Endelig… Så va det blitt helg.. Arbeidsbilar va parkert, jobbukå va over og nå sko helgå nytast te fulla..

Me satt og sko te å spisa middag itte ein travel dag på jobb, Kånå hadde mekka ihop litt Taco.. Fredags Taco’en.. Egentlig e eg så inn i granskauen leie av Taco på fredag, men Kånå e så fornøyd med at me liksom har ein slags tradisjon, her i heimen.. At det har vært fånyttes å gi uttrykk for sin frustrasjon.. Taco e tydligvis kommen for å bli..

Eg prøvde å foreslå eingang, om me gjerna kunne ha Uncle Bens – Sweet & Sour tirsdag, som e min livrett.. Men det kom ikkje på tale.. Kånå kan ikkje fordra den retten, mens eg lika jo Taco..

Kånå sitt selvrettferdige konklusjon va ikkje te å rokka med, Uncle Bens som ein slags tirsdags tradisjon va utelukka.. Men, me kunne jo ha fiskakaker kvar tirsdag, eller ihvertfall ett eller anna med fisk.. Det meinte Kånå va ein god ide.. Kanskje sko me ha 2 dagar med fisk i ukå og.. Tirsdag og torsdag f.eks.. Herregud..

 

” Altså.. Det e ikkje det at eg ikkje e glad i fisk, og me burde absolutt fått inn litt meir fisk i middagsmeny’en.. Men, å ha to faste fiskadagar i ukå.. Det va å dra det litt langt.. Altfor langt..

 

Om det va Kånå sin taktikk for å lukka brødboksen på meg, så eg ikkje masa meir om Uncle Ben’s.. Det kan godt vær.. Kudos te Kånå for den, i tilfelle.. Eg holdt ihvertfall kjeft itte det og masa ikkje meir om å få min livrett, inn i ein slags hverdagslig tradisjon.. Eg har heller ikkje vist min misnøye øvefor Taco-Fredagen hennas, itte den episoden.. For sikkerhets skyld..

Me får tidsnok meir fisk inn i hverdags menyen, det e ingen vits å utfordra skjebnen, om når det blir..

Jøje meg, det blei ein liten digresjon der.. Men, me satt altså og sko te å spisa middag, i samla flokk.. Det ska forsåvidt Kånå ha, me sitte meir eller mindre å spise sammen heile gjengen, under Taco-Fredagen, ihvertfall i begynnelsen.. Når eg slenge ett blikk øve på Mini’en som sitte på enden av bordet.. Han sitte og spise maten rett fra tallerkenen.. Sånn som ein hund spise fra matskålå si..

 

” Han lepja i seg middagen med små jafs om gangen, med hendå på ryggen..

 

Eg spurte guten ka i all verden han holdt på med, men eg fikk ikkje nåke skikkelig svar.. Men han kikka opp på meg med ett merkelig blikk, før han liksom gneldra litt og vendte oppmerksomheten ner mot “maten” igjen.. Hjølpe meg.. Ein eller aen sa plutselig nåke som ikkje heilt passa Eldstemann, kor han plutselig trampa opp trappene og inn på rommet sitt, med ett smell.. Han e snart tenåring.. Halleluja..

Litlajentå og Han i Midten sitte å har krig unna bordet, med beinå.. Te slutt fikk Kånå nok og drog jentå ett hakk nærmare seg, og ut av rekkevidden te Han i Midten..

Han i Midten e i dynamitt humør idag, og e som vanlig vaksinert mot å lya.. Så han flytta seg itte og fortsette denna beinkrigen, på tross av Kånå sine beskjedar om å holda opp.. Den guten e ekspert på å vær i opposisjon, uangripelig lite affektert og skremmande likegyldig te all tilsnakk..

 

” Jonas Gahr Støre kunne nok lært seg nåken nye triks av den guten, heilt klart..

 

Om nåken kunne fått satt Jern-Erna ut av fatning, så måtte det vært Han i Midten.. Garantert.. Eg trur Jern-Erna hadde ligna meir på ein lekk utrangert russisk reketrålar, på vei te havets bunn.. Itte ein ittemiddag med Han i Midten i toppform.. Enn ein stødig statsminister, med stålkontroll på Støre sin opposisjons politikk..

 

Men, Kånå e ikkje nåke lekk russisk reketrålar, hu e meir som ein hurtiggåande torpedobåt med ett arsenal av våpen, som smidig manøvrere seg rundt i hverdagslivets hav.. Og i ett eksplosivt byks etterfulgt av ett – Nå.. Nå e det nok.. ! .. Så hukka hu tak i urokråkå og nappa han med seg opp på rommet sitt, med klar beskjed om ikkje å komma ner før han kunne oppføra seg..

Eg blir egentlig lika øverraska kvar gang, når Kånå plutselig får nok.. Og eksplodere i ett inferno, som bare ei Kåna kan..

Hu ryke te værs som ein nyttårsrakett, frese avgårde mot himmelen som ein scudrakett før hu detonere i ett pandemonium.. Før hu dale fredfylt mot bakken igjen, som ein Navy Seals soldat på ett topphemmelig tokt.. Han i Midten holdt seg klokelig på rommet sitt ei stund.. Mens Kånå fant ut at hu og Eldstemann sko kjøra avgårde for å handla..

 

” Hu tenkte det va trygt å lura seg avgårde, siå Litlajentå og Mini’en hadde gått på besøk te nåken i gatå.. Itte middagen meir eller mindre hadde oppløst seg på ett merkelig vis..

 

Men, den gang ei.. Eg sko ut i Bodå å henta nåke når de gikk, og sjølsagt stod Mini’en rett ute i gatå og ville vær med.. Nåke som endte i ein øredøvande hylekonsert fra ein mildt sagt fornærma Mini.. Sjøl om han hadde fått vær med på Toys’R’us, dagen før.. For å gjør kaoset meir eller mindre komplett, kom Kånå heseblesande inn i carporten igjen, akkurat når eg hadde fått roa “Van Halen” ..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Hu hadde glemt lommabokå, og klarte glatt å aktivera “Brøleapen”, som igjen satte igang ein tirade man seint vil glemme..

Te slutt fikk eg bestukket fjotten med ein is og litt tegnefilm.. Det blei ivertfall stille.. Då kom Litlajentå heim og lurte på kor dei andre va.. Tjera vena meg, hu sattejo igang med ett helsikkes spetakkel nere i gangen når eg sa det, for hu og ville jo vær med.. Mini’en ville ikkje vær nåke verre, så han våkna jo og te livet igjen han og..

 

” Så då hadde eg plutselig ein “nydelig” Opera duett, på fullt volum..

 

Ein pakke kakemenn måtte te for å ordna opp i denna balubaen, sammen med ett glass brus.. Gjerna ikkje heilt pedagogisk korrekt, men på ein fredag itte ei spinnvill arbeids uka.. Så drite man i pedagogisk korrekt.. Man kan gjør mye for å oppnå ett bittelite øyeblikk av idyll og harmoni, akkurat då..

Når det endelig hadde roa seg litt, og kidsa satt fint i sofaen så tok eg sjangsen på å gå på dass..

Bare for å bli møtt av to smårollingar med verdens dårligaste pokerfjes, ihvertfall ein av de.. – Me har ikkje tatt is altså, pappa.. Seie Mini’en, før eg forsåvidt har fått øvesikten.. Litlajentå kikka perplekst på Mini’en med ett oppgitt blikk.. Sjølsagt hadde de tatt is, som de gjemte bak ryggen sin.. Eg kunne egentlig ikkje sei så mye på det, eg hadde forlatt de i løvens hule, aleina..

Så det va forsåvidt ris te egen ræv.. De fikk sitta litt te før eg tok Mini’en med meg ner, og gjorde han klar te leggetid.. Ei bok blei lest, me sang ein sang og to før Mini’en nærmast sovna før han traff putå..

