Der va det jaggu meg blitt helg.. Ei uka som forsåvidt starta rimelig rolig, endte med et realt haraball idag.. Både på jobb og i heimen.. Jaja, mandagen va nåkenlunde småstressen på ittemiddagen, siden eg hadde ein liten opptreden på ei samling Kolnes Sanitetsforening sko ha.. Med minimalt med forberedelse stilte eg opp på kort varsel, og gjorde det besta ut av det.. Eg kunne nok stukket heim lika itte eg va ferdig med opptredenen, men når de bydde opp på kaffi og kaka, kunne eg jo ikkje svara nei..

Hjølpe meg, nåke anna hadde jo vært uhøflig.. Dessuten så såg eg på klokkå at om eg drøyde det nåken minuttar te, så ville nok Flokken vær i seng når eg kom heim..

Tirsdagen va heilt ok sånn jobbmessig, og heller ikkje særlig strevsom på ittemidagen.. Kånå stakk avgårde på trening med kidsa, mens eg lå som et slakt på sofaen.. Eg vurderte ei litå stund å rydda litt i heimen, gjerna ta oppvaskmaskinen og kanskje svi av nåken kalorier med støvsugaren.. Men, så kom eg på bedre tankar, og slokna på sofaen.. Eg vakna heldigvis lika før Kånå kom heim igjen, og rakk akkurat bort te oppvaskmaskinen før hu trødde inn på kjøkken..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

 

” Det e ikkje alltid ka man gjør som ska te for å godgjera Kånå, som oftast holde det å bare vær på rett plass, te rett tid..

Kåner e forsåvidt enkle å forholda seg te, om bare man vett kor vanskelige de te tider kan væra.. Eg hadde skreven ner nåken stikkord te detta showet mitt på mandag, som handla litt om Kåner.. Men, i kampens hete så klarte eg å hoppa over akkurat den biten, som eg hadde tenkt å sei om den saken.. For Kåner e nåken merksnodige vesen, som me mannfolk ikkje alltid forstår oss heilt på.. Eg huska når Toastmasteren i bryllupet te Søster mi, drog ei historia om våre foreldre..

Kor eg den gangen i min spede ungdom, va mildt imponert øve kor god research denna Toastmasteren hadde gjort..

Når han drog ein sammenligning mellom foreldrene våre, og 2 skip som seila rundt på havet.. Far min, som va et frimodigt lite seilskip som seilte bekymringsfritt rundt omkring på et nærmast blikkstille hav, før han traff på røff sjø og et duvande krigsskip, et monster av ein fregatt.. Som liksom va Mor mi.. Gudhjølpe meg, eg huska eg himla litt med augene, nikka samtykkande og lo litt forsiktig.. Mens eg sendte et stjålent blikk bort på foreldrene mine..

” Kor Far min lo så godt, mens Mor mi satt med et stramt flir om kjeften.. Men, hadde et olmt blikk i augene, retta mot ein viss Toastmaster..

Det va ikkje før mange år seinare, med ei Kånå i hus og ein Flokk med ungar i heimen, at eg forstod den Toastmasteren sannsynligvis ikkje hadde gjort nåke særlig research i det heila tatt, om familien vår.. Men, heller full av livserfaring drog ei historia, som med høg treffsikkerhet ville skapa litt engasjement.. Den historien vil eg nok tru treffe spikeren midt på planeten, i de fleste hjem eller bryllup.. Heilt klart.. Det e vel meir normalt enn unormalt, at dei fleste hjem har ei småhissig, ilter men stort sett snill Kånå..

Kåner e nåke for seg sjøl.. Fra et minutt te ett anna, kan de forvandla seg fra uovervinnelige Amasoner, te skjelvande vrak.. De tumla gjennom livet i ein konstant frykt for å bli avslørt.. På ein måte..

Jaja, der kom det ein liten digresjon, rett og slett.. Men, onsdagen kom, og litt utpå dagen va me plutselig ferdig på jobb, begge to.. Kånå kom heim litt før meg, mens eg kom litt før Kidsa.. Og ut av ingenting endte me nesten opp med et lite “Ein svart kaffi, og ein Mocca” øyeblikk.. Der me satt i stugo mutters aleina, og bare nøyt stillheten.. Tid, den e som ein god vin.. Du sette aller mest pris på den, når man bare har litt igjen.. Og, det gikk ikkje mange minuttane før heimen va fylt, av den viltre lyden fra småbarnslivet, igjen..

” Men, man lære seg å nyta dei små oasene man finne, i småbarnlivets ubarmhjertige ørken.. Det ska jaggu meg ikkje mange minuttane te innimellom, for å lada opp te ein heseblesande ittemiddag man vett komme..

Torsdagen gjekk unna i et spinnvilt tempo, Kånå hadde ein haug med privatleveringar innover mot Nedstrand og eg suste ein ekstra tur te Sveio itte den vanliga rutå mi.. Og når kvelden kom, så lå me nærmast i koma på sofaen, og håpa dagen idag ville bli nåke bedre.. Sjøl om me forsåvidt visste bedre.. Fredagen e som regel ein travel dag, og det va ikkje nåke unntak idag.. Tvert imot.. Eg spant ut dørene med fullt lass, når Kånå kom opp på jobb.. Og rakk såvidt å informera hu om planen for dagen..

Ei stund seinare hadde Kånå fått øveblikket, og ringte for å gi beskjed om at planen va nåke forandra..

De holdt fortsatt på å lossa varer inn på terminalen når eg kjørte, og Kånå fikk ikkje med seg alt på et lass.. Så hu måtte inn å lasta ein gang te, nett som meg.. Det blei ett lite rotterace av dimensjonar, for å rekka å henta Mini’en i barnehagen.. Kånå ringte meg igjen utpå ittemiddagen, når eg va på vei tebake te terminalen.. Hu hadde vært å levert på samme plassen, som ein flokk garabikkjer hadde omringa bilen hennas, her tidligare ein gang..

” Men, hu hadde ringt kunden som ikkje va heima og fått forsikringar om at bikkjene va med hu, så det sko væra trygt å levera der idag.. Kunne bare legga eskå på trappå.. Joda..

 

Sjølsagt hadde heilt sikkert kunden glemt å ta med seg ei bikkja, meinte Kånå.. For når hu jumpa ut av bilen og nesten va borte med trappå, kom ein nåke stiv, støl og nesten blind hund luskande imot hu.. Kånå skvatt te himmels, kasta eskå bort på trappå og sprinta som ein fullblods 100m løpar inn i bilen igjen.. Mens bikkjå kom haltande itte hu.. Blind måtte den nesten ha vært, sa Kånå.. For den flytta seg nesten ikkje når hu prøvde å snu i gårdsplassen..

Tjera vena meg.. Hu hadde nesten pissa på seg, når hu hadde oppdaga detta beistet av ei bikkja.. Fortalte hu videre..

Altså.. Eg har jo vært der å levert varer eg og.. Å det e jo bare ein småvilter flokk med Border Collie bikkjer, som springe rundt på gården.. Så nåke “Beist” det trur eg ikkje det va.. Men, at småyre garabikkjer som gjerna ikkje ser framandfolk kvar dag, kan væra ein skremmande opplevelse for ei Kåna som e livredd hundar.. Det kan eg jo forstå.. De sitte jo ikkje akkurat på hjørna å kikka på deg, dei her garabikkjene.. Men, eg klara jo ikkje heilt, å ikkje sjå litt komikk oppi det heila..

” Herreguud.. Eg syns eg ser Kånå når hu oppdaga “Beistet”, kasta eskå ut i lausa luftå og trava mot bilen, i full galopp..

Eg klarte jo ikkje heilt å skjula latteren som bobla opp fra magen, mens Kånå fortalte.. Hu måtte jo forsåvidt le litt hu og, når hu hadde fått snakka i fra seg..

Man har det jo ikkje meir morosamt, enn man laga sjøl..

Men nå, så e det fredagskos i sofaen som står på tapetet.. Kanskje ei kalde ei, om eg har nåke på lager.. Og ein kjekke film eller nåke lignande.. Kanskje siste episode av Broen, sesong 3..

