I denna barnehagen får de alle måltidene, nåke som rett og slett e heilt ideelt for oss med ein skokk med ungar.
Men for ei litå stund siå va eg på ett sånt felles foreldre møte. Ett infomøte om barnehagens filosofi, forebygging av sjukdom og diverse andre praktiske ting. Men det va ein ting te.
De hadde begynt med nåke som hette “Smart Mat”…
Smart Mat e grønnsaker, vann, reine råvarer og mindre ferdigmat. Detta sko bidra te at ungane våras utvikla seg og lærte på best mulig måte.
Detta hørtes jo heilt fantastisk ut. Me har jo i ett heilt tiår kava med å få grønnsaker og reine råvarer, inn i kostholdet te Flokken våras med vekslande hell.
I ein nåke meir enn normalt travel hverdag, må eg jo bare innrømma at lysten, iveren og overskuddet te å ta opp kampen mot ett knippe litt øve gjennomsnittet viltre barn.
Som overhodet ikkje har lyst på betasuppa eller lignande, te middag. Ja den e ikkje alltid himla stor.
Så at barnehagen plutselig hadde bestemt seg, for at de ville ta den kampen for oss …
Det blei rett og slett mottatt med stormande jubel og trampeklapp … Gudhjølpe meg …
Men nå, nå e eg ikkje lika sikker på om eg e lika entusiastiske som eg va i starten.
For all del, det e jo kjempe bra at de får mye god og sunn mat.
Hjølpe meg.
Det e ikkje det. Men det e jo ein kjennsgjerning at får du nåke inn i den eine enden, e det gjerna alltid ein liten hake i den andre enden.
Og nåke meir bokstavligt enn det, trur eg ikkje at eg får sagt det. For i den andre enden bobla det formelig over, pga av inntaket i den eine enden.
Og te dei som endå ikkje har forstått heilt sammenhengen her …
Litlajentå og Mini’en, har rett og slett tatt opp kampen med Fatter’n, om å vær “Promponautkongen” i heimen.
Det e ikkje måte på kor go gang denna “Smart Mat’en” har fått på gassproduksjonen, te dei to små trollå våras.
Ein dag her i vekå, hadde de hatt “Hjemmelagd Gulasj suppa” te lunch i barnehagen.
Seinare på ittemiddagen satt eg, Litlajentå og Mini’en å lekte med Duplo’en deiras på rommet te Mini’en.
Plutselig smelle det så kraftigt at eg nærmast trudde ett batteri ellår nåke lignande, hadde eksplodert der inne.
Men så oppdaga eg Mini’en i forfjamselen, som står midt på gulvet med eit stolt flir om kjeften, og forkynne.
– Eg fist….Eg fist høøøgt..!! … Eg kunne ikkje anna enn å humra og le litt.
Så smelle det igjen rett bak meg. Kor Litlajentå står med ett bestemt fjes nett som Kånå, og proklamere høgt.
– Eg fiste høgare !! Med stolthet i stemmen.
Tjera vena meg …
At det smalt, det va nå ein ting. Men ka i all verden som va ingrediensene i denna “Hjemmelagde Gulasj Suppå”, det trur eg ikkje eg vil vita.
For den sneken som begynte å bre seg i rommet, den va nåke av det versta eg har kjent.
Når eg va med Farmor i fjosen å spadde kumøkk, va jo det som å bada i parfyme, i forhold te dei stinkbombene her.
Det nytta jo ikkje å lufta ein gang, for det va som om luktå limte seg fast i lausa luftå. Den hang igjen i nasen, som smaken av tran sitte igjen i kjeften …
Ein anna gang, når eg i ittetid fant ut at de hadde hatt “Hjemmelagd Blomkålsuppa”. Så satt me heile familien og kosa oss med ein film, i sofaen. Men, plutseligt sprette Kånå te værs.
– Frooooode !! Du sitte ikkje her å fise meg nærmast rett i fleisen ?? Kauka hu iltert ut, mens hu grein på nasen.
Eg … Eg va faktisk heilt uskyldig for ein gangs skyld, men eg forsto jo glatt koffår Kånå mistenkte meg, først. Eg hadde jo ei syndelista lika lang som Norges land, bak meg.
Men då va det Litlajentå som hadde sendt avgårde ein sånn “Snikande Sidevind Uten Lyd”..
Heldigvis for meg, va Litlajentå lika stolt som på rommet te Mini’en, og satt i sofaen med ett flir om kjeften …
Jack Nicholson fliret sitt …
Mini’en slengte seg sjølsagt på, med ein brakfis. Alle må jo få lov.
Til og med de to eldstegutane måtte rømma stuå. Og te slutt så satt dei to “Promponautane” aleina igjen i stuå, og holdt på å le seg i hjel.
Mens me andre sto ute på trappå og gispa itte frisk luft. Eg e sikker på at hadde dei to vore statistar i “Dr.Proktors prompepulver” Då hadde de ikkje trengt spesialeffekter, vil eg tru …
Og når eg prøvde meg med ein liten formanande tale, om at detta gjerna va ein uting. Så utbryte det litla trollet våras kontant …
– Jesus feis og …
Nåke hu tydeligvis hadde plukka opp av meg ein gang, når eg sikkert rettferdig gjorde luktå eg hadde spredd rundt om meg.
Så der stod eg.
Totalt utspilt av mitt eget utsagn. Mens det gradvis opparbeida seg ein unison krampelatter, ute på trappå.
” Jesus feis og ”
Ubetalelig, vett du …
Og eg må jo få sei at eg slite jo litt med å springa i all beskjedenhet te barnehagen, å klaga på denna her “Smart Maten”.
Det e jo sunt og godt for ungane våras, og det e jo ikkje sånt at det skjer kvar dag.
Takka Jesus for det …
Så Tusen hjertelegen takk, kjære barnehage. For at dåkke tenke på kostholdet te ungane våras. Men ein gang, når dåkke minst venta det ska eg jaggu meg ta hevn.
Og laga den “Hjemmelaga Gulasj suppå” te frokost, og servera te kidsa.
Restene av Donald kakå.. Mmm, ikveld blir det kos, når Flokken har lagt seg..
Det e kjekt når gjestene komme, men gudhjølpe meg kor herlig det e når de har gått heim, uten at eg synast det spor vondt om gjestene våras.. Det e jo tross alt familien våras.. Men, det e ein kjennsgjerning at når man samles heima hos kvarandre, med godt oppmøte fra begge sine sider, då går det ei kula varmt føre seg.. Idag, så fant eg forsåvidt ut at det gjerna e andre ting, enn bare synet, som har forfalt ein liten smule itte som årene har gått.. For når folk snakka te meg idag mens praten gikk laust rundt bordet, så hendte det ett par ganger, at eg faktisk ikkje høyrte ett ord, av ka de sa..
Eg såg jo at de prata te meg, men alt blei bare samla te ein graut av lyd, inne i øyregangene.. Så, eg endte jo opp med å svara på gefylen, og håpte det stemte sånn nåkenlunde, i forhold te ka praten gikk om..
Eg trur det gikk bra.. Det va ihvertfall ingen som kikka perplekst på meg, itte eg hadde svara, så eg må jo ha truffet sånn passe.. Det enklaste då, når man faktisk slite litt med å følga praten rundt bordet, det va forsåvidt å menga seg med dei som ikkje prata så mye.. Som f.eks Sofie og Ulrik, småfolket te tvillingbrødrene mine, som satt å leka seg på gulvet.. De e jo bare rett rundt 2 år begge to, og prata ikkje så steikje mye, at det kreve så mye hørsel for å følga med.. Det går mye på tegnspråk og intuisjon, når man kommunisere sammen.. Som når Ulrik satt å grein på fanget te bror min, fordi de ikkje gikk inn på rommet te Mini’en, men rett opp i stuå når de kom..
