Idag har me veksla mellom å sløva litt i sofaen, og vært ute å leka i snøen, nye snømann har me laga siå den forrige blei ramponert.. Og kosa oss med kakao med krem og grøt te lunch, før me tok ei økt te ute i snøen.. Kånå hadde kjøpt ett Donald blad te Mini’en, og sammen med bladet så fikk man ein firerbob med lodd inni, som man kunne senda ner bakken.. Så då måtte sjølsagt eg og Mini’en laga Bob-bane.. Ei klypa som lagde perfekte snøballer fulgte og med, så i fare for at detta gjerna e reklame, vil eg uansett anbefala det sista Donald bladet..
Han i Midten syns jo denna klypå va storveis, men me endte kjapt med å konfiskera den fra den karen.. Itte å ha blitt bombardert med snøballer..
Kånå tok heilt av med dei her brettå te Kidsa, og va om mulig meir te fare, enn te hjelp for kidsa.. Der hu suste ner bakken med meir eller mindre null kontroll.. Sannsynligvis med ett godt knippe nye blåmerker på rævå, itte diverse krumspring øve nåken hopp og ett par steinar, som titta frem fra snøen.. Så eg og Mini’en holdt oss klokelig litt unna og laga bob-bane te denna firebob saken, som forsåvidt blei ganske lang te slutt..
” Itte gjentatte forsøk som te stadighet gikk i vasken, klarte me te slutt å laga ein film kor den rant heila løypå ner.. For kvar gang eg sko filma ferden nerøve Bob-banen, så stoppa den ein eller aen plass.. Men på filmen unna her kom den seg heilt ned.. !! =D
Så det har meir eller mindre vært ein koselig dag, ute i snøen idag.. Med ungar som forhåpentligvis har kosa seg, det har ihvertfall me foreldre, og det e vel ett tegn på at kidsa har hatt det kjekt og.. Itte sista øktå ute i snøen så gikk me inn for å laga middag, eller det vil sei Kånå laga middag mens me andre sløva på sofaen.. Det e jo ein av fordelane med å ha Kåna, vil eg tru.. Altså, det e jo viktig å belysa litt fordelene med å ha ei Kåna i heimen og, og ikkje bare ulempene..
Det e vel derfor eg som oftast beskrive Kånå som småsint, ilter men stort sett snill.. Det e jo fordi hu mest av alt e snill, og sko hu finna på å væra nåken av dei andre 2 så har hu stort sett god grunn te det, kan eg tenkja meg..
Idag, så kom jaggu meg alle å satte seg fint med middagsbordet med ein gang Kånå ga beskjed, for igår gjorde hu kort prosess itte at Eldstemann hadde fått 4-5 beskjedar.. Og jogga lett på tå ner trappå, åpna sikringskapet og skrudde av kursen te Eldstemann sitt rom.. Som sjølsagt blei etterfølgt av ett misfornøyd brøl fra loftet, før guten kom trampande ner trappene og lurte på ka i all verden som foregikk.. – Det e middag.. Sa Kånå fjørlett og flirte som ei sol, der hu satt så fornøyd med bordet..
” Eldstemann som nettopp hadde mista strømmen, midt i ein omgang med ett Online-spill, va alt anna enn smørblid.. Men han roa seg kjapt når Kånå sette augene i ham, han har lært seg nåken av blikkene te Kånå, han og..
Så idag, va me alle kjappe med å setta oss, når Kånå ga beskjed om at middagen stod på bordet.. Og storkosa oss med ein herlige middag før kidsa fikk litt lørdags-snop, som de trødde i andletet mens ein film rulla øve skjermen..
Nå, e dei fleste i flokken på vei i sengå og me voksne gleda oss te litt voksentid..
Som ska nytes med “Hver gang vi møtes”, litt snacks og muligens nåke kaldt og godt i glasset.. Det må vel meir eller mindre væra fortjent itte ein strabasiøs men sinnsykt kjekke dag sammen med Flokken, ein flokk som har vært i ett strålande humør.. Hverken meir eller mindre..
Så ha ein fabelaktig lørdag, Folkens.. Og kos dåkke masse..
Litlajentå gjekk på ein smell.. =D
Mini sende bobsleden avgårde.. =D
Snøborgene i bakgården.. Den te høyre e nåke segen, itte å ha smelta litt idag.. =D
Nærbilde av denna nye snømannen.. Litt skummel, meinte Mini.. =D
Det blei et uhorvelig snøvær igår og det lava ner te den store gullmedaljen, fryktelig irriterande når me va på jobb men desto meir kjekt når me kom heim.. Kånå sko avgårde på trampett trening med Mini’en, og eg, Litlajentå og Han i Midten satt i stugo å lurte på ka me sko finna på.. Når Litlajentå kom på den geniale ide’en om å laga snøborg i bakgården våras.. Det som bare va ein grussflekk tidligare, men som blei ein forlengelse av heimen vår i sumar..
For då snekra eg ihopa ein terrasse bak huset, som va te stor glede resten av sumare.. Jaja, det som gjerna va av sumar ifjor, for det va ikkje sprekt..
Som regel e me ikkje velsigna med så mye vinter heller, her på vestlandet.. Det e som regel ett par dagar det står på, før me har nåken veker med slaps, is og ikkje akkurat flott skivær.. Man må nesten ha ispiggar unna skornå, om man bare ska gå med bosset.. Eller støvlar som rekke te knærna, fordi man vassa i slaps te langt opp på beinå.. Men, igår snøa det nærmast heile dagen, og det hadde lagt seg ett godt lag med snø.. Litt har det kommen dagane før og, så det e skikkelig vinterlig stemning her i Haugesund, rett og slett..
” Så me sette igang med Litlajentå sin plan, og fyrte igang med å laga ei snøborg i bakgården.. Ja, til og med 2 snøborger laga me, sånn at me kunne ha ein liten snøballkrig mot kvarandre..
Gjerna ikkje heilt stuereint forsåvidt, der man liksom forøke å læra kidsa at man ikkje ska kasta snøball på kvarandre.. Men, når det foregår i sin egen bakgård så har man nå litt overoppsyn, og det vil vel meir eller mindre foregå under nåkenlunde kontrollerte former.. Trudde eg.. For Han i Midten va nåke lunken te ide’en, men når han såg dei to flotte snøborgene me hadde laga.. Så va han ikkje sein om å få fillene på seg, før han heiv seg med..
Og det va vel gjerna det som va kjernen, te at mesta liksom sklei litt ut av kontroll.. Og endte med ett realt sjøslag av ein snøball krig..
Det va eg og Litlajentå mot Han i Midten i starten, og Litlajentå laga snøballer som hu stabla opp bak borgå våras.. Jaja, som det feminina innslaget i denna krigen, tok hu seg jo av litt pynting av borgå.. Og danderte den med solcelle lysene våras, ett par brakebuskar og laga ei nisje som hu pynta med eit keramikk pinnsvin.. Konstant under bombardering fra Han i Midten på andra siå, som sjølsagt begynte snøballkrigen når han va klar.. Istedet for å venta på klarsignal fra Fatter’n..
” Så, når borgå våras endelig va moteriktig pynta og klar for kamp, slengte Litlajentå seg og med i kampen.. Som te nå hadde vært ei slags einveis kjøring fra Han i Midten..
Det begynte forsåvidt roligt med lette kast øve terrassen, så ingen sko få seg ein kilevink.. Før Han i Midten kylte avgårde ein snøball, som eksploderte i ett inferno midt i andletet på meg.. Tjera vena meg.. Kamp instinktet i Fatter’n vakna, Litlajentå blei instruert te å avleda fjotten på andra siå før Fatter’n satte inn ei grusom hevn.. Han i Midten va opptatt med den littla mitraljøse fra Litlajentå, og va uoppmerksom på at eg hadde krøpe i andre enden av vår borg..
Og når han kikka opp for å besvara dekkilden eg hadde satt Litlajentå igang med, sendte eg ein susar avgårde som traff han midt i planeten.. – Juhuu, der fekk du igjen .. Kauka eg triumferande ut.. Mens guten gikk ner for full telling..
– Frode, ka i alle dager e det du holde på med.. !!?? .. Sa plutselig ei velkjent stemme, som nærmst frøys luftå te is, der ute i bakgården..
Han i Midten som sjølsagt fikk med seg at Kånå plutselig stod i terrassedørå, utnytta muligheten te å ydmyka Fatter’n te det fulla.. Og satte i ett teatralsk smertehyl etterfølgt av falsk hulkegråt på høgt nivå, mens han gjekk i bakken lika elegant som ein øst-europeisk fotballspiller.. Både eg og Litlajentå stakk hovudet såvidt øve kanten på borgå, og kikka bekymra utover horisonten.. Ikkje på skodespelaren som spilte si livs rolla, men på ei illsint Kånå som kun hadde fått med seg mitt kast..
” Til og med Mini’en stod der med ei bestemt grimasa og kikka på oss, før han sa strengt.. – Herreduuuud pappa, har ikkje lov å kasta snøball på folk.. Faktisk.. !!
Kånå satte ett blikk i meg som sendte illesvarslande ilingar langt ner i ryggmargen, før hu rista på hovudet og gjekk for å sjekka Han i Midten.. Eg sendte ett blikk øve på den andra siå eg og, å der stod Han i Midten med ryggen mot Kånå.. Og flira nærmast fra øyra te øyra, mens han liksom hiksta litt for å opprettholda sympatien fra mor si.. Det va nesten som det lyste “Jack Nicholson” fra ein av sine djevelske roller, der Han i Midten stod i ett dunkelt lys og flira fandenivoldsk..
– Han står jo der og smile.. Utbrøyt Litlajentå, som og hadde fått med seg detta utspekulerte spillet te bror sin..
Men, når Kånå snudde guten rundt og kikka på han, kunne man formelig sjå grimaså endra seg fra ett triumferande flir te hulkande gråt, mens han vrei seg rundt.. Og Kånå kjøpte jo fysakkens skuespill rått.. Ett nydelig utført avlednings angrep, med påfølgande perfekt snøballskudd fra meg og Litlajentå.. Va blitt utmanøvrert av skodespel i verdensklasse, Gudhjølpe meg.. Hadde Oscar juryen vært her, ville guten blitt hedra på sekundet.. Garantert.. Eg og Litlajentå stod betutta igjen og mottok ein skjennespreken uten like, fra Kånå..