Hmm.. Ja den ska eg se..

Ha ein kanon fredagskveld, Folkens.. =D

Idag, så har eg vært ute på et lite offisielt oppdrag igjen, og avholdt et slags “Stand Up” slash “Foredrag”.. For eg fikk ein forespørsel igår av ei kjekk dama fra Kolnes Sanitetsforening, om eg ikkje kunne komma å snakka litt om bloggen, på ei samling de sko ha.. Denna damå va jo sjølsagt eg i familie med, så det va nåke vanskelig å ikkje sei nåke anna enn ja.. Eg fikk forsåvidt et par timar betenkningstid, men itte opptredenen på bLEST Litteratur festival, kor eg forsåvidt fikk litt smaken for akkurat denna settingen..

Så hadde eg vel bestemt meg ganske tidlig, men som den “diva’en” eg e så måtte eg jo gjør meg litt kostbar.. Og svarte ikkje ja, før det hadde gått 3-4 timar..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At det kun va 1 dag på å forbereda denna opptredenen, det hadde eg gjerna ikkje tenkt så mye øve.. Men, det e viktig å ta dei utfordringane man får.. Og itte eg va på lokal tv og blei kjent med hu Karin Berndtsson ifjor, så adopterte eg vel litt hennas livsmotto.. Som va å ta alt av utfordringar som kom seilande imot deg, på strak arm.. Rett og slett sei ja te alt man fikk vær med på.. Eg ska vel ikkje akkurat legga skjul på at opplevelsen på bLEST forrige år, virkelig ga litt mersmak..

 

” Det å stå foran ei forsamling å holda et slags show, det ga rett og slett et lite adrenalin kick.. Og va ein utelukkande positiv opplevelse..

Men, å sy i sammen eit opplegg på bare ein dag, det kunne gjerna bli i minsta laget.. Og med tanke på at me sko avholda selskap for Han i Midten igår, så gikk forsåvidt den dagen i vasken.. Det blei lite tid te forberedelse igår, mildt sagt.. Eg hadde egentlig planlagt å ta kidsa med meg på tur, mens Kånå tok dei siste grepene før folk kom i selskap.. Men, været va ikkje akkurat med på laget igår, der snøen lava ner fra himmelen.. For all del, det finnes ikkje dårlig vær, bare dårlig klær..

Alikavel, så såg eg ikkje akkurat lyst på å dra med meg ein nåke lite motivert Flokk, ut på tur i et snøvær uten like..

Så for ein gangs skyld blei eg heima og gjorde et heilhjarta forsøk, på å hjelpa litt te med å ordna te selskap.. Kånå e jo i øvekant opptatt av at det ska væra strøkent, når me får folk på besøk og ska laga te selskap.. Man kan vel med god dekning, sei at hu har et snev av “støv på hjernen”.. Og forsåvidt har eg ingen problem med å forstå det.. Så eg gjorde det eg fikk beskjed om, og hjalp te så godt eg kunne.. Sjølsagt e det å bare holda litt styr på kidsa, meir eller mindre den besta hjelpå hu kan få..

” Men, eg fant nå fram klaffene te kjøkkenbordet, støvsugde litt i stuå og bar ner terrassebordet fra loftet også..

Det va når Kånå begynte å klaga seg høylytt øve dei forbaska fugene, nere i gangen, at eg gjerna begynte å lura på om det hadde tippa litt øve for Kånå, sånn renholdsmessig.. For når hu plutselig lå på gulvet nere i gangen, og skrubba fugene med ein gammal tannkost.. Då blei eg øvgidde.. Men, eg tenkte det va best å holda kjeft.. Så lenge hu va opptatt med detta sjøl, og eg ikkje gikk i veien, så endte ihvertfall ikkje eg opp med å måtta øveta den jobben.. Tjera vena meg, altså.. Eg tvila på at nåken går å sjekke om fugene våras e reine, rett og slett..

Ikkje svigermor e så Nazi eingang, vil eg tru.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sjøl, at eg gjerna har tenkt dei me e på besøk hos, virkelig bør vaska fugene mellom flisene sine..

Eg vett nesten ikkje om eg så forskjell eingang, itte hu va ferdige.. Og ikkje ein av dei som kom på besøk, sperra augene opp og bemerka dei nyvaska flotte fugene våre.. Ikkje ein.. Det e jaggu meg ikkje merkelig at Kånå va nåke småfurten, igår kveld då.. Når ingen kommenterte hennas iherdige innsats for å få vaska fugene reine for skitt.. Jaja, kanskje neste gang.. Men, selskapet sånn ellers gikk som ein drøm, sjøl om siste mann ikkje gjekk før godt ut på kvelden..

” Så tid te å laga te opptredenen igår, det blei det ikkje.. Men, eg hadde ein plan om å få det gjort med ein gang eg kom heim fra jobb idag..

Når eg va ferdig med det førsta lasset på jobb idag, så hadde eg litt tid te overs.. Og skreiv ner nåken punkter og stikkord på bak siå av arbeidslistå mi, og det e eg jaggu meg glad for.. For når eg kom heim og trødde inn dørene, så kom ein dundrande hodepine øve meg, ut av ingenting.. Det va som om 20 steingalne tømmermenn stod og slo på hjernestammen, med øks og slegga.. Og eg måtte bare legga meg lukst på sofaen, itte å ha trødd nåken tablettar i kroppen..

Gudhjølpe meg.. Eg har ikkje hatt så vondt i hovudet på lenge, og va ei litå stund redd for at eg måtte avlysa heila greiå idag..

Men. itte ein liten høneblund på sofaen så tok tablettane tak, og eg pusta letta ut.. Før eg kom på at eg absolutt ikkje hadde gjort meg ferdig, med forberedelsene te opptredenen.. Herregud.. Ikkje minst, så va eg nødt te å ha meg ein dusj, og finna fram nåken  finklær.. Eg tok ein avgjørelse og hoppa i dusjen.. Eg tenkte det va bedre å lukta godt og heller ha et litt kortare show.. Enn å komma inn te Kolnes luktande av svetta og med et hår som stod te alle kantar..

 

” Men, når eg jumpa ut av dusjen og fant nåken dugande klær, så hadde eg jaggu meg ein liten halv time på meg, te å ordna den siste biten..

Egentlig, så trenge eg jo ikkje stressa sånn, for eg har liksom ikkje hatt et show gåande i mangfoldige år.. Så det e jo ingen som vett kossen det ska vær, men det e greit å ha nåken stikkord på plass, og ein slags plan.. Ein ting va ihvertfall sikkert, og det va at eg ikkje sko glemma poenget på historien om Smart mat’en, i barnehagen te kidsa i Sveio.. Som eg gjorde på bLEST.. Heldigvis, så trur eg ikke så mangen la merke te det, den gangen.. Og eg huska det idag..

Faktisk, så va det riktig så koselig å komma inn te Kolnes Sanitetsforening, og avholda ein slags opptreden..

For jaggu meg så diska de opp med smørbrød, kaffi og kaker, når eg kom inn.. Smørbrød før opptredenen og kaffi å kaka ittepå.. Og om eg sko fått sagt det sjøl så syns eg det gjekk bra denna gangen og.. Folk lo når de sko, eg klarte vel å holda ein slags driv i det eg holdt på med og det så ut som damene i Sanitetsforeningen kosa seg.. Så lenge ingen kasta tomater og bua deg av scenen, så må man vel få lov te å kalla det vellykka, heilt klart..

” Eg storkosa meg ihvertfall glugg ihjel der inne, og må bare få takka dei flotte damene i Kolnes Sanitetsforening for at fikk lov te komma.. Og prisa meg lykkelig for at nervene blei holdt i sjakk..

