst meir, sånn egentlig.. Men, eg sovna jo te slutt, å våkna te strålande sumarvær og minst 25 grader, om morgenen..

” Man blir ikkje heilt klok på detta været i Norge, men når man får sånne vendingar som stort sett går rett vei, så kan man jo strengt tatt ikkje klaga..

Me spiste ein god frokost, før me fant fram shorts, solfaktor og kjøpte oss ein is, på veg te strandå.. Og bada i ett par timar, før me fant ut det va på tide å setta kursen nordover, mot Oslo.. Han i Midten, som hadde vært nåke aktiv på Google, dagen før.. Han hadde oppdaga at det va ett sånt Trampoline senter, i nærheten av Larvik..

Så guten hadde bestemt at detta måtte sjekkast ut, siden me først va der.. Eg kunne liksom ikkje nekta for denna logikken heller, for det e ikkje så ofta me e i dissa traktene, så eg sa meg enige i den saken..

For å vær heilt ærlig, så trur eg den opplevelsen på detta senteret, den ska jaggu meg få sitt eget innlegg.. Både fordi klokkå nå nærma seg 02:00, og ikkje minst fordi ellers så ville detta innlegget blitt skrekkelig langt.. Ein anna grunn, om man ser sånn bloggmessig på det, så må eg jo holda dåkke leserar litt på pinebenken.. Sånn at dåkke vil følga med videre, på ka i all verden me finne på, her hos oss..

Så den får komma i Gutta på tur Kapittel 2..

=D

” Nåken har gjerna fått med seg ein forsmak idag på Facebook, Snapchat eller instagram.. Og om dåkke vil følga oss litt tettare, når me e på guttatur.. Så følg oss gjerna på dei kanalane og..

Facebook siden, de kan dåkke følga her : https://www.facebook.com/fattern/

Snapchat med detta brukernavnet.. : gikkbareiboden

Og instagram her : https://www.instagram.com/fattern/

Instagram, den har eg ikkje vært så flink på.. Men, siden me først nevne den her, så får me rett og slett gi litt gass, på den fronten og..

Det e ikkje så ofta me får lurt Flokken med på sånne fellesbilder, kor de opptrer samla og tilsynelatende i harmoni.. Så me e stort sett kjappe i avtrekket når mulighetene byr seg, som på bilde ovanføre når de samla seg oppå ei statue av ei Telemarkskviga.. Det va Han i Midten som spratt oppå først, då ville Mini’en også oppå som endte med at Eldstemann og Litlajentå blei kommandert oppå, av Kånå.. Eldstemann lydde med ein gang, mens Litlajentå satte seg på bakbeinå og blånekta å sitta oppå ei ku.. Det fikk væra måte på kor mye hu gikk med på, for at Kånå sko få knipsa et bilde av gjengen..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litlajentå kunne te nøds stilla seg innte denne kustatuen, nåke meir kom ikkje på tale.. Eg kan jo te dels forstå na, me gutar tenke jo ikkje øve at sånne bilder kan slå tebake, ein gang i framtiå.. Men, det gjør jenter..

Itte å ha levd med Litlajentå i litt over 7 år nå, så har eg erfart at man må passa på mye av det samma, som man må med Kånå.. For å ikkje bli finta langt utøve sidelinjå, om man ser litt sånn intellektuelt og praktisk på det.. Jenter e heilt klart ein anna utfordring enn gutar når de vokse opp, sjøl om Han i Midten virkelig kan vær ein utfordring te tider.. Men, han vett eg stort sett kossen eg ska håndtera, og ser som regel symptomene før det galt.. Har den guten gått sulten nåken minutt for lenge, så bør man trø varsomt og aller helst få mat i monsteret, snarast mulig.. Det e stort sett enkelt å redda stumpane, når gutane i heimen går amok..

 

” Men, Litlajentå e lura.. Skikkelige lura, ska eg sei dåkke.. Eg har faktisk funnet ut dei seinare årene, at det trollet e årsak te at nåken av gutane har gått i fellå, og gjerna fått lett tilsnakk av oss foreldre..

Sjøl om det gjerna va Litlajentå som va hjernen bak sjølve fantaskapen, hverken meir eller mindre.. Den jentå har virkelig teft for rampastreker, for å få ting te å detta hennas vei.. Som når me va på Hovden Badeland på søndag, som ein liten Grand Finalè på vår miniferie helg.. Kor Kånå fant ut at jentå trengte nye armringer, fordi den eine va sprungen lekk og slapp ut luftå heila tiå.. Då kom det frem når eg og Mini’en satt oppe i boblebadet for å varma oss litt, at Litlajentå hadde sluppet ut litt luft, når ingen såg hu.. Mini’en hadde tatt na på fersken og spurt koffår hu gjorde det, men då hadde detta Jentetrollet pønska ut ein lumsk plan, kjappare enn svint..

