Som eg skreiv i forrige innlegg har hverdagen gjerna tatt nåken kvantesprang fremover, det sista året.. Men, eg må jo bare erkjenna for meg sjøl, at detta blogg greiene også har blitt utrolig mye meir av vår hverdag, enn eg hadde trudd.. Ja, til og med gjerna kunne håpa på, når eg begynte med den.. For sjølve årsaken te at det blei ein blogg, det va egentlig bare for å samla mange historier eller anekdoter fra hverdagen, på ein plass..  Dei som eg te då hadde skrevet på den personlige Facebook veggen min, itte at Mini’en kom te verden..

Det va tantå mi som va pådrivar for at eg burde gjera nåke meir med tekstane mine, eg burde jo skriva ei bok, meinte hu..

Faktisk, va det fleire som gjerna ymta frempå om bokskriving, men eg sjøl va vel meir realistisk og hadde mindre tru på at det va veien og gå.. Men, eg såg jo at det gjerna hadde vært kjekt med ein plass, kor man gjerna kunne få litt bedre øvesikt øve historiane.. Og ikkje måtte scrolla langt nedover Facebook veggen min, for å finna fram.. Ikkje minst så va tilgangen te historiane fra hverdagen vår, begrensa te venner og venners venner..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

” Ikkje at eg hadde nåke spesielt ønske om å nå så mangen fleire, men eg hadde begynt å lura på om ein blogg kunne vær ein plass eg kunne samla historiene..

Det va enkelt å finna fram, man kunne søke inne på siå itte det man ville finna fram te og eg slapp å skriva ei heile bok, for Tante Gunbjørg.. Genialt, tenkte eg for meg sjøl, og satte meg ner for å laga ein blogg.. Men, hjølpe meg.. Det va ikkje bare å starta ein blogg, fant eg fort ut.. Den måtte ha ett navn, man måtte finna ett slags design og mange andre ting, som eg ikkje hadde tenkt på.. Det førsta som slo meg med tanke på ett navn, det va at det måtte jo ha ett eller anna med Boden våras å gjera.. Siå den va ein gjenganger i historiene..

Den første eg laga hette “Eg gjekk bare i Bodå”, men det sletta eg fort.. Sjøl om eg skreiv på Haugesunds dialekt, trengte jo ikkje navnet vær i samme dur..

Så kom “Jeg Gikk Bare i Boden en Tur” opp fra hjernebarken, og itte å ha kikka på det ei stund, gjekk eg for det.. Bloggen blei oppretta og designet blei valgt, ett enkelt design med svart bakgrunn.. Egentlig stikk motsatt av det eg i ittetid leste at man burde gjør, om man sko få suksess i bloggverdenen.. Men, hjølpe meg.. Suksess i bloggverdenen, det va ikkje nåke eg i det heila tatt tenkte på, når eg starta detta greiene.. Ikkje ein plass eingang..

” Det va kun ett sted kor familie og venner kunne lesa om hverdagen vår, ein plass kor man fant “The Greatest Hits” liksom.. Om dåkke meina ka eg forstår..

Det kom ingen innlegg på bloggen dei første ukene av dens levetid, for som eg har skrevet tidligare fikk eg heilt angst, når eg trykka publiser.. Og hadde laga bloggnavn, funnet design og registrert meg.. Først 2 uker seinare så mota eg meg opp og la inn dei første historiane fra hverdagen vår, uten å ha sagt ett einaste ord te Kånå om ka eg hadde gjort.. Og så tok det jo heilt av, mange fleir enn eg hadde trudd stakk innom og leste historiene, og eg blei mildt sagt tatt litt på sengå..

Itte nåken dagar, så fant Kånå det ut og, der hu satt i sofaen og surfa på dataen sin.. – Har du laga blogg du, Frode !! .. Spurte hu plutselig, nåke kvasse i stemmen..

Som meg, hadde Kånå også oppdaga at mange fleire enn dei som hadde leste på Facebook, hadde tatt veien inn te bloggsidå.. For å sei det enkelt, så kunne heila bloggeventyret fort ha stoppa den kvelden, når Kånå fant ut ka eg hadde gjort.. Men, det gjekk seg te, itte litt overtalelse og forsikringar om at det heilt sikkert kom te å roa seg.. At det bare va eit slags forbigåande fenomen når det komme ein ny blogg ut på etaren, og så får den ein liten boost i starten, før den finne sitt rette potensial og publikum..

” Som eg gjerna trudde va 50-100 leserar te dagen.. Maks.. Men, herreguuuud så feil eg tok.. Te både glede, forskrekkelse og mildt sagt stigande angst.. Itte 19 dager va det 611 leserar inne på ein dag.. Og Kånå va i harnisk..

Derifra og ut, så har det jo bare gått ein vei, men aldri som ett godstog i vill fart mot toppen.. Meir som ett saktegåande 17 mai tog som går rundtomkring i byen, på kryss og tvers i gatene.. Nåken ganger med store steg fremover, andre ganger mindre og innimellom til og med gjerna litt tebake.. Ei Facebook sida te bloggen blei laga og følgerar strømma jevnlig te, med samma greiå på den og.. Litt fram og tebake, av og te tilbakegang men mest av alt fremover, med tanke på antall følgere og reaksjoner..

Eg begynte å få forespørsler om samarbeid både på mail og andre måter, nåke eg aldri hadde tenkt på eingang..

At man kunne få så mye oppmerksomhet at man blei interessant for bedrifter, det hadde eg ikkje tenkt på når eg starta bloggen.. Og det e gjerna ein av faktorene i suksessen som bloggen har hatt og, at den ikkje blei laga med nåke som helst motiv om å tjena penger.. Men meir som ein slags terapi for ein massebarnspappa, som trengte ein kanal for å få ut litt frustrasjon i ein travel hverdag.. Eg har gjort nåken samarbeid med diverse bedrifter, men vært ganske så bevisst på at det passa inn på bloggen..

” Men, for meg så va det ikkje akkurat naturlig å spør bedrifter om samarbeid, det va mye kjekkare når de tok kontakt med meg, enn omvendt..

Så te alle dei som lura på om eg har tjent nåke penger på bloggen, kan eg bare svara at eg trur ikkje detta har vært nåke plussprosjekt, te nå.. Men, eg har fått opplevd ufattelig mye som eg gjerna ikkje hadde fått gjort, om det ikkje hadde vært for at eg har denna bloggen.. Først så endte eg opp i Sveiobladet, ei litå lokalavis fra kommunene me bodde i, på den tidå.. Som gjorde ein flott sak om bloggen.. Så kom Haugesunds Avis på banen å ville og gjør ein sak, som igjen kulminerte i ein tur og 3 på Tv-Haugaland, i kjølvannet av den koselige avisreportasjen..

Og som ikkje det va nok endte fjoråret med ein invitasjon te bLEST Litteratur Festival, kor eg rota meg bort i å avholda eit slags Stand-Up show..

Nåke eg grua meg ihjel te, men som va nåke av det kjekkaste eg gjorde ifjor, av alle krumspring som dukka opp.. Det ga virkelig mersmak å stå der framme med ein “Mygg” på kinnet, fortella historiane mens publikum virkelig ga respons på dei rette plassane.. Man får ett adrenalin kick uten like, av ein sånn opplevelse.. Heilt klart.. Det va for ein som blir sett på som ein “Blogger”, faktisk ei ære å få bli invitert med på ein sånn festival.. Med så mange anerkjente forfatter på lista, både tidligare år, og detta året..

” Men, på tampen av året så skjedde det som for meg, virkelig va nåke av det kjekkaste i løpet av fjoråret..

Eg endte opp med å skriva kontrakt med Adlink Media, som e ein av dei store aktørene innen bloggsamarbeid, her i Norge.. Det, hadde eg ikkje trudd, når eg begynte detta eventyret for nåken år siå.. At eg sko klara å nå så langt at eg blei attraktiv for den delen av det med å driva med blogg.. Kossen i all verden eg har klart å te alt detta, det klara eg ikkje heilt å forstå.. Når man tenke på at eg har ein fulltids jobb, ein skokk med ungar og ei ilter, småhissige med stort sett snill Kåna.. På toppen av alt..

Det e tider kor eg gjerna dette litt vekk, sånn som i forrige uka.. Kor det blei bedrevet litt reprise virksomhet, fra Facebook siå..

For forrige uka va ett einaste langt mareritt på jobb, heima og ellers.. Drittvær på jobb, masse varer ein dag, ingenting neste dag og fullt opplegg gjennom heila ukå, på ittemiddagen.. Og når me endelig hadde landa for kvelden, og funnet roen i sofaen.. Så spant hjernebarken avgårde på fullt turtall, te langt utpå kvelden.. Då, klara ikkje eg å få skrevet nåkenting.. Det e gjerna stress, tankar om ka som har skjedd, eller ska skje og ikkje minst ein utsleten kropp, som står i veien for kreativiteten..

” Men, då e det godt å ha ett svært arkiv av tidligare episodar, som dåkke leserar enten lese for første gang, eller får ein liten oppfrisking på..

Det e kommen ufattelig mangen nye følgerar te siden oppstarten, og eg trur ikkje alle har lest heila arkivet te denna bloggen.. For det e jo sikkert stoff her som nærmast kunne fylt opp 2 bøker, vil eg tru..

Tjera vena meg.. Nå har eg rota meg så langt vekk ifra det eg hadde tenkt å skriva om, at eg vett ikkje heilt kor eg vil, med detta innlegget.. Kanskje det får bli ein slags oppsummering te nå..

Eg vett ikkje om eg har gjort det før, kanskje te nyttår, forresten.. Jaja.. Eg e ihvertfall utrolig takknemlig for alle opplevelsane og mulighetene som har dukka opp for meg.. Og ikkje minst alle dåkke leserar, både nye, gamle og faste.. Ja, alle og einkvar..

” Men, ein ting det vett eg.. Og det e at i år, då satsa me på at denna bloggen tar spranget ett hakk videre..