Det gjorde forsåvidt ingenting, at eg ikkje hadde så lang tid å grua meg på.. Vil eg tru.. =D

Hjølpe meg.. Eg sitte nå her i stuå å kikka på tv, og meir eller mindre tilfeldig så enda det opp med Mgp.. Melodi Grand Prix.. Det va først denna her nye norske drama serien om ein kvinnelig eliteserie trenar som stod på, men så tenkte eg gjerna at Kånå og ville se den.. Så eg satt å zappa litt med fjernkontrollen og datt først innom Århundrets Stemme, men det programmet blei eg så skuffa øve sist lørdag, at det gidda eg ikkje igjen..

Så såg eg at det sko vær Melodi Grand Prix, den norske finalen.. Og tenkte jaja, det kunne vel ikkje vær verre enn det andra..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ihvertfall ikkje verre enn når Guri Schanke sang sist lørdag, då blei eg nesten litt flau på hennas vegne.. Men, eg vett ikkje eg.. Det ve med blanda følelser eg har bivånt den her norske finalen, sånn oppsummert håpa eg gjerna at han der Rybak vinne igjen.. Det va den einaste sangen som fikk foten te å gå, her i sofaen.. Resten va ikkje mye å ropa hurra for, for min del ihvertfall.. Men, for å finna nåke meir spennande å skriva om, enn småflaue melodier om “Mora di”, så ska eg heller fortella litt om vår dag..

” For den starta klokkå 05:30 idag, når Mini’en kom jumpande inn i loppakasså og begynte ein klagesang symfoni av sjeldent kaliber..

Hadde nå bare denna guten kommen inn og lagt seg i ro der i midten, istedenfor å spinna rundt som ein fullblods 4 hjulstrekkar med slark i hjul lagrene.. Og babla i vei som ein snakkesalige papegøye på speed, som har så mye på hjarta at om den ikkje får det ut, så vil det sprikka.. Herreguud.. Guri Schanke sin småsure sangprestasjon forrige lørdag, va jo som balsam for ei trøtt sjel, enn denna turboguten her.. Eg lå øve på mi sia, og hadde min fulle hyra med å ikkje gi te kjenne at eg va våken..

Og tenkte at gjerna Kånå tok ansvar for ein gangs skyld, og drog med seg “Ilderen” opp i stuå..

E det nåke som e sikkert her i verden, så e det vel at Kånå som regel tar ansvar.. Og idag morgens va ikkje nåke unntak.. Hu velta seg øve på siå og sendte avgårde 2 tette og ei badehetta i min retning, etterfulgt av et perfekt karatespark, og vipps så va saken biff.. For, ett halvt minutt ittepå så rusla Eg og Mini’en opp trappene.. Jaja, han rusla mens eg meir eller mindre krøyp opp trappå, itte sparket fra Kånå i låret.. Det e jaggu meg hardt å vær Fatter’n i helgå, når Kånå må ha skjønnhets søvnå si..

” Men, det e nå greit å få litt ut av dagen, så eg mekka meg ein kopp kaffi og laga nåken skiver te Mini’en.. Før me satte oss foran barne-tv..

Seinare så va det full ryddings i heimen, siden me ska ha selskap for Han i Midten imårå.. Kånå hadde kommen opp som ein angrande syndar, når eg hinka litt ekstra for galleriet, når hu kom opp trappå.. Hu hadde jo ikkje meint å treffa så forkjært.. Jojo, heilt sikkert ikkje, tenkte eg for meg sjøl.. Så mens Kånå styrte på ute i gangen og vaskerommet, rydda eg rommene te Mini’en og Litlajentå.. Tjera vena meg, kossen dei 2 småtassane kan rota, altså..

Det va jo som om ein flokk med ville fjellgeiter hadde hatt full fest der inne jo, med leker, klær og lignande i alle krinkel og krokar..

Eg fikk lurt meg te å sjå fotballkampen midt i dagen, men den gjekk jo rett i dass og Svigerfar va på sms’en, nesten før dommaren hadde blåst av.. Med ein liten mobbemelding itte tapet for erkerivalen.. Men, men.. Tap e tap, det e lite å gjør med det, anna enn å gå ut og vaska bilen våras, for å få ut litt innestengt aggresjon.. Den va ikkje akkurat nåke reinare enn jobb bilen te Kånå, men sjølsagt va hagaslangen bunnfrossen, og det kom ikkje ut ein dråpe vann.. Heilt typisk..

” Så eg la den inne i gangen på flisene, og håpa at varmekablane sko ta det versta.. Øh, eg vett ikkje akkurat om det va et sjakktrekk..

For itte ei god stund kor eg hadde leka litt med Mini’en utforbi og rydda littegrann i Bodå, sånn i tilfellet.. Så kom plutselig Kånå ut dørå, lika rød i toppen som ein kokt krabbe.. Og lurte på kim i helsikke som hadde lagt hagaslangen inn i gangen, og laga oversvømmelse nesten te ungane sitt rom.. I den gangen hu nettopp hadde vaska og stelt, til og med.. Det va vel ikkje akkurat vanskelig å forstå, at Kånå visste svaret på detta spørsmålet.. Så eg snudde meg kjapt mot Mini’en og sa.. – Jammen, tjera vena.. Eg sa jo du ikkje sko gjør det..

Før eg kikka oppgitt tebake te Kånå, og liksom nikka mot Mini’en med hovudet litt på skakke, mens eg heva hendå sånn spørrande..

Blikket hennas gikk fra Def Con 5, te normalt på ett blunk.. Men, hu slengte ut hagaslangen med et lite flir om kjeften, som hu prøvde å skjula det godt, men eg trur eg redda meg fra Bodå.. Hu e ikkje heilt immun mot humor, hu der Kånå.. Så det hende eg klara å ro meg i land, innimellom.. Sjøl om eg gjerna har gått på ein kraftig smell.. Av og te så har man gjerna meir flaks enn man fortjene, men hagaslangen hadde ihvertfall tint opp.. Så eg fikk nå vaska bilen, te slutt..

” Eg va akkurat ferdige når Kånå ga beskjed om at det va middag, så eg skifta klær og tusla opp te gjengen..

Eg hadde nok ikkje tatt feil, sånn angåande Kånå.. Hu va heilt klart blide som ei sol der hu satt med bordet, så eg puste letta ut sånn med tanke på ei natt i Bodå, igjen..

Men, man vett aldri med kvinnfolk, så det va best å trø forsiktig resten av kvelden..

Som sagt så gjort.. Så nå sitte eg her i sofaen og e nesten ferdig å skriva, mens Kånå ligge snart å snorka borte i kroken sin.. Så det e vel best å vær litt sosial, vil eg tru..

Goe kvelden, Folkens.. =D

Tidå går som et løpsk godstog her i storfamilien, og før man vett ordet av det har den forlatt oss igjen.. Kineserane seie at tidå kommer, fordi den ligge foran oss.. Eg vett ikkje.. Eg forsøke bare å holda meg ajour med alt som ska skje, alt som har skjedd og gjerna til og med alt som kan skje.. Tidå e et dragsug av abnorme dimensjonar, som ein virvel man ikkje komme ut av.. Det e som om dagane e ei lenka av øyeblikk, kor hendalsane flagra forbi i vill fart..

I småbarnslivets strabasiøse ferd mot et mål man ikkje heilt har spikra ennå, kunne det vært deilig å hoppa av toget på ein mellomstasjon, ein gang i ny og ne..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tenk om man hadde hatt muligheten te å stoppa klokkå, sånn ein gang av og te.. Ja, bare trykka på pause så alt rundt deg frøys.. Gudhjølpe meg kor deilig det måtte ha vore.. Midt i et forrykande drama i heimen kor Kidsa har tatt heilt av, så tar man seg bare et “Pause Knapp Øyeblikk” .. Mini’en henge gjerna i lausa luftå, itte han nok ein gang har klatra opp på sofaryggen og tar et splitthopp, når han hoppa ner igjen.. Nåke han ikkje har lov te, og derfor sjølsagt bare må gjera det..

” Han i Midten har akkurat slått hjul og e på vei te å gi Litlajentå eit karatespark midt i andletet, fordi hu kom løpande opp trappå og inn i stugo.. Guten såg jo ikkje hu, når han starta detta “hjulet”..