 

Eg hadde ikkje kommen meir enn halveis opp i trappå, når Han i Midten som hadde lurt seg ut dørene, itte Kånå gjekk.. Kauka – HALLOOOO, når han kom inn den samma dørå, igjen.. “Van Halen” våkna og sette igang sin tredje konsert for kvelden.. Han i Midten smaug seg ydmykt opp trappene forbi meg.. Eg trengte ikkje sei nåke, eg trur han forstod.. ‘

5-6 sanger seinare, så sov trollet igjen.. Eg rusla motlaus opp trappene, og sko te å gå bort i sofaen.. Men, sokkane hang fast i gulvet.. Himmel og Hav…

Litlajentå hadde fått ett lekekjøleskap av Svigerfar, og i ett svakt øyeblikk har eg latt hu få ha saft på ein vannbeholder.. Som Litlajentå har traska rundtomkringfallera i stuå og skvetta over alt med.. Igjen, så har eg skutt meg sjøl i rævå.. Hu hadde jo fått lov.. Han i Midten ropa fra loftet om eg kan hjelpa han med nåke, så eg snur og går videre opp trappå..

Og møte ett sodoma uten like.. Han har funnet fram ei madrass han ikkje har lov å finna fram, sikkert for å turna i loftståvå.. Leker ligge strødd øve alt.. Der Kånå hadde rydda te det blei strøkent igår..

 

” Eg va på randen te å gi fullstendig opp.. Å det e nærmast før helgå har begynt..

 

Eg sett fysakken te å rydda rotet sitt, mens eg trør madrassen inn i garderoben.. Før eg går ner på kjøkken, laga meg ein kopp kaffi og går bort i sofaen for å setta meg..

Det høyrest ut som om eg har borrelås unna sokkane, på veien bort..

Eg synke sammen i ein smulehaug av kakemenn, det må nå nærmast vær ein halv kakemann som ligge igjen i sofaen.. Men, men.. Itte at eg har fått summa meg litt, Kånå kom heim med ei iskald ei og kidsa har forsvunnet på rommene sine…

Så har det forsåvidt gått seg litt te..

 

Herifra og ut.. Så kan det ikkje anna enn å gå ein vei.. Oppover..

Trur eg..

God helg ihvertfall… Folkens..

=D

 

Det e tirsdags morgen.. Løvet e på god vei inn i carporten igjen.. Sjøl om eg meir eller mindre renska den på søndag.. Egentlig ett godt bilde på hverdagens strabaser, for uansett kor mye man streva for å få kabalen te å gå opp kvar dag.. Så får man nye kabaler slengt midt i andletet, så snart man står opp..

Akkurat som løvet ubønnhørlig finne veien inn i vår carport, igjen..

Idag så holdt eg til og med på å forsova meg, men spratt ut av loppekasså i siste sekund.. Eg hadde akkurat fått pussa tennå, tatt ein kattavask i andletet og fått på meg arbeidsklærnå.. Når eg høyrte Kånå som oppgitt kauka ut te kidsa i heimen.. Mini’en hadde som vanlig parkert i midten, i løpet av nattens mulm, og plaga livet av Kånå så snart alarmen hennas ringte.. – Ska me stå opp nå.. E det måren.. Mamma, maaaaamma… Våkn opp, då… 

 

” Tjera vena meg..

 

Han hadde lurt seg opp på loftet og vekka Han i Midten med bravur, itte å ha blitt kasta ut av rommet våras.. Og det va det Kånå hadde fått ett lite anfall av, for ein Han i Midten som står opp på feil fot.. Det e som ein krigsfregatt med slagsida.. Ikkje akkurat enkelt å få på rett kjøl igjen, mildt sagt.. Litlajentå stod med søvndrukne auger i gangen, når eg forsiktig åpna dørå for å kikka om kysten va klar..

Sånn at eg gjerna kunne smyga meg usett ut dørene, og forlata slagmarken før eg blei involvert..

Men, i det sekundet hu såg meg så pratt augene hennas opp, før hu brølte av full hals.. – Maaamma, pappa e heima ennå.. Han har ikkje gått på jobb ennå.. Svarte, salte bananer.. Eg tok ein kjapp avgjørelse, smaug meg rundt dørå pg forbi Litlajentå og sett fart mot utgangsdørå.. Men møtte alle mødres “hangarskip” rett før eg va på sikker grunn..

 

” Eg forstår nå ligningen som toastmastere  drog i søster mi sitt bryllup.. Når han drog ein morosam historia om kossen mor mi møtte far min..

 

For far min hadde vært ett flott ensomt seilskip, som seilte ubekymra rundt i ungkarlivets hav, før han ein dag traff ett fullblods krigsskip.. Som liksom sko speila mor mi.. Det blei litt humring i salen, den gangen.. Han ante vel ikkje kor godt han traff spikeren på hovudet, han toastmasteren.. Som sikkert drog denna i kvart bryllup.. For mor mi har alltid vært ett fyrverkeri av ei Kåna..

Og nå stod eg lika foran ett armert hangarskip sjøl, kor heila arsenalet av våpen va i full beredskap..

Gode råd va akkurat nå gull verdt, men ingen satt på skuldrene mine å kviskra de inn i øyra mitt.. Så heilt uten grunn, tok eg hendå mine opp og plasserte på kvar sia av hangarskipets utkikkstårn, og ga det ett realt smellkyss.. Skipet blei så øverraska at det frøys te som is, totalt utspilt av min lille geniale manøver.. Og før det kom te seg sjøl, hadde eg trødd arbeidsskornå på meg, snodd meg rundt baugen og styrta ut dørå…

 

” Og ut i stillt farvann igjen.. Puuh.. Det gjekk jo greit, tenkte eg for meg sjøl, mens eg kjørte te jobb..

 

For så å komma på at hangarskipet om ikkke lenge, og komme opp her..

På jobb… Kor eg e…

Grøss og gru…. ???

 

 

Tjera vena meg, for ein dag.. Ein dag som egentlig starta rimelig greit, med ein heilt overkommelig mengde med gods på jobb.. Det hverken bugna over av varer eller va for lite, sånn heilt passe.. På ein måte.. Så, når både eg og Kånå va inne på terminalen igjen, itte første tur.. Så va det egentlig meiningå at Kånå sko ta turen heim, mens eg tok å lasta resten..

De hadde hatt problemer med rullebåndene på hovedterminalen på Alnabru igår, så det va forventa ein god del ekstra varer inn imårå..

Så istedet for å la varene me sko kjøra i morgen stå, så bestemte me oss for å få de ut, eg og Kånå.. Sånn at me va godt forberedt om det blir store mengder på fredagen.. Det e greit å vær godt beredt, så det ikkje blir fullt kaos og uberlang dag, på ein fredag liksom.. Så Kånå fikk ordna ett tantebarn te å møta Litlajentå, når hu kom heim fra skolen..

 

” Og så fylte me opp kvar vår bil, og kjørte te kvart vårt ytterpunkt.. Hu te Bokn, eg te Nedstrand.. Sånn at sonen vår blei renska for varer..

 

Forviklingane starta når klokkå nærma seg halv fira, og både eg og Kånå fortsatt spant rundt og leverte.. Litt trafikkproblemer, ringing te kunder og andre uforutsette hendelsar, hadde forsinka oss begge.. Og når man begge vekselsvis befinne seg i “The valleys of Dead Mobildekning”, sånn at begge ikkje hadde dekning på samma tiå..

Då e det jaggu meg ikkje lett å kommunisera, om kossen man sko løysa flokå, som me sjøl hadde rota oss opp i..

Og når me endelig i ett par sekund fikk kontakt, så snakka me jo såpassa fort og i kjeften på kvarandre.. At ingen av oss høyrte ka den andre sa, før ein av oss mista dekningen.. Snakka deg om suppa, vettu.. Eg blei rett og slett heite i toppen og klaga meg mi såre naud, der eg satt i lastebilhyttå og forbante den forbaska dårlige mobildekningen, innover i distriktene..

