Det va ein kald morgen idag når eg gjekk ut dørå og sette snuten mot byen, og jobb.. Grand Voyageren va bånnfryst men lastebilen min så stod litt bortforbi huset, va fri for is.. Eg kikka på Voyager’en igjen og lurte på om eg sko skrapa rutå, så Kånå slapp det når hu sko avgårde..

Hu kom garantert ikkje te å tenka på det, før hu småstressa sprang ut av huset seinare med Flokken på slep..

Men eg slo det ifra meg, for det hadde heilt sikkert fryst te igjen før dei sko avgårde.. Så eg hoppa inn i lastebilen og durte avgårde, mens eg satt med ein merkelig følelse av ett eller anna i bakhovudet.. Halveis te byen hadde eg forsåvidt rista denna følelesen av meg, og satt nå og sang med på Tom Petty’s – Free Fallin for full hals..

E blitt ett lite sånn morgen rituale det, på vei te jobb.. Få rista av seg det sista fnugg av søvn, med litt allsang i bilen…

 

Eg kom ut på jobb og rygga inn i sluså mi, gjekk inn og henta håndterminalen og fylte opp kaffikoppen med varm og god kaffi.. For så å kikka øve sonå mi, for å få litt øvesikt.. Det va godt med varer så sko kjørast ut, så eg svelgte unna kaffi’en og hoppa i det..

Eg va kommen godt igang når telefonen begynte å ringa.. På det der intenst skingrande viset, så bare kunne bety ein ting.. Kånå va i andre enden..

Eg tok an ut av lommå og nikka bekreftande te meg sjøl.. Jepp, det va Kånå og hu hadde ringt 3 ganger før, uten at eg hadde høyrt det.. Gud hjølpe meg… Eg bare kikka på displayet nåken sekund før eg stramma meg opp, å svarte så fint så eg kunne.. Ikkje det at eg trudde det ville slukka brannen så sannsynligvis pågikk i andre enden, men det e alltid taktisk lurt å vær i forkant.. Vil eg tru..

 

“NÅÅ… E eg så dritalei den der helsikkens bilen, at eg snart spyr.. Va det førsta hu vrengde ut av seg..

Tjera vena meg.. Følelsen fra idag tidligt, kom tebake så ett skudd, og eg kjente nakkahårå reisa seg.. Eg prøvde å sei nåke men fekk ikkje ut ett ord, eg såg jo føre meg at den va tom for strøm og ikkje ville starta eller nåke lignande.. Men neida, det va nåke heilt anna.. Nesten verre…

Hu hadde faktiskt sjekka om bilen va nerfryst, før avgang idag.. Og der itte gått ut og starta an, for å defrosta frontrutå og få litt varme i bilen.. Før hu gjekk inn og gjorde Flokken klar te barnehage og skule.. Men når hu kom ut igjen, hadde sjølsagt den forbaska bilen slått seg vrang og låst alle dørene, mens den stod å gjekk..

Altså, for dei så ikkje har fått det med seg i tidligare innlegg.. Så e ikkje Kånå sånn øve middels begeistra for denna flotte Grand Voyager’en våras.. Strengt tatt trur eg hu hata den så pesten… Og det e visst gjensidig..

“Bilar har sjel, e det mangen så seie..

Og når man klaga og syte på ei sjel te det ugjenkalleliga, så kan det jo vær at “sjelå” får nok og tar tebake.. Akkurat det, trur eg muligens va tilfelle her.. Vår kjære Grand Voyager hadde sikkert meir eller mindre fått nok av Kånå sin vrede øve alt hu ikkje e fornøyd med, med han..  Og funne ut at nå sko han jaggu meg spela na ett lite puss, tebake ..

 

“Eg trur ikkje den bilen lika deg, mamma.. Så Eldstemann..

“Den humpa jo heller aldri så masse når Pappa kjøra den, og nå har han stengt oss ute og ..

La han te og det høyrtes jo usannsynligt logiskt ut ..

Mens han kikka forskrekka på det”Grønna Lynet” så stod og spydde ut eksos, mens han mal så ei fornøyd kjetta og flirte med grillen..

Kånå har alltid fått et forhold te bilane me har hatt, og nesten blitt i øvekant trist etter som me har solgt de.. Men akkurat denna her, trur eg ikkje får så mange sorgtunge auger eller tankar fra Kånå, når det ein gang komme te det øyeblikket.. Hu vil nok heller spretta ei champagne flaske, og feira med stil.. Heilt klart..

Men han e praktisk, har sju seter og hvis man behandla den med litt omsorg og vet, så oppføra han seg stort sett så han ska..

 

Sjøl om akkurat idag, så trur eg ikkje Kånå va langt i fra med å gi an ett nakkaskudd.. Mildt sagt.. For meir i fistel enn hu va når hu ringte, e det lenge siå eg har høyrt na.. Der hu lirte ut av seg den eina gloså itte den andra om den førdømte bilen.. Og eg kjente “Bodluktå” nærma seg med stormskritt..

“For det e jo sjølsagt min feil, når alt komme te alt .. Garantert..

Reserve nøkkelen har hu sannsynligvis kasta i bosset, sånn så hu holdt på å gjør med den så sto i svitsen nå, itte å ha nappa med seg nåke boss fra skjenken i gangen.. An e ivertfall sporlaust fordufta.. Så nå lurte hu jo på ka i all verden hu sko gjør, gliset kunne jo ikkje stå der å dura heile dagen..

Eg valgte mine ord med omhu, når eg prøvde å mana te litt forsiktig løysningsorientert prat, istedet for forbannelse øve den stakkars  Voyager’en..

Og ga ifra meg nåken velmeinte tips, så muligens kunne hjelpa på problemet.. Kånå va egentlig lite mottakelig for detta, og trykka meg av mens hu fortsatte å slenga forbannelser ut i luftå, te gliset..

 

Eg måtte gå og setta meg litt itte denna samtalen, og fant kaffikoppen.. Og begynte forsåvidt å humra litt for meg sjøl, mens eg såg Kånå føre meg der hu stod.. Eitrande forbanna fordi hu ikkje kom seg inn i bilen..

Så ringte Kånå opp igjen.. Det eina tipset eg hadde gitt na, hadde gitt full klaff og nå va alle slusene åpna igjen.. Flokken hadde jubla for de slapp å gå te skulen og barnehage, og Kånå hadde sannsynligvis fått sin vanlige hudfarge tebake..

Røyret va ivertfall ikkje rødglødande meir.. Og eg pusta letta ut..

 

Mens eg tenkte at det kunne jaggu meg blitt nåke trangt om plassen, om eg å Grand Voyager’en hadde måtta delt på plassen, i Bodå te kvelds …

 

Det har vært ein liten stopp i blogglivet her i heimen, det betyr for all del ikkje at livet våras har stoppa opp, tvert imot.. Her har det gått unna i det sedvanliga forrykande tempoet me e vant med.. Eg har bare defragmentert hjernebarken litt, trur eg..

For slutten på denna ukå har meir eller mindre vært ein høydare, sett med nøytrale auger.. Kor “The hits just have been coming”, det e som om me e forfulgt av Murphys Lov, det som kan gå galt det går galt.. And then some..

Hadde det vært laga ein film om vårt liv, trur eg det hadde blitt ein svart, tragikomisk sorgmunter odysse kor man aldri blei heilt sikker på om man ska bryta ut i full krampelatter eller la slusene åpna seg og grina så kroppen rista..

Eg trur forresten det hadde måtta blitt ein serie, det e for mye stoff te å kunna bli gjenfortalt i ein film, mildt sagt..

 

Her på fredag f.eks. så sko Kånå vær aleina heima med heile Flokken, det va planleggingsdag over heila fjølå.. Det e merkeligt det, kossen skole og barnehage klare å samkjøra seg nåke så inn i granskauen inn, på dei her planleggingsdagane…

E det totalt umuligt for dei her to instansane i ein kommune, å finna kvar sin dag å planlegga på… ?? .. Gjerna med nåken ukers mellomrom..

Men det e vel sannsynligt at dei så sitte å planlegge når planleggingsdagane ska vær, tar å planlegge de på samme dag og då som oftast på ein fredag eller mandag..

Fordi de gjerna e ett ektepar så jobba i kvar sin institusjon, og heilt klart samkjøra detta inn mot den planlagte kjærlighetsturen te Gdansk.. Eg så jobba i transport bransjen, har ivertfall tilgode å finna folk, når eg ska levera i ein barnehage eller skole på ein planleggingsdag..

