//Innlegg i samarbeid med Raglamyr Maling – Gulv – Tapet

[easy-image-collage id=2927]

Me kjøpte våras Alvsbyhus i Mars 2015… Itte 4 mann kom, Mini’en, så blei det nåke komprimert i rekkehuset i byen… Så detta huset, litt ut på landet men alikavel ikkje langt fra byen, falt me heilt for… Ei nydelig tomt på nesten 1 mål, i enden av ett byggefelt..

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det va ikkje sånt at me bestemte oss sånn pang… Men itte litt diskusjon og evaluering, måtte me bare slå te..

Det va heilt ok standard nede, verken flott eller stygt… Men egentlig heilt greit… Det va jo tross alt heilt nytt, så der trengte me jo ikkje gjør nåkenting… Det einaste se hadde holdt oss litt igjen med detta huset, det va loftet…

[easy-image-collage id=2875]

For det va kun ett skall…. Så her oppe måtte me gjør alt sjøl… Itte å henta inn nåken anbud, blei me te slutt enige i at me sko gjør så mye me kunne sjøl… Far min hadde tilbydd seg å vær med, siå han va nypensjonert og full av arbeids iver… Ivertfall når me begynte, det samma kan forsåvidt seiast om undertegna…

Eg gjekk på detta prosjektet med mye arbeidslyst og glede…

Akkurat det komme eg tebake te …

[easy-image-collage id=2910]

Me sette igang… Først måtte me fore ut alle takstolene og yttervegger, sånn at me fekk plass te nok isolasjon… Det e nemlig svenske mål og forskrifter, på ein måte, se e lagt te grunn der oppe.. Så det e ein del man må tenka på, før man starta..

Det e heller ikkje standard mål, mellom bjelkelaget så man må kappe isolasjonen og legge den på tvers…

Men itte iherdig planlegging, grubling og forarbeid… Va me klar te å dela inn rommene…

I vårt hus har me 2 mindre rom på ca 10 – 12 kvadrat i den eine enden, te Litlajentå og Han i Midten… I midten e det lofts stue og bad… Og i andre enden har me ett stort soverom te Eldstemann…

[easy-image-collage id=2923]

Me ville ha gipsplater som underlag på vegg og tak, derfor blei det litt ekstra lekting i tak .. Man kan og velge panel, då blir det nok litt mindre lekting… Men me hadde lyst på listefritt tak, så då blei det gips…

Akkurat det, sko eg komma te å angra litt på i ittetid… Ellår det at me bestemte oss for å sparkle og mala sjøl, va vel gjerna det eg angra på…

Gudhjølpe meg, for ein jobb…

Eg klare ikkje å forstå, kossen nåken kan ha jobben som maler, frivilligt … For nåke meir kjedelig, langtrekkande og sinnsykt tungt arbeid enn sparkling og pussing, det har ivertfall ikkje eg bedrevet på lenge…

Sjøl et flyttelass av uante dimensjonar e å foretrekka… Der ser man ivertfall ein ende på arbeidet, te slutt… Når det sto på som verst, trudde eg at eg aldri kom te å bli ferdige…

Men, så fant eg ut… At kunsten e bare å gi seg, før man e fornøyd…. For fornøyd blir man aldri… Og takka meg lykkelige for at Espen på Raglamyr Maling, tipsa meg om Gips fyller…

Ett stoff man kan fylle i gliper og sprekker, kor man som snekker har vært litt romslig med målene…

Eg e på ein måte sjeleglad for at eg vært med svoger min og innreda hans loft, når han pussa opp loftet sitt… For han e sjølve “Kongen” av måling… Altså oppmåling av gipsplater, sånn at det passa best mulig imot kvarandre… Og alt slags aent, se må målast…

Hadde eg ikkje fått detta inn i ryggmargen av han, e eg stygt redde for at lageret hadde gått fort tomt for gips fyller på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet…

[easy-image-collage id=2924]

Men itte ufatteligt mange timar, forargelse og sparkling å pussing… Va det klart for maling… Sjølsagt handla inn oss Haugesunds beste malar butikk på Raglamyr… Nemlig hos Espen og Raglamyr Maling – Gulv – Tapet… Der fikk eg steikje god hjelp te å velga ut farger…

Eg hadde fått med meg ein lapp av Kånå, med ka farger eg sko handla inn… Men når eg stod i butikken, aleina å kikka fordi hu hadde sin fulle hyre med flokken… Blei det tatt nåken “sjefs” avgjørelsar og itte gode råd fra ein av dei ansatte, valgte eg å gå ett par nivåer lysare enn det Kånå hadde valgt..

Detta har eg forsåvidt aldri sagt te na, så hu leve i truå på at hu valgte nåken nydelige farger, ennå … For hu blei jysla fornøyd..

Industrigrått på rommet te Eldstemann, ganske mye lysare enn den Kånå valgte…

Macchiato i lofts stuå.. Istedet for Cafe Latte ellår nåke sånt… Havbris på Han i Midten sitt rom, istedet for Sjøblå.. Og Tryllestøv rosa på rommet te Litlajentå, der huska eg ikkje heilt ka Kånå hadde valgt, men an va mye mørkare enn den eg tok…

[easy-image-collage id=2925]

Så kom det te golvet då… Der stod det heilt stillt… Me hadde ikkje peiling på ka med ville ha, aent enn at det sko vær laminat… Eg hadde kikka på nåke “Longbords” hos Espen, på Raglamyr Maling, men eg syns de va for dyre… Men de va rå tøffe, 25 cm breie og 2 m lange… Og ganske grove i mønsteret..