 

” Det va jo så inni granskauen typiskt at når eg hadde dekning, ja då va Kånå uten.. Eller omvendt.. Sjølsagt akkurat når me trengte det som mest..

 

Itte nåken minuttar i fullt villrede om kossen me sko løysa dilemmaet, så fikk me endelig skikkelig kontakt.. Kånå hadde på realt Kånevis løyst opp i flokå sjøl, mens eg hadde vært i teknologiens svarte hull.. Sjølsagt sko me henta jentå te ein av naboane på feltet idag, så det va jo litt greit å rekka barnehagen, på ein måte..

Men Kånå hadde på ett usannsynlig vis tilrevet seg overtaket, på ein strabasiøs dag som nesten hadde overmanna oss..

Ihvertfall sånn jobbmessig.. For me hadde avtalt at det fikk bli junkfood te middag idag.. Når me nærmast jogga inn dørene heima med få minutts mellomrom, så va avtalen at Kånå sko kjøra opp på og handla mat.. Mens eg tok meg av Flokken.. Men, gudhjølpe meg.. Kim som gjekk på den største smellen, det vett ikkje eg.. For Flokken virka som om de hadde spist dynamitt idag..

Og med Han i Midten i fortroppene så gikk de nærmast amok, mens ein sliten Fatter’n kava rundt i ørskå..

 

Og når Kånå te slutt kom heim, og eg akkurat hadde fått orden i rekkene.. Itte å ha ferska Mini’en minst 3-4 ganger på rad, mens han stille som kjettå lista seg opp på kjøkkenbenken.. For å gjør ett brekk i snopeskapet.. Ja, då hadde Kånå fått heilt feil mat te Kidsa.. Istedet for 4 barnemenyer med Nuggets, så lå det 4 cheeseburgere oppi, dandert med ketchup, sylteagurk og dressing..Og null Nuggets..

Sjølsagt nåke som ingen av våre ungar ete.. Litlajentå og Mini’en e forsåvidt storforbrukare av ketchup, men resten e de sterkt reserverte mot..

Kånå klikka i vinkel, treiv posane te seg og trampa nerøve trappene igjen.. Meir eller mindre illsint.. Det e ikkje første gangen me har fått feil, men då har det gjerna bare vært ein meny som ikkje stemme heilt.. Ikkje alle fira.. Det va jo reinaste katastrofe stemningen i stuå.. Mini’en hylskreik, Litlajentå klikka fordi hu ikkje fikk vær med mor si opp å ordna opp..

 

” Mens dei to eldstegutane satt og klaga seg øve kor sultne de va..

Himmel og hav…

 

Eg tenkte forsåvidt for meg sjøl, at eg egentlig va sjeleglad for at det ikkje va eg som stod bak disken der oppe.. Når ei mildt sagt irritert, småilter og skrubbsulten Kånå, kom trampande inn dørene for å reklamera.. Stakkars folk.. Nåken skjebner e så galne, at man nesten ikkje unne sine verste fiender det ein gang.. Men, men.. De hadde nå forsåvidt tråkka i salaten sjøl..

Eg fikk stilna Mini’en med å gi han min Pomme Frites.. Litlajentå hadde heldigvis satt seg ner med Legoen sin, og dei eldste va opptatt med ein serie på Tv’en..

Men når Kånå kom heim med rett mat så klikka Mini’en igjen, fordi han ville ha jordbærmilkshake sånn som Han i Midten hadde fått.. Men han får ikkje det meir.. Fordi ein gang når han fikk det.. Så tok han to sup og ville ikkje ha meir.. Alikavel så har han ikkje lært og laga ett haraball uten like.. Det hjelpe jo ikkje akkurat på at han e inne i ein av sine mest trassige periodar te nå, og teste oss foreldre ut te den store gullmedaljen..

 

” Redningå blei at han fikk smaka av Han i Midten, og satte opp ei grimasa uten like når ham endelig huska at han ikkje likte det.. Herregud..

 

Men… Omsider hadde me fått middagen i oss, og ein slags fred senka seg over heimen.. Det betyr at Flokken røymte huset og stakk ut.. Kånå fyrte igang med husarbeid, mens eg benytta sjangsen te å stikka avgårde te mine foreldre ein tur, på kaffibesøk.. Med påskudd om å ønska de god tur.. De ska te Spania på lørdag.. Mor mi har ikkje vært heilt begeistra for detta, hu lika seg ikkje i varmare strøk..

Men eg trur hu ser litt fram te det nå, når kveldane blir fort mørke og kulda snart sette inn..

Eg fikk med meg nåken nøster med stoff, som Kånå hadde handla inn te Mor mi.. Hu hadde bestillt pannebånd te Litlajentå.. Så egentlig hadde eg god grunn te ett lite friminutt i ein vilter hverdag.. Som forsåvidt blei nøte i det lengsta.. For når eg trødde inn dørene heima.. Så va det full gass i heimen igjen.. Dei 2 minste som egentlig hadde lagt seg, holdt ein makalaus sjau i 1 etg.. Han i Midten satt i stuå med tv’en på full guff..

 

” Og eg hadde glemt å henta Eldstemann hos ein kompis, som eg hadde lova på veien heim.. Det fant eg ut når eg spurte Kånå om kor han va henne… Kånå himla med augene og rista oppgitt på hovudet..

 

Så joda.. Stort sett e det mesta som normalt.. Hverken meir eller mindre…

Vil eg tru…

??

 

 

Nå.. Så begynne eg å å bli rimelig sikker på at det va lite gjennomtenkt å fyra Kånå igang på jobb.. For her igår når eg kom heim, så hadde hu ein lattermild historia å fortella.. Sett fra hennas synspunkt, sånn meir eller mindre.. Altså, eg må jo bare få sei at det har vært ein lettelse å få litt hjelp, for trøkket på jobb har bare tatt heilt av i år..

Godsmengden har skutt te værs og eg har nok balansert på ei tynn lina, med tanke på helså, øveskudd og fornuft..

Eg har kjent på kroppen at det nærma seg ett stopp punkt, før Kånå kom inn i bildet.. Og nå, når me har fått alt det formella på plass med tanke på Nav og sånn.. Kor hu har fått godkjent arbeidstrening hos meg, så har det letta godt på arbeidsmengden for min del.. Men, eg har skrevet det ein gang før, trur eg..

 

Som einkvar glede før eller seinare vil erstattas av sorg, oppveies einkvar fordel i livet som oftast av ei ulempa..

 

Så når eg endelig planta stumpen i sofaen, og sette meg godt te rette i hjørna mitt, i går.. Så satt Kånå i andre enden og kikka mistenkelig skøyaraktig på meg.. Eg fornemma heilt klart at et eller anna fantaskap, va i emning.. Og ikkje før tankerekkå mi hadde nådd sin ende, så begynte “Trollet” å snakka..

– Eg høyre du e glad i kaffi rundtomkring på rutå di.. Sa hu, med ett ubestemmelig flir om kjeften..

– Jooo.. Det hende jo eg har meg ein kopp, i ny og ne.. Svara eg, mens alt så hette alarmar meir eller mindre gjekk av på ein gang.. Det ulte som ein flyalarm i krigstid, oppe i hjernebarken..

– Ja, han sa så han Trygve på Tess.. Fortsatte hu, selvsikkert.. Mens fliret blei mindre og mindre ubestemmelig..

– Åja, ja.. Joooda.. Eg har vel tatt nåken koppar med Trygve og Jon Åge ja.. Svara eg.. Nåke på defansiven, mens eg tenkte så det knaka på ka meir som gjerna kunne komma.. Nakkahårå stod te værs som fyrtårn på ett blikkstille hav..

– Jaja, det e nok slutt på det nå farr.. For fra nå av så kan eg levera te Tess, så du komme deg heim te Kånå og ungar.. Istedet for å sitta der å dra ut tiå, mens du kosa deg med lausprat og kaffi.. Mens hu sa detta, så kom Jack Nicholson fliret så godt fram, at eg nærmast fikk frysningar i heila mitt legemet..