 

Det kan virka som om det e mye enklare å planlegga i Gdansk, Dublin eller i Malaga .. Når man på ein sein kveld utslitt itte å ha overlevd nok ein spinnvill planleggingsdag, ser statusar på Facebook om lærere og barnehage ansatte i full fyr på ein pub i Dublin, nattklubb i Gdansk eller skumparty i Malaga..

Tjera vena meg..

E det bare eg så føle at planleggingsdagar e fordekte “Gi ein blank F..n i fortvilte foreldre dag” .. For når man i euforisk lykkerus endelig har fått kommen seg på jobb igjen itte ferien, får man sjølsagt trødd ein dobbel dose planleggingsdag midt i trynet 2 uker itte skolestart.. Sjølsagt på ein torsdag og fredag..

Heilt uforståeligt for meg, når man ivertfall i skolen har hatt 2 månader på å planlegge kossen høsten ska forløpa seg.. Barnehagen kan man om man strekke seg litt, gjerna forstå at trenge å samla seg for å planlegga høsten.. Itte ferie avvikling og lite bemanning i løpet av sumaren..

Jaja.. Ein liten digresjon der, men eg blir så eitrande irriterte på sånne inni granskauen lite samkjørte planleggingsdagar, mellom 2 institusjonar så absolutt burde kunna klart å prata ilag..

 

Men Kånå sko ivertfall ha Flokken heima på fredag, hu va høgt oppe torsdagskvelden og alt låg te rette for ein kosedag med Flokken..

“Før fredagen sko treffa na som ein bulldozer midt i fleisen..

Eg hadde nærmast ikkje fått begynt å levera første leveringen, før ei desperat Kåna va på linjå.. Han i Midten spant rundt i heimen, så ein utemma Mustang hingst på prærien.. Han hadde nekta å spisa frokost, nåke så e heilt avgjørande for at han klare å holda loppene i blodet ivertfall på nåkenlunde normalt nivå..

Me e fullt klar øve at Han i Midten kan vær ein “liten håndfull” å håndtera i normal tilstand, men når kroppen ikkje får næring i seg og blodsukkeret løpet løpsk.. Då blir han som ein fullblods Tesla..

Og alle så har prøvd ein Tesla, vett ka eg snakka om.. Det e som om man har 500 HK tilgjengelig med ein gang, te ein kvar tid.. Akselerasjonen e det nærmaste man komme ein rakett tur te det ytre rom.. Man blir trykka bak i setet mens indre organer kjøre karusell rundtomkringfallera inne i kroppen..

“Men ein Tesla går tom for strøm, og må ladast.. Det gjør ikkje Han i Midten..

 

Underveis i samtalen brøyt plutselig Kånå forbindelsen, eg høyrte bare ett

“Neeeeeei… Ikkje Kahler vasen… ” før summetonen peip i øyra mitt..

Då hadde urokråkå tatt ett teppe og sko laga hytta te dei små, men hadde ikkje tatt høyde for lengden på teppet.. Så svingte seg i ein perfekt bue øve stuebordet, og tok med seg vasen i sin ferd over bordet..

Heldigvis blei det bare fryktelig vått på golvet, og ein bukett med roser så tok kveld.. Det e heilt klart god kvalitet, i dei her Kahler vasane..

Utøve dagen hadde den eine hendelsen tatt den andre, men itte han fikk besøk av ein kompis hadde det heldigvis roa seg nåkenlunde ner.. Hvis ikkje, hadde eg sannsynligvis blitt aleinapåvingenpappa resten av helgå.. Heilt klart..

Men når eg kom heim, hadde roen senka seg nåkenlunde i heimen.. Og eg å Kånå avslutta kvelden med litt god musikk, latter og godt i glasset.. Mens hu fortalte om denna heilsprø dagen hu hadde hatt..

 

Så itte ein lørdagsmorgen, kor Flokken forsåvidt øverraska stort og sov synkront te klokkå hadde passert 08:00.. Tok eg å stua “The Crazy Gang”  inn i det grønna vidunderet våras, og sette snuten mot foreldrene mine, så Kånå kunne få litt aleina på vingen tid, og samla seg litt..

Eldstemann ringte underveis for å sjekka om de va heima, det e viktigt å ikkje gi de for mye tid te å tenka seg om, når man ringe å sjekke.. Og Eldstemann e ekspert på området..

“Hei.. Det e Fabian.. E dåkke heima..?

“Hei Fabian.. Ja me e heima vettu..

“Ok, me komme snart.. Ha det… Piip .. Piip .. Piip..

Done deal..

 

Me blei oppringt ei litå stund ittepå, Farmor sko laga middag og lurte på om me og ville ha.. Sjølsagt ville me det..

Men itte ei god stund ringte Farmor opp igjen, og lurte på kor me blei av..

Og det ska eg fortella.. Me hadde meir eller mindre gjordt reint bord på 99% av alle Pokemon stopp, mellom der me bor og Farmor sitt hus.. Det gjekk unna i ett forrykande tempo, og i Aksdal fekk de 2 eldste lov te å løpa litt rundt for å tømma seg litt for Pokemon lopper, før me kom te Farmor..

Dei to minste satt i Bilen og så film.. Men når me va samla tropp i bilen og på vei te Farmor igjen..

Så utbryte Litlajentå oppgitt, og heilt klart irritert øve detta Pokemon styret..

“Åhhh… Nå e eg så dritaleie detta her Pokemon tullet altså.. Nå ska me kjøra rett te Farmor.. Forstått…

“Jaaa… fåstått… Legge Mini’en samstemt te…

Eg har sagt det før, og eg seie det igjen… Av og te må eg kikka 2 ganger, bare for å sjekka at det e Litlajentå og ikkje Kånå.. Det e ikkje tvil om kor hu har henta flertallet av sine elegante gener fra.. Det e ivertfall sikkert så banken..

 

Besøket hos mine skaperar hadde vært meir eller mindre vellykka.. Men itte Eldstemann hadde fått ett anfall av plutselig kjedsomhet og irritert vettet av Han i Midten, Mini’en hadde storkosa seg med Bessen og Litlajentå brukt opp ark og tegnestifter te Farmor. Mens Han i Midten veksla litt mellom å leita itte Pokemon og se på Cartoon Network, så me ikkje har heima..

Så sette me snuten heimøve. Kom det ein klar beskjed fra ei bestemt tutta.. At nå sko me kjøra rett heim, uten så mye som ett einaste Poke stopp.. Basta bom..

“Som sagt så gjort..

Og når me parkerte i gården heima, så kom neste sjokk på perlebåndet.. Me hadde ikkje kommen inn dørå eingang, før Kånå komme i mot oss med ein Donald kul midt i pannen..

Ungane fekk meir eller mindre åndenød, eg endte opp i ein ukontrollert krampelatter.. For all del, det va jo aldeles ikkje nåke å le av.. Kånå hadde holdt på å rydda badegulvet, når hu hadde reist seg litt for fort opp.. Plutselig hadde hu begynt å svimla og mista balansen.. Og gått med pannen rett i baderomsdørå..

Gud hjølpe meg og herrens hærskare…

 

Me ska jo prisa oss lykkelige øve at me fortsatt har na blant oss.. For detta kunne jo gått rektigt så gale.. Men eg klarte rett og slett ikkje å slutta å le, der Kånå stod med verdens største Donald kul i pannen og fortalte hendelsesforløpet…

Til og med Flokken blei øvgidde øve at eg lo, istedet for å vær meir trøstande mot Kånå.. Men eg trur at latteren kom meir av lettelsen øve at Kånå fortsatt va i live, enn øve det komiska utseende.. Eg velge ivertfall å tru det..

Sjøl om eg ikkje heilt klarte å skjula ett lite flir, kvar gang eg kikka på mi vakra Kåna..

“Så satt borte i sofakroken sin med denna berømte kulen, lysande imot meg..

Det e så gale vettu.. Eg tør nesten ikkje tenka på kossen det sko gått her i heimen, om det hadde gått verre.. Grøss.. Aleina pappa for ein Flokk, galnare enn Rakkarungane.. Den serien fra gamle dager så eg såg i barndommen, når eg fortsatt levde i uvisshet øve ka skjebnen hadde planlagt for meg, seinare i livet..

Heldigvis gjekk det bra.. Og eg prise meg jo lykkelige øve at eg hadde såpassa vet i skolten igår, te at eg tok med meg Flokken ut av huset.. Så Kånå sko få roa hjernebarken sin litt, fra Flokkens utvistelige og urokkelige påfunn.. For hadde me vært heima, kunne det sikkert gått endå verre..