Og fått lillebror sin med på planen, på eit utspekulert vis.. Han og brødrene ville ha svømmebriller, men me voksne hadde sagt nei..

Hvis alle sko få nåke kvar gang me fant på nåke kjekt, så ville det bli fryktelig dyrt i lengden, forklarte me Flokken når me hadde oss ein liten drikkepause.. Men, Litlajentå hadde funnet ein løysning på dette dilemmaet, og .. For når hu måtte ha nye armringer siden dei gamle va ødelagt, så måtte jo gutane få svømmebriller, kom det ifra denna Trolljentå.. Og hu fikk sjølsagt sterkt medhold fra sine brødre, som intetanende om årsaken fikk det de ønska seg, kun fordi jentå hadde tenkt lengre enn sin egen nese.. Men, mest pga at Mini’en tok na på fersken, vil eg tru.. Sånn egentlig..

 

” Jaja, nye armringer viste det seg at hu trengte alikavel, for hu fløyt mye bedre på dei nye.. Og gutane kosa seg jo og holdt fred med kvarandre, mens de dukka og styra på med dei nye brillene..

Så alt i alt, blei det jo ein sånn vinn-vinn situasjon ut av det, sjøl om me foreldre blei lurt trill rundt.. Eg har ein snikande mistanke te at detta ikkje e første gangen, den jentå har snurra oss foreldre så te de grader rundt lillefingen.. Nett sånn som Kånå forsåvidt har trilla meg rundt lillefingen, opp gjennom årene.. Joda, kan skjønna me må ha den barnavognå istedet for den me har, som itte mi meining funka heilt toppers.. Men som for Kånå nå va blitt totalt ubrukelig, sjøl om samma argumentet heilt sikkert va brukt, før kjøpet av den gamla og.. Ein plass må jo Litlajentå ha plukka opp sine “hustler” egenskaper, når eg tenke meg om..

Det e jo heilt typisk sånn kvinnfolk greier detta her, med kvinnelist og fantaskap fra ein anna verden.. Men, det e jo litt kjekt å sjå at Kånå blir overlista, av sin egen “lærling” .. At det ikkje bare e meg, liksom..

Sånn kan det gå, rett og slett.. Det blei ihvertfall ein alle tiders dag, på Hovden Badeland.. Me kom i halv 12 tiå, og gjekk ikkje ut av dørene igjen før klokkå nesten va 17:00.. Hadde det vært opp te Kidsa, så kunne me sikkert vært der te stengetid, sånn som dei storkosa seg.. Det e jo ikkje nåke sånn enormt badeland, men det e 2 vannsklier der oppe.. Ei man bare suse nerøve mens man sitte på rumpå, eller ligge på ryggen.. Og ei kor man sitte oppe i ringer, som man flyte rundt oppe i, før man suse nerøve et par små vannfall.. Det sista e det man får mest fart i, og som går inn i ein liten tunell..

 

” Mini’en tok jo heilt av og va vel nærmast i himmelen, når me tok den førsta vannskliå sammen.. Men, den med ringane va han meir reservert mot, han fikk litt mye vann i fleisen, den første gangen trur eg..

Så då blei ikkje den lika populær som den andra..

Det som forsåvidt va jysla populært, det va når me lurte Kånå te å gå på ein liten smell, nere i garderobene.. For eg og gutane gjekk ner te garderoben før Kånå og Litlajentå, og fant ut at skifteområdet va et sånn “fellesområde” med båser som man skifta i, før man gikk i dusjen.. Men, det visste jo ikkje Kånå når hu kom ruslande ner, og me hadde fått Mini’en te å spør ka i all verden Kånå gjorde i guttagarderoben.. Kånå stod heilt forfjamsa og visste ikkje heilt ka hu sko tru.. – Jammen, kor e damegarderoben da.. Det stod jo skilt inn her.. Stottra hu fram.. Før Han i Midten fikk knekken i knærnå, og krampelatteren tok han..

Litlajentå va så smått tatt av panikk og på vei ut dørå igjen, med mor si på slep.. Men Kånå hadde hadde lukta luntå, og gjennomskua spøken.. Mens Mini’en stod som ein stolt hane, itte spøken hadde gått rett heim..

