Detta har jaggu meg vært ett heilt sinnsykt år, hverken meir eller mindre.. 2017 begynte som ein slags tragikomedie, kor me nærmast ikkje visste om me sko le eller grina.. Me satt med 2 hus, sparekontoen va tømt og framtiå så rett og slett duskmørk ut.. Men, når man e på bånn så kan det stort sett bare gå ein vei, det va ihvertfall sånn eg tenkte.. Eller for å væra heilt ærlige så såg eg ikkje nåken anna måte å sjå ting på, ting va jo nødt te å snu seg for oss og..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Og litt ut på nyåret så gjorde det akkurat det.. Sjøl om det betydde at drømmehuset ute på landet måtte selgast, så fikk det bare bli sånn.. Mat på skjevå e viktigare enn hus med stor tomt og nydelig utsikt..

Me flytta tebake te byen igjen te vårt eminenta rekkehus, og gjorde nåken endringar som me aldri fikk gjort, når me bodde der.. Bloggen havna i Haugesunds Avis, som ett Feel Good innlegg øve 2 sider.. Og like etter påsken og i kjølvannet av avisoppslaget, blei eg invitert med på Tv-Haugaland panelet, og figurerte på lokal-tv 3 dagar på rad.. Ein spennande opplevelse som både va skummel og supergøy, men gjerna mest lærerikt..

” Det va alikavel ein bitteliten notis i aviså, ein par dagar itte vårt avisoppslag som eg gjerna beit mest merke i.. Nemlig når Fiskarne som har ei fast litå spalta i aviså, kom med ein liten betraktning..

Eg hadde litt tekniske problemer med bloggen på mitt eget domene, i starten av 2017, så i 3 månader blei innleggene posta på Blogg.no sidå eg starta detta eventyret på.. Men i Mai månad fikk eg rydda opp og va tebake her på denna sidå, om det va smart eller ikkje det e ikkje godt å sei.. Men eg lika litt det å ha kontroll øve mi egen nettsida, sjøl om Blogg.no meir eller mindre e blodsikker, sett sånn hacker messig.. Og ikkje minst så får man litt ekstra fremming, når man posta fra deiras portal..

Men, eg trives best på WordPress, som eg skriva på nå.. Det e fleire valg sånn designmessig, og meir ting man kan gjera på ein enkel måte..

Så, i kjølvannet av tv-opptredenen blei eg invitert med på bLEST Litteraturfestival, som gikk av stabelen i Oktober i år.. Og akkurat det å bli invitert med på det arrangementet der, det va nåke eg virkelig satte utrolig stor pris på.. Det må væra den største anerkjennelsen ein blogger som ikkje har skrevet bok ennå, kan i det heila tatt få.. Sett sånn seriøst på det.. Men, for all del.. Det skreiv eg i ett innlegg, før eg fant ut ka mi rolla i denna festivalen blei, itte ett møte med ei kjekk dama i festival-ledelsen..

 

” Eg hadde gjerna tenkt det blei ett slags panel, kor man blei intervjuet om bloggen, på ein måte.. Gjerna ett slags bokbad med fleire andre deltakere.. Men, når møte va ferdig, hadde eg heilt sjølforskyldt rota meg opp i å avholda “eit slags Stand-Up” show..

Tjera vene meg..

Men, det gjekk bra og va virkelig ein trivelig opplevelse, alt i alt.. Sjøl om eg gikk å grua meg i ett par månader, før eg sko i ilden.. Eg hadde faktisk aldri trudd at eg sko lika å stå der oppe, med ein “mygg” hengande foran kjeften, og gjenfortella nåken av historiane fra Bloggen.. Alikavel, itte den fantastiske introduksjonen te Mr. Haaland, som drog te med ein alle tiders miks av Bjørn Eidsvåg.. Med “Bare ein mann” som kjernen i medley’en.. Så tok det ikkje langa tiå før eg va varm i trøyå, og storkosa meg der oppe..

Det ga virkelig mersmak, og va ein skikkelig god erfaring å ta med videre.. Det kicket man får når poenget slår inn og publikum gapskratte, det gjorde susen.. Hadde eg ikkje fått det ganske tidlig, kunne det gjerna blitt pinlig.. Man får utrolig god driv videre, når man vett publikum e med..

Ellers, sånn bloggmessig så va det ein god del innlegg som virkelig tok av, detta året.. Når eg trudde Kånå hadde rotta seg sammen med sjefen på Coop Førsesvik på Bokn, når han drog ein dualige spøk på meg.. Den har virkelig blitt lest av sinnsykt mange i år.. Når eg sko kjøra ein liten spøk på Kånå inspirert av Svigerfar, men endte opp med å gå på ein kraftig smell sjøl.. Den har og gått sin seiersgang på nettet, og blitt lest ufattelig mange ganger..

“ Ein snikande sidevind i sengå har og blitt godt besøkt, der eg heilt uforvarande kom te skade å nesten ta knekken på Kånå.. Med ein lydløs fjert som ikkje akkurat va luktlaus..

Men, det som blei mest lest i heila fjor med god margin te nr 2, det va når me plutselig satt igjen aleina i heimen.. Fordi kidsa va forsvunnen te alle kanter resten av dagen, og me foreldre satt aleina igjen og visste hverken fram eller bak, på nåkenting.. Ka gjør man nå liksom, uten barn.. Det va ein herlige dag for all del, med og ein tankevekkar øve kor lite flinke me foreldre e te å ta nåken små friminutt i hverdag.. Nåken små øyeblikk kor man kanskje bare kan vær kjærester igjen..

Eg trur det e viktig eg, at foreldre får litt aleina tid, sjøl om de har satt barn te verden.. Det e viktig å få lov te å ha litt tid for seg sjøl, uten ungane sine.. Me e altfor lite flinke te det, og det får vær ett nyttårsforsett te neste år, trur eg..

Så har man utviklingen te Bloggen i år, som bare har fortsatt ein vei.. Med mange nye følgerar, nåken samarbeid har det blitt og mange flotte innlegg.. Skjønt, eg må bare innrømma at i år har eg vært litt meir laid back, og gjerna tatt nåken lengre “pauser” fra det å skriva.. Både fordi eg har vært litt metta te tider, og litt fordi det har vært litt lite tid te overs.. Eg har tross alt fulltidsjobb som e den jobben me leve av, bloggen e jo strengt tatt egentlig bare ein slags hobby..

” Ein hobby som har blitt så mye meir enn bare litt koselige skriverier.. Eg hadde aldri i verden trudd, når eg starta med detta her.. At det sko bli dratt så langt og bli så godt mottatt..

Det e jo nesten ikkje ei sjel her på Haugalandet som ikkje har fått med seg, ett eller anna innlegg fra Boden.. Men, tross dialektskrivingå så har bloggen faktisk følgerar fra Kirkenes i Nord, te Lindesnes i sør.. Ja, eg trur ikkje det e mangen fylker som ikkje e representert, når eg sjekka statistikk og lignande.. Og som oftast når eg legge ut ett innlegg og dele det på Facebook sidå, så ploppa det opp små prikkar øve heila landet, på ett kart i Google Analyctic.. Ett program som man kan følga med litt på kor mange leserar man har..

Det e jo heilt sprøtt at ein hverdagsblogg om ein småvill, hektisk hverdag hos ein småbarnsfamilie.. Fortalt med sjølironi, humor og ein liten dose alvor innimellom, sko bli så godt tatt imot.. Og forsåvidt fortsetta den gode utviklingen, fra starten..

Eg har sagt det mange ganger før at det har tatt så mye meir av, enn eg hadde trudd og håpa på.. Det e mangen veier man kan gå med ein blogg, og mangen måtar man kan komma seg te topps.. Litt mindre muligheter for ein mann som ikkje ser ut som ein undertøysblogg, gjerna, enn hokjønn som gjerna har vært med på Paradise Hotel.. Men eg har stor tru på å bygga stein på stein, og ikkje ta snarveien te toppen.. Det e gjerna på den måten man bygge seg ein vedvarande lesarskare..

” Og ikkje sånne som bare trykka seg inn pga ei sensasjonell overskrift, eller innlegg med nærmast blotta kvinnebryster som hovedbilde.. Men heller vil lesa historien i innlegget, og e mindre interessert i bildebruken..

Min, eller vår blogg, den e nok ikkje ein typisk blogg, som det går 140 av på dusinet.. Både pga dialektskrivingå, men og innholdet.. Den fremma ikkje bare det som me får te og det som me mestra, men og det som går lukst te helsikke.. Ikkje e den full av sterke meiningar om aktuelle ting som skjer i verden, eller Norge.. Som straks får folk te å gjerna klikka i vinkel, men ikkje bare klikke de seg inn på innlegget.. De klikke som oftast i kommentarfeltet og, og ikkje alltid i positiv forstand..

Eg trur nesten eg med håndå på hjarta kan sei eg ikkje har fått ein einaste negativ kommentar, som det e verdt å bita seg merke i..

Om man ser vekk ifra nåken disputter om ord-deling og gramatiske småfeil, som det nok forekomme mye av inne på denna bloggen.. Det har forsåvidt vært ein bevisst handling akkurat det, å ikkje meina for mye eller for sterkt.. For det sko vær ein arena kor man kunne kosa seg, lesa løgne historiar og gjerna sitta igjen med ein god følelse, når man va ferdig å lesa.. Og bloggen sko kunna lesast av alle.. Jaja, ihvertfall alle som klara og forstå litt sjølironi og gjerna lesa litt mellom linjene..

” For tar man mangen av mine anekdoter meir eller mindre på alvor, eller bokstavlig.. Så ska til og med eg innrømma at eg gjerna ikkje komme heilt godt ut av det, eller Kånå for den saks skyld..

Men, kunsten e vel gjerna å øvedriva akkurat såpassa mye at man nesten klara å sjå det føre seg, men alikavel forstår at det gjerna ikkje heilt va akkurat sånn som eg skreiv, det skjedde.. Det e ihvertfall aldri meiningå å henga ut nåken her inne, på ein måte som e stygg.. Men, eg trur dåkke leserar hadde vært kjappe i kommentarfeltet og gitt beskjed, om det sko bli tilfellet.. For det e jo dåkke leserar som gir liv te denna bloggen, eg må jo vær så ærlige at eg innrømme det..

Det hadde vært vanskelig å motivera seg, om man ikkje hadde fått den responsen eg har fått.. Derfor har eg ein enorm respekt for dei bloggerne, dei som gjerna ikkje har ein stor lesarskare, men alikavel holde ut og skrive om det de brenne for, eller livet sitt..

