Me har  vært i barnadåp igår, for guten te Kånå sitt søskenbarn.. Me har på ein merkelig måte begynt å bli dyktige, når me ska på sånne arrangement.. Det blir liksom ikkje lika mye løping i siste liten, når me ska ut på et eller anna som kreve finklær, god oppførsel og ikkje minst ein liten dose disiplin, fra Flokken.. Der me tidligare grudde oss ihjel te sånne tilstelningar og alltid håpa på det beste, men frykta det versta.. Så e me vel meir rutinert og erfarne nå, siden me forsåvidt vett kor skoen trykke, i dei fleste tilfeller.. Og ikkje minst, så bryr me oss mindre om ka andre gjerna måtte syns og meina om oss, og våre valg..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For om me velge å gjera eit stunt midt i eit arrangement, så e det stort sett fordi me vett utfallet, om me ikkje gjør det.. Då kan fort et reinspikka haraball vær i emning, og man mista kontrollen øve både folk og fe..

Kånå, som tidligare satt som ein stivpynta diktator på plassen sin, å hysja, sendte iskalde blikk og ikkje lot oss gå glipp av et einaste sekund.. Ja, hu har vel blitt nåke lauseligare i strikken, å regjere med nåke mindre jernhånd enn tidligare.. Man innser gjerna itte nåken feilslåtte arrangement, at beinhard disiplin og det at me ska sitta te siste nikk, gjerna ikkje e gjennomførbart med ein Flokk på 4.. Spesielt ikkje når Flokken e strukket te bristepunktet, av ka man rett og slett kan forventa fra de.. Det har jaggu meg vært nåken hendelser opp gjennom årenes løp, kor me heilt klart har feilvurdert situasjoner, dratt strikken for langt eller lignande..

” Men, eg trur man e nødt te å gå på nåken smellar av høgt kaliber, før man gjerne lære å ta sine egne forhåndsregler.. For det e me som kjenne vår egen Flokk best, og vett når det e på tide å trekka seg stillferdig tebake..

Istedet for å bli huska, som den familien så laga ei huskestua uten like midt i kjerkå, eller lignande.. Fordi et par av Flokkens medlemmer muligens tok “litt” av, når kjedsomheten kvern på ein hard benk endte opp med spillopper, fra ein anna verden.. Tro meg, me har vært der og.. Men, itte som tiden går så blir man mindre var for ka andre meina og syns, og man gjør det som man synes e best, uavhengig av uskrevne normer og regler.. Sånn e det bare nødt te å bli, med ein spinnvill Flokk som har et register uten like, av fantaskap og rampestreker innabords.. Man tar sine egne forhåndsregler, når man forsøke å dyrka anonymitet tilværelsens kamuflasje..

Ein tilværelse me sjelden klare å leva opp te, men ihvertfall forsøke å tilnærma oss så godt som me kan, med vekslande hell..

Så igår, når me kjørte heimante og nedover mot Vår Frelser Kirke, kor barnadåpen sko vær.. Va me ved godt mot og rutinert ute i god tid, me rakk til og med å fylla drivstoff på bilen, før me parkerte nede i sentrum.. Det sko eg egentlig gjort dagen før, men glemte det sjølsagt ut.. Heilt te Kånå forsåvidt minte meg på det igjen, med ein i øvekant skarp melding med sterkt ironisk undertone, og takka så meget for at eg hadde fylt på tanken sist eg va ute og kjørte.. Når hu hadde kjørt avgårde for å handla, på lørdagen.. Det e liksom nåke muntert bedrøvelig øve dei der meldingane fra Kånå, kor eg humra litt når eg lese de, før gåsahuden ubønnhørlig dukka opp..

” Jaja.. Me rusla ut av bilen og satte kursen mot kjerkå, og traff Svigers som stod stivpynta og klar utenfor.. Før me rusla inn for å finna oss ein godt sted å sitta..

Hjølpe meg, det å sei at man finne seg et godt sted å sitta, i ei gammal ærverdig kjerka, det e som å sei at man elske å gå te tannlegen.. For sjøl om de har lagt ut nåken puter på kvar rad, så e det alt anna enn bekvemt, å sitta på kyrkjebenken.. Ihvertfall når Mini’en ikkje finne roen og absolutt ska sitta på fanget ditt, då blir det nett som når man sitte på venteværelset te tannlegen..Det går egentlig heilt fint, men man vett det komme te å gjør vondt, om ei litå stund.. Og, det gikk forsåvidt fint igår, så lenge Mini’en satt på fanget, og forsåvidt va opptatt av trådane som hang i salmebokå.. Eller når Presten holdt prekenen, og Mini’en fikk med seg et ord her og der..

Som han gjentok med stor forbauselse og innlevelse.. – Jesus.. !!?? .. Jesus, han dødde i påsken.. Sant pappa.. Ja.. Han gjorde det..

Sjøl om Mini’en ennå ikkje har lært seg å kviskra, så va det bare vår rekka og 3-4 te som fikk med seg hans undrande tankerekker.. Der han kommenterte og gjentok ord som festa seg i hjernebarken hans.. – Gud..( Eller Duud, som Mini’en seie )  !!?? .. Pesten sa “Duuuud”, pappa.. Oi, han kjenne sikkert “Dud”, Pesten.. Han sa det.. Ed kjenne Gud øvealt.. Ja, han sa det pappa.. Mini’en klara heller ikkje å sei “r” itte ein “p”, så derfor blei det “Pesten”.. Småsjarmerande, og forsåvidt mildt humoristisk.. Verre e det når han ska finne favorittbokå si om kvelden, som me foreldre må lesa te han.. Den med larven Prikken.. HerreDuuuud.. Det e heilt klart nåke mindre sjarmerande, mildt sagt..

 

” Men, man må jo bare gjera som man ikkje høyre det.. Me forsøkte å øva på det med å få “r’en” inn i ordet, men det va klin kokos umulig.. Rrrrrr  P..kken, rrrrrrrrr P..kken.. Sa bare guten, så me ga opp.. Hjølpe meg, altså..

Talefeil e som regel bare sjarmerande hos dei små, men nåken ord blir rett og slett nåke småflaue, for oss voksne.. Litlajentå kunne ikkje sei “f”, så den bokstaven i begynnelsen av ett ord, blei heller “p” .. Skikkelig kjekt når Eldstemann elska å fanga sommer”f”ugler, og fikk Litlajentå med seg som hjelp te å fanga de.. Eller når me måtte få dei to eldstegutane te å sei Svalereir, istedet for Fuglereir.. Når feriehuset i Danmark va fullt av Fuglereir, opp under mønene.. Heldigvis kom ein slags vaktmester å fjerna reirene ein av dei første dagane på ferien, så det ordna seg heldigvis sjøl.. Det e jaggu meg godt at dei fleste rundt oss, vett om dei her småflaue talefeilene, te Mini’en og Litlajentå..

Man vett jo aldri ka som kunne skjedd, om nåken tok det ut av kontekst fordi de gjerna va blotta for sunn fornuft og manglande forståelse, for barns stort sett sjarmerande talefeil..

Jaja, ein liten digresjon igjen der.. Men, Mini’en hadde altså sin fylle hyre med denna salmebokå, mens han vekselsvis lytta og kommentera Prestens preken.. Litlajentå satt som et lys på andra siå av meg, Han i Midten satt mellom Svigermor og Svigerfar mens Kånå satt med Eldstemann.. Det herska ennå ein fin og harmonisk stemning, der på kyrkjebenken.. Før forsamlingen bladde om i programmet og ei salma stod på tapetet.. På raden bak oss, så satt det ei sånn dama som man stort sett finne i alle kjerker, sånne damer som synge med for full hals.. Heilt klart med den stemmen de har, eller gjerna av mangel på den stemmen de burde hatt..

