Så har me vært hos foreldrene mine og kosa oss, med ein herlige middag kor mor mi rett og slett hadde overgått seg sjøl.. For hjølpe meg for ein herlige middag.. Det e ikkje det at eg ikkje trur mor mi kan laga mat, men idag diska hu opp med nåke eg ikkje har fått heima før, ihvertfall.. Indrefilet med poteter, ein nydelige saus og brunsvidde grønnsaker som smelta i kjeften.. Gudhjølpe meg for ein middag.. Å te dessert dukka både Dronning maud pudding, riskrem og krumkaker med mer, opp..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det va rett og slett ett etegilde uten like, kor magen heilt klart va mett, lenge før augene..

Eg trur ikkje eg har vært så mett på lange tider, ihvertfall ikkje siden igår.. Når me va hos Svigers på koldtbord.. Ittepå så kosa me oss med Sofie, litlajentå te bror min på 9 månader som va blie som ei sol.. De bor nere i sørfylket så det e ikkje så ofta me får hilsa på de, så det va kjekt å treffa de igjen.. Og ikkje minst så kosa kidsa seg med søskenbarnet sitt, der de spant rundt på gulvet og leka seg.. Det som gjerna va mest overraskande idag, det va vel at Han i Midten gjekk rett heim hos jentå te bror min..

” Der hu heiv seg rundt halsen på guten når han fikk holda na, og eg satt nervøs som bare det for at han sko mista hu.. Men, hjølpe meg.. Guten hadde full kontroll han, og jentå pludra i vei og kosa seg på fanget hans..

Til og med eg fikk holda Sofie litt idag, uten at hu klikka i vinkel.. Hu har vært litt selektiv på kim som har fått lov te å holda hu, ser dåkke.. Mor mi va og ute i kulden ei stund, men har klart å smiska seg inn i varmen, igjen.. Kånå gjekk jo sjølsagt rundt med detta fårete fliret hu som regel får, når hu omgås babyer.. Så om eg spela kortene mine rett ikveld så kan det gjerna bli rektigt så hyggelig, te kvelds.. Om ikkje Kånå har denna her famøse videoen fortsatt høgt oppe i minnet sitt..

Me for tidligt heim fra foreldrene mine idag og, men ikkje fordi me hadde planlagt det.. Meir fordi kidsa som hadde velsigna oss med ein harmonisk morgen, begynte å nærma seg sitt normala tempo..

Mini’en fikk plutselig blod på tann og va overalt, tett etterfulgt av søster si.. Som e blitt ei skikkelig kruttønna i det sista, kor fantaskapet sitte laust, kjeften kvassare enn på lenge og kvir seg ikkje om muligheten for litt ramp, åpna seg.. Eldstemann va og i ein usedvanlig toppform idag, der han kveila seg rundt i stuå som ein klapperslange og ikkje fant heilt roen.. Nåke som absolutt ikkje e likt han.. E det ein me kan satsa på at oppføre seg, så e det jo akkurat han..

” Men, idag va det jaggu meg Han i Midten som va enklast å hanska med på julamiddag, men det kan jo godt ha sammenheng med ein liten disputt, før me gjekk heimante..

Han i Midten e jo ikkje akkurat den enklaste å få ut dørene, når me ska nåke.. Og danna som oftast baktroppen av Flokken våras, nåke som e inni granskauen irriterande.. For det e han som må først inn i bilen, siden han sitte heilt bakerst i  7-seteren våras.. Så då må alle stå og venta han, der han svinsa rundt oppe på loftet å sjølsagt alltid leita itte nåke, i siste liten.. Og når han endelig komme tuslande ner trappene, så har han ikkje sokkar på seg eingang..

Det e heilt utrolig kor avslappa den fyren kan vær, der me andre småstressa står og trippe for å komma oss avgårde..

Så har han absolutt ingen planer om å auka tempoet, for å komma seg ut dørene.. Kånå måtte eg bare senda ut i bilen idag, mens fjotten tok på seg sokkane og eg trødde skornå på han, får å litt fart i guten.. Ellers trur eg hu hadde tippa over.. Men.. Som sagt så kjørte me heim allerede i kvart over 6 tiå, med ein flokk som te tider hadde holdt ett realt haraball heima hos foreldrene mine.. Og eg som hadde tenkt å sjå Liverpool kampen med far min, måtte bare kapitulera og innsjå at Flokken heilt klart måtte heim..

” Sofie sko vel snart te sengs og, så det va gjerna lika godt at me kom oss avgårde.. Ellers hadde det ikkje blitt mye søvn på jentå, det e ihvertfall heilt sikkert..

Ellers, så må eg vel bare innrømma at eg muligens har gått på ein smell på juleaften, kor den einaste jobben eg hadde under oppakning av julegaver.. Det va å følga med på Mini’en sine gaver, og ha kontroll på kim de va ifra.. Men når Kånå satt å samla i hop presangane hans på 1 juledag, og spurte meg kim de va ifra.. Så satt eg der med eit forfjamsa andlet, og hadde ikkje peiling.. Eg trudde eg hadde vært lur å nappa av merkelappane, og stappa de inn i gavene..

Men, dei va jo som sunken i jordå, så de blei litt sånn gjettelek utpå morgenen der.. Kor me forsøkte å resonnera oss fram te kim som hadde gitt Mini’en ka..

Kånå va vel mildt sagt lite imponert øve min innsats, men te mitt forsvar så trudde eg jo planen va vanntett.. Og tenkte overhodet ikkje på å huska kom dei forskjellige gavene va ifra, kossen i all verden sko eg vita at Mini’en gjerna heiv lappane vekk.. Og torpederte heile godplanen min.. Kånå hadde jo hatt kontroll på dei andre 3, uten problemer.. Jaja, eg trur me klarte å komma oss gjennom alle gavene, og finna rett givar på dei fleste..

” Kånå har sikkert hatt ett halvt auga øve på oss, når eg og Mini’en pakka opp gavene.. Kan eg tenka meg.. For hu klarte nå å tippa rett på dei fleste..

Og nå.. Så har Liverpool spasert inn te ein overbevisande 5-0 seier, eg sitte her å klapra litt på tastaturet og Kånå sove som ein stein borte i hjørna sitt..

Heilt typisk, egentlig.. Når eg endelig har gode kort på hånd.. Så kasta Kånå kortene og legge seg te å snorka..

Jaja.. Man kan vel ikkje anna enn unna hu den luksusen, med å få seg litt ekstra søvn.. Eg ska jo tross alt på ferie imårå, eller jobb om du vil.. Mens hu ska holda fortet her heima..

Så ha ei fortsatt God romjul, Folkens.. Nå trur eg at eg finne fram ein film, for meg sjøl.. Kan jo sjå ka eg vil eg nå, når snorkfrøken ligge i sin skjønnaste søvn..

=D =D =D

Hjølpe meg.. Idag har eg meir eller mindre fått sova te klokkå 11, nåke som meir eller mindre må væra ny rekord.. Eg kan ihvertfall ikkje huska sist eg vakna klokkå 11.. Mini’en hadde kommen inn te oss idag morgens, men ikkje så fryktelig tidlig, ifølge Kånå.. Så hu hadde luska de med seg opp trappene, for Litlajentå våkna av Mini’en som i vanlig stil ikkje akkurat va lavmælt når de kom ut i gangen.. Eldstemann og Han i Midten sov te klokkå ni, så Kånå hadde fått seg ein høneblund på sofaen..

Mens kidsa lå strødd som nåken slakt rundtomkring i stuå og glodde på tv, itte ei hard julahelg..

Som oftast når eg har fått ligga litt lengre, så har det vært ganske så mye lyd oppante stuå.. Men idag har eg ikkje høyrt ett pip, eingang.. Kånå sa det og, at kidsa sikkert va totalt utlada, itte nåken dagar med seine kveldar og tidlige morgener.. Te slutt så e vel til og med kidsa nødt te å henta seg litt inn, for å ikkje gå te hundane.. Totalt utslitt og meir eller mindre i koma.. Så Kånå har forsåvidt hatt ein enkel jobb, idag morgens..

” Det har rett og slett vært ein morgen lada med idyllisk harmoni, her i heimen.. Det e jaggu meg ikkje nåke som inntreffe ofta, nesten sjeldnare enn sånne totale solformørkelsar som skjer ein gang kvart tredje århundre..

Det e bare å bøya seg i hatten og nyta freden, for uansett kor herlige den e, har den ein tendens te å vær kortvarig.. Det e når sånne hendelsar inntreffe at hjernen kanskje sette igang i begge retningar, og man sitte å lura litt på kor lenge man e i paradis.. Før ein tsunami av galne ungar strømme over deg med full kraft.. Å beholda den roen og harmonien som så plutselig har oppstått, det e som å gå på tynn is med betong klogger.. Ein eller anna gang går man gjennom, man vett bare ikkje heilt når..

Det e som når Kånå har gitt klar beskjed om at fleire spørsmål fra meg, strengt tatt e uvelkomne.. Alikavel og spesielt då, så må liksom eg rekka opp håndå, for sikkerhets skyld..

Også ende eg opp med å gå på nok ein smell av astronomiske dimensjonar.. Men, for all del, eg har lært meg nåken triks med årenes løp, og når eg havna i ein diskusjon med Kånå, og klara å få tenkt meg litt om, før det e for seint.. Så meina eg stort sett det som gir størst gevinst, og ende som oftast opp med å vær enige med Kånå.. Kunsten e å forstå at man faktisk har havna opp i ein diskusjon med Kånå, som forsåvidt kan få fatale følger..

 

” Men, det e ikkje så lett alltid, spesielt ikkje når hjernen har mista forbindelsen med kjeften, og løpe løpsk.. Nåke eg somme ganger e ekspert på..