Eg har aldri vært den som har våga eller hatt behovet for å fremsnakka min egen blogg så mye, på sett og vis.. Heller vært ydmyk og takknemlig for at dåkke leserar velge å stikka innom for å lesa om oss, trykka liker og gjerna følga Bloggen.. Men nå ska eg jaggu meg slå ett slag for meg sjøl, og rett og slett oppfordra dåkke leserar te å gi litt gass..

Del i vei på innleggene dåkke lika, tips venner og bekjente om denna bloggen, som dåkke lika så godt..

Ja gjerna ta det ennå ett hakk og send i vei oppfordringar te media og lignande, om ein blogg som gjerna ikkje e heilt som alle andre.. Te slutt vil eg dela nåke som ein bloggkollega har skrevet om bloggen, inne på den anmeldelser funksjonen som finnes på Facebook sidå.. som eg synast e nåke av det finaste nåken faktisk har skrevet, om den..

” Denne bloggen er vondt-i-magen gøy, tankevekkende, helsprø, forfriskende, hverdagslig heseblesende og til tider medfølelsevekkende. Ellevilt og varmt, og viktigst av alt: Ekte. Skrevet med humoristisk gullpenn på en tilgjengelig og underholdende måte, en blogg som vil passe de fleste midt i blinken. Anbefales på det varmeste! ”

Sitert Kristin.Blogg.no..

Fortsatt god søndag, Folkens..

Hjølpe meg.. Det e søndag, det e morsdag og ingen her i heimen va våkne før klokkå halv ti.. Eg har ikkje glemt ut morsdagen, men eg har heller ikkje fått laga frokost på sengå.. Ikkje ein kopp kaffi har hu Mor fått av meg eingang, for den laga hu sjøl.. Kånå laga til og med ein te meg, og gratulerte meg ironisk med morsdagen, når eg kom opp trappå.. Mens hu flirte skøyaraktig fra øyra te øyra.. For, eg trur me har endt opp med ett Epoke skifte her i heimen, kor tiå med grytidlige morgener med ein spinnvill Flokk, den e nærmast over..

Fleire helger på rad nå med nåken få unntak, så har Flokken sovet nesten te klokkå ni.. Istedet for å begynna ein halsbrekkande tango med Fatter’n, klokkå halv sju eller tidligare..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Og idag, på sjølvaste morsdagen.. Ja, då våkna eg altså ikkje før klokkå halv ti.. Nåke av årsaken e gjerna at Kånå har lasta ner denna her appen te Nrk Super, på mobilen sin.. For det hende jo at Mini’en fortsatt komme inn nåke tidligt, men istedet for å plaga vettet av oss foreldre, så sitte han å kikka på Barne-Tv.. Og har ikkje Mini’en terrorisert oss om morgenen, så har jo Litlajentå stort sett kommen inn og fyrt opp stemningen..

 

” Men, me har ikkje sett snurten av hu heller, dei siste helgene.. Hu har vel endelig sett nytten av å sløva litt lengre i sengå si, med gode gener fra si mor innabords..

Så morsdagen har rett og slett gått meg hus forbi idag, sjøl om eg hadde planen klar igår.. Muligens burde eg gjerna satt ein alarm på, så eg kom meg opp litt tidligare og fikk fyrt igang ein liten frokost på sengå.. Men, større morsdagpresang enn ein Flokk med ungar, som endelig har funnet ut at man kan slumra litt lengre i sengå si, i helgene.. Det ska vel gjerna godt gjerast.. Det e jo ikkje få ganger eg har stått opp med dei 2 minste, kor dei største har blitt vekka i samme slengen, eller lika ittepå..

Og laga ett spetakkel uten like, som sjølsagt har endt opp med at hu Mor komme trampande opp trappene, sinte som krutt.. Fordi det ikkje har vært mulig å sove videre, i bråket..

Vreden te ei firebarnsmor med for lite søvn den e ikkje te å spøka med, det kan eg glatt setta underskriftå mi under.. Der eg mang ein gang har fått “Hårfønaren” av ei ilter, småsint men stort sett snill Kåna, itte man gjerna har mista kontrollen ein tidlig helgamorgen.. Det ska jo så inni granskauen lite te og før ragnarokk sette igang, der man gjerna lista seg stille og rolig ner på dass, fra ein idyllisk stemning i sofaen.. Med ein Flokk som sitte som nåken gull og kosa seg..

” Te ett reinspikka haraball uten like oppe i stuå, så snart man har fått varma opp rammå på dassen, og begynt sitt trengande ærend..

Tjera vena meg.. Alle dei gangene eg har kasta meg av rammå i vill panikk, løpt så stille som mulig opp trappå med dasspapiret hengane i hælane for å skilla rampen som gjerna har føke i tottane på kvarandre.. Og håpa i det lengsta at Kånå ikkje har blitt vekka for tidlig, stort sett med lite hell.. Det e nærmast som om det e ein uskreven regel akkurat det, at når man forlate ein harmonisk gjeng i sofaen.. Så snur det fra ei idyllisk kosestund, te ei skrekkinngytande slagmark, på kun kort tid..

Og Fatter’n ende opp med å bli fortært av ett blodtørstig Kånemonster, som plutselig står og ruve midt i stuå.. Ei stua kor kaffien plutselig ryke av frostrøyk, istedet for varme..

Så at hu idag sendte meg ein liten ironisk kommentar, sammen med ett skøyaraktig blikk.. Fordi hu ikkje bare kom seg ut av sengå før meg, men jaggu meg hadde fyrt ihopa to koppar kaffi, før eg kom meg opp, det gikk faktisk i likaste laget.. ” Det e ein øvegang ” , som far min alltid seie, når eg sitte i garasjen deiras å gjerna klaga meg litt øve hverdagens strabasiøse ferd, i småbarnslivet.. Og han vett vel ka han snakka om vil eg tru, som har vært gjennom strabasene med ein Flokk på 5 sjøl..

” For i høgaste grad har eg kjent litt på detta her med øvegang, detta året som har gått og ikkje minst det nya året som me har begynt på..

Ifjor så va det bare dei 2 eldste som hadde aktiviteter foruten skolen, med Han i Midten på karate og fotballen te Eldstemann.. Men, i år så har heile gjengen ett eller anna de ska på, itte skoletid og i løpet av ukå.. Litlajentå har til og med 2 ting, med Rg-Lek og fotball.. Det e faktisk ikkje ein einaste ukedag som e ledig detta halvåret kontra ifjor, kor me va ferdig med alle aktiviteter på onsdagen.. Og bare dreiv sakte inn te helg med 2 rolige ittemiddager itte kvarandre, uten aktiviteter te kidsa..

Mens nå, så e det fullt program heila ukå med aktiviteter i hytt og pine, og eg kava meg ihjel med å huska kim som ska på ka, og når..

Heldigvis har Kånå stort sett stålkontroll på ka som ska foregå, men i hverdagens heseblesande kjør så har jo litt mangel på god kommunikasjon, skapt ett par brølerar.. Og akkurat kim som har mest på tabbekvoten, det e gjerna ikkje den vanskeligaste ligningen å løysa.. Vil eg tru.. Men, man kan vel trekka ein slags konklusjon ut av detta, med at om morgenen i helgene har blitt nåke bedre, så har ittemiddagene i vekedagane blitt tilsvarande værre..

” Sånn med tanke på harmoni, haraball og andre ville eskapader som kan forekomma i ein småbarnsfamilie..

Han i Midten e jo konstant på itteskudd uansett ka me ska avgårde på, og kvar einaste gang nærmast uten unntak, så e han Missing in Action, dei dagane han ska nåke.. Altså, har han ingenting på tapetet, så sitte han garantert i sofaen og ser på tv, når me komme heim fra jobb.. Men, ska han på trampett, selskap eller nåke lignande.. Ja, då e han som sunken i jordå og ikkje å finna i det heila tatt, før han gjerna komme halsande inn dørene, lika før han ska avgårde..

Alltids med ein eller anna god forklaring på forsvinningsnummeret, sjøl om han gjerna hadde fått klar beskjed om morgenen, øve ka som sko skje på ittemiddagen..

Eldstemann klara seg stort sett sjøl og vett når han ska på ting, men der e det ein kabal med kjøring som må løysast.. Heldigvis blei det laga ei gruppechat på Facebook om deling av kjøring, mellom foreldrene som bor der me bor.. Så det løysa seg stort sett greit.. Men somme ganger så krasja det gjerna med nåken av dei andre sine aktiviteter, og så har med det gåande igjen, om kossen floken ska løysast opp.. Litlajentå e det Kånå som tar seg av, både med fotballen og Rg-Lek..

Men, utfordringen der e jo som oftast kleshabitten, spesielt på Rg-Lek.. På fotballen så fikk de drakter, som kjapt gjorde slutt på ka hu sko ha på seg der.. Det va jevt med drakt..

Eg må jo sei det har vært ganske så artigt innimellom, å høyra på diskusjonene nere i gangen.. Når Kånå prøve å forklara at man ikkje kan gå på turn, med den nye kjolen som hu ska bruka i selskap.. Og møte seg sjøl nærmast i dørå.. For Litlajentå har jo gått ein god skole i hælane te mor si, og eg tar vel ikkje i når eg seie at de e sta som nåken esel, begge to.. Mildt sagt.. Te slutt så fikk Kånå tak i ein sånn turnkjole lignande sak, så nå går det stort sett greit..

Mini’en, han henge på slep heila ukå, og går å masa om ka dag det e idag, kvar dag.. For han ska ikkje på trampett før på fredagen..

Men, begynne som regel å masa på mandags ittemiddag, om ka tid han ska på trening.. Han ska og helst vær med på alt det andra som ska skje i løpet av ukå, så det kan vær ett reint helsikke når han oppdage at han har blitt lurt opp i stry.. Fordi Kånå gjerna ikkje orka å ha han med.. Han kan mildt sagt vær ein liten utfordring for tiå, itte som ordforrådet stadig auka i omfang.. Og forståelsen av når han gjerna blir forsøkt lurt, den blir stadig større..