” Eg fikk ett blikk som ikkje betydda anna enn at i kveld så røyk eg nok lukst i Bodå.. Men, hu klarte forsåvidt å sjå at her kunne hu få nåken minuttar for seg sjøl inne, mens eg hadde Kidsa ute..
Så under tvil, lot hu oss få styra på litt te og kledde på Mini’en så han kunne få vær med.. Me andre måtte lova å ikkje kasta hardt eller lignande, om me sko få fortsetta denna kjekke leken her ute i bakgården..
Så resten av kvelden gjekk meir eller mindre pyntelig for seg, sjøl om det ikkje va så enkelt å motstå fristelsen..
Fra å kyla avgårde ein skikkelig fulltreffar på krapylet, som nettopp hadde sendt meg ut i ulykkå.. Men det hadde Kånå satt ein effektiv stoppar for, og bestemt at eg og han sko vær på lag.. Mot Mini’en og Litlajentå..
Fortærande og vettu.. Men, men.. Ein gang ska eg jaggu meg få te ei velfortjent hevn, på den der rakkaren.. Heilt klart..
Så, ha ein strålande lørdag, folkens .. Med eller uten snø.. =D
Itte 2 uker på ferie med Kånå og flokken våras, har den “harde” hverdagen innhenta oss.. Eg kjente eg “grua” meg heilt fryktelegen te å tuttla meg opp på jobb idag.. Men eg klarte te slutt å trø øve dørstokken og løysriva meg, fra ferien sitt siste åndedrag.. Kjenne forsåvidt at eg e glad eg ikkje ska ut å fly på ei stund, for eg ska vær den fyste te å innrømma at eg e ikkje øve gjennomsnittet glad, i å fly.. Nåke som Kånå lett kan bekrefta, vil eg tru..
Turen ner te Sydenland trur eg Kånå helst vil glemma, for ein ting e når eg flyr aleina.. Då e det bare å setta seg ner, spenna setebeltet og kun bekymra seg for seg sjøl…
Det ein heilt aen ting å sitta me Kånå og flokken, innestengt i ein blikkboks med motorar og ett par vinger.. Då må eg jo bekymra meg for dei og. Hjølpe meg, akkurat som om eg ikkje har nok med meg sjøl.. Men, eg har jo valgt det sjøl, for all del.. Mini’en, han føyk fram og tebake øve seteryggen som ein tornado på veien ner, legga seg fint ner å sova, som me hadde planlagt og håpa på.. Det hadde han ingen planer om, og eg va vel ikkje akkurat tålmodigheten sjøl hellår, forsåvidt.. Kim som va verst, det e ikkje godt å sei.. Stakkars Kånå..
” Så før hjemreisen, hadde Kånå alliert seg med Svigermor, og trygla te seg nåke beroligande.. Te meg..
Tjera vena meg, det va jo Mini’en som va problemet, prøvde eg å sei. Men det va som å snakka te døve øyrer, enten så tok eg denna tabletten, ellår så fekk eg ta neste fly.. Først va eg jo frista te å ta detta tilbudet, men det va før Kånå forklarte at det va forskjell på ultimatum og tilbud.. Så eg tok nå denna tabletten då.. Me sette oss på på bussen og durte mot flyplassen. Mini’en va i full vigør på siå av Kånå, så eg fekk klar beskjed om, at fra flyplassen av så va han mitt ansvar..
Og såg hu så mye som luggen te Mini’en på vei øve seteryggen i flyet, kunne eg belaga meg på ett par uker i bodå, når me kom heim..
Jojo, denna her tabletten begynte å siga inn, så eg smilte så fint eg kunne, mens eg betrygga Kånå om at sjølsagt sko eg gjør som eg blei fortalt, ka du trur.. Me kom oss inn på flyplassen, fekk med flokken og bagasjen inn og durte gjennom 40 sikkerhets kontrollar, sjekka inn koffertane og va klar for tax free’en.. Nå hadde Eldstemann blitt bilsjuk på bussturen, og va nåke bleike om nebbet. Men han va Kånå sitt ansvar, siå eg, småredd for boden.. Hadde tatt jobben med å passa på dei tri andre..
“Hadde hørt rykter om at sumaren ikkje akkurat hadde kommen hjemma ennå, så bodå frista ikkje..
Så mens me trålte gjennom TaxFree’en, for hu på leit itte toalett i tilfelle Eldstemann måtte tømma magasekken.. Det klarte han sjølsagt ikkje før me kom te fly dørå, heldigvisen hadde me hanka te oss ein pose, så det gjekk nå så bra som det kunne gå.. Egentlig va me vel heldige som fekk vær med, at de gjerna ikkje trudde det va nåke værre.. Så me kom oss nå omsider inn og hadde fått plass på fyste rad, Kånå og Eldstemann satt rett bak oss.
Eg sette meg ner, spente fast belte på meg, Mini’en og Han i Midten, Litlajentå klarte det heilt sjøl.. For pappa måtte forstå at hu va store jenta nå..
– Passa på Maxi du, mamma sagt du må det, ellår sova bodå.. sa hu, nåke veslevoksent.
Ja, me vett jo alle kor hu hente inspirasjonen ifra, så eg fant ut det va best og lya.. Mini’en hadde forsåvidt slokna i innsjekkings køen, der han hadde hengt i ein bæresele på ryggen min. Og låg nå i fanget og sov så søtt, der me satt i flysete.. Ein kjekke flyvertinnemann bøye seg ner og hviska te meg..
– Skal finne en seng til den lille, når vi er kommet i luften, jeg.. Før eg fikk ett glinsande Colgate smil, og ett blunk fra eina auga..
Tabletten hadde jo gjort underverker, så eg takka fint og blunka tebake, te detta vesenet.. Mens eg tenkte.. Hjølpe meg, ka va det i den tabletten.. Eg priste meg sjøl lykkelige at eg ikkje hadde tatt den tabletten når eg satt i frisør stolen, te Tyrkia’s mest innpåslitne og garantert homofile frisør.. Måtte jo holda hendå i fånget når eg satt der, for han gnidde jo gosakene sine innte over alt, mens han svinsa rundt å klippa litt her og der.. Men flyvertinnå, eller rettare sagt flyverten kom med sengå, og Mini’en havna oppi..
Han i Midten se hadde fått reisesjuke tabletten, Eldstemann burde fått, slokna fortare enn svint.. Litlajentå klarte å smiska seg opp i fanget te kånå, uten at eg hadde nåke med den saken å gjør.. Eg holdt klokeligt kjeft eg, når Litlajentå spurte Kånå..
Så eg slokna øve Istanbul og våkna ikkje før me passerte øve Danmark.. Kånå derimot, hu hadde vært så heldige å få ei pratesjuke 9 år gammal jentå, på siå av seg. Som nåken tydeligvis hadde glømt de hadde med seg.. Litlajentå hadde slokna på fanget te Kånå, halveis inn i Nord Europa.. Men hu sove jo akkurat som ein våte hund gjør, når den tørke seg.. Og Eldstemann hadde vært ein håndfull, han og.. Så hu hadde ikkje fått blund på auga i det heila tatt..
” Men for ein gongs skyld, kunne hu ikkje takka nåken andre enn seg sjøl.. Sjølsagt, så e eg ikkje så toskjen at eg sa det te Kånå, eg e jo ikkje heilt idiot hellår..
Eg har lært av erfaring, at sjøl om eg ikkje har vore skyld i nåke, e det ikkje lange veien, fra uskyldig te skyldig i sånne tilfeller.
Men sånn uansett, trur eg me begge e jysla glad for at hverdagen har innhenta oss.. Og at det e lenge te neste ferie, ja det trur eg ikkje gjør nåkenting..
Så sitte eg her igjen og prøva å knota ner nåken ord på laptopen, ein sein tirsdags kveld.. For eg ska ikkje legga skjul på det lenger, at eg rett og slett slite litt for tiå, med å trylla fram ord fra hjernebarkens uransaklige stier.. Der eg før gjerna sitra itte å setta meg ner å tømma hjernen, fordi det formelig rant over av hendelsar eller episoder som ville ut.. Der e det heilt tomt.. Null, Niks og Nada.. Så, istedet for å gå runt grauten og lura meg sjøl, synast eg det e bedre eg seie det rett ut..
Eg trur eg har mista Mojo’en min.. Altså, eg har mista evnen te å forvandla våre hverdagslige eskepader om te godslige anekdoter krydra med humor og ein salig dose med sjølironi..
Eller, har me te slutt klart å forvandla vår te tider heseblesande og småsprø hverdag, om te ett velsmurt småbarnsfamilie maskineri som endelig går i takt med omverdenen..!? .. At tidå kor me nærmast uten stopp og gjerna fleire ganger te dagen, gjekk på ein smell og 2 av astronomiske dimensjoner, den tiå e over.. Har Kånå lest for mange av innleggene mine, sånn at hu tenke seg om ein gang og to ekstra.. For å ikkje trø ut i salaten med begge beinå, på ein gang..
” Sånn at eg får blod på tann og går amok på tastaturet, for å dokumentera fadesen hennas.. Eller meg sjøl for den saks skyld, har eg og begynt å overanalysera saker og ting så ikkje det går på tverke meir..??
Eg har jo vondt for å tru at det e tilfellet, man kan jo ikkje mista Mojo’en sånn uten videre.. Eller kan man det..?? .. Eg va tidlig ferdig på jobb idag og ringte Kånå for å høyra kossen hu låg ann, og hu va forsåvidt i ruta hu og.. Men, akkurat når eg sko te å gå heim og Kånå va på vei opp på terminalen, så fikk hu ett par oppdrag te av kjøreledaren våras.. Så Kånå ringte meg å sa at eg kunne jo bare kjøra heim å nyta freden eg, før hu kom heim med kidsa..