” Man trengte ikkje vær rakettforskar for å skjønna ka den guten ville, så eg tok tassen med meg ner på rommet te Mini’en, og henta kassen med Paw Patrol ting, opp i stuå.. Cased closed, og Ulrik’en va storfornøyd, igjen..
Eller når eg satt rundt bordet og sleit med denna grautlyden, og heller satte meg på gulvet med Sofie, og leka med ein bil me sendte te kvarandre.. Kor jentå hylte av glede og latter, når Onkel toska seg te litt, og bilen nærmast føyk vegg i mellom.. Jøje meg, kor kjekt, altså.. Man savna jo litt den tiå, når medlemmene i Flokken va så små, og man storkosa seg i lek på gulvet.. Den tiå når det ikkje sko meir te, enn litt løgne lydar eller grimaser, for å få de te å bryta ut i gaplatter.. Men, på den andra siå så e det jysla godt å vær ferdig med dei andre tingene, som følge med alderen.. Som skittbleier fra ein anna verden, som parfymere stugo med ei lukt, man sjelden har kjent maken te..
Og, ikkje fordi eg ska skryta på meg at eg fikk rett, i innlegget tidligare idag, med tanke på vitsen med å rydda, før selskapet.. Men, eg trur ikkje eg tar godt i, om eg seie heimen nærmast ser ut som eit bombenedslag nå, itte selskapet..
Men, men.. Eg ska ikkje legga meir ut om det, enn eg allerede har gjort.. Kånå flyr ihvertfall rundt å rydda igjen te den store gullmedaljen, mens eg har funnet roen her i sofakroken, sjølsagt ikkje uten å tilbydd mine tjenestar.. Men, neida.. Kånå sko ta seg av det hu, om eg bare sysselsatte Flokken litt.. Dermed, så slengte me på ein film, poppa litt popcorn og rigga oss te, her i sofaen.. Nok ett selskap har gått føre seg med stor suksess, her i heimen, uten dei heilt store forviklingane.. Svoger min lurte på om det va min sykkel, som hang opp under taket, nere i carporten når de sko gå..
” Og eg svarte som sant va, at det hadde han heilt rett i.. Den har vel forsåvidt hengt der, siden sykkelturen våras her for nåken år siden, når eg tenkte meg om..
Ellers gjorde kakene og kråkebollene te Kånå stor suksess, som sedvanlig, der Donald kaken alltid e bankers i selskap.. Nåke så heilt enkelt som ein kakebunn med vanliljekrem mellom lagene, og melisglasur med pyntestrø oppå.. Ei kaka me blei introdusert for, når søster mi blei ilag med mannen sin, og han hadde ett krav på bursdagen sin, nemlig Donald kaka.. Dermed, så blei Donald kaka ein fast tradisjon, i dei fleste selskap, når me turnerte rundt i selskap, på mi sida i familien.. Ikkje minst, så har Flokken også lagt sin elsk på denna kakå, sammen med Fatter’n, så den må me ha i kvart einaste selskap..
Det blir liksom ikkje heilt det samma, om man feira selskap her i heimen, uten at det står ei Donald kaka på bordet, rett og slett..
Kråkebollene te Kånå, dei har far min alltid hatt ein forkjærlighet for, så dei e også blitt ein liten tradisjon.. Og når mor mi har med seg Verdens Beste, ja då e kakebordet komplett, for min del.. Her eg sitte i sofaen og klapra på laptopen, med ein “carport” øve litlekaren, som har est litt ut idag og ligge å dunka i kanten på data’en.. Man har jo som oftast ein tendens te å lytta på augene i selskap, og ikkje på magen, og ende opp som ett forspist matvrak på sofaen, når kvelden komme.. Eg lære ihvertfall aldri, der eg kjøre på med kakestykke itte kakestykke, og toppe heile skiten, med ett par kråkeboller for mye..
Men.. Koselig va det med selskap, mette og fornøyde håpa eg gjestene blei.. Han i Midten e storfornøyd og takknemmelig for fangsten, så nå blir det beinå på bordet og kun kos, resten av kvelden..
Om ikkje Kånå plutselig får for seg ett eller anna.. Eg syns eg høyrte ett eller anna, fra den kanten, mens hu svinsa forbi med moppen..
Men, det kan ikkje ha vært så viktig, vil eg tru, ingen alarmar har godt av, filteret lagra ingen viktige stikkord og hu ser nå øve middels fornøyd ut, der hu flyr lavt øve gulvet..
Eg får bare håpa lykken står meg bi, og at ikkje hørselen har spilt meg ett puss.. Og ende opp å gå på ein smell.. Igjen..
Ha ein ypperlig lørdagskveld, Folkens.. Det ska eg..
Me ska ha selskap idag.. Han i Midten har fylt år her i vekå som gikk, og idag e det familieselskap som står på tapetet, med fullt hus og alt som det medfølger.. Men, først så må heimen ryddast, gulvene må vaskes og bordet må dekkast.. Ikkje minst, så e Kånå godt igang med kakebaking ute på kjøkken, mens eg går stille i dørene, og passa på å spør om det e nåke eg ska gjera, innimellom.. Eg har lært meg det med årenes løp, at det e viktig å tilby sin hjelp, sjøl om Kånå gjerna ikkje vil ha den.. Som oftast, så har eg tatt med meg Flokken ut av heimen, sånn at Kånå får jobba i fred, og det har stort sett fungert godt..
Men, om man ikkje tilbyr seg frivillig med å hjelpa te, blir man mest sannsynlig hengt ut av Kånå, i løpet av selskapet.. Der hu gjerna basunere ut kor mye hu har gjort, bare for å poengtera, at eg ikkje har gjort nåkenting, liksom..
Så, eg har nåken faste gjøremål som eg gjør, før eg gjerna tar småfolket med meg ut.. Som å støvsuge gulvene, rydda i stuen og fiksa te bordene, sånn at Kånå bare kan slenga på duken, og pynta på te selskapet.. Åsså steike eg vaffler, rett før gjestene komme, som regel.. Det va gjerna ikkje så mye innsats, tenke gjerna mange nå, men eg leve tross alt sammen med ei Kåna, som har ett utprega behov for kontroll.. Og gjør hu det sjøl, så vett hu at det blir gjort rett, på ein måte.. Og gjør eg det som hu hadde tenkt å gjør, så har eg som regel på generell basis, gjort det feil.. Sånn at Kånå må gjør det ein gang te, bare for at det ska bli heilt korrekt..
” Derfor har eg funnet ut at eg lika godt kan spara den energien, og la Kånå få gjør det riktig første gangen, og heller gjør det eg vett eg får lov te.. Eller, det som Kånå synast eg gjør på god nok måte, egentlig..
Men, strengt tatt.. Så meina eg denna her maniske ryddesjauen, kvar gang me ska ha selskap, den e meir eller mindre totalt bortkasta.. For all del, det e jo kjekt at det e ryddig og reint, før gjestene komme.. Allikavel, så synast eg mildt sagt det e litt overkill, når Kånå går totalt berserk, og kjøre meir eller mindre full øvehaling, av heile heimen.. Akkurat detta stod eg å ein kompis å diskuterte ein gang, detta med Kåners behov for å ha alt på stell, and then some, når man ska ha selskap og lignande.. Hans Kåna va akkurat lik og gikk amok, med vaskekost og støvfilla, kvar gang det va selskap i heimen..
Han sleit med akkurat dei samme utfordringane som meg, med at enten så va han i veien, eller så gjorde han ingenting.. Og fant ut at det å ta kidsa med seg ut av heimen, å la Kånå si styra på for seg sjøl, det va det besta for husfreden i heimen..
