Det e jo som mot normalt.. Itte ein drivande god dag på torsdag, kor dåkke leserar strømte på som ein øveivrige sildastim.. Så blei det stille som i graven, igår.. Men, det hadde forsåvidt sine heilt enkle forklaring, for dagen på jobb igår den blei av den travle sorten.. Eg såg det allerede når eg kom opp på terminalen om morgenen, at det muligens ville bli ein laaang dag.. Spesielt når kaffimaskinen ikkje ville virka.. Sånn at den obligatoriske morgenkaffien rett og slett blei ufrivillig avlyst..

Kanskje va det allerede der et lite illevarslande tegn, på at dagen i går ville bli ein av dei dagane, kor man ville stampa motstrøms..

Så, det va bare å hoppa i det og begynna å dra paller på bilen, før eg drog godset som sko sorterast, ner i sluså mi.. Normalt så har me 2-3 paller med gods som må sorterast, foruten et bur og 2 med småpakker.. Igår trur eg det va minst 5-6 paller og 2 stupfulle bur.. På toppen av detta så bugna det over av stort gods, altså gods som e plastra på paller.. Og for å gjør kaoset heilt komplett, så hadde me ein god del privatkunder på listå igår, som måtte leverast heim på dørå te folk..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

” Når man då ikkje har fått den obligatoriske kaffikoppen, og rett og slett må jumpa rett i arbeid.. Ja, då ska eg vel vær den første te å innrømma at humøret va nåke redusert..

Heldigvis, fikk Terminalsjefen fyr i maskinen te Kånå kom, så litt av morgenen blei forsåvidt redda inn der.. Kånå hadde vært på påskefrokost i barnehagen, og skrøtte uhemma av den gode maten som kokken hadde diska opp med, det hadde nærmast vært som ein hotellfrokost, forklarte hu ivrig.. Før hu rusla inn å henta håndterminalen sin, og ein kopp kaffe te meg.. Ei litå stund seinare hadde me fått nåkenlunde øvesikt og laga ein plan for dagen, Kånå sko ta dei fleste privat kundene, mens eg tok ytterkanten av rutå våras..

Som sagt så gjort.. Og det mesta gjekk i grunnen på skinner, heilt te me va inne og lasta opp tur nr 2.. Jaja, lastingå gjekk greit, det va ittepå det begynte å skjera seg..

Eg hadde akkurat gjort meg ferdige hos ein bonde, og lossa ein svær palle med nåke fjos greier, når telefonen ringte.. Det va Kånå.. Eg kunne nesten høyra det på lyden, og måten telefonen vibrerte og hoppa på, der den lå i midtkonsollen i lastebilhyttå, at detta heilt klart va hu.. Den oppføre seg ihvertfall aldri sånn, når nåken andre ringe.. Då ligge den bare fint på konsollen og plinge, mens den lett vibrere.. Men, når Kånå ringe så e det som om den blir besatt av ein flokk ville demoner, som danse fandango inne i mobilen..

” Den begynne å hoppa infernalsk av den intensa vibreringå, og hyle som ein fullblods flyalarm fra krigen.. Sånn at eg som regel nærmast hoppa i taket i bilen, kvar gang hu ringe..

Nett som igår, når eg kjørte fra denna bonden itte endt levering.. Kånå hadde ei privatlevering inne i Heskjadalen, og fant ikkje fram.. Så hu ringte sjølsagt meg for å spre litt eder og galle, om kunder som ikkje kan forklara veien på ein forståelig måte.. Gudhjølpe meg altså.. Eg har jo vært inne på Kånå sin manglande evne te å forklara veibeskrivelser i tidligare innlegg, så kim som gjerna ikkje forstod ka, det kunne gjerna diskuterast litt.. Og før eg visste ordet av det, hadde eg rota meg ut på djupt vann..

Man kan vel ikkje anna enn sei at det ikkje falt i god jord, når eg nørte opp unna Kånå sin manglande evne te å finna fram..

Tjera vena meg.. Kånå eksploderte i andre enden, og det føltes meir som om eg hadde 20 000 illsinte mygg, som demonstrerte mot overmakten inni øyra.. Enn ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna.. Det e ikkje ofta Kånå drar te og bruke kraftutrykk, som heilt klart ikkje egna seg på trykk.. Men, i den tiraden som kom øve etaren, trur eg nesten Hans Morten Hansen ville blitt stolt, øve Kånå sitt store ordforråd på “The Dark Side”.. Eg varta nesten flau på hennas vegne, der eg satt å tok imot ein syndeflod av skjellsord..

” Om eg fa..n ikkje heller kunne gi hu ei jæ..la hjelpande hånd, istedefor å gjør narr av hennas kartlesar egenskaper, så kunne eg te Helv…te komma å øveta den jæ..la dritten sjøl..

For å sei det mildt, så hadde eg allerede begynt å søka opp addresså hu sko levera te, på mobilen min.. Mens eg forbante min egen evne te å tråkka Kånå på alle dei rette plassane, sånn med tenka på å få hu lynforbanna.. Og i ittetid, så kan eg jo ikkje anna enn legga meg nåke flat, og ha full forståelse for at hu gjerna ikkje fant fram.. For hu sko levere te nr 221 ute på ein vei, langt inne på bondelandet.. Og når man då først komme te nr 211 og trur man e på rett vei, kan eg godt forstå hu blei nåke i villrede av at det stod 235, på neste hus..

Kor i “fanken” blei det av alle husene mellom 211 og 235, kauka hu “irritert” øve linjå, mens hu fortalte at det ikkje låg anna enn ein svær granskog, mellom dei to nummerene..

Og når eg endelig fikk opp kartet øve området, på mobilen min.. Så oppdaga eg jo at hus nummerene gikk i hytt og pine, akkurat der inne i det området hu befant seg.. Nr 211 blei ittefulgt av 235, før man kom te 225 og 213 og heilt innerst bak om 227, der lå 221.. Eg losa Kånå innover veien på beste måte, mens hu kakla i vei øve om at han som hadde laga husnummerene innøve her, han måtte jo ha vært splitter pine gal.. Kossen i all verden kan de forventa at budbilar sko finne fram, når de gjorde det på denna måte.. Avslutta hu med..

” Før samtalen blei avbrutt og roen igjen senka seg i lasstebilhyttå mi.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Så sint som detta, trur eg ikkje Kånå har vært på mangfoldige år.. Tenkte eg for meg sjøl..

Kånå hadde te slutt brukt øve ein halv time, bare på ein kunde, så eg forstod jo hennas vrede og fortvilelse.. Det e min egen evne te å ikkje alltid klara å holda kjeft, som stort sett føra meg lukst inn i ulykkå.. Kånå blir jo forbanna fordi hu vett at eg har rett, hu e definitivt ikkje verdens beste på akkurat det å finna fram.. Men, sjøl om eg har rett så betyr jo ikkje det at eg liksom må poengtera det, kvar einaste gang.. Sjøl om det e ufattelig vanskelig å la vær, så bør eg absolutt øva meg på å la vær..

Og så ska det jo seiast at Kånå har blitt mye flinkare, te å finna fram på uoversiktlige steder, med manglande eller villedende nr..