For det e dåkke leserar som har gjort sånn at denna bloggen har kommen seg opp og litt fram, sjøl om den kanskje aldri har tatt skrittet heilt te topps, ennå.. Men, plutselig så finne endå fleire enn den fantastiske lesarskaren me allerede har, veien inn te bloggen.. Det vil jo bare framtiå visa.. Detta året har ihvertfall virkelig bydd på mange nye opplevelser, muligheter og ikkje minst mange nye leserar som har kommet te.. Så sånn avslutningsvis, så må eg bare takka dåkke alle for alle gangen dåkke har tatt turen inn, for å lesa om oss..

Tusen hjertelig takk, Folkens.. For alle dei herlige kommentarene dåkka har lagt igjen, alle gangene dåkke har delt ett innlegg videre og ikkje minst tusen takk te alle som har anmeldt bloggen.. Med endten 4 stjerner eller 5..

Tusen takk, og ha ett hjertelig Godt Nyttår… Helsing alle oss i Boden.. 

=D

Itte nåken strabasiøse dager med ei Kåna som har gått te hundane, såg det endelig ut som om det va litt lys i tunellen, igår.. Kånå har oppholdt seg på sofaen meir eller mindre siden onsdag morgen, kor hu vakna med ett dundrande hovudverk.. Og fikk på legevakten seinare på dagen konstantert kraftig bihulebetennelse, som slo Kånå heilt ut.. Han i Midten og Mini’en va så heldige å få reisa på ferie te Svigers, ihvertfall dei 2 siste dagane eg hadde igjen på jobb..

Men, igår så va endelig gutta kommen heim igjen, Kånå va nåke bedre enn dagane før og eg såg litt lysare på ting, rett før nyttårsaften..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Alikavel, så va det ett par ting som sko ordnast før me kunne seia oss klar, te å feira nyttår.. F.eks så va eg nødt te å ta ein durabelige ryddeaksjon i heimen, for sjøl om me ikkje har hatt ein komplett flokk i heimen.. Så har Litlajentå vært heima, og hu e ekspert på å liksom legga nåke fra seg, meir eller mindre overalt.. Ei strømpebuksa på kjøkkenbordet, tegnesaker lå strødd rundt på gulvet, ein haug med viskelær på tv-benken og ein heil dukkefamilie i sofaen.. etc, etc..

 

“Eg kunne sikkert holdt på te imårå, dåkke ser tegnngen og dei som gjerna har ei livlige tulla på 6 i heimen sjøl.. Dei vett gjerna alt om jenters trang te å ha ett prosjekt på gang, overalt og ingensteds..

Men, itte ett par timars iherdig innsats, såg det endelig nåkenlunde respektabelt ut i heimen.. Eg ska ikkje stå her å skryta øva at det såg strøkent ut, men langt ifra va det heilt klart ikkje.. Sett fra ein fornøyd Fatter’n sitt perspektiv, vel å merka.. Det e nok heilt klart forskjell på min og Kånå si meining om ka som e respektabelt, men når hu ikkje e si stand te å gjør jobben sjøl.. Så trur eg hu klarte å senka guarden og sjå seg fornøyd med ryddejobben, sjøl om eg såg blodårå som banka i tinningen og ett glimt av misnøye i augene..

Hu kan skjula det godt at hu ikkje e heilt fornøyd, bak eit perfekt smil.. Men glimtet av misnøye i auga og den blodårå i venstre i tinning.. Det har ein tendens te å avsløra, at alt ikkje e akkurat sånn som Kånå kunne tenkt seg..

På sånn generell basis hadde eg gjerna tatt affære, og gått over heimen ein ekstra gang for å ikkje bli utsatt for Kånå sin vrede.. Men vreden hadde ein lang vei å gå, om den sko trenga gjennom ei utmatta og sjuk Kåna sin hjernebark.. Og manifistera seg foran meg i ett fyrverkeri av ett anfall, så eg lot ting vær som de va og tok heller Mini’en med meg på handletur.. Kånå hadde handla inn te julå før hu blei slått knock-out av sjukdom, men nyttårs-helgå va ikkje i boks ennå..

 

“Så utstyrt med handlelista og ein god porsjon lettelse av å komma seg ut av heimen litt, kjørte eg og Mini’en avgårde..

Istedet for å kjøra opp på Amanda-Senteret og inn i jungelen av matvarer på Obs, som eg rekna med va lika overbefolka som gågatå i sentrum, på ein prikkedag.. Jaja, ihvertfall ein prikkedag når eg va yngre.. Så kjørte me inn te Akdsal-Senteret som e mindre og ikkje så overfylt av folk og fe, som Amanda.. Handlejobben gjekk som ein drøm for ein gangs skyld, og det me ikkje fant på butikken der inne.. Det handla me på nærbutikken rett med der me bor, før me kjørte heim..

Litt stjerneras og ein liten pakke med fyrverkeri, fikk me og handla inn.. Så nå va me meir eller mindre klar for ei koselig nyttårsfeiring med kidsa..

Så når me kom heim og fikk pakka ut varene, så sette eg og Mini’en oss ner for å spilla ett spill me hadde kjøpt.. Egentlig ett heilt banalt lite enkelt spill, med nåken kuler som sko spisast opp av noen flodhesthoder som me hadde kontrollen over.. Men hjølpe meg kor gøy det va, sjøl om det ikkje akkurat va svære sakene.. Litt middag blei laga og resten av kvelden blei tilbringt i sofaen, med litt fotball te Fatter’n og ittepå såg me ein film sammen med Flokken, før det tid for å lada opp kidsa igjen..

 

” Det va ein koselig kveld og når Kånå og fant ut det va på tide å legga seg, satte eg på den siste av Harry Potter filmane.. Eg har aldri sett dei 2 siste filmane, og siden dei andre har gått nå i romjulå tenkte eg det gjerna va på tide..

Me har ein sånn boks med alle Harry Potter filmane på dvd, så eg hadde sett den nest siste kvelden før, og fyrte nå igang den siste.. Eg e ikkje nåke sånn utprega Harry Potter fan, men det e nå greit å få med seg kossen det enda, liksom.. Når man har sett alle dei andre.. Så eg satt der for meg sjøl å storkosa meg med litt trylleri action, og spiste kakemenn te den store gullmedaljen.. Me hadde jo glemt ut at me hadde ein stupfull boks med kakemenn, så ingen ville merka om eg gjorde ett lite (stort) innbrudd i kakeboksen..

Det va jo ihvertfall ingen vits at de lå der og samla støv, tenkte eg for meg sjøl.. Der eg satt å gumla i meg kakemenn som om eg aldri hadde fått mat før..

Og det måtte jo gå som det gjekk.. For når man spise ein overdose av kakemenn, så har det ein tendens te å setta seg fast overalt, i tanngarden.. Når man då toppa fråtsingå med ett par krumkaker eller fem.. Så har man den perfekte oppskriften på ett skremmande tjukt belegg på tennene, som te slutt blir ufattelig irriterande.. Og når man forsøke å skylla det vekk med ett glass Cola, men ende bare opp med ett kakebelegg som minna meir om ein blanding av lim og sparkel..

” Ja, då e gode råd dyre.. Ein gang trødde eg i trynet ein svær pose ostepop, med ett lignande resultat.. Men det løyste seg nå opp med ein slurk brus og to.. Herreguuud.. Begynne det å stivna te og nå !? .. Tenkte eg, når det satt bom fast oppe i mellom nåken jekslar..

Tjera vena meg.. Ka i all verden e det Kånå har hatt i deigen..

Eg begynte nesten å få ett snev av panikk, jogga nerøve trappene og inn på badet for å sjå om eg fant ein tannpirkar eller nåke lignande.. Me hadde jo glemt å kjøpa det inn te julamiddagen, og fortsatt hadde me ikkje handla det inn.. Men, eg minnast at eg hadde sett ein eller 2 i høyskapet på badet.. Eg pussa tennå først for å sjå om ikkje det hjalp, og det fjerna forsåvidt det mest irriterande på framsiå.. Men det satt fortsatt svære klumpar fast på jekslane, både oppe og nere, som fortsatt ikkje ville av..

Eg treiv opp dørå te høyskapet og begynte å leita itte nåke brukande, men fant ingenting i mi hylla.. Heller ikkje i den under..

Så skjer det, det som utløyste at eg måtte tilbringa den siste nattå i 2017, ute i Bodå.. For eg begynte å rota i Kånå si hylla når eg gjerna syns eg ser nåke innerst i skapet, som ligna på ein tannpirker.. Og strekke håndå inn for å ta den ut, men stikke meg på ett eller anna og nappa te meg håndå i refleks.. Og i samme bevegelse dunka eg borti ei parfymeflaska som tar øvebalanse, og tippa sakte med sikkert ut av skapet.. Og resten det skjer som i sakta film..

” Den håndå eg strakk te meg e ubrukelig og forsåvidt på vei feil vei, men den andra skyte fart fremover for å fanga parfymen, før katastrofen e ett faktum..

Eg får ett Deja Vu fra tidligare eingang når eg klarte akkurat det samma, men med min egen parfyme.. Og laga ett dualigt hakk i flisene, før badet blei bada i Aqua Di Gio.. Men nå, nå va det Kånå sin parfyme det va snakk om, den einaste hu brydde seg om.. Favoritt parfymen hennas stupte mot gulvet, og i super slow motion så va eg akkurat for sein te å nå den.. Istedet knakka den lukst i gulvet med ett smell, og eg slapp ut ett ikkje akkurat stille gisp..

Kånå kom sjanglande fra soverommet i bara truså og trudde det va ein av kidsa som hadde kollapsa eller lignande..

Men, fant ein Fatter’n som stod tafatt, mildt sagt i sjokk og stinka dameparfyme fra topp te tå.. Det va som om eimen trekte lukst inn te marg og bein, og eg visste hverken fram eller tebake..

– Ka i all verden e det du holde på med..??? Kauka Kånå ut, i forbauselse øve detta snodiga synet hu møtte..

– Eh.. Jo.. Eg sko bare finna ein tannpirkar.. Svara eg, ganske så spakt..

– Tannpirkar..?? … I mi hylla..?? E du heilt idiot, eller… ?? .. Freste hu videre..

Eg va på kanten te å svara ja, før det slo meg at det ville vær for enkelt å gi Kånå seieren, sånn heilt uten videre..

– Jammen, eg syns eg så ein inni der.. Stottra eg videre..