” Mini’en reagerte spontant på detta spetakkelet, som nærmast sprengte trommehinnene, te Fatter’n.. Og heiv seg rundt så salmebokå smalt i gulvet, og kikka på “Olga Marie” på raden bak oss, med svære auger..

Som oftast, når Mini’en gjør sånne ting som man som foreldre gjerna bør gi beskjed om, at ikkje passa seg heilt.. Så gjere me foreldre akkurat det.. Ofta med et unnskyldende blikk te “offrene”, som kanskje kan vær folk med visse kjennetegn eller laster, som folk med normal folkeskikk sjølsagt ikkje kommentere.. Men, når man bare e 4 år, så har man gjerna ikkje utvikla den sansen fullt ut, som sjølsagt dei fleste har full forståelse for.. Men, akkurat igår så lot eg det bare stå te, istedet for å unnskyldande trekka Mini’en ner.. Eg syntes rett og slett ikkje anna enn at det va te pass for hu “Olga”, at hu fikk se ka slags grimaser sånn øveivrige salmesang kan fremtvinga, på raden foran seg..

Det toppa seg gjerna når Mini’en tok hendene foran øyrene, og Kånå sendte meg et iskaldt blikk ute fra vingen, sjøl om eg sleit med å holda fliret tebake.. Et lite Jack Nicholson flir..

Så tok eg forsiktig Mini’en ner fra benken, og snudde han rett vei.. “Olga” hadde forresten tatt poenget, og senka volumet et par hakk, så nåke meir demonstrasjon trengtes ikkje fra Mini’en.. Ein Mini, som herifra og ut, begynte å få maursjukå.. Dåpsguten hadde jo for lengst blitt døpt, men det va jo første pinsedag og ein nåke forlenga gudstjeneste igår.. – Ed e suuuulten.. Klaga Mini’en seg.. Mens han vrei seg på den harde kyrkjebenken.. Men, når det va lite mat og få, så snudde han over på at han måtte tissa.. Så eg fikk godkjennelse fra øverste hold, altså Kånå og ikkje Gud, og rusla diskre bakover i kjerkå..

” Eller det vil sei at eg rusla diskre, mens Mini’en hoppa rundt som ein våryr kalv, nedover kyrkjegangen.. Hoppande glad for å endelig få la notå gå, og lea litt på beinå..

Oppdraget blei utført, før me tok ein liten kikk utenfor, men Mini’en meinte heilt klart at det ikkje fantes frelse utenfor kjerkå, og ville inn te hu mor igjen.. Ei Kåna som virkelig begynte å bli meir utålmodig enn Flokken sin, der hu satt trøsteløst og kikka på programmet, som fortsatt hadde halvannen sida igjen.. Så, når Mini’en virkelig hadde fått fart på maurdansen sin, Eldstemann hadde begynt å bli nåke urolig og halve Haugesunds befolkning reiste seg, for å ta nattverdenen.. Ja, då tok Kånå ein sjefsavgjørelse, korsa seg 3 ganger og drog heile gjengen med seg ut av kjerkå, før katastrofen ville vært et faktum..

Det e rett og slett måte på kor lenge man kan forventa ein Flokk på 4, ska sitta fint på kyrkjebenken.. Som eg skreiv ovanføre, og klok av skade fra tidligare erfaringer, slutta me av kyrkjebesøket mens leken ennå va god..

Me fikk et par kjølige blikk fra nåken faste kyrkjedamer, på veien ut.. Men, det slo meg at de heilt klart ville blitt lamslått og meir te, om me hadde latt det gå lengre eller for langt, og Flokken virkelig hadde fått slått ut full blomst.. Med vår erfaring fra tidligare, va det heilt klart på tide å flytta på legemet, så resten av kykrkjefolket fikk fred resten av gudstjenesten.. Tjera vena meg.. Eg huska ennå med frykt i augene, når Han i Midten plutselig stod oppe med alteret, under ein konfirmasjon her tidligare.. Fordi han ville sjekka om Jesus va å sjå.. Den gangen kor det va Litlajentå som fikk maursjukå, mens Mini’en satte igang med ein Van Halen konsert, for full hals..

 

” Og når Kånå hadde stappa flaskå i kjeften på guten, siden man sjølsagt ikkje bretta fram mjølkefabrikkane i kjerkå.. Og løfta Mini’en opp på skulderen for ein rap, itte endt måltid..

 

Og guten rapa ein dualigen manne-rap, så Presten kom heilt ut det i prekenen sin, og sendte et misbilligende blikk nedover radene, og mot oss.. Så sko eg ønskt me kunne gjort oss usynlige, hverken meir eller mindre.. Derfor tar me klok av skade og ein del erfaringar rikere, som oftast å går fra åstedet mens me fortsatt har ryktet i behold, nå for tiden..

Istedet for å tvinga både oss sjøl og Flokken, te bristepunktet “and then some”..

Og ende gjerna opp med å bli ein snakkis i både vår egen og andre sine familier, i lang tid etterpå.. Det e aldri så gale at det ikkje e te godt for nåke, sa ofta Farmor mi.. Og det hadde hu jaggu meg rett i.. Det e smart å ta lærdom av sine tidligare feilskjær, og heller slutta av før man går på ein durabelige smell, av astronomiske dimensjonar..

Det e ihvertfall heilt sikkert, og av erfaring kan undertegna heilt klart skriva under på det..

Jaja.. Nå e det på tide å gjera nåke fornuftigt her i heimen, og komma seg ut mala litt, trur eg.. Så med denna “lille” anekdoten fra ein tur i kyrkjå igår, får dåkke ha ein strålande 2 pinsedag, Folkens..

Hei, hei.. =D ..

Det va finale i Melodi Grand Prix igår eller Eurovision Song Contest som det hette nå, så eg og Kånå kosa oss med nåke godt i glasset og denne melodi festivalen, på tv’en.. Dei 2 eldste va opptatt med andre ting og dei små va sendt i loppekasså, så me hadde endelig stuå for oss sjøl litt.. Jaja, Eldstemann va nere og knabba te seg litt meir snop, og et par glass brus, innimellom.. Og Han i Midten kom ner itte han hadde sett Jurassic World, ein sånn dinosaur film.. Den hadde visst hatt alt den filmen, ifølge guten, for han såg rimelig oppspilt ut der han satt og fortalte om filmen te oss, før han la seg..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Detta må heilt klart ha foregått når Østerrike fremførte sitt bidrag igår kveld, for eg huska virkelig ikkje deiras sang igjen eg, og me forstod meir eller mindre svært lite, både eg og Kånå..

Når den va med i toppen under den første utdelingen, av dommerpoeng fra alle landene.. At Sverige lå så høgt oppe, det fatta me heller ikkje.. Men, det ordna seg kjapt når publikumstemmene kom inn, og Sverige va av dei første som fikk poeng, og dermed va ute av dansen.. Eg hadde ikkje så store forventningar te våras eget bidrag, då eg trur Rybak har hatt sin storhetstid.. Sangen e heilt grei den, men det va fryktelig mange andre som va mye bedre.. Forsåvidt, så va det mange som va mye verre og.. Heilt klart..

 

” Israel f.eks, som gikk av med seieren te slutt.. Gudhjølpe meg altså, Eg har nesten ikkje ord, det va ihvertfall ikkje heilt i min gata, men men.. Man blir vel aldri klok på denna her konkurransen, sånn e det bare..