Eg vrir Han i Midten ut av stilling når eg går forbi, sånn at han ikkje vil treffa jentå, alikavel.. Eg snur retningen på Litlajentå litt og, for sikkerhetsskyld.. Kånå står kanskje på kjøkken og laga middag, kor potetene koka over mens hu e opptatt med å raspa gulrøtter.. Sånt nåke som stort sett skjer kvar dag, her i heimen.. Eg skyve potetene litt av platå, skrua ner varmen og gir Kånå ein dualige klem.. Det har man jo nesten aldri tid te meir, når dagane fyke som ein tornado forbi oss..

Ikkje sånne bamseklemmar som kan vara i et minutt eller to.. Men, bare sånne små nuss og dryss i hverdagen..

Eg gir na ein klaps på stumpen og, før eg går videre og laga meg ein kopp kaffi.. Eg dekke på bordet mens kaffien renne opp i koppen, tippa Kånå begynne å lura når eg trykke på “play” nå.. Tenke eg smilande for meg sjøl.. Kaffien e klar og e tar den med meg bort i sofaen igjen, og nyte ei stille stund mens eg kikka på galskapen som e satt på pause.. Herreguud.. Tenk kor herligt det måtte vær, å rett og slett setta sjølva livet på pause.. Bare for 5-6 minutt..

” Kaffien e drukket opp og det e på tide å ta opp real-life igjen, eg trykka på play og man høyre ekkoet av et rumpeklaps..

Og ei Kånå som kvekke te.. – Oiisann.. Ka va det da.. Mens hu kikka forundra rundt seg.. Mini’en smelle i bakken som ein flodhest og et triumferande hyl.. – Tjempekult, asså.. Seie han sikkert.. Han i Midten bomma på Litlajentå og Litlajentå får ein liten sladd i svingen, før hu elegant tar seg inn igjen.. – Næmmen, kim som har dekka bordet da !!??.. Utbryte Kånå forbausa, når hu ser kjøkkenbordet.. Potetene har roa seg og koka nå jevnt og fint..

Det høyres gjerna ut som om ein pauseknapp ville vært ein befrielse, men i lengden så trur eg me har det best som me har det..

Og dekka bordet for Kånå kunne eg sikkert klart, uten ein pauseknapp.. Sikkert klemmen og.. Sjøl om den gjerna ikkje blir lika lang.. Og hadde Han i Midten truffet Litlajentå mift i fleisen, så hadde han gjerna lært at man ikkje slår hjul inne meir.. Og Litlajentå hadde gjerna ikkje løpt opp trappene som ei antilopa, med ei skrubbsulten løva i hælane.. Men, kanskje sett seg for litt.. Mini’en e Mini’en, han gjør som han vil og e heilt klart ikkje fullverdig temma ennå..

” Men, det ska han ikkje vær heller.. Ungar må få lov å vær ungar, og pauseknapp høyres herligt ut.. Alikavel, så trur eg at eg foretrekke livet som det e ..

Heseblesande, hektisk og som oftast på itteskudd..

=D

 

Eg og Kånå va meir eller mindre ferdige samtidig på jobb idag, og hu ga meg den høytidlige oppgaven med å henta Mini’en i barnehagen, idag og.. Det har nesten blitt ein litt sånn intern kamp, oss imellom.. Om kim som ska henta pjokken i barnehagen.. For uansett kim som komme  inn dørene i barnehagen for å henta an, så e det feil forelder som dukka opp.. Komme eg, så va det Kånå som sko henta han, og hente Kånå så e han sur fordi ikkje eg komme..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Man blir ikkje klok på denna her guten innimellom.. Men, eg trur me e inne i ein liten “test grenser” hos oss foreldre periode, akkurat nå.. Heilt klart..

Ellers så hadde dagen på jobb vært ganske så der, hverken steikje travel eller stille og rolig.. Meir sånn akkurat passe.. Då e det jo ikkje meir enn heilt normalt at stemningen fyket i taket, fra det sekundet me sett føttene våras inn dørene heima..  Herreguud.. Mini’en kvein som et inntørka tannhjul i et gammalt maskineri, fra eg henta han i barnehagen te me fikk han i seng.. Litlajentå va et heilt nyttårsfyrverkeri, and then some.. Og Han i Midten turna rundtomkring i stuå, som om han trente te de olympiske leker..

” Midt i all denna galskapen kom foreldrene mine innom, for de sko låna varebilen te Ikea imårå..

Det roa seg forsåvidt litt når mor mi fortalte kidsa ka Farmor hadde sagt te meg og søster mi i barndommen vår, når me fant på fantastreker når hu kom på besøk.. – Dåkke trenge ikkje toska dåkke for meg,  for eg har sett toskaskapen dåkkas før eg.. Itte ka mor mi fortalte, så blei det ikkje så jevt å toska seg te meir då.. Men, det varte ikkje lenge før kidsa fyrte opp tempoet her i heimen, og nådde nye høyder.. Sjøl om hu Farmor hadde snakka te de..

Bestemødre i “gamle dager” hadde visst meir autoritet, enn nåtidens bestemødre.. Det e enten det, eller så har me ein Flokk heilt spesielle ungar.. Man ska heilt klart ikkje sjå vekk ifra det..

Det va ihvertfall full fyr fra me spiste middag te foreldrene mine rømte huset, og Flokken blei sendt i seng.. Kånå spant avgårde på Turn-Lek med Mini’en, mens eg vaska varebilen te Kånå.. Den e jo i utgangspunktet kvit, men va vel meir offwhite nå.. Eller skittengrå.. Med sprengkuldå som har vært her på vestlandet, så har det ikkje blitt så mye vask av den.. Det e jo ikkje så smart å vaska bilen i 8-10 minusgrader, då ende man fort opp med ein bunnfrossen bil, neste morgen..

” Men, nå har plussgradene igjen inntatt vestlandet, og siden foreldrene mine sko låna den tenkte eg det va best å vaska den..

Og det e eg jaggu meg glad eg gjorde, for eg visste den va skitten på utsiå.. Men, det stod jaggu meg ikkje bedre te inni, og det va hakket før eg sprang inn i gangen og sjekka om Kånå hadde klister unna skornå.. For det lå jo fader meg nesten et halvt sandtak med singel på og unna mattå, støvet florerte rundtomkringfallera og eg fant ut at Kånå heilt klart ikkje bare spise nistå si på jobb.. For det lå rester av wienerbrød overalt.. Tjera vena meg.. Eg har for lengst funnet ut at sånne Wienerbrød, ikkje kan spisast inni ein bil..

Det drysse jo fanken meg verre enn ei garabikkja felle hår, når man spise dei kakene der.. Det e ikkje løye Kånå sa at hu kunne ta den inni, når eg nevnte eg ville vaska den..

Eg rakk akkurat å vaska bilen ferdig, ein kjapp tur på rammå og kom ramlande ut fra badet når Kånå kom heim, med Mini’en på slep.. Kånå blei nåke forfjamsa når eg nevnte kor skitten bilen va inni.. – Åja, vaska du den inni og du..!? .. Sa hu, nåke spakt og ulikt henna, før hu føyk opp trappene som et prosjektil.. Eg stod litt der nere i gangen og lurte på om eg sko bruka Winerbrød kortet nå, eller spara det te ein anna anledning.. Eg lot notå gå og bestemte meg for ein seinare anledning..

” Det e alltid greit å ha nåken trumfkort på hånd, når me gjerna har ein liten disputt.. Og kanskje enda opp med The Greatest Hits av gamle synder og motargument..

Foreldrene mine kom og gjekk, Flokken blei sendt i eksil på sine respektive rom og me endte som nåken slakt på sofaen, som vanlig.. Ikkje fordi me kava oss ihjel på jobb, men av ein Flokk i toppform.. Mildt sagt..

Men, det e endelig helg..

Formodentlig, så får me sova nåken minutt lengre imårå.. Og om lykken står oss bi så rekke me å stella stand te selskap på søndag, sjå litt fotball imårå og kanskje nåke godt i glasset..