Men, ein dag eg va å handla meir gips fyller, og stod å beundra detta golvet, igjen… Så kom Espen bort der eg stod og te slutt, itte litt diskusjon hadde eg kjøpt det… Siden me sko ha te heila loftet, fikk me ein skikkelig god pris… Se ikkje va mangen kronene øve det billigare golvet me hadde tenkt å ha…

Sjølsagt kunne eg sikkert fått ein god pris på det litt billigare golvet og, men e man fornøyd, så e man fornøyd.. =D

Eg syns ivertfall det blei skikkelig tøft…

[easy-image-collage id=2926]

Te slutt måtte me jo ha litt lister… Og her fant eg ut at eg hadde gått på ein smell… Rundt på gulvet gikk det greit, men rundt dørene hadde me nok vært litt grove i målet, om eg må få sei det sjøl…

Eg va jo litt engstelige for at me ikkje sko få i dørene, så me tok litt ekstra i…

Og når me fant fram nåken standard lister, så gjekk jo det rett i dass… De fikk jo ikkje feste i spikerslagene…

Tjera vena meg… Eg trudde at nå va det gjort…

Men når eg for på den lokale trelastleverandøren, fant eg nåken lister se va 9cm breie, istedet for 4-5 cm… Se e ca normalt … Eg hadde ikkje nåke valg, så eg handla de inn…

Og når me fikk de opp, så syns eg jaggu meg det blei råtøft… Litt sånn se i gamle hus… Og det stod jo strålande i sammen med det breia gulvet, eg hadde handla hos Espen, på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet….

Sånn summa summarum, så sparte me vel ein god del kroner på å gjør alt sjøl… Men om eg nåken gang, komme te å gå på ett sånt prosjekt igjen… Det trur eg ikkje, for det va beintøft…

Uten han far min, hadde eg vel aldri blitt ferdig… For han gjorde ein kjempe jobb…

Det blei brukt 3-4 månader, fra me begynte te det stod ferdig… Og i løpet av den tiå forsvant vel 10 kg på karrosseriet og…   At Kånå øvelevde som “Alenemamma” for flokken, det e gjerna ein endå større prestasjon…

Hadde me ikkje hatt ein liten 2 ukers digresjon te Tyrkia, midt inni galskapen … Trur eg gjerna det hadde gått skeis… Og ikke minst ufattelig god hjelp med råd og tips fra Espen, på Raglamyr Maling – Gulv – Tapet

Så te alle se tenke på å setta igang med sånne prosjekt….

Tenk dåkke om langt og lenge, før dåkke hoppa i det…

Det e alltid mye meir å gjør….

Enn man tror…

//Innlegg i samarbeid med Raglamyr Maling – Gulv – Tapet

 //Sponset Premie

Her for ei stund siden, så kom eg heim med ei kaffi kanna…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Eg tenke ikkje så mye øve det… Det va itte ein prat med Morten på Jernia – Aksdal eg fekk na… Han tenkte om ikkje eg kunne lodda den ut, for å skapa litt engasjement på Facebook sidå deiras…

Og sjølsagt sa eg ja… Eg e jo vaksinert mot å sei nei…  =D

Kånå syns det va ei flotte kaffikanna… Og begynte nå å planlegga kor hu skå stå, før eg fekk sagt at den sko loddast ut… Altså, for all del eg kan jo gjerna forstå na litt… For det va jo ei ganske så tøffe kanna…

Og vistnok kostbar og, te ei kaffokanna å vær… Nesten 1000,- kroner…

Eg har jo aldri kjøpt ei kaffi kanna eg, nåken gang… Termos har eg kjøpt, men dei kunne me ikkje ha på bordet når me fekk folk på besøk… Sa Kånå, itte at me hadde flytta ilag for ørten år siå…

Så har me fått nåken te jul, opp gjennom årene… Men alikavel, va hu litt småsnurten siå det ikkje regna litt på hu, i denna deal’en… Hu likte denna kannå, forstod eg…

Det e ett litt artig fenomen forresten… Kim se liksom bestemme julapakke ønsker, itte man får seg kjereste… Eg kan ivertfall ikkje huska at eg har fått ønska meg spikerpistol, kompressor ellår garasje jekk te jul…

Neeeeida..  Me har ønska oss sengetøy, serviser og pynteting…

Alle slags herlige ting, me gutar absolutt ikkje tenke så mye se ett sekund på… Men se forsåvidt gjerna e heilt nødvendigt i hverdagen… Jaja, ikkje pynteting da, man kan glatt klara seg uten pynteting… Eg hadde alle dei gamle fotball pokalene mine fra barndommen, te pynt…

Meir eller mindre anskaffa gratis… Men det va ikkje pynt, fekk eg beskjed av Kånå om og kunne bare pakka de vekk, om hu sko bli boende..

Det e litt tøft og, nå til dags… For eg huska i gamle dager, då va Jernia – butikkane for oss mannfolk… Der me fekk kjøpt oss verktøy, trillebår og andre mannfolk ting te heimen..

Nå te dags, kan du få alt mellom himmel og jord, på ein Jernia – Butikk ..

F. eks. Jernia Aksdal, kor Morten jobba… Der har de plenklipperar, serviser og krølltang… Skiftesnøkler, strykejern og snøfres… Eg kunne holdt på i evigheter…

På toppen av det heila har de ett absolutt strålande mannskap, se lose deg rundtomkringfallera i butikken… Og hjelpe deg med å finna det du trenge..

Og i den forbindelse, siå Boden har fått ei nydelige Stelton Emma termokanne se eg sko lodda ut, så fortsette med sumaren med ein Giveaway av den flotte sorten

Alt du trenge gjør for å bli den heldige eigar av denna kula kannå, te nesten 1000,- kroner…

Det e og Lika Facebook siden te Jernia – Aksdal…       [su_button url=”https://www.facebook.com/jernia.aksdal/?fref=ts” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Facebook – Jernia Aksdal[/su_button]

Og kommenter nedenfor, koffår akkurat du ska få denna flotta kannå, altså på Blogg siden..   ( Det holde f.eks med at “fordi eg har lyst på an” … =D =D )

 

Og husk å legg inn E-Post addressen, hvis eg må senda kannå te sin nye eigar… =D

Så tar me og velge ut ein heldige nye eigar, te helgå… F.eks Lørdag klokkå 20:00 …

Jammen, detta blei jo strålande det jo…. =D =D

//Sponset premie

Endelig…!!!

Itte år med dårlige forklaringar på koffår eg ska få sova bitte litt te, istede for Kånå i helgå… Så klara eg å hosta opp ett eller aent se hu beit på…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Fleire år med tapte diskusjonar, dårlige argument og ett par spark i ryggen … Bare for å få den little halvtimen ekstra…

For før resten av bøtteballetten har funne ut at nåken i huset e oppe, så starta småbarns fabrikken opp med ett par sørlands snekke poff, koseligt og roligt i starten..