Eg holdt ein knapp på Tyskland eller Nederland, som eg syns va nåke av det bedre som va med i år.. Men, ingen av dei klarte å nå heilt opp.. Ed Sheeran kloningen fra Tyskland hadde ihvertfall ein flott sang, med god melodi og strålande gjennomføring.. Mens Nederland sitt bidrag va skikkelig party rock, med ein god dose country i seg, eller omvendt.. Litt Kid Rock aktig.. Men, det har vel vært ein slags uskreven regel i denna konkurransen, at gode melodier sungen med innlevelse og sjarm..

Dei blir stort sett trumfa av et eller anna som skille seg ut fra alt anna på eit spektakulært vis, enten med forrykande sceneshow, sjokkerande utseende eller uberspesiell sang.. Eller som i år, alt det forannevnte, på ein gang..

Men, for all del.. Smaken e som baken, stort sett delt på midten.. Og det va vel et fint budskap i sangen te hu her Netta, fra Israel.. Sjøl om den høyrtes nåke merkelige ut.. Men, der igjen.. Det e gjerna bare eg som begynne å dra på årå, og ikkje lika sånn disco greier.. Men dog, Kånå som sjølsagt e den ubestridte DiscoQueen in da house, likte heller ikkje Israel sitt bidrag.. Så, for ein gangs skyld va me ihvertfall enige om ein ting, her i heimen.. Det e aldri så gale, at det ikkje godt for nåke, vil eg tru..

 

” Eg kan vel ikkje anna enn sei meg enige med Pondus sin lille kommentar te Israel.. – Ett eller annet har skjedd med Björk siden sist vi så henne..

Men, sånn ellers.. Så stod me faktisk ikkje opp før klokkå 10:00 igår morgens, nåke som eg trur må vær ny rekord her i heimen, siden Mini’en blei levert ett par månader før tiden, av ein utålmodig stork.. Derfor, tok gjerna eg og Kånå litt av igår mens me kosa oss med Eurovision finalen.. Med et sterkt håp om gjentakelse av forrige morgen.. Men, som endte i ein liten men kjapp maktkamp, når Mini’en dukka opp klokkå 06:00, idag morgens.. Tjera vena meg.. Med litt Nrk Super på Kånå sin mobil, fikk me kjøpt oss litt øve ein halvtime te, før dragkampen om kim som sko stå opp, begynte..

Ein kamp som sjelden blir nåke langdryg affære, men eg har lært meg at man aldri ska gi opp uten kamp, sjøl om overmaktå e for stor..

Eg hadde til og med Mini’en med på laget i starten, men den svikaren skjønte fort kor han burde legga sympatien, og la inn all energi på å få meg ut av sengå.. Og med ett godt plassert spark fra Kånå, sammen med Mini’en som meir eller mindre lå i full spenn, med ryggen mot Kånå og beinå godt planta i ryggen min.. Føyk eg ut av sengå med et smell, akkompagnert av Mini’en sitt triumferande seiershyl, og et fornøyd grynt fra Kånå som la seg godt te rette, itte endt oppdrag.. Det va bare te å luska seg opp trappene med ein oppstemt Mini på slep, laga seg ein kopp kaffi og setta på litt barne-tv..

 

” Ein gang i nærmaste fremtid, då ska eg jaggu meg vinna den “stå opp-kampen” igjen, for det ufattelig lenge siden sist nå.. Heilt klart.. Kosta ka det kosta vil..

Forresten, så burde eg gjerna smørt meg litt bedre med solkrem igår, itte ein nydelige formiddag på terrassen på baksiå.. Kor me kosa oss i solå og nøyt livet i et fantastisk vær.. Faktisk, så hadde det sikkert hjulpet på å bare smørt seg ein gang, istedet for ingen.. Men ittepåklokskapen, den får man sjelden diplom for.. Eg vurderte å gå opp å henta Aloe-Vera after sun sprayen, som lå i kjøleskapet før eg la meg, når eg stod å betrakta ein rødspettete polkagris i speilet.. Kånå gikk forbi i det samma øyeblikket og kikka inn på badet, fikk knekken i knærnå før hu halta seg ut på soverommet med ein hale av latterhikst itte seg..

– Typisk mannfolk, meinte eg å høyra innimellom latteranfallene.. Så eg pussa oppgitt tennå, glemte ut heile after-sun sprayen og gikk å la meg, med ryggen demonstrativt mot Kånå..

– Det blir ikkje nåke ild i torvå på deg, når du oppføre deg sånn, altså.. Sa eg mildt irritert te Kånå.. Herreguuud.. Hadde hu ikkje hatt latterkrampe før, så tok det ihvertfall heilt av nå.. Heila sengå rista som besatt, av ei Kåna som va kommen sånn på latterkjøret, at eg ei stund va redd eg måtte ringa profesjonell hjelp.. Det e lenge siden et jordskjelv av den størrelsen har regjert i loppekasså, mildt sagt av alle andre grunnar enn man gjerna sko ønskt.. Snakka deg om kvinnfolk altså.. E det så morosamt at ein staut kar forsøke å bruka litt utradisjonelle presssmidler, for å liksom statuera et eksempel om at nåke ikkje e greit.. !!??

” Pføøyy.. Ikkje kom te meg å rop om likestilling altså, når man som mann blir latterliggjort på denna måten.. Gudhjølpe meg og Herrens trofaste Hærskare..

Med det bombenedslaget, trur eg at eg takka for meg for nå, Folkens.. Ha ein strålande søndag, i finværet.. =D

P.s … Husk solkrem..

Eg va å leverte på daglivarebutikken på Frakkagjerd idag, den som har vært der i alle år, og ikkje den nye.. Lundal’en som mor mi alltid sa.. Den hette nåke anna idag, men det kan eg ikkje skriva, for då må eg vel merka innlegget som reklame.. Det e ihvertfall aldri godt å vita i disse tider.. Men, eg hadde nå dratt inn pallen med varer, og kom i prat med han Petter som e sjef der.. Og av ein eller anna grunn så kom me inn på kino, og ka man f.eks kan finna på å gjør der, i denna praten.. Foruten om å følga med på filmen, sjølsagt..

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For eg kan ikkje huska sist eg og Kånå va på Kino sammen, uten Flokken eller nåke lignande på slep..

Eller, forsåvidt så stemme jo ikkje, for det e jo nettopp det eg ska skriva om her.. Sist gang eg å Kånå va på kino sammen, for å bedriva litt kvalitetstid som kjærestepar.. For når eg stod der å prata med han Petter, så kom eg i hug denna gangen.. Sist gang eg å Kånå va aleina på kino.. Faktisk, så blei eg litt skremt når eg sjekka når det va, for det e rett og slett 10 års jubileum i år.. Tjera vena meg.. Tenka dåkke te det, at det e 10 år siden me gjekk på kino sammen.. Det føltes ikkje så lenge siå, når det dundra fram i fra langtidsminnet, tidligare idag..

” Me va og såg den nye filmen te Jim Carrey, den gangen.. Den der Yes Man.. Ein slags “romantisk” komedie med ein liten tvist, spekka med Jim Carrey fakter.. Mildt sagt..

Eg huska eg egentlig ville se den der Max Manus, men då hadde sikkert Kånå begynt å snorka itte 5 minutt, så eg valgte Jim Carrey.. E det nåken som kan holda liv i Kånå under ein film, så e den den karen der.. Og forresten, så tenkte eg vel at det va meir gunstig med ein romantisk komedie, foran et blytungt norsk drama fra krigens dager, for Kånå sin del.. Det e jo viktig å tenka på sin bedre halvdel og ikkje bare seg sjøl, når man ska ut på ei hyggestund sammen, som kjærestepar..

