Eg va godt igang med arbeidsdagen idag og sko bare levera sista leveringå i byen, før eg suste innnover i distriktet med resten.. Men, akkurat når eg hadde rygga lastebilen innte varemottaket der eg va, så ringte telefonen.. Det va Kånå.. Eg kikka på klokkå og tenkte det va nå litt tidlig at hu ringte allerede nå.. Hu har jo meir eller mindre fått god gang på rutå våras, og trenge mindre veiledning om kor kundene hu ska levera te, holde hus..

Uten å gjerna øvedriva for mye..Så må eg nesten få sagt, at eg e jaggu meg imponert øve kor kjapt hu har lært seg å lasta, legga opp ei ruta og styra med håndterminalen..

Man kan vel gjerna strekka det så langt å sei, at hu muligens e ett lite naturtalent.. Bare ikkje sei det te na, om dåkke ser hu.. Då har eg det gåande i lange tider.. Men, nå va hu altså i andre enden av røyret og høyrtes meir eller mindre nåke oppgitt ut, både øve dagen idag og bilen våras.. Eg hadde vel ett lite håp når me oppgraderte den gamle Chrysler Voyager’en  me hadde, te denna her Mercedes V-Klasse så me har nå..

” Så sko eg få litt mindre pes om alt som gjerna va gale med bilen våras.. Men neida..

Det begynte forsåvidt i vinter når batteriet va tomt nåken dagar på rad, fordi eg ikkje hadde kobla om Dvd-skjermane i nakkestøttå.. Som stod og trakk strøm heila tiå.. Så va det eksosluktå i kupeen, fordi det va hull i annlegget, midt unna bilen.. Når det va utbedra va det egentlig stille ei god stund, før hu bestemte seg for å glemma å slå av lyset 2-3 ganger.. Og endte med ein steindau bil, lika mange ganger..

Me hadde jo sånn pipegreier som varsla at lyset stod på, men den tok visst plutselig kveld, uten å gi beskjed te Kånå.. Men det har forsåvidt stabilisert seg litt nå da.. Trudde eg..

Men idag, så va det nåke heilt anna som hadde råka Kånå, og sendt na lukst ut i periferien, med ett smell.. Årsaken kan me nok heilt sikkert diskutera, men det kan virka som om all jobbingen virkelig har gjort susen.. Sånn muskelmessig.. For når hu kom te ein kunde og hasta ut av bilen for å levera, så hadde hu røska te dørhåndtaket for å dra opp skyvedørå.. Men, istedet for at dørå glei opp på sitt sedvanliga vis, når man nappa i håndtaket..

” Så løsna heile driten og sendte Kånå avgårde på ein liten heisatur, før hu styrta i bakken med ett mildt sagt forbausa uttrykk..

Eg holdt på å setta kaffien i halsen mens latteren kom pressande fra magen, når hu fortalte ka som hadde skjedd.. Men holdt maskå sånn nåkenlunde.. For eg såg det jo føre meg, der hu satt på bakken med dørhåndtaket i den eina handå, håndterminalen i den andra og lurte på ka i all verden som hadde hendt.. Eg sleit sånn med å holda meg alvorlig, at eg klarte nærmast ikkje snakka.. Så eg svara så kort og så lite som mulig..

Sjølsagt hadde ein bil med 2 arbeidskarar inni, stått og hatt førsterad plass te Kånå sin forestilling.. Og når Kånå fortalte det, så sprakk det for meg..

Eg fikk så krampelatter at eg va sjeleglad for at lastebilen stod i ro, og håndbrekket va på.. For beinå gjekk av seg sjøl i latterkrampå.. Kånå va nå litt på låtten hu og, av heila greiå.. Både oppgitt, lattermild og forbanna, på vår eminente 7 seter som for tiden fungere som bud-bil.. Eg fikk te slutt stotra fram ein bekymring, om det hadde gått bra med hu, innimellom latterhikstene.. Og heldigvis va nok stoltheten meir skadeskutt, enn sjølve legemet..

” Eg trur ikkje Kånå va imponert øve kor lang tid eg brukte, før eg hadde tenkt på hennas ve og vel.. Men, skitt au.. Eg trur ikkje eg har ledd så godt på lenge..

Så med detta får eg vel bare ønska dåkke ein lattermild og god fredagskveld..

Her har det ivertfall vært mye lått og løye idag..