Men, men.. Der havna eg jaggu meg ut i ein digresjon igjen, nåke eg og e ganske så flink te når eg ikkje heilt vett ka eg ska skriva.. Og ende opp i endalause tankerekker som spyr ut det som rulla og går langt inne i hjernebarken.. Ting som ligge å ulma langt der inne i underbevissheten, og når eg gjerna åpna slusene litt så strømme det ut i fingertuppane, og manifistere seg på skjermen.. Nåken av dei innleggene eg har skrevet som eg ikkje har hatt nåke tru på, har blitt te på den måten..

Som “Kaos e mitt dop” f.eks.. Kor eg bare drodla i vei om det å vær aleina heima.. Eller når eg og Kånå plutselig satt igjen i heimen, og flokken hadde fordufta te alle kanter..

“Ein svart kaffi, ein Mocca og ein Kafe midt i Gågatå”.. Ett innlegg som meir eller mindre tok heilt av, og gjekk bananas på Facebook.. Men, det e ikkje så lett som det gjerna høyrast ut som, det å åpna slusene og slippa galskapen laus.. Man e nødt te å gjerna ha ein slags overordna plan, øve kor man vil med innlegget.. Det e det som e den “hellige gral” med det å blogga, spør du meg.. Klara å få ut nåken tanker som folk gjerna kjenne seg igjen i, setta det i sammen sånn at det gjerna blir lettlest og gjerna avslutta med ett lite poeng.. Liksom..

” Ikkje minst, så synast eg at det gjerna bør væra nåke unikt øve innlegget.. Ikkje bare nåke som e aktuelt i medie eller lignande, som man bare kan finna ein artikkel om i ei nettavis.. For så å skriva det om, så det høyrast ut som om det e si egen meining..

CasaKaos va alltid flink te det, å skriva om aktuelle ting uten at det virka som om det va omskrevet.. Og hadde alltid ein slags vinkling på innlegg som gjerna skapte debatt.. Nåken bloggere høgt oppe på listene, dei synast eg bare skrive om populære ting, kun for å få klikk.. Og innleggene bære preg av å vær omskrivningar.. Eller gjerna bare meina man det motsatta av det artikkelen handla om, for å få full fyr i kommentarfeltet.. Sånt nåke e skrekkelig enkelt å gjør, uten at det kreve så mye  tid..

Mens CasaKaos sin innlegg bære meir preg av å vær gjennomtenkt, og ikkje minst som oftast med ein unik ordlyd.. Sånt nåke kreve litt meir forarbeid og tidsbruk.. Heilt klart..

Eg må få sei at eg savna Marthe Friman-Anda sine aktuelle innlegg, og ikkje minst dei kor hu bare kjørte på med humor fra heimen.. Hu va nåke for seg sjøl hu.. Og akkurat det har eg og lyst å vær, ein blogger som det ikkje finnest fleire tusenar av allerede.. Eller vær ein kopi av nåken andre.. For all del, eg blir inspirert av ting og tang eg og, men meir av forfattere som eg lese bøker av.. Eller kompisar som komme med ord og uttrykk som eg plutselig finne ut at eg kan bruka i ett innlegg..

Som ein kompis eg har fra Fusa, som nevnte ett eller anna om “Rognpåsen” eingang.. Altså, ett anna ord for det som henge unna litlekaren.. Og som eg ikkje fikk ut av hjernen, og brukte i ett innlegg nåken dagar seinare..

Men, det å ta nåke som andre bloggere bruke i sine innlegg, som ein slags signatur.. Det e nåke eg ikkje lika å gjør.. Kånå e den her i heimen som lese andre sine blogger, eg gjorde det mye før.. Men både fordi CasaKaos har lagt opp, og at eg gjerna ikkje har så mye tid te rådighet, har det blitt mye mindre av det nå.. Men, eg la merke te at ein viss populær pappablogger si Kåna, plutselig hadde fått “Blikket” i ett innlegg.. Som hu ga sin utkåra under ein slags disputt..

For all del, det kan jo vær ein tilfeldighet, og uansett så gjere det meg ingenting om han har blitt litt inspirert.. Så lenge det plutselig ikkje blir “Jack Nicholson blikket”, for det e mitt.. Heilt klart.. =D

Eller den gangen her for ei stund siå, når Kånå hans plutselig sendte han i garasjen.. Fordi han hadde gått på ein smell.. Men, Tjera vena meg.. Garasjen e ikkje nåke straff for gutar, ikkje i det heila tatt.. Hadde eg hatt ein garasje istedet for carport, og blitt sendt der ut av Kånå.. Ja, då hadde eg meir eller mindre vært i lykkerus.. Hjølpe meg.. Slippa å vær inne med ein spinnvill flokk og ei hissig, småirritert men stort snill Kånå, og heller vært i garasjen.. Det e jo som å nesten vinna i Lotto det.. Heilt klart..

 

” Men, men.. Uansett e det bare kjekt om nåken blir inspirert av ein sjøl.. Så lenge det ikkje blir ein slags kopi.. Det e som oftast det unika folk te slutt omfavna og lika..

Ein blanding av å vær unik, speila ein realitet som ikkje e ein falsk fasade og gjerna skriva så publikum kjenne seg igjen..  Det trur eg e ein god formel for å skapa seg ett eget publikum..

Ett publikum som komme innom for å lesa det man skrive, og for å bli underholdt..

Og ikkje bare klikka innom for å sjå ka i all verden man har skrevet om nå.. Klikk som komme fordi man har ei sensasjonell tittel, eller ett utfordrande bilde eller bare fordi man har tatt opp ett tabu-tema..

Oioioi.. Detta blei mye tankar som ville ut.. Men, det blei ihvertfall ett innlegg.. Og nå må eg snart komma meg på badet, før me ska i julaselskap te mine foreldre i ittemiddag..

For nå fikk eg nettopp “Blikket” te Kånå..

Juhu.. Ha ein Flott 2 juledag, Folkens.. =D

Idag har me vært på 1.Juledag middag hos Svigers og kosa oss, med ett herlig heimalaga koldtbord, kaffi og kaker.. Det e vel sånn i dei fleste hjem nå te dags, at man har kvar sin kveld hos sine respektive foreldre.. Så sant det lar seg gjera.. Det finnes jo geografiske årsaker te at det gjerna ikkje e mulig, eller andre intrikate eller biologiske grunnar og, forsåvidt.. Men, sånn uansett så farta man som regel rundt på familiebesøk, dei 2 dagane etter juleaften..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Eg huska ett år kor me ikkje sko te nåken hverken 1.juledag, eller 2.juledag.. Og jaggu meg hadde me feira julå her heima og, på toppen av alt..

Hjølpe meg, kan ikkje heilt forstå koffår eg kom på den julå, sånn plutselig.. Eller, kanskje va det fordi det va den mest roliga og harmoniska julå me nåken gang har feira, det va faktisk sista julå før Mini’en fant det for godt å bli sista tilskuddet, i vår allerede småstore familie.. Derifra og ut, så har jul og julaferie blitt meir eller mindre sett på, som ett haraball uten like.. Med ett kaos av klargjøring av ungar, heim og alt det som høyre te med jul..

” Før Mini’en, så prøvde eg alltid å få ordna meg fri i romjulå.. Nå, så kunne eg nærmast betalt i dyre summar, for å komma meg på jobb..

Det e ikkje det at eg ikkje lika å vær med familien min, og lignande.. Men, 3-4 dagar med julakvelden, ett par juledag selskap og ungar som e høge på nye gaver, julafri og alt for lite søvn.. Det kan jaggu meg bli for mye for ein aldrande massebarnspappa, som nesten synast at jobb har blitt ein grei liten ferie, fra heimens uransaklige strabaser.. Ikkje trur eg det e bra for hverken ungar eller oss foreldre, å henga sammen så alt for lenge uten avbrekk heller..

Man kan fort gå på ein smell der.. Egentlig e det nesten merkelig at me har klart å øveleva sumarferiar og lignande, kor me har reist på bilturar, te syden eller bobiltur..

Det e nesten på kanten te å vær ein bragd vett du, med tanke på skilsmisse raten etter sumar eller helligdagsferier.. Jaja, itte dagens tidligare famøse innlegg her på bloggen, så har eg vel aldri vært nærmare te å vær med på å auka den raten.. Mildt sagt.. Eg ska vel ikkje akkurat sei at Kånå stod og hoppa på gulvet av glede, itte at hu oppdaga denna fabelaktige opptreden hennas hadde blitt foreviga på Bloggen.. Og ikkje minst når hu såg at detta innlegget, allerede hadde blitt både delt og likt av ett ikkje akkurat fåtall av mennesker, på Facebook..

” Men, itte ein heil del med både smisking og overtalelse, så fikk eg nå lov te å la det få stå.. Innerst inne, så trur eg hu likte det litt og.. Men, sjølsagt så ska man jo ikkje sei sånt nåke rett ut.. Tjera vena meg..

Eg klarte ihvertfall å redda meg ut av denna fadesen, på ein vaklande god måte.. Og slapp å begynna å leita itte både underlaget og soveposen, for å tilbringa nattå i Bodå.. Hjølpe meg, ska man lykkast i bloggverdenens uransaklige verden, så e man nødt te bjuda på litt.. Som forsåvidt va ett av argumentene mine, når eg forhandla om betingelsene for å slippa å sletta det.. For all del, eg ser jo Kånå si meining oppe i det heila her, at det gjerna handla mest om å bjuda på seg sjøl, altså meg.. På bloggen..

Og ikkje alltid la det gå ut over Kånå, liksom.. Men, gudhjølpe meg.. Eg kan jo ikkje dansa som hu eg.. Ikkje i nærleiken eingang..

