Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her kommen ein te, rett fra arkivet…

For nå e det ikkje lenge før det e avgang te Danmark … Og Ferie… !!

Og eg har ikkje hatt tid te å skriva nåke idag, for eg har pakka i bil, sprunget ærend og skrudd på bil….. Men følg med fremover…

Nå kan det gjerna bli nåken godbiter fremover…

For Eg, Kånå og Flokken ska ut på Ekspedisjon te Danmark… Juhuu… =D

Men unna her… Litt pauseunderholdning… =D =D =D

Eg kom hjem fra jobb idag, spratt inn dørå og rett i armane på…..

Åneeei du…

Ikkje Kånå…

Men Mini’en, han e min notoriske velkomst komite…. Kvar dag .. Når eg komme heim fra jobb…

Prøve Kånå å snika seg foran, ja då får hu hørra kor skapet ska stå, for og sei det mildt…. !

Men Kånå satt foran ovnen, og forbannte seg øve kvaliteten på både ovn, ved og oppfyringspapir…

Ikkje tal om, om hu fekk fyr i ovnen… Eg har ikkje nåke problem med å forstå koffår, for hu eige jo ikkje tålmodighet…. Ikkje ett sekund ein gang…

(Eg fekk fyr, med ein gang… ;-D)

Det e jo ett under at hu egentlig har overlevd alle dei her årå med meg. For eg ska vær den fyste te å innrømma at eg ikkje alltid rir den dagen eg sala… På ein måte..

Ikkje andre dagen hellår, forsåvidt….

Eg kan godt handla inn nåke te hus, bil ellår lignande, så me sko hatt fått gjort. For så og ha det liggande te ett passande øyeblikk av arbeidslyst dukke opp…

Eg trur ikkje eg e aleina i verden der…. Ellår, eg vett eg ikkje e det..

Men, det meina Kånå…. ALLE andre menn te Kånene se hu kjenne, rundtomkringfallera… Gjør alltid det Kånene ber de om med ein gang…. Punktum..

Jojo… God dag mann, økseskaft….

Kall meg gjedna ein krakk men trur hu, Kånå mi.. At eg e så toskjen at ikkje eg snakka med dei her mennene te Kånene rundtomkring, ellår ??

Trur du ikkje eg har sittet der og høyrt på de når de skryte om alt de sko hatt gjort, men ikkje har gjort…

Gudhjølpe meg, eg har nå vel sjøl til og med, lagt ut om mine syndelister heima eg..  I ett godt lag med andre arbeidssky mannfolk…

Også ler me litt ilag. Mens me dela røvar historiar..

Men egentlig… Så småskjemst me litt øve kor toskjne me e…. Se gjør sånn, nesten med vilje…

Eg trur det e oss mannfolk sitt svar på Kånenes vondt i hodet tematikk… Når Kånå slenge nåke du ikkje lika, te deg… Og du vett at hvis du svara sånn se du har lyst å gjør, så e ragnarokk laus…

Så istede gjør me det bare ikkje…. Det Kånene vil me ska gjør… Punktum…

Ein slags “Stille Protest” mot maset te hu Kånemor…

Det e jo ein kjennsgjerning at det e sjelden me mannfolk får muligheten… Jaja, velge den muligheten, e vel gjerna meir korrekt å sei…

Te å sei te Kånå… Når hu plutseligt får “ild i Torvå” ein kveld, og e klar for litt heftige tigersprang i loppekasså.

At nei, eg trur ikkje eg orka ikveld, eg har vondt i hodet…

Eg vil gå så kraftigt te verks, å sei at det på ein måte ikkje får heilt den samme tyngden.

Om me mannfolk prøve det… Rett og slett…

Det e ett virkemiddel, se ikkje virka , på ein måte…. For oss mannfolk

Så derfor tar me hellår å ikkje gjør, det me egentlig sko hatt gjort…  Ja til og med gjedna det me har lovt at me sko gjør…

Fordi me e irritert på Kånå… Og synes me e kjempesmarte…

Haha, liksom, der fekk du den…..

Me seie jo at me ska gjør det, men så har me ein million unnskyldningar då, når me ikkje har fått gjort det…

Akkurat se Kånene har av og te. Når me mannfolk plutseligt får “ild i torvå” og e klar for litt humpi bumpi…

Men om me mannfolk gjedna har tenkt på at Kånene sine maktfulle avvisningar, te våre amorøse forhåpningsfulle tilnærmelsar….

Gjedna komme av at,  me ikkje har gjort, det me sko gjør, ellår til og med hadde lovt og gjør…

Nei, det trur eg ikkje me har tenkt på…..   ;D

 #ildiTorvå #familie #hverdag #kos #blogg #pappa

Itte forrige innlegg…. Så kom eg forresten på ein aen gang me skremte Kånå…

Det va bare såvidt me ikkje gjekk på ein smell der… Hu va gravid i 7 månad me Litlajentå…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ikkje heilt gjennomtenkt… Forsåvidt…

Men GUUUUUD ka hu stokk…..

=D

I går kveld,  då holdt eg på å havna i bodå.. Nesten heilt uten grunn.. Ja, eg va faktiskt utforbi og gjorde ett heilt nødvendigt ærend.. Nåke som Kånå ikkje hadde gidda å gjort tidligare, og ikkje turte å gjør igår kveld..

Nemligt å henta ved ute i Carporten..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eg gjekk ut på trappå for og trekka litt “frisk” luft, og nyta ein kopp kaffi.. Når eg fant ut at eg burde gå å henta ein sekk ved, når eg va ferdig med kaffien og den “friska luftå”..

Det e bare ein myte det at me mannfolk ikkje kan gjør fleire ting, på ein gang..

