Sommarferien i 2014 blei tilbringt i Danmark, nærmare bestemt i Nordborg. Ein bitteliten by, se nærmast ikkje kan betegnast som ein by, men heller et lite tettsted med ett lite koselig sentrum… Man fant alt men trengte av butikker og lignande te livets opphold.. Men skal man på shopping, så va det ikkje lange biten å kjøra inn te Sønderborg…
Der fant man absolutt alt ei shopping gal Kåna kunne trenga.. Det e ivertfall heilt sikkert..
Huset me hadde leigd, hadde meir eller mindre alt man kan ønska seg av ett feriehus, og litt til… Me hadde valgt akkurat detta, mye pga at me e ein øve gjennomsnittet stor familie… Og då e det greit å ha litt tumleplass…
Ikkje minst va uteområdene rundt huset, bare heilt fantastisk… Med både stor plen, trampoline og stort og kjekt lekeapparat..
Innvendig hadde og huset det mesta ein storfamilie på tur trenge… Det va romsligt og luftigt med gode store rom.. Huset hadde dobbelt opp med hvitevarer, nåke se passe glimrenede om man gjerne e 2 familier på tur… Huset e forma som ein H, med kjøkken og stua i midten og soveavdeling i begge ender. Det e og bad i begge soveavdelingene…
Bassenget med vannrutsjebane va ein stor slager hos ungane… Men ellers og, så var bassenget kjempe kjekt, med en liten trapp i hjørnet, hvor man gikk ned i bassenget….
Bildene er fra DanSommer.no
Det e heller ikkje lang avstand til Købingsmark strand, se ligge ein 6-7 minutts rask gange fra huset… Her koste ungane i flokken seg med krabbefiske, bading og alt se følge med strandlivet.. Det va ein liten kiosk like ovenfor parkeringen til stranda, kor man kunne kjøpa seg ein is og andre kiosk varer..
Købingsmark Strand
Har du lyst å bestille detta feriehuset kan du gjør det her…
Det går mot ferietid og i samarbeid med LitenGave.no, vil me bare gi noen tips, te ting man kan ha med seg på ferie.. For å gjerne ha nåke kidsa kan kose seg med..
Denna gangen e det ett sett med pappmache bokser, man kan male, kle med clayfoam og pynte med flotte rhinestener…
Detta settet kan du kjøpa på LitenGave.no og e ein sikker vinner, når kidsa begynne å bli rastlause …
Detta settet tar ikkje mye plass og e ikkje noe problem å ta med seg, og alt du trenge finnes i pakken…
Flokken vår, syntes detta va kjempegøy og storkoste seg med å laga boksene .. Det e heller ikkje vanskelig, men dei minste trenge gjerna litt hjelp med å kle eskene med foamclay’en..
Litt lengre ned kommer direkte linker til produktet, og andre kjekke produkter man kan ha med seg på ferie…
=D
Vil du kjøpa detta settet, så kan man gjør det her…
[button text=”Pappmache sett fra LitenGave.no” url=”http://www.litengave.no/products/pappmache-kit-stor” background_color=”#3183bd” text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”small” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]
[tdivider style=”fa-times” color=”#222222″]
Andre ting fra LitenGave.no me kan anbefale te kidsa i ferien :
Ett supert tatoverings sett, kor kidsa kan fargelegga tatoveringene selv…
Denna ukå har gått unna som ett formel 1 løp, uten pit stop… Det har vært ett heseblesande tempo fra mandag te fredag, og eg har nærmast ikkje hatt tid te nåkenting.. Sånn e det av og te.. Det har vært fotballtrening, skoleavslutningar og jobb blanda i hopa med galne ungar, rampestreker og full gallopp i heimen..
Angåande ramp, så har Han i Midten skikkelig tatt for seg denna ukå. Han har vært “Missing in Action” opp te fleire ganger, på vei heim fra skolen. Begge gangene har ett ureglementert besøk på butikken, vært ein gjengangar. Han hadde fått med seg 10 kr se sko leverast på skolen, siå ei jenta sko slutta i klassen, og derfor sko de kjøpa ein presang ..
Dei, hadde sjølsagt han ikkje fått levert, og heller gått på butikken på vei heim, og kjøpt seg slikkepinn for de …. Typiskt…
Men neste dag, va det på an igjen… Kånå ringte meg i full fistel, Han i Midten va ennå ikkje kommen heim og klokkå begynte å nærma seg 4.. Men igjen blei an funnen, ikkje så langt fra butikken, sittande å gumla på ein chips pose. Nå hadde han i beste Egon Olsen stil, brutt seg inn i sparebøsså si, og fått med seg den nette sum av 29 kr… Alt detta iskaldt kalkulert og strålande utført, kvelden før… Han hadde rett og slett hatt ein plan, iverksatt og fullført te 20 i stil..