Men, men.. Gjort e gjort og spist e spist.. Når hu ska på jobb igjen så har det jo blitt ett nytt år, og alle har sikkert glemt hennas eskapader oppe på rommet te Han i Midten, med karaokemaskinen hans.. Heilt klart.. Det e jo ikkje sånn at det komma te å enda opp som ein verdens hit på Youtube, vil eg tru.. Eller for guds skyld så håpa eg ihvertfall det.. Og kidsa holdt jo på å le seg skakke når eg viste de filmen, spesielt Litlajentå.. Som til og med ville ha Kånå te å læra hu den dansen..

 

” Jaja, det gjekk seg nå ihvertfall te, egentlig..

Og nå, så sitte eg nå her inne i stuå og skrive litt, istedet for å sitta i den kalda mørka Bodå.. Og har ett auga på laptopen, mens det andra ivrig følge med på Notting Hill.. Som eg forsåvidt har sett skrekkelig mangen ganger før, men alikavel e lika kjekk kvar gang.. Eg sitte jo å venta på dei scenene kor romkameraten te Hugh Grant dukka opp i, med sitt fantastiska oppsyn og kommentarer.. Heilt fantastisk, den fyren..

Ikkje minst så sitte me her å prøve å fordøya Svigerfars fantastiske karbonader, som han alltid diska opp med i Julå..

Han måtte jo bare få vær med på ett forsidebilde, her inne på bloggen.. Når han hadde kledd seg så flott opp, te dagens kokkerier på kjøkkenet.. Om Svigermor e lika glad øve å visa fram det rotete kjøkkenet sitt, det eg ikkje lika sikker på.. Men skitt au, det e sånn et kjøkken ser ut når man diska opp te 1 juledag middag, heilt klart..

Me kosa oss ihvertfall glugg ihjel hos Svigers idag, det e ihvertfall heilt sikkert.. Og nå ligge me som nåken slakt i sofaen, og glor på tv’en..

Som så mange andre sikkert gjør ikveld, der ute i Norges vakre land..

Så god kveld, Folkens.. Nå får det bli film, resten av kvelden.. Rett og slett..

=D

At det e juleaften idag, det e det ingen tvil om.. For her i heimen har den starta med ett smell, kor kidsa nærmast har revet ner huset, før me voksne tok ansvar og stod opp.. Litlajentå, som ikkje fikk sova før klokkå tippa midnatt igår, fordi hu va fast bestemt på å ta SnopeNissen på fersken.. Hu sjangla rundt i ørskå her, trøtt som eit bybud.. Mini’en, han har omfavna jul og alt som har med jul og gjør, med vidåpne armar.. Han e så oppspilt og julayr at eg nærmast ikkje har sett maken..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

De har vært glad i julå dei 3 andre i Flokken og, men Mini’en må seiast å væra i særklasse, når det komme te den saken.. Heilt klart..

Han i Midten og Eldstemann, dei har forsåvidt funnet litt roen.. Sjøl om Han i Midten har nåken sprell fra ein anna verden innemellom, så har det blitt lengre mellom de, ittekvart.. Og me voksne, me kom i mål te slutt me og.. Nå e det bare pynting av bord, pinnakjøttet som ska putra på og litt julebading av ein spinnvill Flokk, som står igjen.. For all del, det kan fort bli interessant kossen det utvikla seg utøve dagen.. Vil eg tru.. Kånå har allerede bestemt at dei 2 minste ska få seg ein liten kjøretur seinare..

” Sånn at de gjerna får seg ein liten høneblund, og ikkje tippa øve før pakkane ska te pers..

De e liksom høge nok på julafølelsen, om ikkje øvetrøtteri og surskap ska slå inn for fulle mugger, seinare ikveld.. Jaja, sur og sur fru Blom, ein Mini som har tippa over e meir som ein røyskatt på speed.. Mens Litlajentå har arva Kånå sitt reaksjonsmønster, itte ei natt med for lite søvn.. Til og med Mini’en har lært seg at man ikkje tulla med “The Princess of Darkness”, når hu har fått seg for lite timar i loppekasså.. – Tijil (Tiril) har pist (spist) sitroner idag.. Seie han gjerna då.. Veslevoksent..

Då finne hu bare på herk og kan heilt umotivert sparka borti ting og tang, som gjerna ligge på gulvet.. Som ett eller anna Han i Midten f.eks hadde liggande pent dandert i emballasjen idag, som plutselig føyk vegg imellom, når hu rusla forbi..

Han i Midten forresten, som trudde det va julagrøt med mandel i, te frokost.. Og blei lika skuffa som Sølvjentene i Håndball når de tapte finalen, då han oppdaga at det bare va fint brød, goe skinka og eggarøra, istedet.. Alikavel, hogg han innpå 3-4 skiver og meir eller mindre higra te seg all eggarørå.. Eg og Kånå kikka på kvarandre og delte ett trøstesløst blikk, men slo oss egentlig te ro med at guten ihvertfall fikk godt med mat i seg..

” Ein Han i Midten med for lite mat i kroppen, går gandaskapet te Litlajentå ein høy gang.. Så me lot han bare styra på.. Ein mett hane i hønsagården, e bedre enn 10 spinnville høner som henge i taket.. Mildt sagt..

Mini’en kom forresten ikkje inn te oss inatt, eller det vil sei han hadde vært inne hos oss.. Men, for så å komma på at “Snopenissen” gjerna ikkje la nåke i sokken, som hang på dørå hans.. Heldigvis, hadde han ikkje sjekka sokken, klokkå halv 4 inatt.. Då kunne det fort blitt ein liten katastrofe morgen fra ein anna planet.. Han nøya seg med å komma inn i 06:00 tiå, med godteposen i handå og krevde å få sjå barne-tv.. Akkurat der og då, så takke eg høgare makter for Netflix..

Sånn at me voksne fikk slumra ein liten time og 2 te.. Mens den fjotten satt og fyrte seg opp på Julasnop.. Gudhjølpe meg..

Det toppa seg når ei øvetrøtt Litlajentå kom tuslande inn, rett før klokkå sju.. Trøtt som ei fela med Julasokken sin på slep, før de sammen gjorde all forsøk på å slumra videre, totalt umulig.. Hadde eg huska kor me kjøpte vår eminenta dobbeltseng, så sko eg hylla de herifra og te månen.. For at den e av god gammal kvalitet, det e ihvertfall heilt sikkert.. Der de dansa fandango som ville voodoo lakeier, i snopetrance oppå oss mørbanka foreldre..

” Tjera vena meg.. Men, det e jo jul og snopenissen (Kånå og meg) e jo forsåvidt skyld i galskapen sjøl, i dobbelt forstand..

Det e ingenting som e ett meir sikkert tegn enn detta, på at nå e det jul hos “Familien Vandrende Kaos”.. Enn spinnville ungar høge så fly på julasnop, forventningar te kvelden og om Nissen komme i år og..

Detta og at Kånå slippe alt hu har i nevane, for å å med seg Tre Nøtter til Askepott..

Tidenes dårligaste julatradisjon, hverken meir eller mindre.. Eg kan ikkje for det, men eg takla ikkje den filmen der.. Det skjære seg som knivar inn te både marg og bein, når musikkvignetten te Askepott slår inn..

Men, alikavel så blir eg jo sittande sammen med Kidsa og Kånå, å se på denna farsen av ein film..

For det e jo jul, ikkje sant.. Å har det blitt ein tradisjon, så får man bare spilla med.. Og skjera tenner i det skjulta, rett og slett..

Eg huska ennå den gangen Kånå slokna på sofaen, og eg ikkje vekka hu når Askepott begynte..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare.. Eg gjere ikkje det fleire ganger..

Men, men.. Nå får eg vel kikka litt sammen med gjengen.. Så God Julemorgen, Folkens.. Kos dåkke glugg ihjel..

Endelig…

Så va ein etterlengta julaferie ett faktum, itte ett hestakjør uten like siden Desember starta.. Men, me kom i mål i år også.. Eg har til og med klart å holda bloggen sånn nåkenlunde oppdatert gjennom månaden, i motsetning te ifjor.. Kor eg nærmast forsvant fra jordens overflate i førjulskaoset forrige år, sånn bloggmessig.. Så har eg hatt litt meir tid og overskudd i år.. Jaja, eg har vel ikkje akkurat blomstra i år heller, men det har ihvertfall vært bedre enn ifjor..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bedre enn ifjor..?? .. Det e forsåvidt ei litå tekstlinja eg kan relatere meg te, sett sånt generelt på det.. For dei årene eg har holdt på med detta skiverigreiene, så har jo kvart år toppa fjoråret.. På ein måte..

Heilt sprøtt rett og slett, og så ufattelig surrealistisk.. Og itte å ha skrevet den tekstlinjå der, kikka litt på den, før eg lot den gli lett gjennom hjernebarken.. “Heilt sprøtt og ufattelig surrealistisk”, tjera vena meg, det e jo meir eller mindre beskrivelsen av koss vår jul, stort sett enda opp som.. Og i år, kor me hadde ei heilt vanlig uka, som endte opp med ein lika vanlig fredag.. Hvis man ser bort ifra at Kånå endte opp med nesten 40 i feber utpå kvelden, Flokken va høge som fjellgeiter på speed og eg sprang mellom barken og veden..

 

” Og ikkje visste hverken fram eller bak, på kossen i all verden me nå sko landa julafeiringå, her i heimen.. Ei sjuk Kåna lika før jul, grøss og gru.. Ja, då slo det meg liksom at man allerede va på sporet..

For, når eg kom heim fra jobb igår så hadde Kånå meir eller mindre i koma, henta Litlajentå på skolen, plukka opp Mini’en i barnehagen før hu hadde kapitulert på sofaen i fosterstilling.. Heimen vår såg meir ut som tidenes rotehus, enn ein heim klar for ei idyllisk og harmonisk julafeiring.. Sjøl, så følte eg meg meir eller mindre lika tom som havresekken, itte ein beintøff vinter på ein seter langt inne i ein gammalnorsk fjellheim.. Sånn energi og overskuddsmessig sett på det..