I gåtå som går forbi huset e det fleire lysstolpar, men dei har vært ute av drift i fleire veker.. Så når man runda hjørna på huset e det bekmørkt.. Kånå har ringt og gitt beskjed om saken fleire ganger, og te slutt kom de på igjen..Men sjølsagt så va det mørkt som i graven igjen, 2-3 dagar ittepå..

Men det e vel sikkert nåke sånn kommune byråkrati.. De har sikkert så mye Julalys på nede ved kommune huset, at de må spara det inn andre plasser.. Vil eg tru..

Jaja, eg følte meg fram der ute i mørket og fant vedsekkane.. Og tenkte for meg sjøl at her bør ivertfall me investera i lys, når anledningen byr seg.. Men, eg rusla tebake mot inngangs dørå, og det va då dramatikken sette igang.. Kånå hadde ikkje fått med seg at eg gjekk ut, men det hadde Mini’en gjort.. Og sjølsagt vært så snill, at han hadde låst dørå itte meg..

Kånå hadde vært inne på rommet våras, og prata med Svigermor på telefonen.. Så når hu va ferdig og kom tuslande ut i stuå, la jo sjølsagt hu merke te at nåken tok i dørå..

Tjera vena meg..

Her i distriktet har det vært ein haug med innbrudd, og masse advarsler i aviså og på nett.. Om nåken tjuvradder som for og kjente på dørene rundt omkring i distriktet.. Det hadde til og med vært ein svær politi akjson, lika i nærheten av her me bur.. Så når Kånå såg at dørhåndtaket blei tatt i, gjekk hu i full unntakstilstand der inne..

Eg høyrte hu hysja på Flokken før hu lavmælt ropte på meg, med ett snev av panikk i stemmen.. Kidsa sendte hu inn på våras rom før hu durte ut mot vaskerommet, sikkert for å sjekka om det va låst der..

Mens hu fortsatte å ropa på meg med dempa røst, nå med litt stigande desperasjon i stemmen.. Eg såg heilt klart muligheten for å kjøra ein liten skøyarstrek på Kånå.. Så eg luska meg rundt hjørna te vaskeromsdørå, og tok i dørhandtaket der og, når eg høyrte Kånå skritta inn..

Kånå gispa te der inne, og spant ut i stuå igjen..

Eg skyndta meg videre rundt hushjørna og mot terrasse dørå, å sko akkurat te å kjenna litt på den og.. Men då såg hu meg ute i mørket, før eg fekk nådde fram.. Ellår det vil sei Kånå såg ein krumbøyd skygge i nattens mulm, og stivna te som ein stokk, midt i stuå .. Armane røyk opp te kjeften før hu slapp ut ett lite desperat skrik..

Eg innsåg sjølsagt alt for seint, at nå hadde eg muligens dratt denna spøken litt for langt.. Så eg skyndta meg mot inngangs dørå våras, og banka på.. Me har jo ringeklokka, men eg tenkte at den skingrande ringeklokkå kanskje hadde blitt for mye akkurat då, i den tilstanden Kånå va i..

Men eg trur ikkje akkurat det va ett sjakktrekk, for det blei musestille der inne.. Så eg gjorde meg te kjenne og prøvde å sei at det bare va meg.. Maen hennas..

Gudhjølpe meg.. At detta gjerna va langt over middels på skalaen av ka som e greit, når man kjøre ein liten fantastrek på Kånå.. Det formeligt lyste ut av augene på Kånå.. Eg hadde vel egentlig forstått det allerede utenfor vaskerommet.. Men i iveren itte å ha det litt skoi, hadde den fornuftige hjernedelen slått seg av.. Eller blitt overmanna av den irrasjonelle delen..

For det va lenge siå eg har sett Kånå så sint.. Kanskje ikkje siå den gangen når eg farga alle Lucia klærnå te Kidsa rosa.. Kvelden før Lucia feiringå i barnehagen, for nåken år siå.. I iveren itte nåken bonus poeng, i ein ellers travel hverdag..

Eg måtte dyrt og hellig lova å aldri, ALDRI, finna på nåke lignande.. Då kom hu te å riva pongane av meg, ittepå..

Det va ikkje anna å gjør, enn å legga seg flat som ei pannekaka..

Mens eg med den eina håndå på hjarta, måtte lova å aldri skremma hu sånn igjen..

Mens den andra håndå, bakom ryggen..

Lagde ett diskret lite lygekors.. Det e jo best å ta sine forhånds regler.. Man vett jo aldri når ein god mulighet te litt humor i hverdagen, byr seg..

Her ein dagen så va eg innom det uungåeliga kaoset se kan oppstå, når man i full forståelse av at harmonien har lagt seg øve stuå, og stikke ein tur på toalettet for å letta på trykket ..

Det e liksom ikkje bare der man plutseligt sitte med ett rabalder uten like, når man trudde at roen hadde senka seg øve heimen…  Nei, det e så ufattelegen mange andre hverdagslige gjøremål, se i utgangspunktet ikkje utgør noen arena for ragnarok…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men se alikavel, ende opp med full oppstandelse, hurlumhei og kaos fra ein aen verden…

F.eks rundt spisebordet… Og hos oss, spesielt middagsbordet… Det kan i forskjellige settingar utarta seg te reina haraballet… Ett reinspikka kakafoni av ett middags slabberas…

Alle sitte fint i starten, så finne gjerna Litlajentå ut at hu ska ha sugerør i saftglasset… Sånne med spiral på av hardplast, se me bare har 2 av…. Han i Midten vil og ha, og finne seg det andra…

Då vil Mini’en og ha, men det e jo ikkje fleire… Hverken Litlajentå ellår Han i Midten har tenkt å vær gavmilde…