 

Forresten så slo det meg idag, at nå har eg faktiskt hatt 1 års jubileum for Jeg Gikk Bare i Boden en Tur..

1 heseblesande år med blogging, familieliv og jobb.. Ett år så har vært heilt sprøtt, egentlig.. For når eg starta denna bloggen hadde eg ikkje i min villaste fantasi trudd at det sko ta sånn av.. Ikkje ett sekund eingang..

At så mange ville trykka liker på innleggene om vår hektiske hverdag. At øve 3300 sko velga å følga oss på Facebook.. Og ikkje minst alle dei sinnsykt kjekke kommentarene dåkke har lagt igjen, i løpet av detta året..

“Herreminguuuud.. Det e så gøy..

 

At det faktisk går an å nå ut te ett publikum og skapa seg ein lesarskare, uten å ha ett spor av kjendis i seg, fra før.. Ingen bilder av ekta eller falske attributtar så friste leserane inn for å ta ein titt.. Ingen sensasjonelle innlegg av den provoserande sorten, bare for å få leserar inn på sidå..

Kun ein genuin glede av å fortella om våre hverdags utfordringar.. Så igjen har truffet ett eller anna hos dåkke leserar, så gjør at dåkke komme tebake for å lesa meir.. Nåken filosofiske betraktninger, i ny og ne.. Men mest hverdagslige gjøremål, fortalt med mye humor, sjølironi og skråblikk fra Fatter’n i heimen..

Det e heilt fantastisk.. At laaaange beretningar om ferieturar, hverdagslige ting, gulrotkaker, sykkelturar og alt slags aent me har funnet på i løpet av detta året.. Rett og slett har blitt lest av så mange..

 

Eg får sei te dåkke leserar, så Tone Damlie alltid sa når hu satt i dommar panelet i Idol, og likte den så sang..

“Eg likar deg… 

Og tusen hjertelig takk… For at dåkke fortsatt e her, trykke liker, dele innlegg og kosa dåkke med våre sprell i hverdagen…

 

Me va på karate trening idag og eg satt med ett bord å kosa meg med ein kopp kaffi.. Mini’en va på lekerommet og Han i Midten trente..

Det va friminuttet mitt..

Eg satt der å nøyt livet og surfa gjennom nettaviser, når Mini’en komme heseblesande fra lekerommet..

“Ed gjort bæsj.. Lukta pyyyyton…. Kauka han ut..

 

Jippi.. Tenkte eg for meg sjøl, det va som om det hadde blitt ein liten tradisjon detta her.. For nå va det tredje gang på rad at han gjorde sitt fornødna på karate treningå..

Jaja, me rusla ut på toalettet og fant fram våtserviettar og begynte på dritjobben..

Når eg hadde fått vaska stumpen rein, og fant fram ei nye bleia.. Så begynte Mini’en å bli nåke engstelige..

“E kummelt her pappa.. Andå komma ta meg.. Uff.. Seie han plutselig..

“Nei… E ikkje nåke and her.. Svara eg, nåke øverraska..

“Jooo.. Stooor kvite.. Fortsette han..

“Neeei, e ikkje nåke and her, og de e jo ikkje kvite dei .. Svara eg.. Og kikka rundt oss der inne i avlukket..

Ikkje ei and å sjå i mils omkrets her, og ivertfall ikkje ei stor kvite ei.. Eg løfta Mini’en opp på toalettet for å ta på han strømpebukså igjen, men då blei han heilt stiv av skrekk og hoppa i fanget på meg …

Hjølpe meg, e det toalettet han forveksla med ei stor kvite and eller..

 

“Neeeei .. Pappa.. Kan ikke sitta der.. E vann ner i der.. Andå komma opp, bita meg i rumpå… Seie han skrekkslagen…

“Ka seie du, neeei… E ikkje nåke and nere i der.. Svara eg å løfta opp dasslokket for å visa.

Men då slår han det igjen med ett smell, mildt sagt småsinte.. Eg forstår ingenting men utfordre ikkje skjebnen, droppa strømpebukså og tar bukså på han.

Eg har høyrt om mye løye så har dukka opp fra nere i toalettet, men aldri “store kvite ender” ..

Nå får det væra slutt med detta her Zack og Quack greiene han ser på Netflix, tenke eg med meg sjøl.. Det e jo den einaste plassen han har sett ender i det sista…

Det har vel vært ein skummel episode eller lignande då, så har skremt an såpassa at han plutselig e redd for ender..

 

Men han gir seg ikkje med denna her forbaska store kvita  andå.. Og legge ut ein beretning om kor dumme denna andå va, så ikkje ville vær snill og beit han…

Eg spurte om han hadde blitt bitt av ei and, og han nikka bekreftande med hovudet.. Og såg skrekkeligen bedrøva ut, så som bare han kan.. Lippå nærmast i gulvet, armana henge rett ner langs sidå og så legge han inn ein liten knekk i knærnå..

Eg tenkte at her får me bare prøva å få tankane øve på nåke anna, så me gjekk inn på lekerommet igjen.. Og der tok det ikkje langa tiå før han va i sitt ess igjen, og heila denna her andå va glemt..  Tjera vena meg, kor komme denna her andå i fra da..?

 

Eg fant kaffikoppen min igjen, og satt å undra meg øve heila denna her episoden.. Så eg tar å ringa Kånå for å høyra om hu vett nåke meir, om store skumle kvite ender..

Og sjølsagt hadde Kånå det..

Hu hadde kjørt te Svigers med dei to minste idag morgens, itte de nærmast hadde rasert stuå og vært så ett par villkattar på prærien..

Men når Kånå kom ut te Svigers, slo de tvert om og va snille så nåken lam.. Typiskt vettu..

 

De hadde gått seg ein tur i Vangen med dei 2 små, for å mata endene.. Og der hadde Mini’en i ett sekunds ubevokta øyeblikk, havna i klammeri med ei svana.. Ei svana så heilt klart for Mini’en, blei te ei “Stooor skummel kvit and” ..

Den hadde absolutt ikkje lyst på steinen Mini’en serverte han i mangel på brød, og blei vel såpassa forbanna fordi det ikkje va ein brødbit.. At den tok ett lite jafs i håndå te Mini’en.. Så skrekkslagen blei redda av Svigermor og Kånå..

Så derifra kom altså denna her plutselige “Andefobien” .. Eg klarte ikkje heilt å holda latteren unna, og blei sittande å småhumra for meg sjøl, der eg satt.. Eg takka Kånå for info’en og la på… Huffameg, stakkars Mini’en..

 

Ein Mini så nå va i full fyr igjen inne på lekerommet, og hadde visst fått seg ein kompis så va med han å bygde hus av putene der inne..

Og når Han i Midten va ferdig, samla me i hopa sakene våras og rusla ner i bilen..

På veien heim over, kom igjen te å tenka på Mini’en i full klammeri med ei svær svana..

Det måtte jo bare vara han så fekk det te og, det står jo tross alt “Trøbbel” skreven med store bokstavar i pannå på den guten ..

Med usynlig blekk…

=D

 

Innimellom har man noen sånne små fine øyeblikk i hverdagen, som man gjerna ikkje legge så merke te akkurat der og då..

Men som man plutselig komme på, og kanskje sitte å humra litt for seg sjøl i ittetid ellår rett og slett bare blir litt øvgidde når man tenke litt øve det..

I helgå hadde eg ett sånt øyeblikk med Mini’en.. Eg kom på det når eg va på vei heim fra jobb idag.. Ein liten hendelse eg ikkje tenkte så mye øve akkurat der og då, men så seig litt lengre inn idag..

 

For itte me va kommen heim fra turen igår og fått i oss middagen, så satt eg å Mini’en i sofaen og så på film.

Når Han i Midten komme med ett fly så va Mini’en sitt, fra den der “Planes 2” filmen..

“Så eg vistnok hadde kjørt over med bilen vår, og vingeklippa litt..

Det lukta ugler i mosen av heile den påstanden og eg mistenkte heller at det va hu så va syndaren, siå det ikkje e så ofta eg kjøre bilen vår, nemlig.. Men eg sa ingenting, det e tross alt begynt å bli rimelig kaldt om nettene.. Så Bodå frista ikkje nevneverdigt..

