Vannballong krig e gøy.. Når det e sumar.. Men, her ein dagen så fant Han i Midten og Litlajentå fram ein pose, med sånne vannballong krig ballonger.. De blei kjapt tatt på fersken og ballongane konfiskert, hverken eg eller Kånå va lysten på nåke vannballong krig i stuå.. Alikavel hadde Han i Midten klart å lura te seg ein ballong, som han hadde fylt med vann.. Den satt han og fikla med nett som ein slags stressball.. Tross alle advarslene om at detta fort kunne gå te sjøs, så ga han den ikkje fra seg..

Me voksne delte et blikk og med augene blei me enige om å la det stå te, sprakk ballongen i fangen på guten, så fikk det bli som ein lærepenge..

Men, den dagen så skjedde det ikkje nåke, og vannballongen blei glemt.. Han i Midten har hatt den liggande oppe på rommet sitt, og me voksne hadde vel nesten glemt den ut.. Så, litt tidligare idag, mens eg satt med laptopen og sko skriva et innlegg, då hadde guten plutselig funnet den fram igjen.. Det vil sei, eg hadde ikkje lagt merke te at han hadde funnet den fram, før guten satte i et nåke forbløffa hikst.. Ballongen hadde tydeligvis nådd “The point of no return”, og gitt opp jobben med å holda vannet inni seg..

 

” For Han i Midten satt sikkert å fikla med den i sofaen, mens han kikka på tv.. Så gjekk det som det måtte gå, når man skamløst nekte å gjør som sine foreldre seie.. Så ballongen sprakk med ett lite skvulp, og guten fikk ein mini tsunami i fanget..

 

Eg kan ikkje anna enn sei at uttrykket guten hadde i andletet, når han oppdaga ka som hadde skjedd.. Det va meir eller mindre ubetalelig.. Han spratt opp og kikka nerøve den søkkvåte genseren sin, mens han stotra fram nåken forfjamsa ord.. – Jammen, ka i alle dager !!??.. Sa han, og løfta ett fortvila blikk mot meg.. Eg hadde akkurat som Han i Midten, nettopp forstått ka ulykka han hadde havna oppi.. Og, eg vett det gjerna ikkje va akkurat “politisk korrekt”, men eg hadde ikkje nubbetjangs te å holda latterkrampen igjen..

Og endte opp i et infernalsk latteranfall der eg satt i sofaen, mens guten blei blodfornærma og storma opp på rommet sitt..

Altså, for all del.. Det va gjerna ikkje fint å le.. Men den fjotten har sikkert fått ørtenhundre og femti beskjedar, om at det som nettopp skjedde, det kunne skje.. Så på ein måte synast eg jo ikkje synd i han, sjøl om eg gjerna kunne skjult latteren, nåke bedre.. Om eg bare hadde hatt litt bedre selvbeherskelse.. Skjønt, det va nåke muntert bedrøvelig øve at ein “mildt” opposisjonell fyr, som stort sett gjør som han vil, fikk som fortjent.. For, akkurat det med å lya sine foreldre, det e te tider ikkje hans sterkaste egenskap.. Heilt klart..

 

” Og når me hadde advara han om akkurat detta, så va det ikkje så lett å beholda maskå, roen og ikkje le av ulykkå hans.. Men, han kom ner itte ei stund, og lo litt med meg Han i Midten og.. Når han hadde fått tenkt seg litt om..

 

På toppen av det heila så glemte eg å gi Kånå beskjed, om at det muligens va nåke vått i sofaen.. Så hu spratt jo opp og slengte avgårde nåken saftige gloser her, når hu plutselig fant ut at stumpen va dassblaut.. Eg har skrevet det før og det e nok lenge siden det gjerna passa bedre enn idag.. Ydmykt dyrka me fedre håpet om ei meining med tilværelsen, og idag fikk eg dobbelt opp.. På ein måte.. Men sant og sei, så va eg gjerna litt flinkare te å holda maskå, når Kånå satte seg akkurat der ballongen sprakk, enn ved Han i Midten sin smell..

Andletet mitt uttrykte sterk forbauselse når Kånå kauka te, mens inni meg så gjekk latteranfallene i bølger rundt i hjernebarken..

Eg fortalte jo sjølsagt Kånå ka som hadde skjedd med Han i Midten, når hu og de 2 minste va på fotballtrening.. Og beklaga meg, fordi eg ikkje hadde advart hu om den fuktige flekken i sofaen, som sjølsagt va på favoritt plassen hennas.. Eg har blitt temmelig smart med årenes løp så eg seie det som passa seg best, ler mest mulig innvendig og meina sjølsagt alltid det samma som Kånå.. Forsåvidt når eg huska på å vær smart, vel å merka..