Så ha ei strålande helg, Folkens.. Hverken meir eller mindre.. =D

Unnskyld..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For at eg nesten ler før eg egentlig har skrevet nåke man gjerna kunne ledd av..

Men igår skjedde det nåke eg egentlig har lova Kånå, å ikkje skriva om..

Så sjølsagt ska eg respektera det.. Litt integritet har eg nå..

Men idag så åpenbarte det seg ein mulighet, te ein liten “practical joke” igjen..

Det e ei stund siå sist nå, egentlig.. Så i sammen med Flokken, fyrte me igang..

For Kånå sko ut med bosset.. Og mye kan jo skje når man går ut med bosset, sånn heilt hypotetisk..

Man kan bli øverraska av ei kraftige regnbyga, treffa på ein veps ellår i verste fall, så kan man bli jaga av ei svær bikkja..

Og det e jo ikkje nåke hyggeligt, om man e redde for hundar.. Heilt hypotetisk sett, altså..

Eg seie ikkje at det va det eg har lova Kånå å ikkje skriva om..

Men det går mye turfolk med hundar forbi her, så eg syns liksom det va et plausibelt eksempel å bruka..

På ein måte..

 

” Men hu gjekk nå ut med bosset.. Og tenk om hu kanskje sa te oss andre her heima, før hu gjekk ut idag.. Eg seie ikkje at detta va det hu sa.. Men hu kunne gjerna sagt det..

– Jaja..  Får håpa eg ikkje blir jaga av ein hund idag og då..

 

Med eit smånervøst tonefall..

Så kunne eg kanskje beroliga hu, og sagt at det går nok heilt fint..

Ka e oddsen for at det skjer to dagar på rad.. Liksom.. Hvis det sånn hypotetisk sett, va det så skjedde igår..

Så mens hu jogga lett rundt huset og te bosskassane.. Spurta eg, Mini’en, Han i Midten og Litlajentå inn på rommet te Mini’en..

Siden hu må passera rommet hans på veien tebake..

Eg hadde nemlig fått ein hypotetisk god ide.. Me åpna forsiktigt vinduet på gløtt, og venta te Kånå gjekk øve singelen..

På vei i retur fra bosset igjen..

Og akkurat når hu passere.. Så hoppa me opp.. Å bjeffa så høgt me kan..

Heile gjengen..

Kånå spratt 10 metår te himmels..  Og skreik så om fanden va i helane på na..

Eg og Flokken datt om på golvet i latterkrampe.. Før Kånå kom trampande inn…

Lika sint som 10 000 Lemen på pilgrimstur.. Altså, sånn heilt hypotetisk altså..

” Øhh..  Det va ikkje akkurat trivelig..  Her ute i Bodå, ikveld.. Sånn egentlig …

Fanken, va det ein edderkopp som krøyp i håret ?

Gulp …

Eg va ferdig før Kånå på jobb, så eg kjørte å henta Mini’en i barnehagen idag, før eg kjørte heim.. Gangen nere va ganske så ryddige, te ein forandring.. Men, der igjen så hadde ikkje Litlajentå kommen heim ennå.. Det pleie å vær ein hale med klær, ryggsekk og andre finurlige ting i dragsuget bak hu, når hu inn dørene.. Han i Midten kauka ut et skingrande “Hallo”, når me gikk inn dørå.. Så me svara i kor eg og Mini’en, før me rusla opp trappene te stuå..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om gangen va nåkenlunde ryddige, så stod det verre te med stuå og kjøkken.. Lekene te Mini’en fra igår lå og fløyt foran tv’en, ein fruktsmoothie pose lå med trappå og sofaen va full i magiske sandflekkar..

Mini’en fikk ei eska med sånn kinetisk sand te jul, som e knallblå og finnes overalt i heila huset.. Uansett kor mye me støvsuge, så finne me plutselig litt meir sand, ein eller anna plass.. Så, eg e på ein måte litt enige med Mini’en, som kalle det magisk sand.. For den trylle seg frem overalt.. Litlajentå har ein lilla beholdar med samme type sand, som hu og ei venninna blanda ein heil pose med glitter i.. Tjera vena meg, vettu.. Det glitra og glansa rundomkringfallera itte hu og..

” Kjøkkenbenken va full av rot itte både kveldsmaten igår, og frokosten idag.. I vasken stod ei gryta og nåken glasss, eg åpna oppvaskmaskinen og konstanterte at den måtte tømmast..

Eg hadde allerede satt skornå te Mini’en unna skotørkaren nere i gangen, og fyrt den igang før me gikk opp.. Så eg tenkte for meg sjøl at det e viktig å ikkje bita øve for mye, på ein gang.. Så eg lot kaoset få vær kaos litt te, laga meg heller ein kopp kaffi og gjekk for å ta ein liten 5 minuttar i sofaen, før eg gjorde nåke med rotet.. Det e heilt klart på tide å gjera nåke med formen, og den voksande carporten øve litlekaren.. Fant eg ut når eg kom bort i stuå..

For det va fortsatt ei litå grop i sofaen fra igår, der eg alltid sitte.. Hjølpe meg.. Snakka meg om å få fakta trødd rett i fleisen..

Eg hadde ikkje meir enn satt meg ner, før Han i Midten og Mini’en føyk øve gulvet som to lavtflyvande helikopter på tokt.. Det bråka ihvertfall lika mye.. Eg skrudde hørselen av og åpna laptopen for å skriva detta innlegget, før Kånå komme dundrande inn dørene.. Egentlig burde eg gjort alt detta i omvendt rekkefølge, når eg tenke meg om.. Rydda før Kånå komme heim, så laga meg ein kopp kaffi før eg satte meg ner i sofaen for å slappa litt av..

” Men, e det ein ting eg har lært meg her i livet, som Fatter’n i ein massebarnsfamilie.. Det e at det e mye enklare å få tilgivelse, enn tillatelse..

Så derfor tar me 5 minuttaren først, skrive litt innlegg mens eg kosa meg med kaffien og så får eg skyndta å begynna å rydda.. Når eg høyre Kånå komme inn dørene..

Kanskje går det i likaste laget, kanskje går eg på ein smell..

Men, den stundå her i sofaen, den får eg garantert ikkje igjen før kidsa har blitt lagt, solå har gått ner og me foreldre e ferdige med dagens strabaser.. Langt ut på kvelden..

 

” Livet kan fort bli kjedelig, om man ikkje legge inn litt risiko i regnestykket.. Vil eg tru..

=D

Vannballong krig e gøy.. Når det e sumar.. Men, her ein dagen så fant Han i Midten og Litlajentå fram ein pose, med sånne vannballong krig ballonger.. De blei kjapt tatt på fersken og ballongane konfiskert, hverken eg eller Kånå va lysten på nåke vannballong krig i stuå.. Alikavel hadde Han i Midten klart å lura te seg ein ballong, som han hadde fylt med vann.. Den satt han og fikla med nett som ein slags stressball.. Tross alle advarslene om at detta fort kunne gå te sjøs, så ga han den ikkje fra seg..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Me voksne delte et blikk og med augene blei me enige om å la det stå te, sprakk ballongen i fangen på guten, så fikk det bli som ein lærepenge..

Men, den dagen så skjedde det ikkje nåke, og vannballongen blei glemt.. Han i Midten har hatt den liggande oppe på rommet sitt, og me voksne hadde vel nesten glemt den ut.. Så, litt tidligare idag, mens eg satt med laptopen og sko skriva et innlegg, då hadde guten plutselig funnet den fram igjen.. Det vil sei, eg hadde ikkje lagt merke te at han hadde funnet den fram, før guten satte i et nåke forbløffa hikst.. Ballongen hadde tydeligvis nådd “The point of no return”, og gitt opp jobben med å holda vannet inni seg..

” For Han i Midten satt sikkert å fikla med den i sofaen, mens han kikka på tv.. Så gjekk det som det måtte gå, når man skamløst nekte å gjør som sine foreldre seie.. Så ballongen sprakk med ett lite skvulp, og guten fikk ein mini tsunami i fanget..