Kånå hadde gjemt flyet i kjøkkenskapet så Mini’en ikkje sko se det. Bare det liksom, at hu hadde gjemt det og ikkje trødd det opp i fjeset på meg for å visa meg ka eg hadde gjort.. Tilseie jo at det helte meir øve på hu enn meg, kim syndaren va..

Men, Han i Midten fant flyet når han heilt sikkert va på jakt itte nåke heilt anna i skapet, snop f.eks.. Og la det nå i fanget på meg, og spurte ka så hadde skjedd med detta..

 

“Oiii… Kom det kjapt ifra Kånå..

Eg forstod med ein gang at det va detta handicappa flyet som lå i fanget mitt, så va årsaken te Kånå sitt utbrudd.. Å eg blei lika bekymra så Kånå, for at Mini’en nå kom te å klikka i vinkel øve at yndlingsflyet hans va ødelagt..

“Jaja, pappa får finna fram limen, så får me fiksa det litt seinare.. Sa eg betryggande, og kikka forsiktigt på eigaren..

Han kikka kjapt på flyet, før han snudde oppmerksomheten tebake te tv’en igjen.. Både eg og Kånå kikka øverraska på kvarandre..

Hadde det vært Han i Midten sitt fly, vil eg tru verden nærmast hadde rast i sammen foran han..

For han takla definitivt ikkje når ting går i stykker, spesielt ikkje hvis det e andre enn han sjøl så e årsaken te det.. Eldstemann og Litlajentå e meir eller mindre like han der, men nåke mindre dramatiske enn Han i Midten..

 

Men Mini’en såg ikkje ut te å affisera seg nåke øve det, i det heila tatt der han satt.. Men plutselig spratt han opp av sofaen, og for opp trappene så ett lyn..

Eg la flyet på sofakanten og tenkte ikkje så nåke meir øve dilemmaet.. Før Mini’en plutselig stod foran meg, med ein tape rull..

“Du kan tepa fyen min, pappa… Seie han.. Før han legge te ett bestemt bekreftande “Jaaa…

Han hadde vært på loftet og funnet tape..

Sjølsagt kunne eg jo det, men det ville jo bli mye finare om eg fant fram limen, og limte det tenkte eg.. Men eigaren va fast bestemt på at “Tep” eller tape så me andre seie, va meir enn godt nok..

Så eigaren fekk viljen sin, det e jo tross alt han så sitte på utgiftsbiten på vedlikeholdet..

 

Og når han fikk flyet i hendene itte den “omfattande” vingereparasjonen, saumfarte han vingå og sjekka om det holdt sammen..

Rimelig henrykt løfta han flyet te værs og nikka fornøyd te meg.. Heilt klart begeistra for den kompetente “tep”reparasjonen te Fatter’n..

Dei 3 andre hadde garantert ikkje reagert like eins, det e ivertfall heilt sikkert.. Ein gang limte eg ein sånn spillfigur  Han i Midten va så glad i, men den blei aldri det samma for han igjen.

Sjøl om det va klin umuligt å se “bruddet”, itte operasjonen min..

 

Men det e sånne små hverdags øyeblikk så e herlige.. Når man får så te de grader stikk motsatt reaksjon på nåke, enn akkurat det man hadde forventa..

For når eg tenkte meg om, så e det ikkje så ofta Mini’en fyke te værs, fordi nåke e gått i stykker..

“Då prøve han faktisk heller å reparera det, og går ikkje det blir det bare kassert.. Enkelt og greit..

Nå e jo han ekspert på å ta knekken på ting, til og med leker så me har hatt heilt siden Eldstemann va liten.. Og som forsåvidt har rykte på seg for å vær rimelig robuste, tåle som oftast ikkje meir enn ei uka og to med Mini’en..

Før ein reparasjon e nødvendig..

Så det kan muligens vær det så e årsaken te hans avbalanserte forhold te ødelagte leker ..

 

Og som tok både meg og Kånå litt på sengå..

Når han roligt og besinna gjekk opp på loftet og fant “tep’en”

E ein liten skrue, han der Mini’en…

=D

 

Ei innholdsrik helg nærma seg slutten og det e ikkje lenge igjen te leggetid.. Nåke både eg og Kånå gleda oss heilt sinnsykt te ikveld..

For det har gått i ett bankande kjør denna helgå, men det e det så e kjekt og.. Når dagane fyke avgårde fullt opp med aktiviteter fra morgen te kvelds..

Lørdag hadde me blitt enige om å dela oss opp, rett og slett prøva ein ny vri.. Me har tatt konsekvensene av nåken halsbrekkande helger, kor me har prøvd å sysselsetta heile gjengen sammen.. Men det e og blir ein kjennsgjerning at det jaggu meg blir tøft, for oss voksne i lengden ..

 

Så me fant ut at me sko prøva ein dag med oppdeling, kor me delte opp flokken og hadde kvalitetstid med dei me hadde.. Og så ein dag kor me gjekk på tur sammen, heile gjengen..

Som sagt så gjort..

Lørdagen tok eg med meg Eldstemann og Mini’en og kjørte ein tur te Farmor og Bessen.. Me va innom Biltema og handla plugger te bilen og diverse andre småting så måtte fiksast.. Før me sette snuten mot Bestissane..

 

Kånå har lenge irritert seg ihjel øve at det “grønna lynet” våras, juksa og humpa når hu ska ut av kryss.. Og har ein tendens te å kvela seg sjøl innimellom, av uvisse årsaker.. Ett fenomen eg ikkje bare kan skylda på Kånå sine sjåføregenskaper, då det faktisk hende meg og fra tid te annen..

Infernalsk irriterande når man har halva Haugalandet bak seg i rushtrafikken, og “Lynet” finne ut at akkurat nå, nå ska eg stoppa eg..

Og man klara jo sjølsagt i småstresset og gjør detta 2-3 ganger på rad, så man har ett heilt filharmonisk orkester av fløyter bak seg te slutt..

Eg hadde ein liten mistanke om at det kunne vær pluggane, så igår tok eg, Mini’en og Eldstemann affære og bestemte oss for å få orden på detta her..

 

Me parkerte utenfor Farmor og ringte på, fant lekene te Mini’en og itte litt tørrprat rusla eg ut for å kikka på problemet sammen med far min..

Den første pluggen gjekk som ei kula, og va skifta på null komma niks.. Dei 3 andre blei litt verre, forlengaren te skrallå og pipå blei akkurat for lang te at de gjekk ned i hullet… Torpedoveggen gjorde ein sving i feil retning og me hadde fått oss ett dilemma..

Itte litt hjernevridning fant me ein løysning rundt problemet og ein liten halvtime seinare va jobben gjort..

Å sei at Kånå kom te å bli strålande fornøyd, e vel å ta hardt i.. Eg vil tru at hu helst hadde sett at “Lynet” tok permanent kveld, så hu slapp å setta seg inn i den vakre kupeen, med gulbrun vinylinnrednig og tepper på gulvet..

Ikkje akkurat vakkert, men så eg seie te na, me trenge ivertfall ikkje vær redde for denna bilen..

 

Også har an ryggesensor.. Det pipe nåke så inn i granskauen, at man hoppa jo te i førarsetet kvar gang man begynne å nærma seg ein hindring.. Så denna ska det nåke te for at Kånå rygga inn i ett eller anna..

Han så har hatt an før oss, har prøvd å fiksa frontlyktene og.. Men å sei at det har vært vellykka, e muligens å ta hardt i.. Når man satte på fullt lys, forsvant alt lys på høyra siå, og det venstra gjekk i hvilemodus..

Man kunne sjå litt antydning te lys inni lyktå, men når fjernlyset e dårligare enn parkeringslyset.. Då e det muligens ett eller anna feil ein plass..

Me skifta koblingane så gjekk inn i pærene, og vipps så va problemet i orden.. Jaja, ikkje heilt med ein gang, for han hadde jo forbytta nåken ledningar nere i der og, så litt feilsøking måtte te, før alt va så det sko vær..

 

Farmor miksa i hop litt kanelboller og kaffi, før det va på tide å setta snuten heimøve..

“Lynet” gjekk som ei klokka og mal som ei fornyøyd kjetta på veien, fix up day hadde vært ein suksess.. Likaså delingå av Flokken, Kånå hadde fått vaska hus og miksa i hop ein pizza te me kom heim, med god hjelp fra Litlajentå.. Han i Midten hadde hatt ein lathans dag, nåke han va absolutt fornøyd med…

Så blei det litt kosetid med film og lørdagssnop.. Litlajentå hadde øvenattings gjest, så leggetid blei nåke utvida igår.. Men itte forholdå blei det ikkje så aller verst..