 

” Det e ikkje alltid så lett å væra smart, når man e lika distre og glemsom som den fisken i Nemo.. Hu der Dorry, eller nåke sånt..

 

Det e vel forsåvidt mange andre innlegg på denna bloggen, et strålande eksempel på.. Med, det hende eg har mine øyeblikk.. Som idag.. Når eg klarte å slå Kånefilteret på i tide, tenka meg om lynkjapt og forklara meg enkelt og greit, når Kånå lurte på ka i helsikke som hadde skjedd..

Av og te, så har eg meir flaks enn forstand.. Eller nåke lignande..

=D

 

Idag så har Kånå vært heima fra jobb siden Mini’en va sjuk.. Det e denna her forbaska barne-astmaen som slår inn, når me får temperatur skifte fra kaldt te varmt.. Det e egentlig ikkje så mye meir å sei om det egentlig, det e fjerde mann i heimen som har hatt det.. Så me anser oss sjøl som rimelig erfarne akkurat på denna biten.. Det va verre første gang når Eldstemann fikk sånn falsk krupphoste, og det høyrtes ut som om lungene sko vrengast på guten..

Kånå tok det på strak arm, mens eg sprang rundt i heimen og visste ikkje mi armaste råd.. Kånå sleit sikkert meir med å roa ner meg, enn guten.. Vil eg tru..

Så jobb dagen idag, den blei rett og slett nåke hektisk.. Men, eg fikk alliert meg med ein av dei andre transportørane på bygget, og ordna litt hjelp der.. Ellers hadde eg vel vært på jobb ennå.. Kånå ringte et par ganger i løpet av dagen, og hadde nå fått styrt litt i heimen.. Mini’en hadde sovet litt og hosta opp ein anseelig dose med slim, så når eg trødde inn dørene itte jobb.. Då va det ikkje mye som kunne minnast om ein sjuk gut, for å sei det mildt..

 

” Der han spratt rundt i heimen som ein kenguru på speed, sammen med Litlajentå.. Om eg ikkje hadde fått oppdateringar av Kånå i løpet av dagen, sko eg nesten trudd guten hadde spilt skuespill idag morgens..

For å vara heima med hu mor..

 

Men, han hadde ikkje gjort det.. For når eg gikk på jobb så lå han som et slakt på baderomsgulvet, og pusta som ein.. .. .. Ja, han pusta som ein viss Fatter’n gjorde, itte han hadde løpt Djupadalten på 9.2 km.. På under 1 time.. Litt astma medisin og is te frokost hadde hjulpet godt, før han hadde hatt ei kraftige hoste ria, som endte med at Kånå måtte fram med vaskefillå.. Guten hadde tømt systemet for slim, midt i sofaen.. Så putene måtte vaskast igjen..

Det e ikkje så lenge siå me gjorde det, når Litlajentå fikk omgangs sjukå ei stund før jul og ikkje rakk å komma seg ut av sofaen..

Kånå hadde akkurat fått dekka bordet og laga middag, så me satte oss ner å spiste med ein gang.. Stekt Kylling, friterte heimalaga potetbitar og ein steingod kyllingsaus.. Hjølpe meg.. Som vanlig, tenkte eg at nå må eg væra litt måteholden og huska på den voksande carporten øve litlekaren.. Men tankane hadde tydeligvis gått i begge retningar..  Og den som ikkje tenkte på carporten, den vant med stor margin.. Eg angra som ein hund når eg vralta bort i stuå, nett som ein middels korpulent bulldog, med tungå på snei..

 

” Eg fant meg ei puta i sofaen, fikk ei kritisk slagsida før eg falt om foran stuebordet.. Mini’en va kjapp som ein røyskatt og bredde et teppe øve meg, og laga vei på ryggen min..

Før han fant fram arsenalet sitt med bilar..

 

Eg vakna av at kinnet hang fast i putå som smelta smågodt, fordi eg sikkert hadde sleva verre enn ei St.Bernhards bikkja.. Mens Kånå stod med foten på hoftå mi, og rista meg som om eg va ein mjølsekk, hu sko avgårde opp på senteret for å klippa Eldstemann, så nå måtte eg følga med på Mini’en.. Litlajentå va gått i klasseklubb og Han i Midten va “Missing in Action”.. Han sko bare ut litt før middag, men va nå som forsvunnen i lausa luftå.. Men, han pleie å dukka opp igjen, han har ihvertfall gjort det te nå..