Det e ivertfall heilt sikkert.. Uff, nå begynne eg fader meg å le igjen.. Mens eg sitte her å ser hendelsesforløpet føre meg, mens eg skrive..

Stakkars Kånå..  😆

Ingenting e verre i hverdagslivet eller lignande, enn når man finne ut at man har feil.. Eller har gjort feil.. Spesielt ikkje når det gjerna e Kånå som e den andre part, eller som overhøre når andre poengtere feilen man sjøl har gjort.. Det e nåke merkverdig øve akkurat den der greiå der.. Eg kan godt snu i ein diskusjon med andre som kanskje har dårligare argument, enn ka gjerna Kånå hadde..

Eller innrømma for kunder at det forsåvidt va min feil, når nåke ikkje e heilt e som det ska.. Og andre lignande hendelser, kor Kånå ikkje e inkludert som ein slags part..

Men med ein gang det drar seg te med Kånå, og man havna i ein eller anna diskusjon, disputt eller andre ting man kan vær uenige om.. Då komme piggane ut og man står bastant på sine meiningar eller krav.. Ikkje tale om at man ska innrømma at man har gjort eller sagt nåke galt.. Tjera vena meg.. Sjølsagt gjør man jo ikkje feil.. Ka du trur.. Og e man heldige, så har man ei Kåna som e akkurat på samma nivå.. Eller verre..

 

” Ei Kåna som står lika hardt på sine krav og meiningar, og ikkje går av veien for å bruka ufine knep.. For å vippa saken i rett retning..

Sinn retning..

Det e ikkje få ganger eg har gitt itte og endt med å sagt meg enige, mens Kånå holde hovudet mitt godt fast i ett skrustikke tak.. Eller blitt vippa av pinnen midt i ett strålande gjennomtenkt argument, fordi Kånå har lagt hovudet litt på skakke.. Mens hu gjerna bøye seg litt ekstra godt fremover, og samtidig presse armane godt innover.. Sånn at mjølkefabrikkane nærmast strutta ut av ein småsnerten topp.. Eller kanskje hu bare gjør det enkelt, og legge ei hånd på låret mitt..

Ikkje for lavt ner mot kneet, men heller ikkje for høgt opp mot “lillehjernen” .. Men akkurat i rett posisjon te at ein “småsulten” Fatter’n, blir heilt satt ut av fatning..

Kanskje kikka hu deg rett i augene, mens hu blinka ett par ganger ekstra og, mens hu seie  – Nei det trur eg ikkje stemme, eller ….. ? .. Herregud.. Hu hadde sikkert ikkje trengt å tatt ein spørrande tone eingang, når hu sa det.. Fatter’n va solgt i det sekundet handå traff låret.. Garantert.. Sikkert før og, vil eg tru.. Alt komme an på timing og blikkontakt..

” Og der e Kåner meir eller mindre upåklagelig synkronisert i sine bevegelsar, tima med spørsmål man aldri får svart på.. Sånn at dei fleste fedre går rett i fellå, og stort sett har tapt på forhånd..

Det hende jo ein gang i skuddåret at Fatter’n kanskje går av med seieren.. Men, du kan ta fanden på at det e glemt, meir eller mindre samme dag eller tidligare.. For når man gjerna i ein anna disputt på ett seinare tidspunkt, komme på at Kånå ga itte i ett lignande dilemma, tidligare eingang.. Og triumferande har kjørt akkurat det kortet, og forvente full overgivelse fra den andre part..

Men ende opp med ett totalt spørrande andlet fra Kånå, mens hu garantert utbryte – Ka for nåke.. Nei det har nå aaaaaldri eg sagt.. E du heilt dust eller… ? 

Igjen ei spørrande greia som egentlig ikkje ska besvarast.. Kåner vett allerede svaret på det.. Der hu har grusa deg i senk med motsigelsar fra ein anna verden.. Og plutselig e temaet blitt skifta, punchlinen man hadde e lagt død og sannsynligvis må man forklara ett eller anna som man sjøl har gjort.. Istedet for å innkassera ein nådeløs sjelden seier, har man igjen blitt lurt opp i stry og ende opp som syndebukken..

 

” Kånå her i huset kjøre innimellom “silent treatment” når hu gjerna innser at kampen e tapt.. Nåke som e nåke så inni granskauen irriterande, men eg har lært det nå..

