Itte forrige innlegg…. Så kom eg forresten på ein aen gang me skremte Kånå…
Det va bare såvidt me ikkje gjekk på ein smell der… Hu va gravid i 7 månad me Litlajentå…
Ikkje heilt gjennomtenkt… Forsåvidt…
Men GUUUUUD ka hu stokk…..
=D
Ein Fantastrek som endte i Stjernesmell..
I går kveld, då holdt eg på å havna i bodå.. Nesten heilt uten grunn.. Ja, eg va faktiskt utforbi og gjorde ett heilt nødvendigt ærend.. Nåke som Kånå ikkje hadde gidda å gjort tidligare, og ikkje turte å gjør igår kveld..
Nemligt å henta ved ute i Carporten..
Eg gjekk ut på trappå for og trekka litt “frisk” luft, og nyta ein kopp kaffi.. Når eg fant ut at eg burde gå å henta ein sekk ved, når eg va ferdig med kaffien og den “friska luftå”..
Det e bare ein myte det at me mannfolk ikkje kan gjør fleire ting, på ein gang..
I gåtå som går forbi huset e det fleire lysstolpar, men dei har vært ute av drift i fleire veker.. Så når man runda hjørna på huset e det bekmørkt.. Kånå har ringt og gitt beskjed om saken fleire ganger, og te slutt kom de på igjen..Men sjølsagt så va det mørkt som i graven igjen, 2-3 dagar ittepå..
Men det e vel sikkert nåke sånn kommune byråkrati.. De har sikkert så mye Julalys på nede ved kommune huset, at de må spara det inn andre plasser.. Vil eg tru..
Jaja, eg følte meg fram der ute i mørket og fant vedsekkane.. Og tenkte for meg sjøl at her bør ivertfall me investera i lys, når anledningen byr seg.. Men, eg rusla tebake mot inngangs dørå, og det va då dramatikken sette igang.. Kånå hadde ikkje fått med seg at eg gjekk ut, men det hadde Mini’en gjort.. Og sjølsagt vært så snill, at han hadde låst dørå itte meg..
Kånå hadde vært inne på rommet våras, og prata med Svigermor på telefonen.. Så når hu va ferdig og kom tuslande ut i stuå, la jo sjølsagt hu merke te at nåken tok i dørå..
Tjera vena meg..
Her i distriktet har det vært ein haug med innbrudd, og masse advarsler i aviså og på nett.. Om nåken tjuvradder som for og kjente på dørene rundt omkring i distriktet.. Det hadde til og med vært ein svær politi akjson, lika i nærheten av her me bur.. Så når Kånå såg at dørhåndtaket blei tatt i, gjekk hu i full unntakstilstand der inne..
Eg høyrte hu hysja på Flokken før hu lavmælt ropte på meg, med ett snev av panikk i stemmen.. Kidsa sendte hu inn på våras rom før hu durte ut mot vaskerommet, sikkert for å sjekka om det va låst der..
Mens hu fortsatte å ropa på meg med dempa røst, nå med litt stigande desperasjon i stemmen.. Eg såg heilt klart muligheten for å kjøra ein liten skøyarstrek på Kånå.. Så eg luska meg rundt hjørna te vaskeromsdørå, og tok i dørhandtaket der og, når eg høyrte Kånå skritta inn..
Kånå gispa te der inne, og spant ut i stuå igjen..
Eg skyndta meg videre rundt hushjørna og mot terrasse dørå, å sko akkurat te å kjenna litt på den og.. Men då såg hu meg ute i mørket, før eg fekk nådde fram.. Ellår det vil sei Kånå såg ein krumbøyd skygge i nattens mulm, og stivna te som ein stokk, midt i stuå .. Armane røyk opp te kjeften før hu slapp ut ett lite desperat skrik..
Eg innsåg sjølsagt alt for seint, at nå hadde eg muligens dratt denna spøken litt for langt.. Så eg skyndta meg mot inngangs dørå våras, og banka på.. Me har jo ringeklokka, men eg tenkte at den skingrande ringeklokkå kanskje hadde blitt for mye akkurat då, i den tilstanden Kånå va i..
Men eg trur ikkje akkurat det va ett sjakktrekk, for det blei musestille der inne.. Så eg gjorde meg te kjenne og prøvde å sei at det bare va meg.. Maen hennas..
Gudhjølpe meg.. At detta gjerna va langt over middels på skalaen av ka som e greit, når man kjøre ein liten fantastrek på Kånå.. Det formeligt lyste ut av augene på Kånå.. Eg hadde vel egentlig forstått det allerede utenfor vaskerommet.. Men i iveren itte å ha det litt skoi, hadde den fornuftige hjernedelen slått seg av.. Eller blitt overmanna av den irrasjonelle delen..