Eg reiste meg litt for fort og fikk eit ramaskrik fra Mini’en, eg hadde glemt at eg va “vei”.. Og alle bilane hans raste ut på gulvet..

Guten va sint som krutt og stod nærmast å hoppe på gulvet, mens eg betrakta seansen før eg tenkte for meg sjøl, at den guten blir meir og meir lik mor si.. Tjera vena meg.. Jaja, det e vel nåken fiber fra Fatter’n i guten og, vil eg tru.. Man kan nok ikkje sjå vekk ifra det.. Eg redda meg i land med ein is, favorittfilmen hans og lovnad om nåke godt å drikka.. Og guten satte seg heldigvis fint ner i sofaen, og kosa seg med filmen.. Eg kjente at “litlahuset” kalte, itte den bedre middagen hadde fylt opp magasekken, and then some..

 

” Så eg lista meg ner trappå og møtte Han i Midten som kom heim.. Herreguuud.. Han va dass blaut opp te knærnå av sorpa, de hadde visst vært i skauen og lekt..

 

Han hadde med seg ein kompis og lovte dyrt å hellig, at de sko lista seg forbi Mini’en så han ikkje blei forstyrra.. Mens eg gjekk inn på badet og satte meg på rammå.. Ahhh… Endelig.. For ein gangs skyld e heimen nesten folkatom, og Mini’en har nettopp begynt å sjå denna filmen.. Ein film han som regel blir heilt oppslukt av.. Så om lykken stod meg bi nå, så sko eg endelig få litt kvalitets tid for meg sjøl, på dass.. Det e jaggu meg ikkje ofta man får, som Fatter’n i ein massebarnsfamilie..

Det e nett som Murphy’s Lov slår te så snart man har satt seg på dass, når heile Flokken e heima.. Man går fra total harmoni og idyll, te totalt kaos nærmast på sekundet man treffe pottå.. Uten unntak..

Men, idag hadde eg endelig funnet meg et lite øyeblikk, kor egentidå på dass ikkje kunne bli avbrutt.. Eg hadde til og med skrudd av ringeklokkå i sikringskapet.. Her tenke man på alt, når man ser muligheten for litt stoisk ro, mens man gjør litt drittarbeid..

Men så.. Plutselig heilt ut av ingenting.. Så begynne et rabalder uten sidestykke.. Det høyrtes nesten ut som om nåken ramla ner trappene, heilt fra loftet og ner i gangen.. Eg skvatt sånn te på dassen at systemet tømte seg på rekord tid, ny verdens rekord, minst.. Eg føyk ut dørene og opp trappene, nærmast med buksene på knærnå.. Itte sikkert å satt ny verdens rekord i rævtørking også.. Eg traff Mini’en halveis som og hadde høyrt rabalderet, og han kikka på meg med svære auger..

 

” Pappa, høyrte du dei svære lydane.. Ed høyrte masse lydar, pappa.. Sa han, mens han kikka nåke skremt rundt seg..

 

Eg tok Mini’en med meg opp i stuå igjen å satte han foran filmen igjen, med formaningar om at det ikkje va troll i kjellaren.. Sjøl om eg forsåvidt begynte å lura litt sjøl, når eg ikkje fant nåke som kunne ha laga et sånt rabalder, i trappå.. Eg jogga ner i gangen igjen og høyrte ein merkelig hviiinelyd, inne på vaskerommet.. Så eg kikka inn..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Der stod vaskemaskinen på halv åtta og ulte som nordavinden rundt hushjørna, under ein høststorm..

Joda.. Heilt typisk.. Tenkte eg for meg sjøl.. Detta va akkurat det me trengte nå, itte at lastebilen har tatt knekken på ein månadslønn og to.. Ein totalhavarert vaskemaskin hadde vært toppen på kransakakå, akkurat nå.. Svarte salte bananer… Eg varta nesten så sint at eg tok spenntak for å gi maskinen et dualigt spark, før eg kom på bedre tankar..

 

” Det ville heilt klart gå verre med foten min, enn den helsikkens maskinen..

 

Eg nappa ut kontakten og ein trykkande stillhet fylte te slutt rommet.. Eg kikka motlaust og forbanna på vaskemaskinen, men innså te slutt at den ikkje ville bli i orden av sinte blikk.. Gudhjølpe meg.. Ein småbarnsfamilie uten vaskemaskin, e nesten som et flyselskap uten fly.. Når sinnet blei fortrengt av fornuften, så tok eg meg i sammen.. Maskinen blei vridd fram så eg kom te baksiå, før eg fant fram litt verktøy for å ihvertfall sjekka ka som kunne vær galt..