Han snakka ikkje om nåke anna, enn at han hadde lurt Mamma og Søster si, den første halvtimen i badeland.. Ska Kånå læra opp Litlajentå itte alle kunstens regler, i kvinnelist og svartekunster.. Så kan vel eg la Mini’en få nåken tips, i utspekulerte spøkerier og fantaskap, vil eg tru.. Det får væra likestilling her i heimen, synast eg.. På det området.. Hjølpe meg.. Det e ikkje bare Kånå som har ting å læra bort her i heimen, eg har vel nåken kunster på lager eg og, vil eg tru.. Man har det vel ikkje meir morosamt, enn ka man laga te sjøl, rett og slett.. Og me e flinke te å ha det morosamt sammen, her i heimen.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

” Sjøl om det kan bli varmt oppe i topplokket innimellom, så kan man ikkje anna enn å gjerna le av all galskapen, som inntreffe oss.. Sånn i ittetid..

Ei super kjekk helg sammen hadde me ihvertfall denna helgå, og kosa oss fra morgen te kvelds.. Og nå e det ei ny uka som står foran oss, før eg og Han i Midten ska låna bobilen te mine foreldre.. Og ha oss ein ekspedisjon øve på Østlandet, kor Eldstemann ska spilla fotball i Norway Cup..

Det blir jo spennande, vil eg tru.. Eg og Han i Midten ut på bobiltur, heilt aleina.. Uten Kånå og resten av Flokken..

Gudhjølpe meg.. Kossen i all verden ska detta enda..!? .. Ein Fatter’n og Han i Midten som stort sett e avhengig, av ei staut, snill og energisk Kåna.. Me ska klara oss heilt på egenhånd når me e på tokt, på andra siå av landet.. Jaja, det går vel sikkert greit, det har jo som regel ein tendens te å gå bra.. Som Far min alltid seie..

Så.. Her e det bare te å gleda seg fremover.. Reisebrev fra bobiltur i neste uka, med to meir eller mindre håplause “gutar” på tur, det kan nok fort bli underholdande..

=D

Me visste ikkje helt ka planen va for dagen idag, når me kom opp her på hyttå te Søster mi igår.. Men, så va det ei av dei faste følgerane her på bloggen, som tipsa oss om et lite “Sommarland” i Vrådal.. Og itte ein liten tur på Google for å sjekka opp ka greier detta va, så blei det målet for dagen.. Det e jo det e som e litt kjekt med sumarferie, nettopp det å gjerna oppdaga ting man ikkje har opplevd før, på ein måte.. Det å finna ei litå perla av ein plass, som man storkosa seg på.. Og jøje meg.. Vrådal og Straand Sommarland leverte te 20 i stil, hverken meir eller mindre..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Oppimot 30 grader, ein fin lun sumarbris og fantastisk badetemperatur.. Masse kjekt for ungar i alle aldre, og ein plass kor det va enkelt for oss voksne å ha kontrollen på dei små..

Eg ska ikkje stå her å sei vannet va krystallklart, som i diverse syden land, men det va heller ikkje sånn typisk innlandsvann.. Kor man e nåke småengstelig øve kor man sette beinå.. Eg vil sei det va heilt greit.. Me storkosa oss ihvertfall glugg ihjel, sammen med Flokken.. Eller, ihvertfall eg.. Kånå va nere å vassa litt, men turte seg ikkje lengre ut i vannet.. Hu hadde glemt å ta skifte med seg, påstod hu, og ville ikkje sitta med våte klær i bilen, på vei tebake te hyttå.. Jojo, god dag mann økseskaft.. Av alle plasser me har vært å bada med Kidsa i sumar, så har me ikkje kommen nærmare sydentemp i vannet, enn her..

” Eg trur det e der det ligge rett og slett, at hu e blitt ein frysepinne.. Og eg har vondt for å tru på Kånå sine mangfoldige unnskyldningar, om koffår hu ikkje vil bada.. Ihvertfall der me va idag.. Det må nå ha vært øve 20 grader i vannet, minst..

Men, når hu først ikkje ville ut i vannet, så tok hu nå kontrollen på land, om ikkje mindre.. Så når dei 2 minste ville kosa seg litt på den kjekke lekeplassen som va der, så tok hu de med seg der, mens eg bada videre med dei 2 eldste.. Det va jo ganske mange aktiviteter her, kor man kunne leiga både robåt, sånne træbåtar og kanoer.. Man kunne til og med leiga sånn surfebrett man står på, og padla rundt med ei kajakk åra.. Lika ved klatretårnet va det 2 sandvolleyball baner, ein fotballbane og bak kafè’en lå det ei hinderløypa.. Det va altså null problem for ein massebarnsfamilie å tilbringa ein heil dag her, uten at nåken begynte å kjeda seg..