Itte 15-16 år sammen.. Så klara eg å ta det som ein seier.. Istedet for å absolutt få hu te å sei at hu hadde feil.. Somme ganger e ein stille seier akkurat lika god, enn ein som enda med trampeklapp og triumferande hopp på gulvet.. Fra Fatter’n.. Eg e jo ikkje ett hakk bedre enn Kånå, eg vett jo det.. Det komme nok alltid te å vær ein slags intens maktkamp, mellom meg og Kånå.. Om akkurat det der med kim som har rett eller ikkje..

Så idag då.. Når både eg og Kånå sko få lista fra kjøreledaren, og eg hadde svetta blod, eder og galle.. Med å sortera tidenes hav av småpakkar sånn at det stod klar, når Kånå kom på jobb..

Og muligens hadde sortert bittelitt feil, eller at håndterminalen kanskje ikkje hadde fått med seg at eg leste ei eska.. For den gjør ikkje alltid det, det e eg skråsikker på.. Eg har ivertfall ikkje glemt å pipa eskå med terminalen.. Trur eg.. Ja, då måtte jo Kjøreledaren vår slenga ut ein kommentar.. Ein kommentar som heilt klart ikkje gjekk min vei, når Kånå stod der og høyrte på og til og med fikk lista før meg.. Sjøl om eg kom inn først..

– Ka e detta ? .. Får hu lista før meg.. Sa eg med forbauselse i røsten..

– Ja, når du har gjort så mye feil idag morgens, så e det bare te pass te deg.. Repliserte Kjøreledaren kjapt..

– Kan du ikkje sei det eingang te..?? .. Kom det endå kjappare fra Kånå, mens hu sendte meg ett blikk..

Jack Nicholson blikket…

Joda.. Kånå har inntatt arbeidsplassen min og..

Men, men.. Det e jo litt kjekt og..

Sjøl om man har lyst å stappa ein stabel med sokkar i kjeften på na innimellom…

=D

Mini’en kom inn i 6 tiå idag morgens og begynte si sedvanlige morgenrutine, der han legge seg så fint i midten.. Ei litå stund så trur eg faktisk han sove.. Ikkje lenge.. Men litt.. Før han får maur i blodet og begynne å vri og venda på seg, i alle retningar.. Det e derfor eg har opplevd å våkna med tåfisane hans opp unda nasen, mens han bruka ryggen te Kånå som puta, opp te fleire ganger..

Når han ikkje får liv i oss så begynne han å kviskra oss i øyra.. Sånn stille og skjørt i starten.. Før han blir utålmodig, og smelle te med ett skrik..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

– Eg vil stå opp.. Kan han finna på å kauka ut.. Eller .. – Eg vil ha E-paden.. Som sjølsagt e I-paden.. Eller nåke anna lignande han vil ha eller gjør.. Klokkå alt for tidlig og før me har kommen oss ut av dvalemodus, der me ligge og blir dratt ut av søvnens barmhjertige favn med ett lite sjokk.. Funka ikkje denna sjokkterapien e neste trinn å meir eller mindre irritera fettet av oss..

Det mesta e som ett slags ritual, som går inn i ett større mønster..

” Då kan han finna på å stikka inn på Litlajentå sitt rom og vekka hu, kun på trass.. Sjøl om han så godt vett han ikkje har lov.. Men får ikkje han viljen sin, så ska det ivertfall vær verdt det.. Trur eg mottoet hans e..

Og ingenting e verdt det meir enn å vekka te liv The Princess of Darkness, om hu ikkje har fått nok søvn.. Nåke som Litlajentå sjelden har fått, klokkå 0600 om morgenen.. Ingen av oss har fått nok søvn då.. Ikkje sjølvaste Mini’en eingang.. Men det ser ikkje ut te å ha nevneverdig innvirkning på han, sånn stort sett.. Han kan bli nåke mutt utover ittemiddagen, men somme ganger henta han seg inn igjen med ein liten ittemiddagslur..

Ofta sovande på sofaen i ein eller anna merkelig positur.. Ein gang eg kom heim fra jobb, så lå han med overkroppen oppe i sofaen, mens beinå hang og dingla utforbi..