 

Søndagen har eg allerede oppsumert bittelitt, idag tidlig.. Men itte me hadde kommen oss opp, heile gjengen.. Blei det ein kjapp frokost før me sette snuten mot Djupadalen og ein tur i skogen..

Eg ska ikkje lyga å sei det gjekk smertefritt, men itte ett par småsure ansikt på dei 2 eldste fordi Pokemon Go blei forbudt.. Så gjekk det seg te..

Eg trur eg lar litt bilder snakka for seg sjøl, akkurat ifra den turen..

Så ha ein strålande søndagskveld videre, folkens .. Og kos dåkke med litt Bildebonanza… =D

 

 

 

 

Det e søndagsmorgen, det har det forsåvidt vært ganske lenge.. Omtrent siå klokkå 05:50 vil eg tru, då kom Mini’en tuslande inn..

Han sov nå litt te itte han kom inn, men då va eg meir eller mindre havna i oppvåkningsprossessen.. For han ligge jo ikkje i ro.. Der han velta seg rundt i sengå så ein spekkhoggar i søvnå..

Rundt 07:00 kom Litlajentå og venninnå hennas fra oppe i gatå ner i stuå. Hu har hatt øvenattingsbesøk inatt, og det har jo vært interessant kan man sei..

 

Eg e vel egentlig ganske glad me bare har ei jenta, for 3 guttar e ufattelig mye enklare å hanskast med.. Enn to veslevoksne småjenter så begge har ganske så bestemte meiningar om ting og tang..

Ja, eg vil strekka meg så langt å sei at 3 guttar faktisk e enklare enn 1 jenta med bestemte meiningar og.. Heilt klart..

Så når dei to tuttene sto ute i gangen og lurte på ka tid det va frokost, klokkå sju.. Lot eg glatt detta vær Kånå si oppgava å svara på, det e tross alt hu så har overoppsynet øve den feminine kontigenten i huset..  Ivertfall når den e fordobla..

 

Mini’en våkna av dei her frokost masande jentungane, og blei med de ut i stuå.. Kånå tok ein Fatter’n og satte på ein film med påfølgande cowboymat, saft, kjeks og chips..

Hu har vel bete seg merke i at eg har fått inn ein slags rutine i helgene, kor eg har klart å karra meg te omtrent ein liten halvtime ekstra med bittelitt ro og fred.. Med litt bestikkelsar..

Men det ein kjennsgjerning at det stort sett gir litt “Backfire”, når man starta dagen på den måten.. Eg må jo ha nåke å skriva om, så å gi kidsa litt inspirasjonsføde e forsåvidt og ein øveordna plan..

 

Likeså idag.. Kor øvetrøtte jenter og guttar satt fint den obligatoriske halvtimen, før det blei full fyr inne i stuå.. Mini’en sko tøffa seg for besøket, Han i Midten likeså og det kulminerte i ett reinspikka haraball inne stuå..

Nå viste Kånå ingen tegn te å ta ansvar, der hu lå halveis i koma og heilt sikkert drøymte om denna her flotte karen fra filmen på fredag..

For når eg kasta dynå te sies og sko te å jumpa ut av sengå, for å roa gemyttene inne i stuå.. Slengte hu armen rundt meg og drog meg ner i sengå igjen..

Tjera vena meg..

 

Eg blei fanga i armane hennas som ei skrustikka og satt bom fast.. Mens hu kneka seg innte meg..

Inne i stuå va det full fyr og lydnivået nærma seg ein Justin Bieber konsert, akkurat når han entra scenen.. Eg va nå fanga i ett lite Catch 22 dilemma, sko eg utnytta Kånå sin tilsynelatande våte draum, og la stuå bli rasert.. Ellår redda stumpane i stuå og gå glipp av eit sjeldent øyeblikk i loppekasså..

Men det løyste seg sjøl…

 

Mini’en kom halsande inn på soverommet med Han i Midten i hælane..

“Leeeelp, Leeelp… Jentene ska kyssa oss… Kauka de livredde..

Kånå slapp taket og kikka på meg med ett forvirra blikk, eg kikka tebake med ett lika fårete flir om kjeften.. Ett Jack Nicholson flir..

“Hatt ein fin draum.. Gliste eg te na..

“Dust.. Sa bare hu, og snudde seg tvert om..

=D

Igår sette eg på ein film itte at Flokken va kommen seg te sengs.. Det va egentlig ett heilt tilfeldig filmvalg, men itte å ha sett ein del hardbarka action filmar i det sista..

Så tenkte eg for Kånå si skyld at eg sko setta på ein komedie, gjerna ein sånn litt crazykomedie sak..

“Og valget falt ned på Bad Moms..

Eg tenkte for meg sjøl før filmen sette igang, at detta sikkert va nåke i samme duren som Bad Teacher..

Ein slags oppfølgar på ein måte.. Så handla om ei skikkelig halvslakk mor så fikk ein åpenbaring når det nærma seg slutten, og enda opp med å leva lykkelig i alle sine dager..

Itte å ha gått ifra doprøykande mamma, te å bli strøkets dydsmønster..

 

Men det va det jo ikkje i det heila tatt.. Det tok jo heilt av bare itte nåken minuttar og når Kånå til og med la laptopen sin te sides, for å følga med begynte eg å ana ugler i mosen..

Det minna meir om ei pliktoppfyllande mor så allerede va strøkets dydsmønster, så rett og slett tok ein tur øve på “The Dark Side” enn det eg nevnte ovanføre..

Og når Kånå sin latter ittekvart så filmen skred fram, nesten begynte å bli lika rå så han der gangsteren Kevin spille av på Tv’en..

For å skremma bandittane i Home Alone, begynte eg virkelig å få litt kalde føtter..

“Ahhh hahahah.. haha.. You Filthy Animal… ”

Det va jo ikkje akkurat oppskriften te å gi fanken i husarbeid, levering av ungar og lignande eg trudde denna filmen sko handla om..

Og når maen te den eina “Bad Moms’en” røyk på hovudet ut av huset, kjente eg ett iskaldt gufs susa bakante nakken og forbi øyrene…

 

Å prøva å skifta film nå ville vært så å forsøka å ta sjokoladen fra Kånå, når hu va gravid.. Ellår smøra seg inn med krem dandert med tuttifrutti strø og gå naken gjennom ein kannibal leir..

“Rett og slett livsfarligt..

Så eg prøvde bare å spela med og le når Kånå lo, ein latter så forsåvidt va lika nervøs så Kånå sin va frydefull..

“Ha ha ha… Hu e jo ikkje sanne hu der, ellår ka ? … Ler Kånå spørrande..

“eh.. he he.. Nei, hu e jo ikkje det.. Men e jo bare sånn så skjer på film vettu.. hø hø… Svara eg, med ein lite overbevisande latter..

 

Kånå bare kikka med ett merkelig blikk på meg, og alle alarmer i hovudet gjekk av på ein gang…

Gudhjølpe meg… Det har bare skjedd ein gang før, når eg trudde eg hadde spjæra opp bunaden hennas.. Og lå i sengå itte leggetid og venta på at Kånå sko gå inn i garderoben sin å finna det ut..

Fordi eg ikkje hadde turt å sei det te hu, og heller skreiv det i ett blogginnlegg.. Men så va det bare Darth Vader kappen te Eldstemann eg hadde ødelagt…

 

Men filmen blei bare verre og verre.. Eg sko heller sett Arachnophobia 10 ganger på rad, enn å fortsetta å sjå på detta.. Og eg e pisseredd edderkoppar..

Men når de for ut på byen fordi den eina “Bad Moms” damå, måtte ha seg litt… Øh .. “ild i Torvå” .. Så fant eg forsåvidt litt roen, for hu va jo såpassa ute av “trening”, at den eine karen itte den andre stakk småskremt fra åstedet..

Heilt te DEN forbaska flotte karen fra kakesalget tidligare i filmen sjølsagt dukka opp på nattklubben, og eg igjen va tebake i skrekkfilm sjangeren…

Hu blei jo forført og kurtisert av denna karen sin ufattelige sjarm, og endte opp med full klinings i sofaen.. Og Kånå satt med siklande munn og stjerner i augene borte i hjørna sitt, totalt konsentrert om det så foregikk på skjermen.. Mens hu slapp ut ett lengtande sukk..