Og syntes som meg at det va jo egentlig bortkasta energi, det å bruka den på å nærmast desinfisera heimen, bare fordi det va selskap.. Fordi, omtrent ein time inn i selskapet, og ihvertfall itte kakene har blitt servert og fortært, så ser heimen likadan ut, som før ryddesjauen begynte.. Og når selskapet gjerna e over og alle gjestene har gått heim, då kan det fort sjå verre ut enn det enn det gjorde, før Kånene gjekk amok.. Å rydda det versta rotet, børsta over heimen med ei støvfilla og kanskje skli øve gulvet ein kjapp runde med moppen, det e gjerna meir enn nok.. Sett med Fatter’n auger..
” Skjønt, både eg og kompisen min, me va i aller høyeste grad klar over at våre synspunkt, mål og meiningar, aldri ville kunne synkroniserast med våre Kåner sine..
Det e nok i løpet av mangfoldige epoker opp gjennom tidsalderen, blitt skapt ei altfor diger kløft, mellom oss mannfolks krav og mål, enn våre kjære kåner si meining.. Om ka som e godt nok med tanke på reingjøring, når det ska holdast selskap i heimen.. For freden i heimen si skyld så vil eg tru, for dei fleste mannfolk, at det besta e å nikka fint å gjera som Kånå seie.. Det har nok nåke med å visa både mødre og svigermødre, at jauda, her har me alt på stell og vil visa heimen fra si besta sida.. Sjøl om den som oftast i løpet av ei jobb uka, meir eller mindre fremstår som ei reinspikka slagmark, kor Flokken og Fatter’n mest sannsynlig har gått amok sammen..
Det e nok ei lika stor kløft mellom kvardags heimen vår, og ein heim oppstasa te selskap, som mellom mannfolk og kvinnfolk si meining, om ka som e godt nok..
Jøje meg, detta blei ei lang avhandling om saker og ting, som heilt klart om det mistolkast med vilje, kjapt kan senda ein stakkars Fatter’n, lukst i Bodå.. Men, nå har eg både satt klaffene i spisebordet, støvsugd stuegulvet og henta det ekstra terrassebordet på loftet.. Samt limt fast den trappenesen som hadde løsna.. Så, det e gjerna på tide å nappa med seg Flokken, komma oss ut av heimen, sånn at Kånå får arbeidsro.. Uansett kossen man snur å vende på det, så e det greit med ein skikkelig nervask av heimen, nå når det stundar mot vår.. Og eg trur det e lika greit at Kånå får ha sine egne mål og meiningar i fred, om kossen heimen ska sjå ut før ett selskap..
Mest sannsynlig, så komme me nok bedre sånn omdømmemessig ut av det, enn om me hadde følgt min plan.. Det e nok ihvertfall heilt sikkert..
Sko finna ett bilde av Kånå, kor hu såg nåke redusert ut.. Men, så fant eg detta, og klarte ikkje å la vær.. Fra når hu prøvde ei ansiktsmaska.. =D
Det blei litt lott og løye på jobb idag, når Kånå kom direkte fra tannlegen, med kjeften full i bedøvelse.. Hu ringte forsåvidt på forhånd, men eg sa me fikk snakkast når me møttes på terminalen, fordi eg forstod ikkje ett kvekk av ka hu sa.. Det va mildt sagt ein sånn “Open door” opplevelse fra Rema reklamen, der hu babla ivei, mens hu sleva som ei overoppheta garabikkja.. Stakkars Kånå.. Hu hadde jo gått å grua seg heila ukå te detta tannlegebesøket, og klaga seg både i tide og utide.. Til og med når hu sov..
For når eg gikk å la meg igår kveld itte kveldsstellet på badet, og krøyp tett innte Kånå, så grunta hu te og sa.. – Bedøvelse ja, masse bedøvelse.. Alt du har..
Det e jaggu meg nåke merksnodig, for både eg og Kånå snakka i søvnå, enten når me grua oss te nåke, eller når me e stressa og slitne.. Ein gang for mange år siden, når det va nåke styr med tompaller på jobb, så vekka eg Kånå med ein real forbannelse øve tompaller, jobb og lignande.. Skremte jo nærmast livskiten ut av Kånå, vett du.. Ein aen gang va det Kånå som tok av, faktisk så e det ikkje så lenge siden, kor eg blei vekka av nåken som holdt på å le seg ihjel..
Det va jo sjølsagt Kånå, og når eg reiste meg opp å skrudde på nattbordlyset, så kikka hu på meg med ett glassaktig blikk, og sa mens hu peika ut i luftå..
– Sjå der, Frode.. Sjå..
– Eg ser ingenting eg.. Svara eg fortumla, mens eg kikka der hu peika, som va sånn nåkenlunde mot dørå..
– Jammen, ser du ikkje alle lykketrollene da, de synge jo så fint.. Fortsatte Kånå, euforisk..
– Nei, eg hverken ser eller høyre nåke eg, og ihvertfall ikkje lykketroll.. Svara eg.. Med te historien her, va sjølsagt det faktum at me hadde sett Trolls, tidligare på dagen..
– Ånei.. Svarte Kånå, og la seg rett ner på putå si, og slokna på sekundet, igjen..
Mens eg, eg fikk ikkje sova igjen på ein time.. Heilt typisk, vett dåkke.. Andre ganger, då har me sikkert hatt samtaler med kvarandre, mens me begge snakka i søvnå, og sikkert diskutert ett eller anna.. Sko ikkje forundra meg ein plass.. Men idag då, så kom Kånå nåke bedøva inn på jobb, og sleit litt med å gjera seg forstått i begynnelsen.. Sjølsagt, så sa eg ikkje ett kvekk om at eg gjerna sleit litt med å tolka ka hu sa, for av erfaring så e det ikkje akkurat det smartaste her i verden, det å gjør Kånå oppmerksom på skavanker, eller lignande..
Så, det som eg trudde va pallen med gods te Coop Prix’en i Austmannavegen, det va jo sjølsagt gods som sko inn te Nedstrand.. Så dei har eg hatt med meg på tur te Bokn idag, for Nedstrand ska eg jo ikkje kjøra, før på mandag..
Ellers, så gikk vel dagen idag heilt greit, sjøl om eg va bombesikker på at me ikkje fikk ut alt godset på sonen, når eg kom på jobb idag morgens.. Der sonen formelig bugna over av paller.. Men, det e det som e greit, når det e mye pallegods, og gjerna mange te samme kundene.. Og det e at det går ganske raskt å tømma lastebilen, itte man har lasta den opp.. Men, nå e det endelig blitt fredags kveld, både eg og Kånå har funnet godplassen i sofaen, så nå ska me se The Voice på opptak..
Me ska ha bursdagsfeiring her i heimen imårå, så Kånå har handla og baka kaka, mens eg fikk dei små te sengs..
Somme ganger så får man ein ide, ein ide man gjerna synes e fryktelig smart, så smart at man bare må iverksetta med ein gang, og få ide’en ut av hjernebarken.. Man tenke gjerna ikkje heilt klart, når man får sånne banebrytande idear, men sette igang med stor iver og godt pågangsmot.. Når man egentlig muligens burde tenkt seg om, ein gang eller to, før man lot tankane flyta rett fra hjernebarken og ner på “papiret”.. Uten om å væra innom dei fleste filtrene, som på ein måte ligge å virka i bakgrunnen, sånn at man gjerna ikkje går på ei evig rekka av smeller, her i livet.. Somme ganger, så e rett og slett ein ide så forbaska god, at det nesten e for godt te å væra sant..
Igår, så fikk eg meir eller mindre ein sånn ide, når eg satt å tenkte øve helgens finurlige begivenheter, og lot meg riva litt med, når inspirasjonen virkelig slo inn..