Eg trur ikkje han hadde tenkt øve at han sko bli ferska, så hans store glede og iver øve et vel utført ran. Endte i husarrest og null besøk hverken te eller av kompisar.. Nåke han sjølsagt fant skrekkelig urettferdig…
Mini’en og Litlajentå har og vært i form. F.eks på torsdag, så kom eg heim fra jobb, me sko egentlig på skoleavslutning for Eldstemann, heile gjengen. Men når eg åpna dørå heima, va det som å trø inn i ett hus, ramponert av 10 spinnville tornadoer… Se sjølsagt bare va ett resultat av dei to forutnevnte i fri dressur… Kånå hadde mista grepet i 11 tiå, og makta ikkje å komma seg ovanpå igjen. Itte Mini’en våkna fra kvilen sin, hadde an vært som ei fjellgeit på speed, med Litlajentå glatt hengande på…
Eg tulle ikkje hvis eg knapt kunne se igjen parketten i stuå, pga leker, dukkeklær og alt aent de hadde funne rundtomkringfallera… Kånå lå som ett slakt i sofaen..
Soverommet våres, så ut som ein campingplass. Ikkje mindre enn 3 paraply’er, dandert med dyner, tepper og håndkler, forma 3 telt oppi sengå… Her også, leker overalt… Kjøkken, bad og barnarom, likeså… Ett fullkomment kaos, sett i system…
Tjera vena meg…
Eg sendte Kånå på avslutning med Eldstemann så hu fekk litt avspasering fra “The Tornado’s”. Parkerte resten av flokken i sofaen med ein film… Og gjekk te verks for å få orden på huset, og itte eit maraton med husrydding så det nåkenlunde ut når Kånå entra inngangsdørå igjen.. Eg tok med meg Mini’en for kvelds stellet, puste litt tenner og la oss i sengå vår…
Og våkna av at Kånå se hadde bært Mini’en inn i sengå si, nå sto og skubba meg øve på mi sia… I ørskå spratt eg opp i villfarelse, lett fortumla og skråsikker på at eg hadde forsovet meg te jobb… Spurta ut på badet, stappa hovudet unna vasken og spant ut dørå, med Kånå i helane… Hu fekk heldigvis stogga meg før eg fekk sett meg i bilen, og forklart at klokkå va halv 1 på nattå… Hjølpe meg…
Onsdagen va omtrent se torsdagen, men då fekk me nå gått på avslutning te Han i Midten, både eg Kånå og heile flokken, jaja, Eldstemann va ikkje med.. Han hadde vært smart, og vært med ein kompis heim fra skolen… Han hadde vel lukta luntå, og tenkt at her va det best og skygga banen.
Han se sko på avslutning, fordufta itte 2 minutt og igjen satt eg, Kånå og dei 2 minste. Og så ut se me hadde “krasja” avslutningå, for å få oss nåke grillmat..
Sjølsagt kom me litt for seint te avslutningå og, for Kånå hadde funne fram syklane og tilhengaren.. For me sko sykla ner… At det ikkje va luft i dekkå på min, fant me ut litt for seint.. Og Kånå måtte snu og henta pumpå… Typiskt, igjen…
Tirsdagen gjekk i fotballtrening itte ett hardkjør på jobb. Rakk akkurat og komma heim, skifta te treningskler og kjøra på trening med Eldstemann. Kom heim igjen og rakk ein kjapp dusj, før eg slokna på sofaen… Bare for å våkna igjen, i 8 tiå… Eg måtte jo på kontoret, me sko kjøra lønn te dei ansatte… Bånn gass te byn, fekk gjort det me sko… Bånn gass heim igjen.. Flata ut på stuegolvet…. Våkna av at Kånå sto og spente i meg, om eg ikkje sko legga meg i sengå…. Joda..
Mandagen, huska eg ikkje… Trur eg malte kvisten på huset… E ikkje heilt sikker, men trur det…
Og i går, fredag… Va det igjen full fyr på jobb… Så “avgårde Kåre” og heim, spiste litt middag… Lekte litt med ungane, hoppa i dusjen for så å kjøra avgårde på Lønningspils med jobben.. Mini’en gjekk i fistel når eg for… Han sko vær med… Hadde null forståelse for at han va for liten, og endte opp unna trappå med tidenes “fornærma lippa”…
Kånå kom og henta meg i halv ett tiå, me hadde barnavakt heima…
Våkna idag morgens, av Mini’en og Han i Midten se spillte fotball i stuå… Kånå spratt opp se ei ku se sko kalva… Hu hadde kjøpt seg ein “Kæhler” vase på tebud, dagen før… Og fekk full angst for om den va “rundingsbøye” inni stuå… Sakte men fort, våkna resten av huset, og galskapen blei sett i system… Frokost blei fortært, før barnavakten se sko passa ungane, mens eg å Kånå sko jobba litt, plutselig fekk melding om at hu sko vært på jobb… Kånå føyk te byen med na, Han i Midten fekk besøk og eg la Mini’en på lading….