Der og då, så va det som om tiå stoppa opp, fliret te Kånå hang fast i kvar munnvik mens hu kikka nådelaust på meg med gudfryktige auger.. Man kunne nærmast høyra vingeslagene te ei flua som surra forbi, før den kom innafor skuddlinjå te Kånå.. Og datt i bakken som ein stein.. Kaboom..

Eg skvatt te av frykt og krøyp så langt opp i sofaen som eg kunne, lengst mulig vekk fra Kånå.. Så braut hu plutselig ut i krampelatter der hu satt..

 

Helsikkens nepa.. Hu og Trygve hadde hatt ett muntert passiar, når hu va innom og leverte her tidligare i vekå.. Og som sjølsagt hadde endt opp med at den fysakken hadde lagt ut om mine kaffieskapader, te Kånå.. Kor hu deretter hadde planlagt ett djevelsk plott, te eg kom heim den ittemiddagen.. Og kjørte ein beinhard spøk på meg, med underfundige undertonar..

Tjera vena meg.. Eg komme aldri te å heilt forstå meg på Kånå.. Og hennas merkelige sans for humor.. Eller alvor, for den slags skyld..

Kåner e som kattar.. Man vett aldri kor man har de.. Eller ka humør de i.. Fra ett minutt te ett aent, kan de forvandla seg fra uovervinnelige amasoner, te skjelvande vrak.. Eller skremmande utspekulerte troll, som har eit forførerisk plott planlagt te den minste detalj.. De tumla seg gjennom livet, som uforutsigbare granater man aldri vett heilt når går av..

 

Og nå låg mi å vrei seg av latterkramper i sofaen.. Hu lo så godt at hu nesten drog på seg nakkasleng..

 

Det va lenge siå hu hadde sett meg såpassa utspilt og rådlaus, hiksta hu fram mellom latteranfallene.. Mens eg satt der og forsåvidt følte det va nåke muntert bedrøvelig øve heile episoden.. Før eg bare måtte krypa te korset å le litt med Kånå, eg og.. Fylt opp av indignasjonens selvrettferdige harme, mens eg tenkte på den fjotten som hadde røpa min lille hemmelighet..

Det at eg gjerna tok ein ekstra kaffikopp innimellom, for å ikkje komma for tidlig heim te hverdagens strabasiøse ferd gjennom småbarnslivet..

Det va ikkje stort meir å sei.. Det ser rett og slett ut som om alle mine små lommer av friminutt, blir omhyggelig luka ut av min strevsomme hverdag, ein itte ein.. Og når Kånå lurte på om eg hadde fleire plasser eg lurte meg vekk på, så løy eg så vakkert at eg nesten blei rørt.. Nei, sjølsagt har eg ikkje det, sa eg te hu..

Mens eg tenkte for meg sjøl at alle har vel ett gjøkeredet man kan søka tilflukt i.. Sjøl om det neppe spilte noen rolle nå.. Alle mine gjøkereder har nærmast forsvunnet i lausa luftå, dei siste årå..

 

Med ei Kånå med nase som ein blodhund, øvefor ein stakkars mann som forsøke å lura seg litt unna..

 

Men det va ikkje stort meir å sei om den saken.. Nå handla det bare om å tenka seg godt om kvar morgen, når eg fordele varene oss imellom..

Eg kan for guds skyld ikkje la Kånå finna alle mine små smutthull, i ein ellers travel hverdag..

Eg ska ihvertfall aldri sleppa hu ner på Wurth på fredagane .. Ånei.. Det ska nå vara sikkert og visst.. Pølsefredagane hos Wurth ska eg jaggu meg ha for meg sjøl.. Det e ihvertfall heilt sikkert..

Sikkert som banken..

 

Alt låg te rette for ein blodtravel dag igår.. Me sko rydda litt ut av Bodå, kjøra på bosset og så hadde eg lova Svigerfar å kikka på ei av “Paddene” hans.. Han som ikkje sko ha hverken pc, mobiltelefon eller lignande.. Han har nå minst 2 padder, 2 laptoper og ein flott smart telefon.. Og har for lengst gått forbi både meg og Svogeren min, med tanke på tekniske duppedittar i heimen..

Eg vil strekka det så langt å sei at han nok har omfavna den nye teknologien, mye lengre enn han sikkert hadde sett føre seg..

Men, med alskens duppeditter av teknologisk snitt, så komme det nåken utfordringar, i ny og ne.. Då trur eg han e glad for at både eg og hans sønn, GulrotkakeSvogeren min, kan hjelpa te med problemene.. For der må han melda pass.. Jaja, med tiå så har han jaggu meg lært seg mye.. Så det har blitt lengre og lengre mellom kvar gang me på Supporten, må rykka ut..

 

” Så itte eg hadde vært på bosset stakk eg innom Svigers, for å sjå på problemet..

 

Kånå hadde tatt bussen te byen med dei 2 minste, hu sko møta søster si for litt kos i sentrum.. Meiningå va jo at eg sko kjøra heim og rydda litt meir i bodå, mens hu hadde Kidsa med seg i byen.. Så eg sko få jobba litt i fred, liksom.. Sjølsagt gikk det som ein draum, for eg og Svigers blei jo sittande på plattingen utanfor huset deiras, i det nydeliga været..

Mens me prata oss heilt vekk.. Det gikk fra bilsnakk te detta her bLEST greiene mine.. Øve te mimring fra sydenturane me har vært på sammen.. Mens klokkå raste avgårde lika fort som kaffien gikk ner..

Me drog historiar som fikk latteren te å gå varm.. Og når me mimra litt om spilloppene eg og Svigerfar fant på i syden, så lo han så godt at han rista og man formelig såg latteren strekka seg ut i tærna.. Og når bølgene hadde lagt seg, og ei heil ungdomstid nærmast hadde gallopert øve andletet hans.. Så gikk me inn og fiksa dataproblemene..

 

” Tjera vena meg.. Me hadde jabba vekk ei heil kaffikanna, ett par ispinnar og meir eller mindre heile ittemiddagen.. Men, gu kor løye me hadde det.. Goe kaffi va det og.. Takk ska dåkke ha, Svigers.. For ein alle tiders ittemiddag..

 

Eg fikk jo svi litt seinare, når Kånå fant ut at Bodå såg akkurat likadan ut som når me forlot na, på føremiddagen.. Men skitt au, eg tok den på strak arm.. Det va ihvertfall verdt det.. Ett friminutt på 2-3 timar e det lenge siå eg har hatt..

Av og te må man bare spela med og utnytta det man får.. Vil eg tru..

Det kom jo ein dag imårå og, tenkte eg igår.. Og dagen idag den kom som ett skudd den.. Men, av ein eller anna grunn så har dagen idag gått over all forventning te nå.. For når Mini’en kom tuslande i gangen, tidlig idag morgens.. Så høyrte eg han allerede når han kom ut av rommet sitt..

 

” Eg hadde nettopp vært å tømt tanken..

 

Ein plan bare datt inn i topplokket og blei iverksatt på null komma niks.. Eg jumpa inn i midten av sengå våras, og smaug meg innte Kånå.. Og tenkte at nå.. Nå fikk nok Mini’en nåke å tenka på.. Fjotten kom klatrande opp i loppekasså, og eg nærmast høyrte at hjernen jobba på høygir..

Han satt ei litå stund nere i enden, før han tok ein avgjørelse og krøyp ut på vingen.. Mine dedikerte 30 cm.. Og slokna som ein stein..

Igjen lå eg og jubla stille men hemningslaust.. Endelig.. 678 – 1 te meg.. Eg hadde brutt smultringen og endelig fått meg ett poeng.. Eg la meg fornøyd te rette bak Kånå, som snorka så søtt på si sida.. Før eg sovna med ett lite flir om kjeften.. Ett Jack Nicholson flir.. Garantert.. Og vakna ikkje før klokkå tippa 8:45..