Kånå sa hu kunne henta Mini’en, så eg gjerna fikk setta meg ner å skriva ett innlegg.. Hu har vel fått med seg at eg ikkje akkurat bobla over av entusiasme, på den fronten..
Men, eg gjør jo det.. Eg har så lyst å skriva at eg nesten dirra i fingertuppane, eg får bare ikkje nåke ut.. Så når eg parkerte heima i carporten, rusla opp trappene, laga meg ein kopp kaffi og satte meg i sofaen med laptopen på fanget.. Ja, då bestemte eg meg for at nå, ja nå sko det jaggu meg skrivast.. Nå sko eg slippa opp alt av hemningar og andre ulumskheter der inne i hjernebarken, som gjerna lå og sperra for kreativitetens krumspring og lek med ord.. Endelig liksom..
” Men, når Kånå kom luskande opp trappene ca halvannen time itte meg og lurte på kossen det gjekk, så kunne eg jaggu meg ikkje anna enn fortvila stotra fram at eg ikkje hadde fått skrevet ner ett einaste ord..
Det va som om hjernen virkelig va aleina.. Eller tom.. Men, Kånå va og aleina.. Hu hadde ikkje Mini’en med seg heim fra barnehagen, for han hadde blitt skikkelig skuffa når hu kom, de sko jo akkurat ut å aka då.. Så Kånå hadde latt guten få vær litt lengre, i barnehagen.. Tjera vena meg.. Går det an ???? .. Altså, eg e gjerna bare ein enkel stakkars massebarnspappa, som stort sett gjør så godt han kan.. Og får eg beskjed om nåke, så utføre eg det te punkt og prikke.. F.eks akkurat det å henta i barnehagen..
Eg går ikkje heim uten å ha fjotten med meg, det sko jo tatt seg ut, trudde eg.. Heilt te Kånå kom heim og liksom bare uten videre sa at hu hadde latt Mini’en fått vær litt te.. Som om det va den største selvfølgelighet, her i verden..
Den gangen eg stod småflau og pinlig berørt, mens Mini’en rasande proklamerte at eg henta han for tidlig.. Så va det jo fordi de akkurat sko teå gå inn for å leka litt meir, med Duplo’en, som han hadde bygd ett hus te apekatten sin med.. Ingen hadde nåkengang fortalt meg om muligheten for at guten kunne vært litt lengre, at eg kunne dratt å henta guten ein halvtime seinare, liksom.. Og hadde eg alikavel gjort det av ein eller anna uforklarlige grunn, så hadde det garantert vært feil det og..
” Men, om Kånå finne på nåke sånt, så e det jo liksom heilt greit.. Herreguuud.. Tenk, all den eder og galle som eg fikk av Mini’en den dagen, på vei heim.. Fordi eg va for tidlige.. Ja den kunne eg sluppet klar.. Faktisk.. (Som Mini’en alltid seie..)
Og, på toppen av det heila så hadde Kånå lova Mini’en, at Fatter’n sko ta han med ut å aka itte me hadde spist middag.. Eg.. Som hadde tilbringt halvannen time med absolutt ingenting der heima, foruten å bli irritert, sur og vrang fordi eg ikkje fikk proppen ut av det kreativa senteret.. Eg sko liksom ta guten med ut å aka.. Hjølpe meg, som om om eg ikkje hadde viktigare ting å gjera.. Som f.eks å få klatta ner ett forbaska innlegg, sånn at leserane endelig strøymte inn te bloggen igjen..
Og løfta den opp fra den djupe statistikk avgrunnen den nå va nere i.. Gudhjølpe meg, Kånå sine lovnader på mine vegne, dei hjalp jo ikkje akkurat på ett synkande humør.. Mildt sagt..
Så eg gikk jo totalt i lås.. Skallebank hadde eg jo og dradd på meg, med all denna helsikkens hjernevridningen.. Så, gå ut å aka med kidsa va meir eller mindre det sista eg hadde planlagt.. Hverken meir eller mindre.. Altså, det e ikkje det at eg ikkje lika å kosa meg med Flokken ute i snøen, når me først har fått den her på vestlandet.. Men, eg hadde kjørt meg inn i ett blindspor eg ikkje kom ut av, og protesterte høylytt te Kånå sine truslar om både det eina og det andra, om eg ikkje gjorde som hu sa..
” Sjøl når hu forstod at tomhendte trusler ikkje virka, la om taktikken og lovte saligt både det eina og det andra, så stod eg på mitt.. Alle vett jo at hu sove som ein stein, før klokkå tippa ti.. Ihvertfall vett eg det..
Te slutt så endte det med ett kompromiss, eller ultimatum.. Alt itte kossen man ser det.. Livet som aleinapappa for 4 spinnville ungar, det frista liksom ikkje så skrekkelig mye.. Egentlig.. Ingenting e verre i ein diskusjon, enn når man innser at man har tapt.. Det finnes ikkje rettferdighet i denna verden, heilt klart.. Så eg tok ett par tablettar med solskinn, trødde på meg vinterklær og marsjerte ut dørene blid som ei råtten sitron.. Og, av og te så har eg meir flaks enn forstand..
Eg gjekk lukst i Bodå og nappa fram akebrettet te Mini’en, som stod og trippa klar som ett egg i carporten, når eg kom ut igjen.. Eg smelta litt då..
Og når me gikk øve gatå og opp i bakken her hos oss, og fyrte igang med aking.. Så gikk det ikkje langa tiå før eg storkosa meg, forsåvidt.. Det va gjerna akkurat detta eg trengte innsåg eg innerst inne, sjøl om eg ikkje sa ett kvekk te Kånå.. Det hadde vært som å hella kaldt vann på ei blottlagt nerva i ei ødelagt tann, å innrømma øvefor Kånå at detta va som balsam for sjelå.. Så langt inne i indignasjonens selvrettferdige harme begynte eg vel å tina litt opp, oppe i topplokket.. Og kosa meg med både Kånå og Kidsa..
” Me laga til og med ein snømann med gulrotnase, steinauger og nåken trekvister te armar.. Det va ikkje stort å sei, anna enn at både skallebanken og motviljen min mot å gå ut, plutselig va fordufta i lausa luftå..
Kånå gjekk nå der å flirte for seg sjøl, med ett lurt glimt i auga.. Eg kunne fornemma blikket hennas i nakken, og eg løy så vakkert at eg nesten fikk tårer i augene sjøl, når hu spurte om eg kosa meg.. – Nei, eg gjere ikkje det.. Svara eg så ampert som eg fikk te, uten at det høyrtes tegjort ut.. Sjøl om sannheten va at eg storkosa meg, der eg trilla på ein svær snøball som snart sko bli kroppen te snømannen våras.. Mini’en for å pludra ved siå av meg, og det va svært vanskelig å sjå sur og vrang ut.. Heilt klart..
Litlajentå stod på ski og har virkelig blitt ein kløpper på de, der hu suste ned bakken med perfekt knekk i knærnå.. Før hu gjekk opp igjen som om hu aldri hadde gjort anna..
Han i Midten føyk rundt og tulla som han alltid gjør, rant litt ner på ett sånt brett me har, hadde litt snøballkrig med oss alle og hjalp te med å laga snømannen.. Kånå gjekk heim og henta ei gulrot te nasen, før hu og Litlajentå leita itte steinauger.. Mens eg, Mini’en og Han i Midten satte på hovudet te snømannen, som gutane hadde rulla sammen.. Og når alle va fornøyd for kvelden så gikk me inn kor Kånå mekka i hop kakao med krem, laga nåken herlige ostasmørbrød før me fikk Flokken te sengs..
Kånå slokna på sofaen klokkå halv ti, eg satt å glodde på ett program på tv’en når lynet plutselig slo ner i topplokket.. Laptopen blei fiska fram i ein fart og før eg visste ordet av det, så føyk fingrane øve tastaturet..
Og med det litla bombenedslaget, kan man vel bare konstantera at det gjerna løsna litt i hengmyrå, oppe i hjernebarken.. Forhåpentligvis.. Så god morgen, god ettermiddag eller god kveld, Folkens..
“Tralalaaaaa.. ” .. Runge ut her heima i stugo.. Mini’en kjøpte seg ein ny film på fredag, den der Kaptein SuperTruse.. Ein film som nærmast har gått på repeat heila helgå, og som eg ikkje har fått med meg før i dag morgens.. Og når ein film handla om 2 guttar som bare finne på fantastrekar, så forstår eg jo lett koffår Mini’en har trykka den te sitt bryst.. Sjølvaste Mini’en, The Prince of Fantasskap.. Som i tospann med Litlajentå kan bli ein håndfull for mye, sjøl for oss som e vant med de..
Men, men.. Stort sett så går det bra, og rampen som gutane finne på i filmen.. Den trur eg gjerna e litt i øvrkant avansert, sjøl for dei to.. Skjønt, fisepute ramp har me hatt mye av her i heimen..
Siå de fikk kvar si i julakalenderen i år.. Det e ikkje få ganger når eg har satt meg ner på plassen min, ved kjøkkenbordet.. At det har blitt akkompagnert av ei fislande fiseputa unna dei moteriktige kjøkkenstol putene te Kånå, ittefulgt av ëtt latteranfall av astronomiske dimensjonar, fra synderane.. De har lært seg å plassera putene på rett måte og, så de får maksimalt ut av rampastreken.. Ingenting e så kjipt som når Fatter’n sette seg ner, og ingenting skjer..
” Som skjedde dei første gangene de prøvde seg, men itte ett lynkurs fra Han i Midten så har de fått perfeksjonert bruken av dei her fiseputene..
Jaja, man får nyta freden som gjerna legge seg over heimen, når kidsa har fått ein ny film i heimen.. For man blir tidsnok terrorisert av ein flokk i full fyr, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det va ein meir balansert morgen igår, enn det har vært idag.. Men så hadde Mini’en slokna på fredag under første gjennomsjåing av Kaptein Underbukse filmen, så det blei på ein måte første gang han så den, lørdagsmorgen.. Så idag mista den litt interesse, godt ut i filmen..
Spesielt når han oppdaga at Litlajentå satt så fint på gulvet å leka med Pow Patrol tingene hans, og fjotten føyk ut av sofaen for å bli med på leken..