For det va lenge siå eg har sett Kånå så sint.. Kanskje ikkje siå den gangen når eg farga alle Lucia klærnå te Kidsa rosa.. Kvelden før Lucia feiringå i barnehagen, for nåken år siå.. I iveren itte nåken bonus poeng, i ein ellers travel hverdag..
Eg måtte dyrt og hellig lova å aldri, ALDRI, finna på nåke lignande.. Då kom hu te å riva pongane av meg, ittepå..
Det va ikkje anna å gjør, enn å legga seg flat som ei pannekaka..
Mens eg med den eina håndå på hjarta, måtte lova å aldri skremma hu sånn igjen..
Mens den andra håndå, bakom ryggen..
Lagde ett diskret lite lygekors.. Det e jo best å ta sine forhånds regler.. Man vett jo aldri når ein god mulighet te litt humor i hverdagen, byr seg..
Siste Dansen på Haugar huset….
Eg sitte med Han i Midten og ser på ein serie han lika så godt… Det handla om ein familie med 4 barn… Good luck Charlie, trur eg han hette…
Nå har me sett 3-4 episodar, og det slår meg at det e nærmast ein blåkopi av livet her i heimen.. Sikkert derfor Han i Midten sitte her og humra og ler.. Fordi han kjenne seg kanskje igjen..
Eller kjenne oss andre i familien igjen..
F.eks når fatter’n i familien seilte ner trappene, med baby’en flagrende i luftå… Han rakk akkurat å redda seg inn i bånn av trappå.. Og fanga den flyvande baby’en..
Det minna jo mistenkeligt om når Kånå seilte ner trappene med Litlajentå i fanget, hu klarte heldigvis å sikra Litlajentå.. På bekostning av ryggen og skinkesteikjå…
Ellår når babyen gulpa mitt i fleisen på eldsta jentå i hus… I serien på tv… Så e akkurat som når Eldstemann fekk seg ein kraftige gulpedusj, når han holdt Mini’en ein av dei første gangene…
Det e jo litt herligt å kunna le litt av seg sjøl, og alt det galna se skjer rundt oss… Og det mangla ikkje på det her i huset.. Nå har det jo blitt såpassa gale, at me har hatt ein journalist på besøk og…
Og fått ein artikkel i Sveio Bladet om Bloggen…
Det e jo heilt sprøtt… Kånå klikka jo i vinkel når eg sa at ein journalist ville komma og snakka med oss… Det kom ikkje på tale at hu stilte opp på nåke sånt… Detta fekk eg fint stå for sjøl, siå eg holdt på med denna her hersens bloggen…
Men hu mjukna litt når hu høyrte at det va Sveio Bladet, og ikkje Haugesunds Avis , ellår nåke større…
Men fortsatt fekk eg stå for det sjøl…
Men det gjekk nå greit.. Hu for nå her å svinsa og svansa når journalisten va her…
Ein flott artikkel blei det og… Men eg må jo innrømma det eg og, det har tatt litt meir av enn eg nåken gang hadde drøymt om…
2450 følgerar på Facebook siå har det blitt nå, masse flotte kommentarer og nå ein artikkel i Media…
Det hadde eg aldri førespeilt meg når eg begynte med detta her… Men det e jo kjekt og, eg ska vær så ærlige å innrømma det.. Man blir litt “hekta” på gode tall…
Altså mange leserar, mye “likes” på Facebook og gjerna nåken delingar og kommentarer og…
Men eg kjenne eg e litt meir avslappa nå, enn i begynnelsen… Kor eg itte ein toppnotering, gjerna fekk heilt angst… Og lurte på kossen i all verden eg sko overgå det innlegget, se gjerna tok litt av…
Og gjerna endte opp med å tvinga fram ett halvslarve innlegg, se ikkje ligna nåkenting og ikkje akkurat va så voldsomt bra… Men man lære så lenge man leve, så hvis eg mista litt fatningå nå, tar eg det heilt med ro…
Plutselig så komme innleggene, så perler på ei snor…
Man vett jo aldri heilt ka så tar av ellår ikkje heller … Det e litt som når siste dansen kom på Haugar huset i ungdommen, og man febrilsk begynte å tråla lokalet itte hu man hadde ett godt øya te…
Nåken ganger traff man blink, og fant na før nåken andre gjorde det… Og gjerna endte opp med fast forhold ei uka eller to…
Mens man andre ganger va litt sein i avtrekket, og endte opp med hu høga, så man ikkje rakk lengre enn opp te puppene på…
Sånn e det med innleggene og… Nåken tar av med eingang… Mens andre bare fade ut i internettets skyggedal…. Som mørket i salen på Haugar huset…
Men igjen…. Og det blir nesten ein klisje detta… Men eg må jo bare få takka alle dåkke leserar, se stikke innom, blir følgerar på Facebook og kommentere og dele på innleggene…
Nåken har til og med tipsa Sveio Bladet… ;-D
Så Tusen Hjertelig Takk…. Igjen…
Te dåkke alle…. Dåkke e heilt fantastiske…
Mvh Han i Bodå…
Myggen…
Så i dissa myggtider, komme det ein liten oppfordring, ellår huskeregel …
Gammalt visdoms ord fra Karmøy, se eg høyrte frå an Kristian Valen….