Og for fyste gang, på minst ei uka… Så fikk eg nåken minuttar for meg sjøl…
Oppdatert bloggen…
Og kost med ein kopp kaffi……
Egentlig…… Mot normalt…. Ellår heilt typiskt… Hverken meir eller mindre…
Så, her komme ein liten God Helg helsing, fra Galehuset.com…
Me hadde fått låna mi kjære søsters hytta på fjellet, så me pakka i bilen og sette te fjells fredags ittemiddag. Guuuuud, ka me gleda oss te å komma oss litt vekk fra hverdagens tjas og mas og den stuå me stort sett tilbringe helgå i, vinterstid…
Løye me det, men det e ikkje møkje se ska te innimellom, for å få litt ekstra øveskudd i ein travel hverdag. Og ungane gleda seg i hjel te å få stå litt på ski og leka i snøen.
Ja, me va i ett særdeles godt humør heile gjengen…
Me kom velberga fram te Vågslid, kor hyttå befant seg, og fekk pakka ungar, varer og bagasje inn. Det va ein nydelig kveld , ca -12 grader, stjerneklart og vindstille. Mmm, detta komme te å bli ei fantastisk helg , tenkte eg for meg sjøl.
Me hadde tatt ein Ingrid Espelid Hovig , å juksa litt me middagen/kveldsmaten , lagd pizzafyll hjemma og hadde me oss ein ferdig pizza bunn, så maten kom på bordet i ein fei. Ungane satt fint rundt bordet og åt maten sin , ingen sure miner og det va rett og slett ein perfekt kveld. Se blei avslutta lika perfekt med tv-kos, Kånå i armkroken og fyr i peisen.
Vakna neste måren, te full storm på fjellet, det va ivertfall ikkje langt ifra. Jaja, frokosten kom på bordet å me koste oss nå på hyttå alikavel.
Itte ett par timar, hadde vinden stillna litt og eg tok med meg guttane ut for å renna litt på akebrett..
Me fant oss ein bakke å sette i gang. Og når det e sagt, så sjøl om eg e øve middagshøyden, når det gjelde alder her i livet så har eg nå alltid følt meg i god form, og forsåvidt i min beste alder.
Men der tok eg feil, kraftigt.
Itte å ha runne ner bakken ein gang, og va på vei opp igjen kjente eg melkesyrå allerede halveis opp i bakken. Guttane rant sikkert opp og ner 3 ganger før eg va på toppen igjen,totalt utslitt.
Tjera vena…
Koss ska detta enda. Eg sendte nåken misunneliga tankar te Kånå, se satt inne i peiskosen me Litlajentå, men her va det bare å manna seg opp å gi gass.
Neste tur opp, holdt på å ta livet av meg, pusten gjekk som ein kval midt i ei hyrdestund. Rødsprengt i fjeset, bikka eg toppen å la meg rett ner i snøen.
Kvite prikkar for øve skjermen, brystet skreik som ei usmørt dør og beinå kjentes ut se betong. Guttane ilte te å lurte på ka det va.
“Naaai, pappa må bare ha ein pust i bakken” klarte eg å gispa ut.
Lettare forskrekka fortsatte di leken i snøen. For opp å ner se to røyskattar i snøen, mens eg lå som ein hvalross på toppen, og ønskte meg tebake i toppform…
Vel tebake i hyttå , fortsatt i live, såg Kånå bekymra på meg, før hu fortsatte me sine huslige sysler. Guttane sette seg foran tv`en, med Litlajentå og koste seg med ein film. Og eg slokna på sofaen, fortare enn Usain Bolt sprang 100m.
Når eg våkna igjen, ville guttane ut på ski, det va blitt heilt vindstille nå, påstod kånå. Alle bekymra blikk va forsvunne som dugg i plettfritt solskinn.
Hu hadde jo spist bakepulver og hadde ei bolla i ovnen, så det va sjølsagt min jobb å ta di me ut på ski.
Gubbevaremegvel….
“Øveleve eg denna helgå, så e det ett under”, tenkte eg for meg sjøl.
Men , men.. På an igjen…
Me sette i av gårde, og detta gjekk møkje bedre enn akebrett renningå. Guttane for jo som nåken lyn bortøve løypå og eg hadde nå funne ein fin rytme sjøl og.
Blei litt knall å fall på alle sammen, men eg må sei me koste oss..
Og plutseligt hadde me kommen oss ett godt stykke innover fjellheimen, me tok oss ein liten pause før me sette nasen hjemover mot hyttå igjen.
Då merka eg koffår me hadde hatt så god flyt innover i fjellheimen, for ut av an, hadde me ein stiv motvind,
Gud hjølpe meg..
Det va som å gå i sirup, og når me sko gjennom ett lite dalsøkke, kor vinden fekk litt ekstra tak, va det som om Han i Midten nesten letta fra sporet å tok av, men feil vei. Uansett kor mye han staka å strevde, så kom an ikkje av flekken..