Nåke meir itte oppskriften kunne vel ikkje julå i vår heim starta.. Hverken meir eller mindre.. E det nåke som kan gå lukst te helsikke lika før jul, så gjør det som regel det hos oss..

Det me har blitt gode på itte å ha levd i ein sånn virkelighet, siden Mini’en satte ett grepa beintak og tok rennafart ut fra den trygge tilværelsen i mors liv, nåken månader før tiå.. Det e rett og slett å snu all verdens hverdagskatastrofer som oppstår, øve te ein nåke meir håndterbar situasjon.. For det ein kjennsgjerning at man sjølsagt blir flinkare te å mestra utfordringar, om man heila tiå får de slengt midt i fleisen, på ein måte..

” Og hos oss så komme jo utfordringane stort sett rennande inn i “fjærå”, som perler på ei snor.. Nett som vinterstormane komme tett som haggel, nå vinterstid..

Eg visste ikkje mi arma råd der eg stod midt i stuå igår, og kikka på vraket av ei Kånå som lå og vrei seg i feberfantasi, på sofaen.. Og lot blikket gli litt febrilsk øve slagmarken, som gjerna burde vært ein perfekt julastrigla småbarnsheim.. Med ferdigpynta julatre, gulv som både lukta og skinte reint og all julahandelen unnagjort.. Men den harde sannheten va ikkje ein sånn heim, ikkje i nærheten ein gang.. Ein meir forsømt heim sett sånn “klar for jul” på det, det trur eg man sko leita lenge itte..

Eg hadde jo sett at Kånå såg nåke pjusken ut, når hu kom på jobb.. Men at eg sko møta detta scenarioet når eg kom heim, det hadde eg ikkje sett komma..

Men, i beste “Boden” stil så kunne man ikkje anna, enn prøva å sjå litt galgenhumor i galskapen, og finna ein løysning på dilemmaet.. Så kidsa blei satt te å pynta julatreet, eg rydda det eg orka og Kånå jogga ner i loppekassen.. Aldri før, har det sett meir svart ut, for om det i det heila tatt kom te å bli nåka julafeiring her i heimen.. Mildt sagt.. Når treet va pynta, Flokken stelt og plassert i ladekassane sine så satt eg aleina igjen i stuå, og førsøkte å legga ein slags alternativ plan..

” Det e alltid greit å ha fleire scenarioer klart, øve kossen man gjerna må løysa dei neste dagane.. Spesielt om Kånå måtte kasta inn håndkle og gikk ner for telling..

Men, når klokkå tippa halv to inatt, så gikk eg å la meg.. Meir eller mindre lika planløs som når eg satte meg ner.. Den einaste planen eg klarte å sjå føre meg, det va att Kånå måtte bli frisk om sko det bli jul her i heimen.. Heilt klart.. Så eg satte heile sparebeholdningen på den svakaste oddsen som noensinne har blitt forelagt meg, og satsa på at storpotten gjekk inn.. Eg får sei som den Karmøybuen sa, som hadde vært på Grønland og kom heim med ei durabelig historia om ett møte med ein isbjørn..

Og satt i ett lystig lag og fortalte kompisane, om denna skremmande hendelsen langt inne i Grønlandsisen..

For han hadde som sagt blitt overrumpla av denna isbjørnen, og hadde nettopp kommen te detta punktet i historien, kor ein isbjørn stod og freste brølte foran ham.. Kor kompisane førbløffa utbrøyt, nesten samstemd..

– Tjera vena meg, ka i all verden gjorde du då da.. ?? Spurte kompissane..

– Nei, eg sprang for livet å klatra opp i ett tre... Svarte Karmøybuen..

– Men, det finnes jo ikkje trær på Grønland.. Svarte den eine kompisen, som hadde fulgt litt med på skolen..

– Jammen.. Ka sko eg gjera da..??!! .. Svarte kompisen.. Og fekk samtykkande nikk fra kompisane..

For ka ska man gjera når katastrofen nærmast e ett faktum, og heila julafreden står i fare for å gå lukst te helsikke.. Nei, då kan man ikkje anna enn å setta kortene på det einaste man vett som kan ta luven av katastrofen..

Og gå all in..

Og trur dåkke ikkje lykken stod meg bi idag, og at eg vakna med ei nåkenlunde rehablitert Kånå.. Gjerna ikkje akkurat 100%, men ihvertfall feberfri.. Ka aent sko eg gjera, enn å tru på ett mirakel.. ??

Eg vett nå koffår eg aldri vinne 7 rette i Lotto.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

” Ha ein strålande Litlajuleaften, Folkens.. Det ska eg.. Eg og krumkake jernet, som Kånå nettopp fiska fram.. Sammen med ei dualige røra..

Jippi… =D

Av og te, så blir eg så eitrande irriterte.. På ungar så ikkje lya, ting som ikkje går som de ska og gjerna Kåner så syte og klaga øve all verdens problemer.. Gudhjølpe meg.. Men mest irritert av alt, det blir eg som oftast på meg sjøl.. Fordi eg ikkje alltid klara å sjå forbi nåken av dei bagatellane, som i første omgang får meg irritert.. For det e gjerna ikkje så forbaska viktig, at Han i Midten gjerna går og legge seg akkurat når eg meina han ska det.. 2 minutt seinare, e sikkert ok..

Eller e eg så inni granskauen nødt te å la Kånå sin klagesang, gå rett heim i provokasjons-senteret i hjernebarken.. Istedet for å bare la det skli forbi i stillhet, og bare jatta med hu..

Og om ting på jobb går litt skeis i ny og ne, så e det jo ikkje akkurat verdens undergang.. Alikavel, så fyre man seg opp innimellom, sikkert på grunn av for lite søvn og mangel på mat i magasekken.. Eg e jo ikkje akkurat nåke frokostmonster, så gladeligt spise 2-3 tørre skiver med brunost og ett glass med melk, om morgenen.. Eg klara jo ikkje å få mat i  meg, før klokkå har tippa 10 eg.. Men, eg burde jo begynna med det, helst før istedet for seinare.. Det e jo som å begynna å jobba med ein motor uten bensin på tanken.. Heilt klart..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

” Tjera vena meg.. Det e fader ikkje måte på kor mye som kan væra irriterande, om man bare har lyst te å væra irritert heller.. Og uten drivstoff på tanken, så e luntå stort sett alt for kort..

Men, det komme sjelden så mye godt ut av det med å vær irritert, hvis man tenke seg godt om.. Då e det gjerna bedre å setta seg ner og la hjernebarken begynna å virka litt, og tenka over kan man rett og slett har blitt irritert av.. La det gå gjennom systemet og få litt motstand, ettertanke og ikkje minst vurdering.. E det noe man kan gjør sjøl for å løysa sjølva problemet man blei irritert av, før man går laus på det eller den man blei fyrt opp på..

Oppføre man seg kanskje litt irrasjonelt om man blåse seg opp for akkurat denna saken..!? .. Og kanskje bør man prøva å se saken fra den andre parten si sida, før man lar notå gå og brenne alle broer.. Det e nok sikkert ikkje så dumt..

Idag, så har eg hatt ein sånn dag her heima, kor ting og tang te slutt kortslutta og alt va meir eller mindre galt.. Og te slutt så går man te sengs med dårlig samvittighet og skyldfølelse, som trua med å slå pusten ut av deg.. For Kånå kjørte for å handla litt, itte dei 2 minste va sendt i seng, mens eg lå som ett slakt på sofaen.. Formen har ikkje akkurat vært på topp i det sista, med ein forkjølelse som ikkje vil slippa tak..  Så når Han i Midten hadde gått inn te Mini’en, for å trøsta det litla monsteret..

 

” Ett monster som manipulere og finne på fantasi historiar øve ein lav sko, for å få vara bittelitt lengre oppe.. Ja, då gjekk sikringen så det sang.. Klokkå va halv ni på kvelden og Mini’en burde ha sovet for lenge siå..

Litlajentå lå mot all formodning og kikka på Nrk Super unna dynå, med øyreproppar i øyrene.. Hu ikkje dum den der jentå heller, eg hadde forsåvidt leita ei stund itte dei øyeproppane, på toppen av alt.. Og tidligare på dagen, så hadde Han i Midten hatt besøk av nåken jenter, 3 stykker for å væra eksakt.. Så den gjengen hadde jo holdt ett skikkelig haraball oppe på loftet, mens me andre satt nere i stuå og prøvde å overse det.. Man går jo liksom ikkje opp og laga sjau, når gutalarven har jentebesøk.. Hjølpe meg..

Så, eg hadde vel sådd ei litå irritasjons-spira der og, på toppen av alt det andra.. Stort sett, så e det ikkje den tingen som utløyse sikringen som e den største årsaken, te at man kanskje ende opp i fistel..

Men ein kjede av hendelsar som te slutt har fylt opp begeret, rett og slett.. Det e og ein tanke man gjerna bør ta med seg.. Før man sinte som krutt, slår av tv’en og kommandere avkommet te sengs med ein skingrande utestemme, inne.. Idag, så tenkte eg på det ittepå, altså egentlig når det allerede va for seint.. For det va hverken Han i Midten, Mini’en eller Litlajentå sin feil, at Fatter’n va i øvekant nevrotisk idag.. Det va nok meir Fatter’n sin feil, som ikkje heilt hadde dagen, og endte opp med fullt beger på feil tid og plass..

Men, men.. Då e det godt å vita at det komme ein dag i mårå, kor man kan gjør det mesta godt igjen, øvefor avkommet.. Så lenge man klara å sjå sine egne lyter og feil, så e det som regel ikkje så gale.. Vil eg tru..