” Det e ikkje lika lett som tidligare å lura seg inn på rommet å leka med bilar, eller setta på ein film.. For å avleda guten fra at Kånå tar med seg Litlajentå på trening..

Så hverdagen, som eg alltid har syns at va ein strabasiøs, travel men stort sett kjekk ferd.. Den har vel tatt ett kvantesprang fremover, akkurat når det gjelde detta med travelhet.. Detta året her.. Ikkje minst har det at Kånå e i jobbtrening hos meg, gitt oss fleire utfordringar..

Men ikkje verre enn at me stort sett klara å løysa de.. Det e kjekt med besteforeldre som kan trø te, når det trengs som mest..

Så, at det har kommen ein kraftig øvegang, akkurat detta året her.. Det kan man rett og slett ikkje sjå vekk ifra.. Slutten på ein epoke e gjerna snart over, men den slutten kan fort vær starten på mange andre.. Heilt klart.. Me har snart 2 store gutar i heimen, ei viljesterk og sta Litlajenta og ikkje minst ein snakkesalig liten Mini..

Ein Mini som forsåvidt sprer om seg med gullkorn, humor og glede, kvar einaste dag.. Eg må nok bare bli flinkare te å finna tid te å skriva de ner..

Men.. Nå må eg vel gjera nåke fornuftigt her heima, før Kånå lura på kor eg e henne.. Goe morsdagen, te alle mødre der ute.. Og ha ein flott søndag, Folkens..

Me har vært på kaker og kaffi hos mine foreldre idag, når nok ei heseblesande helg går mot slutten.. Ein helg med full pakke action, ein spinnvill Flokk og 2 foreldre som halse rundt i heimen for å holda nåkenlunde styr, på galskapen.. Mini’en starta lørdagen grytidlig og hadde lurt med seg ei snakkande lommelykt, inn i sengå våras.. Eg trudde han hadde kommen inn ein halvtime-time tidligare, enn normalt.. Men Kånå kunne avsløra at den godeste Mini’en, han hadde lurt seg opp i sengå midt på nattå..

Kor han hadde holdt ett lurveleven uten like med denna lyktå, som seie forskjellige kommentarer når man trykke på ein knapp..

Eg har ikkje høyrt nåkenting eg, i løpet av nattå.. Men Kånå, hu hadde ikkje akkurat sovet godt, der Mini’en nærmast hadde plaga vettet av hu, gjennom nattå.. Så at han valgte å forlata soverommet igår morgens så kjapt som mulig, det kan eg jo godt forstå.. Han va vel fullt klar over at mor hans trengte litt ekstra kvalitetssøvn, itte eskapadene hans den nattå.. Mens eg forsåvidt va intetanende om katatrofen som kunne oppstått, om eg hadde tatt ein spansk ein og forsøkt å hanka te meg dei timane Kånå fikk..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

” Somme ganger har man nåke så inn i granskauen flaks, at man faktisk ikkje vett om det sjøl ein gang.. Hverken meir eller mindre..

At Mini’en forsåvidt holdt ut heile dagen igår, det e rett og slett imponerande.. Skjønt nåke sutrande va han jo utpå ittemiddagen, der han sjangla rundt og ikkje visste heilt ka han ville.. Han hadde vært ute ein liten tur ute og leka seg, når han kom småsutrande inn dørene og klaga seg øve at det va kaldt.. Trøtt som e fela og sur som ei øvemoden sitron.. Han lovte å ta seg ein kvil på sofaen, i ett forsøk på å finna litt bedre humør, ein eller anna plass..

Eg trur ikkje han sov så mye, der han lå og smugkikka på tv’en.. Men det va nå nåkenlunde fritt for sutring ei litå stund..

Kånå hadde satt meg igang med litt opphenging av bilder og nåken hyller, på rommene te kidsa denna lørdagen.. Nåke som gjerna ikkje akkurat blei utført med ekstrem effektivitet, meir heller godt porsjonert utøve dagen med håp om at det ikkje blei ført meir på listå.. Og heldigvis blei ikkje manøveren gjennomskua, trur eg.. For dagen gikk nå meir eller mindre te å utføra dissa pliktene, mens Kånå svinsa rundtomkring i heimen og styra med dei vanlige syslene sine..

Han i Midten for avgårde med søskenbarnet sitt, og gikk tur te Hodnafjellet for å kikka på solnedgangen.. Eg ska ikkje sitta her å skryta øve at det gikk smertefritt føre seg, den villminken kan det med å setta opp ein “Fight” ..

” Men, te slutt så marsjerte han nå ut dørene, sur som ei potta.. Søskenbarnet kunne nå alikavel melda når de kom heim, at surpompen hadde tint opp når de begynte å gå tur..

Og idag, når me sko kjøra te foreldrene mine, så va han ikkje heilt vennlig innstilt te det heller.. Me måtte huska at han hadde strevsomme dagar på skulen, og trengte å slappa av i helgene.. Tjera vena meg.. Han får det sagt for å sei det mildt, den guten der.. Det starta forsåvidt ganske greit når me kom inn på kaffibesøket idag, kor kidsa satt å kosa seg med sitt i begynnelsen.. Før det begynte å dra seg litt te itte kaker og kaffi va inntatt, for då begynte ett reinspikka haraball uten like..

Og ordtaket “Det e kjekt når de komme, men jysla greit når de går heim” .. Det trur eg foreldrene mine heilt klart kjente litt på ikveld, itte me hadde kjørt..

For Litlajentå og Mini’en fyrte igang med litt hyttebygging i stuå, med stolane og teppene te hu Farmor.. Nåke som gikk greit i starten, men tok heilt av når de ikkje heilt va enige om kossen hyttå sko vær.. Gudhjølpe meg.. Mini’en trava illsint ut på tv-rommet når han ikkje fikk viljen sin, mens Litlajentå satt triumferande igjen i stuå og flirte.. Men, fliret tørka fort opp når Farmor og eg brøyt inn, og laga te ei hytta som begge bare fikk vær fornøyd med..

” Nåke de sjølsagt ikkje va, men innfant seg midlertidig med, alikavel.. Før de braste sammen i full fyr, øve om det sko væra heilt mørkt eller masse lys inni hyttå..

Han i Midten dukka plutselig opp fra tv-rommet, kor han hadde kosa seg på laptopen te Bessen.. Han hadde tydeligvis lada opp og la ikkje nåke imellom, når han fyrte opp dei 2 mindre søsknene sine, te det ugjenkjenneliga.. Eg og Far min forsøkte å sjå Liverpool kampen, midt i detta infernoet av ungar som spant rundt i stuå.. Ett nervepirrande drama som endte med poengdeling, på overtid.. Og itte nåken spinnville og heseblesande overtidsminutt her i heimen, så trur me får kalla det uavgjort mellom oss og kidsa idag..

Når me endelig fikk de te sengs ikveld, itte å ha trødd villstyringane inn i bilen og suste heimover.. Det va nesten som eg kunne sjå ett lettelsens sukk fra far min, når han hilsa oss god tur heim og lukka dørå..

Eg kunne formelig høyra dørlåsen smalt igjen med det samma.. Eg trur ikkje me hadde kommen inn der igjen, om me så hadde glemt nåke livsviktig.. De dansa vel sikkert ein ellevill jubeldans der inne i gangen, så snart dørå smalt igjen og låsen blei vridd om.. Mangen skrive i kommentarfeltet på Facebook at eg komme te å savna Flokken, når me sitte heima aleina og fuglene har fløyet.. Og det kan godt vær det.. Det kan sikkert fort bli tomt og stusselig i heimen, når man sitte der aleina..

” Men, eg glede meg jaggu meg villt og, te den dagen eg kan smella igjen dørå og vri om låsen.. Og dra Kånå med meg inn i ein regndans uten like, fordi mine ungar nettopp har forlatt åstedet med sin Flokk..

Alt te si tid, e det vel og ett ordtak som seie.. Og nå, når me står midt i småbarnslivets ubønnhørlige kvern, som langsomt drar oss foreldre gjennom, dag ut og dag inn.. Så e det vel lett å tenka sånn..

Kor man spinne rundt seg sjøl og gjerna leita itte ett sekund eller to, for seg sjøl..

Men, tiå vil nok heilt sikkert komma, kor eg sitte i godstolen heima og lure på kor i all verden Flokken blei av.. Mens Kånå sikkert svinsa forvirra rundtomkringfallera i heimen, som ei tispa som nettopp har blitt fratatt valpane sine..

På leit itte lekerot, skittentøy og lignande fra Flokken som ikkje e der, fordi de har forsvunnet ut i den store verden, for å skapa sin egen Flokk..

Det e vel sant som Far min alltid seie.. – Det e ein øvegang, Frode..

Det som e slutten på ein øvegang, e bare starten på ein anna øvegang.. Heilt klart..

Jaja.. Goe søndagskvelden, Folkens.. Nå blir det litt seriebonanza på skjermen her.. =D

Eg leste ett innlegg på Kristin Gjelsvik sin blogg idag, og endte opp med å skriva ein kommentar.. Som eg igjen itte å ha posta den, raskt innsåg at heilt klart lika så godt kunne vært ett innlegg.. Hu sko på langrennstur i helgå, og virka nåke engstelig øve «no skills» på detta området.. Eg derimot, kom i hug mine manglande skills på snowboard.. Og skreiv detta i kommentar feltet te Kristin.. Som nå enda opp som ett innlegg ..

SNOWBOARDET…

Uff.. Snowboard.. Det bringe fram dårlige minner fra når eg trudde eg sko bli ein «hipster på snowboard».. Og sammen med Kånå gjekk te innkjøp av brett og utstyr, som me ga te kvarandre på jul, det året.. Detta va før me fikk vår «lille» flokk med ungar.. Så når julå va over og me fikk ein passande anledning, reiste me te fjells.. Sånn at eg endelig kunne ta fatt på min nye «karriere» som kul snowboard kjørar.. Istedet for dei «kjedelige» slalom skiene..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Eg hadde enorm tro på meg sjøl, og huska eg tenkte at kor vanskelig kan det vær da, liksom..