Og vipps, så hadde lagt ut om nåke eg på ein måte hadde tenkt å la ligga, men itte det hadde kverna rundt oppe i topplokket heile søndagen, og deler av mandagen.. Så skrudde eg av filterfunksjonen, åpna laptopen og skreiv meg tom.. Og ett innlegg om Kånå sin bytur, eller rettare sagt heimkomsten fra byturen, den va ett faktum.. Tjera vena meg.. Itte eg hadde trykka publiser og innlegget va blitt delt på dei sosiale mediene eg bruka, så gikk eg fornøyd på dass å satte meg på rammå.. Egentlig, ikkje for nåke anna enn å lesa gjennom mesterverket, og gjerna luka vekk nåken skrivefeil, og lignande.. Før eg rusla tebake opp i stuå, kor Kånå nettopp hadde fått med seg detta famøse innlegget, og satt nå å lo litt for seg sjøl, borte i kroken sin..
” Det va ikkje før me begynte å ta kveld, rydda litt i stuå og slukka lysene, at ting begynte å ta ein litt anna vending, enn det eg hadde forventa..
Jaja, eg vett nå ikkje heilt.. Nåke forventningar hadde eg vel gjerna ikkje hatt, sånn egentlig, men ein reaksjon fra den beskrevne “sjøulken”, va vel gjerna ikkje te å unngå, det hadde eg vel ein slags forståelse for.. Men, når eg hadde vært på badet og tatt kveldsstellet, før eg trøtt av dagen rusla mot soverommet, så må eg få sei at eg blei nåke øverraska.. Når eg møtte soveposen og liggeunderlaget, utenfor soveromsdørå våras, fint dandert på dørmattå..
Fri og bevare meg vel.. Hadde nå ikkje Kånå flirt godt av mitt lille symposium, fra lørdagsnattå, og vært i godt humør når hu rusla te sengs..!??
Me hadde jo ledd litt sammen der oppe i stugo, av heile episoden, før me tok kvelden og ingen av alarmane hadde gått av langt inne i hjernebarken, fra Kånå sin mottagelse av innlegget.. Gudhjølpe meg, eg dytta forsiktig opp soveromsdørå og kikka inn på Kånå, kor andletet låg bada i lyset fra mobilen, og uten å kikka opp og mot meg.. Så sa hu..
– Ein Løvetann, Frode.. Løvetann.. Ett ugras som ingen vil ha, e det virkelig det du ser føre deg, når du ska beskriva meg.. !!?? ..
– Jammen.. Begynte eg å sei.. Før ett skingrande hyl braut meg av…
– Ein LØVETANN…
Herreguud.. Kånå hadde visst bare skumlest oppe i stuå, men lest nåke meir grundig gjennom, mens eg va på badet..
Så sånn endte det.. Når ein ide, gjerna e for god te å væra sann, så bør man gjerna la nåken kritiske filtre vær slått på, mens man skrive..
Og akkurat når eg åpna dørå, og sko te å luska meg slukøra ut i Bodå..
Her har dåkke utsikten min stort sett kvar einaste dag på jobb, når kaffien blir fortært, dagens planer blir lagt og eg sitte å lure på kossen dagen ska løysast.. Og idag, så e det ein heilt typisk fredag, nett som nesten alle andre fredager, i ei heilt typisk veka.. Kor godsmengden har vært stigande, heilt fra mandags morgen, før det kulminere i ett reinspikka kaos, nettopp på fredagen.. Eg e trøtt som ei fela, fordi eg sjølsagt har vært for lenge oppe dagen før, ikkje fordi det gjerna blei nåke “ild i torvå”, ånei du, men fordi itte Paradise Hotel så svitsja eg øve på ein anna kanal, kor Bruce Willis gikk amok i New York..
Den der “Die Hard in New York” gikk på ein kanal, og då klarte ikkje eg å slippa taket, men måtte sjølsagt sjå heile filmen..
Bruce Willis vett du, action helten fra min barndom som alltids hadde ein strålande kommentar på lager, når ting gikk te bloksberg, og det mesta såg ravsvart ut.. Det e løye med det, men det e jo nesten ingen sånne igjen nå, i filmverdenens skuespiller katalog.. Eg forstår jo gjerna koffår Far min, aldri syntes nåke om dei filmane eg likte, når eg va yngre, men digga John Wayne filmer og Smokey and the Bandit trilogien.. Jaja, Smokey filmane, dei syntes nå eg og va kjekke da.. Eller, va det kun fordi kvar gang me leigte moviebox, så va det Smokey and the Bandit og Herbie som blei leigt med..
” Ei filmhelg, kor me sikkert brukte meir tid på å vri på tracking hjulet på moviebox’en, enn å sjå film.. Jøje meg, det va tider det.
Ungane som vokse opp nå, de vett jaggu meg ikkje kor godt de har det dei, der alt blir streamet fra nettet, på ei bredbåndslinja av gull.. Dei har vel aldri opplevd at favorittscenen i filmen de ser, den har blitt herpa, fordi sikkert sju hundre andre som har leid filmen, også har spolt tebake akkurat der, for å se den ein gang te.. Eller at man hadde fått feil videokasett med seg heim, og istedet for Smokey and the Bandit, så ligge det ei tårepersa av ein drama film.. Kramer mot Kramer f.eks, som skjedde med oss ein gang midt på åtti tallet.. Herreguud, Mor mi og Søster mi satt å strigråt i sofaen, mens eg å Far min satt birsure i sofaen, og forbante videobutikken, som nå va stengt..
Det e ikkje alt som va bedre i gamle dagar, det e nå heilt forbanna sikkert, det e heldigvis nåke som har gått rett vei, på ein måte..
Sjøl om den eine action helten itten den andre, fra mi storhetstid i ungdommen, legge inn årene og må finna seg i å gjerna spilla annen fiolin, i nåtidens blockbusters.. Eller gjerna ligge de ni fot under torvå, og e på vei inn i glemselens slør.. Og eg klara ikkje heilt å synast at dei nye filmheltane, e lika barske og tøffe, som heltane fra mi ungdomstid.. Det e gjerna då man skjønne koffår Far min holdt ein knapp på John Wayne og Burt Reynolds, istedet for Chuck Norris og Sylvester Stallone, eller gjerna Bruce Willis.. Men, men.. Life goes on.. Og nå må eg vel gjerna begynna å virka litt her, så dagen går opp på ett vis..
Yippy kay yey, Folkens… Ha ein strålande Fredag.. Om du sitte fast i ein skyskrapar, må redda New York eller rett og slett bare tar deg ein liten hemningsløs biljakt..
Idag så har me vært på Sangfoni med skulen te Flokken vår, kor de hadde show i Festiviteten, itte intens øving i nåken veker nå.. Og hjølpe meg for ett show altså, det må eg få sei.. Detta va andre boller enn når Fatter’n sjøl turnerte gamlehjemmene i Tysvær, med søndagsskule koret, i mine yngre dagar.. Kor me sang Måne og Sol, Jesus Elsker alle Barna og andre gode gamle salmehits, fra kyrkjebokå.. Jøje meg, ein gang me hadde opptreden i bedehuset på Hundsnes, så va eg så nervøs, at skuldrene nærmast toucha øyreflippane og mor mi satt på første rad å forsøkte febrilsk med tegnspråk, å få meg te å senka de litt..
Sjølsagt, totalt fånyttes.. Om mulig, så blei eg vel muligens bare endå meir stressa, av ei mor som satt å fekta foran meg..