Det e verre med Kånå, hu e jo ett kapittel for seg sjøl.. Hu har jo ingen lyter eller feil og har jo alltid rett.. Så der e det bare å ligga lavt, kjøpa litt blomster og smiska seg inn på ett slu vis..

Heilt klart..

Hu har forresten bursdag idag og Kånå, for nå har igår blitt te idag.. Og eg må legga meg å sova..

God natt, Folkens..

=D

Eg vakna te ett himla spetakkel i loppekasså på lørdags morgen, og det va ikkje fra Kånå.. 3 galne ungar lå og kauka, såg på tv og vrengde seg,   så det gjekk dønningar i sengå.. Eg såg ingen anna løysning enn å smyga meg ut av, å lista meg opp trappene.. Gjekk rett på kjøkken og fyrte igang ein kopp kaffi, før eg sette meg i sofaen og nøyt ei litå stund med ro og fred.. Og ein kokvarm goe kopp kaffi.. Gudhjølpe meg, det va jaggu meg godt å komma seg vekk fra haraballet der nere..

For all del, det e skikkelig kos at ungane vil komma inn og kosa litt om morgenen.. Men når Mini’en komme dundrande inn i  06:00 tiå, og drar med seg dei andre når nebbet te hanen nærma seg 07:00..

Ja då får eg forsåvidt nok av apekattane og lura meg som regel ut derifra, ikkje minst så hadde me mye som sko gjerast igår.. Så litt planlegging tenkte eg heilt klart va på sin plass.. Det e jo greit å ha ein slags plan for lørdagen, når timeplanen nærmast e stupfull.. Og når eg endelig har klekt ut ein mesterlig plan for dagen, så pleie Kånå å komma rekande opp trappene, med ein hale av ungar på slep.. Og alle mine planar går te helsikke, trumfa av ei Kånå på speed som allerede hadde laga ein overordna plan, dagen før..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

” Hu e ein racer på det, å planlegga saker og ting som hu ikkje lar meg få innsyn i, før i siste sekund.. Og som då sjølsagt har høgare prioritert enn mine planar..

Det hende at eg prøve å vær i forkant av Kånå sine planer, at eg rett og slett har forsøkt å sjå inn i framtiå.. Å tenke litt sånn som “Ka trur du Kånå komme te å finna på idag da, Frode”, men eg får det ikkje te.. Kånå e totalt uforutsigbar men alikavel lika lett å lesa som ein fisk på land.. Ein fisk som ligge å sprika med gjellene, og ikkje får pusta.. Men, der fisken blir sjeleglad når man kasta den i sjøen igjen, så går man garantert på ein smell, om man gjør det samma med Kånå.. Sånn metaforisk sett, altså..

Eg tar jo ikkje å slenge Kånå på sjøen, sjøl om man te tider kan væra langt over punktet for “litt” frista..

Eller, ein gang gjorde eg det når me sko ut me båten vår, og akkurat hadde sjøsatt den.. Då klarte Kånå å mista bilnøklane våre i sjøen, rett inne med kaien.. Det va ikkje akkurat fristande å dukka ner i det iskalda vannet, sjøl om det va sumar.. Badetempen på vestlandet krype sjelden øve min terskel for bading, så det blei Kånå som måtte te pers, heilt klart.. Eg e forsåvidt litt usikker på om det va hu eller eg som mista nøklane, når eg tenke meg om..

Men, eg lura meg på om eg ikkje brukte familiejuvelane som argument, for å slippa å bada i den iskalde sjøen.. Mini’en kom forsåvidt ikkje så lenge ittepå, så kor smart det va kan man jo diskutera..

Uansett så blei alle mine så smått geniale planar denna lørdagen og, kjørt i senk av “Bulldozeren” som kom trampande opp trappå.. Og mine synske egenskaper blei skutt i filler av ei mitraljøsa av planer, som Kånå hadde lagt for dagen.. Me sko handla dei siste presangane, pinnakjøtt og levera Litlajentå i selskap, + ein del andre ærend som sjølsagt eg måtte væra med på.. Eg hadde tenkt å foreslå at hu tok handlegreiene, mens eg tok føre meg det som sko gjerast i heimen..

Men, ett sylskarpt blikk stogga kjeften min, som hadde begynt å basunera tankerekkå mi ut høgt.. Så då blei eg jo med då..

Eldstemann ville væra heima, Han i Midten fikk me te alt hell plassert hos Svigerfar så det va bare dei 2 minste som sko væra med.. Eller forsåvidt kun Mini’en, Litlajentå leverte Kånå i selskap før me for ut.. Og det starta bra, sånn egentlig.. Pinnakjøttet fiksa me først, kor eg bare sendte Kånå på kjøttbutikken, mens me stod å venta i bilen.. Så va det ett pr presangar som sko te pers, kor Han i Midten sin blei fiksa lika kjapt som pinnakjøttet..

” Men så begynte det å skjera seg når Eldstemann stod for tur.. For Kånå e blitt ein racer på å sjekka andre butikkar, med tanke på pris og lignande..

Herreguuud.. Me kunne visstnok spara ein hundrelapp om me suste opp på Lefdal og kjøpte denna tingen, som me nå stod og hadde mellom fingrane på Toyseroys, eller nåke sånt.. Og rett og slett vært langt foran skjema, så nåke motvillig og med tankane på ein fadese i Danmark for nåken år siå, ga eg motvillig itte.. Eg hadde på følelsen at detta ikkje kom te å vær nåke sjakktrekk, men Kånå va i seget og då e det som regel nyttalaust å legga ner veto..

Sjøl om eg faktisk e svak for å spara nåken kroner, såg eg heller nytten i å vær fort ferdig med dagens handlestrabaser..

Men Kånå slengte den raske løysningen fra seg og rusha oss ut i bilen, hvis me skunta oss nå så tapte me ikkje mye terreng, meinte hu.. Me spant ut fra parkeringen og suste opp mot Lefdal, og kjørte rett inn i “helvetes gap” sånn med tanke på parkering, bilkaos og spinnville medbillistar.. For gudhjølpe meg, der Lefdal holde te.. Der e og Rema 1000, Europris, Jula og ein parkeringsplass som ikkje e stor nok for ein av butikkane, eingang..

” Hvis man då legge te kjøpekåte Haugalendingar som ikkje har tanke for andre enn seg sjøl inn i ligningen, når man ferdes ute i trafikken.. Så e stort sett kaoset komplett.. Mild sagt..

Ein sauaflokk som hadde forvilla seg inn i Haraldsgatå på ein prikkedag, hadde garantert klart å oppført seg bedre.. Og på ein nåke meir høflig måte kommen seg ut av uføre, enn oss Haugalendingar bak rattet på ein bil, i julastresset.. Me hissa oss opp, trenge oss på og ska først inn, først ut og først øvealt rundtomkringfallera.. Normal bilkotyme og medtanke for kvarandre i trafikken, det e me Haugalendingar totalt blotta for..

Der me hytta me nevane, sende stygge blikk og forbanne oss øve kor idiot dei i de andre bilane e.. Åsså e me ikkje ett hakk bedre sjøl..

Man e nesten nødt te å la seg sjøl bli med på galskapen, for å ikkje bli ståande igjen på parkeringen te de stenge, som ein ein tosk.. Detta må rett og slett vara ett av dei få tilfellene kor man komme bedre ut av det, som idiot enn ein tosk.. Heilt klart.. Og på toppen av det heila itte å ha tråkla seg gjennom havet av med-idiotar, så har sjølsagt ikkje Lefdal denna tingen me sko ha, inne på lager.. Så då e det ut av butikken å avgårde, raude i toppen og på an igjen.. For å komma seg ut av detta reinspikka spetakkelet av idiotiske Haugalendingar..

 

” Det e sikkert gale andre plassar i landet og, men eg har på følelsen at me Haugalendingar e øverst på pallen, hverken meir eller mindre..

Kronidiotar, det e det me e.. Sett sånn enkelt på det..

På vei nerøve mot Toyseruss så får Kånå ett innfall om å sjekka Elkjøp itte å ha tråla internettet igjen, og funnet ut at der har de saken 50,- billigare enn Toiserus.. Tjera vena meg, tenke eg for meg sjøl men kjøre nå opp te Elkjøp, og møte ihvertfall nåke mindre kaos enn der me kom fra.. Kånå jogga inn, men komme tomhendt ut.. Planen om å sjekka Power har hu nå slått fra seg, me får heller stå i den femtilappen og kjøpa det der de har det..

Eg takka høgare makter og registrere at me snart må henta Litlajentå i selskapet igjen.. Og frykta ett øyeblikk at Tusseroys har solgt dei siste de hadde inne..

Men lykken stod oss bi og Kånå kom triumferande ut fra butikken, den butikken me hadde forlatt for ein time siden.. Med posen dinglande foran seg som om hu har gjort tidenes kjøp, eg hadde ein god del ytterst på tungå som pressa seg på, men klarte å slå inn filteret i siste sekund.. Eg kom i hug fadesen min i Danmark for nåken år siå, kor eg sa de gjerna hadde ett spill Eldstemann ville ha, billigare ein anna plass inne på senteret.. Men sjølsagt va alle utsolgt, Også der me fant det først, men la det fint på plass igjen..

 

” Og endte opp med å kjøra halva Danmark rundt ittepå, for å ordna opp itte meg.. Med ei illsint Kåna, ein gråtkvalt gut og ein spinnvill flokk med sure ungar, bak i bilen..

Å huttemeg tu..

Så eg lot Kånå få nyta triumfen sin og va sjølsagt enige med hu, i at det jaggu meg va godt å få det gjort.. Sjøl om me forsåvidt kunne hatt gjort det for ein time siden.. Av og te så e dei beste seierane, dei kampane man ikkje tar.. På ein måte.. Men, men.. Eg fant roen igjen, før me kjørte å henta Litlajentå og stakk ein tur på Oasen for å fiksa dei siste ærendene på tapetet der.. Eg gjekk å vasa i koma som ein tosk og va enige i alt Kånå sa og meinte, men då va jo det gale og.. Det e fader meg nærmast umulig å forstå seg på kvinnfolk..