Eller, å sei at han ville bli med va gjerna å ta hardt i, at guten gjorde ett heilhjerta forsøk på å ta over, e vel meir dekkande.. Der han i velkjent stil kapra den eina lekå itte den andra, te Litlajentå satt meir eller mindre betutta itte ett leketøy kupp uten like.. Og når Han i Midten kom dalande ner fra loftet, og liksom sko megla.. Ja, då nådde det allerede stigande infernoet, meir eller mindre ett slags toppnivå.. Herre jesus, mann.. Ein meir eller mindre idyllisk søndagsmorgen, hadde tatt av te det ugjenkjenneliga..
” Så når Kånå kom luskande opp trappå som ein lydlaus kongekobra, med sitt giftiga blikk og blodtørstige hoggtenner.. Og tok ein Fatter’n på fersken sittande i sofaen med øyreproppar fulle av musikk i øyrene, døv for galskapen som hadde utarta seg.. Mens han satt å surfa på nettet og leste nettaviser..
Då blei han kjapt maltraktert av ein kobra som hogg te, når man minst venta det.. Ein kobra som hadde blitt vekka i sin skjønnaste søvn, av ein flokk flodhestar som sprang rundt i full krig, oppe i stuå.. Og kom opp trappå full av vrede, aggresjon og ikkje så reint lite kamplyst, for å finna ein syndar te galskapen.. Då seie det seg sjøl at ein stillesittande, ubekymra og døv Fatter’n, va ett enklare mål enn Flokken med Flodhestar, for ein kamphungrig Kongekobra..
Ett kjapt bakholdsangrep som effektivt gjorde slutt på Fatter’n sin ignorering, av Flodhest krigen.. Ett hypnotiserande iskaldt blikk som med frykt lamma målet, før hoggtennå gjorde kort prosess og etterlot Fatter’n som ett kadaver i sofaen..
Fullt klar over at Bodluktå aldri har vært nærmare, på ein søndagsmorgen.. Hjølpe meg.. Eg har liksom ein egen evne te å trø i salaten med skornå på, heilt klart.. Og eg må vel sei at den geniale planen min med å dempa lyden fra leken i stuå, med øyreproppar og musikk rett i øyra.. Ja, den va gjerna ikkje så genial alikavel, sett sånt i ettertid.. Ihvertfall ikkje når man blir heilt oppslukt i ein artikkel på Laptopen, og satt plutselig heilt i ein aen verden, før bakholdsangrepet..
” Men, når eg kikka på klokkå itte eg hadde samla kroppsdelene sammen, og satt de plass igjen.. Så va det nå jaggu meg på tide at Kånå hadde stått opp, uansett.. Tjera vena meg.. Den va jo passert elleve jo..
Og itte gårsdagen, kor hu fikk trumfa gjennom diverse saker og ting, så burde hu jo vært smørblide.. For me va opp og handla på Obs igår, Kånå, eg og dei 2 minste.. Dei 2 eldste vil sjelden vær med å handla meir, så tiå kor eg har sluppet klar denna forbaska handlingå, siå Kånå har tatt den jobben aleina.. Ja, den e gjerna over.. Grøss og gru.. Og når me gjekk inn gapet på detta monsteret av ein dagligvarebutikk igår, så blei eg jo meir eller mindre desorientert..
Ingenting va jo meir eller mindre sånn som det va før.. Men, det såg ut som om Kånå hadde kontrollen, så eg bare luska rundt i halen hennas..
Eg har absolutt ingenting å tilføya te hennas kompetanse på detta området, så der e det bare å følga itte og håpa det går fort.. Middag og diverse blei handla inn og når me endelig va ferdig, så stod me lika lenge i kø for få betala, som me hadde brukt på å handla.. Tjera vena meg.. Sjølsagt når eg trudde me sko heim og durte av gårde mot bilen, så klarte eg å gå feil vei, og inn på Amanda senteret istedet for ut av Obs’en.. Nåke som blei skjebnesvangert..
” Me hadde jo parkert under taket te Obs sin parkering, og ikkje der me pleie.. Så då såg Kånå ein anledning te å lura seg opp i andre etasje, med påskudd om at hu trengte nye sokkar.. Tok bare ett par minutt det..
Joda.. Ein halvtime seinare satt me i bilen på vei heim, med 2 nye stretchlaken, nytt dameundertøy og ett par sokker rikare.. Mens Kånå holdt ein rivande engasjert avhandling om handleposar, for nå kosta visst posar 2 kroner på klesbutikken.. Og detta klarte ikkje Kånå å la gå forbi i stillhet, hverken meir eller mindre.. Heldigvis hadde me glemt saus te middagen, så det blei stille i bilen igjen når eg sendte hu inn på nærbutikken, itte saus..
Seinare på kvelden, viste hu meg ei dørmatta hu ønska seg så voldsomt, ei dørmatta te 1000,- spenn.. !!?? .. Herreguud.. Åsså klaga hu seg øve å betala 2 kroner for posen..
De vara jo evig va argumentet hennas, men det meina nå eg at dei andre og gjør.. For ennå har ikkje eg sett at me har brukt opp ei dørmatta, de har bare blitt kasta fordi hu har funnet ei anna, som hu hadde lyst på.. Ei meir moteriktigt dørmatta.. Gudhjølpe meg altså.. Moteriktige dørmatter ??, man ska jo bare tørka skitten av skornå på de, ikkje speila seg i glansen fra ett eller anna.. Så, den diskusjonen blei kortvarig.. Man bruka vel ikkje 1000,- spenn på ei dørmatta, det får væra måte på..
” Men, seinare så gjekk eg på ein anna smell, som forsåvidt blei nåke meir kostbar.. For når hu sko fyra igang og laga middag, så blei aldri pomme fritzen ferdig..
Me hadde slitt med steikå på nyttårsaftå og, som brukte langt øve tiå den sko på å bli ferdig.. Og når eg sko bort å kikka på ka i all verden hu gikk å klaga på, så begynte lyset inni ovnen å blinka som ei diskokula.. Før det kom ett dempa smell i displayet, og litt røyk ut av den eine brytaren.. Fantastisk.. Nå ska vel den eine hvitevaren itte den andre ta kveld, me har jo nettopp skifta oppvaskmaskinen, som plutselig laga syndeflod på kjøkkenet..
Biffstrimlene va begynt å kjølna, sausen va kald og Kånå klikka i vinkel.. Alt va gale der ute på kjøkkenet.. Komfyren hadde tatt kveld, kjøleskapet va nåke dritt og fryså alt for liten..
På ett eller anna vis, så klarte eg å få litt liv i ovnen så pomme fritzen ihvertfall blei ferdig, mens Kånå i ett sinnesanfall varma saus og biffstrimlene.. Eg satte på den der grill modusen og fikk ihvertfall svidd potetene litt, før ett nytt lite smell gjorde kort prosess med ovnen, og den daua for godt.. Heldigvis fant eg ein som Kånå blei fornøyd med på nettet, og som på toppen av kransakakå va på tebud.. Eg lika egentlig ikkje å handla sånt nåke på nettet, men når den nærmast va te halv pris i forhold te i butikken..
” Ja, då syns eg det e heilt greit og forsåvidt kurant å gjør det sånn.. Ikkje minst roa Kånå sitt gemytt seg ner, og hu kom ner fra oppunda taket å landa på laminaten med ett smell..
Kvelden blei forsåvidt avslutta med litt feiring her i heimen, itte at kidsa hadde lagt seg.. Mange har gjerna sett den litt “kryptiske” Snap’en eg la ut igår, kor eg filma Adlink Media sin presentasjon av influencere de har i stallen sin.. Kor man liksom i ett slags klimaks oppdaga, at der stod jo jaggu meg Boden og..!! For eg og Kånå hadde oss ei litå feiring øve at Boden har signert, ein samarbeidsavtale med Adlink Media..
Du hendelse vettu.. Det e jo som å rykka opp i Elite divisjonen det, for ein massebarns Fatter’n som skrive om hverdagslivet, sett fra hans synspunkt og ståsted..
Ei feiring som itte 2 kalde endte opp med litt øveivrig omgang med Singstar, og endte med at Eldstemann kom trampande ner trappene og lurte på ka i all verden me holdt på med.. Tjera vena meg og Herrens Hærskare vett du.. Midt i ein sang der så tok gjerna Kånå litt av, og kjørte på med ein “glitrande” solo.. Som igjen drog Eldsteguten ut av si goa søvn, og sikkert skremte vettet ut av han.. Men, så va det ikkje ei kjetta som vrengte lungene i vrede, øve at sine landemerker va blitt krenka..
” Bare Kånå som blei litt øveivrige med mikrofonen i håndå, og drog nåken høge tonar som hu absolutt gjerna ikkje beherska te det fulla..
Så, sånn alt i alt.. Så har det vært ei begivenhetsrik helg.. Og detta blei vel ett i øvekant langt innlegg, men så e det jo nåken dagar siå sist.. Så eg hadde vel litt på hjarta, rett og slett..
Men.. Ha ein strålande søndag, Folkens..
Og Tusen Hjertelig Takk for alle som har stukket innom både idag, tidligare og i framtiå.. Det e dåkkas fortjeneste at Boden gjerna har tatt ett skritt videre her i verden.. Og blitt signert som Influencer for Adlink Media..
Uten dåkke leserar som har strømt jevnt og trutt inn te bloggen, så hadde eg gjerna ikkje dratt det så langt, som eg har gjort te nå..
Tenk at man gjerna kan lykkast her i bloggverdenen uten å blotta visse attributter, skriva provoserande tekstar eller alltid bruka skrikande overskrifter som ikkje har rot i innholdet te innlegget..
Men, heller engasjera dåkke leserar med ufiltrerte, lett humoristisk krydra og hverdagslige anekdoter fra småbarnslivet.. Skreven på Haugesunds dialekt..
Til og med uten å heila tiå løpa rundt med speilrefleks kamera, stativ og gjerna brukt Kånå som fotograf.. Jaja, Kånå som fotograf hadde bare endå meir gjenspeilt vår hverdag, der hu aldri klara å få fokus på det hu vil ta bilde av.. Men heller det bak forbi, foran eller langt te sides..