Eg ska jaggu meg ikkje ha det på meg at eg ikkje tenke gjennom ting, når man først ska ha ein koselig kjørestepar stund sammen.. Ånei, du..

Eg lura meg på om det ikkje gikk nåke skrekkfilm lignande greier den kvelden og.. Som eg forsåvidt vurderte ei litå stund, fordi eg hadde lest at skrekkfilm faktisk kunne vær fremmande for parforholdet.. Siden partneren gjerna ville søka kroppskontakt når man blei skremt, og vipps så va man i posisjon te litt kos, f.eks.. Ikkje minst så ville man frigjør nåken kjemikalier i hjernen, som utløste ubegrunna lidenskap.. Men, så kom eg på at detta hadde eg jo prøvd, uten å komma i nærheten av dei samme resultatene som ovanføre.. Heller tvert imot..

” Kånå endte opp med å sovna 10 minutt inn i skrekkfilmen, nåke kroppskontakt va lika langt unna som Liverpool har vært Premier League tittelen dei siste 20 årene..  Og eg satt meir eller mindre for meg sjøl i sofaen, og blei skremt livskiten ut av..

Nei, det måtte bli den romantisk komedien med Jim Carrey, sko det vær muligheter for ein “helaften”, rett og slett.. Eg hadde ordna med barnavakt og bestilt billettar på nettet, nåke som eg forsåvidt ikkje hadde gjort før, men sjølsagt fiksa uten problem.. Billettane blei skreven ut på printeren heima, 2 forholdsvis yre småbarnsforeldre satte seg i bilen og suste mot kinoen inne i byen.. Eg hadde valgt setene heilt bakerst i kinosalen for sikkerhets skyld, så me kanskje kunne visa kvarandre litt godslig kjærlighet, på ein måte.. Eller gjerna klina litt, sagt på godt gammalsk vestlandsk..

Då e det gjerna greit å sitta på bakerste rad, liksom.. Det va jo det man gjorde i ungdommen, når man va nyforelska.. Satt på bakerste rad og klinte seg gjennom ein heil film..

Og ikkje huska det spøtt av ka filmen handla om dagen derpå, når kompisane lurte på kossen filmen va.. Heilt typisk vettu, men ganske så normalt, vil eg tru.. Jaja.. Eg trur me handla oss litt snop i kiosken, sikkert kvar vår brus og garantert litt popcorn.. E man på kino så e popcorn bare et must, enkelt og greit.. Før me rusla opp trappene og gleda oss te litt “filmkos” på bakerste rad.. Eg hadde egentlig stussa litt øve akkurat det, når eg bestilte billettar og seter, koffår ingen andre hadde tenkt det samma som meg.. Siden heile bakerste rad hadde vært ledig..

” Men.. Eg forstod jo kjapt koffår det, når me trødde inn i salen og sko te å finna setene våras.. Nåke eg forsåvidt burde skjønt, om eg bare hadde kikka litt nærmare på billettane..

For eg hadde ikkje bestilt billettar på bakerste rad eg vettu, ikkje i nærleiken eingang.. Faktisk, så sko me sitta så langt i fra bakerste rad som overhodet mulig.. For eg hadde kjøpt seter på første rad eg.. Herreguud..

Heile planen min gikk rett i dass, nåke klining blei det ikkje.. Ikkje så mye som et nuss, eingang..

” Og nåke følelse av ubegrunna lidenskap, det har eg aldri vært lengre unna..

Det me derimot nærmast sleit med både eg og Kånå, i fleire dagar ittepå.. Det va ein kraftig whiplash følelse i nakken, itte at hovudene våras hadde gått frem og tebake å opp og ner, gjennom heile filmen, for å få med oss ka som skjedde, på lerretet..

Så.. Om man plutselig sko komma på, at man vil ein tur på kino med sin bedre halvdel.. Dobbeltsjekk for all del setevalget ditt, før du trykka bestill og betale herligheten..

Så du ikkje går på samme smellen som me gjorde.. Eller meg då, for å vær politisk korrekt..

Om det e derfor me ikkje har gått på kino i etterkant, det ska eg ikkje sei sikkert.. Men, kvar gang me har gått på kino med Flokken, så har Kånå ihvertfall minna meg på denna hendelsen, kvar einaste gang..

Så me ikkje sko havna i samma ulykkå, igjen..

=D

Når eg kom heim fra jobb idag itte ein travel dag og rusla mot inngangsdørå, så stod eg litt med dørå og visste ikkje heilt ka eg sko gjera.. Eg hadde akkurat latt håndå omfavna dørhåndtaket, og trykka den ner.. Når ein tirade av sjeldent kaliber gjekk av oppe på kjøkkenet.. Han i Midten hadde tydeligvis egla på seg Kånå, igjen.. Tjera vena meg.. Eg va mildt sagt sleten i både kropp og sjel idag, så eg slapp forsiktig håndtaket opp igjen.. Og stod ei stund å vurderte mulighetane..

Et lite øyeblikk funderte eg på å bare gå rett i Bodå, å ta meg ein liten ittemiddagslur.. Bare ein liten, så eg kom litt te hektene igjen..

Eller kanskje eg bare sko ta ei langhelg i Spania !? .. At eg rett og slett snudde tvert om, heiv meg i bilen og suste rett ut te flyplassen og heiv meg på første fly, te varmare strøk.. Å gudhjølpe meg.. Eg kjente solå varma i nakken allerede, der eg i dagdrømmen satt på ein strandbar og akkurat hadde bestilt meg ei iskalde ei.. Eg fikk lyden av sjø som slo mjukt innover strandå inn i øyrene, kjente luktå av syden i nasen og såg føre meg endalause strender på netthinnå..

” Så.. På ett lite blunk.. Blei drømmen smadra av et dundrande brak.. Eg gjekk nesten lukst i asfalten, og fatta absolutt ingenting mens ein himmel av stjerner manifisterte seg..

Kånå hadde høyrt bilen og lurte på koffår eg ikkje kom opp, og hadde jogga ner trappene for å sjekka.. Om det va eg som hadde kommen heim.. Hu såg ikkje at eg stod i min egen lille verden, med hovudet lett bøyd framover.. Og kleiste dørå rett i skallen på meg, når hu treiv opp dørå for å sjå om bilen stod der..

Herreguud.. Eg stod å sjangla litt der i inngangspartiet våras, mens det va Kånå sin tur te å ikkje fatta nåken ting..

Men, sånn alt i alt.. Så va det sikkert lika greit at Kånå fikk meg ut av denna dagdrømmen, med eit smell.. For hadde eg drøymt meg lenger vekk enn eg hadde rukket å gjør, før Kånå torpederte meg med dørå.. Så hadde det gjerna vært ein viss fare for at eg gjort alvor av tankane.. Eller nei.. Eg hadde jo ikkje klart meg ein dag uten Kånå og Kidsa..

” Ein ting e å dagdrømma, ein anna ting e real life.. Sjøl om det e full baluba og ett fullkomment kaos te einkvar tid.. Så e det vårt kaos..

Et kaos eg for alt i verden, ikkje ville vært foruten.. Heilt klart.. =D

Det ska ikkje vær enkelt å forstå seg på Kåner, eller kvinnfolk.. Eg har funnet ut mye i løpet av mine 16-17 år sammen med Kånå, men alikavel har eg sikkert ikkje meir enn skvatla litt i øveflatå, øve det å forstå seg på kvinnfolk.. Ett godt eksempel e hvis man har gått på ein smell og gjort nåke som gjerna ikkje akkurat kan kategoriserast unna smart, så enda man opp med å få ei øvehaling av sjeldent kaliber.. Og for all del, heilt sikkert ikkje anna enn fullt fortjent..

