Me har vært på fotballcup idag med Eldstemann, eg Kånå og dei 2 minste.. Han i Midten stakk ein tur te Svigers, både eg og Kånå tenkte det va lika godt.. Den guten klarte jo knapt å holda seg der han sko, når han sjøl spilte fotball..Så at han sko stå fint på sidelinjå å heia på laget te Eldstemann uten å finna på spillopper, det va lika trolig som om det norska landslaget vinne Vm i nærmaste fremtid.. Så han fikk kosa seg med Mormor og Besse..

Eg vett ikkje heilt, itte å ha tilbringt heile dagen med ein småtrøtt og masete Mini, om me gjerna plasserte feil gut hos Svigers..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det begynte forsåvidt bra før første kamp, kor me spilte litt fotball i ett hjørna sammen, eg, Litlajentå og Mini’en.. Men, det va visst grenser for kor lenge fotballen me hadde tatt med oss va interessant, itte omtrent 5-6 minutt stod eg aleina å dunka på denna ballen.. Mens kidsa gikk på oppdagelsesferd ved siden av banen, der cupen blei holdt.. Jaja, tenkte eg og gikk å stilte meg ved siden av Kånå.. Så lenge de e sysselsatt med et eller anna, så va det nå fredelig der på cup’en..

 

” Første kampen begynte og Eldstemann starta på benken, det snøa ganske lett og va nåke sleipe forhold.. Og Kidsa oppdaga at de hadde ein kiosk borte med klubbhuset..

Mini’en hadde masa om å få slikkepinn som eg sa de ikkje hadde, men når me kom bort te lukå hylte Mini’en triumferande..  – De har jo slikkepinne Pappa.. Og peika på skålå.. Ei skål som ikkje hadde stått der når me gikk forbi kiosken ubemerka første gangen, og bort te banen kampen sko gå på.. Jøje meg, eg va usikker på om et sukkerkick uten like va den beste medisin, så tidlig på morgenen.. Men, frykten for å laga eit sværande styr i kiosken, meir eller mindre før dagen va begynt blei for stor, så eg ga itte..

Ein kaffi, to slikkepinnar og litt pølsa i brød blei handla inn, før me rusla tebake te kampen.. Kånå fikk ei pølsa, eg tok kaffien og dei små sto som nåken lys med kvar sin pinne i kjeften..

Litt ut i andre omgang begynte sukkeret så smått å virka, Kidsa hadde fått gang på turtallet mens me foreldre fortsatt levde i god tro, om at rett valg va tatt.. Med tanke på kim som va plassert hos Svigers.. Laget te Elstemann gikk på ein smell og tapte kampen, det virka ikkje som om det va heilt våkne.. Kanskje va underlaget litt for sleipt for deiras taktikk, siå pasningane sjelden traff der de sko, samtidig som innsatsen va nåke laber.. De fikk klar beskjed fra trenaren om bedre innsats i neste kamp..

” Det e ikkje lett å spilla pasningsorientert fotball, når grasmattå e glatt som ein skeisebane.. Men, forholdene e jo like for alle, så at de ikkje va heilt våkne te kampstart trur eg va den største årsaken..

Kamp nr 2 starta nesten rett itte første kamp, dei to små nærma seg femta giret og kiosken blei igjen besøkt.. Kaffi te Fatter’n, pølse i brød te Litlajentå og nå hadde Mini’en oppdaga Kvikk Lunch’en.. Tjera vena meg.. Han hadde jo fått penger te å betala sjøl, og sko egentlig kjøpa seg ein “lappe med syltetøy”.. Eller forsåvidt uten syltetøy, for han lika ikkje syltetøyet.. Men eg tenkte dåkke leserar forstod bedre ka eg meinte med “lappe” då, om eg la te syltetøyet..

Men når han kom fram te kioskvinduet og det va hans tur, kauka fjotten ut at han sko ha ein Kvikk Lunch, istedet for “lappe”..

Hjølpe meg..

Utmanøvrert igjen, stod eg bare der å nikka te hu i kiosken, som lett sjarmert av krapylet bare stod og smilte te han, mens hu fant fram sjokoladen.. Eg hadde fortsatt lite lyst te å laga sjau midt i kiosk køen, med ein Mini som har bestemt seg.. Eg kunne bare sagt nei, og endt opp med ett ramaskrik uten like og ein illsint Mini som ga klar beskjed om ka pokal Fatter’n ville fått idag.. Stien mellom Verdens Beste Pappa og Verdens Verste Pappa, den e kort, lunefull og smal..

” Før man vett ordet av det og som regel når man minst forventa det, går me foreldre oss litt vill på den stien.. Jaja, går og går.. Som regel ryke me vel av stien i vill galopp..

Men denna gangen, i kiosk køen ved fotballbanen i Ølen så holdt eg hovudet kaldt, og lot luringen få beholda Kvikk Lunch’en.. Og tenkte at nå hadde eg avverga ein liten katastrofe.. Ja, rett og slett balansert elegant og grasiøst øve stien, som va lika brei som ein knivsegg.. Rett inn te hjemmeseier, gull heder og ære.. Det eg gjerna ikkje tenkte på va følgene av endå meir sukker, fora nesten rett i blodomløpet på ein gut som allerede va på ett stigande sukkerrush kick..

Sant og sei, så trykka eg vel egentlig på lystgass knappen i ein sportsbil som hadde begynt å akselerera hemningsløst og villt.. Med å la han få lov te å kjøpa denna Kvikk Lunch’en..

Men eg tenkte vel at me va ute i frisk luft, og at guten ikkje kunne finna på så mye ablegøyer der.. Eg har skevet det før og gjerntar det igjen, nåken ganger har man rett, andre ganger tar man feil.. Og meir feil enn idag, e det vel lenge siå eg har tatt.. For guten tok rennafart, lot notå gå og spant blårøyk rundtomkringfallera, der inne i Ølen.. Det va som om den friska fjordluftå blanda med lystgassen, gjorde underverker for ein egentlig småtrøtt fyr som hadde starta dagen klokkå 06:00..

” Fjotten lurte til og med Litlajentå med seg bort i Kiosken, kor de handla endå meir Kvikk Lunch for Litlajentå sine penger.. Hu turte ikkje gå i kiosken aleina, men den biffen fiksa jo han..

– Ein Kvikk Lunch te Tijil.. Sa han i lukå sjølsikkert og lett, før han betalte med 20 kroningen te Litlajentå.. Gudhjølpe meg..

Gutalarven va høgt og lavt der inne på banen, og når dommaren blåste av kamp nr 2.. Va eg sjeleglad for at det nå va ein liten pause, før siste kampen.. De hadde igjen gått på et forsmedelig tap for Bømlo, men Bømlo hadde 2 jenter med som minst må ha vært 15-16 år.. De va ihvertfall 2-3 hovuder høgare enn alle gutane, som va der inne på cup.. Men, innsatsen va bedre enn i den første kampen, så lyspunkter va det nå ihvertfall.. Det va nå heilt sikkert..

Me lasta kidsa i bilen og kjørte ner på senteret i Ølen, for å varma oss litt itte dei 2 første kampane..

Og alt som går fort opp, det komme som regel ganske kjapt ner.. Hverken meir eller mindre.. Likaså med Mini’en, som itte et kalas uten like oppe på banen, falt sammen som ein sekk inne på senteret.. Sur som ei potta satt krabaten å masa om å kjøpa seg leker, inne på lekebutikken.. Det va som ei Lp-plata med hakk i platå, der han satt å masa itte penger.. Men, hverken eg eller Kånå hadde planer om å gi itte denna gangen, det hadde forsåvidt vært nok utskeielser denna dagen.. Heilt klart..

” Ei litå stund så fikk med guten inn på andre tankar, og han satt fint på stolen sin mens augalokkå blei tyngre og tyngre.. Før Litlajentå fikk han inn på “rett” spor igjen..  Hu kan det med å fyra opp stemningen, den lurå der og..

Te slutt luska me oss opp på banen igjen, for å sjå siste kampen te Eldstemann.. Eldstemann stakk bort for å varma opp med laget sitt, mens me stod på sidelinjå med dei 2 minste.. Kånå lot Litlajentå få låna mobilen sin, så de kunne kikka litt på Nrk Super.. Det virka jo bare litt ut i første omgang, før Mini’en va igang igjen, nå ville han bærast fordi han va sliten.. Og det kan eg godt forstå itte det showet den guten hadde holdt, fra han stod opp den morgenen, te då..

Så me bytta litt på å holda han, mens me fulgte med på kampen.. Ein kamp som virkelig begynte å bli spennande..