– Såg ein inni der?? .. Og ka i all verden sko du med tannpirkar nå da, klokkå ett om nattå..!!?? .. Avbrøyt hu kjapt..

Eg innsåg litt for seint at nåke seier, sannsynligvis va long gone for lenge siå.. Og at nåke begrensning av nederlaget nå meir eller mindre va ute av bildet, siå eg gjerna va nødt te å fortella om innbruddet i kakeboksen og..

– Øh.. Eg har gjerna spist bittelitt for masse kakemenn, som satt fast i tennå.. Så eg….

– Herreguuud.. Du e verre enn ungane du.. Eg har ikkje 4 ungar eg, vettu.. Eg har 4 flotte ungar og ein forvokst baby  på 44 år.. Kauka hu ut, midt i min setning..

– Hyyysj.. Nå vekke du ungane, trur eg.. Prøvde eg meg med, lavmælt.. Og forstod vel at det nå bare handla om skadebegrensning, og kjørte på med kidsa som unnskyldning, for å slippa meir kjeft..

– Vekka ungane..??!!! .. Trur du ikkje at du har klart det heilt aleina, med detta bråket ditt.. Fortsatte hu olmt, men nåke lavare..

– Bare gå og legg deg du, så ska eg ordna opp her eg.. Sa eg, og forstod at løpet va kjørt..

Men, Kånå marsjerte inn på vaskerommet og henta ei vaskefilla og bøtta, kjørte litt klor på gulvet og fylte vann i bøttå.. Før hu vaska lett øve baderomsgulvet, mens eg pitla opp glassbitar og spraya med Jif for å døyva den versta parfymeluktå.. Det lukta forsåvid gale når eg knuste min egen parfyme, men Kånå sin tok kakå..

Det stinka jo verre inn når eg komme inn på ein sånn “Gammel dame” klesbutikk for å levera, og som e stupfull av kunder med all verdens forskjellige parfymer på seg, og ikkje akkurat har vært gnitne med dosen..

Ikkje fordi at Kånå sin parfyme ikkje e god altså, men alt med måte liksom.. Det e som med kakemennene, får man for mye av det goda så e det alltid ein liten bismak med det, rett og slett.. Så, når Kånå rusla ut itte vaskejobben og gjekk å la seg igjen, så gjekk eg opp å såg resten av Harry Potter filmen.. Før eg rusla rett i Bodå og la meg, sammen med poteter, mandariner og edderkoppane..

Og tenkte for meg sjøl at det heilt sikkert kunne vært verre.. Og det hadde jo ikkje vært bedre det..

=D

Så har me vært hos foreldrene mine og kosa oss, med ein herlige middag kor mor mi rett og slett hadde overgått seg sjøl.. For hjølpe meg for ein herlige middag.. Det e ikkje det at eg ikkje trur mor mi kan laga mat, men idag diska hu opp med nåke eg ikkje har fått heima før, ihvertfall.. Indrefilet med poteter, ein nydelige saus og brunsvidde grønnsaker som smelta i kjeften.. Gudhjølpe meg for ein middag.. Å te dessert dukka både Dronning maud pudding, riskrem og krumkaker med mer, opp..

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

Det va rett og slett ett etegilde uten like, kor magen heilt klart va mett, lenge før augene..

Eg trur ikkje eg har vært så mett på lange tider, ihvertfall ikkje siden igår.. Når me va hos Svigers på koldtbord.. Ittepå så kosa me oss med Sofie, litlajentå te bror min på 9 månader som va blie som ei sol.. De bor nere i sørfylket så det e ikkje så ofta me får hilsa på de, så det va kjekt å treffa de igjen.. Og ikkje minst så kosa kidsa seg med søskenbarnet sitt, der de spant rundt på gulvet og leka seg.. Det som gjerna va mest overraskande idag, det va vel at Han i Midten gjekk rett heim hos jentå te bror min..

” Der hu heiv seg rundt halsen på guten når han fikk holda na, og eg satt nervøs som bare det for at han sko mista hu.. Men, hjølpe meg.. Guten hadde full kontroll han, og jentå pludra i vei og kosa seg på fanget hans..

Til og med eg fikk holda Sofie litt idag, uten at hu klikka i vinkel.. Hu har vært litt selektiv på kim som har fått lov te å holda hu, ser dåkke.. Mor mi va og ute i kulden ei stund, men har klart å smiska seg inn i varmen, igjen.. Kånå gjekk jo sjølsagt rundt med detta fårete fliret hu som regel får, når hu omgås babyer.. Så om eg spela kortene mine rett ikveld så kan det gjerna bli rektigt så hyggelig, te kvelds.. Om ikkje Kånå har denna her famøse videoen fortsatt høgt oppe i minnet sitt..

Me for tidligt heim fra foreldrene mine idag og, men ikkje fordi me hadde planlagt det.. Meir fordi kidsa som hadde velsigna oss med ein harmonisk morgen, begynte å nærma seg sitt normala tempo..

Mini’en fikk plutselig blod på tann og va overalt, tett etterfulgt av søster si.. Som e blitt ei skikkelig kruttønna i det sista, kor fantaskapet sitte laust, kjeften kvassare enn på lenge og kvir seg ikkje om muligheten for litt ramp, åpna seg.. Eldstemann va og i ein usedvanlig toppform idag, der han kveila seg rundt i stuå som ein klapperslange og ikkje fant heilt roen.. Nåke som absolutt ikkje e likt han.. E det ein me kan satsa på at oppføre seg, så e det jo akkurat han..

” Men, idag va det jaggu meg Han i Midten som va enklast å hanska med på julamiddag, men det kan jo godt ha sammenheng med ein liten disputt, før me gjekk heimante..

Han i Midten e jo ikkje akkurat den enklaste å få ut dørene, når me ska nåke.. Og danna som oftast baktroppen av Flokken våras, nåke som e inni granskauen irriterande.. For det e han som må først inn i bilen, siden han sitte heilt bakerst i  7-seteren våras.. Så då må alle stå og venta han, der han svinsa rundt oppe på loftet å sjølsagt alltid leita itte nåke, i siste liten.. Og når han endelig komme tuslande ner trappene, så har han ikkje sokkar på seg eingang..

Det e heilt utrolig kor avslappa den fyren kan vær, der me andre småstressa står og trippe for å komma oss avgårde..

Så har han absolutt ingen planer om å auka tempoet, for å komma seg ut dørene.. Kånå måtte eg bare senda ut i bilen idag, mens fjotten tok på seg sokkane og eg trødde skornå på han, får å litt fart i guten.. Ellers trur eg hu hadde tippa over.. Men.. Som sagt så kjørte me heim allerede i kvart over 6 tiå, med ein flokk som te tider hadde holdt ett realt haraball heima hos foreldrene mine.. Og eg som hadde tenkt å sjå Liverpool kampen med far min, måtte bare kapitulera og innsjå at Flokken heilt klart måtte heim..

” Sofie sko vel snart te sengs og, så det va gjerna lika godt at me kom oss avgårde.. Ellers hadde det ikkje blitt mye søvn på jentå, det e ihvertfall heilt sikkert..

Ellers, så må eg vel bare innrømma at eg muligens har gått på ein smell på juleaften, kor den einaste jobben eg hadde under oppakning av julegaver.. Det va å følga med på Mini’en sine gaver, og ha kontroll på kim de va ifra.. Men når Kånå satt å samla i hop presangane hans på 1 juledag, og spurte meg kim de va ifra.. Så satt eg der med eit forfjamsa andlet, og hadde ikkje peiling.. Eg trudde eg hadde vært lur å nappa av merkelappane, og stappa de inn i gavene..

Men, dei va jo som sunken i jordå, så de blei litt sånn gjettelek utpå morgenen der.. Kor me forsøkte å resonnera oss fram te kim som hadde gitt Mini’en ka..

Kånå va vel mildt sagt lite imponert øve min innsats, men te mitt forsvar så trudde eg jo planen va vanntett.. Og tenkte overhodet ikkje på å huska kom dei forskjellige gavene va ifra, kossen i all verden sko eg vita at Mini’en gjerna heiv lappane vekk.. Og torpederte heile godplanen min.. Kånå hadde jo hatt kontroll på dei andre 3, uten problemer.. Jaja, eg trur me klarte å komma oss gjennom alle gavene, og finna rett givar på dei fleste..

” Kånå har sikkert hatt ett halvt auga øve på oss, når eg og Mini’en pakka opp gavene.. Kan eg tenka meg.. For hu klarte nå å tippa rett på dei fleste..

Og nå.. Så har Liverpool spasert inn te ein overbevisande 5-0 seier, eg sitte her å klapra litt på tastaturet og Kånå sove som ein stein borte i hjørna sitt..

Heilt typisk, egentlig.. Når eg endelig har gode kort på hånd.. Så kasta Kånå kortene og legge seg te å snorka..

Jaja.. Man kan vel ikkje anna enn unna hu den luksusen, med å få seg litt ekstra søvn.. Eg ska jo tross alt på ferie imårå, eller jobb om du vil.. Mens hu ska holda fortet her heima..

Så ha ei fortsatt God romjul, Folkens.. Nå trur eg at eg finne fram ein film, for meg sjøl.. Kan jo sjå ka eg vil eg nå, når snorkfrøken ligge i sin skjønnaste søvn..

=D =D =D

Idag har me vært på 1.Juledag middag hos Svigers og kosa oss, med ett herlig heimalaga koldtbord, kaffi og kaker.. Det e vel sånn i dei fleste hjem nå te dags, at man har kvar sin kveld hos sine respektive foreldre.. Så sant det lar seg gjera.. Det finnes jo geografiske årsaker te at det gjerna ikkje e mulig, eller andre intrikate eller biologiske grunnar og, forsåvidt.. Men, sånn uansett så farta man som regel rundt på familiebesøk, dei 2 dagane etter juleaften..

Eg huska ett år kor me ikkje sko te nåken hverken 1.juledag, eller 2.juledag.. Og jaggu meg hadde me feira julå her heima og, på toppen av alt..

Hjølpe meg, kan ikkje heilt forstå koffår eg kom på den julå, sånn plutselig.. Eller, kanskje va det fordi det va den mest roliga og harmoniska julå me nåken gang har feira, det va faktisk sista julå før Mini’en fant det for godt å bli sista tilskuddet, i vår allerede småstore familie.. Derifra og ut, så har jul og julaferie blitt meir eller mindre sett på, som ett haraball uten like.. Med ett kaos av klargjøring av ungar, heim og alt det som høyre te med jul..