Då e det vel gjerna ikkje meir enn rett og rimeligt, at eg gjerna gjør ett forsøk på ikkje å minna hu på sine manglande ferdigheter, rett og slett.. Jojo, eg kan jo sei at eg ska gjera det, men om eg klara å huska det om ei veka, det e vel tvilsomt.. Og forresten, så kunne det jo fort blitt kjedelig her inne på bloggen, om eg liksom sko slutta med alt som gjerna gir meg nåke å skriva om.. Då hadde eg jo forsåvidt skutt meg sjøl i leggen, sett sånn bloggmessig på det.. Jaja, me får se ka eg får te..

” Det va stille fra Kånå sin kant ganske lenge ittepå, før mobilen begynte å rista igjen, når eg kjørte fra Bokn..

Kånå hadde meir eller mindre gitt opp dagen, for på ei privatlevering inne i Hervik med nåken dekk.. Så hadde kunden blitt i øvekant forbausa når hu kom på dørå og leverte de.. Han pleide jo alltids å henta de på terminalen han, så me trengte jo ikkje kjøra heilt inn te Hervik med de, då røyk jo sikkert 40 minutt av dagen vår.. Hjølpe meg.. Det e vel egentlig bare flaks, at den karen øvelevde den kommentaren der.. Men, sannsynligvis har topplokket te Kånå blitt kjølt såpassa ner, på kjøreturen inn te Hervik..

At når kunden sa akkurat detta te hu, så gikk bare pilå på Kånå sin målar øve aggresjons nivået, opp te det oransje området.. Ja kanskje såvidt innom rødt, før det sank igjen..

Det hadde vært verre om eg hadde fortalt Kånå detta, då hadde pilå garantert sprengt skalaen, 3 ganger.. Så eg gjorde som eg ikkje visste det, og bare jatta med hu.. Puuh.. Ellers så gikk resten av dagen meir eller mindre greit, me fikk ut meir eller mindre alt godset.. Og når me kom heim for kvelden, fikk laga oss litt middag og kosa oss med Flokken.. Så lo me litt i sofaen når me snakka om dagen, mens me kosa oss med litt brus, chips og digg.. Det går som regel over det mesta, når man får tenkt seg litt om, og snakka ut om det…

– Off ja, det e så gale vettu.. Åsså han inne i Hervik som eg har avtale med at alltid hente dekkene sine, som du kjørte heilt te Hervik med, da..

– Hehe.. Jaja.. Øh.. Frode.. !?.. Avtale.. ?? Visste du at han alltid henta dekkene sine du..??? ..

– Hehehe.. hø..hø.. Eh… Ka sa du..? .. Eg.. ? .. Neeeeei..

– Fordømrande Sosemikkel…. !!!

Så joda..

Det va jaggu meg kjempekjekt med helg ja..

Jaja..

Visste dåkke forresten at edderkoppane nere i Bodå, jaggu meg har begynt å våkna te livet nå..??

Når eg kom heim fra jobb idag itte ein travel dag og rusla mot inngangsdørå, så stod eg litt med dørå og visste ikkje heilt ka eg sko gjera.. Eg hadde akkurat latt håndå omfavna dørhåndtaket, og trykka den ner.. Når ein tirade av sjeldent kaliber gjekk av oppe på kjøkkenet.. Han i Midten hadde tydeligvis egla på seg Kånå, igjen.. Tjera vena meg.. Eg va mildt sagt sleten i både kropp og sjel idag, så eg slapp forsiktig håndtaket opp igjen.. Og stod ei stund å vurderte mulighetane..

Et lite øyeblikk funderte eg på å bare gå rett i Bodå, å ta meg ein liten ittemiddagslur.. Bare ein liten, så eg kom litt te hektene igjen..

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Eller kanskje eg bare sko ta ei langhelg i Spania !? .. At eg rett og slett snudde tvert om, heiv meg i bilen og suste rett ut te flyplassen og heiv meg på første fly, te varmare strøk.. Å gudhjølpe meg.. Eg kjente solå varma i nakken allerede, der eg i dagdrømmen satt på ein strandbar og akkurat hadde bestilt meg ei iskalde ei.. Eg fikk lyden av sjø som slo mjukt innover strandå inn i øyrene, kjente luktå av syden i nasen og såg føre meg endalause strender på netthinnå..

” Så.. På ett lite blunk.. Blei drømmen smadra av et dundrande brak.. Eg gjekk nesten lukst i asfalten, og fatta absolutt ingenting mens ein himmel av stjerner manifisterte seg..

Kånå hadde høyrt bilen og lurte på koffår eg ikkje kom opp, og hadde jogga ner trappene for å sjekka.. Om det va eg som hadde kommen heim.. Hu såg ikkje at eg stod i min egen lille verden, med hovudet lett bøyd framover.. Og kleiste dørå rett i skallen på meg, når hu treiv opp dørå for å sjå om bilen stod der..

Herreguud.. Eg stod å sjangla litt der i inngangspartiet våras, mens det va Kånå sin tur te å ikkje fatta nåken ting..

Men, sånn alt i alt.. Så va det sikkert lika greit at Kånå fikk meg ut av denna dagdrømmen, med eit smell.. For hadde eg drøymt meg lenger vekk enn eg hadde rukket å gjør, før Kånå torpederte meg med dørå.. Så hadde det gjerna vært ein viss fare for at eg gjort alvor av tankane.. Eller nei.. Eg hadde jo ikkje klart meg ein dag uten Kånå og Kidsa..

” Ein ting e å dagdrømma, ein anna ting e real life.. Sjøl om det e full baluba og ett fullkomment kaos te einkvar tid.. Så e det vårt kaos..

Et kaos eg for alt i verden, ikkje ville vært foruten.. Heilt klart.. =D

Michael McIntyre hadde eit stand up show eingang, og snakka om folk så ikkje hadde ungar.. Og at dei alltid visste alt om det med å ha ungar.. Og gjerna kom med alskens velmeinande råd.. Hans konklusjon om akkurat detta, va at folk som ikkje har ungar.. Dei vett ingenting, om det å ha ungar.. Nix, Nada og Nothing.. Folk som ikkje har ungar vett absolutt ingenting, fordi når dei ska gå ut av huset. Så går de bare ut av huset, akkurat når de vil.. De reise seg opp og tar på seg sko, yttertøy for så å åpna dørå før de går ut..

For når me ska på tur så e det heilt klart ikkje så enkelt.. Ikkje i nærleiken eingang..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For når me ska ut på tur, eller lignande.. Så e det ikkje måte på ka slags utfordringar som man kan møta på.. Det e ein heilt anna historie enn folk uten ungar, mildt sagt.. Og eg kjente meg jaggu godt igjen, i Mr. McIntyre’s beskrivelse av hans opplevelse.. At folk som ikkje har ungar, dei vett ingenting.. F.eks om akkurat det å komma seg ut av huset, med ein flokk spinnville ungar.. Tjera vena meg.. Det e sikkert enklare å læra ein snegle å ta back-flip, enn å komma seg ut av heimen og ut på tur, uten forviklingar..