Man må ihvertfall te med ein “uforbeholden” unnskyldning, gjerna opp te fleire ganger før man får komma innomhus igjen..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men.. Så ein gang innimellom, så e det Kånå som går på ein smell, og gjør muligens nåke så e så toskje at man som partner virkelig føle seg ovanpå.. Og ser føre seg ein mulighet i skamløs skadefryd, te å gjerna ta opp kampen og slå ett slag for rettferdighet her i verden.. Ja, man blir kanskje skikkelig sur og tar føre seg sin bedre halvdel så det synge, fordi man føle man har ett drivande godt grunnlag for det man e irritert for.. Og vil gjerna ha ein “uforbeholden”unnskyldning av Kånå si..

” Men, ka skjer då.. !? .. Joda, då får man som regel ein durabelige øvehaling lukst i retur.. Og ende som regel opp som ein idiot, sjøl om man aldri har ein sak, som e god som gull..

Og te slutt, må man te me ein”uforbeholden” unnskyldning sjøl.. Og fatta absolutt ingenting..

Hjølpe meg, vettu.. For all del, eg seie ikkje at alle kvinnfolk e sånn, men i 103 % av tilfellene trur eg man vil få det resultatet.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, men akkurat der så trur eg man enda opp som idiot, uansett.. Det e ihvertfall heilt sikkert.. E man f.eks ute og kjøre bil og kanskje gjere nåke man ikkje burde gjort, så sitte det garantert ei gneldrebikkja av ei Kåna i passasjersete, og gir i klartekst uttrykk for ka hu meinte om manøveren..

Prøv å gjør det samma når man e passasjer i framsetet, og Kånå gjere det samma som man gjerna gjorde sjøl..

Gudbevare meg vel.. Man kunne likasågodt dansa fandango barføtt i ei grav fylt opp med skrekkinngytande giftslangar, eller stikka håndå inn i ett vepsabol bebodd av ein flokk illsinte mordarveps.. Resultatet vil bli det samma.. Eg huska ein gang når Kånå rygga på ein svær kvit varebil, og laga ei skramma i panseret å knuste ei ekstralykt.. Og ringte meg sinte som krut på den forbaska idioten, som hadde parkert heilt opp i rævå på bilen hennas..

” Eg kjørte opp og fikk redda situasjonen før det utarta seg, betalte den stakkars varebilsjåføren ein sum me blei enige om.. Før eg te døve øyrer forsøkte å sei at når man rygge på nåken, e det som regel vår egen feil..

– Dummaste eg har høyrt.. Sa Kånå, og spant avgårde..

Men.. Ein gang eg rygga på ein blodsenka Bmw itte eit kjøpesenterbonanza uten like, og satt nærmast i komatøs tilstand bak rattet.. Med ei kaklande høna i passasjersete og ein Flokk spinnvile ungar i baksetet.. Ja, då va det ikkje nåke spørsmål om kim som va idioten.. Tjera vena meg.. Men, det e sånn det e.. Det e ingen vits å forsøka å forstå koffår, Kåner e uransakllige på akkurat det punktet.. Man må bare finna ein slags balanse i regnestykket, og vær fornøyd dei gangene man ende opp på topp..

Det har ikkje skjedd meg ennå, men man leve jo ydmykt i håpet om at man ein gang vinne i “lotto” og.. Oddsen e vel omtrent den samme, i begge tilfellene..

Problemet e jo at om man formoderlig sko enda opp med seier i ein sak mot sin bedre halvdel, så går denna halvdelen inn med livsforakt i ein kampanje for å “ta deg” i ett eller anna.. Man går rundt omkring på nåler og e pisseredd for når ei lynforbanna Kånå, finne det for godt å setta inn støtet.. Det e då man skjønne at det å vær “ovanpå” absolutt ikkje e nåke å trakta itte.. Ikkje ein plass ein gang.. Eg vil heller anbefala å ta seg ein tur ut i Bodå eller nåke lignande, kor man tenke seg godt om, ei god stund..

 

” Og gjerna klappe seg sjøl litt på skulderå når man vett at man har rett i ein sak.. Før man går inn te Kånå eller sin bedre halvdel, og enten gir de fullt medhold..

Eller holde glatt kjeft, sjøl om man vett at man har gode kort på hånd..

Som oftast.. Så e det dei kampane man aldri utkjempe, som e dei kampane man vinne.. Om man bare får tenkt seg litt om.. Vil eg tru..

Sei heller unnskyld ein gang for mye, enn å forlanga ett tebake..

😉

Så va det blitt helg igjen og eg sitte her med laptopen, ein kopp kaffi og halvparten av Flokken.. Mini’en og Han i Midten sitte og kosa seg med ein film de ikkje har sett før, nåke som stort sett betyr ei litå stund i lykkerus for ein nåke sliten Fatter’n.. Ikkje hadde me meir kaffikapsler heller, så eg måtte rota fram traktaren fra ett skap her heima.. Den visste eg kor va siå det va eg som hadde stua den inn i kjøkkenskapet..

Filter va det verre med, men rett før eg holdt på å kapitulera så fant eg de langt inne i ett skap.. Rusla ner å vekka Kånå for å spør e jo ikkje nåke man gjør ein lørdagsmorgen.. Eg hadde før gått på glødande kull..

Litlajentå va her for ei stund siå men hu forsvant igjen, hu holde sikkert på å finne fram dagens antrekk, vil eg tru.. Te Kånå sin store fortvilelese har hu  ein tendens te å tømma skapet sitt, før hu blir sånn nåkenlunde fornøyd.. Så rommet ser ut som ett sodoma ittepå.. Det e ihvertfall ganske så stille nere i 1 etasje, det e jo ikkje umulig at det e nåke fantaskap på gang heller.. Hu e ein kløpper på sånne rampastreker som blir utført te lyden av absolutt stillhet..

 

” Men kanskje e hu bare nere og leka seg på rommet sitt med Legoen sin, i beste fall.. Det e ingen vits å ta sorgene på forskudd, man får tidsnok vita ka som e tilfellet.. Heilt klart..

Det har vært ei småtravel uka med ein Mini som har holdt ett haraball om nettene, med falsk krupp som slo inn seint på kvelden og holdt oss foreldre våkne.. Jaja, å sei foreldre i flertall va gjerna å ta litt hardt i, for eg har meir eller mindre sovet som ein stein.. Det e vel gjerna Kånå som har lidd mest i løpet av ukå, sånn med tanke på mangel på søvn.. Når Mini’en har fått ett anfall og absolutt vil ligga inne hos oss ittepå.. Då hjelpe det ikkje om Kånå visualisere havet foran seg og telle havfruer eingang..

Der Mini’en gjerna tura på som ein grevling på sukkerkick i midten av sengå, og ikkje finne roen..

På jobb har det vært litt så som så med varer å kjøra ut, då været på fjellet har vært nåke lunefullt og holdt igjen ein semitrailer og 2.. Sånn at me nærmast va på itteskudd gjennom heila vekå, men på fredag kom me oss nåkenlunde “a jour”.. Så når eg kom te Tess Kårstø med ein palle for å levera, blei det tid te ein liten kopp kaffi sammen med Henning, Arthur og ein nye ein som eg ikkje vett ka hette.. Ein litå stund med litt laust prat om tull og vas, og lignande før eg satte snuten mot Bokn..