” Før Mini’en, så prøvde eg alltid å få ordna meg fri i romjulå.. Nå, så kunne eg nærmast betalt i dyre summar, for å komma meg på jobb..

Det e ikkje det at eg ikkje lika å vær med familien min, og lignande.. Men, 3-4 dagar med julakvelden, ett par juledag selskap og ungar som e høge på nye gaver, julafri og alt for lite søvn.. Det kan jaggu meg bli for mye for ein aldrande massebarnspappa, som nesten synast at jobb har blitt ein grei liten ferie, fra heimens uransaklige strabaser.. Ikkje trur eg det e bra for hverken ungar eller oss foreldre, å henga sammen så alt for lenge uten avbrekk heller..

Man kan fort gå på ein smell der.. Egentlig e det nesten merkelig at me har klart å øveleva sumarferiar og lignande, kor me har reist på bilturar, te syden eller bobiltur..

Det e nesten på kanten te å vær ein bragd vett du, med tanke på skilsmisse raten etter sumar eller helligdagsferier.. Jaja, itte dagens tidligare famøse innlegg her på bloggen, så har eg vel aldri vært nærmare te å vær med på å auka den raten.. Mildt sagt.. Eg ska vel ikkje akkurat sei at Kånå stod og hoppa på gulvet av glede, itte at hu oppdaga denna fabelaktige opptreden hennas hadde blitt foreviga på Bloggen.. Og ikkje minst når hu såg at detta innlegget, allerede hadde blitt både delt og likt av ett ikkje akkurat fåtall av mennesker, på Facebook..

” Men, itte ein heil del med både smisking og overtalelse, så fikk eg nå lov te å la det få stå.. Innerst inne, så trur eg hu likte det litt og.. Men, sjølsagt så ska man jo ikkje sei sånt nåke rett ut.. Tjera vena meg..

Eg klarte ihvertfall å redda meg ut av denna fadesen, på ein vaklande god måte.. Og slapp å begynna å leita itte både underlaget og soveposen, for å tilbringa nattå i Bodå.. Hjølpe meg, ska man lykkast i bloggverdenens uransaklige verden, så e man nødt te bjuda på litt.. Som forsåvidt va ett av argumentene mine, når eg forhandla om betingelsene for å slippa å sletta det.. For all del, eg ser jo Kånå si meining oppe i det heila her, at det gjerna handla mest om å bjuda på seg sjøl, altså meg.. På bloggen..

Og ikkje alltid la det gå ut over Kånå, liksom.. Men, gudhjølpe meg.. Eg kan jo ikkje dansa som hu eg.. Ikkje i nærleiken eingang..

Men, men.. Gjort e gjort og spist e spist.. Når hu ska på jobb igjen så har det jo blitt ett nytt år, og alle har sikkert glemt hennas eskapader oppe på rommet te Han i Midten, med karaokemaskinen hans.. Heilt klart.. Det e jo ikkje sånn at det komma te å enda opp som ein verdens hit på Youtube, vil eg tru.. Eller for guds skyld så håpa eg ihvertfall det.. Og kidsa holdt jo på å le seg skakke når eg viste de filmen, spesielt Litlajentå.. Som til og med ville ha Kånå te å læra hu den dansen..

 

” Jaja, det gjekk seg nå ihvertfall te, egentlig..

Og nå, så sitte eg nå her inne i stuå og skrive litt, istedet for å sitta i den kalda mørka Bodå.. Og har ett auga på laptopen, mens det andra ivrig følge med på Notting Hill.. Som eg forsåvidt har sett skrekkelig mangen ganger før, men alikavel e lika kjekk kvar gang.. Eg sitte jo å venta på dei scenene kor romkameraten te Hugh Grant dukka opp i, med sitt fantastiska oppsyn og kommentarer.. Heilt fantastisk, den fyren..

Ikkje minst så sitte me her å prøve å fordøya Svigerfars fantastiske karbonader, som han alltid diska opp med i Julå..

Han måtte jo bare få vær med på ett forsidebilde, her inne på bloggen.. Når han hadde kledd seg så flott opp, te dagens kokkerier på kjøkkenet.. Om Svigermor e lika glad øve å visa fram det rotete kjøkkenet sitt, det eg ikkje lika sikker på.. Men skitt au, det e sånn et kjøkken ser ut når man diska opp te 1 juledag middag, heilt klart..

Me kosa oss ihvertfall glugg ihjel hos Svigers idag, det e ihvertfall heilt sikkert.. Og nå ligge me som nåken slakt i sofaen, og glor på tv’en..

Som så mange andre sikkert gjør ikveld, der ute i Norges vakre land..

Så god kveld, Folkens.. Nå får det bli film, resten av kvelden.. Rett og slett..

=D

At det e juleaften idag, det e det ingen tvil om.. For her i heimen har den starta med ett smell, kor kidsa nærmast har revet ner huset, før me voksne tok ansvar og stod opp.. Litlajentå, som ikkje fikk sova før klokkå tippa midnatt igår, fordi hu va fast bestemt på å ta SnopeNissen på fersken.. Hu sjangla rundt i ørskå her, trøtt som eit bybud.. Mini’en, han har omfavna jul og alt som har med jul og gjør, med vidåpne armar.. Han e så oppspilt og julayr at eg nærmast ikkje har sett maken..

Annonsørinnhold

Opptil 70% avslag på vårsalget hos Get Inspired

De har vært glad i julå dei 3 andre i Flokken og, men Mini’en må seiast å væra i særklasse, når det komme te den saken.. Heilt klart..

Han i Midten og Eldstemann, dei har forsåvidt funnet litt roen.. Sjøl om Han i Midten har nåken sprell fra ein anna verden innemellom, så har det blitt lengre mellom de, ittekvart.. Og me voksne, me kom i mål te slutt me og.. Nå e det bare pynting av bord, pinnakjøttet som ska putra på og litt julebading av ein spinnvill Flokk, som står igjen.. For all del, det kan fort bli interessant kossen det utvikla seg utøve dagen.. Vil eg tru.. Kånå har allerede bestemt at dei 2 minste ska få seg ein liten kjøretur seinare..

” Sånn at de gjerna får seg ein liten høneblund, og ikkje tippa øve før pakkane ska te pers..

De e liksom høge nok på julafølelsen, om ikkje øvetrøtteri og surskap ska slå inn for fulle mugger, seinare ikveld.. Jaja, sur og sur fru Blom, ein Mini som har tippa over e meir som ein røyskatt på speed.. Mens Litlajentå har arva Kånå sitt reaksjonsmønster, itte ei natt med for lite søvn.. Til og med Mini’en har lært seg at man ikkje tulla med “The Princess of Darkness”, når hu har fått seg for lite timar i loppekasså.. – Tijil (Tiril) har pist (spist) sitroner idag.. Seie han gjerna då.. Veslevoksent..

Då finne hu bare på herk og kan heilt umotivert sparka borti ting og tang, som gjerna ligge på gulvet.. Som ett eller anna Han i Midten f.eks hadde liggande pent dandert i emballasjen idag, som plutselig føyk vegg imellom, når hu rusla forbi..

Han i Midten forresten, som trudde det va julagrøt med mandel i, te frokost.. Og blei lika skuffa som Sølvjentene i Håndball når de tapte finalen, då han oppdaga at det bare va fint brød, goe skinka og eggarøra, istedet.. Alikavel, hogg han innpå 3-4 skiver og meir eller mindre higra te seg all eggarørå.. Eg og Kånå kikka på kvarandre og delte ett trøstesløst blikk, men slo oss egentlig te ro med at guten ihvertfall fikk godt med mat i seg..

” Ein Han i Midten med for lite mat i kroppen, går gandaskapet te Litlajentå ein høy gang.. Så me lot han bare styra på.. Ein mett hane i hønsagården, e bedre enn 10 spinnville høner som henge i taket.. Mildt sagt..

Mini’en kom forresten ikkje inn te oss inatt, eller det vil sei han hadde vært inne hos oss.. Men, for så å komma på at “Snopenissen” gjerna ikkje la nåke i sokken, som hang på dørå hans.. Heldigvis, hadde han ikkje sjekka sokken, klokkå halv 4 inatt.. Då kunne det fort blitt ein liten katastrofe morgen fra ein anna planet.. Han nøya seg med å komma inn i 06:00 tiå, med godteposen i handå og krevde å få sjå barne-tv.. Akkurat der og då, så takke eg høgare makter for Netflix..

Sånn at me voksne fikk slumra ein liten time og 2 te.. Mens den fjotten satt og fyrte seg opp på Julasnop.. Gudhjølpe meg..

Det toppa seg når ei øvetrøtt Litlajentå kom tuslande inn, rett før klokkå sju.. Trøtt som ei fela med Julasokken sin på slep, før de sammen gjorde all forsøk på å slumra videre, totalt umulig.. Hadde eg huska kor me kjøpte vår eminenta dobbeltseng, så sko eg hylla de herifra og te månen.. For at den e av god gammal kvalitet, det e ihvertfall heilt sikkert.. Der de dansa fandango som ville voodoo lakeier, i snopetrance oppå oss mørbanka foreldre..

” Tjera vena meg.. Men, det e jo jul og snopenissen (Kånå og meg) e jo forsåvidt skyld i galskapen sjøl, i dobbelt forstand..

Det e ingenting som e ett meir sikkert tegn enn detta, på at nå e det jul hos “Familien Vandrende Kaos”.. Enn spinnville ungar høge så fly på julasnop, forventningar te kvelden og om Nissen komme i år og..

Detta og at Kånå slippe alt hu har i nevane, for å å med seg Tre Nøtter til Askepott..

Tidenes dårligaste julatradisjon, hverken meir eller mindre.. Eg kan ikkje for det, men eg takla ikkje den filmen der.. Det skjære seg som knivar inn te både marg og bein, når musikkvignetten te Askepott slår inn..

Men, alikavel så blir eg jo sittande sammen med Kidsa og Kånå, å se på denna farsen av ein film..

For det e jo jul, ikkje sant.. Å har det blitt ein tradisjon, så får man bare spilla med.. Og skjera tenner i det skjulta, rett og slett..

Eg huska ennå den gangen Kånå slokna på sofaen, og eg ikkje vekka hu når Askepott begynte..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Eg gjere ikkje det fleire ganger..

Men, men.. Nå får eg vel kikka litt sammen med gjengen.. Så God Julemorgen, Folkens.. Kos dåkke glugg ihjel..