Ett halvslarve nåke utslitt grønt sugerør med bare ein sving, e ikkje godt nok… Ikkje i nærheten eingang… Mini’en går inn i full konsert modus…

Enden på viså e at me gjerna tar vekk alle sugerørene… Så har me plutseligt ein trio… Ein spinnvill heavy metal Trio, med null melodisk sans… Eldstemann går fra bordet, med halvspist middag… Han orka ikkje bråket …

Tjera vena meg…

Ellår når det e badetid… Man sette dei to minste i badekaret, de kosa seg med badelekene og det e fritt fram for å gjør andre gjøremål.. Mens trollene leka så fint i badekaret… Trur man…

5 minutt ittepå, e alt badevannet man hadde helt i badekaret, fint parkert på badegolvet… Pyjamasene man hadde lagt klar i “trygg” avstand, kan man vri…  Man svømme te badekaret og plukka dei to gladlaksane ut av karet …

Når trollene e plassert i ladekassane sine går man mot badet… Men i løpet av den lange veien på 2-3 meter får man ett anfall av Alsheimer, å glømma at badegolvet e blitt badebasseng… Og seile rett i bakken itte å ha entre badet litt for fort…

Og ende opp med livet passerande i revy øve netthinnå, mens man forbanne seg sjøl øve å ha forlatt de aleina på badet…

Åsså leggetid… Se alltid starta fint med koselig sang, litt lesing av bok før det e litt kos, klapp og nuss… Så forlate man rommet i den tro at nå har Mini’en lagt seg fint, og går gjerna for å synge litt for nestemann…

Man har ikkje kommen gjennom førsta verset eingang, før “Van Halen” ropa itte drikka….

Man går og finne vann og treffe Litlajentå på vei ner fra rommet sitt, når man e på vei opp igjen  … Hu ska på do… Men der e det opptatt, nåken andre har sett sitt snitt te å få litt tid for seg sjøl….

Litlajentå får panikk… Hu må tissa såååååå masse….

Kånå klikka i vinkel…. ALDRI får hu sitta i fred…

Det har hu forsåvidt litt rett i… Av ein eller aen grunn må alltid Litlajentå tissa nåke heilt forferdelig, om hu oppdaga at Kånå har lurt seg på do…

Kånå marsjere ut og forbi med ei morsk grimasa om fjeset…

Når Litlajentå e ferdig og plassert i seng… Må plutselig Mini’en på do…

“Du har bleia, formane man inn te han… Men då ska sjølsagt fjotten pottetrena…

Men prøva man på dagen… Med pottetrening, e det totalt håpløst…

“Eg har jo bleia, seie han då…

Då høyre Litlajentå at Mini’en e våken… Og blir blodigt fornærma….

“Uuuuurettferdig…. !!!  … Kauka hu fra rommet sitt…

Kan jo bli tullerusk av mindre vettu…

Også har man jo situasjonen kor man gjerna har hatt Han i Midten med seg på handletur… Og han har lova dyrt og helligt om å ikkje fortella dei andre at han har fått seg ein slikkepinn….

Man kjøre heim og parkere i gården… Han i Midten springe inn i forveien…

Mens man sjøl tar med seg varene, og går lykkeligt mot dørå, itte endt handletur se gjekk forholdsvis glatt… Fordi man bestakk Han i Midten med ein slikkepinn…

Men har ikkje trødd øve dørstokken ein gang, før dei 3 andre i Flokken står å hyle og skrike rundt deg, se holsultne fuglaungar i ett reir…  Om det stemme at Han i Midten har fått snop… Den fysakken har jo ikkje klart å holda kjeft…

Man har jo ikkje kjøpt nåke te dei… Han lovte jo å ikkje sei nåke, han se va med… Å ikkje springa sporenstreks inn, å hovera øve ka han har fått….

Typiskt…

Eg kunne holdt på te imårå…. Det e jo egentlig sånn se man lære om alt slags sånne super tilbud, på Facebook, f.eks.. Ellår lignande

E det for godt te å var sant, så e det stort sett det… !

Og alle sånne statusar, annonser ellår skrapelodd blir stempla som svindel…. Reinspikka ondskapsfull svindel, for å lura oss late godtroande Nordmenn…

Akkurat se alle bøker man kan kjøpa om oppdragelse, barnepedagogikk og  alle “Hvordan få kontroll på Kidsa” bøker…

Høyres det ut som om det e for godt te å vær sant…. Så e det sannsynligvis det…

Men høyre man ett pip om at det e svindel ? …

Når man f.eks har kjøpt ei bok fullspekka med “super gode råd”, “garenterte metoder” og andre lignande greier…

Se uansett kor mye man prøve de, virka akkurat lika mye se om man prøvde å få hunden sin te å snakka… Kanskje virka det ein gang, før kidsa forstår at man har blitt svindla… Og klok av skade, aldri går på limpinnen igjen…

Det e jo omtrent så e sei at ein forgasser te Toyota passe på alle bilar… Men an gjør jo ikkje det… Nesten ingen bilmotorar e like…

Det e hellår ikkje ungane.. Heldigvis…

Nei….

E det for godt te å vær sant… Så e det garantert det…

Hjølpe meg…..

Ka i alle dager va det eg begynte å skriva om… Egentlig… ??

Jaja… Satt jo se ei kula den … Alikavel…  😀  😀  😀

Eg satt i min trofaste godt innsatt sofakrok, med ett glass Cola Zero, ei krimbok skreven av Michael Connelly og ei skål med Paprika chips fra. Kim’s, som eg på sedvanlig vis strødde rundt meg i sofaen..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mens Kånå svinsa rundt med støvklut, vaskefilla og mopp, som mot normalt.. Trudde eg..