I verste fall hadde heile driten løsna inni der, i beste fall va det gjerna bare reimå som hadde tatt kveld..

Kånå kom heim midt under operasjonen min, og himla med augene mens hu lurte på ka i alle dager eg holdt på med.. Eg oppdaterte hu om kveldens siste hendelsar, og sendte de opp i stuå så eg fikk jobba i fred.. Sjøl om me har garanti som Kånå begynte å masa om, så blir ikkje maskinen fiksa idag.. Kunne eg ihvertfall finna ut ka som va galt, så ville det jo gjør jobben te reperatøren enklare, om han visste ka som va feilen.. Og maskinene sannsynligvis raskare reparert..

 

” Og når eg åpna lokket og kikke inn bak i “motor-rommet”, så blei eg rett og slett nåke letta.. Det virka som om et eller anna har fått reimå te å hoppa av, og fått akslingen te motoren te å dunka i karosseriet..

Det va heilt klart det som hadde laga rabalderet..

 

 

Eg fikk retta karosseriet, sjekka om nåke va laust inni der før eg fikk reimå på igjen.. Den såg nåke flussete ut, så det e nok bare te å kjøpa ei ny.. Men maskinen kunne ihvertfall brukast, itte eg kjørte den på sentrifugering når eg va ferdig..

Kånå fikk beskjed om å holda seg på 800 omdreiningar, når hu vaska klær te den nya reima e på plass..

Og ein sørgelig tirsdagskveld, blei tross alt nåke meir oppmuntrande.. Komfyren våras tok jo kveld rett itte jul, oppvaskmaskinene i fjor høst så det hadde jo passa “midt i blinken” om vaskemaskinen hadde klikka nå..

Sjøl om det gjerna hadde blitt ein garanti jobb, ville me jo vært uten vaskemaskin ei stund.. Og det hadde jaggu meg vært krise, her i heimen..

 

Jaja.. Igjen så gjekk eg på ein smell, når eg endelig trudde lykken stod meg bi.. Og litt kvalitetstid stod føre meg.. Men, alt i alt så gjekk det nå i likaste laget då, når man oppsummere kvelden..

Kånå pleie jo å bli imponert av mine “Handy man” kunnskaper..

Så kanskje det e andre former for kvalitetstid som vil manifistera seg, foran ein nåke småskremt Fatter’n.. Som nesten trudde det va atom krig i heimen, når reimå hoppa av..

Nå gjelde det bare å spela kortene rett, resten av kvelden.. Så blir det kanskje Julakvelden, før man vett ordet av det..

 

Men, veien mellom suksess og katastrofe, den e kort, lunefull og humpete.. Det e nok best å ikkje ha for store eller feil forventningar..

 

Som Lærer Gundersen (Dag Schreiner) så trudde han sko på Rep-øvelse i Somalia, og hadde kledd seg itte forholdene.. Men, så viste det seg at det bare va te Soma Liå han sko.. Utenfor Stavanger..

Legge den ved under her eg.. Og tusen takk for ikveld, Folkens..

 

 

Så va man klar for nok ein dag på “kontoret”, bilen e lasta opp og ei ny veka e i emning.. Itte nok ei heseblesande helg med fullpakka program, ein Flokk fyrt opp på høyoktan drivstoff og et foreldrepar i fullt firsprang mot ein evighet som aldri tar slutt.. “Neste helg”, ja då ska me klara det.. Då vil det nok gå bedre enn forrige helg.. Men når søndagskvelden endelig ligge klar som ein glinsande sol i horisonten, kidsa har funnet roen på sine respektive rom og mor og far finne sofakroken for å kosa seg..

Då komme rullegardinå seilande ner øve augalokkå, som ein regntung tåkedis fra småbarnlivets dunkle myrland..

To foreldre synke langsomt ner i ei duvande hengemyr for kvart minutt som går, og før man vett ordet av det e alt håp om litt kos foran tv-skjermen, lika fjernt som full pott i lotto trekningen.. Jobben som foreldre e beinhard, spesielt når man har ein vilter, aktiv og nåke øve gjennomsnittet stor Flokk som me har.. Men eg ska ikkje sitta her å klaga meg, for all del.. Det finnes omtrent ikkje et kjedelig minutt i livet som Fatter’n, hos ein massebarnsfamilie..

 

” Det e alltid nåke som skjer i heimen, så man blir svært sjelden sittande for lenge, å tenka øve kor travelt man har det..