“Det e ikkje før ein mygg landa på rognposen, man skjønne at ikkje alt kan løysast med vold”
Ha ein strålande mandag…. ;-D
Kåner e goe og ha… Rett og slett… :-)
Eg vakna te ein nydelig morgen idag… Og ein Mini med Ipad sittande i sengå, sjåande på Jake og Sjørøverne.. Me forflytta oss inn i stuå, så Kånå fekk sova litt te..
Eg syns det e heilt greit å stå opp med Flokken i helgå, siå Kånå tar de kvar dag i ukå.. Egentlig gjerna ikkje meir enn ka man kan forventa av ein Fatter’n, se stikke på jobb før fuglane fise om morgenen…
Og eg har ei Kåna av ypperste klasse, om eg må få sei det… Sjøl om hu får litt tyn… Her på bloggen..
Men det e jo ein blogg sett fra Fattern’s synspunkt, så sånt nåke må man bare rekna med… Sjøl om hu e limen i familien, den se holde orden på hverdags kaoset.. Hadde me ikkje hatt hu, trur eg me hadde slete “litt” …
Sånn e det vel i sjå dei fleste familiar, vil eg tru…
Bak einkvar staut mann, står ei Kåna fra øverste hylla… Stort sett…
Det e jo ein kjennsgjerning at for å få ein familie, e man gjerna nødt te å finna seg ei Kåna… Hvis man e ein mann…
Jaja, nå i deia nymotenes tidene me har, e det jo nåken Kåner se finne seg ei Kåna og…. Men det ska me ikkje ta føre oss på denna bloggen… Det holde me ei Kåna i hus + ei litå Kåneklona på 5 år…
Kossen hadde det f.eks gått om me ikkje hadde hatt Kånå… Det har eg egentlig ikkje tenkt så mye øve… Eg fekk prøvd meg ein gang, når hu og Mini’en lå på nyfødt-post og eg drog på ekspidisjon te Danmark med resten av Flokken…
7 dager på tur, uten nåken se tok kontroll, laga mat te oss ellår vaska kler…
Det gjekk det og… Såvidt..
Men f.eks når me ska på tur… Kor mangen av oss staute mannfolk har pakka kofferten…? .. Jo, kanskje vår egen.. Men te resten av flokken da? … Om man har 1,2 eller 14.. Så må det pakkast te dei og..
Eg har mang ein gang blitt blåst av banen, når me gjerna i syden plutselig får behov for nåke se eg garantert e sikker på at ligge heima.. Astma medisinene f.eks.. Men, neida.. Sjølsagt har Kånå tenkt på det…
Eller solhatt te Mini’en… Eg hadde aldri tenkt på det.. Ladere te Ds’er, ipad eller andre dippeduttar se må ladast.. Sjekka at pass’ene e gyldige… Listå e lang øve ting Fatter’n hadde glemt…
Åsså alt detta mange av oss mannfolk tar for gitt… Mat på bordet (og i kjøleskapet) , klesvask (inkludert bretting og logistikk) og andre huslige ting… Se mangen av oss mannfolk ikkje “ser” …
Altså, klesvask… Der e eg forsåvidt sendt i eksil, itte ein famøs episode rett før Lucia dag i barnehagen… Kor eg kom i vannvare for å legga nåke knallrødt, inni maskinen med Lucia klærnå…
Gudhjølpe meg… Alt va rosa… Ikkje akkurat nåke suksess… Men, så igjen… Det komme jo heilt ann på kossen man ser på det… 😉
Nei, me e prisgitt våre Kåner me mannfolk rundtomkringfallera… For laga mat der komme eg gjerna og te kort, altså for all del.. Eg kan laga mat, men ikkje sånn se Kånå laga mat…
Eg bruka minst ein halv dag bare på å forbereda det eg ska laga… Å så ska man jo rydda underveis… Dandera det litt fint på tallerkenen, så det ser innbydande ut…
Du vett, flokken hadde vel gjerna daua av sult, sko eg stått for matlagingå…
For der eg møysommelig miksa i hop nåke…
Laga Kånå frokost, middag og kvelds i ein sånn halsbrekkande fart, at det sko jo ikkje vært mulig.. Farseboller, kjøttkaker og andre middagsrettar e på bordet før man får sukk av seg…
Vasking og renhold i heimen, der har eg kommen meg… Eg “kan” finna på og ta støvsugaren fram, vis eg ser det e skittent på golvet.. Det har hendt at eg til og med har vaska golvet ein gang og 2…
I lykkelig forhåpning om “bonuspoeng”… Se eg sjølsagt ikkje fekk…
Av og te rydda eg itte flokken når de har lagt seg og… Ellår det gjør me forsåvidt nesten alltid, om de sove eller ikkje…
Eg kjeme meg ivertfall… Det e ein prosess under utvikling, det mesta .. Egentlig..