Eldstemann sleit og men kom nå litt meir framøve enn bakøve.
Enden på viså blei, at igjen måtte eg ner i kjellaren og henta kreftår, ein hengande på ryggen, han andre hengende i skistaven min, mens eg kava meg framøve…
Eg ramla inn i hyttå me guttane. Kånå tok imot guttane, mens eg lå på golvet i gangen og såg livet mitt i revy, på netthinnå
“Kor e den eine skistaven te Eldstemann ?” komme d fra kånå.
Filmen på netthinnå va slutt, og eg va tebake i hyttå. Eldstemann meina at an kanskje mista an, der i dalsøkket.
Fri og bevare meg vel….
Ut på tur igjen.
Nå e det definitivt ikkje vindstille og eg fyke innøve som ett prosjektil. Runda svingen før dalsøkket å finne staven. Snur og stålsette meg te returen, sette opp ett tempo se eg må sei, føltes temmeligen fort. Eg e lika sleten se ein utsleten islandshund, ellår va det hest, jaja samma kan det nå vara, men det gjekk på rein vilje nå.
Itte ett par hundre meter har eg skikkelig kommen i flyten, og føle meg nå litt som Oddvar Brå, der eg går klassisk som ein gud ut av fjellheimen.
Men, plutseligt komme det ein kar opp på siå av meg i godt driv..
“NEI” tenkje eg…
Ikkje svarten om du ska ta gullet fra meg, eg auka farten og han forsvinne igjen, lykken e stor, men kortvarig. Plutseligt e han der igjen, skøytande som om ein olympisk gullvinnar. Han passere, 5m foran , 10 m foran.
“Jækla juksepave” skrike eg itte an.
“Det e jo klassisk.”. Heldigvis høyrte an meg ikkje, gjennom vinden, og eg tuttla meg mot hyttå…
Resten av lørdagen forsvant i sofaen, liggande med beinå høgt, mens kroppen kjentes ut som om an va i fullt opprør…
Søndagen kom, ett nyyyyydeligt ver. Sol fra blå himmel, ikkje ett vindsus å hørra og 3 pluss grader..
Kakao blir kokt, pølser varma og me sette innover igjen, heile gjengen, Kånemor til og med. Eg har Litlajentå i bæremeis på ryggen, kjenne at det gjør ingenting.
For hadde eg ikkje hatt hu bak der, trur eg at eg hadde tippa fråmøve itte 10m. Me går i roligt tempo innover og kosa oss glugg i hjel..
Eg har ikkje vært så sleten siå eg sprang 3000m i milliteret me ein ilter befal piskande bak mg. Men lar nå kje det ødelegga idyllen, og har nå på følelsen at befalet e rett bak meg i dag og.
Kånå, se tuttla nåken meter itte mg meg, ser ein fin plass å spør om ikkje me ska ta ein pause der.
“Joda, går fint for meg” seie eg å puste letta ut…
Me sette oss ner og finne fram nistå. Kånå hadde laga pølser på termos, ingen dum tanke, men hvis noen gjør det samma, fest noen små trådbetar i kvar pølsa, så får du di gjedna ut og.
Herreminhatt, ka eg strevde med det, men itte ett kvarters kamp, 3 sultne ungar og litt kjeft fra kånemor, så klarte eg å lirka di ut.
På tebake turen mot hyttå har guttane funne ut at de ska gå om kapp.
Gubbanoa, uansett kim se vant, så blei det ein se hylte av sinne.
Tap å vinn med samme sinn e tydligvis ikkje nåke me har klart å lera di ennå, og kanskje me ikkje ska d hellår, “vinnarinstikt e jo ein god egenskap det”, tenkte eg for meg sjøl, og minnast alle dei “koselige” Monopol spill kveldane, med mine søsken i barndommen…
Tebake på hyttå e det på tide å tenka på heim turen. Me får rydda å vaska hyttå, ungane stelt, plassert i bilen og bagasjen bært ut igjen.
Me sette oss i bilen og suse mot byen igjen. Parkere hjemma, ungane rett i seng, bilen blir tømt for bagasje og eg finne endelig sofaen….
TOTALT utslitt…
Nåke øveskudd, e ivertfall eg i kraftigt underskudd av.
Men minnebanken e fyllt opp, med nye opplevelsar og erfaringar. Og me hadde det jo fantastiskt, der oppe i fjellheimen, tross alt…
Åsså fekk Kånå eldstemann, te å ringa te Mormor og Besse, for å gi de den lykkelige beskjeden om at de sko bli besteforeldre igjen. For hu turte ikkje å sei at fjerdemann va på vei, når me va hima.
Det har vært ei virkelig begivenhetsrik helg, mildt sagt.. Måtte kjøra morgenrutå våras på lørdag, det betyr opp før fuglane har begynt å kvittra og pinnsvinå kommen seg av plenen vår…
Det e egentlig ikkje nåke spesielt med det å kjøra denna rutå, man står opp, gjør jobbben og kjøre heim igjen… Finito..