Men idag, som så mange andre helgadagar man har lyst te å sova bare bittelitt lengre.. Så dukka sjølsagt “Vekkarklokkå” opp.. Og for å ikkje vekke resten av “Mørkets krefter”.. Så va det bare å stå opp med morgenfuglen.. Så både Dronningå og Prinsesså av Mørkets Vrede, fikk sova ett lite øyeblikk te.. Det e løye med det, men Kånå og Litlajentå e som to dråpar vann.. Akkurat som gjerna eg og Mini’en gjerna har delt ein god porsjon med gener..

” Jaja.. Kanskje ikkje akkurat detta med å stå opp tidlig i helgå då.. Når sant ska seiast.. Der har me nok litt forskjellig syn på det med å stå opp tidlig.. Heilt klart..

Men.. Det tok ikkje langa tiå før småbarnsfabrikken va i full fyr idag, for Kånå heiv seg rundt i vendingane.. Og stod opp nesten med det samma hu og.. Han i Midten satt allerede oppe i stuå og så på barne-tv, med minimalt med lyd.. Eg sjekka ikkje, men eg tør ikkje vedda mye imot på at Eldstemann satt foran pc’en sin på rommet sitt.. Så.. Alt lå meir eller mindre te rette for en forrykande dag, hverken meir eller mindre..

Eg spant bort på butikken og handla nåken rundstykker inn, + kaffi te Kånå.. Hu va tom.. Og ei Kåna uten morgenkaffien sin.. Det vil man ikkje ha..

Eg hadde før gått inn i ett rom befengt med giftige edderkoppar, enn å glemma å kjøpa kaffien hennas.. Det e ivertfall heilt sikkert.. Og eg e pisseredde edderkoppar.. Men.. Det ordna seg idag, eg hadde til og med kjøpt rett type, mot all formodning.. Så når folk og fe hadde fått maten i seg idag morgens, så stakk eg og Mini’en ut for å gjør nåken ærend.. Lysrøyrene på badet hadde tatt kveld, også måtte eg ha nåke greier på Clas Ohlson te data’en min..

” Så eg og Mini’en hadde oss ett lite friminutt idag.. Heilt aleina på Oasen kjøpesenter og kosa oss litt.. Det e kjekt med litt aleina tid med bare ein av medlemmene i Flokken og..

Det e ikkje så ofta man får sjangs te det.. Litt av årsaken va at han på ein eller anna vis, fant ein tutt unna sofaen idag.. Gudhjølpe meg vettu.. Me som trodde me hadde kvitta oss med heile beholdningen med tuttar, når guten slutta med de.. Men neida, ein hadde tydligvis gjemt seg bak ein sofafot, eller nåke lignande..

Det va som om Mini’en hadde funnet verdens største skatt, der han stod, med svære auger og ett saligt flir om kjeften.. Omtrent som når man vinne 7 rette i Lotto, vil eg tru..

Han gjekk jo rundt som ein liten zombie ittepå vettu, med tutten i kjeften og ett merkelig glimt i auga.. Så eg og Kånå blei enige om at me måtte setta hardt mot hardt og nappa tutten ifra han.. Så fikk eg ta han med meg som ein avledningsmanøver.. Som sagt så gjort, og når me hadde fiksa alle ærendene me sko.. Så hadde Mini’en heldigvis glemt ut tutten igjen..

” Og når me kom heim og inn på tunet der me bor, te tonane fra Alice Cooper og Poison.. Så fant me ut at me sko vaska bilen eg og Mini’en..

Eg vett ikkje heilt.. Men om det va det smartaste eg fant på idag, det ska eg ikkje akkurat sei.. For han spant jo rundt bilen og vaska i hytt og pine, både der eg hadde vaske og der me ikkje hadde vært.. Så eg endte meir eller mindre med å vaska bilen omtrent 2 ganger.. Ein gang sammen med Mini’en, og ein gang te ittepå, for å ta alle plassene han hadde skitna ut igjen..

Men han ska få for innsatsen.. Den va ivertfall upåklagelig.. Det e håp for denna karen her.. Han og Litlajentå.. For dei to eldste har aldri brydd seg med å jobba med Fatter’n..

Men.. Eg trur eg vett koffår.. For eg va vel ikkje akkurat så mye heima når dei to va små.. Med egen bedrift, ein flokk med ansatte og alltid ein haug med ting å gjør.. Eg har vært flinkare te å vær litt meir te stede med dei to minste.. Så det e vel gjerna derfor de vise litt meir vilje te å hjelpa Fatter’n..