E man uenige om nåke så e man idiot, og når man då tar te vet og e einsamd enige med de .. Ja, då e man fanken meg idiot då og..

Eg lurte på om om eg bare sko kjøra Tause Birgitte stilen mot Kånå ei stakka stund, men rekna med at det sikkert hadde blitt feil det og.. Så eg foreslo at det gjerna va på tide med ein liten matbit, og det blei nå ihvertfall tatt godt imot.. Så, ein “liten” tur ut og gjera nåken ærend, som på det versta føltes som om man va midt i ett fullblods stridsområde i Beirut.. Den blei avslutta på rolig vis, mens me kosa oss med litt god mat, ein liten kaffitår og ein pust i bakken for å få ner pulsen..

Og når me kom heim så tenkte eg at det jaggu meg e godt, at det e ett år te neste gang det e jul.. Og me ska ut for å gjera dei siste ærendene..

Man kan jo fanken meg bli tullerusk av mindre vett du, spør du meg..

Jaja.. Det kunne jo vore værre, og det hadde jaggu meg ikkje vært ett hår bedre det… Heilt klart…

Eg har begynt å lesa bokå te han Lothepus såvidt, itte me kom heim fra litt julashopping.. Eg sko egentlig kjøpa den te far min, men så klarte eg ikkje heilt å slippa tak i den.. Så eg kjøpte ei anna te han, og beholdt Lothepus bokå for meg sjøl.. Far min får jo låna den av meg ittepå, alikavel.. Me hadde ein periode kor me meir eller mindre ikkje hadde tid te å sjå på tv, så eg fikk ikkje med meg Fjorden Cowboys, fra starten av..

Så eg lurte jo fælt på kim i all verden alle snakka om, på jobb.. Ein galning innante fjordane så sprengte fjell, drakk og festa øve ein lav sko..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Men, når eg fikk fyr i den der streaming greiene te Tv2, så begynte eg å oppdatera meg på sesong ein og halve sesong 2, av Fjorden Cowboys.. Tjera vena meg, for ein gjeng med galningar.. Men, så blei man jo nåke i øvekant fascinert av galskapen og, på ein merksnodig måte.. Og ett par av hans spinnville ordtak, dei har eg vel trykka litt te mitt eget bryst.. Spesielt detta med at det e forskjell på å vær toskjen og idiot..

” Som han sa, når de sko te Shetland med den eine båten hans, og ikkje hadde allverden med navigasjons hjelpemidler med på skutå.. Men ein globus hadde de ihvertfall med seg.. Det va forskjell på å vær toskjen og idiot..

Og itte å ha kommen meg godt inn i bokå kor eg både har humra av latterkrampe, rista på hovudet av dumskapen hans og til og med blitt rørt av fortellingen om minste bror hans.. Som døde under tragiske omstendighetar.. Ja, så må eg sei eg kjenne meg litt igjen, i mye av det han skrive om.. Eg heller va ikkje nåke skolelys, på ein måte.. For all del, eg kunne hvis eg ville, som det ofta stod i vurderingsbokå mi.. Men når eg begynte på videregående på Skeisvang, så fant eg fort ut at detta ikkje va min vei å gå..

0+ på Julatentamen i matte, ga vel enkelt og greit svar på det.. Plussen fikk eg fordi eg ihvertfall hadde svart på alle oppgavene..

Men, året ittepå.. Når eg begynte på yrkesskolen og elektrolinjå, så skaut karakterene fart.. Til og med matten blei plutselig forståelig, fordi formlane blei satt i forhold te nåke eg kunne forstå.. Ting hadde ein sammenheng som eg kunne begripa.. At eg sko enda opp med å bli lastebilsjåfør, eller forsåvidt sjølvstendig næringsdrivande i transporten.. Det hadde eg aldri trudd, og e forsåvidt ei heilt anna historia.. Men eg har nå kommen meg fram her i verden eg og, sjøl om det har kommen nåken smellar med motgang..

Då e det bare å bita tennene sammen, jobba på som ein helt og slita seg gjennom motgangen.. Det finnes alltid ein nerover bakke, itte ei lang motabakke.. Uansett kor lang motbakken e.. Heilt klart..

” Men det kreve blod, svetta og masse pågangsmot, for å nå toppen..

Og fantaskap det fant me jaggu meg på i barndommen, både mine 10 første leveår inne på Hundsnes.. Og dei 10 neste på Kolnes, kor mine foreldre valgte å bosetta seg når Mor mi fikk nok av livet på landet.. Ikkje i nærleiken av den galskapen de fant på langt inne i fjordane i Hardanger, men det va futt i fanten me fant på innimellom og.. Akkurat det med å stå på plankar, plater og paller itte båtar, har eg vore inne på før.. Kor me i mangel på vannski, lagde våre egne varianter..

Og spant rundt på sjøen, mens me stod på platebetar me hadde modifisert litt..

Ikkje minst alle materialene som på mystisk vis forsvant, både ifra Far min sine plankestabler.. Og ikkje minst Onkel Hubert på haugen ovanføre oss, kor søskenbarnet mitt som e lika gammal som meg, bodde.. Det va stort sett han som va arkitekt og den som planla trehyttene me laga.. Mens me andre va hjelpesmenn som utførte grovarbeidet, han hadde ett auga for sånt, søskenbarnet mitt.. Det va sikkert derfor me fikk lov te å beholda våre kreasjoner langt oppe i tretoppane, itte de blei oppdaga..

” Fordi når Far min eller Onkel min, sto og hoppa inne i trehyttene våre, for å visa oss kor farlig de va.. Så stod de, takket være vår eminente byggmester og arkitekt, stødige som fjell..

Ein gang, og ikkje akkurat ein fantastrek eg huska med stolthet, så stod me oppå ett fjell og kasta sauaskit ner på bilane som kjørte forbi.. Ufatteligt morosamt den gangen, men forsåvidt nåke pinlig å fortella om nå.. Men, eg trur det må væra forelda nå, sett sånn på mulighetene for å enda opp med avstraffelse.. Og me og leka indianer og cowboy i skauen, for me hadde jo 10 000 mål med lekeland omkring oss..

Det blei litt styr den eine gangen huska eg, når Yrkje gutane hadde fanga søster mi, og bundet hu fast te ein “Totempæle”..

Men, plutselig så blei både me og Yrkje gutane kalla inn te middag, og alle sammen glemte ut at Søster mi fortsatt va fastbunden.. Tjera vena meg, då hadde me karantene for å leka med dei galningane øve haugen, ei stund.. Dei, som kunne binda fast ei uskyldige jenta.. Ei jenta som garantert hadde vær med på å skyta med sprettert og pil og bue, itte Yrkje gutane.. Det e løye og, for når våre skaperar fant sprettertane våre, så blei de som oftast konfiskert.. Men pil og bue, det va liksom greit at me hadde..

” Hjølpe meg, det va ikkje alltid me forstod logikkken te våre skaperar..

Eg sammenligne meg for all del ikkje med den o store Lothepus, men det e nåken likheter her og der som eg tar med meg, fra bokå hans.. Me va ein gjeng med galne ungar i barndommen, heilt klart.. Eg har hatt mine småflaue øyeblikk som ung sjåfør eg og, med alt for stor overmot om egne ferdigheter.. Men det gjekk som oftast bra, heldigvis.. Eg huska ennå når me sko sjekka topphastigheten te min første bil ein sein kveld, ein Toyota Corolla 76 modell.. Med ca 65 hk og ein motor på 1,1 l..

Gudhjølpe meg for nåken idiotar.. Med starta med Toskatjønn, og gira ner før eg ga gass..

Avkjøringen te Skåredalen va ennå ikkje kommen, men den nye innfartsveien va ett faktum.. Me tippa 100 km/t på toppen itte Tosktjønn på vei mot byen.. Gira opp i fjerde gir og la pedalen i bånn.. Toyota’en va kuskittbrun, hadde 205/60-14″ dekk, som meir eller mindre såg ut som 4 ballonger på felgane.. Lakken va forsegla med klistremerker itte att søskenbarnet mitt hadde navngitt bilen “Drolten”, skrevet med Shampoo på panseret, på ein fest..

Den hadde 2 svære 1000m i grillen, ett svært Mobil 1 klistremerke som dekka nesten heila panseret, ett svært Pioneer merke øverst i frontrutå og Michelin klistremerker på dørene.. Den såg rett og slett ikkje ut..

” Ein slags bastard mellom Bestemor Duck og Rally Monte Carlo rally bil..

Me satte ein slags topphastighet i enden av Raglamyrslettå, før man komme te avkjøringå inn te Svehaug.. Ikkje fordi bilen sannsynligvis ikkje hadde meir å gi, men hadde eg pressa den meir så hadde me måtta gått te tannlegen å fått oss ny tanngard.. Eg og barndomskompisen min.. Den vibrerte som ett uvær og trua med å gå i full oppløsning heile bilen.. Ikkje akkurat ett øyeblikk eg e stolt av detta heller, men som ein 18 åring med ferskt førarkort, så gjør man idiotiske ting..

Eg va heldig og det fikk aldri nåken følger, men på skalaen øve idiotisk overmot og barnslig toskaskap.. Så burde eg vel fått pryl eg og..