Men så, itte ett kvarter e motoren gått varm… Då høyrest det meir ut se ett par lavtflyvande Hercules fly i heimen, og det e nærmast umuligt å få blunda nåke lengre….

Men ka skjer idag når eg endelig klare, på ein uforståelig måte å få Kånå te å stå opp, nærmast uten diskusjon…

Jooda, mens eg ligge der i loppekassen å småfeire min fysste seier på år og dag, kjenne eg at halsen har slått seg vrang, nasen e tett som ett 30 år gammalt dieselfilter og hovudet kjennes ut som om det e 10 nr for lite og kvart puls slag e som tortur….

Umuligt å sova ett sekund meir, her må man ut på badet for å medisinera seg, og då e det gjort…

Endelig, når eg sko få halvtimen min, så går det rett i dass..

På toppen av det heila så klare eg å få strekk i rævå når eg jumpa ut av sengå, skalle hove i skapdørå på badet når eg leita itte paracet og knuse tånå i dørkarmen på vei ut igjen ……

Ain’t karma a bitch???

1. Det va jo Del 2 og te denna…

Eg begynne denna me å minna nye leserar på, at detta e ett Del 2 innlegg, Del 1 kom ut i går og kan lesast her.

Fjols te Fjells – Eg, Kånå og Flokken del 1.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det slutta altså igår, med at me våkna te strålande sol og vindstille ver her oppi fjellheimen.

Perfekte forhold for ein tur på ski.

Ungane satt og lekte ute i stuå, og det va alarmerande roligt, alt låg te rette for ein nydelige familiekos dag på fjellet. Det va nesten for godt te å vara sant. Og e det nåke eg har lært med årenes løp, så e det at det mesta se e for godt te å vara sant, som regel e det og.

Eg frykta i stillhet, at det bare va stille før stormen. Men, man leve jo alltid i håpet.

Det e ein evne du utvikle som småbarnsforeldre, evnen te å ofta sjå katastrofane komma imot deg, og handla der itte. Men her såg nå alt forsåvidt roligt ut, frokosten blei fortært ilag i ein surrealistisk idyll med kjøkkenbordet. Ka dei to eldste gutane hadde funne på, det vett ikkje eg, men de va bestevenner, plutselig.

Eg begynte å sjå lyst på resten av denna turen. Kunne me vara med ett vendepunkt??

Og akkurat når eg gjør sånt, begynne å sjå føre meg ei heile helg med komplett familie idyll, så har ting ein tendens te å snu seg den andre veien, alikavel.

Kånå sko finna fram skiskonå te Litlajentå…. Ikkje før hu har funne den eine, så stoppa hu heilt opp og sende meg ett panisk blikk og dukke ner i sekken med sko igjen. Den andre skiskoen har ikkje blitt med på fjelltur, men ein aen, nesten lik har fått blitt med istede. Men den e størrelse 31 og den andre va 28

– Åhh, det e så typiskt oss… 

Bryte hu ut, og sukka motlaust, se bare hu kan….

Litlajentå ser ikkje problemet, og komme med løysningen se e lika enkel se an e smart.

– Jammen, eg kan jo bare ha ein ekstra sokk på den eine foten…

[metaslider id=2777]

Så va det problemet løyst. At Litlajentå gjekk på ski, se Marit Bjørgen med ein sko str. 28 den andre str 31, det va ikkje langt fra sannheten. Men meir om det litt seinare.

Med hadde kommen oss ut på trappå, itte å ha hatt OL i påkledning av ungar, hjølpe meg, man kan jo bli utslitt av mindre vettu. Eg holdt på å ta bæremeisen med Mini’en opp i, på ryggen. Så høyrte eg ett sviiiitsj se slutta med ett smell …  Eg snur meg…

Der ligge Kånå, i ett samsuriun av armar, ski og bein i alle retningar, Gudhjølpe meg…

Hu hadde blitt litt “baktunge” på grunn av “ryggsekken” og med framglatte ski, på speilblanke is, så hadde skiene sett sitt snitt te å ta av, før Kånå va klar, kan man jo sei. Hu jammra av smerte, og fleire scenarioer seilte nå øve netthinnå mi. Ska me enda opp på sjukehus og nå?

Det hadde jo vært typiskt oss.

Itte ein tirade av ord, eg ikkje visste hu kunne ein gang. Så priste eg meg lykkelige øve at Litlajentå og Minien hadde tjukke luer. Hu har jo tross alt fødd 4 ungar før, så eg trudde eg høyrt det mesta, men her hadde funne opp nåken nye, tydligvis.

Luå te Minien, hadde tydligvis ikkje vært tjukk nok, for han satt og kauka på det sista hu hadde sagt, bak i bæremeisen. Kånå kikka strengt på han, og han stoppa på sekundet, han har lært at du ikkje ska kødda me ei skadeskutt Kåna, han og…

Tøffe se hu e, kom Kånå seg på beinå, og me fekk starta på turen.

Men, nå komme det eina itte det andre.

Itte det omvendta svalestupet te Kånå, har Litlajentå blitt i øvekant skeptisk te ski, og vil ikkje, hu har blitt “FrøkenVill ikkeMer” igjen. Ikkje tal om at hu ska gå på detta her, e jo livsfarligt, meina hu. Men litt godsnakking og godt med bestikkelsar gjør underverker.

Men då har Han i Midten fordufta, han hadde fått beskjed om å ikkje ta av seg skiene, for det va ett helsikke å få de på han… Men nå stod skinå så fint igjen her, aleina uten nåke Han i Midten oppå.

Tjera vena meg…  Pilå på Kånå sin dampmålar nærma seg det rauda området, så eg finne det lurast å senda di avgårde. Mens eg tar oppgaven med å søka itte Han i Midten. 40 sek ittepå, dukka han opp fra i ei snøhula likaved. Eg får på han skiene og me sette itte dei andre.

Planen vår va og dela dei to eldste, ein foran og ein bak meg, åsså sko di bytta plass på veien heim. Ein god plan i teorien, se burde vær lett å gjennomføra i praksis og.