Harry Bosch hadde havna i trøbbel så eg va heilt oppslukt av, kossen han i all verden sko komma seg ut av denna knipå.. Når eg langt vekke fra den enkle virkeleghetens verden, høyrte at Kånå fortvilt prøvde å få kontakt..

Så mens eg med ein små irritert bevegelse legge bokå ner, ser opp på Kånå.. Som står med armane godt planta i hofte feste midt på golvet, med ei streng mina om fjeset..

Nåke som sjølsagt betyr trøbbel.. Mildt sagt

.. Då såg eg meg nødt te å svara ..

 

“Ehh, ja, sa du nåke?” .. spør eg, og slenge med ett varmande smil..

I ett forsøk på å få “formildande omstendigheter” med i dommen som eg uansett viste eg komme te å få..

Ittefulgt av ett panisk forsøk på å skjula chips smulane, rundtomkringfallera i sofaen..

 

” E du klar øve at me ska ha visning her i mårå???” .. Komme det i fra Kånå, nåke kvasst, om eg sko få beskrevet det nøyaktig..

” Ja, kan skjønna det..” Svara eg..

” Ka tenkte du på?”.. datt det ut av meg..

 

Og i det samma sista ordet i den setningen va sagt, visste eg at nå hadde eg tråkka i salaten, med begge skornå på..

“Formildande omstendigheter” va mildt sagt flydd avgåre med vinden, som suste godt rundt hushjørna utenfor..

 

” KA eg tenkte på ?? ” .. Svara hu med moppen..

Og om eg sko få beskrevet tonefall å meining nå, på ett rettferdig vis..

Så trur eg dåkke får venta te eg e ferdig med å vurdera kor mye skade den moppen kan gjør med ein stakkars “uskyldig” mann, på 1.5m avstand.. Ellår nåke lignande.. Men mildt det va det ikkje, det e ihvertfall heilt sikkert..

Akkurat nå, så misunnte eg Harry Bosch litt, som tross alt “bare” va i ei litå kattepina med ein massemordar med 13 liv på samvittigheten, mens eg hadde ei lett ilter, irritert og smått aggressiv 4 barnsmor som stort sett e snill, med ein morderisk mopp i håndå, foran meg..

Tjera vena meg..

“Nei, eg tenkte gjedna at du kunne ta å løfta rævå di ut av sofaen, legga den “jæ…piiiip…piiiip..la” bokå ner og jør det du sko jør, når me kom hjem fra mor di !!” .. Sa Kånå, med store bokstavar.. På ein måte..

Eg tenkte långt og lenge på om det nå va lurt å tenka øve ka eg sko svara, eller om eg bare sko gjør som hu sa med ein gang.. Men før eg fant ut at det egentlig hadde sagt seg sjøl, så va det forsåvidt for seint..

Så nå sitte eg her på alle fira, å skure golvet i “Bodå”… Så den blir representabel te visning imårå….

Mens eg tenke at livet hadde vært så ufattelegen møkje mindre komplisert..

Om eg hellår hadde vært ein husløs, avdanka og små alkoholisert etterforskar, i Los Angeles på jakt itte masse morderar..

Enn ein massebarnsfatter’n med hus te salgs, visning på gang og ei Kåna på krigsstien !!

Ja… Nettopp , det vil eg tru…

Endelig…!!!

Itte år med dårlige forklaringar på koffår eg ska få sova bitte litt te, istede for Kånå i helgå… Så klara eg å hosta opp ett eller aent se hu beit på…

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fleire år med tapte diskusjonar, dårlige argument og ett par spark i ryggen … Bare for å få den little halvtimen ekstra…

For før resten av bøtteballetten har funne ut at nåken i huset e oppe, så starta småbarns fabrikken opp med ett par sørlands snekke poff, koseligt og roligt i starten..

Men så, itte ett kvarter e motoren gått varm… Då høyrest det meir ut se ett par lavtflyvande Hercules fly i heimen, og det e nærmast umuligt å få blunda nåke lengre….

Men ka skjer idag når eg endelig klare, på ein uforståelig måte å få Kånå te å stå opp, nærmast uten diskusjon…

Jooda, mens eg ligge der i loppekassen å småfeire min fysste seier på år og dag, kjenne eg at halsen har slått seg vrang, nasen e tett som ett 30 år gammalt dieselfilter og hovudet kjennes ut som om det e 10 nr for lite og kvart puls slag e som tortur….

Umuligt å sova ett sekund meir, her må man ut på badet for å medisinera seg, og då e det gjort…

Endelig, når eg sko få halvtimen min, så går det rett i dass..

På toppen av det heila så klare eg å få strekk i rævå når eg jumpa ut av sengå, skalle hove i skapdørå på badet når eg leita itte paracet og knuse tånå i dørkarmen på vei ut igjen ……

Ain’t karma a bitch???

Me gjekk ein liten tur te lekeplassen igår, i finveret som fordufta, te idag.. Eg hadde vært i “Bodå” og henta sparkesyklane te kidsa, ellår kanskje gjorde Kånå det og, eg huska ikkje heilt.. Då e det best å ta med at det gjerna va hu som henta sparkesyklane, så slippe eg å få kjeft fordi eg har tatt æren for nåke hu hadde gjort..

Gud hjølpe meg..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat som denna her bloggen basere seg på, at eg har tatt æren for nåke hu har gjort. Hadde eg gjort det, hadde eg ikkje hatt tid te nåke aent enn å skriva blogg. Det e nå ihvertfall heilt sikkert. Eg blir jo andpusten bare av å tenka på alt det hu gjør, om eg ikkje sko tatt æren for det og..