Eg kan ikkje anna enn sei at uttrykket guten hadde i andletet, når han oppdaga ka som hadde skjedd.. Det va meir eller mindre ubetalelig.. Han spratt opp og kikka nerøve den søkkvåte genseren sin, mens han stotra fram nåken forfjamsa ord.. – Jammen, ka i alle dager !!??.. Sa han, og løfta ett fortvila blikk mot meg.. Eg hadde akkurat som Han i Midten, nettopp forstått ka ulykka han hadde havna oppi.. Og, eg vett det gjerna ikkje va akkurat “politisk korrekt”, men eg hadde ikkje nubbetjangs te å holda latterkrampen igjen..

Og endte opp i et infernalsk latteranfall der eg satt i sofaen, mens guten blei blodfornærma og storma opp på rommet sitt..

Altså, for all del.. Det va gjerna ikkje fint å le.. Men den fjotten har sikkert fått ørtenhundre og femti beskjedar, om at det som nettopp skjedde, det kunne skje.. Så på ein måte synast eg jo ikkje synd i han, sjøl om eg gjerna kunne skjult latteren, nåke bedre.. Om eg bare hadde hatt litt bedre selvbeherskelse.. Skjønt, det va nåke muntert bedrøvelig øve at ein “mildt” opposisjonell fyr, som stort sett gjør som han vil, fikk som fortjent.. For, akkurat det med å lya sine foreldre, det e te tider ikkje hans sterkaste egenskap.. Heilt klart..

” Og når me hadde advara han om akkurat detta, så va det ikkje så lett å beholda maskå, roen og ikkje le av ulykkå hans.. Men, han kom ner itte ei stund, og lo litt med meg Han i Midten og.. Når han hadde fått tenkt seg litt om..

På toppen av det heila så glemte eg å gi Kånå beskjed, om at det muligens va nåke vått i sofaen.. Så hu spratt jo opp og slengte avgårde nåken saftige gloser her, når hu plutselig fant ut at stumpen va dassblaut.. Eg har skrevet det før og det e nok lenge siden det gjerna passa bedre enn idag.. Ydmykt dyrka me fedre håpet om ei meining med tilværelsen, og idag fikk eg dobbelt opp.. På ein måte.. Men sant og sei, så va eg gjerna litt flinkare te å holda maskå, når Kånå satte seg akkurat der ballongen sprakk, enn ved Han i Midten sin smell..

Andletet mitt uttrykte sterk forbauselse når Kånå kauka te, mens inni meg så gjekk latteranfallene i bølger rundt i hjernebarken..

Eg fortalte jo sjølsagt Kånå ka som hadde skjedd med Han i Midten, når hu og de 2 minste va på fotballtrening.. Og beklaga meg, fordi eg ikkje hadde advart hu om den fuktige flekken i sofaen, som sjølsagt va på favoritt plassen hennas.. Eg har blitt temmelig smart med årenes løp så eg seie det som passa seg best, ler mest mulig innvendig og meina sjølsagt alltid det samma som Kånå.. Forsåvidt når eg huska på å vær smart, vel å merka..

” Det e ikkje alltid så lett å væra smart, når man e lika distre og glemsom som den fisken i Nemo.. Hu der Dorry, eller nåke sånt..

Det e vel forsåvidt mange andre innlegg på denna bloggen, et strålande eksempel på.. Med, det hende eg har mine øyeblikk.. Som idag.. Når eg klarte å slå Kånefilteret på i tide, tenka meg om lynkjapt og forklara meg enkelt og greit, når Kånå lurte på ka i helsikke som hadde skjedd..

Av og te, så har eg meir flaks enn forstand.. Eller nåke lignande..

=D

Idag så har Kånå vært heima fra jobb siden Mini’en va sjuk.. Det e denna her forbaska barne-astmaen som slår inn, når me får temperatur skifte fra kaldt te varmt.. Det e egentlig ikkje så mye meir å sei om det egentlig, det e fjerde mann i heimen som har hatt det.. Så me anser oss sjøl som rimelig erfarne akkurat på denna biten.. Det va verre første gang når Eldstemann fikk sånn falsk krupphoste, og det høyrtes ut som om lungene sko vrengast på guten..

Kånå tok det på strak arm, mens eg sprang rundt i heimen og visste ikkje mi armaste råd.. Kånå sleit sikkert meir med å roa ner meg, enn guten.. Vil eg tru..

Så jobb dagen idag, den blei rett og slett nåke hektisk.. Men, eg fikk alliert meg med ein av dei andre transportørane på bygget, og ordna litt hjelp der.. Ellers hadde eg vel vært på jobb ennå.. Kånå ringte et par ganger i løpet av dagen, og hadde nå fått styrt litt i heimen.. Mini’en hadde sovet litt og hosta opp ein anseelig dose med slim, så når eg trødde inn dørene itte jobb.. Då va det ikkje mye som kunne minnast om ein sjuk gut, for å sei det mildt..

 

” Der han spratt rundt i heimen som ein kenguru på speed, sammen med Litlajentå.. Om eg ikkje hadde fått oppdateringar av Kånå i løpet av dagen, sko eg nesten trudd guten hadde spilt skuespill idag morgens..

For å vara heima med hu mor..

Men, han hadde ikkje gjort det.. For når eg gikk på jobb så lå han som et slakt på baderomsgulvet, og pusta som ein.. .. .. Ja, han pusta som ein viss Fatter’n gjorde, itte han hadde løpt Djupadalten på 9.2 km.. På under 1 time.. Litt astma medisin og is te frokost hadde hjulpet godt, før han hadde hatt ei kraftige hoste ria, som endte med at Kånå måtte fram med vaskefillå.. Guten hadde tømt systemet for slim, midt i sofaen.. Så putene måtte vaskast igjen..

Det e ikkje så lenge siå me gjorde det, når Litlajentå fikk omgangs sjukå ei stund før jul og ikkje rakk å komma seg ut av sofaen..

Kånå hadde akkurat fått dekka bordet og laga middag, så me satte oss ner å spiste med ein gang.. Stekt Kylling, friterte heimalaga potetbitar og ein steingod kyllingsaus.. Hjølpe meg.. Som vanlig, tenkte eg at nå må eg væra litt måteholden og huska på den voksande carporten øve litlekaren.. Men tankane hadde tydeligvis gått i begge retningar..  Og den som ikkje tenkte på carporten, den vant med stor margin.. Eg angra som ein hund når eg vralta bort i stuå, nett som ein middels korpulent bulldog, med tungå på snei..

” Eg fant meg ei puta i sofaen, fikk ei kritisk slagsida før eg falt om foran stuebordet.. Mini’en va kjapp som ein røyskatt og bredde et teppe øve meg, og laga vei på ryggen min..

Før han fant fram arsenalet sitt med bilar..

Eg vakna av at kinnet hang fast i putå som smelta smågodt, fordi eg sikkert hadde sleva verre enn ei St.Bernhards bikkja.. Mens Kånå stod med foten på hoftå mi, og rista meg som om eg va ein mjølsekk, hu sko avgårde opp på senteret for å klippa Eldstemann, så nå måtte eg følga med på Mini’en.. Litlajentå va gått i klasseklubb og Han i Midten va “Missing in Action”.. Han sko bare ut litt før middag, men va nå som forsvunnen i lausa luftå.. Men, han pleie å dukka opp igjen, han har ihvertfall gjort det te nå..

Eg reiste meg litt for fort og fikk eit ramaskrik fra Mini’en, eg hadde glemt at eg va “vei”.. Og alle bilane hans raste ut på gulvet..

Guten va sint som krutt og stod nærmast å hoppe på gulvet, mens eg betrakta seansen før eg tenkte for meg sjøl, at den guten blir meir og meir lik mor si.. Tjera vena meg.. Jaja, det e vel nåken fiber fra Fatter’n i guten og, vil eg tru.. Man kan nok ikkje sjå vekk ifra det.. Eg redda meg i land med ein is, favorittfilmen hans og lovnad om nåke godt å drikka.. Og guten satte seg heldigvis fint ner i sofaen, og kosa seg med filmen.. Eg kjente at “litlahuset” kalte, itte den bedre middagen hadde fylt opp magasekken, and then some..