” Man lære så lenge man leve, seie de.. Og akkurat det har eg lært på den harde måten.. Ein liten tur i den berømte veggen, og ein lang stund på innbyttarbenken, sånn jobbmessig..

Man finne som regel ut at familien e nåke viktigare, enn å slita seg totalt ut på jobb.. For gjør man det, så e ingen tjent med det.. I det langa løp..

Så det får vær dagens moralpreken..

Husk å nyt tiå med Kidsa dine.. For før du har fått snudd deg rundt, så kan det jaggu meg væra for seint.. Og fuglen har fløyet fra redet..

Og då e det som regel ein smule for seint.. Vil eg tru..

Goa nattå, Folkens.. Nå trur eg Kånå må bærast i seng.. For nå snorka hu som ett sagbruk her..

Eg sko gjerna lagt med ein liten videosnutt..

Men.. Då hadde nok denna bloggen sett sitt siste innlegg.. Garantert..

=D =D =D

Eg huska at eg skreiv ett innlegg om når me laga sandslott på lekeplassen, eg og Mini’en.. Det e ei god stund siå.. Men, eg kom på det igjen idag når eg endelig fant bildene av ett anna sandslott.. Det sandslottet eg nevnte enten i innlegget, eller muligens kommentarfeltet.. Den gangen me va i Palmanova på Mallorca.. Ein fantastisk plass forresten..

Spesielt når me va der tidlig i September, og dei fleste partyløvene som kosa seg i Magaluf hadde reist heim..

Ett lite paradis for barnafamilier med sine langgrunne strender, og mange aktiviteter for kidsa i gatene.. Og ikkje minst vår eminente favoritt restaurant El Mecca, kor Flokken storkosa seg.. Den gangen ein flokk på 3, med Litlajentå som minstemann.. Fantastisk mat, service på øverste hylla og strålande Live musikk på kveldstid.. Nå høyrest sikkert detta nesten ut som den reinaste reklame, men det får så vær.. Eg har ikkje nevnt kim me reiste med alikavel..

Eg huska bare den turen som ein av høyderane, av alle våras sydenturar.. Det e sjelden eg har fått slappa sånn av, som eg gjorde på akkurat den turen der..

Men, det va detta sandslottet då.. Som dei to eldste masa om eg ikkje kunne laga.. Eg hadde laga ett dagen før også, men litt lite research om grunnforhold og tidevann gjorde forsåvidt kort prosess med det slottet.. Te Flokken sin store glede, som jubla begeistra når tårnet på slottet raste sammen.. Fordi tidevannet flomma innover og drukna mitt imponerande byggverk.. Fatter’n satt vel på ett syden håndkle og stirra bedrøva på 2-3 timars arbeid, som rant ut i middelhavet igjen..

Kånå bare rista på hovudet, ga meg nåken euro og sendte meg i strandbaren.. Så eg kunne drukna sorgene i ei kalde ei.. Hjølpe meg, eg huska det nesten som om det va igår..

Herreguuud.. Folk miste heimane sine i orkaner og ekstremvær.. Så satt eg der på ein spansk strandbar og dreiv grøftagraving i sjelå, fordi strandslottet mitt blei drukna av ei tidevanns bølga.. Man burde nesten skjemmast vettdu, av å ikkje tenka litt større enn sine egne små sorger.. Men.. E man på ferie så e det vel lov å tenka mest på seg sjøl.. Så kan man bedriva litt ransakelse i sjelå si når man komme heim..

Neste dag sko eg jaggu meg ta hensyn te tidevann og avstand te sjøen, det va ivertfall heilt sikkert..

Så sjølsagt sko eg laga ett nytt sandslott te Flokken, einkvar Fatter’n med respekt for seg sjøl stille jo opp for kidsa sine.. Hjølpe meg, det sko nå bare mangla.. Mine egne ambisjoner om å overgå sandslottet som blei tatt av flodbølgå, før det blei fotografert av Kånå.. Det hadde sjølsagt ingenting med saken å gjør.. Det e jo derfor man e på ferie, for å kosa og leka seg sammen med sine egne barn.. Litt kvalitets tid på stranda, mens man bygge strandslott..

Så me starta jo ein god del lengre opp på strandå, enn dagen før.. Og gravde opp ei god haug med sand som me begynte å forma som ett slags slott..