 

” Eg skrive jo stort sett om alt det eg forsåvidt ikkje gjør, på ein måte.. Ellår det eg gjør feil.. Ihvertfall..

Men, nok om det.. Me va nå i ferd me å rusla avgårde, Litlajentå og Mini’en stod klar i innkjørselen våras med kvar sin sparkesykkel.. Han i Midten ville og vær med, men itte å ha inspisert kles koden hans, blei han sendt inn for å kle seg litt bedre.. Ikkje det at det eg brydde meg, men eg vil jo tru naboane muligens hadde begynt å lura, når han kom sparkande i pyjamas buksa, ein alt for liten jakkegenser og ei Darth Vader kappe oppå.. Som forventa, va viljen te å gjør som me foreldre ga beskjed om, omtrent lik null.

Men itte litt upedagogisk kjøpslåeing, kor guten har utvikla fryktinngytande gode forhandlings egenskaper, så blei me enige. Me får bare håpa at kravene me hadde gått med på, blei glemt i nærmaste framtid.

Endelig va me klar, og sette avgårde mot lekeplassen.. Me bor midt i ein sving med oppøve bakke eine veien, og logisk nok nerøve bakke den andre veien.. Og snaraste veien te lekeplassen va nerøve.. Det hadde tydligvis Mini’en og tenkt.. For, før både eg og Kånå har tenkt oss om, så sleppe han seg avgårde nerøve bakken.

– Kan han med denna her sparkesykkelen i nerøve bakke ?? .. spør eg Kånå..

– Eg vett ikkje.. svara hu, mens hu kikka litt bekymra på meg..

– Svarte, salte bananer.. Utbrøyt eg… og sette i firsprang, itte fartsfantomet som va på vei nerøve bakken i full fart..

 

Mini’en, som e i pur ekstase suse som ett prosjektil nerøve på sparkesykkelen, har ivertfall ingen bekymringar om han kan detta, ellår ikkje.. Han leve itte mottoet “Alt må prøvast, Går det bra, så går det bra.. Nåke hemningar eller sperrer som forsåvidt Litlajentå har, dei har ikkje den guten lært seg ennå.. Og i mitt stille sinn e eg redd for om han noengang vil gjør det..

Han hyle av fryd der han akselerere nerøve, og som eg sa så e jo detta i ein sving.. Men det virka ikkje som om Mini’en ensa det, han har strake veien mot veikanten..

– Breeeeems..!! Kauka eg itte han, litt småfortvila..

Fjotten snur seg spørrande.. Hæææ…?? .. Svara han..

-Sjå framøve, for helsikke.. Ropa eg nåke meir fortvila..

 

Nå begynne rattet på sparkesykkelen å vingla litt, og Mini’en har oppdaga veikanten.. Det e ikkje vanskeligt å sjå der eg komme halsande i hælene på an, at nå e ikkje Mini’en heilt sikker på ka an ska gjera.

Men, så legge an bare elegant venstre foten i asfalten, som ei brems…. Legge ein liten sving på rattet te venstre, og skjeine så fint inn te full stopp..

Før han kikka tebake på meg som komme galloperande, nåke mindre elegant og grasiøst, itte an.. Sette opp ett tindrande stolt smil, med ett frydefullt blikk i augene.. Ett blikk som bare ein på 2 snart 3 år, kan få te.. Før han  seie.. – Kuuuult.. Sempe kuuuuult, pappa.. Mens eg bare pusta letta ut, og sige i sammen som ein tomsekk av lettelse på siå av an.. Før Kånå og Litlajentå komme spankulerande forbi..

– Gjekk jo bra det.. Seie Kånå, med ei lattermild grimasa om andletet..

– Ja, han gjør jo det heila tiå nesten.. Legge Litlajentå te..

 

Det går nåken sekundar før det går opp for meg, at her har jaggu meg Kånå kjørt ein liten spøk.. Og har med fullt overlegg latt meg tru at detta kom te å gå te skogs.. Ellår te sjø’s, siå han hadde strake veien mot tjernet, som ligge nerforbi veien.. Eg holdt på å slenga ein kommentar men tok meg i det..

Av alle ting, så e det eg som har vært mest “hønemor” opp gjennom årå..

Når me har vært ute på tur med ungane, og de begynne å klatra både her og der.. Kånå såg jo ikkje farene rundtomkring fallera, og va jo stort sett heilt avslappa.. F.eks så kunna de jo tross alt detta ner fra den 40cm høge steingarden, og slå seg i graset.. Så det va vel ikkje meir enn ka som va fortjent.. Akkurat den.. Egentlig, så va det ganske morosamt..

Sett sånt i ittetid.. 

;D

//Sponset innhold

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Av og te, tar livet vendingar man ikkje heilt ser komma…

Sånn se her ein dagen, når eg på jobb suste rundt og leverte varer te kundene våras… Eg har alltid hatt filosofien at itte ei levering, ska kunden sitta igjen med ein god opplevelse..

Akkurat se meg, har dei og travle dagar, med kunder i butikk, bestillingar så må gjerast og oppakking og utplassering av varer … 

At eg, mot normalt, alltid dukka opp med nye varer, når kundenen endelig har tømt lageret, kan jo vær ein motivasjons knekk av dei store…

Så då e det bare å smila, vær hyggelig og prøva å levera varer på ett såpassa godt vis… At kunden gjerna sitte igjen med ein god opplevelse, når eg går… 

Sjøl om lageret e smekkfullt igjen…

Så når eg stod på lageret te Eurosko Aksdal, med ein palle med nye varer. Og Siri tok i mot nåke motlaust.. Va det bare å skru på smilet, og levera “varene” på beste vis…

Men underveis i leveringå, komme det fram at Siri har fått med seg bloggen min…

Og itte litt meir småsnakk, latter og glede, blei me enige om å ta ett lite møte om ett muligt samarbeid…

Eg tenkte ikkje så mye øve detta enn at joda, sjølsagt kan eg godt tenka meg det… Uten at eg heilt såg føre meg ka slags samarbeid Siri hadde tenkt på…

Sko e sko tenkte eg, så detta burde nå vær løyseligt… 

Så når eg itte endt møte, som me hadde avtalt og gjennomført..