Så Kåner, dei e jaggu meg goe å ha… Sjøl om det e litt kjekt å blogga litt på deiras bekostning, så trur eg folk skjønne den underliggande humoren og det man gjerna lese mellom linjene…
At det gjerna e ein slags hyllest te Kånene, heile innleggene i ny og ne…
Og at det i grunnen e meg sjøl, eg forsåvidt sette litt i gapestokken… Eg håpa ivertfall dei fleste får det med seg..
Her ein dag, for ei stund siå… Så trudde eg nesten Bloggen hadde utspilt si rolla… Nesten… At eg bare kunna legga ner heila siå…
For Kånå kom betutta heim ifra svigermor, se sammen med svigerfar e ivrige leserar…
Og sette seg i sofa’en med ei forfjamsa mina… Og sa te meg at nå må eg snart roa meg ner, med denna bloggingå… For hu hadde fått påpass i fra svigermor…
Om hu va såpassa strenge med meg.. ?
Stakkars meg, liksom…. Det va gjerna på tide hu ga meg litt “Slack”…
Eg holdt på å detta ner av sofa’en… For ein gangs skyld, va det eg se fekk dette her krampelatter greiene i knernå… Mens Kånå satt nåke motlaus i sofa’en…
Tjera vena meg… =D
Men sjølsagt har eg fortsatt… Eg kunne jo ikkje gi meg for det… =D
Men nå må eg rett og slett slutta av… Kånå må vekkast og ting må gjerast her i heimen…
Me får besøk idag…
Og det får dåkke nok behørlig høyra om seinare her på bloggen… Heilt klart…
Kanskje andre plasser og… 😉
Vent og se… Det e spennande tider for tiden….
Travle tider.. Rett og slett.. ????
Heisann..
Det har vært litt stille dei siste dagane, og det her sine årsaker..
Som nevnt før så har eg full jobb, Kåna og Flokken og så drive eg jo denna her fantastiske kjekke bloggen og..
Men i ny og ne, så må det drivast litt vedlikehold…
Og akkurat nå, så har det vært Bloggen sin tur te å få litt designmessige endringar..
Så dei siste kveldane har gått te å finna ut av ett design, se kan passa både dåkke leserar bedre, men og mine samarbeidspartnere..
Og det har ikkje vært lett… Får man ein super ide, se kan vær skikkelig tøft for dåkke leserar.. Så passa det absolutt ikkje inn i det å ha annonsører..
Og Vica Versa..
Sjølsagt, så landa eg og bror min Tore, se e sinnsykt kjekk og ha te design hjelp..
(Tusen takk for all konsulering te nå, Tore.. )
På at uansett kossen me snur å venda på detta.. Så e det dåkke leserar se e dei viktigaste aktørane, her inne på bloggen…
Så fekk det vær opp te oss å få sy inn samarbeidspartnerane på ein sånn måte, at det hverken e forstyrrande, irriterande ellår designmessigt stygt, for dåkke leserar…
Det e jo tross alt pga dåkke at eg har endt opp med samarbeidspartnere…
Derfor syns eg det e viktigt at det e dåkke se blir tatt mest hensyn te, angående designmessige forhold og …
Det ska vær lett for dåkke å finna fram, liksom..
Men sjølsagt må me få fram samarbeidspartnerane våre og, men på ein god måte…
Og eg vil og benytta anledningen te å takka dåkke… Ja, alle dåkke se e inne å lese om oss, engasjere dåkke på innlegg og kosa dåkke med våre hverdagslige sprell i heimen…
Eg prøve så godt se eg kan å svara kvar enkelt se kommentere, for dåkke har jo tross alt tatt dåkke tid te å både lesa og gjerna kommenterta ..