De spilte mot Kolnes som de hadde hatt ein jevn batalje med før, kor de kom seirande ut av det.. Så me hadde et håp om seier i denna kampen, sjøl om det stod 0-0 te pause.. Andre omgang begynte og laget fikk nåken nesten sjangser, men klarte ikkje å finna den siste pasningen, som gjerna løyste opp og ga utteling.. Før de tråkla seg fremover på høyrasidå og nærma seg motstanderen sitt mål, vingen spilte inn te spissen som drog av ein spiller og sendte ballen videre te neste ving..

 

” Som va Eldstemann.. Herreguud.. Eg fikk sikkert meir angst enn Eldstemann sjøl, som nå hadde fri bane mot mål.. Kun Keeper’n igjen.. Eg skreik skyt, trur eg.. Trenaren kauka at han sko skyta..

Og guten skaut, lukst i notå..

 

Te øredøvande jubel fra både medspillerar og oss på sidelinjå.. Gudhjølp meg og herrens hærskare.. Eg blei heilt varm inni meg og skrekkelig glad på guten sin vegne, for sjøl om han seie at han e med mest for å holda seg i form.. Så e det nåke med det å scora et mål.. Sitt første mål i kamp..

Og det holdt heilt te slutt, på tross av at laget hadde et par kjempe sjangser te, så blei det med detta eina målet..

Ingenting e kjekkare enn å scora sitt første mål, når det attpåtil blir ein matchvinnande scoring.. Sjøl om det va ein lagseier då heila laget kjempa med nebb og klør te siste slutt, så trur eg Eldstemann gjekk av banen med ein god følelse innabords.. Og når Liverpool slo te med ein sterk heimaseier mot Newcastle ikveld, og Mini’en endelig slokna..

Ja då va kvelden komplett.. Hverken meir eller mindre..

=D

Kånå for ut på vift ikveld så eg fikk ansvaret med å få Flokken i seng, nåke som forsåvidt ikkje e den største utfordringen man kan få, sånn egentlig.. Men, det har ikkje alltid vært sånn, at kidsa nærmast legge seg sjøl.. Sånn som det e nå.. For all del, det hende man møte på utfordringar nå te dags og, men heilt andre utfordringar enn det man møtte tidligare.. Når man gjerna hadde ein Mini som oppførte seg meir som ein fullblods Formel 1 bil, som stod på startstreken når det nærma seg loppekasse tid..

Og spant blårøyk ut fra startgropå, så snart man nevnte ordet leggetid.. Gudhjølpe meg, guten va jo nærmast vaksinert mot å legga seg..

Men, det har komme seg med årenes løp.. Idag f.eks, så va det meir han som la meg, enn eg som la han.. Når me rusla inn på rommet hans itte tannpussen på badet, og eg trudde me sko lesa litt i ei bok og synga ein sang.. Neida, då sko gutalarven leka litt med bilar i sengå, og kommanderte meg ner på magen, danderte et teppe øve ryggen min og laga seg nåken fine billøyper på teppet.. Mens eg slokna hen der i sengå hans.. Og vakna ikkje før Litlajentå kom inn, og lurte på om ikkje hu sko få litt kveldsmat..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

” Hu hadde blitt sendt på rommet sitt itte ein liten rampastrek i kveldingå, og utrolig nok tatt seg ein liten høneblund.. Eg trur hu trengte den, itte ei travel helg..

Og nå hadde hu vakna og va skrubbsulten.. Mini’en sov om ein stein på siå av meg, med ein bil i kvar hånd.. Så sånn alt i alt, va jo oppdraget der vellykka.. I hans yngre dager lå man gjerna med guten i armkroken, og turte ikkje lea på storatånå eingang, i tilfellet fjotten sko våkna.. Og rusa motoren, før han lot hestekreftene løpa løpsk, og nærmast dreiv sine foreldre te det glade vanvidd, langt utøve nettene.. Jaja, nå sov han ihvertfall og Litlajentå va sulten, så me gjekk opp på kjøkken og fant litt kveldsmat..

Siden jentungen hadde sove ein liten time og to, så tenkte eg det gjerna ikkje blei lett å få hu i seng med ein gang, itte ein ittemiddags kvil..

Men, hu gikk fint ner på rommet sitt når hu hadde spist opp, tok med seg i-paden sin og lurte på om det va greit at hu såg litt på Nrk Super.. Så, eg lot jentå få lov, eg rekna ikkje med at hu sovna med eingang.. Eg landa i sofaen å satte meg ner med laptopen, og tenkte eg sko skriva ett innlegg om ett eller anna.. Det e ikkje alltid lika lett å få ordå ut av hjernen, sånn egentlig.. Og idag va ein sånn dag kor hjernebarken gjekk i sirup, mens andre dagar så e det nesten så eg ikkje klara å stoppa, når eg sette igang..

” Det e ein heilt merkelig følelse når fingrane fyke øve tastaturet, man tenke nesten ikkje under prosessen og plutselig så har man skrevet ett knakande godt innlegg eller historie, som eg lika å kalla det..

Kanskje har eg til og med klart å fått te ein avslutning med ett drivande godt poeng, uten at eg hadde planlagt det eingang.. Eller formulert ein setning på ett eller anna finurlig vis, som lokka fram latter hikst fra Lindesnes i sør te Sør-Varanger i nord.. Eg har gjerna bare fortalt om hendelsane som har skjedd i heimen den dagen, og ikkje tenkt så voldsomt på at det ska væra morosamt.. Eg bare fortelle det som det skjedde, eller ihvertfall sånn som eg såg det skjedde.. Fra Fattern’s synspunkt..

Som den gangen når eg trudde Han eldste eg har fra før og bror min, bar opp smørbrødene feil vei, i barnadåpen te Mini’en..

Og i ett øyeblikk av sinnsforvirrelse snudde isoporboksane med smørbrød, fordi det hang ein merkelapp med “Opp”, på sidå av de.. Som endte opp med Laks med Rødbetar, Rekesmørbrød med stekt løk og Karbonadesmørbrød med Sitron på.. Herreguud, Kånå klikka jo i vinkel og trudde heile barnadåpen gikk i dass, men iherdig ommøblering fra meg og brødrene mine, redda smørbrødene.. Eller, når eg litt for mange ganger på rad klarte å bruka opp alt varmtvannet i heimen, før Kånå sko dusja eller ta seg et varmt bad..

” For all del ikkje planlagt, bare ein serie av uheldige omstendighetar satt i system, på ein merksnodig måte.. Ein virkelig Helt av Dårlig Timing..

Ein gang når Mini’en fikk omgangssjukå, og Kånå kommanderte meg te å finna ei bøtta.. Men, kor eg istedet blei totalt handlingslamma, og stod som ei is-støtta mens krapylet spydde øve heila hu.. Eg huska det ennå som det va igår at mens Mini’en spydde som ein gris, stod eg der å tenkte at eg absolutt burde ha henta den bøttå, når Kånå sa det.. Og når me hadde vaska opp alt oppkastet, fått Mini’en i sengå si igjen dandert med håndklær og Kånå begynte å kle av seg, for å ta ein dusj..

Då va eg ikkje sein om å jogga lukst i Bodå, når Kånå kvein fra Badet.. – Froooooode…!!.. Har du F…en meg brukt opp alt varmvannet igjen..

Gudbevare meg vel, den lange og goe dusjen eg hadde tatt meg itte jobb, den fikk vel ein slags liten bismak ja, heilt klart.. Åsså har man alle smellane eg har gått på om morgenen, når eg ska på jobb.. Og som regel har gjort alt eg har kunna for å vær musestille, men på ett eller anna uforklarlig vis har klart å vekka Mini’en eller Kånå, alikavel.. Som når eg har lista meg ut på badet, stelte meg stille som kjettå og lurte meg forsiktig ut dørå.. Bare for å komma på at eg har glemt nåke, og trampa inn dørå igjen småstressa og med skornå på..

” Og blei belønna med ein fullkommen Van Halen konsert fra Mini’en, når fadesen blir oppdaga.. Det e ikkje få ganger eg har sprunget i vill panikk ut av heimen, i ett håp om at ihvertfall ikkje Kånå har høyrt at det va min feil..

Den eg huska best, det e når eg hadde terrorisert Kånå med alarmen min i ein halvtime, når eg sko opp klokkå halv fira.. Og hu te slutt karate sparka meg ut av sengå, for å få fred.. Eg klarte forsåvidt å vær stille, heilt te eg sko ut dørå.. Det hadde blåst opp te storm i løpet av nattå, så når eg eg åpna ytterdørå og sko tre ut av heimen.. Så glapp eg håndtaket.. Og dørå rauk rett i gelenderet med ett smell, så det rista i heila huset.. Eg stod på trappå og kikka på dørå i 4-5 sekund, før tannhjulå i hjernen fikk tak i kvarandre igjen..

Eg høyrte føttene te Kånå som smalt i soveromsgulvet, før eg kleiste igjen dørå og la på firsprang bort te bilen..