Me hadde ennå den intense kampen om å vær først, heila tiå, i fra sist gang me va her oppe, friskt i minnet. Så ein vanntett plan va høgst nødvendig, og den gjekk jo sjølsagt…… Rett i dass.

Me gjekk i fint tempo innover fjellheimen, med Eldstemann i tet, eg, Litlajentå og Kånå bak der igjen. Men kor va Han i Midten, se sko gå bak meg igjen.

Joda…. Han går på så snøspruten står bak han i sporet på siå av. Han fyke forbi i ein fart, Eldstemann klikka, og sette itte, detta e jo nødt te å gå gale.

Men eg lar de bare fyka avgårde, klok av skade fra sist gang. Detta nya “vennskapet” fra kjøkkenbordet, har forsvunnet fortare enn minibank kortet te Kånå blir varmt…

– Hjelpemeia… Komme det ifra Mini’en i bæremeisen, og eg e heilt enige.

Itte ett par hundre meter, e det full fyr der framme. Det ende med at Han i Midten tar skiene av seg, og styrte te skogs. Eldstemann står igjen, og har sjølsagt ikkje sagt eller gjort nåkenting, men det e “snømannen” fra skauen ikkje enige i.

Han komme vassande tebake, kvit fra topp til tå og blånekte å gå meir på ski. Me nekte å bera skiene hans, så det må an gjør sjøl. Sur se ei sitron, går han midt i løypå å stura.

– Hjelpemeia altså… Komme det ifra Mini’en, igjen

– Galen, gutar i halen.. Legge an te…

Og igjen, e eg enige. Sjøl om eg vil tru det va  “gutane va galen i halen” han meinte. Men me meina ka me forstår, eg og han.. Stort sett.

Me har kommen te det punktet med nådde sist gang, men i år går me litt lengre. Me tar opp te høyre, rundt nåken svingar, ner ein bakke og opp ein bakke, ein sving te og så opp igjen. Før me finne ein flotte plass å ha oss ein matbit og ein liten pause.

Kånå nappa fram kakao, pølser og pølsebrød. Og her finne me ut ka se redda Kånå fra akutten. For posen med pølsebrød e pressa flat se ei pannekaka og har tydligvis tatt den verste støyten. Jaja, me rulla de rundt pølsene, dei se virka, og får nå mat i oss, på ett vis.

Mini’en heia på alle se går forbi, nåke se blir satt stor pris på.

Foruten ein kar, litt oppi årå se går på, som om fanden va i rævå på han, opp øve bakken. Itte ett halvt minutt kjeme ei dama i godt driv, ikkje heilt nye hu hellår, sikkert Kånå hans. Så eg hadde jo rett på ein måte, i at han gjekk se fanden va itte han.

Når me har pakka i sammen, og e klar for returen. Nekte Han i Midten å ta skiene på seg igjen, men itte litt godsnakking og fleire bestikkelsar, så får me de på han.

Litlajentå har allerede begynnt å gå.

Eg nevne for Kånå, om hu har fått med seg at Litlajentå har gått på heile veien, uten å klaga seg ein einaste gang.

Det har hu..

Jaja, godt hu har nåke itte far sin og sa eg, og sette avgårde. Eg kjente det varmte i nakken, og visste ka det va, men det va ett stykke å gå tebake, så eg rekna med at blikket hadde kjølna, te me kom te hyttå.

Det går skrekkelig mye bedre på tebake veien, Eldstemann går fyst av alle, litt for seg sjøl. Så komme eg, Mini’en og Litlajentå før Kånå og Han i Midten danna baktroppen. Me e jo nesten ett heilt skiløp, bare oss nesten. Vas(a)loppet…

I den eine bakken, får Kånå god fart, litt for god. For hu suse forbi se ett prosjektil der me sko ta av te venstre mens hu hyle av fryd, eller frykt, alt itte auga se ser…

Me sko inn te venstre, Kånå endte rett fram, langt utpå vannet, svinga i fart va ikkje hennas styrke..

Litlajentå, hu imponere stort og har skikkelig funne teknikken, der hu går med sko i forskjellige størrelsar. Hu har nåken knall og fall, men reise seg opp igjen uten hjelp..

Ska klara det sjøl, seie hu når eg prøve å hjelpa na.

Og jaggu meg går hu heile veien tebake te hyttå og, uten ett einaste klagande ord. Rett og slett imponerande.

Når me kom på hyttå tok eg og Mini’en oss ein velfortjent kvil. Før det blei litt aking og lek i snøen, utforbi hyttå. Så va det Barne-tv tid og hjemmalagd pizza fra Kånå stod på timeplanen.

Og om eg ska få sei det sjøl, så har det tross litt småknuffing i mellom dei to eldste, vært ein strålande fjelltur te nå.

Har eg nåke øveskudd, når me komme hjem. Så ska me ikkje sjå vekk ifra ein liten snutt med del 3.

Me har jo tross alt ein heil søndag igjen.

(red.. Det ble aldri noe del 3.. )

#fjelltur #helg #familie #tur #ski #litlajentå #kånå

Av og te så e det bare heilt tomt… Eg begynne på det eina innlegget itte det andra.. Men komme ikkje lengre enn 2-3 linjer, og får full skrivesperra… Ikkje ett ord dukka opp, ivertfall ikkje dei rette ordå… Det e nesten som om den kreative delen av operativsystemet har tatt ferie..

For det står ikkje på inspirasjonen, den springe rundt øve alt her i huset…

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Kanskje det rett og slett e i øvekant for mye inspirasjon… At det ikkje e skrivesperra ellår ferie i topplokket… Men øvebelastning fra omgivelsane…

For Mini’en e skikkelig i seget med ordforrådet sitt, og øverraske stadigt med nye gullkorn… Litlajentå har tatt trassalderen te høyder me ikkje trudde fantes… Og dei to eldste e fortsatt som hund og katt…

Og nå f.eks… Så tenkte eg å legga litt ut om nåken av gullkornå te Mini’en… Men sjølsagt huska eg ikkje ett einaste ett… Ikkje så mye som ett fnugg eingang…

Så då tenkte eg å ta føre meg Litlajentå, og hennas feider med både Kånå, Fatter’n og resten av flokken.. Men eg får det ikkje ut… Det sitte ytterst på tungespissen, men eg får det ikkje ut.. Det e bom stopp…

Men sånn e det vel…

Av og te må man bare innsjå, at man har ein liten utfordring… Og gjerna bare la det få gå sin gang… Plutselig, så dukka ordene opp igjen… Av seg sjøl..