Nere på strandå hadde man god øvesikt, og vannet va akkurat passe langgrunn.. Det va ikkje sånn som Lyngdalstrandå kor man må gå ein halv km, før man kan dukka seg.. Men heller ikkje sånn at kidsa forsvant i dypet, med et å gå ett skritt for langt..

Man kunne trygt slippa dei små ner aleina, så lenge man lar mobil og andre lignande distraksjoner, ligga i fred.. Og heller følge med på kor Flokken sin e henne, istedet for å posta flotte bilder fra strandå, av seg sjøl.. Om eg sko komma med ein oppfordring te alle foreldre, rundtomkring i våras langstrakte land, så må det vær å legga sosiale medier te sides, når man e på strandå.. Det ska ikkje mange sekundane te før uhellet kan vær ute, eller at kidsa plutselig e ute av syne.. Eg og Kånå har ein regel at ein av oss, ska alltid ha augene på dei som e ute å bada, av Flokken våras.. Det får bli dagens moral preken, rett og slett..

” Men, sikkerheten te ungane e tross alt forferdelig mye viktigare, enn å oppdatera Instagram, Facebook eller bloggen sin, for den del..

Om man ikkje hadde lyst å ligga i solsteiken, å bli grilla som ein nystekt gris.. Så kunne man ta seg ein tur på M/S Fram, som gikk ein liten sightseeing tur ut på vannet, ein tur som varte i 2 timer og gikk klokken 15:00.. Eg lodda jo stemningen blant Flokken og hos Kånå, men blei kjapt nedstemt av badehungrige småbarn og ei solkåt Kåna.. Det e jaggu meg ikkje mye interesse for kulturhistorie, hos den gjengen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Eller e det bare eg som begynne å dra på årå, som har lyst te å få med meg sånne begivenhetar.. Det e best eg ikkje lufta den tankerekkå med Kånå, for eg vett heilt klart ka svaret hennas ville blitt..

Eg foreslo å kjøra over tunellen oppe på fjellet og, for å få med oss litt av den praktfulle naturen på fjellet, og ikkje minst sjå kossen veiene va i gamle dagar..

Men neeeida.. Hu ville bare komma seg lukst opp på hyttå, istedet for litt naturopplevelse av sjeldent kaliber.. Eg forsøkte å peika litt på diverse severdigheter underveis opp på fjellet, men Kånå satt bare å mumla svar i retur, med blikket fast festa ner på mobilen sin.. Eg trur  nesten ikkje hu lot blikket vika fra skjermen, foruten når Mini’en måtte ha ein tissepause i Åkrafjorden.. Då klarte hu til og med å senda Eldstemann og Han i Midten, inn på damedassen på Åkrafjordtunet.. Kånå trudde det va et sånn toalett for alle hu, og beklaga seg sjølsagt øvefor dei to gutane, som kom sprutrød i andletet ut, itte at ei dama hadde kommen inn, når de vaska hendå..

” Tjera vena meg, vett du.. Hu skyldte det på ein travel dag på jobb igår, før hu måtte pakka te turen.. Og eg ska forsåvidt gi Kånå medhold i den, og det va forsåvidt litt artig og.. Når to småflaue gutar kom tuslande mot bilen igjen..

Ein koselig liten kafè lå lika ved strandå, som serverte Pizza og et par andre lette rettar.. Ikkje akkurat verdens billigaste affære, så å ta med seg litt mat kan nok væra smart.. Ihvertfall drikka.. 45,- spenn for ei brus va gjerna i øvekant, syns nå eg.. Men, is te kidsa kunne man få, nåken få strandleker hadde de bak disken og god service leverte dei som jobba der.. Sjøl om de snakka engelsk..

Men, dei fleste nordmenn som gjerna hadde sånne jobbar om sumaren, dei e vel på ferie med familien sin i syden.. Sumarjobb e visst ikkje så viktig blant ungdommen, nå te dags.. Virka det som..

Men, men.. Me har ihvertfall hatt ein fantastisk dag på Straand Sommarland idag.. Med sydenvær, ungar som har storkosa seg og ett par godt fornøyde foreldre.. Og det som må væra det besta av alt, det e at heila detta gildet nere på Straand Sommarland, det e heilt gratis.. Man trenge ikkje betala ei krona for å kosa seg der ner, på denna flotte strandå, med den flotte lekeplassen og ei vantrampolina i vannet..