Men denna helgå, så va det litt spesielt, alikavel… Kånå va sjuk…
Det e ikkje nåke man ska undervurdera, tydligvis…
Men eg ante ro, fred og absolutt ingen fare, før eg midt i rutå får ein melding fra øverste hold…
Formen e dritt, du får bare få rævå i gir….
Ofta, så pleie eg å lesa imellom linjene, når “Herskerinnen” av vårt lille univers, sende melding, og gjerna handla der itte … Men, her va det ufattelig få linjer å bli klok på.. Så eg svara bare “Jepp” , og sprang se ein ungkar resten av turen…
Akkurat det, samspillet mellom oss mannfolk og Kånå, det e ein merksnodig mekanisme.. Eg trur einkvar mann i ett hvilken som helst forhold, har rivt seg i håret av forvirrelse, forbannelse og avmakt…
Og vica versa…
Eg e ikkje heilt idiot hellår, eg e ikkje så toskjen at eg ikkje skjønne det går andre veien og…
Men å forklara denna mekanismen, det e ikkje lett.. Eg vil bildesetta det, bokstaveligt talt, for å gjør ett forsøk på å gjør det litt klarare… Det e ikkje nåke fullkommen åpenbaring av kossen mekanismen virke, men ett lite skråblikk, på ein måte…
For ein mann, han e som ein svart/kvitt tv, hverken meir eller mindre… Det e ein av/på knapp, volum og gjerna ein kontrast vriknott.. Skrur man på, går an på.. Vil du ha lyden høgare, må man trykka på volum knappen… Ska lyden ner, den andre volum knappen…
Vil man ha det litt klarare, kan man justera med kontrast knappen…
Enkelt og greit… Stort sett
Eg seie ikkje alle mannfolk e sånn, men grunnprinsippet e som oftast det samma… Me menn e enkle, generelt sett..
Kånår…..
Dei e som ein fullblods LED Tv, med fjernkontroll, ein million innstillingar og sjølsagt integrert oppdatering… Ein såkalt Smart-Tv…
Man har endelause innstillingar, og når man endelig har begynt å forstå kossen an virke… Kan man ta fanden på at an i løpet av bare ei natt, så har an oppdatert seg, fått nye innstillingar og man må begynnna å lera seg kossen an virke, heilt på ny…
Det e tusenvis av nyanser i fargeinnstillingar, men og nåken forhånds innstillte… Bare dei e ein håndfull å håndtera .. Du kan f.eks få varmt, dynamisk og kaldt bilde… Men man vett aldri når.. Det kan ha vært varmt bilde, sist gang an va på… Men neste morgen kan det vær kaldt… Ellår omvendt..
Dynamisk, e egentlig det versta… Då skifte det gjerna, nesten uten at man får det med seg. Og plutselig går man på ein smell… Fordi man trudde det va varmt, men så va det kaldt, iskaldt, på grensen te frysepunktet…
Også kan de, pga. feil i programvaren, plutselig gå i lås…
Det e bom stopp… Uansett ka man gjør for og få an på igjen, så e det nyttelaust… Kontakten e i, men strømmen e av.. Lyset e på, men ingen e heima… Og man sitte i total avmakt, uten å finna løysningen…
Man kan kikka i instruksjonsbokå, men sjøl om man prøve alt av forslag te løysning, e det ingenting se fungere…
Te slutt, kan man, om man tør.. Ringa produsenten… Men då ska man ha tungtveiande grunnar te å reklamera, og eg vil sei at det bør vær absolutt siste utvei… Dei kan som regel ikkje hjelpa, uansett…
Det besta e, som regel å dra ut kontakten, la Tv’en vær i fred… Og sjekka litt seinare på dagen… Det pleie å å gjør susen, i dei fleste tilfellene… Og sånn egentlig, bør det vær det man gjør, kvar gang, fyst …
Så kan man heller sjekka bokå, feilsøka og alt det der ittepå… Om an fortsatt e ute av drift…
Sånn va det på lørdag, når eg kom heim.. “Tv’en” va gått i lås… Og sjølsagt, erfaren som eg e… Sette eg i gang med å feilsøka…
Når an på toppen av alt, hadde sendt meg ein feilmelding, om at an ikkje va heilt i stryken..
Burde eg jo visst bedre.. Men e det nåke eg kan, så e det å trø i salaten…
Og som sagt, så gjordt..
“Tv’en” eksploderte midt i fleisen på meg… Sikringane gjekk, mildt sagt…
Det lukta Bodå, her ifra og te Moss…
Og altfor seint forstod eg, at her va det bare å forsøka å redda stumpane. Så eg tok eg med meg dei to minste i flokken ut i bilen, drog ut kontakten og lot “Tv’en” få litt ro og fred…
Og kjørte te byen..