Sjølsagt kunne eg funne fram nåken gamle dagbøker, og terrorisert dåkke leserar med all slags drama fra ungdoms tiå, i ei veka … Men eg hadde ikkje tid te å skriva dagbok, for me spillte fotball om sumaren, håndball om vinteren og sprang itte jentene, heila tiå… Med vekslande hell… Mildt sagt..

Og det e jo grenser for kor mangen av dei gamle innleggene fra den gamle bloggen, eg kan reposta her og… Det blir på ein måte gammalt nytt, sjøl om det gjerna e 1000 nye likerar på Facebook siå, se aldri har lest di…

Så sånn e det..

Men nå blei det nå nåken linjer, alikavel…

Men nå e det rett og slett leggetid ..

God kveld, god natt og over og ut, fra Boden for ikveld…

Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret som fordufta, te idag.. Eg hadde vært i “Bodå” og henta sparkesyklane te kidsa, ellår kanskje gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt.. Då e det best å ta med at det gjerna va hu som henta sparkesyklane, så slippe eg å få kjeft fordi eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort..

Gud hjølpe meg..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Akkurat som denna her bloggen basere seg på, at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde eg ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ihvertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren for det og..

 

” Eg skrive jo stort sett om alt det eg forsåvidt ikkje gjør, på ein måte.. Ellår det eg gjør feil.. Ihvertfall..

Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde, Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras med kvar sin sparkesykkel.. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.. Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane muligens hadde begynt å lura, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser og ei Darth Vader kappe oppå.. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre ga beskjed om, omtrent lik null.

Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor guten har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, så blei me enige. Me får bare håpa at kravene me hadde gått med på, blei glemt i nærmaste framtid.

Endelig va me klar, og sette avgårde mot lekeplassen.. Me bor midt i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve bakke den andre veien.. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.. Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.. For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg avgårde nerøve bakken.

– Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? .. spør eg Kånå..

– Eg vett ikkje.. svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg..

– Svarte, salte bananer.. Utbrøyt eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet som va på vei nerøve bakken i full fart..

 

Mini’en, som e i pur ekstase suse som ett prosjektil nerøve på sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta, ellår ikkje.. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.. Nåke hemningar eller sperrer som forsåvidt Litlajentå har, dei har ikkje den guten lært seg ennå.. Og i mitt stille sinn e eg redd for om han noengang vil gjør det..

Han hyle av fryd der han akselerere nerøve, og som eg sa så e jo detta i ein sving.. Men det virka ikkje som om Mini’en ensa det, han har strake veien mot veikanten..

– Breeeeems..!! Kauka eg itte han, litt småfortvila..

Fjotten snur seg spørrande.. Hæææ…?? .. Svara han..

-Sjå framøve, for helsikke.. Ropa eg nåke meir fortvila..

 

Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.. Det e ikkje vanskeligt å sjå der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.

Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, som ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp..

Før han kikka tebake på meg som komme galloperande, nåke mindre elegant og grasiøst, itte an.. Sette opp ett tindrande stolt smil, med ett frydefullt blikk i augene.. Ett blikk som bare ein på 2 snart 3 år, kan få te.. Før han  seie.. – Kuuuult.. Sempe kuuuuult, pappa.. Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen som ein tomsekk av lettelse på siå av an.. Før Kånå og Litlajentå komme spankulerande forbi..

– Gjekk jo bra det.. Seie Kånå, med ei lattermild grimasa om andletet..

– Ja, han gjør jo det heila tiå nesten.. Legge Litlajentå te..

 

Det går nåken sekundar før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk.. Og har med fullt overlegg latt meg tru at detta kom te å gå te skogs.. Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet, som ligge nerforbi veien.. Eg holdt på å slenga ein kommentar men tok meg i det..

Av alle ting, så e det eg som har vært mest “hønemor” opp gjennom årå..

Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der.. Kånå såg jo ikkje farene rundtomkring fallera, og va jo stort sett heilt avslappa.. F.eks så kunna de jo tross alt detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset.. Så det va vel ikkje meir enn ka som va fortjent.. Akkurat den.. Egentlig, så va det ganske morosamt..

Sett sånt i ittetid.. 

;D

Mini’en e 3 år idag…

3 år…. Fy flate ka tiå går…. Eg huska det nesten se det va igår, den kvelden før an kom te verden…

Kånå hadde vært innlagt i nesten 2 uker, siå vannet hadde gått… De ville jo sjølsagt ha an lengst mulig inni der, i mors trygge havn… Men te slutt va tålmodigheten slutt for det lokala “havnavesenet”… Me hadde passert denna grenså legene hadde satt, og sjøl om de helst ville ha an der litt te. Så toppa det seg på ein legevisitt i elleve tiå på kvelden, den 4 Juli – 2013…

Eg satt i stolen inne på rommet te Kånå, hu hadde fått seg ett enerom.. Legen kom inn og begynte å legga ut om kor viktigt det va for både det eina og det andra, at han va der inne litt te…

Eg forstod kjapt at han snakka te døyve øyrer…

Kånå sitt blikk mørkna i takt med kor ivrige legen va i sin prat, om å drøya det litt te… An kikka på meg innimellom, heilt sikkert i ett forsøk på å få litt gehør i fra den vordende far… Eg høyrte ka han sa, eg kunne nesten vært tebøyelige te å vær enige i argumentene hans og …

Men eg sko ikkje dela resten av livet med han eg, så eg holdt klokeligt kjeft. Han fekk absolutt null ifra meg, ikkje så mye se ett “hemmeligt” nikk eingang… Han hadde tydligvis ikkje Kåna og ein skokk med ungar heima, sånn se han babbla i vei…

Eg skvatt litt te i stolen, når han i slutten av ein lang tirade om helsemessige fordeler la te …

 

Hva er nå noen dager ekstra i det store og det hele da … ?