” Genialt for oss ihvertfall, som bedrive lavbudsjetts ferie denna helgå.. Då kunne me heller spandera på oss ei flaska og to med brus, te maten.. ;-D ;-D

Og med detta så trur eg at eg takka for meg ikveld.. Goe lørdagskvelden, Folkens.. Nå ska eg å Kånå snart nyta ei kalde ei..

Må bare få ein spinnvill Flokk te sengs først.. =D =D

” Det e min dag idag… ” .. Synge Åge Aleksandersen i ein muntert lada sang, som blei populær for 2-3 tiår siden.. Eg måtte nesten finna den på Spotify idag, før eg lot den fylla lastebilhyttå mens eg sang med i et muntert bedrøvelig tonefall.. For det va virkelig min dag idag, men det va ikkje heilt ein sånn dag som Åge synge om.. Med milliongevinstar strømmande på fra alle kanter.. Ånei, du.. Regningsbunkå e stort sett meget stabilt anlagt, forsvinne det nåken i bunnen dala det som regel ner nåken nye fra oven, som legge seg på toppen.. Og Lotto premier har definitivt ikkje tikka inn på konto, eller lignande.. Såvidt eg vett..

For idag morgens, då gikk det mesta meir eller mindre på tverke.. Så te de grader på tverke, at eg ei litå stund lurte på om det va fredag den trettende..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eg hadde funnet meg ein kopp kaffi før eg begynte på jobb, som eg i ett uforvarande øyeblikk mens eg sorterte litt varer, klarte å velta.. For all del, det va ikkje verdens undergang akkurat det, eg gjekk og fylte den opp på ny igjen eg.. Men, det va gjerna ett slags forvarsel, te ka som va i vente seinare, på ein måte.. For når eg kom på første levering, så hadde eg glemt jekketrallå mi på terminalen.. Herreguud.. Sjølsagt hos ein kunde som ikkje hadde jekketralla sjøl.. Man drar liksom ikkje av ein palle på 5-600 kg, med bare nevane heller.. Så eg måtte kjøra tebake for å henta den.. Forbaskade sosemikkel, sa eg te meg sjøl, Kånå har forsåvidt heilt rett i det, innimellom.. At eg e ein sosemikkel, liksom..

 

” Når eg hoppa inn i lastebilhyttå, så skalla eg hovudet rett i solskjermen øve dørå.. Au Au.. Helsikken og altså, nå må eg snart læra meg at det skjer kvar gang, når eg bruke den..

Eg suste opp på terminalen, luska meg usett inn dørene for å henta jekketrallå, før eg spant avgårde te den første kunden, igjen.. Nå gikk det bedre og pallen rulla fint av bilen og inn på lageret, før eg kjørte videre te neste kunde.. Så, itte at eg hadde gjort meg ferdig ute i byen satte eg kursen innover på rutå, og kjørte mot Frakkagjerd.. På vei oppover mot Raglamyr kjente eg nåke som kitla litt på armen, så eg kikka flyktig ner, og skvatt te som når nåken skremme vettet ut av meg.. Tjera vena meg.. Ein forbaska veps satt og kikka meg rett i augene med ett hovent blikk, før den satte stumpen ner og kjørte brodden inn i armen min..

Hjølpe meg.. Eg skreik te og slo itte veps’en, i meir eller mindre blindå og mild panikk.. Mens eg tross alt måtte ha ett auga med veien og trafikken foran meg..

Vepsen føyk i sidå på dørå og forsvant ner på gulvet, eg fikk tebake ett snev av sjølkontroll og trampa litt tilfeldig nere på gulvet, for å forsikra meg om at vepsen va dau.. Eg svingte opp på Esso’en for å besikta skaden på armen, som forsåvidt ikkje va stort meir enn ein liten hevelse der den stakk.. Brodden stod heller ikkje igjen så eg satsa på at den fjotten av ein veps, den blei oppdaga i tide, sånn at ikkje så altfor mye gift blei spruta inn.. Men, det e jo biene som slippe brodden, og daua itte de har stukket deg, ikkje vepsen.. Ein veps, den kan faktisk stikka deg fleire ganger den, om den finne det for godt..

” Eg har alltid levd i den tru at det va vepsen som slapp brodden sin, når den stakk deg, før den daua ittepå.. Men, itte å ha lest meg opp på detta i ittemiddag, så vett eg bedre nå..