 

” Ska me komma oss ut av dørene, før klokkå 12, må me jo begynna forberedelsene nesten allerede klokkå 10..

 

Han i Midten blånekte som regel te siste nikk, og når han innser at det e ingen utvei.. E plan B bare å vær så vanskelig som mulig, sannsynligvis med ett håp om at me foreldre ska ombestemma oss.. Han kan ikkje gå i den bukså, genseren e for tjukk og skornå for små.. Det e ikkje måte på ka den guten kan finna på å sei, for å laga krøll i salaten.. Komme det ei litå regnbyga rett før man ska gå, kan han fort jubla som besatt og tru at han e redda.. Men Kånå har som regel tenkt 2 trinn fram, og fiska fram regnklær..

Mini’en, han ska sjølsagt ha med seg halve lekebeholdningen, men som han sjølsagt ikkje bryr seg det spor om, 10 minutt itte me har kjørt..

Før han slutta med tutt og man endelig hadde fått guten i setet sitt, så fant man stort sett ut at tutten va missing in action.. Då blei det alltids full krise.. Og 2 turkledde foreldre kava gjerna huset rundt, men uten å finna så mye som luktå av ein tutten eingang.. Og sjølsagt, når man komme slukøra ut i bilen og forvente ei kraftsalva uten like, fra ein skuffa Mini.. Så satt jo Fjotten der med halvsløve auger, ein tutt i munnen og har nesten sovna..

 

” Han hadde tutten i lommå si, forklare gjerna Litlajentå.. Men han har jo ikkje kosen sin da, legge hu sikkert te..

– Svarte, salte, råtne Bananer.. Seie man gjerna stillferdig te seg sjøl, mens man tenke koffår den jentå ikkje bare kunne holdt kjeft..

For sjølsagt sprette augene te Mini’en opp når han blir minna på kosen, og man må inn i heimen på leit igjen.. Jippi.. Man løpe ein ny runde gjennom huset, og finne den uten unntak, ein eller anna plass man ikkje trudde den sko vær.. Og tenke jo som alltid på koffor man ikkje kikka der først.. Det e jo heilt logisk at kosen hans, ligge oppi den stora skuffå på kjøkken.. Den skuffå man bare kikka oppi for og ta ein pakke kjekks med på turen, fordi man egentlig hadde gitt opp å finna kosen.. Gudhjølpe meg altså…

Litlajentå e forsåvidt enkel, sjøl om hu e nåke lausmunna.. Hu kler stort sett på seg sjøl, og e som oftast alltid klar for å dra på tur..

Heilt te hu finne ut at tightsen ikkje matcha fargen på skornå, og sjølsagt må inn å skifta.. Og komme plutselig ut igjen med dukkevognå, den samme tightsen og flira.. Jack Nicholson fliret.. Den der “Nepå” hadde bare pønska ut ein utspekulert plan, for å få med seg dukkevognå si.. Hu passa som oftast på å gjør sånne stunt, når motstandskraften te oss voksne som oftast e på nullpunktet, eller lavare.. Hu e ikkje født bak om ein stol, den jentå der.. Det e ihvertfall heilt sikkert.

Men endelig så e me gjerna klar.. Og Fatter’n ropa lykkelig ut i bilen..

– E alle klar for avgang…?? 

Kor Litlajentå utbryte – Ska ikkje Fabian vær med..?

2 foreldre hovuder snur seg synkront og tar opptelling.. Begge komme te 3 og dele ett oppgitt blikk.. Ut av bilen og inn dørå igjen…

– Nå må du komma.. Nå ska me kjøra.. Kauka man sikkert opp trappå, te Eldstemann..

Men ingenting skjer.. Man trampa oppøve trappene og holde på å få heteslag på toppen, itte tur nr 3 inn i heimen.. Man ser seg nødt te å ta 15 sekund pause, sånn at synet komme tebake, om enn nåke slørete.. Før man trør inn på rommet te Eldstemann, og finne guten djupt konsentrert foran data’en.. Med headsettet sitt på.. Man røske det av og gir klar beskjed om at nå ska me gå tur, og gir han 2 minutt på å befinna seg i baksetet på bilen..

Helsikkens ungar altså, man gir ein beskjed, men istedet for å lya, så sette man seg heller ned med data’en igjen.. Typiskt.. Stuten komme i hug at han og har vært kalv, og gir Gutalarven ett par minutt ekstra..

Endelig itte minst ein halvtimes kav, stress og jag.. Så komme me oss kanskje avgårde.. Meir eller mindre totalt utslitt, lenge før me forsåvidt har begynt å gå tur.. Sannsynligvis blir man endå meir utslitt av ein Flokk ungar, som absolutt ikkje vil gå tur.. Men, som heller sitte i baksetet og laga så mye bråk de kan, i ett håp om at me gjerna ska kapitulera.. Og kanskje snu bilen og kjøra heim.. Men, der e me meir eller mindre knallharde altså, har me bestemt oss og gått gjennom denna reglå ovanføre, ja då ska ikkje strevet vær forgjeves..

 

” Sånn som detta, sånn e det meir eller mindre kvar einaste gang når me ska på tur, selskap eller andre lignande ting..

 

Mens, folk uten barn gjerna sitte i sofaen og finne plutselig ut at de sko gå tur, og rusla ut i gangen, trør i skornå og tar på seg ytterklær før de går ut.. Og vipps, så e de på tur..

Enkelt og greit..

Så, ja.. Eg e rett og slett fryktelig enige i McIntyre sin observasjon, eller konklusjon.. At folk uten barn, dei har ikkje den fjernaste anelse om kor strevsomt det e, for folk med barn å gjør det samma som folk uten barn..

Hverken meir eller mindre..

=D

Me va litt spente på kossen denna flyttingå ville påvirka kidsa, forsåvidt mest dei 2 eldste.. Men og dei 2 minste.. Sjøl om små barn e utrolig fleksible og flinke te å tepassa seg, så har man litt tankar rullande i bakhovudet.. Man e automatisk litt bekymra.. Men sånn som det har utvikla seg, hadde me ingen grunn te bekymring.. Det har rett og slett gått over all forventning.. Dei 2 minste har tepassa seg den nye hverdagen, på strålande vis..

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Spesielt Litlajentå, som har fått seg ein skokk med venninner og storkosa seg, om dagane.. Hu har ikkje tid te å vær inne..

Så har me Mini’en då, som fortsatt e ett kapittel for seg sjøl.. Det går rett og slett over stokk og stein for tiå, med trass, ramp og fantaskap.. Han har utvikla ein så stor sans for humor, at man nesten ikkje sko trudd det gikk an, tatt alderen i betraktning.. Som her i går lika itte eg hadde kommen heim fra jobb.. Og dei andre satt og spiste middag når eg trødde øve dørstokken heima.. Eg rakk å henga jakkå opp, ta ein tur på toalettet og møtte Kånå i fullt firsprang ner trappene, når eg kom ut badedørå..

” Mini’en va fordufta.. Rampetrollet hadde lurt seg ut dørene, sammen med Litlajentå som sko på besøk te nabojentå..