Det e eg jaggu meg litt stolt av.. At man ikkje må vær ett perfekt glansbilde av ein blogg, for å bli lagt merke te.. Rett og slett..
Så klapp dåkke på skulderå, Folkens.. Eg e dåkke evig takknemlig for alle gangene dåkke har brukt den dyrebara tiå dåkkas, te å lesa våre heseblesande historiar fra virkeligheten..
Eg gjekk heim litt før Kånå idag siden hu hadde tatt resten av småeskene på sonen, som de hadde lossa av traileren som kom seint i morgens.. Eg svinga til og med innom barnehagen å henta Mini’en, ein Mini som kom løpande imot meg med ett svært smil.. Istedet for å vær sur fordi eg kom for tidlig å henta han, som han va for nåken uker siå.. Eg kan jo ikkje anna enn sei det e litt kjekkare når de smørblide komme løpande imot deg, enn når de blir sure fordi man e for tidlige eller ville at mammå sko henta..
Men som sagt, idag gjekk det heldigvis strålande og uten nåken form for drama.. De hadde lest ett eventyr i barnehagen idag, som eg fikk ei heile avhandling om på veien heim..
Man merka fort når guten har storkosa seg i barnehagen, og har masse å fortella om.. Så når me parkerte i carporten heima og rusla inn dørene, og guten fant ut at han ville spilla pinnespillet, å dermed glemte ut eventyret litt.. Ja, då kan eg vel ikkje aent enn sei at det gjorde ingenting, det e måte på kor lenge man klare å visa genuin interesse, når guten messa om det samma igjen og igjen.. Eller, eg vett ikkje.. Guten kan jo ikkje spilla spill, fordi han har jo ikkje lært å tapa ennå..
” Og når eg prøve å forklara reglene så vise vel Mini’en meg akkurat lika mye genuin interesse som eg ga han, før han skamløst juksa verre enn ein fullblods svindlar..
Tjera vena meg.. Det tok sånn av i detta pinnespillet at det nesten ikkje va kjekt eingang, der guten fant på regler som heilt klart kun gagna han.. Så eg ga opp og bare spilte med, men benytta anledningen te å bytta spill når han sjølsagt vant, te unison trampeklapp øve seg sjøl.. Og sjølsagt kunne me spilla nåke aent sa guten, og fiska fram det nya “Høne-Spillet” som Kånå kjøpte på tebud.. Herreguud.. Me fikk det i hus på lørdag og det gjekk i ett heila helgå, med ei høna som kauka i hytt og pine..
Dåkke vett dei her Endene som man trykka luftå ut av, også laga de ein himla sjau når de drar luft inn igjen.. Akkurat sånn e detta “Høne-Spillet” ..
Man ska trykka på brystet te Hønå lika mange ganger som terningen vise, og når huset Hønå sitte inne i, sprette opp.. Då poppa det ut ett egg man har putta unna Hønå, mens Hønå gaula ut som ei galen and.. Heilt idiotisk, og kun løye te ett visst punkt, ett punkt me passerte litt utpå ittemiddagen på søndag, egentlig.. Men, det e ihvertfall ett spill kor Mini’en ikkje kan juksa så inni granskauen masse på, det e som eg har sagt tidligare.. Einkvar bakdel blir som regel avløyst av ein fordel, før eller seinare.. Eller omvendt..
” Men Mini’en trykka aldri meir enn det han ska, itte han har trilla terningen.. Så her har man ihvertfall muligheten te å gå av med seieren, rett og slett..
Jaja, seier og seier.. Mini’en blir jo sur som ei råtten sitron når han tape, og tusla gjerna dønn fornærma unna kjøkkenbordet, kor han sitte og sture litt.. Men, ingenting e så gale at det ikkje e godt for nåke, for då fikk ihvertfall Fatter’n laga seg ein kopp kaffi og lest litt nyheter på nettet.. Før surpompen kom krypande opp i sofaen og ville se ein film, fortsatt nåke fornærma men tross alt ikkje sur lengre.. Midt i kaffikoppen kom Kånå og Litlajentå heim, med Han i Midten på slep..
Og ei stillferdig stund med kaffikos, filmsjåing og litt lett skumlesning gjennom nyheter, va heilt klart over..
Heimen gira opp tempoet nåken hakk og før man visste ordet av det, så va det som om nåken hadde sluppet laus ein harepus inne i ein revafarm.. Akkurat den stundå kor kidsa ennå ikkje har fått i seg mat, Kånå gjerna står og kokkelere og Fatter’n endå ikkje heilt har vakna fra ei litå “ittejobb-koma” stund.. Den e rett og slett heseblesande.. Når Flokken gjerna spinne rundtomkringfallera i heimen, og fyre kvarandre opp.. Eller masa hål i hovudet på oss foreldre, om nåke de vil gjera eller sko hatt gjort..
” Han i Midten måtte få bandasje på håndå si, som han meinte han hadde forstua.. Litlajentå sko kle seg te fotballtrening, men va meir interessert i alt anna.. Eldstemann masa om å få sitta med tånå si, i grønnsåpevann fordi den va litt betent..
Og Mini’en spant rundt og kauka mens han trykka i ett sett på denna forbaska Hønå fra spillet.. Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Kånå kom ilande te med gourmet middagen hu hadde laga idag.. Pølsa med brød.. Og kakafonien av gaulande høner, spinnville ungar som masa i hytt og pine og ein pasient som ville ha bandasje på handå, den la seg litt og man kunne høyra sine egne tankar, igjen.. Såvidt.. For då starta sjauen mellom dei som sko ha Ketchup på, og dei som ikkje klara luktå av den, eingang..
Det e heilt utrolig, vett du.. At 4 ungar kan vær så forskjellige i matveien.. For Litlajentå og Mini’en elske Ketchup, mens dei 2 eldste hata det som pesten..
Så ett koselig middagskalas rundt kjøkkenbordet, endte opp med full krangel om kim som sko sitta kor, og gispande ungar som nærmast daua av eimen av Ketchup.. For å skapa kaos på ein effektiv måte, så e man nødt te å ha litt orden.. Og akkurat det ordtaket der kan eg uten tvil i mi sjel, stilla meg bak og væra hundre prosent enig.. Man styra på å laga middag, dekke fint på og samla Flokken rundt bordet, sammen med oss foreldre.. For litt idyll og harmoni, mens me spise middag i ro og orden..
” Og ikkje før man har fått nåken sekund med sjelefred te maten, så slår garantert ein tsunami av Kaos inn.. Uten unntak..
Jaja, man e jo bare nødt te å setta hardt mot hardt å stå på kravå.. Eller la Flokken spre seg for alle vindar, sånn at me foreldre ihvertfall får spisa i fred.. Itte ein stressen dag på jobb med påfølgande galne ungar i heimen, e motstandskraften og viljen te å gjør det retta lik null.. Men, eg e tilbøyelig te å meina at somme ganger kan det som egentlig e feil, gjerna vær det retta akkurat den dagen.. Og andre ganger omvendt.. Om dåkke forstår ka eg meina..
Det kan godt vær at ett regnestykket bare har ett rett svar, men mange regnestykker har forskjellige fremgangsmåter på vei te resultatet.. Sånn e det nok å oppdra ein småvill, sta og opportunisk Flokk innimellom og..
Det e et mangfold av måtar å oppdra ein flokk på, og man kan fort gå seg vill i ferden på å gjør det best mulig.. Man kan til og med begynna å tvila på om den måten man har valgt, rett og slett e feil.. Fordi man blir påvirka av alle gode råd eller svære “Click-Bait” overskrifter, som lyse i mot deg på internettets uransaklige veier.. For det e ikkje bare overeksponerande bloggerinner på jakt itte fleire leserar som skrive “Click-Bait ” overskrifter, man finne de faktisk i nettartikler om barneoppdragelse og..
” For det e det me foreldre gjør når me gjerna har gått oss vill, og ikkje e heilt sikker på om man e rett spor meir.. Då søke me opp oppdragelse av barn på nettet, eller gjerna meir spesifikt på det man slite med..
Og i mine auger e det nåke av det dummaste me kan gjør, me som e foreldre for småbarn nå te dags.. Istedet for å trykka inn på det eina innlegget med 10 eller 12 tips om kossen me ska oppdra våre håpefulle, syns eg gjerna det e bedre å setta seg ner å snakka med kvarandre.. Alle tipsene man finne på nettet dei e meir eller mindre dei samme, bare mildt omskrevne for å ikkje virka for like.. Og finne man ett tips man syns e interessant.. Så kan du ta fanden på at i neste tipsinnlegg itte der igjen, så finne du ett som seie at det motsatta e rett..
Det eg gjerna prøve å sei på ein eller anna slags merkelig måte, det e at me foreldre nå te dags.. Me får altfor mange impulser slengt mot oss fra media og nettaviser, mens somme ganger e det besta å stola på seg sjøl eller våre nærmaste..
Istedet for ei nettavis eller lignande som bare e ute ett klikk te, med sine flotte overskrifter.. Generasjonen med foreldre før oss hadde gjerna ikkje den åpne mediaflommen som me har, for å søka itte hjelp hvis de va usikre.. Dei fleste stolte på sine egne erfaringer, instinkt eller magafølelse.. For all del, eg meine ikkje at alt som står på nettet e tull og vas.. Eg meine bare at man ikkje må finna seg nåken tips og tru blindt på de, at man e sikker på at det som står på nettet, e den rette veien å gå..
” Spør heller sine egne foreldre, eller om det e vanskelig så høyr med gode venner man stole på, som gjerna har lignande erfaring..
Og, som eg har skrevet i fleire innlegg tidligare, stol på dåkke sjøl som foreldre at man gjør det retta for småtrollene sine.. Som oftast e det usikkerheten som e den største fienden, og ikkje virkemidlene eller måten man oppdrar sine barn.. Man må som foreldre væra fleksible og lesa situasjonene som oppstår, og nåken ganger bare “la notå gå” og overse episoden.. Som idag, når kidsa laga haraball rundt kjøkkenbordet her heima hos oss.. Så lenge me ikkje lar de få fri flyt kvar einaste gang, så går det som oftast bra te slutt..