Faktisk, om eg ska få lov te å bruka ett av Mini’en sitt favoritt ord, så vett eg også bedre, fordi eg fant det ut av meg sjøl, idag morgens.. For før eg hadde sjekka skadeomfanget på armen, hadde eg sjølsagt forsikra meg om at veps’en va dau, eller ihvertfall saumfart gulvet.. Uten å finna liket av denna hersens vepsen.. Så eg slo meg te ro med at den sikkert hadde falt ut, når eg åpna dørå og hoppa ut.. Derfor.. Så va forbauselsen rimelig stor, når eg kjente nåke som kravla oppover leggen min, ikkje så lenge itte eg hadde begynt å kjøra igjen.. Før ei kraftig smerte, som om nåken hadde kjørt ei nål rett inn i leggskinnet, kom fra intet..

Svarte, salte og forbannade bananer, altså.. Den venstre foten gjekk lukst ut i full strekk, og eg prisa meg lykkelige for at lastebilen hadde automatgir.. Ellers hadde eg sikkert tråkka clutchen, rett gjennom dørken..

Eg ska ærligt innrømma at alskens ord og utrykk, som heilt klart ikkje egna seg på trykk, suste ut av kjeften som ei mitraljøse av eder og galle.. Eg tok av på første avkjørsel og holdt høyre i rundkjøringen, te eg kunne stoppa i veikanten.. Før eg spratt ut av lastebilen, som om eg va skutt ut av et katapultsete, å hoppa rundt som ein våryr ungkalv under vårslippet.. Det må jo ha sett umåtelig komisk ut, mildt sagt, så eg håpa virkelig ikkje nåken eg kjenne, observerte meg.. Syndaren datt te slutt ut av buksebeinet og lå nåke fortumla på asfalten, mens den kikka desperat på meg i ett sekund og to, før sålen på verneskornå mine, tok ei grusom hevn.. Og gjorde kort prosess med utysket..

” Om stikket på armen hadde vært av den milde sorten, så va det definitivt ikkje tilfellet på leggen.. Den svei som om man hadde hatt salt i ett åpent sår, og foten dunka som besatt for kvart pulsslag..

Gudhjølpe meg.. Eg hoppa inn i bilen og sko te å kjøra videre, før eg bestemte meg for å kjøpa tannkrem, borte på butikken der me bor.. Eg hadde lest ett kjerringråd eingang, om at tannkrem gjerna ville lindra et vepsestikk litt, og litt va uansett ein god del meir enn ingenting.. Så mye svei det akkurat der og då.. Forsåvidt, så trengte me tannkrem og, for det va ikkje mye igjen på tubå når eg pussa tennene, denna fatale morgenen.. Men, på vei inn i butikken så fant eg ut at lommabokå ikkje låg der den sko gjør, for den låg heima på kjøkkenbordet, itte eg hadde handla igår.. Så, eg heiv meg inn i lastebilen igjen, og satte kursen heimover, for å henta lommabokå..

Akkurat når eg kjørte ut fra butikken, så kom eg i hug at arbeidsjakkå mi låg på terminalen, eg hadde slengt den av når eg henta jekketrallå, som eg hadde glemt tidligare..

Herreguud.. Heilt typisk vett du, for eg sko jo absolutt hatt den jakkå nå.. Nøklane te dørå i heimen lå jo i jakkelommå.. Eg hadde kasta jakkå for eg va nåke varm og småstressa, fordi eg hadde glemt jekketrallå.. Gudhjølpe meg, altså.. Eg ga opp heila prosjektet og tok ein runde ekstra i rundkjøringen, før eg suste mot hovedveien igjen.. Før eller seinare, så ville vel smerten gi seg litt i den fordømte leggen, tenkte eg for meg sjøl, eller ihvertfall håpa eg det.. Eg fikk forsåvidt rett te slutt, men det va meir seinare enn før, der svien og dunkingen i leggen ga seg, godt ut på dagen idag..

” Himmel og hav altså.. Det e ingenting som ein fredagsmorgen, som virkelig byr på seg sjøl med uforutsette hendelsar.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. Det va heilt klart “min” dag, idag..

Så.. Dåkke får jaggu meg ha ei fantastisk helg, Folkens.. Både arm og fot e heilt klart på bedringens vei, her i heimen.. Men, pass dåkke for øveivrige vepsejæklar, som plutselig tar fram et forsvinningsnummer av stort kaliber..

Det komme ihvertfall eg te å gjør, fremover..