 

Kånå hadde snudd seg vekk 10 sekund, og det va meir enn nok tid for Mini’en, te å setta igang ett vellykka rømningsforsøk.. Kånå forbannte den litle sneipen, mens eg trødde på meg skornå.. Og fant rømlingen øve gatå hos naboen, der han sto med spaghettisaus opp te øyrene, støvlar på feil fot og flirte.. Ett vaskekta Jack Nicholson flir.. Det går jo ikkje an å bli sint på han heller, vett du.. Der han står frydefull øve sine egne rampastreker..

Eller her i helgå, når han og fant på at han ville ut.. Men denna gangen ihvertfall spurte.. Men fikk ett nei.. Ett svar som stort sett ikkje e nåke hindring for han, te å gjør som han vil, alikavel..

Det gjekk nåken sekund, før Far min dunka meg i skulderen, og peika øve bordet.. Der Mini’en i beste Kasper, Jesper og Jonathan stil, sneik seg bortover gulvet.. Mens han med ett vaktsomt blikk, holdt ett øya på meg.. I iveren over at eg ikkje sko se han, glemte han forsåvidt ut alle andre som satt rundt bordet.. Der han lista seg så lett på tå, nett som du ser i Chaplin filmane.. Med høge kneløft, lett bøy i ryggen og trippande skritt.. Sånn skikkelig øvedrevet..

” Det va så inni granskauen profesjonelt utført, at eg hadde store problemer med å kvela krampelatteren, som kom boblande innenfra..

Også har man detta trasset då, som stadigt når nye høyder.. Godt inspirert av Litlajentå.. Ingenting ska vær uprøvd og tålmodigheten te oss foreldre, blir strukket te grenså og over, både titt og ofta.. Spesielt ved leggetid.. Då e han som ein røyskatt på speed, and then some.. Der han flyr øve gulvet som ett lavtflyvande jagarfly, på flukt fra tannpuss, stell og oss fortvila foreldre.. Og når man endelig har fått tak i krapylet, e det som å prøva å pussa tennå på ett esel, verdens staeste esel..

– Gap opp… 

– NEI… 

– Gap opp… NÅÅ.. 

– Mm mmm.. 

– Gap opp, ellers så komme Karius og Baktus å laga hus i tennå dine.. 

– Pappa da.. Dei komme jo seg ikkje ut av tv’en dei.. Det e jo bara på film… 

Herreguuud.. Man sende irriterte tanker te Litlajentå, som har avslørt visse “hemmeligheter” øvefor Mini’en.. Hemmeligheter som va te stor hjelp under visse aktiviteter, men som nå blir avfeid som tull og vas.. Som det forsåvidt e og.. Mini’en sko bare ikkje visst det ennå.. Eller om morgenen, når han krype opp i sengå vår og legge seg i midten.. Nåken ganger hende det han sovne, og sove te me våkna.. Men som oftast så kosa han litt, før han går lei og begynne å masa om å stå opp..

Først så kviskre han så fint inn i øyra på oss, om han kan stå opp..

Då har man omtrent 5 sekund på å respondera, før kviskring blir bytta ut med ett tigerbrøl.. Ett brøl som får trommehinnene te å dirra som ett skuddsikkert glass, peppra med ein Tommy gun, håndgranater og Bazooka.. Gudhjølpe meg.. Man høyre ingenting på det øyra, før ved middagstider.. Andre ganger stikke han bare uten å gi lyd ifra seg, og vekke alle dei andre i Flokken.. Dei dagane e som å gå på glør, man har ein Flokk som e “Way beyond” pissesur.. Og eit kvart feiltrinn e som å åpna Pandora’s Box..

” Har Kånå stått opp på feil sia av sengå, samme dagen.. Kan det fort bli stygt.. Det tryggaste då e å nappa med seg ett par av Flokkens medlemmer, og rømma heimen..

Helst dei som laga mest sjau, og som gjerna sovna fortast i bilen.. Egentlig ein vinn-vinn situasjon.. Kånå får litt ro og fred, og det samma får eg.. Det e som eg har skrevet før, og sikkert kan gjenta te det kjedsommeliga.. Nåken ganger tar man feil og andre ganger rett, her i livet.. Og aldri før har me tatt meir feil, enn når me tenkte at 4 ungar ikkje kunne vær så mye verre enn 3.. Det hjalp jo ikkje på at Litlajentå va som ein sumar symfoni, fram te hu va 4 år.. Det va då trasset slo inn hos hu..

Men før det, så merka man nesten ikkje at hu va der.. Hu sov, hu spiste og lekte seg på gulvet.. Og fant stort sett ikkje på så mange sprell.. Hu va vel det man kan kalla ett vidunderbarn..

Men itte Mini’en blei født, så gikk det ikkje langa tiå før hu blomstra.. Sånn fantaskapsmessigt.. Men.. Man blir vant te det mesta.. Me foreldre.. Me e fleksible, tepasningsdyktige og får som oftast ein slags rutine på saker og ting, me og.. Når man trør lenge nok i ett myrland av kaos.. Så glemme man fort kossen livet va med mindre ungar i heimen.. Man hadde det jo travelt då og, men bare på ett anna vis.. Me massebarns foreldre har det gjerna ikkje så mye meir travelt, enn foreldre med 1 eller 2 barn..

Me har bare skrekkeligt mye mindre tid, te oss sjøl..

Men.. Ein gang.. Når me ligge i gangen på Omsorgs Senteret.. Då.. Ja, då ska me jaggu meg slå ut håret, gebisset og ta av..

Det e ihvertfall heilt sikkert..

God Tirsdagskveld, folkens..

=D

Det ska ikkje vær enkelt å forstå seg på Kåner, eller kvinnfolk.. Eg har funnet ut mye i løpet av mine 16-17 år sammen med Kånå, men alikavel har eg sikkert ikkje meir enn skvatla litt i øveflatå, øve det å forstå seg på kvinnfolk.. Ett godt eksempel e hvis man har gått på ein smell og gjort nåke som gjerna ikkje akkurat kan kategoriserast unna smart, så enda man opp med å få ei øvehaling av sjeldent kaliber.. Og for all del, heilt sikkert ikkje anna enn fullt fortjent..

Man må ihvertfall te med ein “uforbeholden” unnskyldning, gjerna opp te fleire ganger før man får komma innomhus igjen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men.. Så ein gang innimellom, så e det Kånå som går på ein smell, og gjør muligens nåke så e så toskje at man som partner virkelig føle seg ovanpå.. Og ser føre seg ein mulighet i skamløs skadefryd, te å gjerna ta opp kampen og slå ett slag for rettferdighet her i verden.. Ja, man blir kanskje skikkelig sur og tar føre seg sin bedre halvdel så det synge, fordi man føle man har ett drivande godt grunnlag for det man e irritert for.. Og vil gjerna ha ein “uforbeholden”unnskyldning av Kånå si..

” Men, ka skjer då.. !? .. Joda, då får man som regel ein durabelige øvehaling lukst i retur.. Og ende som regel opp som ein idiot, sjøl om man aldri har ein sak, som e god som gull..

Og te slutt, må man te me ein”uforbeholden” unnskyldning sjøl.. Og fatta absolutt ingenting..