 

Kånå sprakk, mildt sagt… Sjukepleiaren se va med hadde lukta luntå lenge, og trukket seg fornuftigt litt i bakgrunnen… Eg gjorde som eg ikkje hadde høyrt nåke…

Ett par dagar ekstra !!?? …. Den guten ska ut, om eg så må kidnappa ei jordmor, kapra ei fødestua og fiksa resten sjøl… Han ska uuuut… !!

Svara Kånå, ikkje så høgt… Men heller ikkje lavt… Men om man hadde sett det lynande blikket, høyrt det iskalda tonefallet og kjent dei elektriske lada vibbene i luftå … Hadde man forstått at det va akkurat lavt nok, te å bli såpassa høgt at legen forstod alvoret, te slutt …

Og ca klokkå 03:10 den 5 Juli, for 3 år siden… Fekk Kånå viljen sin og Mini’en trakk sine fyste åndedrag…

Og nå e han 3 år…

3 år fullstappa med spinnville hendelsar, halsbrekkande rampestreker og andre krumspring man aldri hadde trudd man sko få oppleva…

Som når han satt fast mellom sofa’en og veggen, opp ner… Og mens eg dro ut sofaen, nappa Kånå an opp itte beinå mens han hylte av fryd…

Ellår når han sette utfor bakken her heima på sparkesykkelen i ein hylande fart, og skrensa lekkert te siå i enden av bakken.. Mens eg sprang itte for å “redda” han, før han for i tjernet, nedenfor veien… (Her blei eg forsåvidt lurt av både Kånå og Litlajentå) …

For ikkje å gløyma når han hadde ein periode som “matkatapult”, alt han fekk av mat kom som skutt ut av ein rakett, i retur… Som oftast rett i fanget på den se mata monsteret…

Eg kunne holdt på i evigheter…

Han har liksom vært ein håndfull, and then some…

Anthony Hopkins hadde ein fin sitat i ein film, forsåvidt om nåke heilt annet, men som glatt kan brukast te å beskriva rampetrollet… F.eks for å forklara mengden av rampestrekene han finne på…

Now, multiply it by infinity, and take it to the depths of forever, and you will still have barely a glimpse of what I’m talking about.

Men, gud kor mye latter og glede denna krabaten har gitt oss… Og heilt sikkert mye meir , vil det komma i framtiden…

Så Hipp Hipp Hurra… For Mini’en se blir 3 år idag…

//Sponset innhold

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Av og te, tar livet vendingar man ikkje heilt ser komma…

Sånn se her ein dagen, når eg på jobb suste rundt og leverte varer te kundene våras… Eg har alltid hatt filosofien at itte ei levering, ska kunden sitta igjen med ein god opplevelse..

Akkurat se meg, har dei og travle dagar, med kunder i butikk, bestillingar så må gjerast og oppakking og utplassering av varer … 

At eg, mot normalt, alltid dukka opp med nye varer, når kundenen endelig har tømt lageret, kan jo vær ein motivasjons knekk av dei store…

Så då e det bare å smila, vær hyggelig og prøva å levera varer på ett såpassa godt vis… At kunden gjerna sitte igjen med ein god opplevelse, når eg går… 

Sjøl om lageret e smekkfullt igjen…

Så når eg stod på lageret te Eurosko Aksdal, med ein palle med nye varer. Og Siri tok i mot nåke motlaust.. Va det bare å skru på smilet, og levera “varene” på beste vis…

Men underveis i leveringå, komme det fram at Siri har fått med seg bloggen min…

Og itte litt meir småsnakk, latter og glede, blei me enige om å ta ett lite møte om ett muligt samarbeid…

Eg tenkte ikkje så mye øve detta enn at joda, sjølsagt kan eg godt tenka meg det… Uten at eg heilt såg føre meg ka slags samarbeid Siri hadde tenkt på…

Sko e sko tenkte eg, så detta burde nå vær løyseligt… 

Så når eg itte endt møte, som me hadde avtalt og gjennomført..

Satt i bilen med ei korg med garn nøster, strikkepinnar og eit KlompeLompe hefte… Gjekk det opp for meg, at eg muligens hadde tatt meg vann øve hovudet… Og gått på ein smell…

Joda, sjølsagt kunne eg strikka eg ?? … Hadde jo gått i “syklubb” på Kallakodt i barndommen…

Det e ikkje tull eingang…

Men, mens eg kjørte heim øve, så begynte det jo å siga inn…

At me aldri hadde tatt i ett strikketøy, i denna her “syklubben”…

Det hadde stort sett gått i enkle “broderings sett” med lett bruk av kors sting… Med diverse flotte motiv…

Jaja…

Eg hadde jo ei Kåna heima, så alt håp om å ikkje gå på ein smell, va ikkje heilt ute… Men, hu bara himla med augene, og lurte på om eg hadde fått kortslutning oppe i topplokket… Når eg kom heim..

Hadde eg nåken gang, i løpet av alle dei her årå me har vore ilag, se begynne å bli nåken nå… Sett hu med ett strikketøy i sofaen… ?   …

Svaret va jo sjølsagt nei…

Igjen, begynte ein snikande følelse av totalt samarbeids havari å melda seg…

Detta va i grunnen ufattelegen lite gjennomtenkt..

Og eg sendte nåken desperate tankar te meg sjøl, om at akkurat denna gangen, burde eg gjerna ha høyrt på fastlegen min sitt råd…. Her for mange år siå, itte ein “liten” smell i den berømte veggen… Og han meinte det førsta eg måtte lera meg, det va og sei nei… 

Men, nå hadde eg nå sagt ja… Og fekk bare finna på ein løysning te detta dilemmaet… Eg kunne jo bare ta med meg strikkesakene ut i Bodå, slo det meg…

Men om Siri hadde sett føre seg at me sko høsta fruktene av detta samarbeidet, når eg hadde lært meg å strikka…

Det trudde eg ikkje… 

Så, slo lynet ner og lyset kom på…

Himmel og hav… At eg kunne vara så trangsynt, at det ikkje hadde slått meg før… For kim kjenne eg se e i øvekant interessert i strikking… ?? … Og se nettopp har strikka Lothepus genseren te bursdagen min…

Tjera vena meg….