Satt i bilen med ei korg med garn nøster, strikkepinnar og eit KlompeLompe hefte… Gjekk det opp for meg, at eg muligens hadde tatt meg vann øve hovudet… Og gått på ein smell…

Joda, sjølsagt kunne eg strikka eg ?? … Hadde jo gått i “syklubb” på Kallakodt i barndommen…

Det e ikkje tull eingang…

Men, mens eg kjørte heim øve, så begynte det jo å siga inn…

At me aldri hadde tatt i ett strikketøy, i denna her “syklubben”…

Det hadde stort sett gått i enkle “broderings sett” med lett bruk av kors sting… Med diverse flotte motiv…

Jaja…

Eg hadde jo ei Kåna heima, så alt håp om å ikkje gå på ein smell, va ikkje heilt ute… Men, hu bara himla med augene, og lurte på om eg hadde fått kortslutning oppe i topplokket… Når eg kom heim..

Hadde eg nåken gang, i løpet av alle dei her årå me har vore ilag, se begynne å bli nåken nå… Sett hu med ett strikketøy i sofaen… ?   …

Svaret va jo sjølsagt nei…

Igjen, begynte ein snikande følelse av totalt samarbeids havari å melda seg…

Detta va i grunnen ufattelegen lite gjennomtenkt..

Og eg sendte nåken desperate tankar te meg sjøl, om at akkurat denna gangen, burde eg gjerna ha høyrt på fastlegen min sitt råd…. Her for mange år siå, itte ein “liten” smell i den berømte veggen… Og han meinte det førsta eg måtte lera meg, det va og sei nei… 

Men, nå hadde eg nå sagt ja… Og fekk bare finna på ein løysning te detta dilemmaet… Eg kunne jo bare ta med meg strikkesakene ut i Bodå, slo det meg…

Men om Siri hadde sett føre seg at me sko høsta fruktene av detta samarbeidet, når eg hadde lært meg å strikka…

Det trudde eg ikkje… 

Så, slo lynet ner og lyset kom på…

Himmel og hav… At eg kunne vara så trangsynt, at det ikkje hadde slått meg før… For kim kjenne eg se e i øvekant interessert i strikking… ?? … Og se nettopp har strikka Lothepus genseren te bursdagen min…

Tjera vena meg….

Min kjære Moder…

Se i kamp mot ein strikkemaskin, hadde tatt gull, sølv og bronse… Med armane på ryggen…  

Av og te, ligge løysningen så nærme, at man rett og slett ikkje ser, fordi augene står i veien… Nå gjenstod det bare å få presentert detta på rette måten, sånn at det ikkje høyrtes heilt idiotisk ut…

Og i beste Moder’en stil, kunne hu meddela, at joda… Hu kunne jo hjelpa litt te med detta her hu..

Så sånn har det blitt… Jeg Gikk Bare i Boden en Tur, nå også som strikkeblogg ….

Kim hadde trudd det…??  =D =D

Så i samarbeid med Strikkekroken – Eurosko Aksdal, dele me ut garn te ein KlompeLOMPE hettegenser til barn, i valgfri farge inkludert KlompeLOMPE hefte…

Lik Strikkekroken – Eurosko Aksdal

[su_button url=”https://www.facebook.com/Strikkekroken-Eurosko-Aksdal-728707590558600/?fref=ts” target=”blank” style=”3d” center=”yes” radius=”round”]Strikkekroken – Eurosko Aksdal[/su_button]]

og kommenter hvilken farge du ønske på genser’en i kommentar feltet nedenfor på Bloggen

Legg igjen e-post addresse så eg kan ta kontakt, hvis pakken må sendes..

NB : E-post adressene vil ikkje bli vist, og kun brukt te rett formål…

Og du e med i trekningen, neste lørdag… 9/7-2016 Kl 12 00

//Sponset innhold

#Strikking #klompelompe #boden #mini’en #hettegenser #strikkeklær #familie #Moder’n

Ungane sitte og ser på Barne-Tv, dei 3 minste ivertfall. Eldstemann e blitt for stor, proklamerte han igår, det gjekk fort, tenkte eg. An va jo liten nok i forrige veka…

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Det e mye se skjer, nå for tiå, med ungane, alle sammen.

Litlajentå e blitt ganske så trasige, Mini’en bestemt og Han i Midten på 7 e blitt ein reinspikka opportunist.

Og Eldstemann e for stor te Barne-Tv…

Jaja, det e faser i barndommen, som de må igjennom. Det e ein øvegang, som far min alltid seie.

Men av og te, så e det skrekkeligt slitsomt, detta her.

Det tenkte me ikkje på trur eg, eg og Kånå. Itte me hadde fått heile denna gjengen te verden.

Kossen det sko gå, sånn med sammensetning, faser i livet og harmoni i heimen.

Idag så sko Han i Midten gjør lekser, og klara å lura Kånå te å tru, at han gjør leksene bedre, hvis an sitte med stuebordet.

Sjølsagt så gjorde han ikkje det, det gjekk jo rett i dass.

For an klare jo ikkje sitta i ro.