Men, aldri før har eg vel tatt meir feil, enn då.. Jaja, når eg sa te Kånå at 4 ungar, umulig kunne vær så mye verre enn 3, e vel gjerna den største feiltakelsen.. Så detta snowboard greiene får ein goe annenplass.. Vil eg tru.. For Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Nåken e heilt klart naturtalent for detta..

» Eg e definitivt ikkje ein av de..

Det starta allerede på vei opp trekket, kor eg hadde min fulle hyre med å komma meg heilskinna opp.. Hadde det ikkje vært for at Kånå , som har ei fortid som hardbarka skater, hadde eg aldri kommen meg opp.. Der hu kauka bak te meg ka eg sko gjera, for å ikkje ramla av.. Hu hadde til og med stått på snowboard før hu.. Og det va vel gjerna ikkje tilfeldigt at hu tok kroken foran meg, og ikkje bak..

Eg huska eg va så sliten når eg kom te toppen, at eg lurte på kossen i all verden det så sko gå nerøve..

Og for å gjør ei lang historia nåke kortare enn eg normalt pleie å få te, så brukte eg meir tid på rævå enn på brettet i løpet av ferden nedover.. Herrejesus altså.. Man ramla gjerna litt når man står på slalom og, men då e det ikkje akkurat nåke problem å komma seg på beina igjen.. Men, å reisa seg itte ett fall på snowboard..

 

» Det e fanken meg verre enn å løpa 60 meter’n øve ei søkkvåt hengemyr, med ein ryggsekk fylt med murstein på ryggen..

 

Eg trur Kånå, bror hennas og svigerinnå mi sikkert rant opp og ner, 3-4 ganger før eg kom meg te bunns første gangen.. Og når eg endelig kom meg ner itte ein ferd kor skjellsord, forbannelser og lignande, kom på løpande bånd.. Vrengte eg av meg den nyinnkjøpte «torturplanken», og gjekk rasande mot ein grønn søppelkasse for å kvitta meg med fandenskapet..

«Heldigvis» kom Kånå ilande te og fikk øvetalt meg te å prøva litt te.. Men, å sei at eg hadde stor fremgang den dagen, det e nok å ta hardt i..

Det e vel den første og einaste gangen, eg brukte det snowboardet.. Før det blei stua bakerst i Bodå, og samla støv fram te Kånå solgte det, te slutt.. Så for meg, så e det «no skills» på snowboard.. Men, langrenn kan eg gjerna gå på lange turar, uten problem.. Jaja, med den Flokken våras så blir det vel aldri problemfritt da..

Eg har ihvertfall litt skills på langrenn, kontra snowboard.. Og måtte vel den gangen innsjå at nåke «Hipster på Snowboard», det kom eg aldri te å bli..

Det e jo så inni granskauen typisk vett du, at den eine dagen i vekå eg står litt ekstra tidlig opp, for å ha ekstra god kontroll på jobb idag.. Ja då har fjellet blitt stengt inatt, så alle trailerne med varer som me sko kjøra ut idag, står fast der oppe.. Eg gjekk til og med te sengs litt før eg pleie for å væra utkvilt og klar for dagen, heilt te ingen nytte.. Kjørreledaren min ringte når eg akkurat hadde laga meg ein kopp kaffi, og satt meg ner med kjøkkenbordet.. Før eg sko kjøra opp på jobb..

Og ga beskjed at eg trengte ikkje komma opp før i 8 tiå, då kom den einaste trailerene som hadde kommen seg over..

Det e jo ganske så irriterande for oss i lokal-distribusjonen her på vestlandet, at om vinteren så e me så avhengig av vær og vind oppe på fjellet.. E det dårlig vær der oppe så komme stort sett bilane seint, og når det blåse opp te uvær så blir alt stoppa.. Det hende jo de kjøre sørlandet istedet for då, men itte ein fadese uten like her for nåke år siå, så e de forsiktige med det og.. Det va stor fare for at fjellet blei stengt, så dei fleste hadde vrengt traileren sin sørover og tok sørlandet..

Men, utrolig nok letta det på fjellet utpå kvelden og både varsel om stengning og kolonnekjøring blei avblåst.. Men fergesambandet mellom Haugesund og Stavanger, det åpna ikkje.. For der blåste det full storm, og kaien i Mortavikå begynte å fyllast opp av trailere fra de fleste speditørar..

Heilt utroligt vettu.. Men egentlig ganske så typisk.. Når man tar sine forhåndsregler for å få godset fram, om ikkje i tide men ihvertfall ikkje så langt ifra.. Då stenge de den andre viktige innfartsårå te vår region.. Eg trur ikkje de åpna fergesambandet igjen, før langt utpå ittemiddagen.. Så det va ikkje mye me fikk kjørt ut den dagen der.. Det blir det sikkert ikkje idag heller, om ikkje bilane komme seg over fjellet.. Men e det ein ting me ikkje kan gjera nåke med, så e det været på fjellet..

Sånn e det bare.. Nåke me forsåvidt kunne gjort nåke med, for mangfoldige år siå, det e veien over fjellet.. Eller veier generelt her i Norge..

Te å vær ett av verdens rikaste land, kan man ikkje akkurat skryta øve veistandarden her te lands.. Jaja, me får vel ikkje gjort nåke med det heller med det førsta, for sjøl om de har bestemt at veien over fjellet ska oppgraderast.. Så må de jo krangla nåken tiår om kor den ska gå, for det har jo alle ei meining om.. Og ingen e som regel samstemte.. Fortærende greier , rett og slett.. Det blir vel ikkje nåke bedre der oppe i mitt aktive arbeidsliv, vil eg tru..

Og når de endelig har fått oppgradert veinettet, då har me sikkert fått oss flybilar som ikkje trenge kjøra på veien.. Heilt klart..

På toppen av det heila, og bare for å gjør kaoset komplett.. Så gikk Mini’en ner for telling her i heimen, og e sjuk, så Kånå får vel bare væra heima idag..

Så det får bli som det blir idag..

Nå klara eg ikkje å venta heima meir ihvertfall, og lura meg opp på jobb.. Her i heimen e det heilt klart ingen vits å væa meir, plutselig blir eg tatt av omgangssjukå eg og..

Ha ein strålande fredag, Folkens.. Hverken meir eller mindre..

Itte ein heseblesande dag med fotballcup, fulla huset i ungar når eg kom heim og ei småstressa Kånå som styrte på med bollebaking og lignande.. Så roa det seg litt utpå kvelden, når besøket te kidsa hadde gått heim og ein slags ro begynte å senka seg øve huset.. Eg skrive ein slags ro, for stille blir det aldri hos ein massebarnsfamilie så lenge Flokken e våken.. Mini’en hadde masa om ett spill han ville me sko spilla, og når me plutselig satt der aleina i stuå, så fyrte me igang..

Eg trudde det va sånn bildelotto han hadde funnet fram, eller nåke lignande.. Men når eg satte meg ner med guten og kikka på reglene, så va det jo ett sånn mime\imitasjons spill..

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Ett mimespill om dyr som generelt va enkle og gjetta seg te, altså man sko trekka ett kort og prøva å mima eller imitera bevegelsar og lydar te detta dyret.. Og så fikk man flytta fremover på brettet med spillbrikkå si, om den andre klarte å gjetta ka man va.. Jaja, detta kan jo bare bli artigt, tenkte eg for meg sjøl.. Ein koselig liten spillkveld med Mini’en kan jo ikkje vær den største utfordringen, her i livet.. Nei, det va jaggu meg på tide at eg og han fikk oss ei litå kosestund for oss sjøl..

” Men, me hadde ikkje rigga oss te på gulvet der, før Han i Midten og Litlajentå kom hoppande opp i stugo, å ville vær med.. Jøss, kan skjønna dåkke ska få vær med sa eg te de, mens de slengte seg ner på gulvet med meg og Mini’en..

Detta mimespillet med dyr va jo ikkje akkurat verdens vanskeligaste, så detta kunne vel ikkje gå så gale tenkte eg videre.. Ingenting e så kjekt som å kosa seg litt med kidsa, og så lenge det ikkje e Monopol det handla om, så går det sikkert greit.. Eg har blanda minner om Monopol spilling med mine søsken fra barndommen, spesielt gjerna med søster mi.. Der me spilte detta famøsa spillet med våre foreldre, som igjen sikkert tenkte som oss når me starta ett spill med Monopol, sammen med dei 2 eldste i vår flokk..

Og trudde det sko bli ein koselig familieaffære kor me knytta bånd mellom kvarandre og kosa oss, men endte opp med ein blodig og intens krig om Ullevål hageby, Bastø fergå og andre verdifulle gateseriar..

Gud hjølpe meg.. Den som laga det spillet tok garantert ikkje høyde for konkurranse instinkt, mellom familiemedlemmer.. Ihvertfall ikkje te søsken som hata å tapa for kvarandre, sånn som meg og søster mi.. Eller Eldstemann og Han i Midten.. Og som gjerna endte opp med ekstatiske latteranfall fulle av skadefryd, når ein av oss havna på frikort plassen og trakk sjangse kortet, “Alle dine hus og Hoteller brenner” .. Herreguuud, ingenting va meir oppmuntrande enn når søster mi såg ein soleklar ledelse, gå opp i røyk..

” Men, det va ikkje nåke forrædersk Monopol eg sko te med nå, kun litt koselig mimespill med enkle dyr, sammen med kidsa.. Så eg frykta jo ikkje sånne tilstander, ikkje i det heila tatt..