Sånn som Lothepus meina han burde itte sin episode med råkjøring, kor far hans ordna opp i kulissene.. Eg hadde flaks, Lothepus fikk far sin te å ordna opp.. Men, sånn uansett så eg vel ikkje akkurat nåke Lothepus, sånn med tanke på Bloggen.. Alikavel så skrive eg om det å vær småbarnsforeldre, sånn som han snakka om det å vær entreprenør, levemann og arbeidskar.. Meir eller mindre uten filter, sjøl om han banna som ett uvær.. Mens eg bruka farmor sine kraftuttrykk, eller lignande..

” Me fortelle om livene våras sånn som det e, sett fra fra kvart vårt ståsted.. Eg e ikkje nåke “Lothepus” for ell del.. ‘

Men kanskje ein slags småbarnlivets “Lothepus Light”, på ein merksnodig måte.. Uansett, så har eg kosa meg med hans historiar fra livet sitt.. Og ikkje minst Fjorden Cowboys serien..

Kor eg forsåvidt likte dei første sesongane best..

Kjendisfarmen blei forsåvidt og ein høydare for meg, og den einaste Farmen sesongen eg har fulgt, på lang tid.. Så detta innlegget, det får rett og slett vær ein slags hyllest te sjølvaste Lothepus.. Ein steingalen mann fra Hardanger.. Rett og slett..

” Med så ufattelige mange gode historiar, at eg kosa meg glugg ihjel med bokå hans..

” Med pupper som minna om 2 beverhaler med smørjeniplar i enden.. Eg kunne skrive heile Det nye Testamentet på puppen, om ho hadde lagt seg på rygg” .. Stod det i bokå, om når han gikk på ein smell og sko skriva autografen sin på ett puppepar..

Ubetalelig vettu…

Jaja.. God Lørdagskveld Folkens.. Kos dåkke resten av helgå.. =D

Småtrollene e i seng, Kånå e å handla litt, Eldstemann komme snart heim fra selskap og eg satt å sløva i sofaen.. Så fikk eg ein åpenbaring om at eg gjerna burde åpna laptopen og skriva ett innlegg, f.eks.. Sjølsagt har eg, for dei som følge med på Snapchat, tatt den hersens oppvaskmaskinen.. For ein observant lesar “resnappa” (hette det resnappa, forresten ??) meg, å lurte på om eg hadde ein plan på det som stod oppå kjøkkenbenken og ?!! ..

Akkurat det stod eg forsåvidt å funderte på sjøl når “resnappen” dukka opp, og eg kom fram te at løysningen på problemstillingen meir eller mindre hadde samme løysning.. Oppvaskmaskinen måtte tas..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forresten, dei som ikkje har fått med seg at Boden har fått seg Snapchat, så e brukernavnet enkelt og greit : Gikkbareiboden.. Eg hadde ikkje tenkt å få meg sånn Snapchat, for eg leste nåken sånne tips når eg starta bloggen.. Og der stod det.. Vær gjerne på flere sosiale medier, men vær skikkelig god på ein.. Derfor har eg prioritert Facebook, som forsåvidt e den arenaen mesteparten e innlogga på, te einkvar tid.. Eg har Instagram og Twitter og, men e vel litt sporadisk innom Instagram og har absolutt null peiling på Twitter..

Og når me først e inne på måter man kan følga bloggen på, så går det faktisk an å melda seg på ei sånn e-post tjeneste.. Kor man får sista innlegget rett i innboksen, så snart det e publisert..

 

” Ufattelig enkelt og absolutt te å anbefala.. Og hvis man angre på at man har begynt å abonnera på innlegg fra Bloggen, e det bare å trykka på ein knapp.. Så slutte man å å få mail.. Sjøl om eg ikkje håpa det sko bli ett tilfelle.. Hjølpe meg..

Når man sette seg ner å tenke litt så e det ufattelig morosamt å gjerna tenka tebake, på kossen man kanskje tenkte at framtiå blei.. Sånn sett fra fortiden, når me hverken hadde Snapchat, Facebook, Instagram, mobiltelefonar med kamera etc etc.. Den gangen man enten måtte kommunisera med andre i fysisk brevform eller gjennom fast telefon.. Når man enten måtte høyra nyhetene på radioen, eller sjå de på nyhetene klokkå halv 8, eller i kortversjon i reprisen klokkå 23:00..

Og sko man ta bilde av nåken så måtte man ha ein koloss av ett fotoapparat med seg, og gå i ein fotobutikk og fremkalla bildene ittepå.. Før man henta de ett par 3 dagar seinare, ja gjerna ei uka ittepå..

Den gangen internett bare va på forskningsstadiet, og absolutt ikkje allemannseie.. Datamaskiner eksisterte kun som hjelpemidler for bedrifter, og va svære som hus.. Kossen i all verden såg man føre seg at livet i 2017 ville vær då ??!! .. Tjera vena meg.. Den gangen så va det jo begrensa med kor mye nyheter man klarte å trø inn i ei nyhetssending og, så man visste ikkje alt som skjedde rundtomkringfallera i verden.. Eg vett ikkje heilt ka som e verst eg..

” Den abnorme strømmen av informasjon man får fra all verdens krikar og krokar nå te dags, eller det å egentlig leva litt i ein slags naiv uvisshet om ka som foregikk i verden, den gang..

Eg skreiv i ett tidligare innlegg at dei fleste fordeler eller gleder før eller seinare, som regel vil erstattas av ulemper eller sorg.. Og sånn e det vel forsåvidt med fremskrittene på det teknologiska spekteret og, som med media, datamaskiner og kommunikasjon.. Ihvertfall for oss som har opplevd og levd nåken år på denna planeten.. Me som har erfart ein barndom fri for all verdens ulumskhetar, og gjerna har blitt litt skjerma for mange av grusomhetene som skjedde i verden..

For eg trur ikkje det va mindre drap,vold og forferdelige ting som skjedde når me va mindre.. Me fikk det bare ikkje trødd i trynet overalt kor me snudde oss.. Og va stort sett i seng når nyhetene begynte..

Eg skjønne godt at mange barn nå te dags får store problemer av alle slags typar, og gjerna spesielt psykiske lidelser.. Når man får dommedagsprofetier om klima, tsunamier og vulkanutbrudd eller andre fæle ting.. Slått opp på alle nettaviser, nyhetskanaler og lignande, te einkvar tid.. Og ikkje bare itte leggetid som i gamle dagar, sånn at dei voksne kunne sila ut den informasjonen som de gjerna meinte me barn den gangen, trengte vita..

Og som eg skreiv, det va bare ein brøkdel av den nyhets-strømmen som man får nå, tilgjengelig den gangen..

Eg trur ikkje eg ska gå djupare inn i akkurat det segmentet, det har eg ikkje nok kompetanse te, vil eg tru.. Og det va forsåvidt ikkje det eg hadde tenkt å skriva om heller.. Eg blei visst digredert litt ut av sporet.. Igjen.. Men.. Om nåken hadde fortalt meg, at eg sko sitta å skriva ein blogg på ein bitteliten bærbar computer, som nådde over 5000 følgere på Facebook (hvis alle hadde gidda å sjekka varselet, når eg legge ut nytt innlegg.. ;D ) .. Som handla om vår massebarnsfamilie og vårt hverdagsliv.. For 30 år siden.. Så trur eg, at eg hadde trudd de va spinhakka pine galne, hverken meir eller mindre..

Den gangen leste man sånne ting som gjerna eg skrive, i ukeblader som kom ein gang i månaden.. Sannsynligvis sterkt redigert, og ihvertfall ikkje skreven på dialekt..

Og at me sko ha smart telefonar som man kunne sjå akkurat ka man ville på, nesten uansett kor man va i verden.. Så ville eg garantert ikkje trudd de.. Man kunne gjerna te nøds tenka seg te at man kunne ha ein slags tv-telefon, som va innebygd i veggen og man måtte stå foran og snakka med kvarandre.. Men, ikkje at man kunne ha denna her saken med seg i baklommå, istedet for lommabokå..

” Har nåken lommabok meir forresten ?? .. Vett kidsa som vokse opp nå ka ei lommabok e for nåke, eller forsåvidt ka man gjorde i ein bank før i tiå..

Eg huska ennå at eg måtte vær med mor mi i banken, når me gjerna va i byen.. For hu sko betala rekningar eller ta ut penger.. Så stod man i kø og venta på at det sko bli sin tur.. Enten glad fordi man sko fylla opp lommabokå, eller sur som fanken fordi resten av bankbokbeholdningen røyk i rekningar.. For man hadde bankbok då, som blei stempla med kor mye man hadde igjen.. Saldoen stod skreven som tall meisla ner i ein stein, i bokå.. Det va ikkje nåke som kunne endra på den saldoen, foruten om man gikk i banken og fant på nåken sprell..

Ingen Netflix, HBO eller Viasat abonnement kunne trekkast fra kontoen, for det fantes jo ikkje endå.. Då leigte me Moviebox og Smokie and The Bandit, når me sko skikkelig kosa oss.. Min barndoms signatur film for gutar.. Heilt klart..

Tenk, kor irriterte man va fordi forrige mann som hadde lånt Bandit filmen, ikkje hadde tatt seg bryet med å spola den tebake.. Så man måtte bruka ein halvtime av leigetiå på 24 timar, te å spola filmen tebake te start.. Tjera vena meg.. Idiotar altså.. Mens nå te dags så ser me film akkurat når me vil, kor me vil og meir eller mindre på ka me vil.. Finansiert av ett kreditt kort som i løpet av ein månad, stort sett går seg glovarmt av alskens abonnementer..

Hadde nåken skrevet ein artikkel om detta va framtiå tidlig på 80 tallet, hadde de vel blitt avskreven som science fiction fanatikerar..

Sko eg te ein kompis i barndommen, men lurte på om han va hjemma.. Ja, då måtte eg enten gå eller sykla heim te han, og ringa på dørå for å finna det ut.. Te nøden så fikk man gjerna låna telefonen og ringa, mens mor mi vokta oss som ein hauk.. Så me ikkje brukte fleire tellarskritt enn me måtte.. Det va dyrt med telefon den gangen.. Kanskje hadde me gjort avtaler på skolen, og møttes oppe på grendahuset eller skolen for å spilla fotball.. Eller lignande..