Mildt utkvilt og i ett usedvanlig godt humør.. Mini’en hadde fått selskap av Litlajentå, men de lå fortsatt å slumra.. Der ute på vingen..

 

Det blei ein vennlig morgen idag, og ikkje sånne spisse som nærmast klore ut augene på deg.. Ein mjuk morgen som tok meg vennleg inn i dagen..

Heilt te eg oppdaga at dei 2 småtrollå har gumla i seg ett hav av snop.. Mens eg har forfatta detta innlegget..

Gudhjølpe meg.. Eg trur eg får senda ein melding te Svigerfar.. Å høyra om det va meir eg sko hjelpa han med idag.. For her brygga det nok opp te ett haraball, om ikkje lenge.. Heilt klart..

 

Men. men.. Ha ein flott søndag, Folkens.. Det går seg nok te..

 

Eg må jo bare sei at eg sterkt revurdere kor smart det va, å få Kånå i sving på jobb.. For idag så ringte hu meg når hu va ferdig, og hadde kjørt heim te kidsa.. Mini’en begynte så smått i barnehagen idag, og resten av Flokken hadde kort dag på skolen.. Så Kånå va tidlig ferdig på jobb idag..

Men det hindra ikkje Kånå, som med sitt ørneblikk hadde oppdaga nåken støvletter te Litlajentå..

Til og med på tilbud.. De hadde stått på ett bord før man gikk inn i skobutikken på Aksdal Senteret.. Og nå lurte altså Kånå på kor eg va henne, før hu iformerte meg om detta strålande tilbudet.. Eg va jo tilfeldigvis akkurat ferdig med å levera nåken paller på Senteret, så eg svara jo det då..

 

” Tjera vena meg..

 

Kånå snakka meg jo trill rundt på sitt sedvanliga vis, og før eg visste ordet av det.. Så stod eg utforbi skobutikken, med støvlettene i ein pose..

Men, men.. For all del, Litlajentå trengte jo nye støvletter.. Hu har jo vokst i ein heidundrande fart det sista halva året.. Og kan liksom ikkje arva så mye, av brødrene sine heller.. Liksom..

 

Det va når eg kjørte videre innover i distriktet, at det begynte å siga innover.. Ka som egentlig hadde skjedd, og ka i all verden eg nå gjerna har gjort.. For har eg ikkje egentlig putta Kånå midt i sjølvaste godtebutikken nå, med å ta na med på jobb kor hu levera te ein skokk av butikkar, som hu gjerna prøve å unngå..

Sånn med tanke på at hu e tørrlagt shoppaholiker.. Gudhjølpe meg, – Jammen, det va jo på tilbud.. Det va jo ein av hennas standarduttrykk, før me fylte opp alle rommene i heimen, med ungar.. Eg syns eg høyre na allerede..

Har eg rett og slett gått på ein kjempesmell nå?? .. Det vil vel egentlig bare tiå visa, vil eg tru.. Kånå har forsåvidt holdt seg på mattå i mange år nå.. Spesielt itte Litlajentå blei født, vår første og einaste jenta.. Himmel og hav.. Kånå klarte jo nærmast ikkje å styra seg, kvar gang me va å handla.. Hu bare måtte innom å kjøpa nåke jentebaby klær..

 

” Men, når snuppå blei født og presangane va talt opp, trur eg me hadde nok klær te trillingjenter..

 

Jaja.. Eg får bare satsa på at det går seg te.. Som sagt, akkurat denna gangen så trengte Litlajentå nye sko.. Det visste til og med eg.. Glad blei hu og når Fatter’n kom heim med støvletter, det e ikkje hverdagskost at eg handla nåke hu lika.. Det har liksom vært hu og Kånå si greia det.. Hu såg vel meir på meg med vantro..

At eg kunne handla nåke hu nærmast sugla itte, i det sekundet hu så de.. Det kom nok som ett sjokk på Litlajentå..

Eg som stort sett har kommen hjem med bilar, verktøy og andre maskuline ting.. Men der igjen.. Sette eg igang med ett eller anna som sko skruast i sammen, som Ikea møbler, skifta bremser på bilen og lignande.. Så har det vært hu som har vært medhjelparen, og ikkje gutane.. Eg e ganske sikker på at hu vett bedre ka ein fastnøkkel nr 13 e, enn dei 2 eldste.. Der hu satt og følgte med, mens hu ivrig fant fram verktøyet fatter’n trengte.. Når hu blei spurt..

 

” Merksnodige greier..

 

Nei.. Som eg sa tidligare.. Det går seg vel te.. Eg får bare passa på å gi Kånå nok varer.. Så hu ikkje får tid te å få med seg tilbudene, rundtomkringfallera..

Den beste medisin i nåken tilfeller, e gjerna å utsetta seg for fristelsene..

For så å klara å stå imot.. Det e nok det eg får satsa på.. At Kånå rett og slett får ein slags overdose av tilbud, og te slutt meir eller mindre blir immun mot all verdens fristelser..

Det hadde vært nåke det..

??

 

Så va det blitt søndag igjen.. Ein søndag som alle andre søndager, eller helgedager for den slags skyld.. Man blir vekka av ett par småtroll som vil stå opp, se barne-tv og ha mat.. Sjølsagt itte de gjerna har sneket seg inn i midten, og holdt et haraball uten like.. Man prøve gjerna å overse de og heller få nåken ekstra minuttar te med søvn..

Men itte dei designerte 30 cm ute på vingen i vår eminente 180 cm brede seng, har blitt te 15 cm.. Så blir man lei av å balansera på kanten av stupet, og står heller opp..

Man komme te ett punkt kor man skjønne at å slumra inn igjen nå, det kan fort bli fatalt.. Å balansera legemet på det allerede begrensa området man har te rådighet, kan i verste fall vær småskummelt.. Når man då blir avspist med halvparten, seie det seg sjøl at ein bitteliten blund kombinert med “maks uflaks”..

 

” Det e som å dansa fandango på ein halvråten tamp, øve Lysefjorden.. Det kan gå begge veier..

 

Så istedet slenge man beinå ut av sengå, og prestere å trø på ein liten haug med leker som ett av trollå har dratt med.. Sjølsagt sånne kvasse som skjære seg inn i fotsålen, og man hoppe te som om man har trødd på glødande kull.. I hoppet kjøre man den vonda tånå rett i veggen, og man ser allerede stjernehimmelen komma mot seg..

Gudhjølpe meg.. “Maks Uflaks” kan eg snart adoptera som mellomnavn..

Eg slapp ut et “Lite” skrik og Kånå spratt opp i sengå, som eit troll fra den berømta eskå.. Tjera vena meg.. Nå hadde man vekka Alvedronningå for tidlig, som fresande lurte på ka i helsikke som foregikk.. Eg va igjen igang med ein fullblods regndans, ihvertfall så godt som det lar seg gjera, mellom sengå og veggen..

 

” Kidsa hadde fått latterkrampe og lå og vrei seg i sengå.. Kånå kikka mismodig på meg før hu rista på hovudet, sa ett eller anna om idiotiske mannfolk, før hu stupte ner på plassen sin igjen..

 

Eg hinka ut av soverommet med to smålurvete småtroll, som fortsatt rista litt av latter, på slep.. Eg skrudde på barne-tv, slengte på ein kaffikopp og fant litt Cowboy frokost te Kidsa..

Enten så komme det detta te å bli ei laaaang dag, i uflaksens tegn..

Eller så kan eg vær så heldig at eg har brukt opp uflaksen for idag, og at herifra og ut.. Så går det bare oppover.. La oss for guds skyld håpa på det sista.. Eg trur ikkje eg tåla fleire smeller idag.. Ihvertfall ikkje på den vonda tånå..

Kanksje eg sko spraya ett godt lag med byggeskum rundt den..? .. Då ville den garantert vært trygg..

 

Jaja.. Ha ein strålande Søndagsmorgen folkens.. Det kjeme seg her og..