Det e ikkje alltid eg rekke øve alle, men eg får meir eller mindre med meg alle dei her herlige tebakemeldingane dåkkas ..
Men, tusen millionar takk… ????????
Når det gjelde samarbeidspartnerene våre, så vil eg takka dei og, for at de stille opp…
De har tross alt levert nåken flotte premiar i det sista, se har kommen dåkke leserar te gode.. Og eg håpa me ska finna på masse fleire kjekke sprell og flotte premiar framøve..
Se dåkke leserar kan engasjera dåkke på, og gjerna vær med å vinna… Ellår ha nytte av…
Eg må jo bare få sei at det har vært sinnsykt gøy å sjå kor mange se har engasjert seg, og vært med på dei sprellene me har funne på te nå…
Det gjør at me kan fortsetta å gjør sånne ting, se komme dåkke leserar te gode…
For det har og vært litt viktigt for meg, at dei eg samarbeide med, gjerna kan gi noe tebake te dåkke leserar…
Hjølpe meg…
Så blei det jaggu meg ein avhandling om detta og…
Men då har dåkke ivertfall fått vita litt om koffår det har vært litt lite innlegg dei siste dagane..
For det mangla ikkje på inspirasjon..
Det ska ivertfall vær heilt sikkert… Og plutselig, så e me på gang igjen, vettu..
Ha ein strålande dag og kveld videre..
Mvh Han i Bodå… ????????
Frokost på sengå… Og sodoma på Kjøkken…
Itte full gass med flokken idag morgens, mens Kånå sov si søta skjønnhets søvn… Kom me på ein ide… Me sko laga frokost på sengå te na…
Det skjer jo bare ein gang i året, stort sett… Og som oftast på Morsdagen…
Det va ikkje Morsdag idag… Men, for ein gangs skyld, kunne vel eg og prøva å imponera =D
Eg kom på ein status på Facebook eg leste, for mange år siå.. Kor Kånå i huset hadde laga nåken flotte speil egg, i forskjellige figurar … Med bruk av Kakemenn former..
Detta måtte eg gjør ein gang, tenkte eg for meg sjøl…
Og så, ca 4-5 år ittepå i beste mannfolk stil (me rir som sagt ikkje alltid, den dagen me sala) … Så sette me igang… Eg fant jo sjølsagt ikkje detta innlegget igjen, kor det va beskrevet kossen me sko gjør…
Men hjølpe meg… Kor vanskelig kan det vara da…
Joda… Me fant fort ut at det va nåke verre enn me hadde trudd…
Dei tri første forsøkene enda i nåken forbrente kullrester av nåken egg…
Note to self : Ikkje bruk “Boost” funksjonen når me laga speilegg… Spesielt ikkje når me ska te me avanserte metoder…
Fjerda forsøket begynte å ligna på nåke, men når me sko snu detta her greiene… Løyste heila greiå seg opp i 1000 bitar… Og alt rant utøve i steikeplatå…
Forbaska greier, altså… Seie Litlajentå…
Baska geier… Kommentere ekkoet hennas… Mini’en…
Men sjølsagt gir me ikkje opp… Me senke temp’en litt te… Og tenkje at nå ska me bare la det stå te… Litlajentå komme med ein aldeles strålande ide…
Pappa, bare snu heila formen uten å ta an av… Seie hu…
Ja… nu fommå… ikke ta av… Komme det i fra ekkoet…
Eg gjør se Litlajentå seie … Spenningen stige når eg lura steikespaden unna formen… Mini’en formeligt sitra av fryd, for om detta går bra…. Litlajentå likeså…
Forsiktigt pappa, åsså snu an fort… Det gjør mamma når hu steike egg… Formana hu videre…
Siktigt pappa…. Mamma gjør når hu nuuuur…. Kauka ekkoet ivrigt…
Formen blir snudd raskare enn Lucky Luke trekke…
Det gjekk… Ingenting flyte utøve… Formen e fast og fin….
Det ryke som ein bråte brann… Me slukke nåke av det med rapsolje.. Før det auka i omfang…
Tjera vena meg…
Litlajentå begynne å bli bekymra for Brannvarslaren…
Skru viftå på fullt før det pipe, pappa… Kommandere hu…
Viffå sku fullt, pappa… Ikke pipa… Ekkoet lika ikkje brannvarslaren..
Som sagt så gjort… Røyksøylå stige te vers, og inn i viftå… Formen ser fortsatt bra ut… Når an komme te syne igjen..