Og ikkje endte eg opp med det heller, ikkje i nærheten eingang.. For det gikk rett og slett i likaste laget å spilla detta spillet med kidsa, foruten når Han i Midten juksa litt i starten eller når Mini’en røpte ka slags dyr han prøvde å mima.. Han e jo liksom ikkje så voldsomt flink te å holda på ein hemmelighet, mildt sagt.. Har man lyst at alle i familien ska få vita nåke, så kan man bare sei det te Mini’en og legga te at det e ein hemmelighet.. Då vett garantert heila huset det innen 5 minutt, maks..

Då løpe han rundtomkring te alle med ett fårete og lurt flir om kjeften og kviskra de i øyra, at han har ein hemmelighet og ka det e for nåke.. Ubetaleligt vett du..

Det samma va det når han sko mima elefant idag, eg holdt nesten på å daua av latter når han trakk kortet og kikka på det.. Og endte opp med ett mildt sagt fortvila andletet.. Me visste jo ikkje ka som va problemet, akkurat då.. Men me lurte jo fælt på ka i all verden han prøvde å mima, der han trampa kraftig rundt på gulvet og gjorde seg så svær som mulig.. Ikkje minst når han gjorde nåken løgne bevegelsar fra nasen med håndå, liksom i ein bue nedover og så opp igjen..

Me fatta absolutt ingenting, før guten reiste seg oppgitt opp.. Men så, så va det akkurat som om man såg lyset komma på oppe i topplokket hans.. Og han løp bort te trappå og trampa oppover på sitt sedvanlige vis, før han snudde seg og liksom kikka forventningsfullt på oss.. Eg forstod ingenting, men så….

 

” – Elefant .. Kom det kontant fra Litlajentå.. – For dåkke seie jo alltid at han trampa som ein elefant i trappå.. La hu te..

Mini’en jubla, og kom jumpande ner å flytta spillbrikkå si triumferande fremover.. Så va det min tur.. Eg hadde med stort hell allerede mima ein rev, ei ku og ein hane.. Eg trakk kortet, snudde det og kikka rett på ei geit, og sette igang å trippa øve gulvet..

– Esel.. Sa Han i Midten.. Men eg fortsatte mimingå.. – Rådyr.. Kom det ifra Litlajentå.. Fortsatt feil.. Mini’en heiv seg ivrig på.. – Dinosaur.. Sa han, skråsikkert.. Og eg stoppa nesten litt opp, hjølpe meg altså, ligna det meir på ein Dinosaur enn ei geit.. !!?? .. Eg spratt grasiøst opp på ein kjøkkenstol, og prøvde å ligna på ei geit som stod oppe i ei fjellhylla.. Kånå hadde fått med seg ka me spilte, og stod med den der forbaska knekken i knærnå igjen.. Og holdt seg for munnen mens hu gispa itte luft..

Hu hadde jo fått latteranfall igjen.. Av ein Fatter’n som febrilsk prøvde å imitera ei geit.. Herreguuud..

Eg spratt ner fra “fjellhyllå” og galloperte bortover “markå”, og hoppa opp i sofaen før eg fortsatte mitt strålande skuespill.. Prøvde å breka littegranna for å gjør det enklare for kidsa.. Fra kjøkkenet så høyrte eg bare ett brøl av latter og ett dunk, når Kånå datt om på kjøkkengulvet å lo så tårene trilla.. Det e takken vett du, for å ta seg litt av kidsa på ein fin søndags kveld.. Gudbevaremeg vel.. Men, ingen i flokken hadde den fjernaste anelse om ka det kunne vær eg prøvde å vær..

Flokken hadde til og med blitt smitta av Kånå sitt mildt sagt lattermilda anfall, og lå å vrei seg av latter på gulvet.. Mens eg stod på alle fira oppe på sofaryggen, og i mine auger drog ein perfekt geite imitasjon.. Tjera vena meg…

” Men eg måtte kapitulera og innsjå at slaget va tapt, når Han i Midten meinte tiå va ute.. Eg fikk ikkje flytta fremover..

– Åjaaa… Utbrøyt heile gjengen som begynte å komma te hektene igjen, når eg snudde geitakortet å viste ka eg hadde forsøkt å mima.. Hjølpes meg, det e lenge siå nåke har klart å fremkalla ein såpassa unison krampelatter i heimen.. Ikkje siå eg sko på fotballtrening for første gang på lenge, og tok eit par knebøy nere i gangen i ein nåke morken fotballknickers.. Og heile gjengen sjølsagt va innen rekkevidde, og fikk bivåna ein knickers som på tredja knebøyet revna fra buken, te der rumpå slutta og ryggen begynne..

Herre jesus altså.. Gu kor mye latter detta spillet hadde klart å lokka fram, i ein familie som ellers gjerna slite med å le i takt..

Ett par andre høydepunkt i løpet av denna spillkvelden, det va når Mini’en trakk sel kortet og drog seg øve gulvet itte armane.. Mens han kauka som ein grisakvalp som nettopp hadde blitt tatt fra mor si.. Han blei så fornærma når ingen av oss klarte å gjetta rett, at Kånå måtte øvetala han te å vær med videre.. Eller når Litlajentå sko imitera ein gjøk, men fikk totalt hjernteppe og høyrtes meir ut som ei småsjalu kråka som stod å yppa seg mot rivalen sin..

Fytta rakkeren altså.. Det va jaggu meg nåke av det mest morosame spillet eg hadde spilt med Flokken på lenge.. Og jaggu meg trur eg kidsa syns det samma, hverken meir eller mindre..

Ein strålande slutt på ei fantastisk helg med fullt program, nesten utført te 20 i stil og som sjølsagt endte med 2 fornøyde men utslitte foreldre.. Og når Kidsa va i seng, eg og Kånå satt i sofaen å glodde på skjermen, så kremta Kånå litt før hu med ett par tonn latter i emning spurte..

” – Du Frode.. Kan du ikkje ta den der geite imitasjonen din igjen.. Før hu datt om i ei latterkrampa uten like, igjen..

Typiskt vett du… =D

Denna lørdagen hadde eg frykta at sko bli ett skikkelig inferno av ein dag, for Mini’en sko i selskap, Litlajentå sko på kino med søster mi og Eldstemann sko spilla fotballcup.. Så alt låg te rette for ein heseblesande og hektisk dag, som te slutt ville etterlata oss foreldre som nåken slakt i sofaen.. Ett haraball uten like kor man sprang som hundar, for å rekka alle tingene som stod på tapetet idag.. Det sko handlas litt inn te helgå, ryddast litt i heimen itte ei hard jobbbuka så det såg rimelig svart ut, fra morgens av..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men, det e ikkje alltid sånne dystre spådommar slår te, somme ganger når man forvente ein ting, så ende man opp med nåke anna..

Forsåvidt, så e det sjelden det gjerna blir omvendt av det ovannevnte, men man leve jo alltid i håpet.. Ett ydmykt håp om ei meining med tilværelsen.. Og idag så va det som om lotttogevinsten slo inn, for fulle mugger.. For dei dystre spådommane slo ikkje inn som ein tsunami av ville hendelsar, hos familien vandrende kaos idag.. Istedet blei det ein vennlig dag kor den eine hendelsen, avløyste den andre med god margin.. Uten hektiske taktskifter man ikkje hadde forutsett..

” Morgenen gikk som ein drøm uten dei store utfordringane, eg og Eldstemann kom oss avgårde på fotballcup og Kånå styrte på heima.. Med sånne huslige ting, som Kåner gjør på ein lørdag..

Eg og Eldstemann kjørte heim fra cup, itte 2 tap mot lag som gjerna va ett hakk bedre enn hans lag.. Men, de kjempa som løver og det sko ihvertfall ikkje stå på innsatsen.. På veien heim fant me ut at me hadde såpassa god tid, at me svinga innom ein bilvask, og kjørte Kånå sin bil gjennom.. For den såg ikkje ut.. Så når me rulla inn i på parkeringen der me bor, med ein nyvaska bil te Kånå.. Så hadde hu tatt føre seg i heimen med rydding, vasking og det som følge med..

Mini’en sko snart i selskap og ikkje lenge itte me kom heim, så ringte søster mi på for å henta Litlajentå, og kjøra på kino..

Mini’en havna i badekaret, Kånå tok seg ein dusj og eg satt plutselig mutters aleina i sofaen, med ein goe kopp kaffi.. Og visste ikkje heilt ka eg sko gjera på.. Men, siå det hadde blåst opp te snøstorm ute, va det ikkje meir logisk enn at eg satte på ein film, og høyrte om Eldstemann ville vær med å se.. Me hadde sett ein film igår kveld og, ein som handla om amerikansk fotball og ett sånt skolelag.. “Remember the Titans” hette fimen.. Den kan eg absolutt anbefale på det sterkaste..

” Gjerna ikkje å se den sammen med dei aller minste, med dei fra 12 og oppover vil nok kosa seg med den filmen.. Heilt klart..

Alt som kan riva Eldstemann litt vekk fra det med å spilla data, må seiast å væra ein suksess.. Om det så e å se ein film på Tv’en.. Så eg tenkte eg kunne fortsetta med samma oppskriftå idag, og høyrte med guten om me sko se ein film sammen.. Og nåke motvillig kom han ruslande ner trappene og satte seg, mens eg fyrte igang netflix for å finna nåke me kunne se.. Te slutt så endte me opp med ein film om livet te Pele, verdens gjerna mest kjente fotballspillar.. Ihvertfall når eg va ung..

Nå e det vel gjerna Messi og Ronaldo som stjele te seg mest overskrifter i avisene.. Eller stjernene som forlate Liverpool, ein itte ein.. Typisk..

Men Eldstemann storkosa seg med den filmen, spesielt når eg fortalte at det va løyselig basert på ein sann historie.. Når filmen va slutt så for han opp på rommet sitt igjen, men sett i lyset at me tilbringte halve dagen på fotballcup.. Og så halvannen time med film, så syns eg det va heilt greit.. Man får ta små steg når man forsøke å avleda guten litt fra den hersens data’en, skjønt eg e gjerna ikkje den som burde snakka høgast.. Som fikk kallenavnet DataHarry på ungdomskolen..