Også kan man planlegga neste middag som sannsynligvis vil innbefatta Ketchup, og legga te rett for dei som ikkje tåla stanken av den..
Kanskje så reagere de ikkje i det heila tatt heller då, dei 2 som klikka i vinkel øve eimen av Ketchup idag.. Ungar e nåken uforutsigbare troll, som aldri vil slutta å overraska oss foreldre.. Det e ihvertfall vår erfaring itte å ha satt 4 spinnville små troll te verden.. Og på ein slags merkverdig vis så begynne far min sine ord, fra når me har diskutert øve ein kopp kaffi i garasjen.. Og eg gjerna har lagt ut om mine bekymringar.. “Det e ein øvegang, Frode” .. Som han alltid seie..
” Ja, dei ordå begynne liksom å få ei meining, eller ein slags underlig forståelse.. For det e ein øvegang.. Heila tiå.. Man må ikkje forstå alt fra A te Å, fordi mesteparten går øve te nåke anna.. Te slutt..
Mange ganger må man bare “La notå gå” og la kidsa få styra på, mens andre ganger må man sett foten ned.. Og ta kontroll over situasjonen.. Og når man ska gjør ka, det finne man ut med “Learning by doing” metoden..
Man kan ikkje lesa seg te ein perfekt måte å oppdra kidsa på, trur eg..
Man må bare gjør så godt man kan, akseptera at man gjerna kan trø feil og ta lærdom av dei feilene man gjør.. For feil komme man uansett te å gjør, det kan eg lova dåkke.. Det e måten man reagere itte feilen e gjort, som definere om man lykkest som foreldre..
Så stol på dåkke sjøl, gjør så godt man kan, ikkje prøv å tving Ketchup på ungar som ikkje tåla eimen av luktå og kjøp for guds skyld ikkje det Høne-Spillet..
Så va det blitt helg igjen og eg sitte her med laptopen, ein kopp kaffi og halvparten av Flokken.. Mini’en og Han i Midten sitte og kosa seg med ein film de ikkje har sett før, nåke som stort sett betyr ei litå stund i lykkerus for ein nåke sliten Fatter’n.. Ikkje hadde me meir kaffikapsler heller, så eg måtte rota fram traktaren fra ett skap her heima.. Den visste eg kor va siå det va eg som hadde stua den inn i kjøkkenskapet..
Filter va det verre med, men rett før eg holdt på å kapitulera så fant eg de langt inne i ett skap.. Rusla ner å vekka Kånå for å spør e jo ikkje nåke man gjør ein lørdagsmorgen.. Eg hadde før gått på glødande kull..
Litlajentå va her for ei stund siå men hu forsvant igjen, hu holde sikkert på å finne fram dagens antrekk, vil eg tru.. Te Kånå sin store fortvilelese har hu ein tendens te å tømma skapet sitt, før hu blir sånn nåkenlunde fornøyd.. Så rommet ser ut som ett sodoma ittepå.. Det e ihvertfall ganske så stille nere i 1 etasje, det e jo ikkje umulig at det e nåke fantaskap på gang heller.. Hu e ein kløpper på sånne rampastreker som blir utført te lyden av absolutt stillhet..
” Men kanskje e hu bare nere og leka seg på rommet sitt med Legoen sin, i beste fall.. Det e ingen vits å ta sorgene på forskudd, man får tidsnok vita ka som e tilfellet.. Heilt klart..
Det har vært ei småtravel uka med ein Mini som har holdt ett haraball om nettene, med falsk krupp som slo inn seint på kvelden og holdt oss foreldre våkne.. Jaja, å sei foreldre i flertall va gjerna å ta litt hardt i, for eg har meir eller mindre sovet som ein stein.. Det e vel gjerna Kånå som har lidd mest i løpet av ukå, sånn med tanke på mangel på søvn.. Når Mini’en har fått ett anfall og absolutt vil ligga inne hos oss ittepå.. Då hjelpe det ikkje om Kånå visualisere havet foran seg og telle havfruer eingang..
Der Mini’en gjerna tura på som ein grevling på sukkerkick i midten av sengå, og ikkje finne roen..
På jobb har det vært litt så som så med varer å kjøra ut, då været på fjellet har vært nåke lunefullt og holdt igjen ein semitrailer og 2.. Sånn at me nærmast va på itteskudd gjennom heila vekå, men på fredag kom me oss nåkenlunde “a jour”.. Så når eg kom te Tess Kårstø med ein palle for å levera, blei det tid te ein liten kopp kaffi sammen med Henning, Arthur og ein nye ein som eg ikkje vett ka hette.. Ein litå stund med litt laust prat om tull og vas, og lignande før eg satte snuten mot Bokn..
” Det va då me kom inn på ungar, bleier og galne erfaringar.. Arthur hadde ein fine fra gamle dager, Henning ein av litt nyare dato som innbefatta full vask av ett bilsete før eg kom i hug den gangen Litlajentå satte ein støkk i Kånå..
Akkurat den episoden huska eg som om det va igår, for me hadde hatt litt omgangssjuka gåaende i heimen nåken dagar.. Litlajentå va vel omtrent 14 -15 månader, kanskje til og med meir, og satt på ståvegulvet å leka seg.. Kånå va nere og styra på med ett eller anna som Kåner alltids gjør, sikkert nåke rydding eller klesvask.. Mens eg mot all formodning sikkert satt i sofaen og leste i ei god bok, akkurat det huska eg ikkje sånn på ståande fot.. Men herifra og ut huska eg alt som om det står skrevet i stein..
For plutselig så blir eg oppmerksom på at dei 2 eldste gutane sitte og ler litt av lillesøster si, som plutselig hadde begynt å laga nåken merkverdige boblelydar fra hekken..
Hu stod mitt på ett sånt fluffy stueteppet me hadde den gangen, med ett mildt sagt fortvila andletet.. Man kunne formelig sjå at bleiå hennas blei større i takt med boblelydane, omtrent som når man blåse opp ein ballong.. Eg spratt opp som ein ungkar når tannhjulå i hjernen endelig greip tak i kvarandre igjen, og eg oppfatta ka ulykka jentå hadde havna oppi.. Tjera vena meg.. Stanken som begynte å fylla stuå va utholdelig og gutane flykta gispande opp på rommene sine, med hendå på nasen..
” Mens eg jogga mot trappå, holdt eg Litlajentå unna armane hennas med strake armar vekk fra meg sjøl.. Boblelydande hadde avtatt nåke og om man ikkje la nåke press på den bugnande bleiå, ville eg nok rekka å komma meg ner på badet.. Puuh..
Så e det som når man i action filmar senke hastigheten på filmen, og dei neste hendelsane skjer i slow motion.. Kånå har enten høyrt at eg ropte ut når eg oppdaga nesten-katastrofen, eller høyrt gutane som sprang opp trappå mens de uffa seg.. Så hu kom jo sjølsagt ilande te i ein fart.. Og eg ska ikkje sei sikkert om hu kom nerante 1 etg eller oppante loftet, uansett spille det ingen rolle for utfallet.. Man kunne nesten høyra at teipen på bleiå holde på å gi itte nå, der den begynte å laga sånne knitrelydar..
Kånå strekke ut hendene sine og grabba Litlajentå te seg, mens eg i forbauselsen utbryte “Neeeeeeeeeiiiiiiiiii” .. Fortsatt i sakte film..
Fri og bevare meg vel, og Herrens hærskare i himmelen…
3 ting skjer nå i eksplosiv fart, men alikavel i slow motion.. Eg ser det fortsatt for meg som om det va igår..
Kånå trekke Litlajentå te seg og slenge jentå inn i ett sånn normalt hoftafeste.. Bleiå eksplodere i ett inferno midt i trappå.. Og itte nåken sekundar, når det går opp for Kånå ka som nettopp har skjeddd.. Eksploderte vel hu og..
” Hu ser opp på meg med ett vantro andletet, mens eg har sunket sammen på knærnå og kikka ner på ett reinaste vanvidd av ett grusomt kaos.. Kånå hiksta liksom te ett par ganger før hu får pusten igjen, og kauka ut..
– Fordømrande sosemikkel.. Koffår i helsikke seie du ikkje i fra da, Frode !!!??? ..
Eg kikka lika vantro tebake på Kånå.. EG sei ifra ?? .. Hadde ikkje Kånå nettopp nappa jentå i fra meg, før eg hadde sjangs te å advara hu om den prekære situasjonen.. Kånå har allerede fortsatt i full fart ned på badet, med ei brun fartsstripa liggande i hælane.. Eg stod igjen der oppe og kikka ner på den “tidligare” kvita flotta trappå våras, mens eg tenkte eg sko ropa ner te Kånå.. At hadde eg fått sjangs te å sei ifra så sko eg gledeligt gjort det, men når hu ikkje gir folk sjangsen te å advara.. Så hadde hu bare seg sjøl å takka..
Eg gjorde jo sjølsagt ikkje det.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, og eg hadde ikkje tenkt å ta idiot tittelen fra Kånå, med ein gang.. Filmen va slutt, og ting gjekk tebake te normal fart..
Trappå såg ikkje ut, det gjorde forsåvidt ikkje veggane heller itte at Kånå hadde detonert klasebombå, som Litlajentå hadde hatt i bleiå.. Så eg svelgte alle kommentarene som lå på tungå, og gikk heller ner på vaskerommet.. Fant fram vaskebøttå, klor og ein haug med filler.. Før eg sette igang med å vaska galskapen vekk, så det ikkje sko setta seg i veggane.. Kånå kom og hjelpte te itte hu hadde lagt Litlajentå, og itte 2 timar så trur eg trappå va lika kvit som første dagen, når me flytta inn..
” Og seinare på kvelden, når me satt i sofaen og meir eller mindre hadde fått “samla oss” litt igjen.. Så delte me ett blikk, tenkte det samma og brøyt ut i ei total latterkrampa..
Gud hjølpe meg vett du, eg måtte jo fuga mellom trappå og veggen på ny, for dritten ville ikkje gå av akryl’en..