Og spant opp bakken som ein vaskekta dragrace sjåfør, mens eg tenkte at denna morgenen, då hadde eg jaggu meg lagt gull egget.. Tjera vena meg.. Eg må nesten humra å le litt her eg sitte, mens eg gjenoppleve gamle innlegg, eg har skrevet.. Ballongspøken som gjekk te helsikke, når eg måtte tenka utenom boksen fordi Kånå hadde låst dørå te badet.. Eg hadde fått et tips av svigerfar om å slippa ein oppblåst ballong inn på badet, når Kånå lå i badekaret.. Og måtte improvisera, når Kånå hadde låst dørå..

” Men, tok ikkje høyde for kor mye luft som gikk ut av denna her pumpå, og sprakk ballongen med et astronomisk smell, istedet for ein sånn vill fisedans i luftå, som va planlagt..

Herreguuud.. Eg trur ikkje eg har sett Kånå så sinte før.. Eller jo, det har eg.. Den gangen når hu ikkje kom seg opp bakken, med den gamle Grand Voyageren vår.. Og hadde havna litt på skeivå, oppe i veien.. Og eg satte meg inn i bilen, rygga tebake te der hu hadde starta og suste opp bakken som ett skudd, uten så mye som et lite spinn eingang.. Fri og bevare meg vel, då va hu sinte då.. Hadde blikk kunna drept, så hadde eg falt om på stedet..

Man sko jo gjerna trudd at eg leve sammen med et fullblods krigsskip, sånn som eg gjerna beskrive Kånå, innimellom..

Men, med tanke på ka hu har å slita med, med tanke på både Kidsa og meg.. Så e det vel gjerna ikkje så merkelig at hu fyke i taket, innimellom.. Eg syns egentlig at den måten eg pleie å beskriva Kånå, egentlig e ganske så presis og forsåvidt innafor, meir eller mindre.. At hu på ein måte e ei småhissige, ilter men stort sett snill Kånå.. For hu e jo det.. Stort sett snill.. Eller kanskje alt for snill.. Eg kan jo ikkje anna enn sei at eg har vært heldige med Kånå, heilt klart..

 

” Sjøl om me har endt opp som ein massebarnsfamilie, så har hu stort sett stålkontroll på det aller mesta.. Eg slite jo som ein gal sjøl, når eg gjerna må ha ansvaret aleina, ein dag eller to..

Men, gu kor mye løye me har hatt det.. Eg, Kånå og Flokken.. Det må eg jaggu meg sei, når eg satt her ikveld og leste ein haug med gamle innlegg..

Eg e jaggu meg glad eg har begynt på detta bloggprosjektet..

For mange av dei episodane eg har skrevet om, dei hadde me gjerna glemt ut, itte nåken år.. Då e det jaggu meg kjekt å kunna stikka innom bloggen, leita litt i arkivet og le seg skakk ihjel, av alle eskapadene våre..

Hverken meir eller mindre.. =D

Et blinkskudd fra kveldens aktiviteter, når kidsa ville ha ansiktsmaling itte me hadde hatt kaffibesøk.. Foreldrene mine og bror min med familie va innom.. Og Litlajentå kledde seg ut i heksakostyme sitt, men ville ha ansiktsmalingen te ein vampyr..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Mini’en ville vær Marshall fra Paw Patrol..

Ikkje visste eg heilt kossen det sko sjå ut, så me googla litt og fant nåke som guten blei fornøyd med.. Ittepå, ville Mini’en mala meg som ei ku.. Ikkje vett eg koffår.. Mulig fordi me fant eit bilde av ansiktsmaling som va av ei ku..

Eg kan ikkje heilt sei at det va så steikje mye likhet, mellom bildet av kumalingen på mobilen min og Mini’en sin kreasjon..

Men, litt latter blei det nå i heimen..

Goe søndagskvelden, Folkens.. Og ha ein flott mandagsmorgen.. =D

– Me ska værra glad ikkje kyrnå flyr..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Detta sitatet brente seg inn i hjernebarken, ein gang tidelig på -90 tallet.. Me va ein gjeng fra barndommen som va på ferie ner øve vårt vakre sørland.. Om eg ikkje huska feil, så va me ein liten svipptur innom Danmark og, men av forskjellige grunnar så e det lite eg huska akkurat fra den turen der.. (Absolute Lemon??)

Men det som skjedde når me kom i land igjen, itte vår første utenlandstur sammen, det e opptakten te når eg høyrte detta sitatet..

Me fant bilane våras igjen i et parkeringshus i Kr.sand, og satte igang på leit itte campingplass.. For me va på camping tur med telt.. Det va sånn ferie stort sett blei utført på den tiå.. Sydenturar og hytteferie, det va stort sett for Direktørar, Statsminister og Kongefamilien den gangen.. Teltet me hadde med oss va nå forsåvidt av kongelig kaliber, for det va mine foreldre sitt “hustelt”

” Ett reint helsikke og setta opp, men stort nok te å romma heile gjengen på 6-7 stykk..

Og itte nåken overfylte campingplasser, et par der de ikkje slapp inn ungdommar så fant me te slutt ein kor me fikk lov og campera.. Teltet blei satt opp, litt kveldsmat blei laga før me hadde oss nåke godt i glasset.. Me våkna neste måren klar for nye eventyr.. Det hadde vært ein “liten” regnskur om nattå, så midt i gjennom teltet gjekk det nå ei litå elv.. Dei fleste hadde gått klar den strie strømmen, men et par av oss som gjerna hadde endt opp mest snøblinde, kvelden før..

Dei hadde havna midt i elva leiet og endt opp med søkkvåt sovepose.. Herlig..

Itte at soveposar va hengt opp te tørk så gjekk nåken av oss ner i butikken på campingen, for å handla frokost.. Og kom tebake meir eller mindre nåke oppspilte og hadde ein liten overraskelse te oss andre.. De hadde oppdaga at me ikkje akkurat hadde havna på ein heilt vanlig camping plass, men meir ein sånn “Tema-Camping.. For midt på plassen nere ved butikken, stod det ein svær rubbhall.. Med et svært kors på midten øve inngangspartiet..

” Me hadde rett og slett havna på ein kristen campingplass..

Ikkje det at eg eller nåken av oss andre hadde nåke imot det, me gjekk jo på søndags skulen sammen i vår kjære barndom, heile gjengen.. Men det va jo ikkje akkurat sånn me hadde tenkt å feriera, og eg va nåke usikker på om de ville ha oss der, sånn egentlig.. Jaja, me fikk nå spisa frokost før me pakka sammen og fant oss ein litt meir passande plass..

Maten blei funnen fram, brød blei skjært opp og me va godt inne i frokosten, når det skjer..

Ein flokk måker på tokt har gått inn i bane øve hovudene våras, sikkert pga maten.. Ei voksen måka går inn i ein litt lavare bane, og suse plutselig rett imot oss, nett som ein Japansk kamikaze pilot.. Ikkje så steikje langt øve oss legge den øve te eina siå, og brekke av angrepet sitt.. Men, akkurat når den e i ferd med å stiga te værs igjen..

Så slippe den ein saftige salutt fra hekken..

Ein av oss får om ikkje alt, men ihvertfall “litt”av salutten, midt i planeten.. Han sprette opp i ståande og starta på ein tirade, som sjøl den mest hardbarka ateist ville vært stolt av.. Skivene hans fyke te skogs..

For det va ikkje bare Nugatti på dei meir..

Nåken av dei andre camping turistane som ligge i telt rundt oss, holde for øyrene på ungane sine.. Men, ein glad kristen Hippie-Fatter’n som sitte med familien sin i teltet ved siden av, har fått med seg hendelsen..

Og kikka bort på oss med ett flir om kjeften, før han lattermildt utbryte..

 

” Jaja, me ska værra glad ikkje kyrnå flyr…

=D

Når me stod opp igår herska det ein slags uforløst mystisk stemning i heimen, det va som om et eller anna va i gjære, men man visste liksom ikkje heilt ka.. Eg stod ved kjøkkenbenken å venta på at kaffikoppen sko fyllast opp, når Kånå kom trampande inn på kjøkken og proklamerte ut høgt.. – Idag, så ska eg rydda huset, vaska og styra på.. Så DU ska ut me ungane.. Ferdig snakka liksom, forstod eg ganske kjapt.. Og den trykkande mystiske stemningen som hadde befesta seg i luftå, forsvant i det sekundet Kånå sa punktum..

Kånå har den egenskapen innimellom at hu gir ein beskjed, og uansett kor mye man har lyst te å svara opposjonelt, så vett man at punktum’et e satt..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når Kånå komme med sånne beskjedar kor tonen antydet at spørsmål rett og slett e uvelkomne, så pleie jo som regel eg å rekka opp håndå, alikavel.. Men, eg gjorde ikkje det igår.. Det va Liverpool kamp klokkå halv 5, så her såg eg heilt klart muligheten te å trumfa den gjennom, uten for mye diskusjon.. Så eg tok bare kaffikoppen som va klar, snudde meg mot Kånå og nikka samtykkande te hu.. – Sjølsagt kunne eg ta Flokken med meg ut på tur, hjølpe meg.. Svara eg, med et taktisk flir om kjeften..