 

Det e gjerna derfor skillsmisse statistikken e så høg blant småbarnsforeldre nå te dags, i forhold te gamle dager.. Folk får sikkert for lite ungar å ende opp med altfor mye tid, te å tenka øve tilværelsen sin.. For har man ein flokk på 4 spinnville små, så ska eg garantera at man ikkje har mye tid te overs, te å fundera øve kossen man har det.. Sånn med tanke på seg sjøl.. På den andra siå, kan det jo fort vær derfor småbarnsforeldre skille seg og.. Fordi de ikkje har tid te å vær kjærestepar meir, med så mange barn i heimen..

Det e jaggu meg ikkje godt å sei, så eg trur ikkje eg ska begi meg ut på å finna løysningen på den problematikken..

Me har funnet våras måte å løysa hverdagens strabasiøse ferd, som småbarnsforeldre.. Ein løysning som fungere for oss.. Men, man må ikkje kjøra seg fast i et jernbanespor, og snorbeint forholda seg te, at sånn ska det væra.. Som småbarnsforeldre må man vær fleksible, og klara å endra kursen underveis.. Nåken ganger på sekundet, andre ganger har man gjerna litt meir tid.. Man må alltid vær på vakt.. Både te å løysa uforutsette hendelsar, men og te å nyta dei små lommene med egentid som oppstår..

 

” Der har både eg og Kånå heilt klart forbedringspotensial, for hvis Kånå får ei stund for seg sjøl, så går hu som regel laus på huset..

 

Får eg plutselig ei litå stund aleina så har eg tusen ting eg sko hatt gjort, men ende stort sett opp med å kikka apatisk ut i luftå.. Og lura på koffår i all verden det e så stille i heimen.. Det e enklare når eg gjerna har et prosjekt på gang, og Kånå tar kidsa med seg så eg ska få jobba i fred.. Det e egentlig kvalitets tid for meg, på ein måte.. Når eg får snekra og styra på med et eller anna, og ikkje har Kånå og ein Flokk med galne ungar hengande øve meg..

Nett som Kånå sikkert nyte livet heima aleina, mens hu styra på i huset.. Når eg gjerna har tatt kidsa med meg på tur, eller nåke lignande..

Det me heilt klart burde blitt ufattelig mye flinkare te, det e å finna på ting aleina, men sammen.. Altså, litt kjæreste tid aleina, uten kidsa.. For, eg trur ikkje det e mangen dagar i årene som har gått, itte ihvertfall Mini’en kom te verden, at eg og Kånå har funnet på nåke sammen, aleina.. Et julabord i Bergen, et bryllup i Sandnes og et par Sildajazz kveldar på fritidssenteret te Aibel.. Det e vel heile beholdningen dei siste 4 årene, kor me gjerna har kosa oss aleina..

 

” Jaja, man må jo ikkje glemma den berømte turen på Kafe, kor me kjøpte ein kopp svart kaffi og ein Mocca.. Før me satt å ikkje visste ka me sko gjera, eller snakka om..

 

Gudhjølpe meg.. Ikkje bare trur eg at me må bli flinkare, itte eg satt her å vridde hovudet, får å komma på dei få gangene der.. Me e vel bare nødt te ta oss litt meir tid sammen, når eg ikkje kunne fiska fram fleire tilfeller, fra hjernebarken.. Men, eg klare ikkje heilt te å sjå når me sko klara å finna tid og anledning te det.. Det e jo nesten eit slags Catch 22 problem.. Man vett at man bør, men har rett og slett ikkje tid.. Forsåvidt, så har me jo dei her øyeblikkene på jobb, kor me e aleina..

Når kidsa e på skolen og i barnehagen.. Og me får ein liten time om morgenen sammen, uten at Flokken spinne rundt oss som ein virvelvind..

Man kan nesten sei me slår to fluer i ett smekk der, me får litt aleinatid mens me gjør jobben våras.. Kånå har ihvertfall forstått ka eg meina med at det e godt når fredagen komme og det e helg, men tjera vena meg så kjekt det e når mandagen komme, og man ska på jobb igjen.. Somme ganger kosa me oss og ler og skoia, der på jobb.. Andre ganger e me som hund og katt der oppe på jobb, fordi me e trøtte og slitne itte at strikken har blitt strukket langt forbi fornuftens grenser, i heimen..

 

” At kidsa har på ein måte dratt oss i alle retningar kvelden før, eller gjennom ei heil helgå.. Sånn at et skeivt ord te kvarandre om morgenen, ende opp i full unntakstilstand..