Herreguuud.. Nå e det gått for langt, tenkte eg…

 

Eg vurderte å gå på vaskerommet å skru av jordfeilbrytaren, for å simulera ett strømbrudd.. Så eg kunne få slutt på denna torturen av ein film..

Men eg tenkte med meg sjøl, at så dum e ikkje Kånå at hu ikkje ville forstått koffår eg hadde lurt meg ut på vaskerommet.. Ka i all verden sko eg der ute liksom.. Vaska kler?? … Jojo..

Så eg blei sittande, vel vitande om at eg meir eller mindre hadde satt på den sjølvaste “Hellige gral” for mødre, med litt øve gjennomsnittet irritasjon øvefor ein mildt småslapp ektemann i heimen..

 

Det va kun ein ting å gjør, for å få såpassa med plusspoeng før kvelden va omme, så Kånå ikkje kjente seg for mye igjen i filmen..

“Så eg gjekk alikavel ut på vaskerommet..

Henta klærnå så lå inne i tørketrommelen, tok resten så hang på tørkestativet ner og rusla tilsynelatande ubekymra inn i stuå.. Og sette meg foran stuebordet og begynte å bretta kler..

Det gjekk nåken minuttar før Kånå fekk det med seg.. Men reaksjone på min kaldt kalkulerande plan lot ikkje venta på seg..

Hu kikka på meg med ett perplekst blikk, nett som om hu såg syner..

“Altså, det blir ikkje nåke på deg ikveld altså.. Ungane har vært heilt koko idag, og eg e dødssliten.. Sa hu, ganske så kvasst men mest forvirra..

“Tjera vena meg, kan eg ikkje gjera litt husarbeid uten at du ska tro eg har ein skjult agenda, heller nå.. Svara eg, så tilforlatelig så muligt..

 

Hu snudde seg tebake mot skjermen, men eg kjente hu sendte meg nåken blikk i nakken.. Men det blei hverken varmt eller kaldt..

Stuntet hadde tydligvis gjort susen, og når filmen va slutt.. Så slukka me lysene, rydda vekk litt digg så ikkje Flokken starta lørdagsmorgen på sukkerrush og gjekk å la oss..

Eg la meg på putå og pusta letta ut, mens Kånå pussa tennå.. Nå fekk eg jaggu meg lesa meg litt opp på filmane før eg sette de på, tenkte eg for meg sjøl mens Jon Blund kom snikande inn fra oven…

 

Kånå lå og snuste litt på mobilen på sitt sedvanliga vis, og eg hadde nesten sovna..

Når Kånå med fløyelsmyk stemme spør…

“Du blei vel ikkje engstelige for at eg sko finna på nåke sånt så dei galne mødrene i filmen vel, siå du plutselig begynte å bretta klær..??

Men eg sov sjølsagt så ein stein, og høyrte ikkje ett ord av ka hu sa…

Hverken meir eller mindre… ;D

 

Eg hadde ein flott dag på jobb igår i strålande solskinn og beine veien.. Jaja, beine veien va gjerna å ta hardt i, for på på fredagen e det alltid Bokn så e endestasjon på rutå. Og veiene rundtomkringfallera på Bokn e ikkje akkurat snorbeine, mildt sagt.

Eg kjørte over sista broå fra Austre Bokn og øve på sjølve Bokn, ein kollega blinka kollegialt med lyså når me passerte kvarandre. Så Onkel Politi fekk fortsatt sitta fint i ro på camping stolen når eg passerte de, før ferjekaien i Arsvågen..

“Og derifra og te eg parkerte ved Coop’en i Føresvik, tråkla eg meg rundt på svingete og smale veier og leverte.

 

Eg huska når eg først starta å kjøra denna rutå, og sjåføren så hadde kjørt na før hadde klaga seg sånn øve dei her fordømte kjerreveiene rundt på Bokn. For det e ufattelig mye meir vei enn man gjerna sko trudd på Bokn..

Men, eg må jo få sei eg ikkje heilt forstod ka han meinte den gangen for 5-6 år siå.. Der eg suste rundt og syns nå veien va alt aent enn kjerreveier. For all del, det va nåken smale partier her og der, men ikkje så gale så han hadde lagt ut om..

Detta va den vinteren her for ein del år siå, kor me fekk meir snø enn me hadde hatt te sammens på fleire tiår.. Og snøen forsvant ikkje før litt ut i April..

“Det va då eg forstod ka han hadde meint, når snøen forsvant..

 

Fleire plasser kor eg og bussen gjerna hadde passert kvarandre, uten problemer og forsåvidt med god margin.. Der va det knapt plass te lastebilen min, når våren hadde gjort jobben sin og snøen hadde smelta..

Nåken steder hadde enten eg eller bussen, meir eller mindre kjørt i lausa luftå.. For på kvar sia av vegen va det 1,5 m ned te ein åker og lastebilen min snodde seg fram med hjulene på kvitstripene, på begge sider..

Tjera vena meg, sannsynligvis har vegen bare blitt breiare for kvar gang brøytebilen har rydda vegen for snø. Og te slutt har det blitt så hardpakka at det nærmast blei reinaste motorvegen der eg suste på vei te Trosnavåg..

Men bildet under her vise kossen det egentlig va..

 

 

Men nok om det, eg hadde hatt ein grei dag på jobb og suste heimover  med godt mot.. Det va helg og nå sko det jaggu meg kosast, slappast av og samla opp øveskudd te nok ein arbeidsdag på mandag..

“Og det starta forsåvidt ok sjøl om det va litt hurlumhei og full oppstandelse i heimen når eg kom heim..

Mini’en va i toppform ‘and then some.. Litlajentå hadde dandert stuegolvet med tepper, puter og ein skokk med dukker med tilbehør.. Kånå hadde gitt opp, det va heilt klart ikkje vanskelig å se, men eg forstår na eg.. Eg har tross alt opplevd detta fenomenet sjøl, mange ganger..

Når kidsa har gått amok og uansett kor mye man prøve å holda kontroll underveis, så rota dei meir enn man klare å rydda..

Då kan man gjør to ting..

Enten gå amok sjøl og vær verdens verste foreldre ei litå stund, men ivertfall oppnå eit ryddigt hus.. Eller bare “La notå gå.. ” og setta seg godt te rette i sofaen med ein varm kopp kaffi og la Flokken ta seg ut..

Få stell på huset kan man gjør når Flokken e losa te sengs, eller bare la det vær te neste morgen.. Når de igjen rota huset te det ugjenkjenneliga alikavel..

“Kånå hadde valgt kaffi koppen denna dagen..

 

Itte ei stund miksa Kånå i hopa fredagsTaco’en og me sette oss te bords.. Og detta e jo ett aent velkjent fenomen her i huset, når Flokken e i storform og middagsbordet ende opp så ei slagmark..

Men igjen, så lenge stemningen e på topp, latter og glede fylle kjøkkenveggane og det e einslags harmoni i galskapen rundt kjøkkenbordet.. Så meina både eg og Kånå at det e bedre å spela med galskapen, enn å ta kvar einaste kamp for å ha ett “Instagram-Moment” ved bordet..

Me har forsåvidt dei og me, innimellom.. Kvart skuddår ca.. 😉

 

Etter middag sko Eldstemann i selskap på Tysværtunet, i svømmehallen.. Så me fant ut at her kunne me slå ett par fluer i samme smekk, ingenting e så effektivt for ein storbarnsfamilie så når man kan gjør det.. Slå ett par fluer i ein smekk…

Eg ska gjør ett oppdrag for ein sammarbeidspartner snart, så me tok turen inn på Aksdal-Senteret itte Eldstemann va levert i svømmehallen på Tysværtunet.. For å henta ut dei produktene eg sko fremma på bloggen, nåke så innebar at Mini’en og Litlajentå gjerna måtte involerast litt..

Det gjekk sånn itte forholdene greit, meir enn det vil eg ikkje røpa heilt ennå. Men gled dåkke te nok ett herligt innlegg ein gang ut i neste uka.. Eg trur nok ikkje dåkke blir skuffa.. =D

 

Litt artigt va det at hu så jobba i butikken denna her ittemiddagen, va gift med sønnen te hu eg og mine kompisar fra barndommen gjekk i “Syklubb” te..

Jepp.. Eg har gått i “Syklubb” av alle ting.. Men me gjorde sånt i min barndom, før video, internett og ein tv fullpakka med kanaler va ein realitet.. Våras foreldre trengte vel ett pusterom i hverdagen dei og, så om det va syklubb, søndagsskole eller orgelkurs trur eg va underordna..