 

 

Egentlig, så fikk eg litt sjokk når eg kom heim idag og fikk tatt sokkane av, for å ta status på den her berømta litlatåen min.. Ei tå som meir eller mindre blei maltraktart av ei eska eg sko levera te Tess.. For tånå mi såg jo ikkje ut i månaskinn.. Det paradoksale oppi det heila her, det e jo at verneskornå mine, dei e kjøpt på Tess..

Men, for å vær ærlig.. Så trur eg ikkje det hadde gjort nåke fra eller te, uansett ka type vernesko man hadde hatt på seg..

For i løpet av dagen har eg spurt 5-6 stykker med vernesko på, om de kunne kjenna itte om littlatånå va beskytta.. Og ikkje ein kunne bekrefta det.. Alle hadde ei littlatå som meir eller mindre va totalt ubeskytta, ein hadde til og med 2 tær som dingla utforbi ståltånå…. Det e nesten besynderlig kor lite vernesko produsentane, bryr seg om lilletærna te arbeidsfolk rundtomkring..

Sjøl om den e fryktelig mye mindre enn storatånå.. Så gjør det garantert lika vondt, når man mista ein pakka fra ein 30-40 cm høyde, og rett ner på den stakkars lilletåen..

 

Sånn som eg gjorde idag.. Eg vett ikkje heilt ka eg tenkte på der eg stod å sorterte varer, men eg hadde nettopp posta ett lite morgen innlegg på bloggen.. For arbeidslysten den va som sunken i jordå, når eg kom på jobb idag.. Derfor satt eg bak i skapet på lastebilen og kosa meg med ein kopp kaffi, mens eg skribla ner ett lite innlegg..

Før eg fant ut, at om eg sko bli ferdige idag, så va det best å hoppa i det..

Itte ei litå stund begynte det å bli litt trangt om plassen, der eg samla alle småeskene te Frakkagjerd.. Men eg va sikker på at den eskå eg hadde i nevane, ville passa fint mellom to andre som stod i porten min, der eg lasta og sortere.. Men den gjorde ikkje heilt det, den havna liksom litt på skeivå.. Så eg styrte nå litt på for å få den te å passa..

 

” Og akkurat når eg forventa det minst, så glapp eg taket på denna forbaska eskå..

 

Eg hadde trødd den venste foten min litt inn der eg villa ha eskå ner, for å få riksa litt på dei eskene rundt.. Sånn at den eg hadde i nevane sko passa fint inn.. Men når taket glapp kom eskå med det spissa hjørna, susande rett ner på litlatånå.. Meir eller mindre som ein torpedo som traff midt i “Bulls Eye” ..

Herreguud.. Eg spratt te værs og dansa rundt i sluså mi, mens glosene kom som perler på ei snor..

Nett som ein halvtamme indianerhøvding rusa på Peyote, som snakka med åndene fra andra siå.. Bogdan, som lasta på siå av meg, stakk hovudet inn i porten min, med ett skrekkslagent andletet.. Han må jo ha trudd det hadde klikka heilt for meg.. Der eg hinka rundt i ring og banna som ein nordlending..

 

” Eg vett ikkje heilt kim eg va mest forbanna på, eskå som hadde truffet så perfekt.. Eller meg sjøl fordi eg glapp den fordømta kolliet..

 

Det va så forbaska vondt at svetteperlene begynte å pipla fram i pannen, og eg blei jaggu meg litt uvel.. Eg måtte rett og slett setta meg litt ner igjen.. Ellers trur eg at eg hadde gått rett i bakken.. Innimellom smerteriene, som heilt sikkert kunne likestillast med fødselssmerter, klarte eg å klappra ner ein kommentar på Facebook siå mi..

Og ikkje lenge ittepå, fikk eg ein lattermild melding fra Kånå, om eg savna hu der oppe.. Hu e jo heima med pasienten vår, denna ukå..

Tjera vena meg.. Eg va egentlig ganske så glad hu ikkje va der, for nåke vakkert syn der eg satt og syns synd på meg sjøl.. Det va eg ikkje.. Itte ei stund prøvde eg å jobba litt, men det va som om man stakk 1000 nåler i tånå, kvar gang eg trødde på foten.. Gudhjølpe meg, kossen i helsikke sko eg komma meg gjennom denna dagen, tenkte eg med meg sjøl..

Men, det va ikkje anna enn å bita i seg smertene.. Uansett kossen man snudde å vendte på detta, så måtte jo varene ut..

 

Når Kånå har fødd 3 ungar uten så mye som ein paracet i kroppen, måtte vel eg komma meg gjennom ein dag, med ei skadeskutt littlatå.. Med Mini’en så fikk hu faktisk epidural, og angra seg ihjel fordi at hu ikkje hadde gjort det med dei andre.. Men forsåvidt va nå det litt seint å tenka på då.. Det va nesten såvidt eg ikkje bestillte ein epidural sjøl, der eg hinka rundt..

Eg kan fader meg ikkje huska eingang, at eg nåken gang har hatt så vondt.. Og den forbaska eskå som hadde maltraktert tånå mi, den holdt eg nesten på kasta rett i bosscontaineren..

Men eg summa meg i siste liten, det blei for dumt å skylda alt på den fordømta eskå.. Eg måtte vel ta litt skyld i det sjøl og, som ikkje hadde hatt ett bedre tak på eskå.. Men, for å i det heila tatt få detta te, så må man jo meir eller mindre ha maks uflaks.. Det e jo så mange forutsetningar som må innfris, at det e nesten ikkje te å tru..

” Ka e oddsen for at man ska prestera å mista ei eska, på den einaste plassen man ikkje bør og for så å treffa med millimeter presisjon med tuppen av eskehjørna midt på ei lilletå..

Det sko jo nesten ikkje vært mulig.. Det e som å skyta med luftgevær på ein elefant, og tru at man ska ta knekken på den..

 

Men.. Der igjen.. Alt som meir eller mindre ikkje sko vært mulig.. Eller som e så usannsynlig at man hadde fått rekord odds, om man ville satsa penger på det.. Det e det vel nesten bare eg som kan klara å få te.. Heilt utrolig vettu..

Heldigvis hadde eg ein pakke Ibux i bilen, og itte eg hadda lasta ferdig så hinka eg ut å trødde ett par i kjeften..

Kånå og Mini’en møtte meg litt ut i rutå, og ga meg ett par joggesko.. Det va ikkje plass te tånå i verneskornå meir, og det hjalp ganske så mye.. Itte ei stund slo ibux’en og inn og smertene begynte å avta litt om litt..

 

Verneskornå ska eg forsåvidt frikjenna, for dei e egentlig kanonbra.. Og det e som sagt skrekkelig liten sjanse, for at man ska klara det kunststykket eg fikk te idag..

” Eg syns nesten litt synd på skoparet når eg kom heim.. Der de stod i gangen med ett bedrøvelig oppsyn..

Det va som om de følte skyld i at deiras eigar hadde gått i baret, tidligare på dagen.. Men om ikkje tånå blir verre enn den e nå, så ska de nå få lov te å vær med på jobb imårå.. Tjera vena.. Det e alltid best å komma seg kjapt i jobb igjen, itte ett hendigt lite uhell..

Det e nå ivertfall heilt sikkert.. =D ..

 

 

 

Joda.. Sånn ellers så går det jo heilt greit.. Kan man sei.. Eg sko ihvertfall henta Eldstemann på fotballtrening idag, han hadde fått haik med ein aen på laget te treningå.. Så det va ikkje så mye anna som stod på tapetet ikveld, foruten å henta guten.. Jaja, ittemiddagen har forsåvidt gått unna den, med ein Mini som blånekta å ta stikkpiller idag..

Så Kånå blei nødt te å peisa opp på apoteket, for å kjøpa flytande medisin for smertene..