” Så itte ein god og lang frokost med restene av reker fra fredag, litt kos i sofaen med ein kaffikopp og litt innleggs skrivning så fyrte eg igang Flokken om at nå sko me ut på tur..

Det va til og med skremmande lite motsigelser fra Flokken om denna turen, såpassa medgjørlige va de at eg nesten mistenkte den gjengen, for å ha skjulte motiver, dei og.. Me rusla te slutt ut av heimen og bortøve gatå, itte å ha venta på Han i Midten som sjølsagt va nåke sein i avtrekket.. Eg frykta jo at dei to eldste gjerna kom te å fyka litt i tottane på kvarandre, så eg hadde ein plan om å holda de litt adskilt.. Men den gjekk jo rett i dass før me va kommen oss opp i skauen..

Eg vett egentlig ikkje heilt ka de krangla om men plutselig va de i full gang der i fronten, eg sko akkurat te å skilla de..

Når Mini’en kom meg i forkjøpet og kauka ut.. – Nå slutta dåkke med det tullet guttar, Åhhh, altså.. Væra snille nå.. Faktisk !! .. Guttane snudde seg og sperra opp augene mot Mini’en, som stod å kikka strengt på de.. De visste jaggu meg ikkje heilt kossen de sko reagera på detta, det kom lika uventa på dei som det forsåvidt gjorde på meg.. Men, det virka.. Gutane tok seg i sammen og holdt meir eller mindre fred resten av turen, med ein Mini’en som vokta øve de som ein hauk..

” Når Mini’en e i det strenga hjørna så e det nok best å lya, man kan vel ikkje legga skjul på at det finnes nåken “Kåne” gener i han og..

Litt opp i bakken så begynte Eldstemann å surmula litt, han e jo lidenskapelig interessert i dataspill, det e jo hans hobby liksom.. Og nå hadde han jo vært vekke fra dataen i ca 15 minutt, så litt abstinenser hadde eg rekna med.. Me tok ein liten pust i bakken, fant fram litt kjeks og vann og satte oss ner litt.. Eg fortalte litt om når eg hadde gått tur i min barndom, eller lekt i skauen fordi me ikkje hadde datamaskiner den gangen.. Ikkje tv eingang, nesten.. Det va jo bare Barne-tv fra klokkå seks te halv sju..

Flokken holdt jo på å besvima av forbauselse, hadde eg ikkje hatt i-pad eingang, liksom !? .. Og bare ein halvtime med Barne-tv ??.. Nei, det nekta de nesten å tru på..

Itte ei stund så rusla me videre oppover, Eldstemann hadde glemt ut dataen litt og turen opp te Kringsjå gikk greit.. Jaja, foruten ein liten skummel affære med ein flokk villsauer som Litlajentå va litt redde, men eg trur sauene va meir redde oss enn Litlajentå va dei.. Me kom fram og Flokken rant litt på ein rutsjebane som e der oppe, før me gikk heilt opp te seteren og kikka på hønene og kaninene som e der oppe.. Eg satt på ein benk innte setersveggen, mens kidsa styrte på og leka seg..

” Det hadde nå meir eller mindre vært ein koselig tur te nå, tenkte eg for meg sjøl.. Mens eg satt å nøyt livet og utsikten på benken der..

 

Men, det e ikkje før man slippe guarden ner og trur ein tur e vellykka, før man ende opp med at alt som regel går te helsikke.. Eldstemann og Han i Midten klikka i vinkel når de fant ut at eg hadde tenkt å gå videre opp te Steinsfjellet, og ta veien ner på heimturen.. Mini’en måtte plutselig på dass å drita, mens Litlajentå va sliten.. Kjempesliten.. Hu trudde ikkje hu klarte å gå ein meter te.. Gudhjølpe meg.. Eg ga meg ikkje på ka ruta me sko ta heim, eg turte jo ikkje å komma for tidlig inn dørene me Flokken, når Kånå styrte på med husvask..

Mini’en fant ut at han sko klara å holda seg, når einaste valget va å drita i fri luft.. Han va litt redde for troll, vetter og “kaldabiten” sko bita han i rumpå..

Litlajentå fant litt ekstra krefter for hu ville jo ikkje sitta igjen der oppe aleina, dei 2 eldste gutane slutta fred itte lovnader om dødt internett i ei veka og to.. Me kom oss opp te Steinsfjellet og hadde ein liten pause, mens me kikka litt på utsikten.. Mini’en lurte på om me såg heilt te Ulriken, den taubanen i Bergen.. Me hadde tenkt å ta den og forrige helg, men når kidsa kosa seg sånn på VilVite Senteret, så blei det nerprioritert.. Te Mini’en sin store skuffelse..

 

” Eg trur ikkje han heilt visste ka det va, men syntes sikkert det va kult fordi den hette nesten det samma som søskenbarnet hans.. Ulrik, sønnen te bror min..

Turen videre nedover Steinsfjellet veien den kunne eg nærmast utenat, både kor me ska gå og ka som skjer, på veien nedover.. Me har gått den så mange ganger før, at eg vett kor og når kidsa begynne å klaga seg.. Mini’en må som regel bærast litt når me har kommen heilt ner, og må ga litt oppover igjen.. Dei eldste begynne å masa om det e lenge igjen, når me e halveis opp i bakken, og Litlajentå pleie som regel å tia stille.. Hu e som ein maskin på tur.. Litlajentå kan gå og gå, nærmast uten å klaga seg..

Men, igår så hadde hu allerede klaga seg litt, og itte eg hadde sluppet Mini’en ner fra ryggen litt, spurte hu fint om hu kunne bli bært litt..

Det skjer jo nærmast aldri, så eg slengte jentå opp på nakken, og rusla videre.. Han i Midten hadde fått ryggsekken og marsjerte stolt i front, med Eldstemann lika ved.. Det e fortsatt ikkje heilt fritt for disputter mellom dei to karane, men den sista tiå har det kommen seg betraktelig.. Nå e det egentlig Litlajentå som plaga Han i Midten mest, spesielt hvis han har kompisar på besøk.. Då får de nærmast ikkje fred fra ei jenta som synast det e gjevt med guttar i heimen..

” Åh, huttemeg tu.. Eg får nærmast frysningar på ryggen når eg tenke på det, når Litlajentå mi ska ut i verden.. Når hu blir eldre.. Uff..

Te slutt så trampa me inn dørene heima, sånn passe utslitt og med ein god dose Fatter’n tid innabords.. Kånå for å svinsa rundt nere i gangen og hadde tatt heilt av idag.. Dynene hang te luftings, heila huset dufta grønnsåpa og gulvene nærmast skinte av reinhet..

– Jaja, du har nå fått nøte livet aleina her i heimen.. Sa eg smilande, når eg traff på hu der nere i gangen..

Og fikk ett blikk i retur som ikkje va te å misforstå.. Tjera vena meg.. Eg meinte jo ikkje anna enn akkurat det eg sa, at det sikkert va deilig å ikkje ha ein flokk med ungar rennande rundt øyrene, når hu vaska heimen.. Men Kånå har jo svart belte i å misforstå, og eg forstod litt for seint at eg gjerna burde ha ordlagt meg litt annerledes..

– Nøte livet..!!??.. Herreguuuud, eg har stått på som bare det.. Åsså trur du eg har nøte livet, eg har ikkje hatt tid te ein kopp kaffi eingang, for det såg jo ikkje ut her heima.. Du e ikkje sanne du.. Smalt det i fra ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna..

Og eg forstod kjapt at den nylufta dynå ikkje ville komma meg te gode, den kvelden.. For Bodluktå hang som ein stram eim, øve meg allerede.. Og alle forsøk på å forklara ka eg hadde meint, falt på steingrunn.. Hjølpe meg.. Snakka meg om å tråkka i salaten på rekordtid.. Eg hadde jo ikkje fått av meg skornå eingang, før Bodå va ein realitet..

” Eg tok slukøra av meg klær og sko, tok Flokken med meg opp i stugo og satte på ein film.. Mens eg tenkte at snart så må eg læra meg å styra den forbaska kjeften, før eg slippe nåke ut..

Men, eg fikk lurt meg te å se Liverpool kampen på data’en, mens Flokken kosa seg med ein film.. Kånå gjorde seg ferdige med gangen, før hu fyrte igang med å laga middag.. Den mystiske stemningen i heimen av nåke uforløst va kommen tebake..

Og seinare på kvelden når Flokken va i seng, kvelden nesten va over og eg rusla ner trappå for å legga meg..