Eg trur an e ferdig nå… Litlajentå står med armana planta i sidå… Eg får Deja Vu, og ser på Kåneklonå… Men gjør se hu seie…
Fædig nå, eg tur… gjentar Mini’en gebrokkent..
Me tar an av og legge an på tallerken… Det ser slettes ikkje gale ut… Me tar ein kniv og går rundt formå, så speilegget løsna fra formen… Og løfta forsiktigt formå av…
Og der ….
Midt på tallerken….
Ligge ett speilegg…. Forma som ett perfekt hjarta…
Mission completed… ‘
Og ei kryss i taket i fra Kånå, når hu får herligheten servert i sengå….
Herligt å starta helgå på pluss sidå… For eingangs skyld…
Spesielt med tanke på kossen kjøkkenet ser ut, itte prosjekt “Hjerte Speilegg”
😀 😀 😀
Kassakøen, strikkmotor og ei lausrappa Litlajenta…
Når man går i butikken og ska handla matvarer, då lika man å vær effektiv. Det e så mange andre ting å bruka tiden man har te overs på, i ein hektisk hverdag.
Om det e uke’s handelen eller om man bare ska ha nåken småting, så e det fort inn og fort ut som gjelde. Ihvertfall for oss mannfolk.
Det hende jo at man treffe naboen, jobbkollegaer eller andre bekjente, så då stoppe man jo sjølsagt opp å utveksle litt om laust og fast. Diskutere gjerna veret som har svikta denna sumaren, som ifjor og gjerna året før. Eller snøen som fanken meg kom tebake, når man trudde vinteren va over.. Jaja, snø og snø. Slaps e vel gjerna ett meir korrekt ord. Her på vestlandet.
Ofta så slenge man ut ein setning om at “Jaja, me får komma på besøk snart” .. Når man gjerna e i ferd med å avslutta høflighets praten..
Heilt te man treffest på butikken igjen, og ikkje har sett kvarandre siden sist butikkmøte og utveksle dei samme tankane om sumaren, været og vinteren.. Eller andre ting man kan finna på å lira ut av seg. Når man ikkje heilt vett ka man ska sei.
Det kan f.eks utarta seg nett sånn se dette…
“Jaja, me for ta oss ein tur te dåkke snart..” seie den eine
“Ja, det må dåkke vettu, me og må det , te dåkke ja. Jaja, du får hilsa him” svara den andre
“Jaja, jo takk. Du får hilsa du og.. Jaja, så snakkast me..”
“Jaja, snakkast ja” ..
Det e ufatteligt kor mye folk seie “Ja”, akkurat då..
Det va då man sko hatt Kånå der, og sneke inn ett lurespørsmål.. Om dåkke henge med på den 😉.
Men ihvertfall e eg sånn. Og stort sett så går det som ein draum. Somme ganger, så klare man til og med å lura seg ut av butikken, uten at naboen\den bekjente såg deg og.
Kan jo godt vær at dei har tenkt samme tanken, og dei gangene me gjerna treffest, så e det fordi man va litt uheldige med timingen, begge to. Mens man sneik seg rundt i butikken, som ein hemmelig spion.
Men den store flaskehalsen i detta prosjektet, det e som oftast når man komme te kassen.
Uten unntak for min del, hverken meir eller mindre, så havna eg alltid i den køen som tar lengst tid, sjøl om man tok oppstilling i den med minst folk av alle.
Det slår ikkje feil. Og rett før det e blir din tur, så ska man sjølsagt skifta betjening i kassen, eller kanskje va det tomt for papir i kvitterings skrivaren, som sjølsagt må hentast på lageret eller kanskje har kunden foran deg nåken varer som ikkje e prisa, og den i kassen må ringa\springa\ropa for å få rett pris.
Årsakane e endelause. Men konstante.
Men somme ganger så får man gjerna ei “pen” aldrende Frue foran seg i køen, som sjølsagt ikkje har funnet fram veskå eller pengetaskå for å gjør seg klar te å betala. Ei som ikkje begynne å leita itte den eingang, før hu har fått høyra summen.
“Åh ja, såpass ja..” seie Fruen gjerna sarkastisk, og løfta veskå si opp på disken.
For så å begynne og stua pepper spray, hårskum og andre skumle eller antikke gjenstander itte kvarandre, opp på disken. Før hu med ett triumferande ansikt finne pengepungen sin, som nærmast e sprengt av småpenger.
Fruen finne ei bunka med høvdingar frem, men hu ombestemme seg i siste liten og vil bruka småpengene istedet. Fornuftigt det, for all del.
Men, det e jo sikkert som banken, at hu har akkurat litt for lite, og må stupa ner i veskå på leit itte høvdingane, igjen.