Me handla litt lørdags snop, kikka litt på ein butikk og leka litt på ein lekeplass…
Før eg sjekka status’en på “Tv’en”… Se hadde begynt å få fargane tebake, varmen på igjen og støpselet i kontakten …
Itte å ha konstantert at det va noenlunde trygt å kjøra heimøve, så tok eg sjangsen på det.. Og så koste oss med barne-tv, spiste litt snop og rett itte ungane va i seng… Sendte eg ett blikk mot “LED-Skjermen” for å sjekka forholdå, og fekk det kalda bildet tebake..
Gjekk på loftet, henta soveposen i kottet, og tusla ut i Bodå…
Og våkna te ein nåkenlunde fungerande “Tv” på søndag… Ikkje totalt renovert, men ivertfall med varmt bilde, noenlunde gjenkjennbare innstillingar og meir eller mindre friskmeldt..
For sikkerhets skyld, lot eg an vær i fred heile søndagen… Ellår omvendt…
Eg straffemalte siste veggen på huset, mens Kånå og Flokken kjørte på Viking Gården og koste seg i solå…
Eg vett ikkje heilt ka eg ska sei.. Hadde nåken minuttar ledigt, mens eg sto i kø for å få kjørelistå på jobb… Så då surfa eg litt på Facebook, og datt innom ein sånn quiz..
Ein quiz om Dirty Dancing, av alle ting…
Eg tok an, og venta spent på resultatet itte fullført quiz…
Og å sei at eg ikkje har ofra mangfoldige potensielle actionfylte filmkveldar, for Kånå si skyld.. Det ville vært tidenes løgn..
Den filmen, kan eg bakvendt, framlengs, opp ner, baklengs og garantert i søvnå… Eg kan bortimot kvar einaste replikk, utenat.. Eg har drømt om 60′ talls dans, musikk og romantikk…
Eg har våkna illsint i søvnå mens eg nærmast brøle ..
Nobody, puts Baby in a corner…
Eg har tatt meg sjøl i å ta små dansetrinn, inne i skapet på lastebilen, itte ei helg med Dirty Dancing maraton.. Kor Kånå har sett alle filmane, spolt tebake te favoritt scenene og sittet foran Tv’en med ett “grådigt” blikk…
Ett blikk eg ikkje har fått sjøl, siå me va nyforelska, barneløse og fri som trekkfuglane…
Men, se eg har sagt mangfoldige ganger før.. Det e forskjell på og vær toskjen og idiot… Og eg e ikkje såpassa idiot, at eg lar ein bombesikker “Freddan” gå meg hus forbi…
Når Kånå lura på om me ikkje ska sjå Dirty Dancing, for sju hundre og femti nienede gang… Ein fredags kveld…
Så at eg tydligvis e “The Ultimate Dirty Dancing Expert” …
Det tar eg med stoisk ro, og e ikkje ett sekund flau, øve å ha scora 100%, på den Quiz’en…. ????????
(E vel omtrent sånn det ser ut, når Kånene e på vaskerommet ??)
Me sko ha oss ny vaskemaskin, den me hadde sang på sista verset.. Men trofast i 10-11 år hadde an vore…
An puttla å gjekk ennå, men stakkaren hadde begynt å gi ifrå seg lydar, se rett og slett ikkje kan tolkast se aent enn at nå seie eg snart takk og farvel, itte lang og tro tjeneste …
Ikkje det at eg har snakka så møkje me an, men Kånå kan detta…
Kånå hadde til og med funne ein ny maskin på ett av våre flotte elektromarked her i byen, ein se va på tilbud, til og med. Så me for nå bort for å kikka på detta vidunderet..
Og her må eg bare få sei at eg blei meir enn øve gjønåsnittet øvgidde…
De seie at bruktbilselgerar e dei mest uærlige, useriøse og lurne selgerane se finns, men gudhjølpe meg….
Eg e nå ikkje heilt sikker eg altså..
Me gjekk bort te vaskemaskin avdelingen og prøvde å finna detta vidunderet se Kånå hadde bestemt seg for. Ei hyggelige dama kom bort og spurte om me trengte hjelp, og det gjorde me jo… Må jo vita litt om maskinen, før me bestemme oss…
Og akkurat i denna fasen av salget meina eg at bruktbilselgerar går hvitevareselgerar ein høy gang. For går du inn ein bruktbil butikk og finne ein dugelige bruktbil, se du kunne tenkt deg. Så e selgaren såpass “ærlige” at han stort sett bare har goe ting å sei om den bilen.
Ja, han har gjerna såpass tro på den bilen, at han ofta kan anbefala an på det høgaste.. Han kan som oftast gi deg litt avslag og, hvis du bare spele litt kostbar og ikkje e heilt sikker på om det e den du vil ha….
Men her står me, og kikke på ein vaskemaskin, ein heilt ny vaskemaskin til og med, ikkje gått ein km eingang… Også e hu bare opptatt av kor dårlige denna maskinen e…
Eg fekk heilt hakaslepp….