Så lå soveposen og liggeunderlaget klar i gangen, det va bare å innsjå at ein lang periode uten så mye som ett sekund i Bodå, den va over.. Kun fordi Kånå e ein mester i å misforstå, eg ikkje klara å slå på filteret i tide og ein kommentar som aldeles ikkje va meint som den blei forstått..

Jaja, det va såpassa kaldt at edderkoppane sannsynligvis e i dvale.. Det e viktig å sjå det positiva i det mesta, vil eg tru..

Men, men.. Ha ein strålande søndag, Folkens.. =D

Det blei ein merkelige dag igår både på jobb og i heimen, for når eg kom på jobb så va det nesten ikkje gods å kjøra på.. Strengt tatt hadde eg forsåvidt hatt ett lite håp om at det ikkje sko vær så mye, siden me hadde gjort ett stunt på torsdagen, og kjørt begge utkantene.. Me kjøre Bokn og Nedstrand annakvar dag, og siden Kånå sko på “kurs” på fredags morgen og ikkje visste kor lenge det varte.. Så hadde me kjørt begge deler på torsdag, siden det passa seg sånn.. Men at det sko væra så lite, va i øvekant..

Kånå sko på kurs klokkå 09:00, et kurs som viste seg å væra totalt unyttig.. Hu e jo på min jobb gjennom arbeidstrening, og har aktivitetsplan og alt som trengs i fra Nav..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Og detta kurset va sikkert meir for dei som ikkje hadde nåke aktivitetsplan, Kånå va ihvertfall nåke oppgitt når hu ringte litt over klokkå ti, og meldte seg klar for tjeneste.. Men, nok om det.. Siden eg ikkje visste om Kånå va tilgjengelig på jobb denna dagen, så hadde eg lasta alt godset inn i lastebilen min.. Og burde vel gjerna klart å kjørt detta lasset aleina.. Men, når Kånå hadde så lyst å jobba litt, tenkte eg at hu kunne få hjelpa meg med det littla eg hadde av små esker..

” Det e mange plasser som e fryktelig enklare å levera med ein liten varebil, enn ett svært drog som e 10 m langt og 2.50 bredt..

Kånå mottok gladelig eskene eg hadde å tilby hu, og eg tenkte for meg sjøl, at det hadde jaggu meg vært kjekt å sett samme iveren, på andre områder i vårt samliv.. Jaja, det e viktig å ikkje væra for storforlangande her i livet, man får vel som man fortjener, som de seie.. Det e nok delte meiningar om kim som fortjene ka, mellom Kåner og alle landets Fedre.. Nåken steder går det ein vei, andre steder ein anna vei og nåken dei går sikkert kvar sin vei, te slutt..

Så eg har funnet ut at det bare te å holda kjeft, gjør som det snøa og heller hogga te som ein skrubbsulten kongekobra, når sjangsen byr seg..

Hjølpe meg, differansen på kosenivå mellom mor og far i et hektisk småbarnsliv, den kan gjerna best sammenlignast med ein slags termostat.. Med Mor i eine enden og han Far i andre enden, den eine parten e nok meir på det rauda omådet enn den andre parten.. Så kan man gjerna tenka seg sjøl kim som gjerna e kor, sett sånn på generell basis.. Men, ein gang i skuddåret så synkronisere dei her termostatane seg gjerna på det rauda området..

” Då e det gjerna ikkje så løye at den parten som oftast e aleina på det rauda området, suge seg fast som ein blodtørstig, skrubbsulten og øveivrige klegg, når man innser at synkroniseringen e komplett..

Jøje meg, det va litt av ein digresjon.. Jaja, det e ein av småbarnslivets uransaklige mekanismer, som ein lunefull vinter med små innslag av vår og sumar, i ny og ne.. Men, tebake te denna her snodige dagen på jobb igår, kor Kånå plutselig va klar som et egg itte detta famøsa kurset.. Og ville ha nåke og gjera.. Først så fikk hu dei småeskene eg hadde lagt klar i sidedørå, og me lasta de øve i hennas bil.. Resten kom me ikkje te før eg hadde fått tømt bilen for nåken store leveringar..

Så me blei enige om å møtast på kjøpesentert i Akdsal, og se kossen me løyste resten av dagen.. Før me suste te kvar vær kant..

Kånå sendte akkurat melding om at hu va ferdig og stod å venta der inne, når eg sko te å ringa hu og gi beskjed at eg va på vei.. Det va bare småesker te Bokn som ligge ute i havgapet her på vestlandet, så me blei enige om at det bedre å senda den bilen som brukte minst diesel, ut der.. Så eg hjalp Kånå med å lasta det øve i hennas bil, og sendte hu avgårde, før eg kjørte ut med resten av det eg hadde på bilen min, som forsåvidt ikkje va så mye..

” Men, då fikk eg jo tid te å vaska bilen innvendig, som eg egentlig hadde tenkt å gjør på onsdag, når den istedet havna på verksted..

Som sagt så gjort, og ikkje lenge itte eg hadde trødd inn dørene heima når bilen va rein og fin, så ringte Kånå å ga beskjed om at hu og va på vei.. Hu hadde til og med handla ferske reker med seg heim, som me kunna kosa oss med te middag.. Det va rett og slett ei litå lomma av harmonisk idyll, mens me satt og kosa oss rundt middagsbordet, igår.. Før det som sedvanlig, blåste opp te storm med orkan i kastene, resten av ittemiddagen.. Eldstemann sko i selskap, Mini’en sko på trampett og resten av Flokken va i fyr og flamme..

Kånå tok ein “Fatter’n” og stakk av med Mini’en på trampett, før hu kom heim og bytta han med Eldstemann, og kjørte han i selskap..

Mens eg va forlatt heima med ett fyrverkeri av ein ungaflokk, som heilt klart va fullt opplada, and then some.. Gangen såg ut som ei slagmark itte Litlajentå hadde rota fram Roller-Blades’ene sine, og når eg akkurat hadde rydda gangen så gjekk Han i Midten amok der nere, for å finna sine.. Så te min store fortvilelse, måtte samme jobben gjerast ein gang te.. Oppe på kjøkken slo stanken av reker imot meg, itte eg hadde vært ute med kidsa ei litå stund..

” Eg hadde glemt å legga restene av reker i kjøleskapet, og rydda rekeskallene av bordet før eg gjekk ut.. Som Kånå hadde gitt meg klar beskjed om, før hu i lykkerus forlot heimen..

Det va bare å hoppa i det så ikkje luktå satte seg i veggane, mens resten av Flokken endelig satt fint i ro og såg på barne-tv.. Eg rakk det akkurat før ett haraball uten like satte igang borte i sofaen, Han i Midten hadde skifta kanal uten å høyra med sine søsken.. Som sjølsagt ikkje gikk stille føre seg.. Eg fant fram litt chips og brus, satte på ein film og fikk litt orden i kaoset igjen.. Det e jaggu meg sant som de seie, at for å skapa kaos på ein effektiv måte, e man nødt te å ha litt orden.. Hverken meir eller mindre..

Det e ihvertfall vår familie et godt eksempel på, for her herska kaoset nærmast te alle døgnets tider, mens me voksne higra itte litt orden i sysakene..

Jaja, man kan jo alltids ha et håp, sjøl om man egentlig vett bedre.. Klokkå hadde tippa halv ni, Kånå va kjørt te sine foreldre siå hu sko henta Eldstemann i halv ti tiden, og ringte for å høyra om kidsa hadde lagt seg.. Eg stod nere på badet og løy så vakkert at eg nesten fikk tårer i augene, når eg sjølsagt svara ja.. Og sprang opp i stuå å sendte Litlajentå og Mini’en avgårde ner i loppekassane.. Små føtter trampa som elefantar nerøve trappene, to par tenner blei pussa før eg sang nåken sangar eg ikkje kan..

” Eg jogga stillferdig opp trappå igjen og stålsatte meg for å få Han i Midten i seng, men han hadde allerede fordufta opp på rommet sitt, så eg sank sammen i sofaen som ett slakt..

Så joda.. Sånn går no dagan.. Liksom.. Og når Kånå kom heim med Eldstemann utpå kvelden, lå eg så søtt å snorka for full musikk i sofaen..

Meir eller mindre totalt utslitt..

Om man har ein fin dag på jobb, så vett man aldri ka som skjer i andre enden.. Igår va det jaggu meg meir travelt heima, enn det va på jobb..

Jaja, det e godt å kjenna at man leve, vil eg tru.. Ha ein flott lørdag, Folkens.. =D

Man kan vel sei at hverdagen har innhenta oss ganske så hardt denna ukå, itte ei helg på tokt i Bergen med kjekke ativiteter på løpande bånd.. Mandagen va beinhard, men og nærmast som balsam for ei utslitt Fatter’n sjel, kor han endelig fikk litt aleinatid.. Eg trur ikkje Kånå syns det va feil med litt egentid i varebilen sin heller.. For all del, det e ikkje det at man ikkje kosa seg sammen med kidsa, men det må vel vær lov å setta pris på den tidå man får for seg sjøl også..