Hjølpe meg, vettu.. For all del, eg seie ikkje at alle kvinnfolk e sånn, men i 103 % av tilfellene trur eg man vil få det resultatet.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, men akkurat der så trur eg man enda opp som idiot, uansett.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. E man f.eks ute og kjøre bil og kanskje gjere nåke man ikkje burde gjort, så sitte det garantert ei gneldrebikkja av ei Kåna i passasjersete, og gir i klartekst uttrykk for ka hu meinte om manøveren..

Prøv å gjør det samma når man e passasjer i framsetet, og Kånå gjere det samma som man gjerna gjorde sjøl..

Gudbevare meg vel.. Man kunne likasågodt dansa fandango barføtt i ei grav fylt opp med skrekkinngytande giftslangar, eller stikka håndå inn i ett vepsabol bebodd av ein flokk illsinte mordarveps.. Resultatet vil bli det samma.. Eg huska ein gang når Kånå rygga på ein svær kvit varebil, og laga ei skramma i panseret å knuste ei ekstralykt.. Og ringte meg sinte som krut på den forbaska idioten, som hadde parkert heilt opp i rævå på bilen hennas..

” Eg kjørte opp og fikk redda situasjonen før det utarta seg, betalte den stakkars varebilsjåføren ein sum me blei enige om.. Før eg te døve øyrer forsøkte å sei at når man rygge på nåken, e det som regel vår egen feil..

– Dummaste eg har høyrt.. Sa Kånå, og spant avgårde..

Men.. Ein gang eg rygga på ein blodsenka Bmw itte eit kjøpesenterbonanza uten like, og satt nærmast i komatøs tilstand bak rattet.. Med ei kaklande høna i passasjersete og ein Flokk spinnvile ungar i baksetet.. Ja, då va det ikkje nåke spørsmål om kim som va idioten.. Tjera vena meg.. Men, det e sånn det e.. Det e ingen vits å forsøka å forstå koffår, Kåner e uransakllige på akkurat det punktet.. Man må bare finna ein slags balanse i regnestykket, og vær fornøyd dei gangene man ende opp på topp..

Det har ikkje skjedd meg ennå, men man leve jo ydmykt i håpet om at man ein gang vinne i “lotto” og.. Oddsen e vel omtrent den samme, i begge tilfellene..

Problemet e jo at om man formoderlig sko enda opp med seier i ein sak mot sin bedre halvdel, så går denna halvdelen inn med livsforakt i ein kampanje for å “ta deg” i ett eller anna.. Man går rundt omkring på nåler og e pisseredd for når ei lynforbanna Kånå, finne det for godt å setta inn støtet.. Det e då man skjønne at det å vær “ovanpå” absolutt ikkje e nåke å trakta itte.. Ikkje ein plass ein gang.. Eg vil heller anbefala å ta seg ein tur ut i Bodå eller nåke lignande, kor man tenke seg godt om, ei god stund..

 

” Og gjerna klappe seg sjøl litt på skulderå når man vett at man har rett i ein sak.. Før man går inn te Kånå eller sin bedre halvdel, og enten gir de fullt medhold..

Eller holde glatt kjeft, sjøl om man vett at man har gode kort på hånd..

Som oftast.. Så e det dei kampane man aldri utkjempe, som e dei kampane man vinne.. Om man bare får tenkt seg litt om.. Vil eg tru..

Sei heller unnskyld ein gang for mye, enn å forlanga ett tebake..

😉

Ikveld, så komme det ett lite tips te dei som gjerna vil “pimpa” opp nistå si litt, eller kveldsmaten for den del.. Eg e definitivt ikkje nåke nistemenneske, men itte Kånå begynte på jobb så va det slutt på å handla bolleposar te lunch.. Kånå smøre nista te meg før hu komme på jobb nå, 3-4 skiver med brunost..

Ikkje akkurat verdens mest spennande pålegg, men sånt sett så lika eg godt brunost eg.. For all del..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Egentlig så savna eg ikkje bolleposane så mye heller, eg hadde blitt hekta på nåken svære boller fra kolonialforretningen på Aksdal Senteret.. 5 svære og gode boller i ein pose.. Eg leita alltid itte dei som va litt brunsvidd på toppen, det va dei som va best.. Men, eg må vel innrømma at det va lite smart med tanke på denna her carporten øve litlekaren, den blei definitivt ikkje mindre av dei bollene der..

” Så, eg innså at det va på høy tid at eg gjerna tok te vet, og begynte å spisa ei sunne nista.. Grove skiver med brunost..

Men, så hadde Kånå glemt maten ein gang her tidligare i år, eller gjerna så va det eg som glemte den på terminalen og.. Eg huska ikkje heilt.. Eg endte ihvertfall opp med å skamløst kjøpa ein pakke Mexicana chips den dagen, ein sånn godt krydra chips som eg har blitt heilt hekta på.. Og hadde tilfeldigvis litt te overs i posen, neste dag.. Når eg hadde fått med meg standard nistå..

Så datt det bare inn i hjernebarken, at eg gjerna sko prøva å sprita opp skivene litt, litt ut på dagen.. Med Mexicana chips oppå brunosten..

Som sagt, så gjort.. Og siden har eg angra bittert.. For gudhjølpe meg så godt det va.. Grov skiva, med ein god dasj smør og brunost toppa med Mexicana chips øverst.. Herreguuud, rett og slett skummelt godt.. Så når Kånå sko på butikken ikveld og handla melk, bestilte eg ein pose Mexicana chips fikk hu te å mekka 2 skiver med brunost te meg..

” Så ikveld.. Då har Matbloggen fra Boden premiere.. Med sin første oppskrift.. Brunost skiver med Mexicana chips… MMmmm..

Prøv då.. Om du tør.. Det e seriøst spinngodt…!! Eg tulle ikkje..

=D

Eg har funnet meg ein ny favorittblogg.. Ein blogg eg bare må få med meg, når det komme et nytt innlegg.. Nemlig Janne Nordvang Blogg.. Gudhjølpe meg, for ein herlig blogg.. Og, eg må jo få sei at eg gjerna forstår bedre koffår dåkke leserar på min blogg, gjerna venta forventnigsfullt på nye innlegg, fra meg.. Når eg kosa meg sånn med hennas fantastiske innlegg, og nesten ikkje klare å venta på neste.. Og for nåken veker siå så tok Janne sin blogg heilt av, og utkonkurrerte alt av rosa bloggere, så det sang..

Hu gikk så te de grader te topps, at det nesten ikkje sko vært mulig.. Der hu hadde lagt ut et innlegg fra ein nåke øve middels, katastrofal dag..

Men, e det så merkelig at ein sånn ekta og hjartevarm blogg, skreven med “humoristisk gullpenn” blir så godt tatt imot.. I mylderet av småfalske rosa bloggere, som bruke alle midler for å få meir klikk.. Det e så mye snakk om at bloggere/influencere påvirke sine leserar, med sine usunne og falske meinigar og gjerna med sponsede innlegg om piller og kremer som ikkje virka, nå for tiå.. Derfor e det ufattelig kjekt å sjå når nåken som ikkje anna enn e seg sjøl, og skrive som ei gudinna..