Når eg va ferdig å fortella denna historiå på Tess Kårstø, under ein kopp kaffi og litt laust prat.. Så kan man vel sei latterkrampå hang laust der inne og.. Det e godt å ha sånne historiar å tenka tebake te, som liksom e ett banebrytande bevis på kor gale det kan gå, i småbarnslivet.. Alikavel, så e det lika viktig å sjå humoren i galskapen..
Det e viktigt med humor, syns eg.. Hvis ikkje eg og Kånå hadde klart og sett galgenhumoren, i hverdagen.. Så trur eg ikkje me hadde takla denna hverdagen, som massebarns foreldre så godt som me gjerna gjør..
Det e ikkje få kveldar kor me har satt oss ner i sofaen, og fortalt kvarandre om forskjellige gullkorn og hendelsar.. Som dei små har funnet på i løpet av dagen.. Gjerna har me opplevd det sammen, eller kanskje e det bare ein av oss som oppdatere den andre, med halsbrekkande historier fra virkeligheten..
Ein ting e ihvertfall sikkert.. Det blir sjelden kjedelig her i heimen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e alltid nåke å henga fingrande i..
Og med detta bombenedslaget av ett innlegg, bokstavlig talt.. Så ønske eg dåkke ein fortsatt goe lørdag, Folkens..
Livet e herlig i heimen itte ett julakalas uten like kor me sprang fra julafeiring i heimen med gjester, te julaselskap itte julaselskap i ett heseblesande tempo.. Kånå gikk ner for telling midt i romjulå itte å ha hangla litt før jul, og eg kava som ein elg som hadde gått gjennom isen lika ved land, for å holda stumpane i sammen.. Svigers kunne heldigvis ta hånd om halvparten av Flokken, mens Kånå låg som ett slakt heima på sofaen og eg va på jobb dei siste dagane før nyttårshelgå..
Så nå, når hverdagen igjen hadde kommen over oss, kidsa har begynt på skulen igjen og dei daglige rutinene endelig va ett faktum.. Så hadde eg ett håp om ett tilnærma normalt familiekaos liv..
Ihvertfall låg ett ønske om bare bittelitt meir søvn, høgt på listå itte mangen seine kveldar med påfølgande tidlige morgenar, fra dei røde dagane i julå.. Men 2 dagar ut i det nya året slår skjebnen te igjen, Mini’en får ett falsk krupp anfall igår akkurat når me har lagt oss.. Og det va bare å jumpa ut av sengå, få på seg nåken filler å ta med pasienten ut på trappå litt.. Mens Kånå fant fram medisinene.. Ein halv time seinare e situasjonen under kontroll og Mini’en sove søtt i sengå si igjen, itte litt intensiv medisnering..
” Det e ikkje så mye anna som må te enn litt astmamedisin og hostesaft, samt litt kald uteluft før luftveiene åpna seg igjen.. Det høyres mye verre ut enn det e, den der falske kruppen..
Og idag, itte me hadde ein nåke rolige dag på jobb, så gjorde me ikkje samme tabben som igår og henta Mini’en for tidlig.. Ikkje for seint heller for den saks skyld.. Eg tok med meg Eldstemann for å henta han, sånn at eg va sikker på det ikkje blei nåken flaue fadeser ved henting idag.. Det for holda med ein dag kor man får kjeft av småtrollet, fordi man komme å henta han for tidlig.. Og Eldstemann e alltid bankers i sånne situasjoner, den store helten te Mini’en..
Når me kom heim hadde Kånå mekka i hop nåke middag, så me satte oss rundt bordet for å spisa.. Mini’en va ikkje akkurat nåke smørblomst kan man sei, då han sikkert hadde fått litt lite søvn inatt..
Men det gikk seg nå te på ett vis, det e merkelig ka man blir vant med som massebarnsforeldre.. Man blir liksom litt immun mot smågneldring med middagsbordet, vil de ikkje eta maten så får de ikkje nåke anna mat, før kvelds.. Men som regel, itte alle har gått fra bordet så sitte gjerna den eller dei som ikkje ville spisa, og ete opp maten sin itte ei litå stund, alikavel.. Det e som oftast dei kampane man aldri tar, som blir dei man vinne, av ein eller anna snodig årsak..
” Me e muligens lettlurte iblant me foreldre, men me ikkje dumme.. Holde man kjeft og ikkje messa på om at maten må spisast opp, så finne de plutselig ut at de ska gjør det, heilt av seg sjøl..
Itte middag så kjørte Kånå og Litlajentå for å handla litt, mens eg satt henslengt i sofaen med ei bok.. Mini’en satt på gulvet å leka så fint med Duplo lego’en.. Får han sitta i fred å leka og ingen avbryte han, som forsåvidt Han i Midten e ekspert på, kan Mini’en sitta i timesvis med lekene sine.. Men, i ittemiddag va det ikkje Han i Midten som forstyrra leken te Mini’en, men ringeklokkå.. Først så va det ein haug med venner og venninner som kom te Han i Midten på besøk, ittepå va det 2 småjenter som lekte “ring og spring”..
Eg tok de på fersken itte andre gangen, då de lurte seg inn te naboen og ringte på der.. Så eg ga de ein liten godslig moralpreken som heilt klart ikkje virka.. For når de sprang avgårde ittepå, ropte hu eina te hu andra, at hu visste ein aen plass de kunne leka ring og spring..
Typisk ungar, men eg har jo vært der sjøl eingang, for all del.. Og når eg kom inn igjen hadde Mini’en kapitulert på sofaen, kor han lå og kikka på barne-tv med søvndrukne auger.. På loftet va det full Karaoke party på denna her maskinen Han i Midten fikk te jul, og ett fullkomment spetakkel.. Eldstemann kom ruslande ner trappene fra loftet og rista på hovudet, øve bror sin sitt haraball oppe på loftet.. Så han gjekk på fotball trening for å få litt ro og fred, nåke misunnelig såg eg han gå og eg kjente det kribla litt i gamle fotball bein..
” Jaja, den tiå e nok over, men eg burde absolutt komma igang med ein eller anna form for trening.. Carporten øve Litlekaren har ikkje blitt mindre i julå, så enten får eg slutta å eta eller finna på nåke så fremma formen litt.. Heilt klart..
Når Kånå kom heim satt eg og leste i bokå mi igjen og ana fred og ingen fare, det nærma seg slutten og det va rett og slett skrekkelig spennande.. Mini’en hadde koksa og lå i sofaen å sov som ein stein.. Eg fikk ett blikk av Kånå.. Ett sånt som man ikkje heilt vett om har mord i seg, eller bare litt lett lemlestelse.. Eg visste jo at det ikkje akkurat va nåke sjakktrekk at Mini’en slokna så tidlig, men eg hadde ikkje fått med meg at fjotten hadde sovna.. Eg va jo totalt borte vekk i Bjørn Beltø sin verden, når Mini’en tydligvis hadde slokna..
Eg slengte ein kommentar om at det nå va hu som hadde kjøpt bokå te meg, for å liksom ikkje havna heilt i unåde.. Men, det va ikkje mye te hjelp, om nåke så kikka hu bare meir olmt på meg, ittepå..
Kånå bar Mini’en i seng mens eg skamløst fortsatte å lesa bokå, eg hadde jo allerede tråkka i salaten.. Eg fikk bare håpa at slutten på bokå virkelig va verdt det.. Og sjølsagt, så våkna Mini’en når alle dei andre va i seng, og endte opp i sofaen her oppe.. Som ein skillevegg mellom meg og ei Kånå.. Ei Kåna som nærmast kunne minna om ett olmt beist, ett svart beist med kvite spetter i pelsen, gule djevelauger og mord i blikket.. Så når filmen hu såg på va slutt, og bokå mi va tom for bokstavar så takka eg fint for laget, og reiste meg opp..
Eg forsøkte å senda Kånå ett tilgivande blikk med glimt i auga, som blei besvart av ett anna blikk.. Jack Nicholson blikket, og ikkje det som gjerna e ett litt fårete flir.. Heller meir ett sånt som det i Psycho..
Så, eg gjekk ner trappene, tok turen innom vaskerommet og henta soveposen og underlaget før eg gjekk rett i Bodå.. Og camperte igjen sammen med edderkoppane, ett par syklar og ein løvblåsar..
Det sista året så har eg ikkje fått henta Mini’en så ofta i barnehagen, pga jobben.. Men itte Kånå har begynt å hjelpa te, så har det rett så det hendt at eg har hatt tid te å henta guten.. I begynnelsen så va det skikkelig populært at Fatter’n kom, men når eg begynte å setta lastebilen oppe på jobb istedet for å kjøra den heim.. Då va det visst ikkje så storveis at pappa kom for å henta han meir, sjøl om han stort sett sprang i armane mine.. Så sette han ofta opp ett dramatisk bedrøva andlet og klaga seg øve at ikkje mamma kom..
Hjølpe meg, eg skjønne jo guten godt eg, kan skjønna det va kult å sitta i lastebilen med Fatter’n.. Og når eg har jobba så masse det sista året, så har han jo knytta sterkare bånd te hu mor..
Sånn e det bare.. Det e ein sånn ambivalent følelse på ein måte, for Mini’en har vært ein skikkelig pappagutt.. Og det har vært skikkelig kjekt siå alle dei andre har vært så knytta te Kånå, nåke eg forsåvidt bare kan takka meg sjøl for.. Då eg hadde ein tendens te å jobba alt for mye når dei to eldste va små, og va eg ikkje på jobb så tenkte eg jobb, nærmast konstant.. Hjernen gjekk alltid på høygir heilt te eg sovna, sånn at alle scenarioer va tenkt gjennom, te neste dag.. Ka gjør eg om det e mye varer te den bilen, kossen løyse eg det hvis folk e sjuke og lignande..
” Kabalen spant rundt i hovudet fra eg sto opp, te eg la meg.. Og når man holde på sånn øve lang tid med gjerna 12-13 timar lange arbeidsdager, før det gjerna vanka litt kontorarbeid på kvelden.. Då går det som oftast gale te slutt..