 

Men, det e vel sånn livet e som småbarnsforeldre.. Det går opp og det går ner.. Man har gode periodar, gjerna etterfulgt av nåken mindre bra.. Det e sjelden man går gjennom den perioden, uten at man gjerna ønske å senda sin bedre halvdel akkurat der pepparen gror.. Og det går nok begge veier, garantert.. Det e måten man gjerna komme seg gjennom den tiå, uten å ha gjort akkurat det.. Sendt sin bedre halvdel te der pepparen gror.. Som definere om et forhold e sterkt nok, te å vara livet ut..

Det e gjerna derfor denna bloggen blir så godt likt av dåkke leserar, fordi det ikkje e et glansbilde av ein familie som blir portrettert, men heller ein realistisk hverdag..

Ein hverdag kor både oppturane og nedturane blir skildra.. Ein arena kor man kan kjenna seg igjen, kanskje ler litt og av og te og gjerna til og med bli litt rørt.. Eg får innimellom meldingar fra dåkke leserar, om kor kjekt dåkke synast det e å lesa bloggen.. At det e så lett å kjenna seg igjen i historiane.. Som forsåvidt e ein gjenganger i kommentar feltet på Facebook sidå også.. For andre har den til og med vært ein støttespillar gjennom ei vond tid..

 

” Når de har tatt seg ein kopp kaffi og lest bloggen, så har det vært ein pause fra smerter, hverdagslige utfordringer og lignande.. Ett lite fristed fra utfordringane livet pøse på med..

 

Og det e så kjekt å få høyra.. At man gjerna har hjulpet nåken gjennom ein tøff periode, med det man har skrevet.. At skildringane fra vår nok så “normale” hverdag, skildra med litt selvironi, ein liten dose alvor og heilt klart masse humor.. Dei har gjort ein forskjell for folk der ute.. Då kan man jo ikkje anna enn innsjå øve for seg sjøl, at det gjerna e ei slags meining med denna bloggen..

At den ikkje bare e eit slags vittig nettsted kor man ler seg skakk..

Men, at man gjerna føle man ikkje e så annerledes i forhold te alle andre småbarnsfamilier, sjøl om gjerna Facebook, Instagram og Snapchat prøve og innbilla oss nåke anna.. Itte å ha lest nåken av historiane fra bloggen.. Og eg trur det e viktig at man har sånne bloggar som vår, som ein slags motvekt te alle dei perfekte familiebloggene der ute..

 

” Det va ikkje meiningå at den gjerna sko bety så mye for folk, men bare vær ein plass eg samla det eg hadde skrevet.. Denna her bloggen min..

 

Men tusen hjertelig takk for at dåkke lika den så godt, og gir tebakemeldingar om at den har betydd så mye for dåkke.. Eg bøye meg ydmykt i støvet for at hverdags skildringane mine, gjerna har hatt ein sånn slags virkning for folk..

Det e heilt utroligt..

Og gir meg virkelig motivasjon te å fortsetta.. Sjøl om eg for all del ikkje har hatt nåke tankar om å slutta den av, det har bare vært ei travel, mørk og lite motiverande tid.. I det sista..

Men, nå går det mot lysare tider, Folkens.. Det kan ingen ta ifra oss.. Ihvertfall ..

Goe kvelden.. =D

 

Me har vært på fotballcup idag med Eldstemann, eg Kånå og dei 2 minste.. Han i Midten stakk ein tur te Svigers, både eg og Kånå tenkte det va lika godt.. Den guten klarte jo knapt å holda seg der han sko, når han sjøl spilte fotball..Så at han sko stå fint på sidelinjå å heia på laget te Eldstemann uten å finna på spillopper, det va lika trolig som om det norska landslaget vinne Vm i nærmaste fremtid.. Så han fikk kosa seg med Mormor og Besse..

Eg vett ikkje heilt, itte å ha tilbringt heile dagen med ein småtrøtt og masete Mini, om me gjerna plasserte feil gut hos Svigers..

Det begynte forsåvidt bra før første kamp, kor me spilte litt fotball i ett hjørna sammen, eg, Litlajentå og Mini’en.. Men, det va visst grenser for kor lenge fotballen me hadde tatt med oss va interessant, itte omtrent 5-6 minutt stod eg aleina å dunka på denna ballen.. Mens kidsa gikk på oppdagelsesferd ved siden av banen, der cupen blei holdt.. Jaja, tenkte eg og gikk å stilte meg ved siden av Kånå.. Så lenge de e sysselsatt med et eller anna, så va det nå fredelig der på cup’en..

 

” Første kampen begynte og Eldstemann starta på benken, det snøa ganske lett og va nåke sleipe forhold.. Og Kidsa oppdaga at de hadde ein kiosk borte med klubbhuset..