Joda, det står jo at du kan lasta 8 kg i an, men det hadde hu nå ikkje tru på at an kunne takla… Det va jo bara å sjå inni det, møkje mindre lasterom enn den se sto på siå, se sjølsagt kosta dobbelt så mye..
Og hu trudde nok at an brukte felt me strøm, møkje meir enn den på siå.. Og me hadde jo ungar, nei, då va ikkje det maskinen for oss i det heila tatt…
Tjera vena meg, me ska nå ikkje vaska ungane i an… Bare kler…
– Nja, va nå den me hadde tenkt oss da .. seie eg…
– Jo, men dåkke får møkje meir for pengene, i den andre maskinen .. kontra hu…
– Men de e jo akkurat lika store??!! .. svara eg… og blei litt lamslått øve min egen logikk..
Då blei det stillt… Men hu kikka nå litt løye på meg..
Sikkert øvgidde av min logiske sans, hu og….
Men gubbanoa, det e jo for dumt at du nærmast må gjør selgar jobben sjøl for å få den varen du vil ha, og ikkje den dobbelt så dyre se står på siå..
Det e jo ikkje nåke kjekkt å dra med deg den varen heim hellår, også går naboen forbi når du ska bera an inn…
– Kjøpt dåkke ny vaskemaskin?? .. spør an gjedna…
– Ja, men an e ikkje så bra, klara ikkje å vaska 8 kg eingong, å bruka masse strøm … svara jo gjedna du då, se sant va ..
Kan skjønna mangen kjøpe den dyre då, for å sleppa den ydmykelsen …
Jaja, me fekk nå lov å kjøpa an te slutt då, ente opp med ein nye tørketrommel og…
Med varmepumpe teknologi..!!?..
Det e jo nødt te å bli ein slager, når me står på lekeplassen å skryte øve den nye tørketrommelen…
– Ja , også har an varmepumpeteknologi !!”..
Men, når me får kommen oss te kassen, så komme det sista stikket ifra selgaren …
– Nja, nå ser det ut som om me ikkje har den på lager før om 4 uker då, men den andre har me inne altså?
– Jaja, passa fint det, akkurat då me trenge an, om 4 uker … svara eg… Nåke små trekkt øve heila opplegget…
Dei to eldste gutane har begynt å gå heim fra skolen, med vekslande hell.. Ellår det vil sei at Eldstemann stort sett komme rett heim, Han i Midten e det verre med.. Det kan gå opp te ein time itte Eldstemann e kommen heim, før me ser snurten av Han i Midten..
Han kan finna på å ta ein “liten” omvei, men som sånn generelt, e ganske lang.. Det kan vær han har tatt seg ein “kaffipause” hos ein kompis, ellår rett og slett bare går fryktelegen seint heim.. Den siste årsaken, te ein forsinka gut heim, den fekk me vita av Eldstemann. For eg trur ikkje Han i Midten hadde planer om å sei det.
” Men igår, kom Eldstemann fyst heim som vanlig.. Det gjekk både 15, og det gjekk 40 minutt, men ikkje tegn itte Han i Midten, oppe i gatå..
Kånå sa nå nåke halvhøgt te seg sjøl, itte ei stund.. – Kor i alle dager e den der guten blitt av da ..? .. – E det Leander du meina.. Svara Eldstemann, litt spørrande men mest bekreftande.. – Ja, såg du an ikkje på veien heim .. ? .. Spør Kånå videre.. – Joda, han sko bare på lekebutikken og kikka, sa han te meg før me gikk fra skolen.. Svara Eldstemann fornøyd..
Som om han hadde scora hatrick, for landslaget i Vm finalen.. Du ser, det e stort sett ikkje noe problem med søsken lojalitet, mellom dei to eldste..
Ikkje ett sekund ein gang.. Kan ein av de anmelda den andre for nåke fantaskap, så blir det gjort.. Garantert..Men mellom Han i Midten, Litlajentå og Mini’en, der e det ein stålmur som må brytast, om nåken ska tysta på den andre, ellår tredje.. Dei e akkurat som De tre Musketerer, Harry Potter, Hermine og Ronny ellår Olsen Banden.. Huset e rasert, men ingen har gjort nåken ting, kanskje det va den katten Han i Midten smugla inn ein gang, prøvde Litlajentå seg med..
” Når ein øve gjønåsnittet flott vase Kånå ennå ikkje har savna, blei knust..
Men dei to eldste har ikkje den der greiå, dei e som hund og katt.. Kanskje det komme seg når de blir større, forhåpentligvis.. Ellår gjerna det e lika godt, at det e sånn som det e, så finne me fort ut kim så har tjuvlånt bilen, stjåle øl av Fattern ellår andre halvsprøe krumspring, ivertfall..
Men, då e det vel Mini’en som har gjort det, liksom.. Ellår den katten Han i Midten smugla inn..