” Det va då me kom inn på ungar, bleier og galne erfaringar.. Arthur hadde ein fine fra gamle dager, Henning ein av litt nyare dato som innbefatta full vask av ett bilsete før eg kom i hug den gangen Litlajentå satte ein støkk i Kånå..

Akkurat den episoden huska eg som om det va igår, for me hadde hatt litt omgangssjuka gåaende i heimen nåken dagar.. Litlajentå va vel omtrent 14 -15 månader, kanskje til og med meir, og satt på ståvegulvet å leka seg.. Kånå va nere og styra på med ett eller anna som Kåner alltids gjør, sikkert nåke rydding eller klesvask.. Mens eg mot all formodning sikkert satt i sofaen og leste i ei god bok, akkurat det huska eg ikkje sånn på ståande fot.. Men herifra og ut huska eg alt som om det står skrevet i stein..

For plutselig så blir eg oppmerksom på at dei 2 eldste gutane sitte og ler litt av lillesøster si, som plutselig hadde begynt å laga nåken merkverdige boblelydar fra hekken..

Hu stod mitt på ett sånt fluffy stueteppet me hadde den gangen, med ett mildt sagt fortvila andletet.. Man kunne formelig sjå at bleiå hennas blei større i takt med boblelydane, omtrent som når man blåse opp ein ballong.. Eg spratt opp som ein ungkar når tannhjulå i hjernen endelig greip tak i kvarandre igjen, og eg oppfatta ka ulykka jentå hadde havna oppi.. Tjera vena meg.. Stanken som begynte å fylla stuå va utholdelig og gutane flykta gispande opp på rommene sine, med hendå på nasen..

 

” Mens eg jogga mot trappå, holdt eg Litlajentå unna armane hennas med strake armar vekk fra meg sjøl.. Boblelydande hadde avtatt nåke og om man ikkje la nåke press på den bugnande bleiå, ville eg nok rekka å komma meg ner på badet.. Puuh..

Så e det som når man i action filmar senke hastigheten på filmen, og dei neste hendelsane skjer i slow motion.. Kånå har enten høyrt at eg ropte ut når eg oppdaga nesten-katastrofen, eller høyrt gutane som sprang opp trappå mens de uffa seg.. Så hu kom jo sjølsagt ilande te i ein fart.. Og eg ska ikkje sei sikkert om hu kom nerante 1 etg eller oppante loftet, uansett spille det ingen rolle for utfallet.. Man kunne nesten høyra at teipen på bleiå holde på å gi itte nå, der den begynte å laga sånne knitrelydar..

Kånå strekke ut hendene sine og grabba Litlajentå te seg, mens eg i forbauselsen utbryte “Neeeeeeeeeiiiiiiiiii” .. Fortsatt i sakte film..

Fri og bevare meg vel, og Herrens hærskare i himmelen…

3 ting skjer nå i eksplosiv fart, men alikavel i slow motion.. Eg ser det fortsatt for meg som om det va igår..

Kånå trekke Litlajentå te seg og slenge jentå inn i ett sånn normalt hoftafeste.. Bleiå eksplodere i ett inferno midt i trappå.. Og itte nåken sekundar, når det går opp for Kånå ka som nettopp har skjeddd.. Eksploderte vel hu og..

 

” Hu ser opp på meg med ett vantro andletet, mens eg har sunket sammen på knærnå og kikka ner på ett reinaste vanvidd av ett grusomt kaos.. Kånå hiksta liksom te ett par ganger før hu får pusten igjen, og kauka ut..

– Fordømrande sosemikkel.. Koffår i helsikke seie du ikkje i fra da, Frode !!!??? ..

 

Eg kikka lika vantro tebake på Kånå.. EG sei ifra ?? .. Hadde ikkje Kånå nettopp nappa jentå i fra meg, før eg hadde sjangs te å advara hu om den prekære situasjonen.. Kånå har allerede fortsatt i full fart ned på badet, med ei brun fartsstripa liggande i hælane.. Eg stod igjen der oppe og kikka ner på den “tidligare” kvita flotta trappå våras, mens eg tenkte eg sko ropa ner te Kånå.. At hadde eg fått sjangs te å sei ifra så sko eg gledeligt gjort det, men når hu ikkje gir folk sjangsen te å advara.. Så hadde hu bare seg sjøl å takka..

Eg gjorde jo sjølsagt ikkje det.. Det e forskjell på å vær toskjen og idiot, og eg hadde ikkje tenkt å ta idiot tittelen fra Kånå, med ein gang.. Filmen va slutt, og ting gjekk tebake te normal fart..

Trappå såg ikkje ut, det gjorde forsåvidt ikkje veggane heller itte at Kånå hadde detonert klasebombå, som Litlajentå hadde hatt i bleiå.. Så eg svelgte alle kommentarene som lå på tungå, og gikk heller ner på vaskerommet.. Fant fram vaskebøttå, klor og ein haug med filler.. Før eg sette igang med å vaska galskapen vekk, så det ikkje sko setta seg i veggane.. Kånå kom og hjelpte te itte hu hadde lagt Litlajentå, og itte 2 timar så trur eg trappå va lika kvit som første dagen, når me flytta inn..

” Og seinare på kvelden, når me satt i sofaen og meir eller mindre hadde fått “samla oss” litt igjen.. Så delte me ett blikk, tenkte det samma og brøyt ut i ei total latterkrampa..

Gud hjølpe meg vett du, eg måtte jo fuga mellom trappå og veggen på ny, for dritten ville ikkje gå av akryl’en..

Når eg va ferdig å fortella denna historiå på Tess Kårstø, under ein kopp kaffi og litt laust prat.. Så kan man vel sei latterkrampå hang laust der inne og.. Det e godt å ha sånne historiar å tenka tebake te, som liksom e ett banebrytande bevis på kor gale det kan gå, i småbarnslivet.. Alikavel, så e det lika viktig å sjå humoren i galskapen..

Det e viktigt med humor, syns eg.. Hvis ikkje eg og Kånå hadde klart og sett galgenhumoren, i hverdagen.. Så trur eg ikkje me hadde takla denna hverdagen, som massebarns foreldre så godt som me gjerna gjør..

Det e ikkje få kveldar kor me har satt oss ner i sofaen, og fortalt kvarandre om forskjellige gullkorn og hendelsar.. Som dei små har funnet på i løpet av dagen.. Gjerna har me opplevd det sammen, eller kanskje e det bare ein av oss som oppdatere den andre, med halsbrekkande historier fra virkeligheten..

Ein ting e ihvertfall sikkert.. Det blir sjelden kjedelig her i heimen, det e ihvertfall heilt sikkert.. Det e alltid nåke å henga fingrande i..

Og med detta bombenedslaget av ett innlegg, bokstavlig talt.. Så ønske eg dåkke ein fortsatt goe lørdag, Folkens..

=D

Du hendelse… Denna koppen som smake meir som svartsvidd bek, enn kaffi.. Den va fader meg alikavel nåke så inni granskauen god, itte litt sortering av varer og lignande.. Eg stakk på jobb litt ekstra tidlig idag for sikkerhets skyld, ikkje fordi eg forventa så enorme mengder med gods.. Sjøl om det va ei heilt normal uka før julahelgå, sånn at folk og bedrifter kunne bestilla heilt te siste nikk..

Men meir fordi eg ikkje kunna komma meg kjapt nok på jobb.. Itte 3-4 dagar med julabesøk, julaselskap og lignande..