“Bare dei fekk oss ungar ut av huset nåken timar, så dei og fekk nåken “friminutt” for seg sjøl..

 

Eg huska dei her stundene på Kallakodt ennå eg, om ikkje så det va igår.. Så e de godt planta i hjernebarken i avdelingen for gode barndomsminner..

For itte litt brodering av blanda motiver med stive korssting va unnagjordt..

Så fikk me dei herligaste krembollene eg kan huska, spilla litt på ein sånn elektronisk dingseboms te denna sønnen hu i butikken va gift med.. Ett slags Tetris aktigt spill, minnast eg.. Og nåken ganger hvis me hadde vært ekstra flinke, fikk med spillla ett sånt fotball spill..

Ett sånt kor man styrte spelerane med stenger i kvar ende, så man skjøv fram og tebake og kunne vri i rundt for å skyta eller sentra.. Eller muligens va det ishockey spill, det e litt diffust akkurat det minnet..

“Kanskje va det begge deler…

Det e ikkje ofta man ser sånne spill rundtomkring på barnarom nå til dags…

 

Jøje meg… Nå har eg jaggu meg lirt ut av meg øve tusen ord igjen..

Og Flokken vil ha frokost.. Så litt seinare får me se om ikkje det komme litt meir..

Men… Eg vil bare bruka avslutningå her, te å takka for alle dei fantastiske herlige tebakemeldingane dåkke legge igjen på Facebook.. Det varme absolutt i ein strabasiøs hverdag med ei ilter men stort sett snill Kåna og ein Flokk i høygir..

Tusen Hjertelig takk ….

 

Dagen idag starta egentlig strålande.. Stod opp når klokkå ringte, for fjerde gang. Duppa hovudet unna vasken, pussa tennene og spraya litt godlukt unna armane..

“Fekk arbeidsklernå på meg og lista meg inn på kjøkken..

Kaffimaskinen starta på førsta forsøk og koppen blei fyllt opp, før eg ramla ut dørå og gjekk mot lastebilen. Det va relativt kjøligt idag morgens, så varmen blei justert på full guff..

 

Når eg rygga inn i sluså mi og gjekk inn på terminalen, hadde de rigga seg te med vaffelrøra, jern og nåke godt å ha på.. Så det va bare å gi gass og få lasta bilen, ittepå va vaffel kos, tullprat og kaffi..

Dagen på jobb va ikkje akkurat stressen idag, men lange avstander og strålande norske kjerreveger med stor lastebil tar tid..

Og når eg endelig hadde kommen meg avgårde, kom første telefonen fra Kånå..

 

Hu hadde handla nåken høstsko te dei 2 eldste, og når Han i Midten sko prøva de idag morgens..

“Då blei det mildt sagt rabalder…

Han hadde stått opp på feil sia av sengå, og syns absolutt ingenting om dei her skonå.. De va alt for store og han kunne ikkje gå i sånne sko..

Før Kånå fekk sukk for seg så sko han på sitt eget vis, demonstrera detta for morå og tok ett sjumilsteg..

Problemet va at skonå fortsatt va knytta sammen, så han slo jo kollbøtta og havna med ryggen rett i skjenken så står i gangen.. Tjera vena meg..

Sikringen gjekk for Han i Midten, Kånå prøvde å trøsta og resten av Flokken stod lamslått og observerte…

 

Eg visste ikkje om eg sko le eller grina, der eg satt i lastebilen og høyrte på Kånå så fortalte..

Eg kan mildt sagt sjå det føre meg, når Han i Midten tar av for å demonstrera at dei her skonå ikkje e gåande på.. Før saltoen e ett faktum..

Uffameg… Stakkars gut..

Men det hadde nå godt bra, itte forholdet.. Og Kånå hadde fått skonå på han og sendt han avgårde på sparkesykkelen…

Eg å Kånå småkonverserte litt videre, altså hu snakka og eg høyrte itte.. Før hu måtte legga på fordi hu sko kjøra te byen og gjør nåken ærend..

Ein halv time seinare kom neste telefon fra Kånå.. Han i Midten hadde glemt badetøyet, eller Kånå hadde glemt å senda det med ham..

Alt itte kossen man ser det.. Men Læraren te Han i Midten sendte ivertfall beskjed og Kånå ringte meg…

“Åhh.. Forbaska greier altså.. Leander har glemt badetøyet og eg e i byen nå.. Sa hu nåke småfortvila..

Så blei det stille… Akkurat så eg liksom sko gi na ett perfekt svar, så ville løysa heile floken.. Men eg va jo lika mye i byen eg, akkurat så hu..

Så eg holdt meir eller mindre kjeft, muligens så mumla eg nåke.. Men ikkje så høgt at hu høyrte det.. Te slutt så blei hu enige med seg sjøl, eg hadde ivertfall ikkje sagt nåke feil for ein gangs skyld..

Eg trur ikkje hu hadde løyst problemet, men ivertfall funnet ut det ikkje va meir eg kunne gjør med den saken..

Så hu la på.. Igjen..

 

40 minutt seinare ringte hu igjen men eg rakk ikkje å svara, og når eg ringte opp igjen trykka hu meg av..

Gudhjølpe meg, tenkte eg for meg sjøl.. Detta lova ikkje godt..

Det har vært ett par sånne tilfeller før, når eg ikkje har klart å holda kjeft.. Og sagt nåke eg definitivt ikkje sko ha sagt og vekka Kånå sin bunnløse vrede..

Og når eg fortvila har prøvd å ringa opp igjen for å bedriva skadebegrensning, har eg fått samme behandling.. Direkte avvist med ett lite trykk.. Piip Piiip Piiip..

Omtrent så ett ubegrunna rødt kort i fotball, bare fordi dommaren ikkje likte trynet på deg..

 

Men 5-6 minutt ittepå ringte hu opp igjen, ganske så fornøyd..

Svømmetimen va ikkje før siste timen, så hu hadde funnet ut at hu rakk heim å henta svømmetøyet og levera det på skolen før katastrofen hadde blitt ett faktum..

Me priste oss lykkelige både eg og Kånå.. Ein Han i Midten lynforbanna fordi han ikkje hadde fått vært med på siste svømmetimen for denna gang.. Det kunne blitt stygt..

Eg tør nesten ikkje tenka på kossen det hadde blitt, på toppen av sko fadesen i dag morgens.. Me avslutta samtalen igjen, lykkeligt vitande om at ei “atombomba” hadde blitt uskadeliggjort..

 

Resten av arbeidsdagen blei unnagjort og eg suste heimover igjen..

Kånå ringte nok ein gang, sykkelen te Eldstemann måtte hentast på skulen.. Han hadde ringt te Kånå og krevd “Taxi” heim, det va nåken dråpar i luftå..

Herreguud, ka hu skjemme de ut av og te altså… Når eg va liten måtte me gå te bussen i all slags vær, ein gang blei me kjørt opp te bussen..

Men då va det riktignok full storm og tidenes tordnevær.. Trur ikkje me hadde strøm meir enn 5 minutt sammenhengande på skulen.. Det va omtrent så å vær på disco..

Te slutt skrudde læraren lyset av, tente ett stearinlys og leste i ei bok for oss… Mio min Mio… Eg huska det så det va igår, ennå… Ett skikkelig “brent inn i hjernebarken” minne…

 

Eg plukka sykkelen opp, men ga beskjed at detta va siste gang når eg kom heim.. Nok fekk vara nok..

Heima va det forresten ett hurlumhei uten like… Eldstemann va sur på Han i Midten fordi han spilte på den gamle mobilen hans..

Litlajentå i full fyr fordi hu sko på barnadans, Mini’en oppglødd så ein vaskebjørn i godteributikken og Kånå føyk rundt så ei forvirra gammal dement kjerring …

Hu fant ingenting og alt..

Eg skifta te sivilklær, tok ein kattavask og plukka med meg Han i Midten og Mini’en for å kjøra på karate trening i byen..

Friminuttet mitt…

 

Det va derfor Mini’en va oppglødd, han hadde sett Han i Midten skifta te karate klærnå.. Og klikka i vinkel, forsåvidt i positiv forstand..

“Ed sta vær me pappa…Leka lekerommet.. Jaaaa… Hadde han kauka i stuå te Kånå, før eg kom heim..

Og 5 minutt itte me kjørte, sov han som ein stein i setet sitt. Det e viktigt å vær utkvilt når man ska ta seg ut, sa sikkert ein klok mann ein gang..