Litlajentå va sporløst fordufta når eg kom heim, forsåvidt Han i Midten og.. De va visst på besøk hos vennene sine.. Men før eg for får henta Eldstemann, fant Kånå ut at det gjerna va på tide å hanka inn Litlajentå, ihvertfall.. Hu fant trollet borte på ein lekeplass i nærheten, og va absolutt ikkje fornøyd med å bli hanka inn..

 

” Eg snakka med mor mi på telefonen når de braste inn dørene, og måtte nærmast bare avbryta med ein gang..

 

De seie jo at likepola magneter ikkje heilt passa ilag, på ein måte.. Og dei to e jo to alen av samma stykke, så når den eine hente inn den andre.. Då kan man vel egentlig ikkje forventa nåke anna enn baluba.. Men trolljentå roa seg fort.. Det va bare te å finna litt mat det, så stilna opposisjonen ganske så kjapt..

Kånå føyk rundt å uffa seg øve utysket så ikkje ville lya, så eg fant ut det va lika godt å komma seg ut dørene.. Sjøl om det va litt tidlig..

Så eg lista meg forsiktig ner trappå og strauk på dør.. Somme dagar e det greit å søka tilflukt i ett kjærkomment lite friminutt, fra hverdagen i småbarnsfabrikken..

Det e ein liten smak av Indian Summer her på vest-landet, så alle vinduene røyk opp i bilen og steroen blei slått på..

 

”  Eg suste nerover hovedveien med vinduene på vidt gap, ein mild bris i andletet og sang muntert bedrøvelig med på Travis sin sang.. “Why does it always rain on me”…

 

Eg rygga galant bilen inn på ein ledig plass, og satte meg godt te i setet.. Det va fortsatt minst 25 minutt te treningå va over.. Så litt nettsurfing i avisene va absolutt på sin plass.. Forsåvidt fant eg ut at eg gjerna kunne gjør nåke fornuftigt, med det samma eg satt der.. For bilen e gått i nødmodus itte mitt lille reperasjons stunt her tidligare..

Så den har mista ein smule effekt kan man jo sei.. Den akselerere ivertfall ikkje som før, det e ihvertfall heilt sikkert..

Men, eg må nok belaga meg på ett lite verkstedbesøk, fant eg ut.. Det va ingen vei utenom for å få bilen ut av nødmodus, ikkje som eg fant ihvertfall.. Eller kanskje eg kan høyra med han eine eg levere varer te, han har jo meir eller mindre verksted på låven sin.. Det va absolutt ingen dum ide, vil eg tru..

Klokkå nærma seg, så eg jumpa ut av bilen og rusla mot hallen for å henta guten.. Men.. Når eg kom inn dørene så va det ikkje ein gutt å sjå fra fotballaget hans.. Null, nada og niks..

 

Herregud.. De va sikkert på gymnasbanene de trente på onsdagen ja, trudde eg.. Men, mens eg sette meg i bilen og fyrte den igang, tenkte eg det va best å ringa Kånå for å sjekka..

– Du, det va på gymnasbanene de trena idag.. Og ikkje i hallen.. Spurte eg, nokså forsiktig..

– Ja, eg sa jo det te deg.. Det va det sista eg sa for du e jo så distre.. Svara Kånå oppgitt, før det blei heilt stille..

– Åja.. Jojo.. Svara eg..

– Det e vel der du står nå, håpa eg.. Ellers står jo stakkars guten å lura på ka som skjer.. Kom det kjapt fra Kånå.. Nåke mistenksom va hu og, kunne eg høyra..

– Jaja.. Tjera vena meg.. Sjølsagt gjør eg det.. Ka du trur.. Løy eg, så vakkert at eg nesten trudde på det sjøl.. Mens eg febrilsk lukka begge vinduene i ein fart, så hu ikkje sko høyra eg kjørte..

– Sjå der ja.. Der komme han jo.. Fortsatte eg og kleiste på røyret.. Før eg slapp ein brakfis.. Men angra 4 sekund seinare.. Å spisa nesten ein heil sånn kartong med druer te dessert, det va gjerna ikkje så smart.. Og igjen trykka eg febrilsk på vindusknappane for å få vinduene opp igjen, så eg ikkje omkom av mi egen drittlukt..

 

” Gudhjølpe meg.. Eg må snart læra meg å gjør ting med måte, tenkte eg med meg sjøl..Mens eg gispa inn frisk eksoslukt fra landeveien..

 

Eg ga på det eg hadde.. Men ein sleten V-Klasse i nødmodus e ikkje akkurat nåke hurtigtog.. Og sjølsagt havna eg bak ein så hadde allverdens tid, med å komma seg der han sko.. Kanskje han grua seg te å komma heim te Kånå si.. Ei ilter, småhissige men stort sett snill ei.. Som kanskje va i øvekant trekte for ett eller anna..

Det e vel ikkje bare eg så har klippekort på å gå i baret, minst ett par ganger i vekå.. Me finnes vel overalt.. Til og med i ein Tesla Model X..

På Flotmyr suste eg forbi han og han forsvant i ei braksvart røyksky av eksos.. Det va såvidt eg så frontlyså igjen i tåkå bak meg.. Men skitt au.. Eg hadde ein emergency her.. Vidunderet våras tok høyresvingen i rundkjøringå med bravur, og det kvein i alt som kan kvina.. Før eg suste oppover Skjoldavegen i sneglefart..

 

” Aldri før har eg skyndta meg seinare, men det gjekk så fort som det kunne..

 

Og endelig så vrei eg skilpaddå inn på parkeringen ved gymnasbanene.. Spant øve grusplassen mens eg spratt i taket.. Det va ein haug med svære hull overalt.. Eg trur ikkje eg har høyrt ein bil gi ifra seg så mye ulydar på ein gang, uten å gå totalt i oppløsning.. Det va heilt klart Tysk kvalitet på sitt besta..

Eg nærmast skeinte inn på plass og va ute av bilen, nærmast før den stoppa.. Men eg såg ikkje ett spor av Eldstemann..

Eg formeligt kjente Kånå sin vrede velta øve meg allerede.. Nå hadde eg skutt gullegget, og lagt grunnlaget for ett par kjipe uker i Bodå.. Minst.. Herreminguuud.. E kikka motlaust ut i luftå, å lurte på om det va lurt å ringa Kånå nå.. Og avsløra heile fadesen min.. Bare det at eg hadde bløffa na kom te å svi nåke grassalt i rognpåsen.. Garantert..

Men.. Va ikkje det trenaren som kom gåande der.. Og ett par av guttane på laget..?? Eg holdt pusten mens eg kikka håpefullt på halen av gutar som kom bak han..

Og joda.. Der kom jaggu meg Eldstemann spankulerande og.. Eg hadde kommen meg bort, før de va kommen seg te parkeringen..

 

Eg knakk sammen i kneståande og pusta letta ut, men klarte sjølsagt å fortella Eldstemann om fadesen.. I ett svakt øyeblikk.. Han lova dyrt å hellig at han ikkje sko sei nåke te mor si, itte eg kjøpte 2 oreo sjokolader te han på Spar.. Og fornøyd som få rusla han inn dørene heima.. Eg kom tuslande litt bak, nåke fortumla av heile episoden..

Og når eg kom opp på kjøkken så kikka Kånå nåke småfrekt på meg.. Oioi, tenkte eg med meg sjøl.. E det den dagen idag..

Såpassa altså.. På ein onsdag og liksom.. Nå står ikkje verden te påske, tenkte eg fornøyd for meg sjøl.. Og gjekk bort å ga na ett dualigt kyss..

 

– Æssj.. Kom det ifra Eldstemann..

– Hello, my dear.. Sa eg te Kånå, mens eg sendte hu det sultna blikket mitt..

– Ka i all verden sko den ambulansen på gymnasbanen da.. Spurte Kånå Eldstemann..

– Ambulanse.. ? .. Ka ambulanse.. Svara Eldstemann forundra..

– Nei.. Det va ingenting.. Svara hu kontant..