” Eg va vel ikkje så enkel å riva fra skjermen i min barndom, eg heller.. Sjøl om det va ein Commodore 64 med 1 tusenedels ytelse av den maskinen Eldstemann har..

Ikkje lenge itte filmen va slutt så kom Litlajentå heim fra kinobesøket med Tante Tanja, de hadde storkosa seg så hu gjekk meget fornøyd inn på rommet sitt for å leka.. Søster mi føyk avgårde med ein gang, hu ville nok komma seg heim før snøstormen tok heilt av.. Eg rusla opp i stuå å surfa litt på nettet, når Kånå og Mini’en kom heim fra selskap.. Ein gut som og va storfornøyd med dagens begivenheter, som hadde kosa seg i selskap..

Og sette seg ner å leka med lekene sine som lå oppe i stuå.. Hverdagsidyllen lå som ett tjukt slør av frydefyll stemning i heimen, å eg forstod meir eller mindre ingenting.. Gu, kor herlig..

Så kom Han i Midten heim med ein kompis på slep, som sko vær her på liggebesøk.. Guten hadde jo sovet hos han inatt, og med ett så gjekk det opp for meg ka som hadde mangla idag.. For katalysatoren te det mesta av fantaskap og hemningsløs traving øve stuegulvet, hadde jo ikkje vært heima siden igår ittemiddag.. Tjera vena meg.. Det va som om man formelig høyrte sjølvaste heimen vår trakk ett sukk, og stålsatte seg for Han i Midten sine neste krumspring..

Stemningen steig formelig 5-6 hakk, tempoet te kidsa auka og eg innsåg at me foreldre sannsynligvis vil enda opp på sofaen ikveld og, totalt utmatta.. Som eg hadde forutsett og frykta, før helgå..

” Eg hadde rett og slett glemt å ta med Han i Midten i ligningen, når eg trudde me gjekk mot ein nærmast perfekt gjennomført dag.. Enkelt og greit..

=D

Lite ana eg om ka dagen ville bringa når eg kjørte på jobb idag morgens, og rusla inn på terminalen.. Søvnen hang fortsatt fast i augalokkå, sveisen gjemt unna ei lua og skornå hang å dingla på beinå.. Me hadde nesten forsovet oss litt idag morgens men blei vekka av Mini’en, som va skråsikker på at det va lørdag idag, og barnehagefri.. Han hoppa rundt i midten av sengå i vill jubeldans så både eg og Kånå nærmast blei sjøsjuke, mens han kauka at idag e det lørdag, på repeat..

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Han ga seg ikkje før eg trødde på meg arbeidsbukså å gjekk på badet, for Fatter’n jobba ikkje på lørdagen.. Det vett til og med Mini’en..

Det va vel gjerna derfor han trudde det va lørdag, fordi eg ikkje hadde stått opp før Kånå sin alarm begynte å ringa.. For når Kånå sin alarm går av så pleie eg allerede å vær på jobb, men idag så va eg langt inne i drømmeland og hadde ikkje ensa min egen alarm eingang.. Eller jo, når eg gikk ut på badet og kjente eg va nåke mørbanka på høyre sia av kroppen, så kom eg i hug at Kånå gjerna hadde sendt avgårde nåken durabelige slag, når eg hadde ignorert alarmen min..

” Eg pleie egentlig å vær kjapp med å slå den av, for å slippa akkurat den “mishandlingå” der.. Men, tydligvis har eg vært rimelig trøtt idag, og gått på ein smell..

Ei skingrande blå rosa hadde begynt å danna seg på den “muskuløse” overarmen min, når eg stod og betrakta meg sjøl mismodigt i badespeilet.. Jøje meg, hu har slått hardt idag Kånå.. Eg må ha ignorert meir enn ein alarm forstod eg, der eg kjente litt på den ømme armen.. For eg kan ikkje bare ha ein alarm på om morgenen eg.. Men, ein serie av alarmer som e stilt inn med 10 minutts mellomrom, og alle med full slumremodus.. Sånn at de ikkje gir seg før eg endelig våkna te liv..

Kånå e stikk motsatt og sprette opp som ett troll i eska når alarmen hennas går av, og irritere seg grenseløst øve detta alarm styret mitt..

Men det e det einaste som funka for meg, om eg ska komma meg opp om morgenen.. Eg har aldri trengt lika mye søvn som Kånå, men det betyr ikkje at eg e nåke A eller B menneske for det, så langt i fra.. Alikavel så står eg jo alltid tidlig opp, og legge meg som regel for seint.. Eg e vel ein slags krysning av A og B menneske, vil eg tru.. Ett sånt menneske som vil nyta kvelden lengst mulig, men stort sett e nødt te å stå tidlig opp.. Sjølsagt gjerna ikkje alltid verdens beste kombinasjon..

” Men eg kan ikkje huska at eg va så lenge oppe igår kveld, egentlig.. Så eg forstod ikkje heilt ka som va galt idag, når eg stressa ut dørene og tråkka oppi verneskornå..

Jaja, eg gjekk å fant håndterminalen min, mekka meg ein kopp kaffi og gjekk te sonå mi for å få ett lite øveblikk..  Eg må sei at det e litt deiligt at Kånå komme litt seinare på jobb, sånn at eg får den obligatoriske kaffikoppen for meg sjøl, mens eg legge ein slags plan for dagen.. Det e ikkje det at eg ikkje lika å jobba med Kånå, men det e viktig med litt egentid.. Og jobb har liksom alltid vært mi frisona, den plassen kor eg får litt “luft unna vingene” ..

Men, det e jo ikkje så lenge me jobba sammen, før me fyke te kvar vår kant for å levera varer.. Sånt sett e det ein optimal måte å jobba sammen, med sin bedre halvdel..

Dei siste dagane har det vært litt kaos på jobb, siden fjellovergangane og dårlig vær har skapt litt problemer for bilane, som komme fra Oslo.. Og dermed komme seint inn te oss i Haugesund, og idag toppa det seg skikkelig når me mangla 2 semitrailere med stykkgods, og sonå meir eller mindre allerede va stupfull, klokkå sju om morgenen.. Tjera vena meg.. Sånne dagar vett man nesten ikkje kor man ska begynna, men som regel må man bare hoppa i det..

” Så det va det eg gjorde.. Og når Kånå kom opp i halv ni tiå, så va nærmast alt sortert og min bil nesten ferdig lasta..

Kånå sorterte resten av varene mens eg hadde meg ein liten kaffitår, for Kånå finne alltid ein ny kopp kaffi te meg når hu komme opp.. Hjølpe meg, nåken fordeler må man jo ha som sjef, ikkje sant.. Og te slutt så hadde me sånn nåkenlunde kontrollen.. Kånå suste avgårde med varebilen og smågodset, mens eg heiv meg i lastebilen full lasta med paller.. Kånå hadde lasta alt på ett lass, mens eg måtte inn igjen og lasta ett lass te, litt seinare..

Og akkurat her i denna beretningen om dagen vår idag, så vil eg gå tebake te begynnelsen igjen.. Der eg søvndrukken rusla inn på terminalen og ikkje heilt visste ka denna dagen hadde å tilby..

For alt før det som skjedde nå, har egentlig bare vært ein oppbygning, te ett inferno av ein hendelse eg ikkje har vært ute for, på lang tid.. For itte eg hadde vært inne å lasta for andre gang, og kommen meg litt ut i rutå.. Så fant eg fram mobilen for å ringa te Kånå, for å høyra kossen det gjekk med henna.. Eg hadde ikkje høyrt ett pip i fra hu, og ville bare høyra om hu hadde kontrollen.. Eg va akkurat ferdig på Frakkagjerd og sko te å kjøra videre te Aksdal, når eg ringte..

” Kånå svara ganske så kjapt, og begynte forsåvidt å fortella om kor fornøyd hu va med seg sjøl, som nettopp hadde slått to fluer i ett smekk..

Hu hadde ein privatlevering mellom Aksdal og Slåttevik, men hadde funnet ut at han som sko ha det jobba et sted hu sko levera alikavel, og fikk levert privatleveringå der.. Som va et firma i Grinde.. Og om eg har tråkka i salaten før, med skor eller klogger på.. Så blir det barnamat i forhold te kor hardt eg tråkka i den nå.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Og litt te.. For når Kånå sa hu va i Grinde, så presterte jo eg å komma med ein kommentar som gjerna ikkje akkurat va gjennomtenkt.. Ikkje i det heila tatt..

– Grinde…!!?? .. E du ikkje kommen lenger.. Spurte eg Kånå, med ett nåke i øvekant perplekst tonefall, som eg sko angra på om litt..

– Ja.. Grinde ja.. Altså, eg hadde ganske mye idag Frode, å eg har stressa som ein gal.. Svara Kånå, med ett stigande crescendo og ein nåke irritert undertone..

Og sjølsagt hadde Kånå rett i det.. Hu hadde faktisk øve 50 leveringar idag, med esker i hytt og pine.. Så det eg burde gjort va jo å legga meg flat, og gjerna gitt Kånå ein tommel opp.. Joda.. Istedet for det eg burde gjort, så gjorde eg sjølsagt nesten stikk motsatt, og fyrte opp unna endå meir..

– Jammen, hadde du såååå mye før Aksdal idag da, klokkå e jo snart ett å du e bare i Grinde !!?.. Svara eg kjepphøgt, som om eg trudde det ville gjør saken bedre.. Og det va då crescendoet te Kånå, gjekk øve i fistel.. Hjølpe meg..

– Herreguuud.. Eg springe vettet av meg, kava som ein gal åsså ringe du meg å seie “Har du ikkje kommen lengre !!??” .. Du e fader meg ikkje lite frekke du, din fordømrande sosemikkel.. !!! .. Freste hu øve linjå som ein Panter som verna byttet sitt, før hu kleiste på røyret så trommehinnå mi nærmast sprakk i sjokket.. Og eg innså nettopp at om eg har gått på ein smell før, va det som småfjertar i badekaret i forhold te den vulkanen eg nettopp hadde vekka..