Men, Eldstemann, Han i Midten og Litlajentå, dei sang, dansa og opptrådde som om de aldri hadde gjort nåke anna, i heila sitt liv.. De va så flinke at både eg og Kånå satt med to sett våte auger, og kikka stolt på avkommet våras.. Tenk, om de hadde vært lika flinke som når de opptrådde, når me f.eks bare ska komma oss ut av heimen, å ska ut på tur, selskap eller vift.. Eller bare ner te Festiviteten å levera de, te sine respektive klasselederar.. Tjera vena meg.. For idag, så herska det ett reinspikka velsmurt og organisert galemannshus, før me sko avgårde ner te byen, for å levera kidsa..
” For, når man har minimalt med tid mellom jobb, middag og avgang, då e det meir eller mindre lagt te rette for fullt kaos i heimen, istedet for harmoni og sjarmerande idyll..
Eldstemann va i ett forrykande uværs humør, Litlajentå for å svinsa rundt som prinsesså på ertå, Mini’en va ravsur itte ein travel dag i barnehagen og Han i Midten måtte sjølsagt fiksa håret, akkurat når me sko gå.. Og når man endelig hadde fått stua saligheten i bilen, og rulla omtrent tjue cm fremover, så spør Kånå om eg har billlettane våre klar.. Herreguud.. Billettane ja.. Dei som eg va sikker på at eg hadde sendt på mail te Kånå, men som sjølsagt hu ikkje fant der, og eg nykka te i håndbrekkå og løp inn i heimen igjen, for å sjekka mailen min, om de lå der..
Mail programmet mitt, det måtte jo oppdatera seg når eg starta det og sjølsagt har det travelt, men det fantes ikkje spor av nåke billettar der..
Panikken begynte å bre seg mildt i hjernebarken, men me va nødt te å komma oss avgårde, så eg sprang bare ner i bilen igjen.. Og når Kånå lurte på om eg fant de, så nikka eg bare bekreftande, og håpte hu ikkje gjennomskua bløffen.. Strengt tatt, så va gode råd dyre nå, og hjernebarken gjekk på høygir heile veien nerøve mot byen, kor i granskauen kunne eg ha gjort av deia billettane da..!? .. Me slapp av Mini’en nede ved Vangen, han sko vær med Besse mens me va på show, om me fosåvidt kom oss inn..
” Utenfor Festiviteten slapp eg av resten av gjengen, mens eg kjørte å parkerte bilen, før eg kjapt sjekka om det va fleire ledige billettar te Show’et, på nettet..
Det va då det slo meg, at hadde eg nå vitterlig ikkje logga meg på ein slags App, når eg kjøpte billettar..!?.. Jauda, akkurat då så demra det for meg, og eg saumfarte mobilen på leit itte denna App’en, E-bilett som den hette.. Men, sjølsagt så fant eg ikkje ett spor av den inne på mobilen, så eg lasta den ned i full fart, og begynte å logga meg inn.. Lettelsen va te å både ta og føla på, og eg slapp ett høylytt muntert sukk ut, der eg satt for meg sjøl, øve at fadesen va avverga og billettane redda..
Heilt te App’en spurte om passord og ett skrekkens gisp, fylte kupe’en i bilen.. Gudhjølpe meg, ka i alle dager va passordet igjen da..!?
Eg prøvde ett eg trudde det va, men det va sjølsagt feil, så eg endte opp med å bestilla nytt passord.. Kånå ringte å lurte på kor eg va, me hadde avtalt å møtast på kjøpesenteret vegg i vegg med Festiviteten, itte hu hadde levert Flokken og eg hadde parkert.. Men, eg satt fortsatt i bilen og kaldsvetta mens eg leita itte billettane, og slengte ein ny bløff i Kånå, om at eg fortsatt leita itte parkeringsplass, men kom snart.. Kånå kjøpte tilsynelatande den kvita løgnå, og eg tasta kjapt inn det nya passordet, trykka meg inn på “Mine kjøp” å fikk akutt pustebesvær..
” For.. Inne på mine kjøp, så stod det absolutt null.. Null, nada, nix.. Ikkje eit einaste billettkjøp siden Dovre falt.. Eg trudde nærmast ikkje mine egne auger, der eg satt..
Eg såg føre meg Kånå sin altoppslukande vrede allerede, øve at billettkjøpet sannsynligvis ikkje hadde blitt gjort, sånn som eg sa at det hadde blitt.. Jiiizuss altså, går det an å væra såpassa idiot, at eg ikkje hadde fullført kjøpet, når eg va inne å booka.. Men, pengene hadde jo forsvunnet fra kontoen, det meina eg nå heilt sikkert at eg la merke te, sjøl om det va for nåken månader siden.. Kånå ringte igjen, men denna gangen så lot eg det bare ringa ut, mens eg kikka fortvila på tosken i sladrespeilet.. Nemlig meg sjøl..
Eg gikk inn å sjekka sms loggen, om eg hadde fått ein melding eller lignande fra e-billett, som kanskje ville sannsynliggjera at eg hadde bestilt..
Det va faktisk ein melding der med ein konfirmasjonskode te App’en, som absolutt måtte bety, at eg ihvertfall hadde styrt med nåke, inne på den.. Plutselig, når eg trykka på meldingen, så dukka e-post adresså te bloggen opp.. Jøje meg, kunne det væra så enkelt da..!!?? .. Eg slengte App’en igang igjen, slo inn bloggen sin e-post adressa som brukernavn, og tasta inn det sedvanliga passordet mitt igjen.. Ploink, sa det.. Og vips, der dukka 2 billetter te Sangfoni show’et opp, i fanen “Mine kjøp”, og eg sank nærmast sammen der i bilen, mens pulsen dalte fra tohundre og ner mot hvilepuls, igjen..
” Eg venta ett halvt minutt så kropp og sjel kom tebake te normalen igjen, før eg gikk ut av bilen og rusla bort på kjøpesenteret, for å møta Kånå..
Ei Kånå som va totalt uvitande om detta dramatiska dramaet, som nettopp hadde gått føre seg, for ein stakkars Fatter’n som trudde han hadde tråkka i salaten, med begge skornå på..
Men, som sjølsagt lurte på koffår eg hadde brukt så lang tid, bare for å parkera bilen..
– God dag mann økseskaft.. Svara eg, i øvekant arrogant.. – Har du ikkje lest om denna parkeringsproblematikken, her nere i sentrum du..!? Fortsatte eg, nåke meir dempa nå..
Kånå kikka merksnodig på meg, å nevnte nåke om at de meinte jo at det va nok parkeringsplasser i byen.. Før hu vrei om og staka kursen ut, mot ein butikk..
Men, plutselig snudde hu seg brått, med ett lynande velkjent blikk, og sa, som om hu kunne lesa tankane eg hadde hatt, for kun kort tid siden..
– Du har fiksa billettar, du Frode..!!?? ..
– Sjølsagt har eg det.. Ka du trur..? .. Svara eg..
Sikkert litt for kjapt.. Så eg nappa opp mobilen å viste Kånå billettane, som og inneholdt når de va kjøpt og betalt.. Kånå myste mistenksomt ner på skjermen, men såg ut te å vær fornøyd.. Gudskjelov..
Somme ganger, så e det greit å ikkje sei det som det e, men bare la det bli, som det blei..
Detta va heilt klart ein sånn gang.. Hverken meir eller mindre..
Ikkje sant, Folkens.. 😉😁 .. Lik, del og kommenter, øve ein lav sko, og ha ein strålande kveld, videre..
Då har eg gått te drastiske skrittet, med å flytta bloggen tebake te der det forsåvidt starta, nemlig Blogg.no.. Man kan gjerna ha sine tankar om det, men når Blogg.no gikk over te WordPress som plattform, istedet for sin egen Blogsoft, då blei valget enkelt for meg..
Det kreve litt innsats og tid, det å holda vedlike sitt eget domene, ikkje minst så kosta det nåken kroner, kvart år..