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Då e det jaggu meg som balsam for sjelå å lura seg ut dørene før fuglane fise, kjøra opp på jobb og gjera litt hederlig innsats, før man finne seg ein kopp kaffi.. Det e det nærmaste man komme paradis, for ein utsleten massebarnspappa som har gitt alt for kidsa, dei her dagane.. Det å slippa ein Mini som ligge 2 cm fra øyra ditt, og gaula – Ska me stå opp NÅÅÅÅÅÅ !!???.. 

 

” Herreguud.. Eg kan ikkje forstå at eg gikk å styrte på i tidligare år, for å gjerna higra te meg litt romjulsfri..

Men for all del, me har jo ikkje alltids vært massebarnsforeldre.. Eingang så hadde me gjerna bare 2 små heima, og gjerna Eldsteguten som eg har fra før.. Og ihvertfall ikkje ein Mini som spinne rundt i sengå, som ein Lemen på leit itte nåken å leka med.. Det blir jo jaggu meg ikkje bedre med den fjotten heller, bare annerledes.. Der han styrte på og gjerna bare pludra og kauka på, i sine tidlige år.. Så har det gått over te sånn infernalsk mølamas, om å få stå opp, se på tv eller andre idiotiske ting som me foreldre godt kunne venta ein halv time – time på.. Før han gjerna hadde satt igang..

Men, ungar tar ikkje sånne hensyn.. De e nåken utspekulerte småtroll som hensynsløst drive sine skaperar fra forstanden.. Så snart de får muligheten..

Og spesielt på sånne helligdags morgenar, kor man har kommen seg altfor seint i seng, i truå på at kidsa sove litt ekstra neste morgen.. Nåke de sjølsagt uten unntak nesten aldri gjør.. Så ende man opp med å gå på ein smell av store dimensjonar, og må i nærmast komatøs tilstand sjangla opp i stuå eller kjøkken.. For å tilfredstilla dissa djevelske skapningane sine forskjellige krav og behov..

 

” Men, tjera vena meg.. Ka e det eg sitte her å trur at eg e, som klaga meg huden full..!!?? .. Eg har jo putta meg sjøl i denna posisjonen, sammen med Kånå..

Meir eller mindre frivillig..

Gudhjølpe meg.. Eg e jo fullt klar over det.. Men alikavel, så kan ingen kan ta fra meg min triumferande lykkefølelse, av å sitta her på jobb..

Istedet for å vara heima med ein spinnvill flokk med ungar..

Og ei småsint, hissige men stort sett snill Kåna.. Nei, den herlige tilstanden ska eg jaggu meg nyta te det fulla, heila ukå..

Så det så..

Mens Kånå e heima å nyte litt “romjulsfri”

Ha ein strålande Onsdag, folkens.. ??????

Nå begynne eg rett og slett å komma skikkelig i julastemning.. Pinnakjøttet står og dampa seg, bordet e dekka og det mesta e på stell.. Foruten meg sjøl da.. Hadde eg snudd kamera og knipsa, trur eg dåkka hadde fått ett lite sjokk.. Hjølpe meg.. Men.. Eg har ca halvannen time på meg te å få vekk litt skjegg, dusja legemet og få litt styr på ett hår som leve sitt eget liv..

Eg visste det va nåke eg hadde glemt før jul, men det va nåke seint å gjør nåke med det.. Når Kånå lurte på om eg sko ha Afrofrisyre på Juleaften..

Mitt hår voksa aldri i lengden på ein måte, meir litt i alle retningar.. Så når det har gått litt for lang tid, siå sist frisør besøk.. Så enda eg opp som ein kvit versjon av Carlos Valderrama fra Colombia.. Sånn ca.. Jaja, ett par kg med hårvoks og litt iherdig bearbeiding, så går det nok seg te.. Eg håpa virkelig alle har kommen seg ovanpå nå, for nå nærma me oss full kontroll..

Og klara me å lirka oss opp på nesten mot normalen, så trur eg alle kan.. Hverken meir eller mindre..

” Ha ei rektig God Jul, Folkens..

Juhuu, nu kør vi..

Og under, litt stemningsbilder..

 

Idag, så har eg laga snapchat te bloggen.. Juhu.. Alle bloggerar med respekt for seg sjøl, har visst detta.. Så då måtte jo eg og laga meg ein te bloggen.. Eg vett ikkje heilt kossen eg ska forholda meg te denna nyvinningen, så dåkke får bare bæra over med meg.. Det går sikkert litt i hytt og pine i begynnelsen.. Ska eg f.eks svara “legg til” på alle som legge seg te, eller ska eg bare la det vær.. ??

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Eg har ikkje peiling.. Men høflige som eg e så svare eg sjølsagt “legg til” på alle.. For det sa Kånå at eg måtte gjera..

Så visst eg har gjort nåke gale så kan eg i verste fall bare skylda på Kånå, enkelt og greit.. Det e alltid greit å ha nåken å legga skyldå på, ihvertfall i sånne tilfeller.. Eller muligens generelt.. At det i det heila tatt har blitt ein sånn snapchat sak, det kan dåkke forsåvidt skylda på Kånå og dei to galne damene på radioen.. Eirin og Veronica, som har kakla i vei så høytalerane nærmast har gått varme, i lastebilen..

Og forsåvidt oppfordra te å legga igjen tips, tebakemeldingar og lignande.. For då klarte jo ikkje eg å holda meg, og måtte jo bruka muligheten te å henga ut Kånå litt..

” Vil man legga seg te så e brukernavnet : gikkbareiboden

Kånå har forsåvidt latt denna her takketalen min gå forbi i stillhet, uten nåke særs represalier.. Hvis man ser vekk ifra at hu sendte meg rundtomkringfallera oppe på forskjellige butikkar, for å gjør nåken ærend for hu når eg bytta ein skotørkar som gikk dukken, ikveld.. Mens hu tok leggingå av småtroll.. Så litt har eg fått svi for stuntet tidligare idag..

Ellers så gjekk eg på ein heilt anna smell idag, når eg hadde lasta bilen ferdig og sko ta opp lasterampen, lukka lukå på lastebilen og dra ner porten..

Det va rett og slett iskaldt idag morgens når eg kom på jobb, så eg sendte ein melding te Kånå om hu ikkje kunne ta med ein strikka genser te meg, når hu kom opp.. For det va nesten som om vinden blåste rett gjennom fleece jakkå mi, når eg gikk fra parkeringå te lastebilen.. Eg hadde ikkje tenkt å frysa meg halvt forderva idag, så det va best å væra føre var, enn etter snar..

” Men, når det gjelde meg.. Så har ting på ein slags merksnodig måte, ein tendens te å gå te helsikke.. Forsåvidt det og, på generell basis..

Kånå kom halsande inn dørene i halv 9 tiå, som normalt.. Slengte genseren ved porten, nappa te seg kaffikoppen min og durte avgårde inn for å henta håndterminalen sin.. Hu kom joggande ut igjen med varm kaffi og sette igang med å sortera, men hadde nærmast ikkje fått begynt eingang når Han i Midten ringte..

Kånå hadde glemt å legga fram badetøyet hans, så han hadde sprunget heim for å henta det, men fant det ikkje..

Så hu måtte spinna heim å leita det fram te han, mens eg tok meg ein kaffitår og ein pust i bakken.. Det har begynt å auka på med gods nå, men eg hadde rimelig god kontroll på både lasting og sortering.. Og det tok ikkje langa tiå før me hadde gjort oss ferdig, og va klar for avgang begg to, når Kånå kom opp igjen..