Til og med kassadama har begynt å få det olma blikket. Mens hu kikka motlaust på den voksande køen og plinge infernalsk på ringeklokkå, itte forsterkningar.
Fruen får betalt, og får igjen endå litt meir småpenger sånn at neste gang, tar endå litt lengre tid. Så e det samme rutinen om igjen, bare omvendt. Når ting ska opp i veskå igjen.
Gudhjølpe meg, altså …
Eg kan bli så eitrande irriterte når eg havna bak sånne, at eg vett nesten ikkje kor eg ska gjør av meg. Men det e jo bara å smila fint, og gjør som om detta går heilt fint. Og det gjør jo egentlig ikkje det. Det e bare det at minuttane i kassakøen, e omtrent som ventetiå sjå tannlegen. Man vil helst få ting gjort å komma seg ut.
På toppen av det heila så har Fruen gjerna sneke litt i køen og. Sånn liksom unnskyldt seg foran deg, med ei sånn stakkarslige mina. Eller med ett bykst man absolutt ikkje hadde forventa fra ei med rulator, som hoppa føre deg te neste kasse ved siden av. Som nettopp åpna.
Ein gang når eg hadde Litlajentå med meg.
Og ei sånn utspekulert Frua lurte seg foran oss i ett ubevokta øyeblikk, med ein tjukk eim av “Frue” parfyme , lausparykk og ein skummel Mink hengande rundt halsen. Og ett hovent arrogant blikk. Et sånt blikk man må leva ein mannsalder for å beherska te det fulle.
Så spør Litlajentå …
” Pappaaaaa, koffår sneik hu damå med “Hunden rundt halsen” seg foran oss, va det ikkje vår tur nå !!?? . Og pappaaaa, koffår lukta hu så masse ?? “
Sjølsagt såpassa høgt at både vår kø og køen ved sden av, begynte å humra i takt.
Normalt, når småfolket komme med sånne flaue kommentarer, så pleie eg å snakka det fint vekk med ett unnskyldande smil om munnen. Men den gangen bare datt det ut, før eg fekk tenkt meg om.
” Nei, hu ser gjerna ikkje så godt, så hu såg oss sikkert ikkje her i køen.. Det e ikkje så lett å bli gammal vettu, då trykka di gjerna litt for mangen ganger på parfyme flaskå og, for de kjenne ikkje luktå med ein gang … Sa eg, mulig ordvalget va nåke annerledes, men med samma meiningå.
“ÅÅÅja..” Svara Litlajentå nåke forundra, men forsåvidt fornøyd.
Hvis blikk kunne drept, hadde ikkje eg skreve detta innlegget, vil eg tru. Men småhumringen i begge køene auka i volum, og hu i kassen såg ut som ein rødsprengt hummar, som satt på ein vaskemaskin med ødelagte foringar. Mens tårene begynte å trilla fra øyekroken. Og gjemte ett flir bak håndå.
Jach Nicholson fliret..!?
Og når du endelig har fått betalt og kommen deg ut i bilen for å kjøra heim, så havne du heilt tilfeldig bak samme Fruen, i strikkmotor bilen sin, stående foran deg først i køen, igjen. Kanskje i ett kryss eller rumdkjøring.
Den eina lukå itte den andra går Fruen hus forbi. Man sitte og undra seg på om det e innafor å trykka på fløyta eller ikkje.
Men så. Lika før man har bestemt seg for å fløyta.
Og i den minsta lukå te nå. Så slippe Fruen strikkmotoren laus. Det lukta svidd clutch, olja og ein blanding av dekk og asfalt.
Både minken, lausparykken og gebisset havna i hattahyllå på bilen, og flira skummelt mot deg.
Mens Fruen flyr ut i krysset med blikket fast festa lukst rett fram. Hu passere mellom ein semi-trailer og ein buss, med nåken millimeters passaje.
Og inn i tryggheten på andra siå.
Mens du sjøl, blir sittande komplett paralysert, itte å ha bivånt denna halsbrekkande manøvren. Og våkna ikkje te, før folk bak begynne å fløyta på deg.
Ein skags skjebnens ironi, liksom.
Te slutt så enda man gjerna opp med å lura litt på, kossen i helsikke ett sånn råskinn i trafikken, kan prestera å bruka så lang tid, i kassa køen..
Rett og slett.. 😃😃😁
Harry Bosch, Kånå og meg…
Eg satt i min trofaste godt innsatt sofakrok, med ett glass Cola Zero, ei krimbok skreven av Michael Connelly og ei skål med Paprika chips fra. Kim’s, som eg på sedvanlig vis strødde rundt meg i sofaen..