Så, istedet for å bruka tid og ressurser på det, kan eg nå bare logga meg inn på den nye plattformen, og skriva i vei.. Uten å tenka så steikje mye på vedlikehold av nettstedet.. Det ska faktisk bli ein liten befrielse, akkurat det å ikkje ha for mange valg, sånn med tanke på design, plug-in’s og andre ting, som gjerna tar fokuset fra det eg aller helst vil..
Nemlig skriva om vår elleville hverdag, ting som opptar meg og alskens merksnodige tankar, som eg plutselig får føre meg..
Igjen, så trur eg ikkje så mange vil merka den store forskjellen, anna enn at innleggene komme etter hverandre på forsiden av bloggen, og ikkje i sånne bolker på sju-åtta innlegg, som før.. Vil man leita litt itte gamle godbiter, finnes det fortsatt både arkiv og kategori menyer, kor man finne det mesta.. Og det kjekka denna gangen, når eg tok detta flyttevalget, det e at heile bloggen fra mitt eget domene, den e flytta over te det nye stedet.. Alt av innlegg, kommentarer og bilder..
Eg ser ein del av innleggene forsåvidt mangla toppbilder sitt, men, eg håpa det ordna seg i løpet av dei nærmaste dagene..
Igår, så va det bare tretten, fjorten innlegg, som lå inne på den nye bloggen, så eg fikk litt angst, for at eg ikkje fikk meir med meg over.. Men, når eg vakna idag morgens og stakk innom for å sjekka, då trur eg jaggu meg mesteparten va kommen over.. Ca 670 innlegg har det blitt siden den spede starten.. Egentlig nåken fleire, fra den aller første bloggen, men eg trur ikkje det blir det heilt stora savnet, ikkje fra meg ihvertfall..
Som med det mesta, så blir man flinkere med ting jo meir man gjør det.. Og det e ett ganske stort sprik, mellom kvaliteten på dei første innleggene, i forhold te nå..
Skjønt, nåken av dei mest leste innleggene, e forsåvidt fra den første perioden, men dei har eg stort sett fått med meg videre, undere diverse flytteprosesser tidligare..
Så, nå håpa eg dåkke leserar fortsatt vil følga med videre, sjøl om bloggen har fått ny adressa..
Og, eg satse på at det gjerna blir litt enklare å holda flyten fremover, nå når eg har litt mindre å tenka på, kvar gang eg logga meg inn, for å gjerna skriva nåken ord om ka som foregår oppe i topplokket, skjer i heimen eller lignande..
Uansett.. Dåkke e dei beste leserane ein blogger heilt klart kunne hatt, der dåkke lese, kommentere og dele innlegg, øve ein lav sko..
Tusen hjertelig takk.. Te dåkke alle sammen..
Bare stikk innom på Facebook siden, å les alle anmeldelsene, som ett mangfold av dåkke har lagt igjen..
Jøje meg, altså.. E det merkelig man blir varm i hjartarotå av dåkke da..!!? ..
Så igjen.. Takk, Folkens.. Dåkke e de aller, aller beste.. !! 😃😃😃
– Du må snart klippa deg, du.. Sa Kånå her ein gang, mens hu betrakta meg fra andre enden av kjøkkenbordet.. – Mhmm.. svara eg.. Akkurat det samma hadde forsåvidt eg og observert, på ein måte..
Ikkje fordi eg gjerna syntes eg trengte det, men fordi eg nesten ikkje fikk Caps’en på meg meir..
Det e på ein måte målestokken det, ihvertfall for meg, det at når Caps’en blir for liten, då e håret mest sannsynlig for stort.. For eg får ikkje langt, eller lengre hår eg, men stort hår, kjempestort.. For håret det vokse oppøve, nerøve og te siå på ein gang.. Omtrent som ein hekk.. Ein hekk i fullt vårspring gjødsla med supergjødsel..
Men frisør og oss mannfolk det e ikkje alltid einsbetydande med strålande suksess, et kjapt gjøremål eller et besøk uten forviklingar, sjøl om man gjerna sko trudd det.. For der Kåner gjerna må setta av ei halve helg, for å kvitta seg med 0,5 mm av tuppane, farga itteveksten og muligens benka luggen litt, vil me mannfolk helst bruka minst mulig av tiå våras på frisørbesøk..
Og sånt e det jo lagt opp te og i denna bransjen, damefrisørane har fire-fem kunder te dagen, mens dei som klippe mannfolk nærmast har null begrensning, vil eg tru..
” Me e sånn samlebånd produksjon me mannfolk, og med tanke på vårt ønske om tidsforbruk, så passe jo det oss fint, sånn egentlig..
Men, det e mange ting som kan gå skeis hos frisøren for oss mannfolk, sjøl om besøket som oftast ska gå raskt føre seg, for før man nesten har fått hengt opp jakkå si og e på vei mot frisørstolen.. Så komme forespørselen om håret ska vaskast.. Det nytta som oftast ikkje å sei at man nettopp har dusja heller, for lukst i vaskestolen bære det, som regel.. Mye på grunn av at me mannfolk, me seie mye ja, eller joda, hos frisøren..
Så sitte man der då, med enten alt for varmt, ellår altfor kaldt vann rennande ner over skalpen, mens man bite tennå sammen, smila fint og samtykke i at – Joda, det e akkurat passe.. Og i sjokket øve altfor kaldt eller varmt vann, enda man sjølsagt opp med å takka ja te ein hårkur man strengt tatt sannsynligvis ikkje trenge..
– Jøje meg, for et tørt og slitt hår, du må nok ha deg ein kur og du.. Seie frisøren..
– Ja, joda.. Kan skjønna det.. Svara me mannfolk, vett du..
Og nikka forsiktig, så ikkje vannet ska trenga ner i nakken, mens man innvendig skrike ett skingrande nei, og lure litt på kossen den dassvåte skalpen kan kjennast tørr ut.. Det renne jo vann langt nerøve øyrene, til og med..
Men, man må jo væra høflige, hjølpe meg..
Itte denna tilsynelatande bortkasta kuren, så komme sjølsagt tilbudet om ein lika bortkasta hovudbunnsmassaje opp.. Ka i granskauen e vitsen med den, liksom.. Få håret te og gro raskare..!? .. Det har man jo absolutt ikkje behov for, då ville man jo måtta gå endå oftare te frisøren, og det ønske man jo ikkje..
” Så man svara sjølsagt joda, det kunne man sikkert tenkt seg, då..
Jaja.. Ein gang, då va det forsåvidt nærmast på grenså te å enda opp i full katastrofe, der frisørdamå gnei og knaka te der oppe på topplokket med kyndige og behagelige fingrar, mens hu knødde sine yppige fordeler langt opp unna nasaskaftet mitt..
Eg måtte jo kvela nåken golydar som nesten slapp ut, der eg satt i vaskestolen og nøyt opplevelsen altfor mye, mens eg takka meg sjøl lykkelige for at Kånå hadde gått å kikka litt i byen, og ikkje satt i ventestolen og fikk med seg fadesen..
Så då sa eg jo sjølsagt ja neste gang og då.. Å gjekk på ein smell eg neppe komme te å gløyma..
For hu der flotta frisørdamå eg fikk sist, med dei yppige fordelane, som eg sjølsagt trudde sko klippa meg denna gangen og, hu vinka med seg ein godt eldre kar som sikkert va før meg i køen, inn i vaskestolen.. Mens eg, eg endte opp med ei skikkelig drosa av ei frisørdama med altfor mye lebestift, ein parfyme dunst fra helvete og nevar som ein fullblods bonde, som vinka meg inn i sin vaskestol, med ett nærmast djevelsk flir om kjeften, Jack Nicholson fliret..
Tjera vena meg.. Det e som regel best å gleda seg ittepå, istedet for før.. Sa ein klok mann ein gang.. For ittepå, då vett du jo kossen det gjekk og om det va nåke å gleda seg te..