For det blir jaggu ikkje så mange minuttane man får for seg sjøl underveis, i småbarnlivets strabasiøse ferd mot evigheten..

Så sjøl om det va i øvekant travelt på jobb i starten av denna ukå, trur eg me nøyt litt fritid fra Flokken, både eg og Kånå.. Men på onsdag, så sank godsmengden mange hakk og det såg ut te å bli ein heller rolig dag på jobb.. Det mesta av godset va sortert, bilen min va nesten full og eg hadde akkurat gjort klar det mesta av det Kånå sko ha med seg, når hu kom joggande inn på terminalen.. Det va kun ei litå korg med småpakkar som sko sorterast før ihvertfall eg va klar for avgang..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

” Kånå hasta inn å henta håndterminalen sin og ein kopp kaffi te meg, så mens hu sorterte resten tok eg meg ein pust i bakken..

Det e viktig å ta det nåkenlunde rolig dei dagane når det e nåke mindre gods, sånn at man har øveskuddet klart når det smelle te igjen.. Sånn som me gjorde nå på onsdag.. Så, eg rusla muntert ut te lastebilen itte eg hadde fått godspapirene og hentelappane av kjøreledaren min, og såg fram te ein dag med litt mindre løping enn ellers.. Ja, kanskje fikk eg tid te å vaska lastebilhyttå mi innvendig og, huska eg at eg tenkte, når eg satte meg inni og vridde om nøkkelen..

Droget starta som vanlig og eg slapp opp håndbrekket og rulla litt fram, sånn at eg kunne lukka liften igjen.. Men, eg hadde ikkje kommen manngen metrane før lastebilen plutselig daua hen..

Hmm.. Ka e detta da, tenkte eg for meg sjøl å sjekka dieselmålaren.. Pilå stod rett te værs, eg hadde jo fullt opp tanken dagen før så diesel va det ihverfall på tanken.. Eg vrei om tenningå og bilen starta fint igjen, eg følgte med på ryggekameraet mens eg fortsatte å lukka liften.. Og begynte å rulla fremover.. Men, då begynte lastebilen humpa og rista før den kvelte seg igjen.. Svarte salte bananer, altså.. Displayet begynte å blinka i hytt og pine med alt slags alarmar og beskjedar..

” Tjera vena meg.. Den eine meldingen som kom opp va dynamoen, men bilen lada som bare det når eg sjekka målaren.. Så begynte Adblue systemet å blinka, før ett sånt motorlys manifisterte seg midt i displayet..

Eg prøvde litt forskjellig, men måtte te slutt kapitulera og ringa verkstedet som sendte ein mekaniker bort te terminalen, i ein fart.. Han blei ikkje så mye klokare enn meg med ein gang, men me blei enige om å skifta dieselfiltrene siden det kunne virka som den ikkje fikk nok diesel.. Men, den forbaska drittbilen daua fortsatt itte nåken sekundar, når me prøvde den igjen.. Te slutt fant mekanikaren ut at eksosbremsen slo seg inn og ut heila tiå, og te slutt kvelte maskinen..

Så han kobla ein slange av den, og fyrte bilen igang igjen.. Funka detta, så kunne eg gjerna levera det lasset som stod på bilen ihvertfall, før eg kjørte på verksted..

Og jaggu meg, så starta lastebilen og mol som ei fornøyd kjetta ittepå.. Jippi, sa eg høgt te meg sjøl, både inni og utenpå, trur eg.. Eg takka mekanikaren for hjelpen, jumpa inn i hyttå igjen og satte kursen innover.. Men, eg kom ikkje opp i rundkjøringå ovanføre Obs Bygg eingang, før eg forstod at her e ikkje alt som det ska vær, nå heller.. For eg hadde null kraft i fremdriften og seig såvidt framover, sjøl om eg hadde flat pedal på høyrefoten.. Herreguud..

” Eg hadde allerede mista ein time av dagen, men turte ikkje å entra motorveien med denna farten.. Så eg tok ein u-sving i rundkjøringen med Esso og satte snuten mot verkstedlokalene..

2-2,5 time seinare va feilen lokalisert, men delene kom ikkje før neste dag.. Eg kunne kjøra med bilen ut dagen, men ville ikkje ha fullt trøkk i den.. Siden det va aktive feil diagnosesystemet, så ville bilen ikkje ut av nødmodus.. Ein rolige dag på jobb hadde utvikla seg te å bli ett reint mareritt.. Sko eg fått tak i ein  leigebil å lasta om så ville eg aldri rekka å tømma bilen,før dagen va omme, men eg va usikker på om det va noe bedre å rulla rundt i distriktet i sneglefart, med lastebilen..

Eg valgte alikavel å gi det ett forsøk med bilen sånn som den va, nåke va eg uansett nødt te å gjør.. Og av alle ting eg kunne gjør, va nok detta det som ville gå snarast..

Allerede i førsta krysset så angra eg som ein hund, der lastebilen såvidt gjekk på fram og andre trafikanter begynte å tuta på meg.. Det e som eg har sagt før forskjell på å vær Toskjen og Idiot, og akkurat då så tenkte at denna ideen glatt tippa øve i idiot skålå.. I panikk så vippa eg pinnen te automat giren nerover, så den fant ett lavare gir.. Kanskje det ville hjelpa.. Og på ett mirakuløst vis fikk eg fart på droget igjen, ihvertfall gjekk den bedre enn den hadde..

” Så resten av turen kjørte eg på manuell gir, istedet for automat.. Så lenge eg hadde litt turtall på maskinen, klarte eg å holda følge med trafikken.. Istedet for å laga kø fra Frakkagjerd te Byen, som eg hadde frykta..

Kånå hadde vært tidlig ferdig med sin tur, og heldigvis fikk hu tid te å kjøra ut dei 2-3 pallane eg hadde ståande igjen på terminalen.. Før hu kom inn te Aksdal og hjalp te der.. Eg drog av pallane som sko inn på senteret, hu lånte ei jekketralla av Morten på Jernia og mens eg peiste avgårde te byen for å levera bilen på verksted.. Så drog hu pallane inn te butikkane som sko ha varer.. Alt detta måtte me få gjort før klokkå tippa 15:00.. For då sko me på foreldresamtale med læraren te Litlajentå..

Gudhjølpe meg, altså.. Ein nåkenlunde rolige dag på jobb kor eg hadde tenkt å “lada opp batteriene” litt, og gjerna vaska bilen inni..

Den endte med ett kaos uten like kor både eg og Kånå, sprang som nåken ville præriehundar for å komma i mål med dagen.. Men, me klarte den denna onsdagen og, tross utfordringen som traff meg midt i andletet, når eg sko starta på rutå mi.. Det e løye ka man får te når man rett og slett e nødt te det, og må tenke litt utenfor boksen.. Me rakk foreldresamtalen te Litlajentå med ett halvt minutts margin, ein samtale som forsåvidt gjekk i likaste laget..

Og sammen med Litlajentå kjørte me i barnehagen og henta Mini’en.. Ein kar som hoppa i taket når både eg, Kånå og Litlajentå kom for å henta han..

Det e lenge siå eg har slokna før hovudet traff putå, men igår kveld trur eg ikkje det va langt unna.. Men, men.. Sånn e det i denna bransjen, utfordringane komme stort sett når man minst venta det..

Man må bare glemma problemene, sjå itte løysningar og gjør så godt man kan..

Så går det seg stort sett te.. Men, når man står midt oppe i det og topplokket koka øve, då e det ikkje alltid så lett å tenka rasjonelt og løysningsorientert.. Då blir man gjerna redde av flaks, som eg med girspaken på onsdag..

Om man tenke seg om så e det nesten som småbarnslivet, det å løysa utfordringane på jobb..

Øverraskelser og utfordringar komme som regel imot oss, som ett løpsk godstog i ny og ne.. Og man kan ikkje anna enn løysa de som godt man kan, for å komma seg videre..

Sånn e det bare.. Goe torsdagskvelden Folkens.. =D

Huset e meir eller mindre tomt for Kånå e gått på butikken med Mini’en, Han i Midten e på trening og Litlajentå e ute å leka seg.. Eldstemann sitte vel oppe på rommet sitt, vil eg tru.. Så eg har stuå for meg sjøl ett lite sjeldent øyeblikk, å guuud for ett herligt øyeblikk… Itte tidenes turbohelg i Bergen så va det jaggu meg som balsam for sjelå, sjøl om eg forsåvidt har vært aleina i bilen på jobb.. Så e det ikkje heilt det samma som å nyta et fredens øyeblikk for seg sjøl, i si egen stua..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men eg lovte vel ei litå oppsummering av gårsdagen, her tidligare idag, og akkurat den e det ikkje vanskelig å setta seg ner å skriva om..