Mens Kånå svinsa rundt med støvklut, vaskefilla og mopp, som mot normalt.. Trudde eg..
Harry Bosch hadde havna i trøbbel så eg va heilt oppslukt av, kossen han i all verden sko komma seg ut av denna knipå.. Når eg langt vekke fra den enkle virkeleghetens verden, høyrte at Kånå fortvilt prøvde å få kontakt..
Så mens eg med ein små irritert bevegelse legge bokå ner, ser opp på Kånå.. Som står med armane godt planta i hofte feste midt på golvet, med ei streng mina om fjeset..
Nåke som sjølsagt betyr trøbbel.. Mildt sagt
.. Då såg eg meg nødt te å svara ..
“Ehh, ja, sa du nåke?” .. spør eg, og slenge med ett varmande smil..
I ett forsøk på å få “formildande omstendigheter” med i dommen som eg uansett viste eg komme te å få..
Ittefulgt av ett panisk forsøk på å skjula chips smulane, rundtomkringfallera i sofaen..
” E du klar øve at me ska ha visning her i mårå???” .. Komme det i fra Kånå, nåke kvasst, om eg sko få beskrevet det nøyaktig..
” Ja, kan skjønna det..” Svara eg..
” Ka tenkte du på?”.. datt det ut av meg..
Og i det samma sista ordet i den setningen va sagt, visste eg at nå hadde eg tråkka i salaten, med begge skornå på..
“Formildande omstendigheter” va mildt sagt flydd avgåre med vinden, som suste godt rundt hushjørna utenfor..
” KA eg tenkte på ?? ” .. Svara hu med moppen..
Og om eg sko få beskrevet tonefall å meining nå, på ett rettferdig vis..
Så trur eg dåkke får venta te eg e ferdig med å vurdera kor mye skade den moppen kan gjør med ein stakkars “uskyldig” mann, på 1.5m avstand.. Ellår nåke lignande.. Men mildt det va det ikkje, det e ihvertfall heilt sikkert..
Akkurat nå, så misunnte eg Harry Bosch litt, som tross alt “bare” va i ei litå kattepina med ein massemordar med 13 liv på samvittigheten, mens eg hadde ei lett ilter, irritert og smått aggressiv 4 barnsmor som stort sett e snill, med ein morderisk mopp i håndå, foran meg..
Tjera vena meg..
“Nei, eg tenkte gjedna at du kunne ta å løfta rævå di ut av sofaen, legga den “jæ…piiiip…piiiip..la” bokå ner og jør det du sko jør, når me kom hjem fra mor di !!” .. Sa Kånå, med store bokstavar.. På ein måte..
Eg tenkte långt og lenge på om det nå va lurt å tenka øve ka eg sko svara, eller om eg bare sko gjør som hu sa med ein gang.. Men før eg fant ut at det egentlig hadde sagt seg sjøl, så va det forsåvidt for seint..
Så nå sitte eg her på alle fira, å skure golvet i “Bodå”… Så den blir representabel te visning imårå….
Mens eg tenke at livet hadde vært så ufattelegen møkje mindre komplisert..
Om eg hellår hadde vært ein husløs, avdanka og små alkoholisert etterforskar, i Los Angeles på jakt itte masse morderar..
Enn ein massebarnsfatter’n med hus te salgs, visning på gang og ei Kåna på krigsstien !!
Ja… Nettopp , det vil eg tru…
Ugledilla..
//Annonse
Det e fortsatt ferietid… Og her ein dag med litt dårligt vær… Fant me fram nok ein ting fra LitenGave.no pakken me fekk tidligare i år…
Det e ikkje måte på kor mye kjekt det va oppi den pakken, og me klara jo nesten ikkje å få tid te å gjør alle dei kjekke tingen me har fått..
Men Litlajentå e flink te å setta oss i gang.. Og finne ting fra pakken fram, med jevne mellomrom…
Ska du på ferie, stikk innom LitenGave.no og kjøp med deg noe kidsa i huset kan tuttle med, sko det bli noen gråværs dager i ferien…
Der finner du noe til alle… Til en overkommelig pris… Det e det se e noe av det besta med LitenGave.no…
Det e ikkje super dyrt å handla litt stasj, se kidsa kan kosa seg med i ferien…
Detta Ugle settet f.eks. kan du kjøpa te kun 218,- og gir mange timer med koselig aktivitet..
[button text=”Bestill det her… :)” url=”http://www.litengave.no/products/ugledilla” background_color=”#2dcb73″ text_color=”#ffffff” style=”lt_circular lt_flat” size=”default” icon=”” open_new_window=”true” rounded=”true”]
Ha ein fortsatt strålande sommer …
//annonse