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

” Slår alt av silikonbefengte bloggdronninger ner i sokkane.. Såpassa mange leserar fikk Janne Nordvang, at dei som sitte og trur at Click-Bait dronningene e tingen for sitt produkt.. Burde fått opp augene, og gjerna tenkt alternativt..

For eg trur at om man gjerna hadde omfavna sånne blogger som Janne Nordvang sin blogg, for å fremma sitt produkt.. Så hadde man gjerna truffet ekta leserar som virkelig lese bloggen de følge, og som uten tvil har mye meir troverdighet.. Enn ein rosa blogger på ett par og tjue år, som trur de e guds gave te blogg verdenen og sine følgerar.. Sånne bloggerar som hyklerisk fremme kroppspress hysteri, “Vidunderpiller” og andre lignande ting..

Sånne bloggere som skrive “hjertefylte” innlegg innimellom, og slår eit slag for ting de absolutt ikkje ellers står for, på bloggen sin..

Men, har gjerna fremma pupper så fylt opp av silikon, at det nesten blir for mye av det goda, kvelden før.. Ein klok mann sa ein gang at alt øve ein god håndfull, det e bortkasta alikavel.. Og sånn føle eg at dei aktørane som fylle opp pengesekken te dei her bloggerane, også burde tenkt litt meir på.. For når de øse ut penger for å få fram sitt produkt på bloggen deiras, så hadde de gjerna fått dobbelt så god gjennomslags kraft.. Om de gjerna hadde brukt ein blogg, som ikkje tok meir enn ein håndfull betalt, for oppdraget..

” Ikkje det at eg trur Janne Nordvang ville fremma nåken som solgte selvbruningskrem, det toget trur eg e kjørt..

Den industrien som e retta mot ungdommen, og gjerna mest mot tenåringsjenter.. Den trur eg det e lite å gjera så mye med.. Men, at mange andre seriøse bedrifter blir blenda av denna falske gjennomslagskraften, som de trur dei her bloggerane har.. Det e for meg ei gåta.. Der mangfoldet av dei som trykke seg inn på disse bloggene, meir e der for å sjå ka i all verdens dumskap de har skrevet nå.. Eller e tenåringsjenter som trur det e sånn livet e, når man vokse seg litt eldre..

Og sannsynligvis vil få et kultursjokk uten like, når de om nåken år sitte i samme situasjon som Janne Nordvang.. Og har heilt andre verdier i livet, enn større pupper, og lignande..

Men, heller sette pris på ein god historie om ein hverdag de kan kjenna seg igjen i, enn falske øyevipper, sydenturer av abnorme dimensjonar som den vanliga mann i gatå aldri vil få råd te.. Eller fyllebilder som liksom ikkje kom på bloggen.. Men hei. stopp litt.. Gjorde de ikkje akkurat det, alikavel.. Eg trur ikkje Janne Nordvang, eller meg sjøl for den del, vil selga sjelå si for å fremma produkter man vett gjerna ikkje e bra, når me innehar den livserfaringen me har..

” Men, sko gode produkter fra seriøse bedrifter som me kan gå god for, komma på banen.. Så ville me jo ha mye bedre forutsetningar for å gi leserane ein anbefaling om produktet, vil eg tru..

Det e som om man har ein bedrift og står øve for ein stor utfordring som trenge erfaring og gode kunnskaper, for å bli løyst.. Går man då te den med minst erfaring i selskapet for å få utfordringen løyst, eller søke man råd fra den som har jobba med detta i mangfoldige år..!? Sånn sett e jo denna delen av blogg verdenen totalt omvendt, kor man pøse ut penger og produkter på mennesker som såvidt har begynt på voksenlivet.. Og som har skapt seg ein arena på falske premisser, te å fremma ein bedrifts sitt produkt..

For all del, somme ganger e ein blanding av erfaring og ungdommelig nytenkning, ein super miks..

Men, eg trur sånn troverdighetsmessig og med tanke på ekta leserar, som følge bloggen fordi de virkelig likar bloggen.. Så vil mange bedrifter heller vær tjent med å bruka bloggere som fremstår ekta, hjertevarme og kanskje med ein god dose humor.. Enn kyniske bloggdronninger som sjelden bryr seg om produktene de fremme fungere, fremstår totalt uforståande te kritikk og som gjerna ikkje skrive anna enn sjølforherligande tekster, som sjelden engasjere leserane i positiv retning..

” Hjølpe meg.. Nå tok eg visst heilt av her i ei avhandling av sjeldent kaliber.. Men, det eg vel meina i alt eg skrive her, det e vel at det va sinnsykt herlig å sjå at ein blogg som Janne Nordvang sin, slo knock-out på alt og alle..

Og hadde det vært meir fokus på dei gode historiane, som skapa utelukkande positiv engasjement.. Så trur eg at heile “Blogg-Industrien” hadde vært ein mindre utskjelt arena.. Det hadde gjerna blitt mindre styr rundt Vixen Influencers Awards, om det hadde vært med meir ekta bloggere.. Bloggere som skapte positive øyeblikk og engasjement, gjennom heile bloggen sin.. Og ikkje bare når de trenge å rettferdiggjør seg sjøl, fordi man gjerna vil fremstå litt meir “folkelige” ..

Eg trur folk mye meir vil lesa slike historiar som Janne Nordvang varte opp med, og gjerna te dels mine..

Sjøl om eg bøye meg i hatten overfor skriveriene te Janne, den damå skrive så godt at man sko trudd Fanden sjøl stod i helane på hu.. Så e me gjerna litt like som bloggerar, om man ser vekk ifra alle oppskrifts innleggene te Janne.. Me skrive om hverdagslige ting, krydra med humor, sjølironi og ein liten dose alvor innimellom.. Folkelige ting som gjerna dei fleste kjenne seg godt igjen i.. Nordvang e ferdig med småbarns perioden, mens eg står å stampa med begge beinå i begge leirar…

” Det eina beinet i tenåringsverden kor dei 2 eldste nærma seg med stormskritt, og det andre godt planta i småbarnslivets strabasiøse verden..

Mens me slår ett slag for det å gå på ein smell av kraftig kaliber, byr gjerna på oss sjøl og fremme litt detta uperfekta.. At det e lov å synast at det man har, det e godt nok..

Me ei motvekt te glansbilde bloggerene som med knall rosa striper, stort sett toppa listene..

Man trenge nok sånne som Janne Nordvang, og gjerna meg sjøl.. For å visa at det finnes nåken som tør visa hverdagen, sånn som den stort sett e, hos dei fleste..

Og ikkje bare dele dei dagane me har ett instafame øyeblikk.. Heilt klart.. =D

Eg va innom at historien om barnadåpen te Mini’en, det va ei anna historie, i sist innlegg.. Så eg måtte rett og slett lura meg inn på Facebook sidå mi, og sjå om eg ikkje fant den..

Og jaggu meg.. Itte litt vill scrolling nerøve “veggen” min, så fant eg den..

Så her e den, historien om når me endelig satt i øvekant fornøyd med oss sjøl.. Fordi me endelig hadde kommen i god tid, meir eller mindre forberedt og ana fred og ro.. Og ihvertfall ikkje trudde nåke kunne gå gale..