Og te slutt så smalt eg i veggen så det sang for ein del år siå, og fikk meg ein liten vekkar som satte ein støkk i meg.. Eg unne ikkje min verste fiende akkurat den opplevelsen, men sånn i ittetid så ville eg ikkje vært foruten den heller.. Det blei ett slags vendepunkt i livet mitt kor eg gjerna satte familie litt lengre opp på prioriteringslistå mi, og lærte meg å lytta litt te kroppen sine signaler om at den va sliten.. Og heller gira ner ett hakk, istedet for å pressa på videre..
Jobben e der livet ut den om man bare gjør så godt man kan, uten å øvedriva.. Men kidsa vokse opp og forlate redet, før man vett ordet av det..
Så, for Litlajentå og Mini’en har eg nok vært mye meir te stedet, enn Eldstemann og Han i Midten.. Alikavel hadde eg lite å stilla opp med når Kånå endelig fikk jentå hu hadde ønska seg, itte me fikk 2 gutar først.. Men, når Mini’en kom så va eg klar, sjøl om eg ikkje trur eg hadde trengt å stressa sånn.. Den guten va født pappagutt han.. Men som eg skreiv innledningsvis, så blei det ein litt ambivalent opplevelse.. For guten hang jo på meg som ein klegg, kor enn eg satte meg eller va, så satt han som limt innte meg eller hang i buksåbeinå mine..
” Stort sett va det bare herligt, men te tider kunne det bli nåke så inni granskauen intenst..
Men idag, når Kånå sendte melding te meg at eg fikk henta gutalarven, så gleda eg meg skikkelig.. Ikkje va klokkå blitt så alt for mye så guten blei sikkert superglad når Fatter’n kom tidlig, tenkte eg for meg sjøl når eg parkerte utenfor barnehagen hans.. Så eg trippa nå så lett på tå inn porten for å henta guten, som sikkert kom løpande mot meg.. Men, gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Fjotten hadde ikkje meir enn sett meg før lippå gikk i bakken, og eg kunne formelig sjå skuffelsen lysa lang vei..
Tjera vena meg.. Første dag itte julaferien så sko man gjerna tru at kidsa blei glad for å bli henta, men det va vel gjerna feil forelder som dukka opp, vil eg tru..
Surpompen satt oppi i ein sånn trøbil og bare kikka surt på meg, før han med ein blanding av sinne og gråt kauka ut..
– Åhh… Pappa… Eg vil ikke hjem ennå.. Du komme alt for tidlig å henta meg.. Sa guten, før tårene begynte å trilla..
– Jammen, gjør eg det..?! .. Svara eg, mindre sjokkert..
– Jahaaaa.. Me ska inn å leka me nå.. Ed vil leka meir med huset eg har laga te apekatten.. Fortsatte grinebitaren..
Det viste seg at det va sånn leketøy dag i barnehagen på tirsdagen, kor de får ha med seg ei litå leka.. Og Mini’en hadde hatt med seg ein liten apekatt som laga litt lyd, som han hadde snekra ihopa ett Duplohus te.. Skikkelig stolt va han, når me gjekk opp for å henta sekken og viste meg byggverket.. Og itte litt skamløs skryting øve kor flink han va, ein lovnad om å finna Duplo fram heima og ein is som bestikkelse.. Så valgte guten å bli med heim, alikavel..
” Og som dåkke ser på bildet ovanføre så fikk me bygd ett dugande hus te apekatten, is glemte me forsåvidt ut men middagen te Kånå va såpassa god idag.. At eg trur han glemte ut heile isen..
Men, nå har eg opplevd det og, at ein av kidsa våre ikkje vil heim fra barnehagen.. For all del, det e jo skikkelig skoi at han kosa seg der i barnehagen, men eg håpa det ikkje e vedvarande, at han ikkje vil heim..
Det e jo liksom ein smule flaut øvefor barnehagetantå, som stod der og humra litt for seg sjøl..
Alikavel, så slappe eg heilt av.. Det e Mini’en det e snakk om, og ka han kan finna på av påfunn.. Ja, det e aldri godt å sei.. Imårå så komme me vel for seint å henta han, kanskje e det feil at Kånå komme eller nåke lignande..
Nei, det e ikkje lett å gjør alt rett her i verden, som foreldre..
Det e ihvertfall heilt sikkert.. Men huset te Apekatten blei nå flott, ikkje sant.. !!??
Det e herligt når man e utslitt fra jobb, med skallebank verre enn versta bakfullå i historien og pottetett nese.. Sitte i stuå og prøve å nyta ein kopp kaffi, og landa litt.. Så e Han i Midten på ein av sine høgaste trippar, ever.. Han e overalt.. Han har vært syk siå søndag, men eg trur det e på hell… Mildt sagt..
Nærmast så ei innpåsliten kattaflussa med sterke schizofrene tendenser..
Han kan sitta fint på gulvet å se på tv, for plutseligt bare å spretta te værs med ett indianerhyl og styrta opp trappå.. Og Fatter’n sitte igjen i sofaen med halve kaffikoppen i fanget, hovudet dirra så ein gitarstreng på speed og nervene sende ilande beskjedar te hjernen.. Både fra den varme kaffien i fanget og skallebankens tømmermenn..
Så, når men endelig har fått roa seg nåkenlunde ner igjen, og tørka fanget for kaffi.. Så komma han hoppande nerover trappende så ein elefant, med Litlajentå på slep.. Kaukande på ein eller aen sang de har høyrt på radioen..
– HEEEY, BROTHER….. UIIIIII… Komme det i fra duoen..
– Hysj… Messa Kånå.. Pappa e slakke og har vondt i hovudet..
Då slenge Mini’en seg og på.. Og de blir ein trio.. Ein trio fra ein anna verden, med meir skingrande falsett enn Be Gee’s.. Gudhjølpe meg, man formeligt kjenne hjernemassen så vrir seg av ubehag og smerte.. Og eg angra på alle gangene eg istedet for å skru ner, men heller skrudde opp..
Når mor mi klaga på musikken min, i barndommen..
For Karma har nettopp kommen som ett godstog av gjenferd, og truffet meg av full kraft.. Det e jaggu meg ikkje lett å vær ein Fatter’n, sugd tom for energi på jobb, sylta forkjøla og med skallebank fra helv..te.. Man syns så inni granskauen synd på seg sjøl, og lura på om det e lurt å henta litt meir sympati fra Kånå..
Hu va jo forsåvidt på mi sia nettopp, og hysja på kidsa.. Kanskje hu finne ein ny kopp kaffi te meg.. ??
Men, heldigvis klara eg for ein gangs skyld å tenka, før eg går i revasakså.. Kånå har gjennom heila forrige uka vært sjuk.. Mye sjukare enn eg e.. Eg har jo bare såvidt feber, om eg har feber i det heila tatt.. Alikavel, så har hu fått Flokken avgårde på skolen og i barnehage, rydda te visning og laga middag..
” Med over 39 dampande grader i feber.. Det sko jaggu meg tatt seg ut, om eg hadde klaga min såre nød nå..
Man får bare ri det av og henta ein ny kopp kaffi sjøl, gjerna finna ein Ibux i skapet med det samma.. Så eg tusla mot kjøkkenet med hovudet unna armen, men har ikkje meir enn svelgt ibux’en og fullt opp koppen.. Før ett nytt Hiawatha hyl runga gjennom heimen..
Mini’en har gått på trynet ut av sengå våras, under lek med Han i Midten og Litlajentå..
Syndaren fyke så ett lyn opp trappå igjen, Litlajentå prøve å dekka over for den eldre broren.. Men vett ikkje heilt kor hu ska legga lojaliteten, når hu merka at hennas yngre lillebror fossblør fra nesen.. Så hu dette heller rett om i sengå og besvime..
” Herregud… !!
Omsider så e pasienten oppe og går igjen, nåke bleik om nebbet itte blodsjokket.. Mini’en har holdt roen heila tiå, og e egentlig litt stolt øve skaden.. Hylet kom fordi han stokk litt, med ein gang..
– Ed bødde i dasen, pappa.. Masse … Det va kuuuuult… Seie han , småtøft og nasalt..
Der han rusla ut av badet, med dopapir i eina neseboret.. Han i Midten komme tuslande ner trappå igjen, med halen mellom beinå.. Eg gir han ein liten moralprek, igjen.. Og guten lova bot og forbedring, nåke så garantert komme te å vara i 15 minutt..
Eg går på kjøkken for å henta kaffien, når det plutselig høyrast ut som om et jordskjelv har ramma heimen.. Men så høyre eg Eldstemann brøla at Han i Midten ska dra seg ut, ut av rommet hans.. Det høyres nesten ut som ein bøffelflokk passere i lofts stuå der oppe, når Eldstemann jaga bror sin øve gulvet..
Så smelle det i ei dør, og Han i Midten har redda seg inn på rommet sitt..
Kånå tar jobben og jogga opp for å roa gemyttene, mens eg tar den lunkne kaffien med meg i sofaen.. Det nærma seg leggetid.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Om eg så må skru klokkene framover, så må me få de tidligt i seng idag.. Ellers komme ett eller anna te å gå gale..
Men, men.. Det e tirsdag, snart onsdag.. Då e som oftast det versta gjort, og man renne på tomgang inn te fredagen.. Det e som oftast nedover bakke i fra onsdag og te helg, på ein måte..
Ikveld ska eg og tidlig te sengs.. Garantert..
Men så kom eg på at det e Liverpool – Chelsea idag.. Ja, nesten snart jo.. Så gjekk den planen i dass og.. Jaja, det blir nok bedre imårå, skallebanken e ivertfall på retur.. Kjenne eg..
Lura på om det e smart å sei eg ska se fotballkamp, mon tro .. ??
=D
Og te alle som lura litt på om detta ikkje va nåke de hadde lest før, så har de heilt rett.. Eg orka bare ikkje å skriva idag, så eg fant ett innlegg fra den gamle bloggen, fra Januar i fjor.. Som meir eller mindre passa godt te stemningen i heimen idag, sjøl om eg forsåvidt ikkje e sjuk da.. Det har Kånå tatt seg av..