 

Mini’en hadde masa om å få slikkepinn som eg sa de ikkje hadde, men når me kom bort te lukå hylte Mini’en triumferande..  – De har jo slikkepinne Pappa.. Og peika på skålå.. Ei skål som ikkje hadde stått der når me gikk forbi kiosken ubemerka første gangen, og bort te banen kampen sko gå på.. Jøje meg, eg va usikker på om et sukkerkick uten like va den beste medisin, så tidlig på morgenen.. Men, frykten for å laga eit sværande styr i kiosken, meir eller mindre før dagen va begynt blei for stor, så eg ga itte..

Ein kaffi, to slikkepinnar og litt pølsa i brød blei handla inn, før me rusla tebake te kampen.. Kånå fikk ei pølsa, eg tok kaffien og dei små sto som nåken lys med kvar sin pinne i kjeften..

Litt ut i andre omgang begynte sukkeret så smått å virka, Kidsa hadde fått gang på turtallet mens me foreldre fortsatt levde i god tro, om at rett valg va tatt.. Med tanke på kim som va plassert hos Svigers.. Laget te Elstemann gikk på ein smell og tapte kampen, det virka ikkje som om det va heilt våkne.. Kanskje va underlaget litt for sleipt for deiras taktikk, siå pasningane sjelden traff der de sko, samtidig som innsatsen va nåke laber.. De fikk klar beskjed fra trenaren om bedre innsats i neste kamp..

 

” Det e ikkje lett å spilla pasningsorientert fotball, når grasmattå e glatt som ein skeisebane.. Men, forholdene e jo like for alle, så at de ikkje va heilt våkne te kampstart trur eg va den største årsaken..

 

Kamp nr 2 starta nesten rett itte første kamp, dei to små nærma seg femta giret og kiosken blei igjen besøkt.. Kaffi te Fatter’n, pølse i brød te Litlajentå og nå hadde Mini’en oppdaga Kvikk Lunch’en.. Tjera vena meg.. Han hadde jo fått penger te å betala sjøl, og sko egentlig kjøpa seg ein “lappe med syltetøy”.. Eller forsåvidt uten syltetøy, for han lika ikkje syltetøyet.. Men eg tenkte dåkke leserar forstod bedre ka eg meinte med “lappe” då, om eg la te syltetøyet..

Men når han kom fram te kioskvinduet og det va hans tur, kauka fjotten ut at han sko ha ein Kvikk Lunch, istedet for “lappe”..

Hjølpe meg..

Utmanøvrert igjen, stod eg bare der å nikka te hu i kiosken, som lett sjarmert av krapylet bare stod og smilte te han, mens hu fant fram sjokoladen.. Eg hadde fortsatt lite lyst te å laga sjau midt i kiosk køen, med ein Mini som har bestemt seg.. Eg kunne bare sagt nei, og endt opp med ett ramaskrik uten like og ein illsint Mini som ga klar beskjed om ka pokal Fatter’n ville fått idag.. Stien mellom Verdens Beste Pappa og Verdens Verste Pappa, den e kort, lunefull og smal..

 

” Før man vett ordet av det og som regel når man minst forventa det, går me foreldre oss litt vill på den stien.. Jaja, går og går.. Som regel ryke me vel av stien i vill galopp..

 

Men denna gangen, i kiosk køen ved fotballbanen i Ølen så holdt eg hovudet kaldt, og lot luringen få beholda Kvikk Lunch’en.. Og tenkte at nå hadde eg avverga ein liten katastrofe.. Ja, rett og slett balansert elegant og grasiøst øve stien, som va lika brei som ein knivsegg.. Rett inn te hjemmeseier, gull heder og ære.. Det eg gjerna ikkje tenkte på va følgene av endå meir sukker, fora nesten rett i blodomløpet på ein gut som allerede va på ett stigande sukkerrush kick..

Sant og sei, så trykka eg vel egentlig på lystgass knappen i ein sportsbil som hadde begynt å akselerera hemningsløst og villt.. Med å la han få lov te å kjøpa denna Kvikk Lunch’en..

Men eg tenkte vel at me va ute i frisk luft, og at guten ikkje kunne finna på så mye ablegøyer der.. Eg har skevet det før og gjerntar det igjen, nåken ganger har man rett, andre ganger tar man feil.. Og meir feil enn idag, e det vel lenge siå eg har tatt.. For guten tok rennafart, lot notå gå og spant blårøyk rundtomkringfallera, der inne i Ølen.. Det va som om den friska fjordluftå blanda med lystgassen, gjorde underverker for ein egentlig småtrøtt fyr som hadde starta dagen klokkå 06:00..