Endelig…

Så va ein etterlengta julaferie ett faktum, itte ett hestakjør uten like siden Desember starta.. Men, me kom i mål i år også.. Eg har til og med klart å holda bloggen sånn nåkenlunde oppdatert gjennom månaden, i motsetning te ifjor.. Kor eg nærmast forsvant fra jordens overflate i førjulskaoset forrige år, sånn bloggmessig.. Så har eg hatt litt meir tid og overskudd i år.. Jaja, eg har vel ikkje akkurat blomstra i år heller, men det har ihvertfall vært bedre enn ifjor..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Bedre enn ifjor..?? .. Det e forsåvidt ei litå tekstlinja eg kan relatere meg te, sett sånt generelt på det.. For dei årene eg har holdt på med detta skiverigreiene, så har jo kvart år toppa fjoråret.. På ein måte..

Heilt sprøtt rett og slett, og så ufattelig surrealistisk.. Og itte å ha skrevet den tekstlinjå der, kikka litt på den, før eg lot den gli lett gjennom hjernebarken.. “Heilt sprøtt og ufattelig surrealistisk”, tjera vena meg, det e jo meir eller mindre beskrivelsen av koss vår jul, stort sett enda opp som.. Og i år, kor me hadde ei heilt vanlig uka, som endte opp med ein lika vanlig fredag.. Hvis man ser bort ifra at Kånå endte opp med nesten 40 i feber utpå kvelden, Flokken va høge som fjellgeiter på speed og eg sprang mellom barken og veden..

 

” Og ikkje visste hverken fram eller bak, på kossen i all verden me nå sko landa julafeiringå, her i heimen.. Ei sjuk Kåna lika før jul, grøss og gru.. Ja, då slo det meg liksom at man allerede va på sporet..

For, når eg kom heim fra jobb igår så hadde Kånå meir eller mindre i koma, henta Litlajentå på skolen, plukka opp Mini’en i barnehagen før hu hadde kapitulert på sofaen i fosterstilling.. Heimen vår såg meir ut som tidenes rotehus, enn ein heim klar for ei idyllisk og harmonisk julafeiring.. Sjøl, så følte eg meg meir eller mindre lika tom som havresekken, itte ein beintøff vinter på ein seter langt inne i ein gammalnorsk fjellheim.. Sånn energi og overskuddsmessig sett på det..

Nåke meir itte oppskriften kunne vel ikkje julå i vår heim starta.. Hverken meir eller mindre.. E det nåke som kan gå lukst te helsikke lika før jul, så gjør det som regel det hos oss..

Det me har blitt gode på itte å ha levd i ein sånn virkelighet, siden Mini’en satte ett grepa beintak og tok rennafart ut fra den trygge tilværelsen i mors liv, nåken månader før tiå.. Det e rett og slett å snu all verdens hverdagskatastrofer som oppstår, øve te ein nåke meir håndterbar situasjon.. For det ein kjennsgjerning at man sjølsagt blir flinkare te å mestra utfordringar, om man heila tiå får de slengt midt i fleisen, på ein måte..

” Og hos oss så komme jo utfordringane stort sett rennande inn i “fjærå”, som perler på ei snor.. Nett som vinterstormane komme tett som haggel, nå vinterstid..

Eg visste ikkje mi arma råd der eg stod midt i stuå igår, og kikka på vraket av ei Kånå som lå og vrei seg i feberfantasi, på sofaen.. Og lot blikket gli litt febrilsk øve slagmarken, som gjerna burde vært ein perfekt julastrigla småbarnsheim.. Med ferdigpynta julatre, gulv som både lukta og skinte reint og all julahandelen unnagjort.. Men den harde sannheten va ikkje ein sånn heim, ikkje i nærheten ein gang.. Ein meir forsømt heim sett sånn “klar for jul” på det, det trur eg man sko leita lenge itte..

Eg hadde jo sett at Kånå såg nåke pjusken ut, når hu kom på jobb.. Men at eg sko møta detta scenarioet når eg kom heim, det hadde eg ikkje sett komma..

Men, i beste “Boden” stil så kunne man ikkje anna, enn prøva å sjå litt galgenhumor i galskapen, og finna ein løysning på dilemmaet.. Så kidsa blei satt te å pynta julatreet, eg rydda det eg orka og Kånå jogga ner i loppekassen.. Aldri før, har det sett meir svart ut, for om det i det heila tatt kom te å bli nåka julafeiring her i heimen.. Mildt sagt.. Når treet va pynta, Flokken stelt og plassert i ladekassane sine så satt eg aleina igjen i stuå, og førsøkte å legga ein slags alternativ plan..

” Det e alltid greit å ha fleire scenarioer klart, øve kossen man gjerna må løysa dei neste dagane.. Spesielt om Kånå måtte kasta inn håndkle og gikk ner for telling..

Men, når klokkå tippa halv to inatt, så gikk eg å la meg.. Meir eller mindre lika planløs som når eg satte meg ner.. Den einaste planen eg klarte å sjå føre meg, det va att Kånå måtte bli frisk om sko det bli jul her i heimen.. Heilt klart.. Så eg satte heile sparebeholdningen på den svakaste oddsen som noensinne har blitt forelagt meg, og satsa på at storpotten gjekk inn.. Eg får sei som den Karmøybuen sa, som hadde vært på Grønland og kom heim med ei durabelig historia om ett møte med ein isbjørn..

Og satt i ett lystig lag og fortalte kompisane, om denna skremmande hendelsen langt inne i Grønlandsisen..

For han hadde som sagt blitt overrumpla av denna isbjørnen, og hadde nettopp kommen te detta punktet i historien, kor ein isbjørn stod og freste brølte foran ham.. Kor kompisane førbløffa utbrøyt, nesten samstemd..

– Tjera vena meg, ka i all verden gjorde du då da.. ?? Spurte kompissane..

– Nei, eg sprang for livet å klatra opp i ett tre... Svarte Karmøybuen..

– Men, det finnes jo ikkje trær på Grønland.. Svarte den eine kompisen, som hadde fulgt litt med på skolen..

– Jammen.. Ka sko eg gjera da..??!! .. Svarte kompisen.. Og fekk samtykkande nikk fra kompisane..

For ka ska man gjera når katastrofen nærmast e ett faktum, og heila julafreden står i fare for å gå lukst te helsikke.. Nei, då kan man ikkje anna enn å setta kortene på det einaste man vett som kan ta luven av katastrofen..

Og gå all in..

Og trur dåkke ikkje lykken stod meg bi idag, og at eg vakna med ei nåkenlunde rehablitert Kånå.. Gjerna ikkje akkurat 100%, men ihvertfall feberfri.. Ka aent sko eg gjera, enn å tru på ett mirakel.. ??

Eg vett nå koffår eg aldri vinne 7 rette i Lotto.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

” Ha ein strålande Litlajuleaften, Folkens.. Det ska eg.. Eg og krumkake jernet, som Kånå nettopp fiska fram.. Sammen med ei dualige røra..

Jippi… =D

Av og te, så blir eg så eitrande irriterte.. På ungar så ikkje lya, ting som ikkje går som de ska og gjerna Kåner så syte og klaga øve all verdens problemer.. Gudhjølpe meg.. Men mest irritert av alt, det blir eg som oftast på meg sjøl.. Fordi eg ikkje alltid klara å sjå forbi nåken av dei bagatellane, som i første omgang får meg irritert.. For det e gjerna ikkje så forbaska viktig, at Han i Midten gjerna går og legge seg akkurat når eg meina han ska det.. 2 minutt seinare, e sikkert ok..

Eller e eg så inni granskauen nødt te å la Kånå sin klagesang, gå rett heim i provokasjons-senteret i hjernebarken.. Istedet for å bare la det skli forbi i stillhet, og bare jatta med hu..

Og om ting på jobb går litt skeis i ny og ne, så e det jo ikkje akkurat verdens undergang.. Alikavel, så fyre man seg opp innimellom, sikkert på grunn av for lite søvn og mangel på mat i magasekken.. Eg e jo ikkje akkurat nåke frokostmonster, så gladeligt spise 2-3 tørre skiver med brunost og ett glass med melk, om morgenen.. Eg klara jo ikkje å få mat i  meg, før klokkå har tippa 10 eg.. Men, eg burde jo begynna med det, helst før istedet for seinare.. Det e jo som å begynna å jobba med ein motor uten bensin på tanken.. Heilt klart..

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

” Tjera vena meg.. Det e fader ikkje måte på kor mye som kan væra irriterande, om man bare har lyst te å væra irritert heller.. Og uten drivstoff på tanken, så e luntå stort sett alt for kort..

Men, det komme sjelden så mye godt ut av det med å vær irritert, hvis man tenke seg godt om.. Då e det gjerna bedre å setta seg ner og la hjernebarken begynna å virka litt, og tenka over kan man rett og slett har blitt irritert av.. La det gå gjennom systemet og få litt motstand, ettertanke og ikkje minst vurdering.. E det noe man kan gjør sjøl for å løysa sjølva problemet man blei irritert av, før man går laus på det eller den man blei fyrt opp på..

Oppføre man seg kanskje litt irrasjonelt om man blåse seg opp for akkurat denna saken..!? .. Og kanskje bør man prøva å se saken fra den andre parten si sida, før man lar notå gå og brenne alle broer.. Det e nok sikkert ikkje så dumt..

Idag, så har eg hatt ein sånn dag her heima, kor ting og tang te slutt kortslutta og alt va meir eller mindre galt.. Og te slutt så går man te sengs med dårlig samvittighet og skyldfølelse, som trua med å slå pusten ut av deg.. For Kånå kjørte for å handla litt, itte dei 2 minste va sendt i seng, mens eg lå som ett slakt på sofaen.. Formen har ikkje akkurat vært på topp i det sista, med ein forkjølelse som ikkje vil slippa tak..  Så når Han i Midten hadde gått inn te Mini’en, for å trøsta det litla monsteret..

 

” Ett monster som manipulere og finne på fantasi historiar øve ein lav sko, for å få vara bittelitt lengre oppe.. Ja, då gjekk sikringen så det sang.. Klokkå va halv ni på kvelden og Mini’en burde ha sovet for lenge siå..

Litlajentå lå mot all formodning og kikka på Nrk Super unna dynå, med øyreproppar i øyrene.. Hu ikkje dum den der jentå heller, eg hadde forsåvidt leita ei stund itte dei øyeproppane, på toppen av alt.. Og tidligare på dagen, så hadde Han i Midten hatt besøk av nåken jenter, 3 stykker for å væra eksakt.. Så den gjengen hadde jo holdt ett skikkelig haraball oppe på loftet, mens me andre satt nere i stuå og prøvde å overse det.. Man går jo liksom ikkje opp og laga sjau, når gutalarven har jentebesøk.. Hjølpe meg..