Det e akkurat som om man har satt ein kaktus på plassen han sitte på. Det går opp og ner, sidelengs og tebake, te slutt så datt han, med hovudet fyst i parketten.

Då får eg nok, og plassere han med kjøkkenbordet, så e det ivertfall håp om at han blir ferdig, før soloppgang.

Men då elga Litlajentå seg inn, og begynne å irritere an, så godt se bara hu kan.

– La han sitta i fred med leksene nå, e du snill .. seie Kånå te na..

– Nei…. svara hu.. 

Eg slippe det eina øyra fri, så eg får med meg detta her. Eg har mistanke om at ein liten stillingskrig, e under oppseiling.

– Tiril…!!

– Mamma… !!

– Kan du lya nå…!! 

– Nei, du må lya nå.. !!

– Tiril Emilia…!! … 

Oi, nå har Kånå kjørt “begge navnå” kortet, då begynne hu å bli i øvekant irritert. Å alle se har ungar, kan tonefallet her.

Eg kikka bort på Litlajentå i skjul av kaffikoppen, hu har fyrt opp hard-disken og eg ser an går på full guffe. Hu vett akkurat ka se foregår nå, så nå kalkulere hu garantert risikofaktoren, på sitt neste svar.

– Maaammaaaaa !! .. svara hu, te slutt… Imitasjonen e nærmast perfekt… 😉 

Hu har, akkurat se meg, ressonert seg fram te at det fortsatt e ei litå stund, te Kånå sprikke.

– Nå e det nok…. 

– Nei, du e nok.. 

– Kan dåkke slutta nå, så eg får gjort leksene i fred… bryte Han i Midten inn…. 

– Hørre du, Tiril… Nå må du la Leander jobba i fred, med leksene…

– Du må jobba i fred… replisere Litlajentå kjapt.. 

Kånå løfta det eina augabrynet. Og eg høyre ett “gisp” på siå av meg.

Eldstemann har og fått med seg forestillingen, og sitte musestille og følge med.

Eg sitte å lura på om det e smart, å henta litt chips og brus, te showet som pågår. Men eg slår det ifra meg. Det hadde blitt for åpenlyst. Sjøl om Kånå, har tatt augabryn trekket.

Både eg og Eldstemann, e klar øve ka me bivåne nå, det e maktkamp mellom alfahunnene i flokken…

– E du frekke i munnen din ?? .. spør Kånå, nåke kvast…

– DU, e frekke i munnen din… svara trollet… 

– Ska du rett i seng, Nå ?? .. 

– Nei, du ska i seng…. NÅÅÅ! … 

Tjera vena meg.

Eg trur ikkje mine egne øyrer, ikkje Eldstemann heller. Han i Midten prøve febrilsk å snakka te Litlajentå. Men hu kikka Kånå rett i augene. Stillings krigen e komplett.

Kånå reise seg.

Litlajentå sitte, akkurat se ein gepard, følge hu bytte sitt med augene.

Kånå går imot na.

Litlajentå krumma nakken, klar te sprang.

Stemningen e elektrisk, eg høyre den nervøse pusten te Eldstemann. Han i Midten har gitt opp førsøkene med å snakka Litlajentå te fornuft, og følget dramaet fra orkesterplass.

Hadde nåken av oss guttar i huset, prøvd oss på nåke lignande, hadde me vore maltraktert og sendt i Bodå, for lenge siå…

Så skjer det nåke me i vår villaste fantasi, aldri hadde trudd kunne skje. Kånå bøye av, svinge te venstre og går mot gangen. Eg kikka på Eldstemann, og det e som å se i ett speil.

Hjulet går rundt, men hamster’en har daua….

Hjernen går for fullt, men ingenting e tekobla, for detta e jo umuligt.

Har Litlajentå utmanøvrert Kånå, itte kun 4 års erfaring ??..

Så seie Kånå…

– Detta får du ta deg av, Frode…..! … Før hu svinge inn på badet, lukke dørå og låse.

Itte nåken sekund, letta tåkå i hjernen, men det e fortsatt dugg på koblingane.

…..

Eg kikka bort på Litlajentå.  Mens ett kaldt gufs, stryke øve nakken min….

Trollet sitte som hu satt.

……

Med ett flir om kjeften…

…..

Ett Jack Nicholson flir…

Mens eg lura på om eg nettopp, va vitne te ett strålande sjakkmatt trekk, ellår om Kåna gjekk på ei smell… ??

;D

#familie #smell #sjakkmatt #Kånå #bodå #pappa #blogg #torsdag

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denna ukå har gått unna som ett formel 1 løp, uten pit stop… Det har vært ett heseblesande tempo fra mandag te fredag, og eg har nærmast ikkje hatt tid te nåkenting.. Sånn e det av og te.. Det har vært fotballtrening, skoleavslutningar og jobb blanda i hopa med galne ungar, rampestreker og full gallopp i heimen..

Angåande ramp, så har Han i Midten skikkelig tatt for seg denna ukå. Han har vært “Missing in Action” opp te fleire ganger, på vei heim fra skolen. Begge gangene har ett ureglementert besøk på butikken, vært ein gjengangar. Han hadde fått med seg 10 kr se sko leverast på skolen, siå ei jenta sko slutta i klassen, og derfor sko de kjøpa ein presang ..

Dei, hadde sjølsagt han ikkje fått levert, og heller gått på butikken på vei heim, og kjøpt seg slikkepinn for de …. Typiskt…

Men neste dag, va det på an igjen… Kånå ringte meg i full fistel, Han i Midten va ennå ikkje kommen heim og klokkå begynte å nærma seg 4.. Men igjen blei an funnen, ikkje så langt fra butikken, sittande å gumla på ein chips pose. Nå hadde han i beste Egon Olsen stil, brutt seg inn i sparebøsså si, og fått med seg den nette sum av 29 kr… Alt detta iskaldt kalkulert og strålande utført, kvelden før… Han hadde rett og slett hatt ein plan, iverksatt og fullført te 20 i stil..