Eg kunne ikkje vært meir enige, akkurat den gangen.. Når eg fikk eit mannehatande kvinnemenneske som høgst sannsynlig hadde valgt yrke med omhu, og gleda seg te litt kvardagslig frisørtortur kvar morgen når hu vakna, før hu gikk på jobb.. Ikkje bare hadde hu et knippe nevar av stål, men negler lange og kvasse som barberblader, på toppen av kransakakå..
Skikkelige klør som den stoltaste havørn i norsk fauna mest sannsynlig ville misunt denna damå, som maltrakterte ein hovudbunn som egentlig hadde gleda seg te idag, men som nå misunte den eldre karen som satt å smatta så fornøyd i stolen ved siå av meg, mens brillene hans hang på skjeivå itte dei yppige fordelane te hu andra, hadde massert nesen..
” Gudhjølpe meg, og Herrens trofaste Hærskare..
Så.. Når massasjetorturen endelig e over og man blir pent geleida bort i sjølve frisør stolen, så får man gjerna tilbudet om ein kopp kaffi.. Den eldre karen med rødmussede kinn itte nese, nei, eg meina hovudbunnsmassajen, han fikk ihvertfall., men ikkje eg.. Eg fikk eit knippe bondenevar som trødde meg bestemt ner i stolen, før de vrei og vridde på nakken min, nett som kiropraktoren min pleie å gjør før han gjør et uventa utslag, som får ting på plass igjen..
Men, nå va det ingenting i nakken som kom på plass, om mulig blei det meir ute av plass, der torturisten besiktiga ein uregjerlig hårmanke med jernhendene sine..
– Ja, og kossen vil herren ha det idag da..!?? Spør detta vesenet med eit skjeivt flir om den øvestadigt lebestift befengte kjeften, og eit merksnodig blikk som eg nesten ikkje klara å ta augene av.. Eit flir og eit blikk, som nesten skremte meg meir enn Kånå sitt intensa og lammende blikk, når eg har gått på ein smell i heimen, og e på vei lukst i Bodå..
– Litt sånn seint 90′ tall’s Brad Pitt style, liksom.. Svara eg muntert.. Fullt klar øve at det sannsynligvis e tilnærma umulig, med mine viker lange som Sognefjorden, på kvar sia av ein bedrøvelig tynn lugg..
” Men, det pleie som regel å skapa litt lått og løye.. Det e jo greit å skapa ein gemyttelig tone, så ikkje det blir heilt kleint, på ein måte..
Men, den kommentaren gikk jo ikkje heim hos frisørtorturisten med bondenevar og havørnklør, så det å skapa ein gemyttelig tone va fånyttes.. Hu kikka bare på meg med eit tomt blikk totalt blotta for humor, and then some.. Eg kjente det glei eit kaldt gufs av redsel øve meg, der eg forstod at detta mennesket, som heilt klart forakta meg meir, enn eg gjerna forakta meg sjøl, og den gryande carporten øve litlekaren.. Hu ska nå slippa knipetangs hendene sine laus på hårmanken min, med ei sylskarp saks..
Det va gjerna på tide å la all humor leggast te side, og heller opptre som ein profesjonell kunde, som ikkje tulle og vasa med flåsete kommentarer.. Eg ville jo gjerna øveleva denna timen..
– Kort rundt øyrene og i nakken, men litt lengre på toppen.. Sa eg, presist og profesjonelt, uten nåke som helst form for humoristisk tone eller klang..
Frisørdamå nikka fornøyd og satte igang.. Eg blei nærmast litt øverraska over kor lett og smidig hu manøvrerte dei her kolossane av nåken hender, rundt om på skalpen min, og klippa håret rutinert og effektivt.. Uten så mye som ett tegn te denna vanlige smalltalken, som man gjerna har, hos frisøren.. Eg tenkte at det sikkert va lika greit, då ville eg ihvertfall ikkje tirra hu meir opp, enn eg allerede hadde gjort med feilslåtte smått humoristiske kommentarer..
– Oi oi oooi.. Utbryte vesenet plutselig, og eg skvatt te.. – Du e jo heilt rødflamma nede i hovudbunnen din du jo.. Fortsatte hu, med absolutt null innlevelse og troverdighet, men såpassa høgt og spydigt at alle i salongen høyrte det.. – Du bør absolutt kjøpa deg ein kur når me e ferdige, altså.. Sånn som det ser ut her..
Skadefryden bobla jo nærmast øve der hu stod å kikka hatefullt på meg i speilet, mens hu sikkert tenkte at eg ville kjøpa hårkur før eg gikk, nærmast i skrekk.. Det e jaggu ikkje merkelig det ser ut som ei kjøttkaka oppi der, itte at du kvessa neglene dine under hovudbunnsmassasjen, tenkte eg for meg sjøl..
Men svarte før eg fikk tenkt meg om.. – Uff ja, eg fikk ett sånt skummelt smittsomt virus nere i syden, for to uker siden.. Før eg fortsatte.. – Det sko visst ikkje væra smittsomt meir, itte tre-fira uker, meinte legen.. Som sjølsagt va ei blank løgn, men som i fandenivoldsskapenhet bare datt ut av meg.. Han godt eldre karen i stolen ved siden av, som igjen hadde fått ansiktsfargen sin tebake i kjakane, satte kaffien i vrangstrupå og hiksta litt te, mens han prøvde å kvela latteren som bobla opp..
” Han hadde vel fått med seg detta vesenet av ein frisør, sin mangel på kundebehandling, han og..
Frøken Ørneklør fikk hakaslepp og stod nærmast litt lamslått å kikka på meg, men eg kikka såpassa spydigt tebake at hu ganske kjapt forstod, at nå hadde hu nettopp hadde fått sin egen medisin.. Rett i fleisen.. Nok e nok, tenkte eg i mitt stille sinn.. Det får væra måte på oppførsel..
Resten av frisørtimen gikk føre seg i stillhet, men eg fikk nåken småstygge blikk i speilet innimellom, mens den eldre karen ved siden av meg, va langt inne i ein avhandling om virus han hadde hatt, i løpet av sitt lange liv.. Både smittsomme og ikkje.. Te slutt så hanka Jernhåndå te seg ett speil, og svingte det lynkjapt rundt i nakken og kikka spørrande på meg, uten at eg forsåvidt fikk sett så mye.. Eg kunne forsåvidt ikkje brydd meg mindre om kossen eg såg ut bak i nakken, allikavel, eg ser jo aldri meg sjøl bakante..
Og om eg, eller me mannfolk generelt, ikkje hadde vært heilt fornøyd med klippen, hverken bak eller framme.. Så smile me stort sett skjelmsk og mumle nåke sånt som – Ja, joda.. Det ser bra ut det.. Mens me fortrenge fortvilelsen så godt man kan..
Og når man endelig står i kassen for å betala, så ende man mest sannsynlig opp med å kjøpa både hårkur, vidunder shampoo og hårvoks, sjøl om man har bestemt seg for å ikkje gjør det.. Produkter man sjølsagt ikkje har bruk for, og kunne kjøpt lignande av på Coop’en eller Kiwi, te ein brøkdel av prisen..
Før man smile fint og seie et høflig – Adjø, mens man allerede har begynt å grua seg.. Te man komme heim, med både kur, shampo og voks, som kosta ei halv formua, i tillegg te klippen..
Produkter man overhodet ikkje har bruk for, og sjølsagt ende man opp med å få ei salige øvehaling av Kånå.. Og før man vett ordet av det, så har man fått utdelt både liggeunderlag og sovepose, og blir sendt lukst i Bodå.. Så, når far min tipsa meg om dei karane i Strandgatå som både va billige, stort sett holdt kjeft og ikkje prakka på deg produkter man ikkje trenge..