Jojo.. God dag man økseskaft.. God fornøyelse, Folkens..

Barnadåpen..

Då va barnedåpen te Mini’en unnagjort i helgen.. Og den blei feira akkurat så perfekt som eg va redd for.. Opp tidlig på søndagen , spiste ein god frokost.. Stelte dei to ungane me hadde hjemma.. Dei to eldste øvenatta hos kvar sine besteforeldre, for sikkerhets skyld.. Tok oss ein dusj, kvar for oss sjølvsagt.. Tar ingen sjangser for tiå, har ikkje tenkt å ha fleire barnadåpar…

Fekk dåpskjolen på Mini’en, bunad på Litlajentå.. Dressen passa fremdeles, eller såvidt.. Men Kånå smaug seg fornøyd inn i bunaden, uten problemer..

Me kjørte te byen å satte oss i venterommet bak alteret, klokkå va hverken meir ellår mindre enn den sko vær.. 7 dåpsbarn va booka inn idag og me va der først.. Så det va to rimelig fornøyde foreldre som satt der med jubilanten.. Han sov forresten så søtt og viste seg fra si besta sia.. Mens det eina stressa paret itte det andra kom inn å stod i kø for å få dåpskjolen på gullet sitt..

 

” Må innrømma me satt der å følte oss litt rutinert å ovanpå..

Men..  Murphys lov har som regel sin trang te å gjør seg gjeldande, stort sett når man minst ønska det.. For vår lille stolte Mini hadde ikkje tenkt å la presten få preika i fred.. Neeida.. Han hadde tydeligvis planlagt audition for Sølvguttane (ellår Metallica), for den konserten Mini’en satte igang med.. Før stumpen hadde rukket å bli varm på kjerkebenken, det va det galnaste eg har hørt siå karen kom te verden..

Jaja, rutinerte som me følte oss, fiska Kånå opp ei flaska med melk.. Av med korken..

Den følelsen.. Me har glemt å ta på tuten..

Tjera vena meg, ka gjør me nå da !?

Men midt i uflaksen, så va me først opp te presten med vår lille vokalist, fra Judas Priest.. Det va rett før dåpsfontenen sprakk når presten døpte guten.. Og mens dei andre på benkarekkå fekk dyppa håvet sitt, lurte eg meg ut ei sidedør, raste hjem og henta ei flaska med tut.. Uten at så mange fikk det med seg, lurte eg meg på plass igjen før nåken hadde fått med seg, at eg hadde vært vekke..

” Mens Kånå kjørte flaskå i kjeften på tåkeluren.. Og stilna konserten..

Itte dei sedvanlige bildesekvensene og litt fremvisning av Mini’en, fra stolte foreldre, så komme me oss heim.. Eg får satt igang kaffi kokingå, ordna det sista som sko ordnast før gjestene komme inn dørå.. Så, når smørbrødene komme opp på kjøkken i isoporboksar, og eg observere at “Opp” lappen e klistra på siå, og ikkje på toppen av boksen.. Så får eg i panikk ett innfall, og snur begge boksane..

Ka i den vidlaste fantasi eg tenkte på ellår med, det vett eg kje.. Men hovudet, det kan det nå ihvertfall ikkje ha vore, for i deia isoporboksene stod jo smørbrødene på hyllår, inne i ett slags isoporkjøleskap..

Tjera vena meg..

Begge Scud rakettane te Kånå gjekk av, og eg kjente bodluktå trengte seg på i nasaborene.. Brødrene mine hjalp meg så godt de kunne, og me ommøblerte smørbrødene sånn nåkenlunde tebake.. Og den einaste som kommenterte nåke det va Svigermor, som lurte på om smørbrødene ikkje såg nåke løgne ut..

Men, gjestene fekk ihvertfall ein herlige blanding av smørbrød..

” Laks med rødbeter, rekesmørbrød med stekt løk, karbonader med sitron osv…

Så jepp…

Detta va definitivt den siste barnedåpen her i huset, vil eg tru.. Synd eg ikkje har fått isolert denna Bodå ennå, forresten..

Det va nåke kaldt ikveld..

=D

Då har me vært på cup med Litlajentå, med Mini’en på slep.. Eldstemann va heima med ein kompis og Han i Midten strategisk plassert hos Svigers.. Somme ganger e det kjekt med kvalitetstid bare med dei små og.. Itte ein liten fadese av Kånå idag morgens, kor Kånå trudde det va vanlig arbeidsdag.. Så kom me oss avgårde på cup.. Eg sko ha kiosk tjeneste fra halv ni av, så at Kånå hadde tatt ein spansk ein idag morgens, det gjorde forsåvidt ingenting..

Alikavel, så kom eg nesten for seint.. Hjølpe meg, me kan jo ikkje bryta mønsteret våras med å alltid vær i siste liten..

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

2 ganger har me øveraska oss sjøl og alle rundt oss, med å meir eller mindre dukka opp i god tid.. Den eine va konfirmasjonen te ei Kånå e tanta te.. Den andre gangen va dåpen te Mini’en.. Kor me satt i sakristiet med ein stivpynta gut, dåpskjolen va på og følte oss riktig så rutinerte.. Der me hadde alt under kontroll og liksom følte oss ovanpå, der dei andre dåpsbarn foreldrene kom halsande inn dørene.. Og stod i kø for å kle på dåpsbarnet, sendte kvarandre stressande blikk mens klokkaren drog i tampen..

” At Mini’en begynte å brøla som ein fullvoksen elefant, rett itte me hadde fått døpt han og fant ut me hadde glemt tuten på melkeflaskå.. Det e forsåvidt ei anna historie..

Jaja, eg rakk det meir eller mindre på minuttet idag morgens, og endte opp med å smøra rundstykker te den store gullmedaljen.. Rundstykker med skinka og agurk.. Hu på andra siå av bordet smørte rundstykker med kvitost og paprika.. Det va bare å vaska hendå å hoppa i det.. Tjera vena meg.. Hu hadde jo ein intern konkurranse på gang, men eg hadde jo havna langt bakpå allerede, siå eg dukka opp i siste liten.. Hu hadde jo smørt et heilt brett med rundstykker før eg kom igang..

Detta e jo ikkje nåke hopus pokus tenkte eg, der eg smørte rundstykker så både skinka og agurk føyk i hytt og pine, men mest på rundstykkene..

Utfordringen kom når man sko ta de inni sånne plastposer, som såvidt romma eit halvt rundstykke.. Herreguud.. For ein notorisk neglebitar va jo førsta hinderet å åpna denna plastposen, med å fjerna forseglingen foran stripå med lim.. Den andra va å få rundstykke inni, uten at man ommøblerte det som lå oppå.. Gudhjølpe meg ka eg klurte med det der.. Og sjølsagt, akkurat når man har fått teken på det, så blir man avløyst av neste forelder på laget..

” Eg tok nesten te tårene når eg måtte tre te sides, og slippa neste mann te.. Det va jo nesten begynt å bli gøy..