For me va som sagt på Vil Vite Senteret i Bergen igår, og av alle ting me har funnet på med Flokken på slep.. Så kan eg med handå på hjarta sei at akkurat der inne, på Vil Vite Senteret.. Ja, der storkosa både me voksne og Flokken oss glugg ihjel.. For ein plass, altså.. Ikkje blei man som massebarnsfamilie ruinert for å komma seg inn, og ikkje minst føle eg at man jaggu meg fikk mye for pengene.. Sjøl om eg i starten va nåke småstressa, fordi eg ikkje heilt hadde “kartlagd” lokalet..

” Så roa nervene seg ganske så mange hakk, itte eg hadde fått sånn nåkenlunde kontroll og øvesikt.. For det va enkelt og greit ganske så lett å ha øvesikten, på Vil Vite Senteret.. Sjøl om man har mange barn..

Han i Midten, som pleie å vær den som e vanskeligast å håndtera, når han f.eks begynne å kjeda seg litt.. Han såg eg nærmast ikkje snurten av, i løpet av dei timane me va der.. Han spant fram og tebake mellom aktivitetene, og va i totalt fyr og flamme.. Men, uten at det hverken blei nåke kjefting eller baluba.. Guten hadde det rett og slett kanon kjekt, og då har me foreldre det kjekt og.. Uten tvil.. Ett høydepunkt va vel når eg og han sparka ein fotball inn i et mål, og fikk påvist hastigheten på skuddet..

Tjera vena meg.. Første rekorden min va 74 km/t, som eg forsåvidt va fornøyd med.. Men, så kom det ein spirrevipp av ein fyr, og durte ballen i målet så tavlå blinka 76 km/t..

Og det gjekk jo ikkje ann.. Hverken eg eller Han i Midten kunne gi oss før me hadde slått det tallet.. Og det holdt jo på å gå rektigt så gale.. For i førsta forsøket, itte fyren som hadde slått meg hadde forlatt åstedet, så tok gjerna iveren og viljen itte å slå hans rekord over, sånn med tanke på ferdigheter.. Altså, sjøl om eg spilte aktivt fotball fra eg va 10 år, te ca midt i 30 årene.. Så e 9-10 år mye, når man ikkje har spilt fotball på mange år..

” For når eg tok rennafart og sko skikkelig ta i, så sklei eg på teppet og seilte jo sammen med ballen, inn i målet.. Te Han i Midtens store glede, der han endte opp i krampelatter bak meg..

Eg fikk vridd meg øve på sidå og kikka nåke forsmådd rundt meg, og håpa ikkje så mange hadde sett meg.. Eg synast at eg såg Kånå rett bak i der, som gjekk med bestemte skritt vekk ifra oss, mens det virka som om hu rista på hovudet.. Hadde hu sett meg mon tro.. Og skyndta seg vekk før nåken kunne forstå at hu va i følge med meg..!!?? .. Jaja, hu fikk nå bare gå rundt der inne å skjemmast, tenkte eg for meg sjøl.. Den rekorden sko eg jaggu meg ta knekken på..

Mens eg kravla ut av målet igjen hadde Han i Midten lagt ballen på plass, for å prøva å slå sin rekord, som va 53 km/t..

Og jaggu meg, så sendte han avgårde et skudd som det formelig lukta svidd av, og 56 km/t lyste imot oss.. Guten hoppa te himmels av glede, eg sendte han mine gratulasjoner, mens eg la ballen på plass.. Eg hadde knytta skornå litt bedre nå og tok høyde for det glatta teppet, og sette avgårde mot ballen.. Eg traff den perfekt og den smalt inn i veggen bak nettet, og skvatt ut igjen i retur og traff Han i Midten rett i rognposen.. Guten datt sammen som ein sekk, mens eg stod spent å venta på resultatet..

” 79 km/t..!! Jadda..!! Eg snudde meg triumferande mot Han i  Midten med hendå øve hovudet, men han lå og vrei seg på gulvet i fosterstilling..

Hjølpe meg.. Eg kikka rundt omkring oss igjen, men kunne ikkje sjå Kånå.. Puuh, flaks.. Ei aen Kåna kikka på meg med et oppgitt blikk, før hu snudde seg vekk.. Han i Midten lå fortsatt å kava itte luft på gulvet, som ein ekta sør-amerikansk superspiss, før eg fikk han på beinå og vist han den nye rekorden.. – Eg trur eg vil prøva nåke aent eg nå.. Sa guten, når han fikk pusten tebake.. Men, kikka imponert på resultat tavlå.. – Du tok han jo du, pappa.. La han te, før han forsvant i mengden..

Eg stod aleina der, litt ute på vingen.. Og tenkte for meg sjøl at det gjerna e lika godt eg og finne på nåke anna, før det går endå verre.. Det sko tatt seg ut.. Tippa Kånå hadde blitt imponert då..

Eg fant Litlajentå borte med der som vann eksperimentene va, og me kosa oss litt i såpeboble avdelingen.. Men, blei fort lei av det, så me sette igang med å bygga ein demning istedet, der man liksom sko prøva å få lys i nåken mini-hus.. Men, uansett kor mye me kava på, så fikk me ikkje gang på detta eksperimentet.. Stakkars Mini’en blei bryskt skubba te sides av Fatter’n sjøl når han sko hjelpa te, men istedet slapp ute vann på feil plass.. Det va då Kånå kom og kviskra meg i øyra..

” Om eg ikkje burde tenka litt øve kim som gjerna sko ha det kjekt her inne, va det meg eller Kidsa.. !!?

Igjen så formulerte Kånå det hu kviskra, som ett spørsmål.. Men, man må jo meir eller mindre vær kronidiot, for å ikkje forstå den underliggande kommandoen.. Så eg trakk meg forsiktig tebake og gikk videre.. Det e jo typiskt, at når man endelig har det gøy, så komme Kånå å ødelegge leken.. Eg fant Eldstemann i nærheten av ein figur, som lå vannrett på ett bord med skjelettdeler, innvoller og muskeldeler som sko settast sammen.. Sjølsagt nåke som eg trudde va elementært og enkelt..

Men, som me sleit kraftigt med å få satt sammen rett, og får man ikkje nåke te så går det jo ikkje an å gi seg.. Hjølpe meg..

Me vridde og vrengte på delene, men fikk ikkje magasekken og tarmane te å passa heilt sånn som me ville.. Før me fant ut at ribbeinå muligens sko vær foran lunger og nyrene, og ikkje bakom.. Då begynte saker og ting å gå seg te, til og med nyrene som me ikkje hadde fått te å passa nåken plass, bare datt ner der de sko vær.. Og då kom magasekken og tarmane av seg sjøl, på ein måte.. Det e jaggu meg løye kan man kan bli hekta på, inn på detta her senteret..

” Det va så enormt mange aktiviteter at man nesten ikkje visste kossen man sko klara å komma over alt..

Eg å Litlajentå laga ein kul domino rad som gikk fra ett bord te ett aent, for så å gå ner ei trapp.. Me spilte ett slags airhockey spill med ein ping pong ball, kor man styrte ei luft kanon som skjøyt luft ut, når man hoppa på setet.. Setet va rett og slett ein luftbelg.. Mini’en falt heilt for detta vann eksperiment greiene, ihvertfall itte eg gjekk og han fikk lov.. Kånå sleit kraftigt med å få der ifra igjen.. Men, te slutt og lika før me gikk, så klarte Kånå å lura meg på ein sykkel som man sko trø rundt i ein loop..

Sånn at man fikk kjenna litt på g-kreftene som virka inn.. Gudhjølpe meg altså.. Det ser liksom ikkje så heftigt ut..

Men, når man først komme igang og fikk litt fart på sykkelen, som går i ett spor inne i ein sirkel-loop.. Då tok det jaggu meg litt av.. Man sko liksom bare få 5 rundar inne i denna, men eg fikk 6.. For han va litt for sein med bremsen, han som styrte den.. Første runden va jo bare supergøy.. Andre runden satt jo som ei kula, men derifra og ut.. Ja, då forsvant egentlig heile sjarmen med denna attraksjonen.. Spesielt når Kånå stod på siå og kikka på ein skjerm, som viste grimasene eg laga..

” Mens hu fikk den der knekken i knærnå sine igjen, den der latterkrampe knekken sin.. Mens hu kauka te Litlajentå og Mini’en.. – Se på Pappa.. Hahahaha.. 

Eg kom meg ut av fortare enn svint, når fyren hadde bremsa meg heilt ner.. Me for å kikka littegrann te før me såg oss fornøyde, rusla ut dørene og satte snuten heimover igjen.. Men, det va ein strålande avslutning på ei fantastisk begivenhetsrik helg i Bergen, ein skikkelig Grand Finale.. Så te alle som har tenkt seg ein tur te Bergen med Kidsa, så vil eg så absolutt anbefala ein tur innom detta senteret..