Men igår, hadde han altså hatt seg ein ekskursjon innom den nye lekebutikken, her me bor, Han der i Midten.. Han sa ikkje ett ord om det, når han kom heim, gjekk bare rundt med ett nåke merkelig flir om andletet.. Og gjekk å vandra litt rastlaust rundt i stuå og kjøkken, før han hukka av fotballsekken sin fra kjøkken stolen, og gjekk målretta mot utgangsdørå igjen.. Uten å sei ett ord..
– Kor ska du hen da .. ? … Spør eg..
– Øhh… Eg ska bara opp te ein kompis..
– Kim då… ?
Ehh.. ehem .. – Lukas ? ..
– Vett du ikkje heilt, kim du ska te ? … Spør eg videre..
– Altså, heeerreguuud pappa, sjølsagt vett eg det… Mens an kikka flakkande på meg..
– Ka har du oppi sekken da.. ? …
– Ingenting… Svara an lynkjapt…
“Akkurat såpassa kjapt, at eg blei nødt te å sjekka.. Og der oppe i sekken, låg lommabokå hans.. Med resten av bursdagspengene ..
Han hadde altså vært innom lekebutikken, sjekka prisane på nåke Lego, før han jogga heim.. Og planen va å lura seg ner på butikken igjen, kjøpa det han hadde sett seg ut før han smugla det inn på rommet.. Sikkert på samme måte, som han gjorde med den forbaska kjettå, her ein gang.. Uten at me fikk det med oss..
Jaja, de e nå herlige .. Dei her rabbagastane..
For eg har jo “aldri” funnet på nåke i nærheten så gale, eg.. Når eg va i den alderen..
Heilt te eg å Kånå fant ut me sko spela mot kvarandre, i detta utroliga spelet Kinasjakk….
Det begynte forsåvidt fint med koselig samtale over brettet.
Eldstemann lå i badekaret , Mini’en i vippestolen, Han i Midten såg barnetv å Littlajentå satt å tuttla me duplo’en sin…. Og eg vant ein knusande seier i første spel ……
Itte ein liten pause, med litt foring av Mini’en (Steven Tyler) , Eldstemann fiska opp av badekaret , Littlajentå stelt og fått pysj på seg og Han i Midten satt fortsatt og så på barne tv…
Så va me klar for et spill te…
Det Kånå ikkje va klar øve e jo at kinasjakk, det har eg nærmast fått inn med morsmelkå. For når Kånå satt å spelte Sega foran tv’en å koste seg i barndommen…
Va eg sannsynligvis plassert foran ett kinasjakk spel med farmor mi, som motstander i min barndoms verden …
Hadde hu levd idag så hadde ikkje Magnus Carlsen spillt Vm kamp i India .. Nei då hadde han gjerna sittet i stuå te na farmor, og blitt grust ner av tronen me ett tindrande
“Nei , nå skiiiiine d øve… eg vant visst” …. (sjakk – kinasjakk.. jaja.. sjakk e sjakk)
Men joda , sjøltilliten va på topp , og spel nr 2 va igang… Itte nåken trekk ser eg, at Kånå har hatt ein bratt læringskurve, og har festa ett lite grep om spelet..
Hmm .. Nei, det e best å setta inn nådestøtet, tenkje eg for meg sjøl.. Og gjør ett sinnsykt lurt trekk, trudde eg…
Men plutseligt fyke kånemor over brettet se ein tyfon, eg prøve febrilsk å stoppa framgangen hennas, men taktikken min e lekk, se ein rusten russisk reketrålar fra 60 tallet..
Han i Midten mase om kveldsmat, Littlajentå trenge hjelp me duplo’en, Sølvstrupen e igang med ein ny konsert og Eldstemann har sin fulle hyre med å dempa volumet på Van Halen i vippestolen, mens han prøve å få kontakt med sine skaperar ..
Men der e det ikkje hjelp å få ..
Eg sitte me svetteperlene rennande nerøve pannen, Kånå har fått ett halveis løye flir om kjeften, hu har oppdaga at hu har ett kraftigt øvetak..
Konserten fra vippestolen e snart høgare enn to lavtflyvande F16 på tokt , men husmor ting e satt på vent …
Eg ser ein liten åpning, kor eg muligens kan kjempa meg inn i spelet igjen ..
Flytte klinkekulå ..
Flire te Kånå e nå breiare enn grillen på ein lastebil, og eg innser for seint at det va det dummaste eg kunne gjort ..
Tapet e grusomt ….
Hu triumfere inn te ein overlegen seier…
Slukøra må eg ta resten av leggingå.. Gi Ozzy Osborne melk. Mens eg slenge nåken sånne
“Joda, må jo få vinna litt du og” kommentarer…
Men greit, kjære Kånemor..
Eg innrømme det …
Eg lot deg ikkje vinna alikavel. Du gruste meg, se eg aldri har blitt grust før, i Kinasjakk..