Min kjære Moder…

Se i kamp mot ein strikkemaskin, hadde tatt gull, sølv og bronse… Med armane på ryggen…  

Av og te, ligge løysningen så nærme, at man rett og slett ikkje ser, fordi augene står i veien… Nå gjenstod det bare å få presentert detta på rette måten, sånn at det ikkje høyrtes heilt idiotisk ut…

Og i beste Moder’en stil, kunne hu meddela, at joda… Hu kunne jo hjelpa litt te med detta her hu..

Så sånn har det blitt… Jeg Gikk Bare i Boden en Tur, nå også som strikkeblogg ….

Kim hadde trudd det…??  =D =D

Så i samarbeid med Strikkekroken – Eurosko Aksdal, dele me ut garn te ein KlompeLOMPE hettegenser til barn, i valgfri farge inkludert KlompeLOMPE hefte…

Lik Strikkekroken – Eurosko Aksdal

[su_button url=”https://www.facebook.com/Strikkekroken-Eurosko-Aksdal-728707590558600/?fref=ts” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Strikkekroken – Eurosko Aksdal[/su_button]]

og kommenter hvilken farge du ønske på genser’en i kommentar feltet nedenfor på Bloggen

Legg igjen e-post addresse så eg kan ta kontakt, hvis pakken må sendes..

NB : E-post adressene vil ikkje bli vist, og kun brukt te rett formål…

Og du e med i trekningen, neste lørdag… 9/7-2016 Kl 12 00

//Sponset innhold

#Strikking #klompelompe #boden #mini’en #hettegenser #strikkeklær #familie #Moder’n

Gårsdagen føyk avgårde i ett heseblesande tempo, som vanligt.. Eg suste på jobb i 05 tiå for å kjøra morgenrutå våras.. Og kom tebake te terminalen i 9 tiå.. Så sprakk det rundtomkringfallera, og alt sto på hovudet.. Men itte litt hektiskt telefonaktivitet, ordna det mesta seg.. Og te slutt kunne eg setta snuten heimøve.. Med følelsen av vel utført arbeid, den dagen og..

Å sei at eg hadde illusjonar om at ittemiddagen i heimen, kom te å bli mindre hektisk enn jobb, det hadde eg ikkje.. Men man har alltid ett håp..

Minuttet itte eg hadde parkert bilen å klatra opp trappå heima, så stod velkomst komiteen klar i gangen… Mini’en og Litlajentå tok imot Fatter’n på behørig vis, som alltid.. Kånå låg henslengt i sofae’en, Han i Midten traff eg på sykkelen når eg parkerte og Eldstemann stod utpå plenen å dunka ein ball i husveggen..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Han ska bli fotballproff, og bruka einkvar anledning te å trena.. Denna ukå e han på fotballskole, så når han komme heim e det rett ut på plenen for å øva på det han har lært..

Eg va rimelig sleten, itte den tidlige starten på dagen, så eg slengte meg ner på sofaen for litt oppladning av batteriene.. Når Kånå allerede ligge der, pleie det å vær trygt med ein sånn risikofylt manøver.. Alle med nåke øve gjennomsnittet med ungar og ei ilter men snill Kåna, vett ka eg snakka om her.. Man lærer av sine feil, for å sei det mildt..

Det handla om å lesa situasjonen…

Mandag f.eks, då va det stikk motsatt når eg tråkka øve dørstokken itte jobb.. Flokken va i toppform og Kånå føyk rundt i huset som ett prosjektil.. Og nåke aent enn å hoppa rett inn i “tornadoen” og gjør sin plikt va ute av bildet.. Men igår, va risikoanalysen såpassa tilfredstillande at eg slokna på sofaen.. Kånå tok til og med, flokken med seg på lekeplassen..

Mens eg sov som ein stein på sofa’en..

Og vakna te ein myriade av ungar rundt meg…  Mini’en satt på ryggen min og leka, Litlajentå styla håret mitt mens Han i Midten øvde på nye c-momenter i turn, ved siå av oss …

Dunk…. Dunk …… Dunk…

Og Eldstemann kvalitetsjekka fortsatt kledningen på huset.. Kånå stod og mekka i hop nåke middag, svenske kjøttboller og potetstappa.. Ein kulinarisk opplevelse uten like.. Herifra og ut, tok det av.. Middagen blei fortært i ett tempo Usain Bolt hadde misunt, ein kompis ringte på te Han i Midten.. Og dei for opp på loftet.. Mini’en og Litlajentå gjekk amok med Duplo’en på rommet hans..

Dunk…. Dunk … Kling…

Eldstemann bomma på kledningen, og laga ei nydelig ballrosa på vinduet.. Og klaga på den ujevne plenen.. Te sitt forsvar.. Han i Midten og kompisen føyk forbi og ut vaskeroms dørå, itte å ha alliert seg med Litlajentå og Mini’en .. Plutselig va det full vannkrig utforbi, med vannballongar..

Litlajentå hadde tatt ett av sine hundrevis klesskifter i løpet av ein dag og funnet badedrakten, Mini’en hadde blitt truffen av ein fulltreffar og hadde kasta pyjamasen han nettopp hadde fått på seg, som nå va søkkvåt.. Og spurta rundt på plenen i bare bleiå..

Han i Midten føyk forbi igjen, og opp på loftet.. Før han kom i retur, kun iført badebuksa han og.. Og suste som ett prosjektil ut på plenen igjen, te det fullkomna kaoset, der ute…

Tjera vena meg….

Eg og Kånå, satt i sofaen med kvar vår kaffikopp.. Ett blikk møttes… Ett nikk blei utveksla.. To kaffi koppar tatt på styrten.. Leggetid.. Ut på plenen for å hanka inn galskapen….

Mini’en va i ekstase.. Litlajentå veksla mellom frydefulle hyl og skrekkslagne skrik, alt itte om det va hu ellår dei andre, så fekk lada ballongane først.. Eldstemann hadde gitt opp treningå, av frykt for vannballong krigerane.. Og gått på rommet sitt…

Mini’en fekk seg ny bleia, pyjamas på og servert kveldsmat, for så å bli plassert i ladekassen..