Scora nåken ett fantastisk mål, klarte ett sinnsykt vanskelig triks på Bmx sykkelen eller tok salto ner av ein stein..

Så endte det gjerna opp som historiar som blei fortalt videre, og te slutt endte opp som legendariske episke øyeblikk.. Itte at 10-15 forskjellige sjeler hadde lagt litt te, trukket litt fra og funnet på litt nytt sjøl.. Ingen kunne hverken motbevisa eller bevisa det, historier blei enten trudd eller sett på som totalt oppspinn.. Alt handla om nok vitner som såg eller va med på hendelsen., for å enda opp som enten legenda eller skrønefant.. Eller at man kunne gjenta det episka øyeblikket, man gjerna fortalte om..

” Mens nå te dags, så holde det at man klare ei bragd ein av 1000 ganger, men fikk den eine gangen på film.. Så laste man det opp på Youtube og vips, så va man gjerna verdens kjendis..

Gudhjølpe meg.. Av og te så blir eg nærmast øverraska sjøl av ka i all verden som rulla rundt oppe i topplokket, og enda opp ner på “arket” .. Men, det e ikkje lett å sei ka som e best av fortid og nåtid.. Det mesta e nok positive endringar, som alikavel drar med seg negative utfordringer..

Det e vel ein kjennsgjerning man aldri kan komma foruten, at teknologiske nyvinninger som gir oss ein enklare hverdag.. Heilt klart også vil gi hodebry den andre veien, og vær ein kilde te utfordringar man ikkje heilt hadde forutsett..

Som einkvar glede før eller seinare vil erstattas av sorg, oppveiast einkvar fordel i livet som oftast av ei ulempa.. Men man kan ikkje gå rundt og tenka at alt går te helsikke alltid, for då blir man jo tullerusk på null komma niks.. Men det e lov å ha litt betenkelighetar om ikkje det hadde vært greit, å egentlig levd i litt meir naiv uvisshet, om alt som skjer i verden..

Me trenge liksom ikkje vita alt som skjer i Verden, Europa eller Norge, for den saks skyld.. Sånn som media gjerna vil at me ska..

Eller sosiale medier..

På ein måte…

Herregud… Detta trur eg bare blei vas, eller fikk eg med meg et slags poeng her.. ??!!

=D

Eg kom på jobb idag og fant sonå mi meir eller mindre tom, uværet har stengt alt av tilgjengelige adkomst årer inn te Haugesund.. 4 semi trailere med gods står værfast i hytt og pine.. Ein har prøvd sørlandet men stogga på Mortavikå, og resten står ein eller aen plass på fjellet.. Sesongen for totalt kaos på jobb e igang.. Og som sedvanlig, så begynne det på ein fredag.. Jaja, som oftast så e det gjerna torsdagen som e den dagen øst-vest bilane står fast..

Og generer ett fullkomment kaos som slår ut i full blomst på fredagen, og me ende opp med dobbelt så mye gods..

Men, idag e det fredagen som blir ein slunken dag, sett sånn varemessig på det.. Og mandagen som virkelig vil gi oss ein kraftig utfordring, hverken meir eller mindre.. Forresten, så va det litt krisestemning i heimen igår også, for Kånå har jo gått te innkjøp av ein sånn rampenisse.. Og natt te torsdag så hadde den fjotten ikkje funnet på ein einaste rampestrek, te Mini’en sin store fortvilelse… Han har virkelig knytta tette bånd te denna rampenissen, nåke som ikkje forundra meg ett sekund..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

” Einkvar form for ramp og fantaskap går rett heim hos den krabaten.. Heilt klart..

Eg har jo forsåvidt skrevet det te det kjedsommeliga, men fra den dagen Mini’en blei født så blei livet våras snudd på hovudet, så te de grader.. Me gjekk ifra ein harmonisk hverdag kor det mesta va på stell, te eit kaotisk massebarnsliv man ikkje sko trudd va mulig.. Kun pga den sneipen.. Og meir eller mindre fra den dagen han blei født, kor Kånå nærmast i sinne pressa guten ut itte å ha vært innlagt i ett par uker, fordi vannet hadde gått..

Den legen som kom inn på rommet hennas den kvelden, og meinte at sneipen burde få ett par dagar te i formå..

Han trur eg huska det som om det va igår, ennå..

Kånå eksploderte i eit inferno når hu høyrte legen sitt synspunkt, og sykesøsterå som egentlig va innforstått med situasjonen og at Kånå va langt over punktet for å tolerera fleire utsettelser.. Hu stod å flirte skjelmsk bak legen, når han fikk tidenes “hårfønar” fra ei sjukehustrøtt soon to be 4 barns mor.. Krapylet sko ut ikveld, om hu så måtte krypa ner på operasjonstuå å ta keisarsnitt sjøl.. Legen forsøkte å få meg med på laget, men allerede då, så hadde eg vel lært at det e forskjell på å vær toskjen og idiot..

” Og satt heller som ein tosk og holdt kjeft, enn å forsøka å vær lika idiot som det legen nettopp hadde vært.. Tjera vena meg..

Så då, itte å ha tørka spyttet fra Kånå sin frådande kjeft ut av luggen sin, gredd håret sitt tebake te mot normalt så skrudde legen opp dryppet og sette fødselen igang.. Klok av skade tok han beinå fatt, og lot jordmødrene få ordna resten av biffen.. Mens Kånå, som hadde født 3 ganger før uten så mye som ett milligram med smertestillande, bestilte epidural fra sjukestuemenyen.. Jaja, den eine gangen hadde hu sånn “lystgass” tilgjengelig, men den blei stengt itte de tok meg på fersken i å ha det litt morosamt..

Det e ikkje alle jordmødre som har sans for humor, det e ihvertfall heilt sikkert.. Men, Kånå kauka ut sin beundring for epidural, itte Mini’en va født og hu satt frisk og rask å spiste ei skjeva..

Resten har forsåvidt blitt dokumentert opp te fleire ganger her på bloggen, i forskjellige former og diverse innlegg.. Mini’en e jo meir eller mindre heile årsaken te at det har blitt ein blogg, der han kom dundrande inn i denna verden, så alt for tidlig.. Levert av ein stork som bomma med nesten 2 månader, eller som gjerna ikkje klarte å holda igjen den utålmodige fysakken.. Hvis Mini’en fant på lika mye ramp og fantastreker på terminalen for utgående storkeleveringer..

” Ja, då skjønne eg godt koffår de hadde det travelt med å kvitta seg med rampefanten.. Heilt klart..

Jøje meg.. Der blei det ein liten digresjon igjen, men som oftast så kan eg leva med mine små digresjonar som plutselig drag meg langt ut i  periferien, sett sånn i forhold te ka tema eg gjerna begynte innlegget om.. Og når det e sagt, så begynte eg på detta innlegget på jobb igår, når eg satt og egentlig ikkje hadde nåke å gjør på.. Siden alt av gods me sko kjøra på sto værfast rundtomkringfallera.. Men, så kom Kånå på jobb og fikk satt litt gang på effektiviteten.. Mildt sagt..

Og når me først snakka om effektivitet, så kan eg ikkje sei nåke anna enn at jobb tar mye av tilgjengelig tid, om dagane..

For å ikkje snakka om jula-avslutninger for både det eina og det andra.. Sist helg f.eks, så skreiv eg ett innlegg som tok heilt av, med lovnader om ein Akt 2 i emning.. Men, i beste Boden stil.. Så klarte eg ikkje å finna tid te denna fortsettelsen, eg meir eller mindre lovte i avslutningen av det forrige innlegget.. Heilt typisk meg, sånn egentlig.. Det e ikkje så enkelt å ha fullt fokus på alt i denna førjulstiå, spesielt ikkje når den jobben som gir smør på skjevå, kreve såpassa mye som den gjør nå..

” Om eg ikkje huska heilt feil, så forsvant eg litt ut skyggenes dal sist desember og.. Når godsmengden gikk i taket og kvar dag, blei ein kamp mot klokkå..

Men, eg komme jo alltid sterkt tebake, syns eg.. Sjøl om det e litt tørkeperioder innimellom.. Det skorta hverken på viljen, lysten eller motivasjonen te å skriva, det e bare fryktelig vanskelig å finna tid.. Og når eg endelig gjerna har ei litå stund for meg sjøl så e eg så utslitt å trøtt, at å setta seg foran laptopen med gryande hodepine, det e ikkje optimalt..

Og når Kånå for hundre og ellevte gang, kjøre kaffimaskinen vår tom for vann og eg ikkje får kaffikoppen min..

Både fordi eg ikkje gidda å rota fram kaffitrakteren fra kjøkkenskapet, eller stå og trykka ein million ganger på trasjverket som ikkje virka meir.. Ja då e ein lørdagsmorgen meir eller mindre blitt komplett.. Han i Midten har sett ut vinduet at det har lagt seg ett mm tjukt lag med hagl, og vil renna på akebrett.. Og masa jo ikkje mindre.. Mini’en som igjen har vært oppe grytidlig for å sjekka ka rampenissen vår har funnet på, e lika blid som ei øvemoden sitron..

Og når Litlajentå som ska i selskap går rundt og masa om når hu ska gå, som eit øveivrig brekande lam..

Då e det ihvertfall ikkje lett for ein kaffitørst Fatter”n å fyra igang laptopen, å forfatta ett innlegg.. Men, jaggu meg blei det nåken ord idag, sjøl om mesteparten forsåvidt blei skreven igår..

Uansett.. God helg, folkens.. Og husk å nyt litt av førjulstiå.. =D