Hu fikk lista først og føyk ut dørene i sin sedvanliga tempo.. Hu har kun 2 innstillingar Kånå, og det e av eller på.. Og når hu e på, så går det unna.. Det ska hu jaggu meg ha..

Eg fikk listå mi itte hu va gått og sko bare løfta lukka lukå som e øve liften, før eg gjekk inn å henta papirene mine.. Men kom på at eg nesten hadde glemt strikkagenseren som Kånå hadde tatt med te meg.. Eg vrengde jakkå av meg, tok gensern på meg før jakkå røyk på igjen.. Så rusla eg inn i lastebilen og tok tak i tampen som henge i lukå som e øve liften..

Dei fleste lastebilar med lift har ein sånn luka øverst, for det e ikkje så mange lastebilar med liftplata som e lika høg som skapet..

Og det som skjedde nå, det skjer som oftast bare ein gang kvart år.. For man huska denna smellen såpassa godt, og har forsåvidt ikkje så lyst å gjør det ein gang te.. Men, når det gjerna har vært ei stund siå sist man har gjort detta her, f.eks nesten ett år.. Så ende man opp med å gjør det ein gang te, før det e ett år te neste gang..

” For det snødde her på vestlandet igår, og det va meir eller mindre minusgrader når eg kom på jobb..

Men, mens me hadde sortert og lasta bilane våras, så hadde været snudd om.. Så når eg nappa tak i tampen te lukå og drog den ner, så fikk eg meg ein kraftige kalddusj av alt snøen som hadde hengt fast i lukå, fra nattå av.. Men som med væromslaget hadde smelta og blitt te vann.. Og det va ikkje måte på kor mye vann som lå oppå den forbaska lukå, og tok veien lukst ner i nakken på meg..

Gudhjølpe meg.. Eg skreik som ein stukken gris når fossen av iskaldt vann, strømte nedover ryggen.. Og skremte nesten livskiten ut av Kjøreledaren som stod rett innforbi porten min, og Bogdan som lasta i porten ved siå av.. Stakkars..

Herreguud.. Både jakkå, strikkagenser og ulloverdelen va søkk gjennomvåt.. Og eg stod allerede å skalv av kulde, meir eller mindre før eg hadde kommen meg ut i drittværet.. Og huska plutselig det eg tenkte ifjor, når eg gjorde nåke lignande og tenkte at detta må eg jaggu meg huska neste år.. Når gjerna lukå har vært befengt med frossen snø, og blitt lukka opp..

Før eg gjorde det samma, som idag morgens..

Heldigvis, så e det ikkje lange veien heim.. Så eg fikk kjapt på meg nåken tørre klær.. Men, gudhjølpe meg.. Det va nåken lange minutt før eg fikk av meg dei søkkvåte klærnå, og på med tørre..

Men, men.. Trøstå får væra at nå e det garantert ei stund te neste gang.. Vil eg tru..

Man gjere bare detta maks ein gang, per drittvær sesong.. Kanskje 2, om man e ekstremt stressa og gjerna ikkje tenke heilt klart.. Men, det blir ei  stund te eg går på denna smellen..

Heilt klart..

=D

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Idag, så har eg forsåvidt gjort ein god del meir enn igår.. Ikkje det at eg tenkte eg måtte gjør litt opp for gårsdagen.. Kor eg meir eller mindre ikkje gjorde ein skitt.. Men, fordi eg ikkje hadde nåke valg.. Kånå bestemte eg sko gjør det, nemlig.. Og når Kåner har bestemt nåke, så har man to valg.. Man kan enten gjør det, eller man kan gjør det med ein gang..

Idag.. Så va det heilt klart at det sko gjerast med ein gang.. Og ikkje i neste veka.. Eller vekå ittepå.. Men idag.. Enkelt og greit..

Så sjølsagt begynte eg ikkje med eingang, men satte meg ner å skreiv ett innlegg istedet.. Eg måtte jo gjør det ferdig.. I og med at eg hadde begynt på det tidligare idag.. Når Kånå lå og sov.. Altså, idag morgens.. Men, når Kånå tross forkjølelsen sin gjekk amok med støvsugar og vaskebøttå, så innsåg eg at det gjerna va på tide å gjør litt forskjellig.. Sånne ting som har irritert Kånå i månadsvis, og eg ikkje har hatt åndå te å iverksetta..

” Men trusselen om Bodå hadde vært høyst virkningsfull, i ittemiddag.. Så eg fant fram sparkel og pussepapir, og kjørte på nere i gangen..

Kånå ville ha ein vegg i ein anna farge enn kvitt der nere, og har masa om det siå me flytta inn.. Og mens sparkelen tørka, så hengte eg opp ei hjerteforma hylla inne på Litlajentå sitt rom.. Som hu hadde masa om.. Hjølpe meg.. Eg e nesten som mellom barken og veden, vettu.. De kommandere i alle endar, dei her kvinnfolkå i heimen.. Men, idag blei det endelig gjort te øredøvande jubel, fra ei fornøyd Litlajenta.. Kånå applauderte og, såvidt..

Ittepå spiste med middag i ein fei, før det bar sporenstreks ner i gangen igjen..

To strøk blei skvetta på veggen i rekordfart.. Det e godt tørkever i år.. Ihvertfall inne.. Før Kånå begynte på ett bademaraton med 4 galne ungar, som absolutt ikkje va klar for leggetid ittepå.. Spesielt ikkje Mini’en.. Han va ikkje trøtt i det heila tatt, kauka han.. Men slokna 2 minutt itte han va kommen i loppekasså.. Litlajentå likeså.. Eg blei sendt avgårde for å fylla diesel på bilen te Kånå, så den va klar te imårå..

Og når eg kom heim blei eg overfalt av ein GIGANTISK edderkopp i carporten våras.. Tjera vena meg.. Det va såvidt eg strøyk med, av skrekk..

Kånå kom ilande te når eg kom vaklande inn i gangen, og skreik itte hjelp.. Mens eg vifta med armane te alle kantar..

Eg kunne ikkje anna enn kasta klernå og hoppa lukst i dusjen.. For edderkoppen som hadde krasja mitt i andletet mitt, når eg kom gåande inn i carporten, den va sporløst fordufta.. Den hadde heilt sikkert hoppa av ute, sa Kånå lattermildt.. Mens hu lurte på kor store den va.. Gudhjølpe meg, sikkert den største eg har sett, prøvde eg å forklara hu.. Med svære auger og kvasse klør…

Garantert giftige og.. Minst..

Eg trur du hadde daua av skrekk, lenge før giftå dens hadde drept deg.. Lo Kånå imot meg, mens eg hoppa inn i dusjen..  Og hu sjangla opp trappene med latterknekk i knærnå.. Det e ikkje mye medfølelse å få i fra den kanten nei.. Tenkte eg med meg sjøl og skrubba både håret og kroppen, te eg va sikker på at det ikkje va nåke edderkopp der..

Jaja.. Hu ler ikkje når ein sånn monster eddis endelig får has på meg.. Eller angripe hu i carporten..

Men, heilage jul.. Når eg tenke meg om nå.. Her eg sitte og skrive om kveldens skrekkinngytande opplevelse.. Så gjekk forsåvidt Kånå for å dusja itte dagens strabaser med både husvask, middagslaging og stell av ungar..

Og om eg ikkje huska heilt feil nå, så jumpa vel eg ut av dusjen ganske så tidlig..

Fordi det ikkje va meir varmt vann..

Jaja.. Det e vel bare å stålsetta seg, finna fram liggeunderlag og sovepose før eg rusle ner te edderkoppane i Bodå…

Skrekk og gru…