Litlajentå og Han i Midten likeså.. Eldstemann såg det som trygt å komma ut av rommet og ned i stuå igjen.. Han i Midten slokna før an traff putå trur eg, Litlajentå bedrev leggeterror og “Sko bare” ett eller aent, ein gang for mye..

Kånå sprakk, men Litlajentå holdt ut…

Eg gjekk på loftet for å ta ein “veps” , så Litlajentå va livredd… Traff ei traktor flua som tapte, itte ett bikkjeslagsmål av bibelske proporsjonar, mens Litlajentå hylte av latter.. Men sova ville hu ikkje, ikkje tal om.. Te slutt for Kånå opp med støvsugaren, Litlajentå sitt siste påfunn va at hu kunne jo ikkje sova i detta rotet..

Mini’en hadde sølt popcorn på rommet og i lofts stuå…

Me hadde vært musastille og hatt Tv volumet nesten av for å få hu te å sovna, uten suksess .. 4 minutt med støvsuging, og jentå sov som ein stein.. 

E det mulig… ?  

Eldstemann fekk rødt kort og marsjordre, leggetid for han og..

Kånå og eg, satt i koma på sofaen.. 

Eg vurderte 2 paracet og ett glass vann trikset, men slo det ifrå meg, te helga kanskje..

Så eg gjekk å la meg.. Og tenkte før augene datt igjen… Imårå… Då…. Blir det bedre…

Man må alltid ha ett håp …… … ..

Mat og fristande fargar… Det e ingen super kombinasjon…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Sjølsagt, akkurat når det gjelde frukt og bær, e det ikkje den heilt store faren, for å gå på ein smell…

Sjøl om det rauda bæret i fruktcocktailen, man alltid higra itte, men se når man fikk det, smaka biringt… Nok kan karaktiserast se ein smell…

Men i Tyrkia, når man skrubbsulten, itte ett shopping maraton uten like, med Kånå… Går forbi ett sånt bakeri, med all verdens kaker, nydelig dandert med alle regnbuens farger… Sånne Turkish Delights…

Og blir så frista, at man fylle opp ein heil pose, med dei her tilsynelatande kulinariske godbitane.. Og gleda seg ihjel, te å setta tennå i herlighetane…. Mens Kånå e opptatt inni ein veskebonanza butikk..

Men ende istedet opp med fryktinngytande brekningar, og meir eller mindre avsvidde smaksløkar i ganen av kvar einaste kaka ..

For de smaka ikkje så godt se de ser ut..

Det e verdens verste kaker, i kamuflasje drakt… Jo flottare og meir innbydande de ser ut.. Jo verre smaka de…

Når man på toppen av galskapen, blir avhjulpen av ein forskrekka tyrker, se komme ilande te med nåke drikkande.. Der man sitte på brosteinen, og gispa itte luft..

Bare for å gå på ein ny kraftig smell, fordi oppi glasset e det ein eller aen tyrkisk te, med såpassa egenart i smaken… At dei avsidde smaksløkane, blir restarta med ein sjokkimpuls…

Augene rulla bakøve i hjernen, røyk komme ut av nasen og flammene står figurativt ut av kjeften…  

Ett nesten fullt glass av “Verdens sterkaste peppermynte” te, har nettopp blitt tatt på styrten…

Tyrkeren begynne å få panikk, Kånå komme ilande te… Hu har klart å riva seg laus fra veskebonanza’en og funnet ut at Fatter’en e “missing in action” ..

Og når hu finne meg igjen, liggande å gispa itte luft med kakerester nesten te øyrene, får hu nærmast åndenød, ka har den tosken funne på nå da? .. Ser eg mellom linjene, i blikket hennas …

Ein aen tyrker komme ilande te med ein sånn bilbatteri booster, de sikkert har bygd om te hjertestartar… Kånå stille seg i veien for “ambulansepersonellet” ..

På vognå våras registrere eg ei nesten full Cola Zero flaska me hadde handla for litt siden… Og i ein tåkelignande tilstand, prøva eg å peika på na…

Tyrkeren trur eg peika på te’en hans, og ska te å gi meg meir…

Augene begynne å rulla igjen, bara av luktå…

Ein tysker nappa meg opp, og sette igang med “Heimlich manøveren” .. De trur tydligvis eg har satt kakå fast i halsen …

Men, imens han står og jukka meg kraftigt bakfra, på detta vulgæra viset denna manøveren ska utførast på… Får eg tak i Cola flaskå, se henge på vognå…

Og uten at eg heilt vett kossen, får eg vridd av korken, sett flaskå te kjeften og styrta resten av flaskå…

Iskald Cola, renne nerøve og lindre dei midlertidig lamma smaksløkane… Tyskeren har oppfatta at eg muligens ikkje har nåke i halsen, “ambulansepersonellet” har lagt “Booster’en” i fra seg og Kånå får rista meg laus fra Tysklands jerngrep…

Eg begynne å få fargen tebake i ansiktet…

Brekningane har gitt seg, og den lindrande iskalde Colaen har gjort underverker… Tyrkerane begynne å slappa av igjen…

Kånå, se har oppdaga kakeposen… Rista på hovudet, sende meg ett oppgitt blikk og rusla tebake te veskebonanzaen…

Og eg får satt meg på ein stol, se ein tyrker komme ilande te med…

Kakene va vistnok for spesielt interesserte, med diverse kraftige krydder i… Fortelle tyrkerane..

Det kunne vel han på bakeriet og sagt… Istedet for det nåke smålura fliret han sendte meg, mens han sa “Enjoy” og blinka med det eina auga…

Heile denna historiå, dukka opp, bara fordi eg satt og koste meg med  Sparing.no sin blogg

Og begynte å svara, men fant fort ut, at detta fekk heller bli ett blogg innlegg…  Sånn nesten mot normalt, når eg lese hennas blogg…

Ein vidunderlige blogg, om alt mellom himmel og jord…

Nå e det nok ikkje så mange, se ska te Tyrkia i år… Siå det e nåke turbulent, der nere…

Men uansett…

Pass dåkke for dei der kamuflasje kakene…

Ikkje alt … E så godt som det ser ut som…

Garantert…

#kaker #tyrkia #ferie #sparing #blogg #gjekkpåeinsmell #familie #ferie #hverdag #humor