 

Eg va allerede på vei nedover trappå for å henta liggeunderlaget og soveposen.. I forfjamselen øve å ha vært på feil plass te rett tid, hadde eg glemt ambulansen eg passerte med Opelbygget, som kjørte med fulle sirener.. Rett før eg kleiste på røyret..

Så joda.. Neida..

Her går ting meir og meir tebake te normalen.. Meir e det vel egentlig ikkje å sei om den saken..

 

Godnatt…

Hjølpe meg altså.. Nå ikveld så trudde eg at eg hadde klart det heilt stora.. For eg tenkte eg sko sjå øve nåken småting med bilen våras, ting som Kånå har klaga seg litt øve.. Sånn som denna her pipingå når lyset ikkje e slått av, det eina nærlyset som e litt bingo og gjerna sjekka oljå..

Som sagt så gjort.. Eg fyrte igang itte me hadde spist middag.. Det e godt med det som e gjort..

Eg tok oljå først.. Og mot formodning så hadde den brukt mye mindre enn eg hadde forventa.. Tross halen av svart eksos den legge ifra seg, når man gir litt pådrag.. Rett og slett nåke småflaut, men e man forsiktig på pedalen, så minimere man forsåvidt røykskyå.. Nåke Kånå ikkje heilt har funnet ut av, eller bryr seg om.. Hu kjøre som hu har klogger på, det e enten av eller på..

 

” Så om nåken har havna i ei tåkesky av eksos, bak ein sølvgrå Mercedes.. Så får eg bare beklaga, på Kånå sine vegne..

 

Så tok eg for meg denna her pipegreiå te lysene.. Akkurat den har til og med Svigerfar hengt seg litt opp i.. Egentlig ganske så forståeligt.. Siå det e han som har kommen som ein reddande engel, med ladaren sin.. 3-4 ganger.. Men det va jaggu meg bare ein quick fix det og, siden gummien som lå rundt brytaren va blitt nåke tørr og hard med årenes løp..

Dermed så slapp den ikkje brytaren heilt ut igjen, når man åpna dørå.. Og pipingå uteble..

Nærlyset va og enkelt.. Ein jordledning hadde begynt å ta kveld, og dermed så va det dårlig kontakt.. Nåke som forklarte koffår me hadde nærlys annakvar dag på høyra siå.. Nok ein liten kjapp reperasjon, og nærlyset va igjen godt som gull.. På ikkje meir enn 10-12 minutt hadde eg ordna alt det Kånå har masa om i ett halvt år..

 

” Ingen ska komma her og sei eg ikkje e effektiv.. Når eg først komme igang.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Sikkert som banken..

 

Eg va så i flyt sonen at eg til og med begynte å tenka langsiktig.. For setevarmen virka bare på passasjersetet, så eg mistenkte at det gjerna va ein sikring som bare hadde tatt kveld.. Det e ivertfall best å ta det enkla først, istedet for å tenka verst tenkelig scenario med eingang.. Sånn som når eg leverte inn ein lastebil på verksted ein gang, og ikkje fikk den igjen på ei veka..

Den hadde mista litt effekt, og gikk ikkje meir enn 40-50 km/t.. Så verksted tok den inn og sette igang..

Eg vett ikkje heilt ka ende de hadde begynt å feilsøka i, men den lette enden va det iverfall ikkje.. Då hadde det ikkje tatt nesten ei veka, og heller ikkje blitt skifta halve innmaten i maskinen.. For te slutt så ringte han i skranken og sa at lastebilen va klar.. Og når eg spurte ka som hadde vært galt, svara han at det ville han helst ikkje svara på..

 

” De va rimelig småflaue når det viste seg at det bare va ett tett dieselfilter, som hadde strupa tilførselen av diesel..

 

Jaja.. Tebake te mi langsiktige tenking før vinteren komme, og drømmen om å slippa å sitta i iskalde skinnseter.. Men heller få ei god og oppvarma ræv, snarast mulig.. Eg fant fram te sikringane og begynte å sjekka de ein itte ein, men alle va nærmast i god stand.. Før eg fant ein som va gåen..

Og jaggu meg så hadde eg ein ekstra sikring, som passa inn der den ødelagte hadde stått..

Eg plugga den i og sette på tenningå, før eg trykka på setevarmaren.. Og trur dåkke ikkje den fyrte igang som eit fullblods St.Hans bål.. Rumpå blei varm i ein fei.. Bingo.. Snakka om å vær i seget altså.. Såre fornøyd med meg sjøl så vridde eg svitsen videre, for å kjøra bilen te parkeringsplassen..

Det va då eg oppdaga ett nytt problem.. Bilen va dau som ei sild i tomat.. Ikkje ein lite klikk kom det eingang..

 

” Tjera vena meg..

 

All rumpevarme i verden ville ikkje hjelpa meg mot Kånå sin vrede nå.. Om eg hadde drept bilen hennas.. Gud bedre meg.. Eg gjekk baklengs øve det eg hadde gjort, men ingenting hjalp.. Bilen va fortsatt død.. Herreguud.. Det e jo så forbanna typisk og, tenkte eg for meg sjøl.. Når eg endelig har fått fiksa 3-4 ting.. Så klara eg å ta knekken på heile driten..

Eg stod der nere i carporten og vrei skallen, som ei knusktørr oppvaskfilla.. For ingenting kom ut..

Kånå kom ner å lurte på ka eg holdt på med.. Eg svara bare som sant va, at eg hadde fylt på olja, fiksa piparen te lyså og ordna nærlyset.. Eg holdt klokelig kjeft om rumpevarmen og den drepte bilen.. Gode nyheter har alltid høgast prioritet.. Dårlige nyheter kan man venta i det lengsta med.. For plutselig så går de over av seg sjøl..

 

” Av og te så blir man ramma av ett mirakel, når man styra på med gamle bilar.. Det va ivertfall mitt einaste håp nå.. Ett mirakel uten sidestykke…

 

Men eg prøvde alt.. Sjekka på nettet, prøvde all slags smarte løysningar men ingenting såg ut te å gi meg detta etterlengta mirakelet.. Eg va meir eller mindre innforstått med at dei dårlige nyhetene si tid va kommen.. Og Kånå sin vrede fikk eg bare ta på strak arm.. Jaja, eg kunne jo bare gå over sikringane, ein gang te..

Bare for sånn sikkerhets skyld.. Det kunne jo vær ein av de hadde fått seg ett lite sjokk, og tatt kveld når eg styrte på tidligare..

Og når eg begynte å kikka nere i boksen, så va det liksom som ett eller anna ikkje heilt stemte med det eg hadde sett føre meg i hovudet.. Sko ikkje den kvite sikringen stått ett hakk ner, f.eks.. Eg angra sånn på at e ikkje tok ett bilde, før eg begynte å dra de ut å sjekka.. Då hadde eg visst det med ein gang..

 

” Uansett, så skada det jo ikkje å prøve.. Så eg nappa den ut og flytta den detta berømta hakket ner..

 

Eg sett svitsen i og vrei om… Vrooom.. Jiiiipey.. Jaggu meg fikk eg mirakelet eg hadde etterlyst.. Så eg kleiste lokket te sikringane på igjen, og stoppa bilen.. Og lovte meg sjøl at fra nå av, så sko eg absolutt huska å ta bilde av sånne ting som gjerna kunne skapa litt forvirring, når de sko settast i sammen igjen..

Eg lot bare bilen stå i carporten.. Det va ingen vits å ta nåken ubegrunna sjangser nå..

Før eg jogga opp te Kånå og Karoline, som satt å såg på tv.. Eg forstod forsåvidt at nærmast halve kvelden hadde gått, te å fiksa opp i ett problem eg hadde laga for meg sjøl.. Men eg fortalte sjølsagt ingenting om det.. Tjera vena meg.. Det får vær måte på kor toskjen man kan vær.. Det e jo ikkje alt man trenge fortella om.. Ikkje sant..  😉  🙂  😆