Me kosa oss ihvertfall glugg ihjel, sjøl om eg gjerna gikk på nåken sedvanlige små smellar.. Sånn som eg pleie..

Man må nok alltids ta høyde for at sånt nåke kan skje, men så lenge man klara å le litt av det i ittetid, så går det som oftast bra.. Det e ihvertfall første gang me har vært på ein slags attraksjon/opplevelsespark, uten å måtta heva stemmen så mye som ein einaste gang, te nåken av medlemmene i Flokken.. Det e ein prestasjon det står respekt av.. Heilt klart..

På den andra siå, så kan det jo godt vær det va fordi me va totalt utslitt, og ikkje makta å bry oss.. Eg vett ikkje.. ;-D

Men sinnsykt kjekt va det, uansett..

Så va det jaggu meg blitt mandag og jobb igjen, vinterferien her i regionen e over og me øvelevde heldigvis denna turbo weekenden i Bergen.. Heile dagen igår blei tilbringt på Vil Vite Senteret, men det får eg komma tebake te seinare idag..

Eg såg at det sista innlegget fra Fløyen, meir eller mindre drukna i skrivefeil og lignanade..

Men, for å sei det enkelt, så kan det vær ein prøvelse å skriva et innlegg med Kånå hengande øve hovudet.. Ei ilter, småhissige men stort sett snill Kåna som higra itte å komma seg avgårde ut av hyttå, fordi ein “liten” Flokk med ungar nærmast ramponere fasilitetene..

– Herreguuud.. Du må jo ikkje skriva ei novella kvar jækla gang, når du skrive.. Mange skrive bare litt, åsså seie de at de komme tebake te det.. Det kan vel du og gjør vel, eller..!!?? .. Sa Kånå, “mildt” irritert..

Og det sista ordet hu slengte med, som på ein måte virka som ett spørsmål.. Det va alt anna enn akkurat det.. Nåken ganger kamuflere Kåner beinharde kommandoer, som logiske spørsmål.. Hverken meir eller mindre.. Det tar gjerna nåken år før man har nok erfaring som kjæreste, ektemann eller forsåvidt far, før man lære seg akkurat det..

Eg e nok ikkje fullt utlærd ennå, men eg kjeme meg.. Så litt slurv blei det nok i det innlegget..

Eg får retta det seinare idag, når eg komme tebake te turen på Vil Vite Senteret, tenkje eg.. Og eg lura på om Kånå kanskje har ett lite poeng.. At eg muligens får kutta litt ner på lengden innimellom.. Man må jo ikkje bruka all kruttet på ei ladning, men heller spre det litt utover på fleire innlegg.. Rett og slett..

Me får se, vil eg tru.. Om eg kanskje ikkje kan klara å få det te.. Men ikkje sei nåke te Kånå, om at hu gjerna hadde ett poeng..

Då har eg det gåande i lange tider ittepå.. Heilt sikkert..

Men sånn ellers.. Goe Mandagen, Folkens.. 😃😃

Der va frokosten innabords, kaffi e kommen i koppen og Flokken sitte å kosa seg litt med barne-tv.. Eg trur det må nåken koppar med kaffi te idag, for å få legemet igang.. Eg blei sittande å sjå på ein film igår kveld, når roen hadde senka seg øve “hyttå”, eller leiligheten.. Og svara på kommentarer på Facebook siå, mens eg glimta litt opp på tv’en.. Og før eg visste ordet av det så hadde klokkå krøpe seg over halve ett.. Heldigvis sov kidsa litt lengre idag enn igår, så eg drog det heim i den enden.. Såvidt..

Men, det va denna turen opp te Fløyen då, som eg nevnte igår.. Som me hadde planlagt som ein koselig avslutning, på ein allerede toppers dag, igår..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så det va ein forventningsfull gjeng som satt i bilen, på vei mot sentrum igjen itte ein vellykka tur på Sartor Storsenter ute i Straume.. Me fant et parkeringshus som lå lika ved Bergen Storsenter, og gikk mot Fløyen derifra.. Ett lite stykke og gå, men sikkert lika greit å tømma Flokken litt for energi, itte et kalas av store dimensjonar på kjøpesenteret.. Også va det jaggu meg litt koselig å gå i dei trange gatene, på vei mot Fløybanen.. Med mange små butikkar og kafe’er av alle slags slag..

” Det va vel ikkje vanskelig å sjå på Kånå, at ei barnafri helg i Bergen gjerna ikkje hadde vært feil, i nærmaste fremtid..

Men, igår så va det med oss, i aller høyeste grad.. Forsåvidt både med og imot oss, alt itte ka vei vinden snudde.. På tur med ein vilter Flokk med ungar, så ser man jo gjennom litt meir enn ellers.. Utfordringen kan vær å dra det inn igjen itte at snorå har gått litt for langt, men eg trur me har klart å holda balansen sånn nåkenlunde te nå, på denna turen.. Det burde nesten vært ein olympisk øvelse akkurat det, det med å finna balansen i ein storbarnsfamilie..

Forsåvidt kunne det gjerna blitt vanskelig å kåra ein vinnar, for det finnes jo ingen metodar som e fasiten.. Men ett mylder av kombinasjoner, som enten ende med suksess eller nederlag..

Om eg ska få sei det sjøl så har me nåkenlunde truffet med smørningen, denna helgå.. Så det mesta har gått på skinner, og nå sko me altså ta toget opp te toppen av Fløyen.. Me nådde fram lika før avgang, kjøpte billettar og gjekk inn for å finna oss plass.. Men, det såg jo ut som om det va fullt i alle kupeene, før Kånå tok ein sjefsavgjørelse og trengte seg på i ein kupe, sjøl om nåken jenter hadde 3 hundar med seg.. Frykten for bikkjer blei trumfa av lysten te å komma seg te topps..

” Og det gjekk jo i likaste laget rett og slett, de va flinke med hundane sine dei her jentene.. Og Kånå satt som ett lys, med et skjeivt blikk på bikkjene heile turen opp..

Litlajentå satt på fanget mitt og va nåke smånervøs, egentlig så virka heile Flokken ganske så spent, på kossen detta sko enda.. Men når vognene satte seg i bevegelse, så gikk det ikkje lenge før nervøsiteten gjekk over te begeistrelse.. Til og med Han i Midten som generelt ikkje e redd for nåke og stort sett e ein sprellemann, satt på stedet hvil og kikka på utsikten, heile veien opp.. Eldstemann va nåke bleik om nebbet, mens Mini’en storkosa seg der han satt på fanget te Kånå, og kikka ikring seg..

Når me kom oss opp på toppen va det ein fantastisk utsikt øve Bergen og omegn, men Litlajentå og Mini’en ville ikkje gå ner te kanten.. Det såg nok litt skummelt ut, med glass gjerdene..

Me rusla opp te Kafe’en ganske så kjapt, det va nåke kjøligt der opp med ein iskald vind som strauk øve hovudene våras.. Eg og Kånå kjøpte oss kaffi, Kidsa fikk is og Litlajentå va øvgidde øve at jaggu meg va ein flotte Kafe her oppe.. Før Flokken begynte å lura på kossen me sko komma oss ner igjen.. Og fikk nærmast sjokk når me forklarte at me sko ner, akkurat på samme måten som me kom opp.. 4 par svære auger stod imot oss og om de va øvgidde før me sko opp, va det ikkje mindre nå..

” Det e jo enkelt å tenka seg at turen opp liksom e greit, men kossen i all verden sko det gå nerøve.. Kom det te å går fort, kossen sko me stoppa og alskens andre spørsmå, som bare ungar kan komma på..

Men, itte isen va spist opp, spørsmålene hadde fått dei beste svarene foreldre kan gi så gikk me ner og sette oss på “toget” igjen.. Han i Midten va nåke meir tøffe og sko stå, Mini’en likeså mens Eldstamann og Litlajentå satt rimelig fint heile veien ner.. Programmet for dagen va fullført og nå gjenstod bare sjarmøretappen, tebake te bilen..

Det gjekk unna i ein fart og bilen blei funnen igjen, Flokken blei stua inn og me sette nasen mot leiligheten..

Man kan vel ikkje sei anna enn at dagen igår va ein suksess, sjøl med nåken krumspring i ny og ne.. Nå ska me snart avgårde på VilVite Senteret og kosa oss, før me vende nasen heimover og te Haugesund igjen.. Te nå, så har me hatt ei alle tiders helg her i Bergen, og satse på at dagen idag også går i likaste laget..

Nå henge Kånå øve meg som ein hauk, med ein Flokk spinnville ungar som e blodklar.. Så kanskje det komme ett lite vers ikveld og..

Goe søndagen, Folkens..