Så va eg ikkje sein om å ta de i bruk.. Det e faktisk såpassa mye billigare enn dei “profesjonelle”, at om eg ikkje ser ut i månaskinn itte ein klipp, så e det på ein måte heilt greit..
Eg har jo ikkje betalt for meir enn det eg fikk, på ein merksnodig måte, så får det heller vær ein bonus, når det enda godt..
Når man har ett legemet som føles litt som ein nåke i øvekant sleten bil..
Kånå e på trening med Han i Midten, eg å Litlajentå sitte nåke reduserte her i sofaen og Mini’en drive oss snart te vanvidd, der han med jevne mellomrom står å kauka nere i gangen.. Han e egentlig ute å leka, men e meir inne i dørå, for å spør om ett eller anna.. Å eg holde på å bli gal av den der gaulingen nere i dørå, når me foreldre opp te fleire ganger har gitt beskjed om at de ska komma opp, om de har nåke å spør om.. Skjønt, eg fikk forsåvidt passet påskrevet her den eine gangen, når eg fikk nok å ga beskjed, men fikk te svar at koffår sko han slutta, når eg gaula lika mye tebake.. !? .. Jøje meg altså, enkel barnelogikk kan man enkelt å greit ikkje diskutera med, den har som regel rett på ein merksnodig måte..
Det e ikkje få ganger eg har blitt bondefanget av mine egne utsagn av den guten, når man gjerna forsøke å få gjennom ett poeng.. Ett poeng som har ein tendens te å drukna, av Mini’en sin enkle logiske tankegang..
Som her ein dagen, når han spurte om å få ett glass brus midt i ukå og kikka på meg med svære auger, når eg svarte – Nei, me drikke ikkje brus midt i ukå, vett du.. Før han la hovudet litt på skakke og kikke både mistenksomt og strengt på meg, på samma tidå.. Før han sa – Jammen, det stod jo ett glass med litt brus på sofakanten, der du alltid sitte Pappa.. Då har jo du drukket brus, midt i ukå.. Her kom ein nøye planlagt kunstpause, før han la te med ett spørrande men intenst blikk.. – Men, den regelen gjelde gjerna ikkje deg den Pappa.. !!?.. Altså, ska man forventa at Flokken gjerna følge beskjeder fra oss foreldre, så bør man muligens gå foran som gode eksempler, eller ihvertfall skjula sine synder bedre..
Mini’en e nok ikkje født bak om ein stol og får nok med seg mye meir enn me gjerna trur, sjøl om han flyr gjennom livet med afterburneren på full guff, som regel .. And then some….
Men, Kånå va som sagt på trening med Han i Midten, mens eg satt her i sofaen å syntes synd på meg sjøl.. For ryggen har slått seg litt vrang i det sista, itte eg gjekk på ein smell oppe på jobb, når eg nykka te for å løfta ei eska eg forventa va nokså lett, men sjølsagt va det stikk motsatta.. Jaja, om eg ska væra heilt ærlige så har eg muligens kjent det ei litå stund, at det muligens va nåke i gjære, der bak i korsryggen.. Det har liksom vært ein liten kamp om morgenen den siste månaden og to, det å få den eine sokken på foten.. Og akkurat det, det pleie å vær ett sikkert tegn på at det e på tide med ett besøk hos ryggknekkaren, sånn strengt tatt..
Men, som den sedvanlige mannen eg e, håpe man jo stort sett på ett lite mirakel, men ende som regel med ein liten smell, av sjeldent stort kaliber..
Kånå begynte jo å lura på ka i all verden som va galt, når eg gikk rundt i heimen med ein forsiktighet, som nesten kunne minnast om ein overnervøs homofob i fengselsdusjen, ein tidlig morgen.. Bare eg bøyde meg såvidt fremover uten å tenka meg om, så skaut det fart i nervetrådane, og ein lynande smerte skar gjennom marg og bein.. Tjera vena meg.. Eg har som regel ei sånn ei ria med ryggskjau, omtrent kvart femte, sjette år, og ein liten tur te ryggknekkaren e strengt påkrevd.. Før det å ta sokkane på seg om morgenen, går som ein draum igjen.. Kånå har forsåvidt begynt å kjenna igjen symptomene, sjøl om det går nåken år imellom kvar gang, og tok tegningen her tidligare i ukå, te slutt..
– Du har ikkje vondt i ryggen vel, Frode.. Spurte hu.. Der eg nettopp hadde tatt ein halv piruett på tåspissane, itte eg lente meg litt i feil retning, og endte opp med ett lyn i ryggsøylå, når eg sko ta kaffikoppen opp fra stuebordet..
Eg kikka litt i villrede på Kånå, før eg svara.. – Ånei.. Ehem.. Eller, joooo.. Kanskje litt.. Eller, egentlig ganske mye.. Kånå bare rista på hovudet og la te ett eller anna om at eg trengte jo ikkje prøva å skjula det for henna, det va tross alt ikkje hu som hadde vondt, det va bedre eg gikk og fikk ordna det.. Men, det e jo detta idiotiska håpet me mannfolk som regel har då, om at det sikkert ordna seg snart, allikavel.. Og ein sånn toskjen skrekk mot å gå te legen, med redselen for at me sikkert aldri slippe ut igjen, fordi man vett legemet aldri ville kommen heilskinna gjennom ein liten “Eu-Kontroll”.. Eg vett ikkje, men det blir vel sånn når “karosseriet” har fått nåken bulkar her og der, “rammå” e blitt nåke vindskjeiv og operativsystemet heilt klart e utdatert og trenge sårt ein liten “update”..
Me vil liksom ikkje vær te bry for nåken, eller ihvertfall ikkje eg, der eg kava meg gjennom livet med skavanker både her og der.. Det går jo som oftast bra..
Gudhjølpe meg.. Eg kjenne at eg nok bare må krypa te det berømta korset denna gangen, og bestilla denna hersens ryggknekkar timen, og få det gjort.. Herreguud.. Det e jo ikkje vondt ein gang heller, når han får ting på plass igjen.. Men, allikavel så hata eg det som pesten.. Der man ligge på benken og får beskjed om å slappa av så godt man kan, mens knekkaren ligge å vrir deg i rett stilling.. Det e jo håpløst å prøva å slappa av, når man først har vært der tidligare, og vett ka som komme.. Eg minnast ennå sjokket første gangen eg gikk te behandling, kor eg kvakk te som ein forskremt hannkatt nåken kasta ett kostaskaft itte, når knekken kom og ryggsøyla smalt på plass..
Det høyres jo skremmande brutalt ut, akkurat når detta smellet komme og virvlane sklir på plass.. Eg trudde jo nærmast han knakk ryggen min, istedet for å fiksa den.. Og turte jo ikkje røra ein muskel ittepå, av frykt for at eg hadde blitt gjort lam..
Men, gleden blei jo desto større når eg te slutt oppdaga, at bevegelsesfriheten nesten umiddelbart kom tebake, og smertene avtok for kvart sekund som gjekk.. Det e aldri så gale, at det ikkje e godt for nåke, sånn egentlig..
Egentlig, så e eg faktisk mye bedre i ryggen i kveld, når eg kjenne itte.. Kanskje det går seg te, allikavel.. Hmm.
Nei, det e nok best å bestilla denna timen vil eg tru, kanskje sko han fått tatt nakken med det samma og, sånn at eg kan kikka lika langt te begge sider igjen..!? .. Det har jo vært ei stund siå nakken har fungert optimalt også, sånn når eg tenke meg om..
Jøje meg.. Nei, eg e vel som mannfolk flest, kan eg tenka meg.. Uansett, så får dåkke ha goe kvelden, Folkens..