Så, eg hadde vel sådd ei litå irritasjons-spira der og, på toppen av alt det andra.. Stort sett, så e det ikkje den tingen som utløyse sikringen som e den største årsaken, te at man kanskje ende opp i fistel..

Men ein kjede av hendelsar som te slutt har fylt opp begeret, rett og slett.. Det e og ein tanke man gjerna bør ta med seg.. Før man sinte som krutt, slår av tv’en og kommandere avkommet te sengs med ein skingrande utestemme, inne.. Idag, så tenkte eg på det ittepå, altså egentlig når det allerede va for seint.. For det va hverken Han i Midten, Mini’en eller Litlajentå sin feil, at Fatter’n va i øvekant nevrotisk idag.. Det va nok meir Fatter’n sin feil, som ikkje heilt hadde dagen, og endte opp med fullt beger på feil tid og plass..

Men, men.. Då e det godt å vita at det komme ein dag i mårå, kor man kan gjør det mesta godt igjen, øvefor avkommet.. Så lenge man klara å sjå sine egne lyter og feil, så e det som regel ikkje så gale.. Vil eg tru..

Det e verre med Kånå, hu e jo ett kapittel for seg sjøl.. Hu har jo ingen lyter eller feil og har jo alltid rett.. Så der e det bare å ligga lavt, kjøpa litt blomster og smiska seg inn på ett slu vis..

Heilt klart..

Hu har forresten bursdag idag og Kånå, for nå har igår blitt te idag.. Og eg må legga meg å sova..

God natt, Folkens..

=D

Eg har begynt å lesa bokå te han Lothepus såvidt, itte me kom heim fra litt julashopping.. Eg sko egentlig kjøpa den te far min, men så klarte eg ikkje heilt å slippa tak i den.. Så eg kjøpte ei anna te han, og beholdt Lothepus bokå for meg sjøl.. Far min får jo låna den av meg ittepå, alikavel.. Me hadde ein periode kor me meir eller mindre ikkje hadde tid te å sjå på tv, så eg fikk ikkje med meg Fjorden Cowboys, fra starten av..

Så eg lurte jo fælt på kim i all verden alle snakka om, på jobb.. Ein galning innante fjordane så sprengte fjell, drakk og festa øve ein lav sko..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Men, når eg fikk fyr i den der streaming greiene te Tv2, så begynte eg å oppdatera meg på sesong ein og halve sesong 2, av Fjorden Cowboys.. Tjera vena meg, for ein gjeng med galningar.. Men, så blei man jo nåke i øvekant fascinert av galskapen og, på ein merksnodig måte.. Og ett par av hans spinnville ordtak, dei har eg vel trykka litt te mitt eget bryst.. Spesielt detta med at det e forskjell på å vær toskjen og idiot..

” Som han sa, når de sko te Shetland med den eine båten hans, og ikkje hadde allverden med navigasjons hjelpemidler med på skutå.. Men ein globus hadde de ihvertfall med seg.. Det va forskjell på å vær toskjen og idiot..

Og itte å ha kommen meg godt inn i bokå kor eg både har humra av latterkrampe, rista på hovudet av dumskapen hans og til og med blitt rørt av fortellingen om minste bror hans.. Som døde under tragiske omstendighetar.. Ja, så må eg sei eg kjenne meg litt igjen, i mye av det han skrive om.. Eg heller va ikkje nåke skolelys, på ein måte.. For all del, eg kunne hvis eg ville, som det ofta stod i vurderingsbokå mi.. Men når eg begynte på videregående på Skeisvang, så fant eg fort ut at detta ikkje va min vei å gå..

0+ på Julatentamen i matte, ga vel enkelt og greit svar på det.. Plussen fikk eg fordi eg ihvertfall hadde svart på alle oppgavene..

Men, året ittepå.. Når eg begynte på yrkesskolen og elektrolinjå, så skaut karakterene fart.. Til og med matten blei plutselig forståelig, fordi formlane blei satt i forhold te nåke eg kunne forstå.. Ting hadde ein sammenheng som eg kunne begripa.. At eg sko enda opp med å bli lastebilsjåfør, eller forsåvidt sjølvstendig næringsdrivande i transporten.. Det hadde eg aldri trudd, og e forsåvidt ei heilt anna historia.. Men eg har nå kommen meg fram her i verden eg og, sjøl om det har kommen nåken smellar med motgang..

Då e det bare å bita tennene sammen, jobba på som ein helt og slita seg gjennom motgangen.. Det finnes alltid ein nerover bakke, itte ei lang motabakke.. Uansett kor lang motbakken e.. Heilt klart..

” Men det kreve blod, svetta og masse pågangsmot, for å nå toppen..

Og fantaskap det fant me jaggu meg på i barndommen, både mine 10 første leveår inne på Hundsnes.. Og dei 10 neste på Kolnes, kor mine foreldre valgte å bosetta seg når Mor mi fikk nok av livet på landet.. Ikkje i nærleiken av den galskapen de fant på langt inne i fjordane i Hardanger, men det va futt i fanten me fant på innimellom og.. Akkurat det med å stå på plankar, plater og paller itte båtar, har eg vore inne på før.. Kor me i mangel på vannski, lagde våre egne varianter..

Og spant rundt på sjøen, mens me stod på platebetar me hadde modifisert litt..

Ikkje minst alle materialene som på mystisk vis forsvant, både ifra Far min sine plankestabler.. Og ikkje minst Onkel Hubert på haugen ovanføre oss, kor søskenbarnet mitt som e lika gammal som meg, bodde.. Det va stort sett han som va arkitekt og den som planla trehyttene me laga.. Mens me andre va hjelpesmenn som utførte grovarbeidet, han hadde ett auga for sånt, søskenbarnet mitt.. Det va sikkert derfor me fikk lov te å beholda våre kreasjoner langt oppe i tretoppane, itte de blei oppdaga..

” Fordi når Far min eller Onkel min, sto og hoppa inne i trehyttene våre, for å visa oss kor farlig de va.. Så stod de, takket være vår eminente byggmester og arkitekt, stødige som fjell..

Ein gang, og ikkje akkurat ein fantastrek eg huska med stolthet, så stod me oppå ett fjell og kasta sauaskit ner på bilane som kjørte forbi.. Ufatteligt morosamt den gangen, men forsåvidt nåke pinlig å fortella om nå.. Men, eg trur det må væra forelda nå, sett sånn på mulighetene for å enda opp med avstraffelse.. Og me og leka indianer og cowboy i skauen, for me hadde jo 10 000 mål med lekeland omkring oss..

Det blei litt styr den eine gangen huska eg, når Yrkje gutane hadde fanga søster mi, og bundet hu fast te ein “Totempæle”..

Men, plutselig så blei både me og Yrkje gutane kalla inn te middag, og alle sammen glemte ut at Søster mi fortsatt va fastbunden.. Tjera vena meg, då hadde me karantene for å leka med dei galningane øve haugen, ei stund.. Dei, som kunne binda fast ei uskyldige jenta.. Ei jenta som garantert hadde vær med på å skyta med sprettert og pil og bue, itte Yrkje gutane.. Det e løye og, for når våre skaperar fant sprettertane våre, så blei de som oftast konfiskert.. Men pil og bue, det va liksom greit at me hadde..

” Hjølpe meg, det va ikkje alltid me forstod logikkken te våre skaperar..

Eg sammenligne meg for all del ikkje med den o store Lothepus, men det e nåken likheter her og der som eg tar med meg, fra bokå hans.. Me va ein gjeng med galne ungar i barndommen, heilt klart.. Eg har hatt mine småflaue øyeblikk som ung sjåfør eg og, med alt for stor overmot om egne ferdigheter.. Men det gjekk som oftast bra, heldigvis.. Eg huska ennå når me sko sjekka topphastigheten te min første bil ein sein kveld, ein Toyota Corolla 76 modell.. Med ca 65 hk og ein motor på 1,1 l..

Gudhjølpe meg for nåken idiotar.. Med starta med Toskatjønn, og gira ner før eg ga gass..

Avkjøringen te Skåredalen va ennå ikkje kommen, men den nye innfartsveien va ett faktum.. Me tippa 100 km/t på toppen itte Tosktjønn på vei mot byen.. Gira opp i fjerde gir og la pedalen i bånn.. Toyota’en va kuskittbrun, hadde 205/60-14″ dekk, som meir eller mindre såg ut som 4 ballonger på felgane.. Lakken va forsegla med klistremerker itte att søskenbarnet mitt hadde navngitt bilen “Drolten”, skrevet med Shampoo på panseret, på ein fest..

Den hadde 2 svære 1000m i grillen, ett svært Mobil 1 klistremerke som dekka nesten heila panseret, ett svært Pioneer merke øverst i frontrutå og Michelin klistremerker på dørene.. Den såg rett og slett ikkje ut..

” Ein slags bastard mellom Bestemor Duck og Rally Monte Carlo rally bil..

Me satte ein slags topphastighet i enden av Raglamyrslettå, før man komme te avkjøringå inn te Svehaug.. Ikkje fordi bilen sannsynligvis ikkje hadde meir å gi, men hadde eg pressa den meir så hadde me måtta gått te tannlegen å fått oss ny tanngard.. Eg og barndomskompisen min.. Den vibrerte som ett uvær og trua med å gå i full oppløsning heile bilen.. Ikkje akkurat ett øyeblikk eg e stolt av detta heller, men som ein 18 åring med ferskt førarkort, så gjør man idiotiske ting..

Eg va heldig og det fikk aldri nåken følger, men på skalaen øve idiotisk overmot og barnslig toskaskap.. Så burde eg vel fått pryl eg og..

Sånn som Lothepus meina han burde itte sin episode med råkjøring, kor far hans ordna opp i kulissene.. Eg hadde flaks, Lothepus fikk far sin te å ordna opp.. Men, sånn uansett så eg vel ikkje akkurat nåke Lothepus, sånn med tanke på Bloggen.. Alikavel så skrive eg om det å vær småbarnsforeldre, sånn som han snakka om det å vær entreprenør, levemann og arbeidskar.. Meir eller mindre uten filter, sjøl om han banna som ett uvær.. Mens eg bruka farmor sine kraftuttrykk, eller lignande..