Eg fikk kaffien min, Mini’en ein is og juice… Han i Midten trente så me høyrte det langt ut i cafeen..

“Tssaaa.. Brølte trenaren… Kiiiiaa.. Svarte dei små..

Herligt… Tenkte eg… Dra den siste biten av energi ut av Han i Midten nå, så det blir ein noenlunde rolige kveld..

 

Og jaggu meg slo det te… Litlajentå og Mini’en slokna før hovudet traff putå.. Han i Midten og Eldstemann tok seg kvar sitt bad, før me koste oss med ein film med dei 2 eldste..

Og nok ein “supertirsdag” går mot slutten her i heimen…

Eg har inntatt hvileposisjon på sofaen, Kånå har funnet headsettet og ser sikkert på “Unge Mødre” ellår “Sinnasnekkern” på laptopen sin…

 

Kanskje om eg sko prøvd 2 Paracet og ett glass vann trikset ikveld, mon tro?? ….

=D

 

Me har vært i selskap hos Svigerfar i går, ett selskap som eg syntes gikk aldeles strålende.. Gode kaker, kaffi i koppen og lett konversering ved bordet..

Ein meir eller mindre fantastisk kveld..

Men, ofta så får ikkje eg med meg alt som skjer rundt meg, av ein eller annen merkelige grunn.

Sannsynligvis fordi eg e mann, det seie stort sett Kånå ivertfall..

 

For litt ut i selskapet kom Kånå noe fortvila og gir beskjed om at nå fekk eg ta meg ein prat med Han i Midten..

Han hadde visst vært litt i øvekant “røff i kantene” med Mini’en..

Noe som også Mini’en bekrefta der han kom diltanede bak Kånå og klaga seg ..

“Pappa… Jeander e sinte på meg.. Jamret han, mens han satte 2 triste dådyr auger i meg ..

Det e noe han har begynt med i det sista, det å opptre som ett offer.. For det ikkje alltid han e det.. Ett offer.. Egentlig svært sjelden..

Mange ganger e han den skyldige, men har etter å heilt sikkert observert sine eldre søsken.. Lært seg at offerrollen kan vær høyst effektiv..

Men det va lite tvil om skyld denna gangen.. Me har blitt erfarne i å lesa dei små, me foreldre og..

 

Så eg rusla ned i kjellerstuå og tok meg ein prat med syndaren, så satt nå så fint i sofaen.. For all del, han erkjente sine synder og sa nå unnskyld til Mini’en, om enn noe motvillig..

“Og eg trodde saken var biff..

At resten av selskapet hadde forløpt seg i flott harmoni og med ein flokk i sin beste oppførsel..

 

Heilt til Kånå ga meg beskjed at eg kunne bare ta med meg dei 2 eldste å kjøra heim.. Nå..

Dei 2 minste skulle sova hos svigers til dagen etterpå, for Kånå skulle i ett møte på mandag. Kånå va bestemt i beskjeden og eg har lært meg at då gjør man det man får beskjed om..

Så eg tok dei eldste med meg. Kånå skulle legga dei små før svigerfar kjørte hu heim..

 

Så, etter ett i mine auger vellykka selskap suste me avgårde heimover, med ett par digresjonar innom noen Pokestop..

Me parkerte heima i gården og guttane føyk fornøyd inn dørene, etter at påfyll av Pokemon baller, overtakelse av Pokegym’s og litt Pokemon jakt va unnagjort..

Når leggetidå banka på dørå, så gikk de fint til sengs, uten dei heilt store protestane. Og eg planta meg sjøl i sofaen, rimelig fornøyd med kveldens strabaser..

 

Og der satt eg i lykkelige omstendigheter å myste litt på Netflix, når Kånå kom tordnande inn dørene..

“Herreguuuud.. For nåken ungar altså.. Va nærmast det førsta hu sa, etter å dumpa ned i sofaen..

“Uffda… Var de vanskelige å legga kanskje.. Spurte eg..

Så trudde det var dei 2 minste me snakka om.. Men der tok eg feil..

 

For eg hadde visst ikkje fått med meg noenting i selskapet. Der Han i Midten hadde holdt haraball under kakespisingå.

Han hadde tilbringt halve høstferien på ferie hos Farmor og Bessen og kom heim på fredagen med dei beste skussmål i bagasjen..

For han e ekspert på å nyta livet når han har muligheten til det, men som oftast etter noen dager i rolige omgivelsar.

Så må han få utløp for sin uoppbrukte energi når han komme heim.

Noe så me alle fikk kjenna litt på i løpet av lørdagen i heimen, mildt sagt.. Det var noe bedre på søndag, så eg trudde han hadde gått meir eller mindre tom, når me kjørte utover..

“Det hadde han tydligvis ikkje..

 

Han hadde vært heilt propell i heila selskapet, og både Kånå og Svigermor hadde måttet tatt han føre seg, fleire ganger..

Under kakespisingå hadde manerene vært alt anna enn så som me har opplært de til å gjør heima..

Tantebarnet til Kånå hadde hatt sin fulle hyra med å holda noenlunde kontroll på ham ved bordet, men Han i Midten på sukkerrush e ikkje akkurat småtteri å hanskast med..

Mini’en hadde som sagt fått gjennomgå, og ett par andre episodar hadde det visstnok og vært..

Alt detta uten at eg hadde fått ein einaste episode med meg.. Foruten hendelsen med Mini’en da..

 

Ein Mini så ikkje var fornøyd med overnattings planene til foreldrene, og gjekk å gnålte om at han skulle absolutt ikkje sova hos Mormor..

Han skulle sova heima med pappa, basta bom..

Men til slutt måtte han gi opp for trøtthetens overmakt og slokna så ein stein på Mormor sitt rom..

 

Litlajentå var superklar for ett lite feriebesøk, sjøl om hu tidligare har blånekta på alt så hadde med overnatting hos andre..

Så har hu nå snudd tvert om og funnet ut at detta absolutt ikkje e nåke uting..

Noe Kånå ikkje akkurat e misfornøyd med, ein dag uten ei Litlajenta halsande i hælane va meir eller mindre etterlengta..

 

Men, eg satt altså der i sofaen og fikk meir eller mindre ett langt foredrag om alle eskepadene, til Han i Midten i selskapet..

Kånå hadde mye på hjarta og Luke Cage på Netflix stod fortsatt på pause, mens Kånå la ut i det vida og det breia om fjotten, selskapet og diverse andre “viktige” ting ..

Noe meir fullpakka superhelt action så det ut som eg kunne se langt etter, denna kvelden..

 

Litt action hadde det og vært itte eg kjørte heim, for Svigerfar hadde endt opp med is på foten.

Han skulle bare bære ned ett bord, men sannsynligvis sklidd på ett trinn i trappå og endt opp med det tunga trebordet midt på foten..

Typiskt vettu, han e alltid på pletten med å gi meg gode råd om både det eina og det andra..

Heilt sikkert om eg skulle bært ned ett bord og, han e jo tross alt pensjonert Hms konsulent..

Men det e vel med ham som med andre yrkesgrupper, det e stort sett heima det ikkje alltid e på stell..

 

Plutseligt va det stille.. Eg kikka bort på Kånå men munnen hennes bevegde seg ikkje, så eg hadde ikkje skrudd “lyden” av..

“Eg huska ikkje heilt det sista hu sa, men eg holdt klokeligt kjeft.

Om eg hadde hatt ett “hjernen er alene” øyeblikk, trengte eg ikkje utfordra skjebnen å spør om hva hu sa… Det ville tidsnok visa seg om eg hadde gått på ein smell..

Eg venta ett par minuttar til før eg med musestille bevegelser, plukka opp fjernkontrollen og trykka på play..

Kånå satt dypt konsentrert med ansiktet planta i mobilen sin.. Hu hadde tydligvis gjort seg ferdig med tiraden av nyttig og unyttig informasjon..

 

Luke Cage var på ferde igjen på skjermen og eg fikk med meg ein heil episode før Jon Blund meldte sin ankomst.

Det var søndags kveld..

Nok ei helg var overlevd i ein massebarns familie sin hverdags galskap. Og det var igjen snart mandag..

Og jobb.. Fritid..

Nåken timar hvor Fatter’n får samla litt krefter, før det e heim til full fyr i heimen igjen..

Til ei ilter, men snill Kåna, ein Flokk i høygir og nye hverdags utfordringar på løpende bånd…

????????