Man vett aldri heilt kor de kan finna på å gjemma seg, det har eg smertelig fått erfara idag.. Eg har bare blitt stukken ein gang av veps tidligare i mitt liv, så at nummer 2 og 3 kom på samme dag, av samme veps.. Det va gjerna lika godt..

Vil eg tru.. Då e eg gjerna immun ei litå stund, muligens.. =D

Det e det galnaste.. Det har rett og slett blitt altfor mye Fotball VM og jobb, som igjen har ført te at denna bloggen har blitt kraftig forsømt.. Det va absolutt ikkje meiningå, men alikavel så har det blitt sånt.. Eg har jo tenkt på at nå burde eg jaggu meg skrevet nåken ord, men så e det et eller anna som har kommen i veien, og stillheten fra denna kanten den har vedvart.. Og sånn kan me ikkje ha det lengre, rett og slett.. Så, når Eldstemann blei henta av Farmor idag, for å fiska med Bessen, resten av Kidsa va ute og leka og Kånå låg som et slakt unna teppet på sofaen.. Og snorka som et fullblods sagbruk.. Då begynte eg på detta innlegget her..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det stod ein VM kamp å rulla på skjermen, men uten lyd.. Kånå va trøtt idag, så eg turte ikkje anna.. Eg trur hu har sagt det omtrent 40 ganger te sammens idag, det at hu va trøtt..

Eg vett forsåvidt koffår hu va trøtt og.. Å seia at det muligens va min feil at hu va skikkelig øvetrøtt, e nok heller ikkje å trø så langt ut av den sannferdige sin sti, mot evigheten.. Jaja, Han i Midten va på øvenatting hos ein kompis, og har fått seg mobil igjen, itte den forrige blei knust.. Han må nok ta litt av skyldå han og.. Itte at guten fant det for godt å ringa heim te si kjære mor inatt, sånn ca omtrent klokkå halv 5.. For å gi beskjed om at han hadde vondt i magen, va kvalm og ikkje fikk sova.. Nåke Kånå rett og slett ikkje kunne hjelpa han med sånn på morrakvisten og på ståande fot , sjøl om det å gå på do gjerna hadde løyst magavondten og kvalmen..

 

” Mitt bidrag te Kånå sin trøtthet, det ska eg forsåvidt ikkje legga ut i det vida og det breia om.. Men, det va absolutt ikkje behov for 2 Paracet og et glass vann, igår kveld.. Nåken mål fra Brasil fikk virkelig fram litt “ild i torvå”.. På ein måte..

For Kånå har fortsatt med denne nyvunnet fotball interessen, som eg nevnte i tidligare innlegg.. Der hu komme løpande å higra seg te ein plass i sofaen, når hu høyre det e kamp på gang.. Det va definitivt ikkje nåke blaff , denna interessen for fotball VM.. Nåken kasta jo trøyå si når de scora mål også, som igjen automatisk medførte gult kort.. Ein regel Kånå absolutt ikkje kunne forstå at gagna fotballen, og det med å får fleire kvinnelige fotball fans.. Tjera vena meg..  De måtte nå få lov te å feira akkurat sånn som de ville, når de klarte å få ballen i mål, meinte hu.. Og kunne absolutt ikkje sjå problemet med å kasta drakten, ihvertfall..

Herreguud.. Det har nærmast vært som om me har måtta funnet fram smikkene te Mini’en igjen, der Kånå sitte å sende sultne blikk mot skjermen, og sugla itte litt draktkasting..

Men, sjøl om det e mye med fotballen Kånå synast e idiotisk, så har hu blitt litt fascinert av detta spillet, der hu gjerna sitte ytterst på sofakanten og dirre av spenning, under nåken av kampane.. Hu lika Brasilianerne sine finter og tekniske krumspring.. Spesielt Coutinho har hu fått sansen for.. Sikkert både pga fotballferdigheter og ikkje minst sitt smukke utseende, vil eg tru.. Han der Neymar har hu ikkje mye te overs for, sjøl om han øve gjennomsnittet god som fotballspiller.. Spesielt ikkje itte kampen igår, når han nærmast trilla ut av stadionen itte ein takling..

 

– Hjølpe meg.. Nå må du slutta gutten min, han va jo såvidt borti deg.. Kakla hu oppgitt, som den nye sofaekspert sjefen, i heimen.. – Prøv ein fødsel du, då kunne du fått rulla deg litt.. La hu te..