” Fjotten lurte til og med Litlajentå med seg bort i Kiosken, kor de handla endå meir Kvikk Lunch for Litlajentå sine penger.. Hu turte ikkje gå i kiosken aleina, men den biffen fiksa jo han..

– Ein Kvikk Lunch te Tijil.. Sa han i lukå sjølsikkert og lett, før han betalte med 20 kroningen te Litlajentå.. Gudhjølpe meg..

 

Gutalarven va høgt og lavt der inne på banen, og når dommaren blåste av kamp nr 2.. Va eg sjeleglad for at det nå va ein liten pause, før siste kampen.. De hadde igjen gått på et forsmedelig tap for Bømlo, men Bømlo hadde 2 jenter med som minst må ha vært 15-16 år.. De va ihvertfall 2-3 hovuder høgare enn alle gutane, som va der inne på cup.. Men, innsatsen va bedre enn i den første kampen, så lyspunkter va det nå ihvertfall.. Det va nå heilt sikkert..

Me lasta kidsa i bilen og kjørte ner på senteret i Ølen, for å varma oss litt itte dei 2 første kampane..

Og alt som går fort opp, det komme som regel ganske kjapt ner.. Hverken meir eller mindre.. Likaså med Mini’en, som itte et kalas uten like oppe på banen, falt sammen som ein sekk inne på senteret.. Sur som ei potta satt krabaten å masa om å kjøpa seg leker, inne på lekebutikken.. Det va som ei Lp-plata med hakk i platå, der han satt å masa itte penger.. Men, hverken eg eller Kånå hadde planer om å gi itte denna gangen, det hadde forsåvidt vært nok utskeielser denna dagen.. Heilt klart..

 

” Ei litå stund så fikk med guten inn på andre tankar, og han satt fint på stolen sin mens augalokkå blei tyngre og tyngre.. Før Litlajentå fikk han inn på “rett” spor igjen..  Hu kan det med å fyra opp stemningen, den lurå der og..

 

Te slutt luska me oss opp på banen igjen, for å sjå siste kampen te Eldstemann.. Eldstemann stakk bort for å varma opp med laget sitt, mens me stod på sidelinjå med dei 2 minste.. Kånå lot Litlajentå få låna mobilen sin, så de kunne kikka litt på Nrk Super.. Det virka jo bare litt ut i første omgang, før Mini’en va igang igjen, nå ville han bærast fordi han va sliten.. Og det kan eg godt forstå itte det showet den guten hadde holdt, fra han stod opp den morgenen, te då..

Så me bytta litt på å holda han, mens me fulgte med på kampen.. Ein kamp som virkelig begynte å bli spennande..

De spilte mot Kolnes som de hadde hatt ein jevn batalje med før, kor de kom seirande ut av det.. Så me hadde et håp om seier i denna kampen, sjøl om det stod 0-0 te pause.. Andre omgang begynte og laget fikk nåken nesten sjangser, men klarte ikkje å finna den siste pasningen, som gjerna løyste opp og ga utteling.. Før de tråkla seg fremover på høyrasidå og nærma seg motstanderen sitt mål, vingen spilte inn te spissen som drog av ein spiller og sendte ballen videre te neste ving..

 

” Som va Eldstemann.. Herreguud.. Eg fikk sikkert meir angst enn Eldstemann sjøl, som nå hadde fri bane mot mål.. Kun Keeper’n igjen.. Eg skreik skyt, trur eg.. Trenaren kauka at han sko skyta..

Og guten skaut, lukst i notå..

 

Te øredøvande jubel fra både medspillerar og oss på sidelinjå.. Gudhjølp meg og herrens hærskare.. Eg blei heilt varm inni meg og skrekkelig glad på guten sin vegne, for sjøl om han seie at han e med mest for å holda seg i form.. Så e det nåke med det å scora et mål.. Sitt første mål i kamp..

Og det holdt heilt te slutt, på tross av at laget hadde et par kjempe sjangser te, så blei det med detta eina målet..

Ingenting e kjekkare enn å scora sitt første mål, når det attpåtil blir ein matchvinnande scoring.. Sjøl om det va ein lagseier då heila laget kjempa med nebb og klør te siste slutt, så trur eg Eldstemann gjekk av banen med ein god følelse innabords.. Og når Liverpool slo te med ein sterk heimaseier mot Newcastle ikveld, og Mini’en endelig slokna..

Ja då va kvelden komplett.. Hverken meir eller mindre..

=D