Eg trur ikkje han hadde tenkt øve at han sko bli ferska, så hans store glede og iver øve et vel utført ran. Endte i husarrest og null besøk hverken te eller av kompisar.. Nåke han sjølsagt fant skrekkelig urettferdig…

Mini’en og Litlajentå har og vært i form. F.eks på torsdag, så kom eg heim fra jobb, me sko egentlig på skoleavslutning for Eldstemann, heile gjengen. Men når eg åpna dørå heima, va det som å trø inn i ett hus, ramponert av 10 spinnville tornadoer… Se sjølsagt bare va ett resultat av dei to forutnevnte i fri dressur… Kånå hadde mista grepet i 11 tiå, og makta ikkje å komma seg ovanpå igjen. Itte Mini’en våkna fra kvilen sin, hadde an vært som ei fjellgeit på speed, med Litlajentå glatt hengande på…

Eg tulle ikkje hvis eg knapt kunne se igjen parketten i stuå, pga leker, dukkeklær og alt aent de hadde funne rundtomkringfallera… Kånå lå som ett slakt i sofaen..

Soverommet våres, så ut som ein campingplass. Ikkje mindre enn 3 paraply’er, dandert med dyner, tepper og håndkler, forma 3 telt oppi sengå… Her også, leker overalt… Kjøkken, bad og barnarom, likeså… Ett fullkomment kaos, sett i system…

Tjera vena meg…

Eg sendte Kånå på avslutning med Eldstemann så hu fekk litt avspasering fra “The Tornado’s”. Parkerte resten av flokken i sofaen med ein film… Og gjekk te verks for å få orden på huset, og itte eit maraton med husrydding så det nåkenlunde ut når Kånå entra inngangsdørå igjen.. Eg tok med meg Mini’en for kvelds stellet, puste litt tenner og la oss i sengå vår…

Og våkna av at Kånå se hadde bært Mini’en inn i sengå si, nå sto og skubba meg øve på mi sia… I ørskå spratt eg opp i villfarelse, lett fortumla og skråsikker på at eg hadde forsovet meg te jobb… Spurta ut på badet, stappa hovudet unna vasken og spant ut dørå, med Kånå i helane… Hu fekk heldigvis stogga meg før eg fekk sett meg i bilen, og forklart at klokkå va halv 1 på nattå… Hjølpe meg…

Onsdagen va omtrent se torsdagen, men då fekk me nå gått på avslutning te Han i Midten, både eg Kånå og heile flokken, jaja, Eldstemann va ikkje med.. Han hadde vært smart, og vært med ein kompis heim fra skolen… Han hadde vel lukta luntå, og tenkt at her va det best og skygga banen.

Han se sko på avslutning, fordufta itte 2 minutt og igjen satt eg, Kånå og dei 2 minste. Og så ut se me hadde “krasja” avslutningå, for å få oss nåke grillmat..

Sjølsagt kom me litt for seint te avslutningå og, for Kånå hadde funne fram syklane og tilhengaren.. For me sko sykla ner… At det ikkje va luft i dekkå på min, fant me ut litt for seint.. Og Kånå måtte snu og henta pumpå… Typiskt, igjen…

Tirsdagen gjekk i fotballtrening itte ett hardkjør på jobb. Rakk akkurat og komma heim, skifta te treningskler og kjøra på trening med Eldstemann. Kom heim igjen og rakk ein kjapp dusj,  før eg slokna på sofaen… Bare for å våkna igjen, i 8 tiå… Eg måtte jo på kontoret, me sko kjøra lønn te dei ansatte… Bånn gass te byn, fekk gjort det me sko… Bånn gass heim igjen.. Flata ut på stuegolvet…. Våkna av at Kånå sto og spente i meg, om eg ikkje sko legga meg i sengå…. Joda..

Mandagen, huska eg ikkje… Trur eg malte kvisten på huset… E ikkje heilt sikker, men trur det…

Og i går, fredag… Va det igjen full fyr på jobb… Så “avgårde Kåre” og heim, spiste litt middag… Lekte litt med ungane, hoppa i dusjen for så å kjøra avgårde på Lønningspils med jobben.. Mini’en gjekk i fistel når eg for… Han sko vær med… Hadde null forståelse for at han va for liten, og endte opp unna trappå med tidenes “fornærma lippa”…

Kånå kom og henta meg i halv ett tiå, me hadde barnavakt heima…

Våkna idag morgens, av Mini’en og Han i Midten se spillte fotball i stuå… Kånå spratt opp se ei ku se sko kalva… Hu hadde kjøpt seg ein “Kæhler” vase på tebud, dagen før… Og fekk full angst for om den va “rundingsbøye” inni stuå… Sakte men fort, våkna resten av huset, og galskapen blei sett i system… Frokost blei fortært, før barnavakten se sko passa ungane, mens eg å Kånå sko jobba litt, plutselig fekk melding om at hu sko vært på jobb… Kånå føyk te byen med na, Han i Midten fekk besøk og eg la Mini’en på lading….

Og for fyste gang, på minst ei uka… Så fikk eg nåken minuttar for meg sjøl…

Oppdatert bloggen…

Og kost med ein kopp kaffi……

Egentlig……  Mot normalt…. Ellår heilt typiskt… Hverken meir eller mindre…

Så, her komme ein liten God Helg helsing, fra Galehuset.com…

Juhhhuuuu… =D