Eg sprang ut “og ga hesten litt mat” og kikka litt i været, før eg rusla inn for å finna Kånå og ungane.. Litlajentå sko spilla kamp lika itte kiosk tjenesten va over, så eg ville få med meg alle kampane hu sko spilla idag.. Eg har jo nærmast ikkje sett jentå spilla fotball tidligare, då Kånå har kjørt løpet her.. Mens eg har hatt ansvaret med å følga opp Eldstemann, med fotballen hans.. Og te dels kjøra Han i Midten på trampett trening.. Så eg gleda meg jo litt te å få sjå Litlajentå på fotballbanen..

Det varma jo et gammalt fotballhjarta, at alle utenom Han i Midten vil spilla fotball.. Til og med Mini’en har begynt nå, og trena på samma tidå som Litlajentå..

Han i Midten e heilt klart ein som passa best i sport for individualister, for han va alle andre plasser enn der han sko vær, når han spilte fotball.. Me brukte jo meir tid på å leita itte guten når han sko inn å banen, enn å se han spilla fotball.. Ikkje likte han fotball så godt heller, så trampett e forsåvidt midt i blinken for den guten.. Der va Litlajentå meir enn flink nok, og satt fint sammen med de andre jentene, ved siden av trenaren deiras.. Litt småsprell va der jo, men det må de få lov te.. De e jo bare ungar som ska ha det gøy sammen..

” Eg har inntrykk av at nåken trenerar trur de trene et landslag eller lignande istedet for fotball for smårollingar, der de kauka ut og dirigere som om det stod om livet..

Men, eg ska ikkje gå så langt inn i det, då hadde eg nok blitt i øvekant reven med.. Og endt opp med ein digresjon større enn alle Mosebøkene te sammens.. Trenaren te Litlajentå hadde ihvertfall ein flott tilnærming, og bytta jevnt og trutt så alle fikk spilla lika mye.. Sånt nåke burde vært sett mye meir pris på, enn at nåken lag vinne med 10-12 mål mot null, i kvar einaste kamp.. Kor kjekt blir det da, te slutt.. Gleden av å gjerna vinna ein kamp, den forsvinne fort når man slår motstanderene med kalas siffre, kvar einaste gang..

Te slutt så gidde jo ikkje dei som scora mål, å feira scoringen sin, nesten.. Fordi det va den 5 eller 6 scoringen deiras, i den kampen..

Jaja, nok om det.. Der va det rett før eg satte igang, alikavel.. Eg blir bare så eitrande irriterte av trenerar, som ska laga “elite serie” spillerar av barn som bare burde hatt det supergøy sammen..

Litlajentå sitt lag spilte ein jevn kamp i den første kampen, og eg huska ikkje heilt ka resultatet blei.. Eg trur de tapte.. Men, det va jaggu meg ikkje langt unna uavgjort, trur eg.. Så vant de vel den i midten, og tapte den siste.. Og eg kan ikkje få sagt kor morosamt det va å kikka på, der de i ei mølja uten like forflytta seg rundt på banen.. Og forsøkte å få ballen mot motstanderane sitt mål.. Ikkje alle fulgte lika godt med innimellom, og va gjerna opptatt av å slå hjul, gå ner i spagat eller andre krumspring.. Mens motstanderane plutselig fossa mot målet våras..

Ein gang falt ei jenta og slo seg, uten at dommaren blåste frispark.. Men, då tok jentene sjøl ansvar og stoppa opp heile gjengen, for å sjekka kossen det gikk med hu som falt..

Ein anna gang blåste dommaren for et eller anna, men ingen av jentene fikk det med seg, og spilte ivrig videre.. Mens dommaren bare måtte henga seg på, mens han flira litt og slo oppgitt ut med hendå og lot spillet gå videre.. Det e nok ikkje verdens enklaste jobb, å vær dommar for ein gjeng med viltre småjenter, heilt klart.. Men, nåken ganger e det viktigare å la ting gå, enn å henga seg opp i bagateller.. Som eg har skrevet ovanføre.. Det e ikkje VM, OL eller andre medaljer som står på spill..

” Det e bare ein flokk med ungar som e samla i helgå, for å ha det kjekt sammen.. Mens me foreldre står å kosa oss på sidelinjå..

Ett par høydepunkt må vær når vårt lag fikk innkast, og det endte opp med litt diskusjon om kim som ska ta innkastet.. Og de stod å krangla litt om ballen.. Og rett før trenaren sko te å gripa inn, så løyste de heila dilemmaet med stein, saks og papir.. Vipps, så blei ein vinnar kåra, og innkastet tatt.. Eller når den eine keeper’n nærmast gikk inn i eget mål, og egentlig scora sjølmål.. Og eg såg at dommaren sko te å reagera, men istedet lot det gå.. Og gikk heller bort te Keeper’n ittepå, og ga fint beskjed om at hu ikkje måtte gå inn i eget mål..

Dommaren burde jo fått premie bare på grunnlag av den episoden, istedet så kunne han jo dømt mål og gjerna gjort keeper’n te syndebukk..

Hjølpe meg, det va rett og slett kjempe kjekt og kikka på Litlajentå og laget hennas idag.. Der de vekselvis sprang itte ballen, innimellom litt itte kvarandre og somme ganger lå på bakken og bare tulla.. Det må væra rom for litt ablegøyer og fantaskap, dei første årene de spille fotball.. Det blir fort nok meir alvor og ting som står på spill, her i livet.. Ungar må få lov å ha det gøy, og breddefotball må få lov å væra breddefotball.. Ein plass kor alle får væra med, og ingen blir utestengt..

Fordi de ikkje har vært med fra starten, ikkje e gode nok eller bare e med fordi venninner eller venner e med.. Det e nå ihvertfall mi meining..

Og det va kjekt å sjå at nesten alle lag, tenkte sånn idag.. Nesten uten unntak..

Fortsatt god lørdag, Folkens.. =D

Hjølpe meg.. Idag blei det full oppstandelse her i heimen.. Mini’en satt så fint å leka med Duplo’en i midtenav sengå vår, eg låg langt inne i drømmeland, når Kånå spratt te værs å kauka ut..

– Froooode.. Klokkå di har ikkje ringt og nå e den langt over sju.. Tjera vena.. Du må komma deg opp..  Me har forsove oss….

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Herreguud.. Å sei at eg vakna med ett smell, e nok ikkje å ta hardt i.. Eg velta meg ut av sengå.. Ikkje rulla eg te høyre, eller drog rævå langs lakenet te enden, neida, eg velta øve på venstra sida.. Fikk ei i øvekant stor slagsida, og smalt i gulvet med ett brak..

Før eg nåke fortumla kom meg opp på beina, stod der på gulvet som ein forfjamsa tosk.. Og tenkte med meg sjøl.. E det ikkje lørdag idag da??

Joda.. Stemme det.. Kunne Kånå nåke flaut te slutt konstantera.. Det va det ja.. Fri og bevare meg vel… !!

Jaja, eg ska jo stå i kiosken idag, når Litlajentå ska på cup.. Så det va gjerna likagodt me sto opp..

Goe lørdags morgen, Folkens..

Her har me heilt klart latt notå gå, og e klar for lørdag, cup og fotball.. =D