Eg kan jo forsåvidt ikkje væra anna enn enige i Kånå sin konklusjon der, for hu har jo vært gjennom 4 fødsler.. Eg vil tru hu vett ka hu snakka om.. 3 av fødslene uten så mye som eit fnugg av smertestillande til og med, og ein med epidural, den siste.. Kånå ville gjør det naturlig når hu sko føda, det hadde hu bestemt seg for før Eldstemann kom.. Og hu holdt nesten te mållinjå.. Men, med Mini’en så kasta hu inn håndkle, og sikra seg ein epidural i siste øyeblikk.. For all del, hu va kjapt oppe å gikk igjen itte Eldstemann blei født, men totalt utslitt itte dei 2 neste.. Så når hu nærmast kom “inn på banen” igjen, itte kun kort tid på sidelinjå, med Mini’en..

Så angra hu litt på standpunktet sitt før Eldstemann.. Hu sko gjerna tatt epidural med dei andre og, fant hu ut der hu satt så opplagt og i god form.. – Eg kunne født heila nattå eg nå.. Sa hu forsåvidt, den gangen..

Eg takka høgare makter for at hu ikkje gjorde det, og sånn i ittekant trur eg hu og va glad for det.. Mini’en va heilt klart meir enn ein håndfull, og definitivt nok bare i seg sjøl.. Om me ikkje sko spedd på med fleire Mini’ar, akkurat den kvelden.. Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare.. Men igår, så satt altså denna amasonen av ett kvinnfolk, og kommenterte situasjoner som om hu aldri hadde gjort nåke anna, mens hu storkosa seg med kampen.. Slengte ut småspydige stikk te Neymar, som rulla rundt når han fikk ein sjangs.. Hjølpe meg, Kånå har jo sjølsagt rett når det gjelde den karen..

” Eg trur ikkje han har så vondt som det ser ut te, og hadde han fått kjenna på litt fødselssmerter, trur eg neppe han hadde rulla 10 – 12 meter.. Fordi ein motspiller tuppa han litt i foten..

 

Det e vel litt sånn fotballen e blitt.. Det handla ofta meir om å øvebevisa dommeren og gjerna påføra motstanderen ett kort og 2.. Enn å holda seg på beinå, kanskje komma seg forbi og skapa ein farlig situasjon.. Jaja.. Men sånn ellers, så har Kånå blitt begeistra for England, og øve deiras flotte angrepsspill.. Så då passa det jo flott, at det e England og Brasil me heia på her i heimen.. Det va når England scora seint i sin første kamp, at Kånå måtte innrømma at fotball faktisk va spennande.. Og va det nåke eg aldri hadde sett føre meg, eller trudd sko skje.. Hverken før eller seinare.. Så va det at Kånå sko sitta sammen med oss gutta, å kikka på fotballkampar i VM..

Men, men.. Når eg kan gjør som om eg kosa meg på shopping med Kånå, så kan jo gjerna hu gjør seg te, når hu ser fotball og.. Skjønt, det jubelbrølet når Brasil scora igår, det trur eg ikkje va tilgjort.. Ikkje ein plass, eingang..

Ikveld, så har Kånå tatt seg ein kosekveld med nabokånene, og e ute å spise litt god mat.. Eldstemann e reist inn på “fiskeferie” te foreldrene mine.. Mens eg har fått dei 2 minste i seng og ska nå kosa meg med Han i Midten, og se England – Belgia kampen.. Eg og Mini’en varma opp med detta her American Ninja Warriors greiene før eg la han, og eg e ikkje heilt sikker på om det va det smartaste eg har gjort.. Det å la Mini’en få sjå kossen de slengte seg rundt i tau, klatra opp høge vegger og hoppa øve spinnville hindre.. – Oi Pappa, sånn ska ed og prøva imårå.. Ed kan jør det i barnehagen.. Sa han, itte ein kar kasta seg fra ett tau, og inn i sikkerheten..

Det kan muligens vær de får litt å stri med i barnehagen imårå, om Mini’en gjør alvor av planen sin og leka litt American Ninja Warrior i barnehagen..

Jaja.. Det går sikkert bra, vil eg tru.. Den apekatten av ein Mini, har nåken fantastreker på samvittigheten som innebære både klatring og hopping, fra høyder som kan gjera alle og einkvar smånervøse..

Det e ihvertfall heilt sikkert..

Jauda.. Men.. Nå får eg følga med på kampen litt, tenkje eg.. Eg får håpa det blir litt fart i det, så eg ikkje slokna her i sofaen.. For når eg kjenn litt itte, så e eg muligens nåke trøtte eg og.. Kjenne eg..

Ha ein strålande Torsdagskveld, Folkens.. =D