” Så eg lista meg ner trappå og møtte Han i Midten som kom heim.. Herreguuud.. Han va dass blaut opp te knærnå av sorpa, de hadde visst vært i skauen og lekt..

Han hadde med seg ein kompis og lovte dyrt å hellig, at de sko lista seg forbi Mini’en så han ikkje blei forstyrra.. Mens eg gjekk inn på badet og satte meg på rammå.. Ahhh… Endelig.. For ein gangs skyld e heimen nesten folkatom, og Mini’en har nettopp begynt å sjå denna filmen.. Ein film han som regel blir heilt oppslukt av.. Så om lykken stod meg bi nå, så sko eg endelig få litt kvalitets tid for meg sjøl, på dass.. Det e jaggu meg ikkje ofta man får, som Fatter’n i ein massebarnsfamilie..

Det e nett som Murphy’s Lov slår te så snart man har satt seg på dass, når heile Flokken e heima.. Man går fra total harmoni og idyll, te totalt kaos nærmast på sekundet man treffe pottå.. Uten unntak..

Men, idag hadde eg endelig funnet meg et lite øyeblikk, kor egentidå på dass ikkje kunne bli avbrutt.. Eg hadde til og med skrudd av ringeklokkå i sikringskapet.. Her tenke man på alt, når man ser muligheten for litt stoisk ro, mens man gjør litt drittarbeid..

Men så.. Plutselig heilt ut av ingenting.. Så begynne et rabalder uten sidestykke.. Det høyrtes nesten ut som om nåken ramla ner trappene, heilt fra loftet og ner i gangen.. Eg skvatt sånn te på dassen at systemet tømte seg på rekord tid, ny verdens rekord, minst.. Eg føyk ut dørene og opp trappene, nærmast med buksene på knærnå.. Itte sikkert å satt ny verdens rekord i rævtørking også.. Eg traff Mini’en halveis som og hadde høyrt rabalderet, og han kikka på meg med svære auger..

 

” Pappa, høyrte du dei svære lydane.. Ed høyrte masse lydar, pappa.. Sa han, mens han kikka nåke skremt rundt seg..

Eg tok Mini’en med meg opp i stuå igjen å satte han foran filmen igjen, med formaningar om at det ikkje va troll i kjellaren.. Sjøl om eg forsåvidt begynte å lura litt sjøl, når eg ikkje fant nåke som kunne ha laga et sånt rabalder, i trappå.. Eg jogga ner i gangen igjen og høyrte ein merkelig hviiinelyd, inne på vaskerommet.. Så eg kikka inn..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Der stod vaskemaskinen på halv åtta og ulte som nordavinden rundt hushjørna, under ein høststorm..

Joda.. Heilt typisk.. Tenkte eg for meg sjøl.. Detta va akkurat det me trengte nå, itte at lastebilen har tatt knekken på ein månadslønn og to.. Ein totalhavarert vaskemaskin hadde vært toppen på kransakakå, akkurat nå.. Svarte salte bananer… Eg varta nesten så sint at eg tok spenntak for å gi maskinen et dualigt spark, før eg kom på bedre tankar..

 

” Det ville heilt klart gå verre med foten min, enn den helsikkens maskinen..

Eg nappa ut kontakten og ein trykkande stillhet fylte te slutt rommet.. Eg kikka motlaust og forbanna på vaskemaskinen, men innså te slutt at den ikkje ville bli i orden av sinte blikk.. Gudhjølpe meg.. Ein småbarnsfamilie uten vaskemaskin, e nesten som et flyselskap uten fly.. Når sinnet blei fortrengt av fornuften, så tok eg meg i sammen.. Maskinen blei vridd fram så eg kom te baksiå, før eg fant fram litt verktøy for å ihvertfall sjekka ka som kunne vær galt..

I verste fall hadde heile driten løsna inni der, i beste fall va det gjerna bare reimå som hadde tatt kveld..

Kånå kom heim midt under operasjonen min, og himla med augene mens hu lurte på ka i alle dager eg holdt på med.. Eg oppdaterte hu om kveldens siste hendelsar, og sendte de opp i stuå så eg fikk jobba i fred.. Sjøl om me har garanti som Kånå begynte å masa om, så blir ikkje maskinen fiksa idag.. Kunne eg ihvertfall finna ut ka som va galt, så ville det jo gjør jobben te reperatøren enklare, om han visste ka som va feilen.. Og maskinene sannsynligvis raskare reparert..

 

” Og når eg åpna lokket og kikke inn bak i “motor-rommet”, så blei eg rett og slett nåke letta.. Det virka som om et eller anna har fått reimå te å hoppa av, og fått akslingen te motoren te å dunka i karosseriet..

Det va heilt klart det som hadde laga rabalderet..

Eg fikk retta karosseriet, sjekka om nåke va laust inni der før eg fikk reimå på igjen.. Den såg nåke flussete ut, så det e nok bare te å kjøpa ei ny.. Men maskinen kunne ihvertfall brukast, itte eg kjørte den på sentrifugering når eg va ferdig..

Kånå fikk beskjed om å holda seg på 800 omdreiningar, når hu vaska klær te den nya reima e på plass..

Og ein sørgelig tirsdagskveld, blei tross alt nåke meir oppmuntrande.. Komfyren våras tok jo kveld rett itte jul, oppvaskmaskinene i fjor høst så det hadde jo passa “midt i blinken” om vaskemaskinen hadde klikka nå..

Sjøl om det gjerna hadde blitt ein garanti jobb, ville me jo vært uten vaskemaskin ei stund.. Og det hadde jaggu meg vært krise, her i heimen..

Jaja.. Igjen så gjekk eg på ein smell, når eg endelig trudde lykken stod meg bi.. Og litt kvalitetstid stod føre meg.. Men, alt i alt så gjekk det nå i likaste laget då, når man oppsummere kvelden..

Kånå pleie jo å bli imponert av mine “Handy man” kunnskaper..

Så kanskje det e andre former for kvalitetstid som vil manifistera seg, foran ein nåke småskremt Fatter’n.. Som nesten trudde det va atom krig i heimen, når reimå hoppa av..

Nå gjelde det bare å spela kortene rett, resten av kvelden.. Så blir det kanskje Julakvelden, før man vett ordet av det..

Men, veien mellom suksess og katastrofe, den e kort, lunefull og humpete.. Det e nok best å ikkje ha for store eller feil forventningar..

Som Lærer Gundersen (Dag Schreiner) så trudde han sko på Rep-øvelse i Somalia, og hadde kledd seg itte forholdene.. Men, så viste det seg at det bare va te Soma Liå han sko.. Utenfor Stavanger..

Legge den ved under her eg.. Og tusen takk for ikveld, Folkens..

Så va man klar for nok ein dag på “kontoret”, bilen e lasta opp og ei ny veka e i emning.. Itte nok ei heseblesande helg med fullpakka program, ein Flokk fyrt opp på høyoktan drivstoff og et foreldrepar i fullt firsprang mot ein evighet som aldri tar slutt.. “Neste helg”, ja då ska me klara det.. Då vil det nok gå bedre enn forrige helg.. Men når søndagskvelden endelig ligge klar som ein glinsande sol i horisonten, kidsa har funnet roen på sine respektive rom og mor og far finne sofakroken for å kosa seg..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Då komme rullegardinå seilande ner øve augalokkå, som ein regntung tåkedis fra småbarnlivets dunkle myrland..

To foreldre synke langsomt ner i ei duvande hengemyr for kvart minutt som går, og før man vett ordet av det e alt håp om litt kos foran tv-skjermen, lika fjernt som full pott i lotto trekningen.. Jobben som foreldre e beinhard, spesielt når man har ein vilter, aktiv og nåke øve gjennomsnittet stor Flokk som me har.. Men eg ska ikkje sitta her å klaga meg, for all del.. Det finnes omtrent ikkje et kjedelig minutt i livet som Fatter’n, hos ein massebarnsfamilie..