Og for andre gang, i min karriere som yrkessjåfør har eg blitt kaldt ein sosemikkel.. Sist gang va fra ein kar i Åkra Pinsemenighet, som va så sint at han nesten kom gjennom røyret, fordi eg i hans auger va altrfor seint ute med ei levering.. Og drog sitt verste skjellsord i sitt vokabulær.. Sosemikkel.. Eller suppehue, som dåkke gjerna seie på Østlandet..

 

” Ett ord som språkforskarane meina e utdøande, det e det eg får slengt itte meg, når eg går på ein smell på jobb..

Eg prøvde å ringa Kånå ett par ganger ittepå, men samtalane blei avslutta før det begynte å ringa.. Eg begynte å fundera på kossen i all verden eg sko komma meg ut av denna knipå, uten å tilbringa nattå i Bodå.. Men, det va lite eller ingenting som dukka opp i hjernebarken.. Null, Nada, Niks.. Eg hadde heilt klart tråkka for langt ut i salatåkeren, te at det va mulig å redda stumpane.. Toget va gått forbi stasjonen og hadde langt igjen te endestasjonen..

Heldigvis va laptopen min fullt opplada når eg kom heim, og tok liggeunderlaget, soveposen og data’en med meg ut i Bodå..

Sånn at eg kunne formidla denna lille episoden, fra vår hektiske hverdag på jobb.. Og som eg har skrevet så mange ganger tidligare og sikkert te det kjedsommeliga.. Kan eg gå på ein smell så gjør eg det og sjølsagt så skjer det som regel, når eg gjerna har begynt å føla meg litt ovanpå.. Men, men.. Det e som regel aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke.. Eg fikk nå rydda bittelitt i Bodå her, og eg trur jaggu meg eg ska sjekka opp den ideen nåken eg levere te hadde..

” At eg gjerna burde installera ei hengekøy her ute i Bodå, så eg gjerna slapp å ligga på gulvet sammen med Ederkoppane.. Dei grusomme skapningane eg e pisseredde..

Yepp.. Det ska eg jaggu meg gjera.. Ei hengekøy i Bodå får bli neste prosjekt, definitivt.. Og ellers, så får dåkke rett og slett ha ei strålande helg Folkens.. Det ska ihvertfall eg.. Om Kånå te slutt tilgir meg, for min

Eg satt å kikka på nyhetene sånn heilt tilfeldig her ein dag, når ett eller aent me hadde sett på va slutt.. Det e forresten løye det der når man endelig har fått Flokken te sengs for kvelden, å itte man gjerna har rydda litt rundtomkringfallera og endelig dette om i sofaen.. Nett så ei dua som blei truffen av lynet.. Poff,..  Så gikk lyset liksom.. Så komme man te seg sjøl ei stund ittepå, kanskje ein heil time seinare.. Og det førsta man ser dansande føre seg, det e barne-tv figurar som kava rundt på skjermen og gjerna på fullt volum..

Det sko fanken meg vært totalt umulig å slokna i ett sånt inferno av barne-tv lydar, men som småbarnsforeldre blir man herda og legge meir eller mindre ikkje merke te bråk av det kaliberet..

Man blir faktisk mye meir bekymra som småbarnsforeldre, av at heimen e omringa av endalaus stillhet så langt øyra kan sjå.. For det betyr som regel at ett eller anna fandenskap e på gang, ein eller aen plass.. Nesten uten unntak.. Det e ikkje få ganger når man gjerna har falt inn i ein slags komatøs tilstand på ein søndags ittemiddag, at både eg og Kånå plutselig sprette te værs nærmast synkront.. Fordi heimen plutselig ikkje gir fra seg dei vanlige lekelydane den ska gjør, men heller e omfavna av lydløs stillhet..

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

” Så finne man gjerna ein Mini på tokt i kjøkkenskapet, kor han sitte oppå kjøkkenbenken og lydløst har åpna ein kokesjokolade.. Samvittigheten hans e lika svart som sjokolade randen rundt kjeften på han..

Eller Litlajentå som me eingang fant sittande med kjøkkenbordet i 3 års alderen, med Kånå sin neglelakk te langt oppover albuane.. Ikkje minst hadde hu lakka halva kjøkkenbordet.. Dei to eldste smugspiste frokostblanding eingang, nåke som forsåvidt ikkje høyrest så gale ut, sett sånn isolert på det.. Men de hadde funnet seg sukker og hatt på, masse sukker.. Eg trur me va langt forbi “overdose” av sukker, for det kicket dei fikk ikkje så lenge ittepå, det glemme eg aldri..

Der de spant rundt i heimen i ett tempo eg ikkje har sett lignande før.. Eller jo.. Ein gang når eg glemte å gi medisin te ein eg va støttekontakt for, som va ramma av sterk AdHd..

Milde moses.. Snakka om å la notå gå og ta heilt av.. Sjølsagt va me på Markedet kjøpesenter midt i Haugesund sentrum, når guten gira opp 15 hakk på omtrent 5 sekund.. Og gikk fra ein litt i øvekant nysgjerrig og småvilter kar, te ett monster av ein “Roadrunner” som tok heilt av inne på senteret.. Det va omtrent som om guten gjekk i sånn “fast forward” mens eg sprang itte i “slow motion”.. Te slutt fikk eg hjelp te å fanga han i rulletrappene, itte 15 runder opp og ner med meg i helane..

” Eg glemte aldri å gi den guten medisinen sin fleire ganger, det va ihvertfall heilt sikkert..

Men oisann.. Det va litt av ein digresjon.. For det va dei nyhetene eg satt å glodde på, som eg begynte med her i starten av innlegget.. Og hadde tenkt å skriva om.. Men, nå har eg glemt heilt ut ka eg hadde tenkt å skriva om akkurat den saken, fordi eg tok heilt av i ein anna retning.. Gudhjølpe meg.. Om dåkke bare hadde visst kor mange ganger det skjer, når eg begynne å skrive innlegg.. Ein ide sette seg i hovudet som eg bare må gjør noe med, å eg rusha gjerna bort te laptopen, for å begynna..

Og komme gjerna godt igang.. Men.. Så itte ei stund så e eg heilt på ville veier, og har blitt så avspora at eg ikkje e i nærheten av den opprinnelige ideen..

Før har eg gjerna bare kassert heila innlegget.. Trykka delete, smelt igjen data’en og gått og lagt meg, meir eller mindre birsure på meg sjøl.. Fordi innlegget gjekk i dass.. Men, idag ska eg bare la det stå te, så får det bli som det blir.. Og kanskje ska eg gjera det e i framtiå og, for eg har blitt nåke så inni granskauen sjølkritiske.. At listå for å godkjenne det eg sjøl har skrevet, nærmast har blitt uoppnåelig.. Og sånn kan man jo ikkje ha det, rett og slett..

” Så.. Då blei detta det eg hadde på tapetet ikveld, for idag e eg meir eller mindre trøtt som ett bybud..

God natt, Folkens.. Over og ut.. =D

Instagrammen min, eller bloggen sin forsåvidt og ikkje minst Snapchat’en har blitt flittig oppdatert igår, med flotte bilder fra gårsdagens aktivitet.. For me va på skitur oppe i fjellheimen igår, nærmare bestemt Olaliå.. Jaja, å skriva Olaliå e gjerna å ta hardt i for me gikk ikkje heilt inn te hyttå, såpassa sjølinnsikt har både eg og Kånå.. Det e viktig å huska på at man ska gå tebake igjen når man e ute på tur, så me gikk ikkje så langt innover fjellheimen før me fant ein fin plass..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Kor me slo oss ner og fant fram sitteunderlag, kakao og ein liten matbit.. Det e viktig å sjå sine begrensningar, og ikkje falle for fristelsen for litt vilter og småskummelt overmot..

Bare det å komma seg ut dørene og inn i bilen med Flokken på slep, e jo nesten ein liten bragd, mildt sagt.. For det e ikkje bare å hoppa i bilen med 4 barn og susa avgårde, for å gå litt på ski.. Det å komma seg ut av huset og inn i bilen, kan nærmast vær lika utmattande som sjølve skituren, rett og slett.. Spesielt når 50% av Flokken nærmast stod på bakbeinå når de fikk beskjed, om ka som stod på tapetet idag..

” Sjølsagt dei 2 eldste, for smårollingane på 4 og 6 va blodklar for ein tur på ski oppe i fjellet.. Mens dei  på 9 og 12 ikkje kunne tenka seg nåke verre enn ein skitur i finværet igår..

For, bak dei fleste nydelige bilder på instagram, Facebook og Snapchat på sånne fantastiske solskinnsdagar som igår, finnes det alltid nåke rusk, som aldri når sosiale medier.. Ting som “vorspielet” i gangen før man komme seg ut av heimen, spinnville ungar i bilen på vei te destinasjonen og gjerna opportunistiske krapyl i skisporet på vei innover i fjellet.. Dei “småtingene” der forsvinne som dugg i plettfritt solskinn når man finne fram mobilen, og vil dokumentera dei få øyeblikkene av idyll som gjerna oppstår på tur..

F.eks igår, når me endelig hadde fått mesteparten av kidsa i bilen, pakka skiutstyret i skiboksen og laga klar sekker med varm kakao, sitteunderlag og nista..

Men, så finne man ut at 2 stykker fortsatt e “missing in action”, og for ørtenhundreogfemtiende gang kauka man opp trappene at nå ska me kjøra.. Gudhjølpe meg, vett du.. Det e så eitrande irriterande når den eine komme nerøve trappene i shorts og t-skjorta, mens den andre kauka tebake at han må spilla omgangen ferdig.. Og itte å ha løpt opp og ner trappene i ett hus med 3 etasjer, med full vinterhabitt på seg for å finna klær te “sydenturisten” og purra på “gameren”..