Og det va vel her det begynte å skjera seg, når gutane bare ville ha ett høgast mulig tårn.. Så hadde Fatter’n meir tanke på estetikk og heilhet.. Kånå hadde vel begynt å ha ett auga på oss, mens det andra passa på Litlajentå som satt å kosa seg med ein spade og ett spann.. Til og med Litlajentå som bare va rett over året, forstod vel at her va det best å skygga litt banen.. Mens Fatter’n kjørte på med argument for å få viljen sin..

Ei stund, itte eg nærmast forviste Han i Midten ut av gropå, fordi han gjorde feil.. Så turte eg ikkje snu meg.. Det va garantert ikkje solå som steikte i nakken på meg, det va ivertfall heilt sikkert..

Når man fornemme “Blikket” te Kånå i nakken, bør man vær ytterst forsiktig..

Men når Eldstemann raste det eina tårnet, fordi han ikkje så seg for når han sko tømma ei bøtta sand ut av gropå.. Då kom smellen.. Eg heiv de ut av, Kånå klikka i vinkel og Flokken stod og grein.. Gudbevare meg vel.. Snakka om å vær på idyllisk familieferie.. Kånå nappa kidsa med seg og gjekk for å kjøpa lunch.. Mens hu bare kikka med ett lynande blikk på meg, eg såg heila våpen arsenalet hennas va armert bakom netthinnå.. Så eg snudde meg kjapt å fortsatte med sandslottet..

E det mulig.. Snakka om å laga styr, bare pga av ett usselt lite sandslott..

Kånå hadde forsåvidt gitt uttrykk for at meir kommunikasjon med meg, va utelukka på ei stund.. Så sjølsagt ropte eg itte na om hu ikkje kunne kjøpa ein soft is og ei iskald cola te meg.. Eg kunne lika godt ha dansa barføtt i ei maurtua med illsinte pissemaur.. Kånå snudde seg og løfta solbrillene øve augene.. Blodet mitt frøys te is, hjarta tok ett lite hvileskjær og ei mitraljøse av skumle følelsar skaut fart i kvar nervetråd i kroppen..

Detta va forsåvidt heilt i starten av den perioden, kor eg hadde begynte å tyda litt av livets kompass.. Livet med ei småsint, ilter men stort sett snill Kåna og den gangen, 3 barn..

Alikavel, va eg livredd for at hissigprompen som gikk med kidsa te restauranten for å spisa lunch.. Sko forvandla seg te ein blodsugande vampyrdronning og bare fly tebake og ta knekken på meg midt på strandå.. Men, så kom eg på at vampyrar ikkje tåle strålande sol, så eg slappa litt av igjen og fortsatte med byggverket.. Tjera vena meg.. Eg forstod vel gjerna at eg hadde tatt litt av når folk begynte å stoppa opp, og ta bilde av detta her famøsa sandslottet mitt..

Kånå hadde nettopp kommen tebake, men tatt håndklærnå å flytta seg nåken meter bort.. Så eg innsåg at her va det bare ein ting å gjør..

Uansett kor vondt det kom te å gjør.. Så eg kikka på sandslottet, la spaden forsiktig ner i sanden og så meg fornøyd med byggverket mitt.. Det va ferdig nå.. Ingen vits å dra det lengre nå, om eg ikkje ville tilbringa resten av ferien aleina da.. Så eg gjekk bort te Kidsa og ga de beskjed at nå va slottet klar te å lekast med.. Før eg rusla bort te Kånå, bøyde meg ner og ga hu ett kyss på kinnet.. Før eg nesten uhørlig kviskra “Sorry” inn i øyra på hu.. “Eg tok visst litt av”..

Men det gikk bra det og.. Eg blei tilgitt den gangen og.. Og Litlajentå storkosa seg, når hu raserte mitt imponerande arkitektoniske mesterverk..

Joda.. Det e vel muligens litt lett å bli reven med, når man har det kjekt.. Med Kidsa, på ein måte..

=D

Mini’en og Nabogutten har blitt gode kompisar.. Eg huska sjøl når eg va liten og søskenbarnet mitt, som bodde rett ovanføre oss, va min beste lekekamerat.. Men innimellom, så kunne det gjerna gå ei kula varmt i barndommen.. Sånn e det og med dei her to livlige karane.. Det hende de ikkje alltid e heilt på bølgelengde..