” Me fortelle om livene våras sånn som det e, sett fra fra kvart vårt ståsted.. Eg e ikkje nåke “Lothepus” for ell del.. ‘

Men kanskje ein slags småbarnlivets “Lothepus Light”, på ein merksnodig måte.. Uansett, så har eg kosa meg med hans historiar fra livet sitt.. Og ikkje minst Fjorden Cowboys serien..

Kor eg forsåvidt likte dei første sesongane best..

Kjendisfarmen blei forsåvidt og ein høydare for meg, og den einaste Farmen sesongen eg har fulgt, på lang tid.. Så detta innlegget, det får rett og slett vær ein slags hyllest te sjølvaste Lothepus.. Ein steingalen mann fra Hardanger.. Rett og slett..

” Med så ufattelige mange gode historiar, at eg kosa meg glugg ihjel med bokå hans..

” Med pupper som minna om 2 beverhaler med smørjeniplar i enden.. Eg kunne skrive heile Det nye Testamentet på puppen, om ho hadde lagt seg på rygg” .. Stod det i bokå, om når han gikk på ein smell og sko skriva autografen sin på ett puppepar..

Ubetalelig vettu…

Jaja.. God Lørdagskveld Folkens.. Kos dåkke resten av helgå.. =D

Det har vært ein skikkelig torndado av ei helg, og me e forsåvidt ikkje heilt i mål ennå.. Seinare idag, så e det Juleshow for dei 2 som går på turn, nemlig Han i Midten og Litlajentå.. Då e det herligt å ha tebakelagt 2 spinnville morgenar, ein fotballcup og ett 1 års selskap hos Ulrik.. Bror min og Kånå hans sitt tilskudd te ungaflokken i familien, som endelig gjorde at eg ikkje stod for 50 % av barnabarnene meir..

Litt av ein rekord å inneha.. Me e 5 søsken, og eg hadde lika mange barn som alle dei andre søsknene mine hadde, te sammens..

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Søster mi har 2, og bror min som bor i Bodø har 3.. Og eg har altså 5, fira med Kånå også ein fra før, som meir eller mindre e voksen nå.. Men, om me starta med lørdagsmorgen då, så tar me det sånn nåkenlunde i kronologisk rekkefølge.. For Mini’en kom tuslande inn i 5 tiå om morgenen og jumpa inn i midten, kor han lå og vrei seg i kjedsomhet eller vilter forventning..

” Det e vel førsta året han forstår så mye av detta her med jul, adventstid og kalendere.. Sjølvaste Mini’en..

Det e ikkje så lett å legga seg te å sova igjen, når man gleda seg sånn te å åpna kalenderen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Der han forsåvidt forsøke å få litt blund på auga igjen i midten av sengå vår, men klaga sin såre nød øve å ikkje få det til.. Og spør ka klokkå e kvart 5 minutt.. Tjera vena meg.. Det e som å ha ein flokk med steinhakka galne papegøyer i midten av sengå…

Som masa i ett besettande tempo, og gjentar seg sjøl te det mest irriterande..

Kånå, som forsåvidt trenge litt meir søvn enn meg, ligge å sukka og klaga seg i takt med denna viltre papegøyeflokken.. Og før eg vett ordet av det så blir eg kasta te ulvane og må stå opp med papegøyen.. Som sjølsagt, på sin vei opp trappene kakla såpassa høgt, at resten av Flokken blir vekka av denna spente og forventningsfulle krabaten.. Gudhjølpe meg..

Kånå har knytta kalendergavene fast i trappegelenderet opp te loftet.. Eg vett ikkje heilt om det va nåke sjakktrekk, sånn med tanke på dei 2 gutane som sove der oppe.. Og minst trenge lika mye søvn som Kånå..

” Ein Han i Midten som har fått for lite søvn, e nærmast som ein kategori 5 Orkan.. Hverken meir eller mindre..

Så han tok jo av fra morgens av igår, mildt sagt.. Og va meir eller mindre litt meir enn ein håndfull å håndtera.. Ein småsur overtrøtt Eldstemann, ei oppstemt Litlajenta som sko på fotballcup og ein spinnvill papegøye på speed som ekstrakrydder på toppen av kakå.. Det va nesten i øvekant av ka ein småsleten massebarns Fatter’n, klarte å håndtera..

Når ei Kånå som ikkje hadde fått nok søvn, kom trampande opp trappene som ett småhissig neshorn på tokt..

Ja då va lørdagsmorgenen rett og slett komplett, sett sånn i forhold te ein nåkenlunde normal lørdagsmorgen hos familien “Vandrende Kaos” .. Fyrverkeriet tok av og salutten gikk te værs, før Kånå fikk kontroll på skutå, laga frokost og plassert familien rundt frokostbordet.. Mini’en, som heilt klart ikkje hadde nok søvntimar i kroppen, gikk alikavel øve i turbomodus itte frokosten.. Med Han i Midten på slep..

Han e gjerna ikkje heilt som andre barn på sin alder, som gjerna slokna litt hen eller blir gretne, pga for lite søvn.. Mini’en slår heller taktskifte minst 10 hakk oppover, og spinne rundt i heimen.. Nett som den der Roadrunneren i tegnefilmen, som blir jakta på av den uheldige Coyot’en..

” Heima hos oss e Mini’en Roadrunner, og me foreldre Coyote’en.. Heilt klart.. Det blir som oftast nåken smellar, før krapylet blir fanga..

Kånå raste ut dørene med Litlajentå i halv 12 tiå, meir eller mindre i lykkerus, trur eg.. For å forlata ein heim som heilt klart gjekk på fullt turtall i lavgir, og raserte eitkvart håp om ein harmonisk lørdag, så te de grader.. Eg visste nærmast ikkje mi arme råd om kossen eg sko få orden på sysakene igjen, der Kidsa fløy lavt øve parketten i full krigsdans.. Den eine meir oppspillt enn den andre..

Men, te slutt fant eg ein film på Tv’en som fenga dei fleste.. Han i Midten roa seg i sofaen sammen med Eldstemann og Mini’en slokna under stuebordet, stuptrøtt og totalt utlada..

Me sko jo i selskap te Bror min seinare denna lørdagen, og eg hadde ikkje så lyst å komma der med ein Flokk nærmast i full galopp.. Det e greit at de gjerna rasere vår egen heim, men det e litt greit at me fremstår nåke meir harmonisk hos andre.. Ihvertfall såpassa harmonisk som det e mulig å oppnå.. Me kan hvis me vil, innimellom.. Om lykken står oss bi, på ein måte..

” For å skapa kaos på ein effektiv måte, e man nødt te å ha litt orden.. Liksom..

Heldigvis fikk eg litt ro og fred, når filmen rulla og Mini’en sov som ein stein.. Eg hadde egentlig ein plan om å skriva ett innlegg igår, mens idyllen va ett faktum.. Men eg klarte aldri å komma heilt i modus, for hjernebarken va alt anna enn på stell.. Det va som om eg hadde ein fullblods karusell inne i topplokket, som spant rundt i ett forrykande tempo.. Sjøl om eg satt hensunken langt ner i sofaen sin mjuke favn..

Alle massebarns foreldre vett ka eg meina, vil eg tru.. Der man endelig finne ei litå lomma av harmonisk idyll, men ein malstrøm av kaos spinne fortsatt rundt i hjernens uransaklige nervetrådar..

Eg hadde såvidt kommen meg opp fra avgrunnen av totalt hjernekaos, når Kånå ringte og lurte på om Kidsa va kledd for selskap.. For dei va ferdige på fotballcup, men sko bare innom Amanda senteret og gjør nåken ærend, før de kom heim.. Eg satt i sofaen i grilldressen med håret te alle kantar, Mini’en lå og snorka i ullundertøy og dei 2 eldste satt i shorts og joggebuksa..

Joda.. Sjølsagt e me kledd og klar, løy eg så vakkert at eg nesten blei rørt..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. All idyll som så sødmefylt nettopp hadde inntatt mitt stille sinn, og forløst karusellen av kaos.. Blei brått revet vekk som eit brasiliansk bikini voks papir, eller som når man får iskaldt vann på ei blottlagt nerva, i ei ødelagt tann.. Mini’en lå heller ikkje å sov under stuebordet meir, som eg hadde trudd..

Hjølpe meg.. Eg fikk nesten samme følelsen som når vannet te Kånå gikk, før Eldstemann kom som ein rakett..

Eg spratt opp som ein ungkar og for på leit itte småtrollet, og fant han sittande dørgande stille på kjøkkengulvet.. Kor han hadde funnet seg Oboy oppi et glass, og satt nå konsentrert og tømte melk i glasset.. Ett snøskred av tankar som nå hadde trudd det versta, la seg te ro i bunnen av tankerekkå.. Det kunne tross alt vært verre påfunn den luringen kunne ha tenkt ut.. Ett innbrudd i snopeskålå kunne jo fort blitt fatalt, før me sko i selskap..

” Å få klær på Han i Midten e heller ikkje akkurat nåke dans på roser.. Det e sikkert enklare å få ein pandabjørn te å setta ny Olympisk rekord, på 110 meter hekk..

Så eg fyrte han igang med ein gang, før eg kledde Mini’en og durte ut på badet for å fiksa høysåtå, på toppen av treskallen min.. Tok ein kjapp kattavask unna armane med det samma og skifta te finklær.. Då kom Han i Midten ner i ei skitten buksa, uten sokkar og kun ei åpen skjorta uten nåke under.. Herreminguuud.. Eg vurderte nå sterkt trenarjobben te Pandabjørnlandslaget, alikavel..

Men sendte fjotten opp for å skifta igjen, med klar beskjed om å finna seg “Finklær” ..

Kånå kom te slutt halsande inn dørene på øvetid, det hadde vært tendenser te ville tilstander på Amanda senteret.. Så litt køståing hadde sprengt skjemaet hennas.. Ei litå stund herska det ein mild unntakstilstand, nere i gangen.. Før Flokken va lasta inn i bilen og med suste avgårde i selskap.. Han i Midten med respektable klær, ein Mini som gleda seg villt te å gi Ulrik pakken og ei Kånå tom for luft..

” Ydmykt dyrka me massebarnsforeldre ett håp om ei meining med tilværelsen, sjøl om me ikkje har andre å takka.. Enn oss sjøl..

Det e ikkje stort meir å sei, trur eg.. Enn at dagen idag.. Den får rett og slett bli ein slags Akt nr 2 som kommer utover etaren seinare, istedet for ein fortsettelse på detta innlegget.. Tidå går ifra meg.. Eller kanskje den har vært her, å forlatt meg igjen..