” Det e alltid nåke som skjer i heimen, så man blir svært sjelden sittande for lenge, å tenka øve kor travelt man har det..

Det e gjerna derfor skillsmisse statistikken e så høg blant småbarnsforeldre nå te dags, i forhold te gamle dager.. Folk får sikkert for lite ungar å ende opp med altfor mye tid, te å tenka øve tilværelsen sin.. For har man ein flokk på 4 spinnville små, så ska eg garantera at man ikkje har mye tid te overs, te å fundera øve kossen man har det.. Sånn med tanke på seg sjøl.. På den andra siå, kan det jo fort vær derfor småbarnsforeldre skille seg og.. Fordi de ikkje har tid te å vær kjærestepar meir, med så mange barn i heimen..

Det e jaggu meg ikkje godt å sei, så eg trur ikkje eg ska begi meg ut på å finna løysningen på den problematikken..

Me har funnet våras måte å løysa hverdagens strabasiøse ferd, som småbarnsforeldre.. Ein løysning som fungere for oss.. Men, man må ikkje kjøra seg fast i et jernbanespor, og snorbeint forholda seg te, at sånn ska det væra.. Som småbarnsforeldre må man vær fleksible, og klara å endra kursen underveis.. Nåken ganger på sekundet, andre ganger har man gjerna litt meir tid.. Man må alltid vær på vakt.. Både te å løysa uforutsette hendelsar, men og te å nyta dei små lommene med egentid som oppstår..

” Der har både eg og Kånå heilt klart forbedringspotensial, for hvis Kånå får ei stund for seg sjøl, så går hu som regel laus på huset..

Får eg plutselig ei litå stund aleina så har eg tusen ting eg sko hatt gjort, men ende stort sett opp med å kikka apatisk ut i luftå.. Og lura på koffår i all verden det e så stille i heimen.. Det e enklare når eg gjerna har et prosjekt på gang, og Kånå tar kidsa med seg så eg ska få jobba i fred.. Det e egentlig kvalitets tid for meg, på ein måte.. Når eg får snekra og styra på med et eller anna, og ikkje har Kånå og ein Flokk med galne ungar hengande øve meg..

Nett som Kånå sikkert nyte livet heima aleina, mens hu styra på i huset.. Når eg gjerna har tatt kidsa med meg på tur, eller nåke lignande..

Det me heilt klart burde blitt ufattelig mye flinkare te, det e å finna på ting aleina, men sammen.. Altså, litt kjæreste tid aleina, uten kidsa.. For, eg trur ikkje det e mangen dagar i årene som har gått, itte ihvertfall Mini’en kom te verden, at eg og Kånå har funnet på nåke sammen, aleina.. Et julabord i Bergen, et bryllup i Sandnes og et par Sildajazz kveldar på fritidssenteret te Aibel.. Det e vel heile beholdningen dei siste 4 årene, kor me gjerna har kosa oss aleina..

” Jaja, man må jo ikkje glemma den berømte turen på Kafe, kor me kjøpte ein kopp svart kaffi og ein Mocca.. Før me satt å ikkje visste ka me sko gjera, eller snakka om..

Gudhjølpe meg.. Ikkje bare trur eg at me må bli flinkare, itte eg satt her å vridde hovudet, får å komma på dei få gangene der.. Me e vel bare nødt te ta oss litt meir tid sammen, når eg ikkje kunne fiska fram fleire tilfeller, fra hjernebarken.. Men, eg klare ikkje heilt te å sjå når me sko klara å finna tid og anledning te det.. Det e jo nesten eit slags Catch 22 problem.. Man vett at man bør, men har rett og slett ikkje tid.. Forsåvidt, så har me jo dei her øyeblikkene på jobb, kor me e aleina..

Når kidsa e på skolen og i barnehagen.. Og me får ein liten time om morgenen sammen, uten at Flokken spinne rundt oss som ein virvelvind..

Man kan nesten sei me slår to fluer i ett smekk der, me får litt aleinatid mens me gjør jobben våras.. Kånå har ihvertfall forstått ka eg meina med at det e godt når fredagen komme og det e helg, men tjera vena meg så kjekt det e når mandagen komme, og man ska på jobb igjen.. Somme ganger kosa me oss og ler og skoia, der på jobb.. Andre ganger e me som hund og katt der oppe på jobb, fordi me e trøtte og slitne itte at strikken har blitt strukket langt forbi fornuftens grenser, i heimen..

” At kidsa har på ein måte dratt oss i alle retningar kvelden før, eller gjennom ei heil helgå.. Sånn at et skeivt ord te kvarandre om morgenen, ende opp i full unntakstilstand..

Men, det e vel sånn livet e som småbarnsforeldre.. Det går opp og det går ner.. Man har gode periodar, gjerna etterfulgt av nåken mindre bra.. Det e sjelden man går gjennom den perioden, uten at man gjerna ønske å senda sin bedre halvdel akkurat der pepparen gror.. Og det går nok begge veier, garantert.. Det e måten man gjerna komme seg gjennom den tiå, uten å ha gjort akkurat det.. Sendt sin bedre halvdel te der pepparen gror.. Som definere om et forhold e sterkt nok, te å vara livet ut..

Det e gjerna derfor denna bloggen blir så godt likt av dåkke leserar, fordi det ikkje e et glansbilde av ein familie som blir portrettert, men heller ein realistisk hverdag..

Ein hverdag kor både oppturane og nedturane blir skildra.. Ein arena kor man kan kjenna seg igjen, kanskje ler litt og av og te og gjerna til og med bli litt rørt.. Eg får innimellom meldingar fra dåkke leserar, om kor kjekt dåkke synast det e å lesa bloggen.. At det e så lett å kjenna seg igjen i historiane.. Som forsåvidt e ein gjenganger i kommentar feltet på Facebook sidå også.. For andre har den til og med vært ein støttespillar gjennom ei vond tid..

” Når de har tatt seg ein kopp kaffi og lest bloggen, så har det vært ein pause fra smerter, hverdagslige utfordringer og lignande.. Ett lite fristed fra utfordringane livet pøse på med..

Og det e så kjekt å få høyra.. At man gjerna har hjulpet nåken gjennom ein tøff periode, med det man har skrevet.. At skildringane fra vår nok så “normale” hverdag, skildra med litt selvironi, ein liten dose alvor og heilt klart masse humor.. Dei har gjort ein forskjell for folk der ute.. Då kan man jo ikkje anna enn innsjå øve for seg sjøl, at det gjerna e ei slags meining med denna bloggen..

At den ikkje bare e eit slags vittig nettsted kor man ler seg skakk..

Men, at man gjerna føle man ikkje e så annerledes i forhold te alle andre småbarnsfamilier, sjøl om gjerna Facebook, Instagram og Snapchat prøve og innbilla oss nåke anna.. Itte å ha lest nåken av historiane fra bloggen.. Og eg trur det e viktig at man har sånne bloggar som vår, som ein slags motvekt te alle dei perfekte familiebloggene der ute..

” Det va ikkje meiningå at den gjerna sko bety så mye for folk, men bare vær ein plass eg samla det eg hadde skrevet.. Denna her bloggen min..

Men tusen hjertelig takk for at dåkke lika den så godt, og gir tebakemeldingar om at den har betydd så mye for dåkke.. Eg bøye meg ydmykt i støvet for at hverdags skildringane mine, gjerna har hatt ein sånn slags virkning for folk..

Det e heilt utroligt..

Og gir meg virkelig motivasjon te å fortsetta.. Sjøl om eg for all del ikkje har hatt nåke tankar om å slutta den av, det har bare vært ei travel, mørk og lite motiverande tid.. I det sista..

Men, nå går det mot lysare tider, Folkens.. Det kan ingen ta ifra oss.. Ihvertfall ..

Goe kvelden.. =D