” Ja, då renne svetten allerede i strie strømmar fra ein oppgitt foreldrekropp, som trua med full shutdown allerede før man har kommen seg avgårde..

Gudbevare meg vel.. Te slutt så har man fått Flokken i bilen, og e klar te avgang.. Men så komme man sjølsagt på at man har glemt nåke, og ei varsellampa i bilen gir fra seg ett “Ploink”, det e tomt for spylarvæska.. Så må man ut av bilen for å ordna opp.. Eg tok spylarveskå mens Kånå jogga opp trappene for å henta lommabokå.. I stresset glemme begge ut at Flokken plutselig e forlatt aleina i bilen, og innser ikkje tabben før det e full sjau og baluba i bilen..

Herreguuud.. Man begynne nesten å angra på tiltaket, før man har kommen seg avgårde..

Litlajentå hyle som ein stukken gris, Eldstemann sitte å kjefta på Han i Midten og Mini’en sitte å tegna på eit sånt brett han fikk te jul.. Han har blitt vant med galskapen fra søsknene sine, og ensa de ikkje meir.. Men Kånå storma te og får ordna opp i disputtene, før me endelig komme oss avgårde.. Dei neste 10-15 minuttane så herske det litt frydefull stillhet i bilen, ein stillhet som vare te Hodnafjellet.. Då begynne dei to eldste å kjekla, og me e igang igjen..

” Eg og Kånå dele ett blikk før eg bøye meg litt fram, og skrur volumet på radioen nåken hakk opp.. Det pleie som regel å gjør susen..

Man lære seg nåken triks som foreldre for ein Flokk som sjelden går i takt, nåken ganger virke de andre ganger ikkje.. Men det e som regel vanskelig å kjekla videre, når musikken overdøve kjeklingå.. Resten av turen går strengt tatt fint, om man ser vekk ifra alt det man som småbarnsforeldre i bil, har blitt herda mot ellet e blitt vant med.. Og nesten presis klokkå 12 kjøre me inn på parkeringsplassen, finne ein ledig plass før man åpna slusene og slippe Kidsa ut, fortare enn svint..

Ingenting e så herligt som den følelsen når man parkere bilen, itte ein litt øve gjennomsnittet lang biltur med Flokken.. Og endelig komme seg ut i frisk luft igjen..

Ski blir funnen fram, skiskor blir trødd på Kidsa og på rekordtid e me klar for skiløypene.. Mini’en har vel nærmast ikkje stått på ski før, men går på som han aldri har gjort anna, i den første slake motbakken.. Litlajentå e blitt skikkelig flink i det sista, for hu har nærmast vært ute på ski kvar einaste dag.. Dei 2 eldste forsvant fram i front og kjempa om teten, nett som Smirnov og Bjørn Dæhlie.. Egentlig likagodt.. Så får me andre gå meir eller mindre i fred, i baktroppen..

” Det e jo begrensa kor mye galskap de kan finna på, så lenge begge har ski på beinå.. Men, det såg nesten ut som om det va ganske så gemyttlig stemning, der framme..

Og når me komme opp på flatå og det tippa litt nedover, så har Litlajentå stukket fra oss og tatt igjen gutane.. Mini’en, som har traska opp heile den lange bakken i godt driv, hyle av fryd når me renne ner ein liten bakke.. Eg trur ikkje det blir nåke problem å ta han med på skitur igjen, man sko nesten trudd ordtaket “født med ski på beinå” va sant.. Både eg og Kånå rekna nesten med at han sko kapitulert for lenge siå, så me hadde tatt med oss akebrettet hans..

Men ikkje før Han i Midten plutselig hadde kasta skiene, og tok ein trippel salto ut i laussnøen på siå av løypå.. Og dukka opp igjen kvit som ein snømann, så hadde Mini’en fått nok og ville opp i akebrettet..

Han i Midten fikk beskjed om å ta på seg skiene igjen, me sko jo gå ett lite stykke te.. Mini’en jumpa opp i akebrettet og Kånå drog han med videre, og eg hadde eg min fulle hyre med å få Han i Midten i gang igjen.. Han ville stoppa der og ha pause men tok motvillig på seg skiene igjen, når han innsåg at kampen va tapt.. Eg snudde ryggen te guten og begynte å gå igjen, når ein snøball traff meg midt i nakken, og sendte iskalde snøkrystaller nerøve ryggen..

” Eg talte roligt te 10, mens fjotten skøyta forbi meg i ein fart.. Han hadde tross alt fått på seg skiene, så eg beit i meg ein kamel og holdt kjeft.. Tjera vena meg..

Man får velga sine kamper med omhu, tenkte eg for meg sjøl.. Og skrytte heller øve kor flinke han va te å gå på ski, når eg tok han igjen.. Istedet for å gi han ein skjennepreken, nåke som øverraskande nok blei godt mottatt, denna gangen.. Han e ein liten skoyar den guten, som man aldri heilt vett kor man har.. Ein bohem av ein livsnytar som stort sett gjere som han har lyst te, te oss foreldre store fortvilelse, somme ganger.. Men, han kjeme seg.. Det e vel ein øvegang som far min alltid seie, vil eg tru..

Litt lengre framme, så fant me ein fine plass kor me kunne setta oss ner å spisa nistå, ha ein pust i bakken mens Flokken leka seg i snøen..

Kånå fiska fram litt mat og Kakao, eg laga ein liten benk i snøen og Han i Midten va meir eller mindre overalt.. Endelig kunne han slippa laus all energien som finnes i den guten, og han føyk rundt i mårkå som ein røyskatt på speed.. Litlajentå og Eldstemann gjekk bort i ein bakke og rant litt på ski, mens Mini’en kava med å komma seg fram i den flotte pulversnøen som hadde lagt seg, dei siste dagane.. – Ed klara ikkje å gå ed, det e for masse snø.. Klaga han seg, der han prøvde å holda tritt med Han i Midten..

” Han i Midten roa tempoet litt og satte heller igang med å laga ei snøhula, sammen med Mini’en.. Og freden senka seg endelig øve hovudene, te både meg og Kånå..

Itte ein strabasiøs ferd ut av heimen og inn i fjellet, så fant me endelig litt harmonisk familieidyll der inne i fjellheimen.. Man ska slita litt for godene i livet, det e ihvertfall heilt klart.. Og dei minuttane kor Flokken storkosa seg i snøen, istedet for å gå i tottane på kvarandre.. Ja, dei va verdt sin vekt i gull.. Solå stod lavt i horisonten, men det va nærmast vindstille.. Landskapet lå dekka i snø og det va nesten ein slags trollsk vinterstemning, der me satt og kosa oss, eg og Kånå..

Det e ikkje så mangen av dei minuttane i ett ellers hektisk og travelt småbarnsliv, der kidsa leka samstemt og kosa seg ilag.. Så det va jaggu meg ett flott minne å festa bak i hjernebarken..

På veien heimøve satt Mini’en oppe i akebrettet sitt, han hadde tatt seg heilt ut på veien innover, og ikkje minst når han leka i snøen.. Eldstemann og Han i Midten forsvant avgårde i ein fart, igjen.. Mens Kånå og Litlajentå sakka litt akterut, der de sikkert gikk å snakka om sånne kvinnfolk ting.. Når me nesten va på parkeringsplassen igjen, stod Eldstemann og venta på toppen av ein den lange oppover bakken i starten.. Han i Midten va forsvunnen nerøve allerede..

” Eg sendte Eldstemann avgårde ner bakken først, og lot ein gjeng som kom oppover gå forbi oss.. Før eg og Mini’en satte utfor..

Det e ikkje nåke bratt bakke med den e nå littegrann lang, og litt øve midten så hadde eg og Mini’en som hang bak meg i akebrettet, fått opparbeida godt med fart.. Plutselig endra ei jenta retning ikkje så langt foran oss, og gikk fra venstre mot høyre i sporet.. Akkurat der eg og Mini’en kom susande nerøve.. Tjer vena meg, tenkte eg for meg sjøl.. Nå smelle det.. Eg begynte å ploga litt mens eg sving te høyre, samtidig som eg måtta holda Mini’en oppe i løypå..

Det va ett lite søkk på siå og kom Mini’en nere i der med akebrettet sitt, ville han sannsynligvis få ein bråstopp og ta ett svalestup øve rattet..

Det ikkje akkurat nåke eg tenkte ville væra kjekt å fortella Kånå, men på ett eller anna vis klarte me å unngå kollisjon.. Om det va Mini’en sine elleville jubelrop, eller om hu bare tok ett tilfeldig skritt inn mot midten av løypå, det vett ikkje eg.. Men hu redda heilt klart meg fra å havna i Bodå te kvelds, vil eg tru.. Og når me endelig stoppa nederst i bakken, så pusta eg letta ut.. Eldstemann, som hadde runnet ner før oss, stod og skrattlo av stilen min..

” Der han fortalte at armar, stavar og heila meg, hadde vingla i hytt og pine forbi denna damå.. Mens Mini’en hadde brølt  – Fortare, fortare.. 

Han lovte å ikkje sei nåke te Kånå, men klarte jo ikkje å holda seg lengre enn te me kjørte ut av parkeringsplassen.. Kånå bare kikka bort på meg og rista på hovudet, mens hu mumla ett eller aent..

Eg spurte ikkje ka hu sa.. Det e ikkje alt man trenge å vita, sånn egentlig..

På veien heimover va det lika turbulent som det va innover, Og når Kånå ga meg oppgavå med å laga middag igår, så gjorde eg det forholdsvis enkelt.. Og svinga innom Amanda og McDonalds, te Flokkens store glede..

Ein strabasiøs, utmattande men herlig søndag va over.. Og te alle som klaga øve sånne flotte bilder på sosiale medier, inkludert meg sjøl..

Av og te, så ligge det blod, svette og bitre tårer, bak kvar einaste bildet av familieidyll, f.eks på tur i fjellet.. Ihvertfall når familien “Vandrende Kaos” har vært på tur i fjellheimen.. Heilt klart.. =D