Eg vett ikkje.. Tid e ihvertfall ei lenka av øyeblikk så flagre forbi som småforvirra flaggermus i nattens mulm, flaggermus totalt uten retningssans..

Akkurat som me massebarnsforeldre gjør i småbarnlivets ubønnhørlige dragsug, som konstant drar deg i alle retningar.. Kor kompasset aldri peike ein bestemt vei, men snurre rundt som ein virvel den ikkje komme ut av..

Men… Guuud .. Kor gøy man har det.. Innimellom.. Der man svimmel av alskens inntrykk, virra rundt som forvirra vegglus, men forsøke å fremstå som fjellstøe treklatrande Marokkanske geiter.. Som klatra i småbarnlivets tre av ubønnhørlige utfordringar..

Heilt klart..

=D

Hjølpe meg kor fort dagane fyke avgårde.. Eg har nesten ikkje fått snudd meg i dørå på mandagen, før fredagen står utenfor og banke på med ein liten snek av helg, hengande i halen.. Denna høsten har virkelig tatt ein allerede heftig og vilter småbarnsfamilie, te nye høyder.. Tempoet i heimen har sakte men sikkert skrudd seg opp ett par hakk, and then some..

Det som forsåvidt føltes som ein hektisk hverdag i vår, minnast nå som ein temposvak wienervals, sett sånn i forhold..

Man sko gjerna trudd at siden Kånå nå hjelpe te på jobb, så har eg fått litt mindre å gjør der og.. Men eg har aldri sprunget så mye på jobb eg, som itte Kånå begynte.. For før Kånå kom og tok seg av mesteparten av småeskene, så måtte eg jo kjøra alt sjøl.. Som igjen førte te at eg som oftast måtte gi i fra meg mye gods, fra mi egen sone.. Fordi eg hadde ikkje kapasitet te å rekka øve alt..

Eg hadde hverken hatt plass eller tid te å få levert alt.. Mens nå, når Kånå spinne rundt som ein hjulvisp på speed og levere varer te den store gullmedaljen, så ende eg opp med minst 2 stupfulle lass te dagen..

” Ja, innimellom gjerna 3 lass.. For kjøreledaren vår finne som regel nåke ekstra gods, som må leverast ein eller aen plass..

Men, det e kjekt og når livet går på høygir og utfordringane komme fossande innøve deg, som rekveden på strendene langs kysten, ein vilter høststorm.. Det e ein god følelse å kjenna at man komme i mål kvar dag, enten om det e jobb eller hverdagslige gjøremål i heimen.. Og eg har vel nevnt tidligare at eg synast det e kjekt, både for Kånå og meg sjøl at hu hjelpe te..

For hu e jaggu meg flink i jobben sin, det ska hu jaggu meg ha.. Kanskje på kanten te å vær litt for flink, muligens..

Det e ikkje det at eg har leita itte ting som hu gjerna gjør feil, eller nåke sånt.. Men, det kan vel tenkast at eg har fulgt litt ekstra godt med, så eg gjerna kunne få ein liten sjangs te å gi hu ein liten korreksjon.. Fortella Kånå at hu har gjort nåke feil, liksom.. Gudhjølpe meg, kan dåkke tenka dåkke det.. Eg sei te Kånå at hu har gjort nåke feil..

Eg vett ikkje om eg hadde klart det eingang, uten å bobla over av skadefryd og iver..

” For eg trur me alle har det litt sånn innimellom, at man har behov for å stikka av med seieren

Som kanskje kan vippa maktbalansen i heimen te vår egen favør, ei litå stakka stund.. Sånn med tanke på oss mannfolk.. Oss stille undertrykte ihvertfall.. Me som hardnakka meina at me lar Kånene få tru det e dei som bestemme heima.. Men, så e det heilt sikkert stikk motsatt, man har bare ikkje gjennomskua dronningen av grenseløs manipulering ennå..

Eg vett ikkje.. Eg lika jo å tru at eg vinne nåken kampar i ny og ne, men man e jo aldri heilt sikker, så lenge man e på Kånå sin heimabane..

Så derfor har eg liksom tenkt at nå, når Kånå jaggu meg e på min heimabane.. Ja då ska eg klara å finna nåke som eg liksom kan arrestera hu på.. Ikkje sånn på ein slags stygg måte, for all del.. Bare ett eller anna som liksom kan gi klar beskjed om at nå, ja nå e det hu som gjerna ikkje e høvdingen på haugen..

Men, det har liksom ikkje dukka opp nåke særlig å setta fingen på.. Ikkje ein dritt har hu klart å gjera, som gjerna kunne gitt meg ein liten anledning te å setta skapet på plass..

Det har vært nåken tilfeller med feilsortering av Mypack kolli, men det klara til og med eg å gjera av og te.. Så det blir liksom feil ting å bruka for å statuera ett eksempel, rett og slett.. Eg hadde jo håpa at hu kunne gå på ein smell og gjerna feillevera ett kolli og 2, men hu har meir eller mindre hatt stål kontroll, akkurat på den biten..

Men… Så i dag, nærmast itte 2 månader med strålande kvalitet og godt øve gjennomsnittet tebakemeldingar fra kundene.. Så kom vendepunktet..

For når eg kom på sista leveringå idag ute på Coop’en nere i Føresvik, ute på Bokn.. Og åpna varemottaket, trilla pallen med pakkar inn og gjekk for å få signatur.. Så va det ein heilt klart misfornøyd sjef som stod i kassen, og gjerna ville ha ett ord og 2 med meg, om denna her nye kollegaen min.. Nemlig Kånå..

” Eg holdt nesten på å detta om av vilter skadefryd og eitrande glede, for å endelig få litt “stuff” å ta Kånå på..

– Åhh, har du nåke å klaga på kanskje, sånn med tanke på når Kånå levere ? .. Spurte eg, med ett dårlig skjult Jack Nicholson flir om kjeften.. Endelig, liksom..

– Ja.. Det har eg vettu.. Svara sjølvaste Coop sjefen, kontant..

– Uff.. Tjera vena meg, detta lova ikkje bra.. Fulgte eg opp, mens fliret grodde mot kvar sitt øyra..

– Nei, det gjør ikkje det, ser du.. For hu der Kånå di.. Hu komme inn hovedinngangen der og trilla varene rett bort te Mypack skapet våras, og meir eller mindre sett de plass, ser du.. Istedet for å trø de inn på varemottaket på ein palle, sånn som du gjør.. Fortsatte sjefen, og fliret mitt som nesten hadde gått rundt skallen på meg, 3 ganger..

Det spratt tebake som ein sånn syltetøyglass strikk, og smalt mitt i fleisen på meg.. Gudhjølpe meg..

– Øh.. Så det e ikkje Kånå du e misfornøyd med, altså.. Sa eg, ganske så spakt.. Mens ferden heimover, der kor eg allerede hadde tenkt å begynna på planleggingå av kossen eg sko framlegga “triumfen”,  øve for Kånå.. Ja, den falt rett i grus..

– Nei.. Det e deg.. Kånå di, hu e jo heilt strålande service innstilt.. Nåke av det besta eg har møtt, ett funn av ein vareleverandør.. Svara sjefen, igjen ganske så kontant..

” Herremingud og himmelens hærskare..

Snakka deg om å gå på tidenes smell.. Eg stod sikkert der som ett tafatt vrak av ein godssjåfør, som nettopp hadde solgt smør uten å få betalt.. Ikkje bare hadde triumf-talen falt i grus, men nå nærmast gnidde han det inn med teskjei.. Det va som om han stakk ein Bowie kniv rett inn i arbeids-stoltheten min, og skikkelig vrei den rundt..

Eg hadde lagt ei brus på kassabåndet og sjefen tok den gjennom kassen, før han kikka morskt på meg og sa..

– Ja, det blei åttasytti kroner, takk..  

Eg stod fortsatt som paralysert itte sjokket øve kor misfornøyd han va, med MEG…  Men vakna te livet øve den stive prisen for ei flaska med brus..

– Tjera vena meg… Åttasytti kroner for ei brus ? .. Svara eg, heilt perpleks..

– Ja, det har blitt så dyre frakt i det sista, at ein plass må jo me her i utkantane ta det inn og, så me lar utlendingane svi.. Svara sjefen, nå med nåken merkelige rykningar i munnvikane..

Hjernebarken, som te nå hadde havna i mild komatøs tilstand, begynte igjen og sveiva seg igang.. Og ikkje mange sekundane seinare så gjekk det opp for meg, at eg nettopp hadde blitt utsatt for ein heidundrande god spøk.. Me har jo alltid hatt ein god tone, eg og sjølvaste Coop sjefen.. Og det va nå vitterlig han som nevnte, at eg likasågodt kunne levera pakkane på varemottaket..

Eg forbante meg sjøl, og fordi eg ikkje hadde hatt vet nok te å forstå spøken.. Men, eg va vel så inn i granskauen klar, for å få litt kanonføde mot Kånå..

Eg lurte nesten litt på om Kånå hadde hatt ein finger med i spelet her, men eg turte ikkje å spør.. Nåke meir ydmyka enn eg allerede hadde blitt te nå, det trengte eg ikkje å kjenna på kroppen.. Så eg holdt klokellig kjeft.. Men eg ser ikkje vekk ifra at den der nepå eg bor ilag med, har spekulert ut detta her plottet, å fått med seg sjølvaste Coop Sjefen..

” Hu e troende te det.. Heilt klart.. Men det e greit det om det e sånn hu vil ha det.. Game on, seie bare eg..

Hu gjekk nå rundt å flira nåke sånn halvmerkelig, i heila kveld.. Og har nå masa litt om kossen det gikk på Bokn idag.. Men ikkje svarten om eg ska gi na gleden å fortella om det, ihvertfall.. Det komme ikkje på tale..

Hevnen e søt, seie bare eg.. Om hu va med på plottet eller ikkje, det har egentlig lite å bety..

Hu har uansett lagt ett frø der, som virkelig har fått grodd seg te siden tirsdag.. Eller alle dei andre gangene hu har levert der.. Og trur dåkke ikkje hu satt der heima i sofaen ikveld, og gumla i seg Smarties eskå mi.. Den som eg hadde spart siden mandag, når Kåna kjøpte 2 stykk te meg..

Fortærenda vett dåkke.. Går fader meg ikkje ann å stola på nåken… Ikkje si egen Kånå eingang..

” Forbaskade Nepa…….

=D =D =D