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

For all del, nå har hverken Mini’en eller Nabogutten ytra nåken ukvemsord om eller te kvarandre..

Men det va ein liten hendelse her ein dag, som bringte fram litt lett latter blant oss foreldre.. Me satt fortsatt med middagsbordet og lot maten få siga, denna her dagen.. Når Mini’en fant ut at han sko på besøk te kompisen sin.. Og rusla nerover trappene, fant fram skornå og føyk ut dørå.. Det e litt herlig når man får eit lite uventa friminutt i hverdagen..

 

” Men.. Plutselig kom han heim igjen med ei bedrøvelig mina øve andletet.. Mens han marsjerte veslevoksent opp trappå

Nabogutten hadde kommen ner når han ringte på, men hadde ikkje lyst te å komma ut å leka.. – Eg trur eg må slappa litt av eg nå.. Hadde han visst sagt te Mini’en.. Som betutta gjekk å satte seg i sofaen med ipad’en, mens han sa te oss at han alltid måtte slappa av.. Han der Nabogutten, itte barnehagen..

Me svara ikkje, men flira nå litt for oss sjøl borte på kjøkkenet.. Det va litt artig å sjå Mini’en så veslevoksen, på ein måte..

Han e jo liksom litt “babyen” vår ennå han.. Om enn kor lite planlagt han va, så har han berika livet våras på ein heilt spesiell måte.. Den der litle rakkaren.. Jaja, det e vel bare detta her “Morten Minstemann” syndromet.. Det at man vett detta e den siste småtassen her i heimen, og ønske at han ska væra det.. Lengst mulig.. Liksom..

” At Mini’en e ett lite sjarmtroll av astronomiske dimensjonar, hjelpe liksom ikkje på..

Så, mens eg og Kånå sitte i ein frisk samtale om ett eller anna.. Nåke eg forsåvidt ikkje huska ett kvekk av, men hadde slått autopiloten på og heller satt å dagdraumde litt.. Då ringe det på dørå og eg blir vekka fra dagdraumens behagelige omsvøp, og høyre igjen Kånå sin stemme som babla i vei på sitt sedvanlige vis..

Mini’en jogga forbi oss og nerøve trappane for å sjekka kim som ringte på.. Mens eg prøvde febrilsk å henga meg på ka Kånå snakka om, så eg ikkje svara heilt i hytt og pine..

Tydligvis hadde eg kobla heilt ut denna dagen med kjøkkenbordet.. For stort sett så har eg alltids eit halvt øyra kobla opp mot Kånå, så eg ikkje ska gå på ein smell.. Men idag va det heilt tomt.. Eg satt lika tom i topplokket som ein slunken heliumballong, så gjør nåken siste forsøk på å letta fra bakken, før den slår seg te ro på gulvet..

Kånå hadde slutta å snakka og satt med eit spørrande andlet, og venta heilt klart på ett svar fra meg.. Men, for ein gangs skyld blei eg redda av bjellå i siste sekund..

For Mini’en kom lika veslevoksent opp trappå som sist, turte rett i sofaen og satte seg med Ipad’en igjen.. Te både min og Kånå sin store forbauselse..

– Kim va det så ringte på ? .. Spurte Kånå, og flytta oppmerksomheten øve te Mini’en..

– Det va bare Nabogutten.. Svara Mini’en..

– Sko du ikkje gå ut å leka med han da ? .. Spurte Kånå forundra..

– Neeeei.. Eg sa te han at eg måtte slappa av litt nå, leka litt seinare.. Kom det fornøyd, fra Fjotten i sofaen..

Både eg og Kånå brast nesten ut i krampelatter, men sjølsagt forsøkte me å ikkje visa det.. Tjera vena meg.. Det e ikkje så at me lo av stakkars Nabogutten, som på ein måte møtte seg sjøl i dørå.. Men det hadde forsåvidt skjedd ett par ganger detta, at Nabogutten gjerna trengte litt tid for seg sjøl..

Hjølpe meg.. Eg forstår han jo litt og eg, itte at de gjerna har leka sammen halve dagen i barnehagen.. Då har man gjerna ett lite behov for nåken minuttar med egentid..

At Mini’en såg sitt snitt te å svara med samme mynt, når Nabogutten ringte på.. Ett kvarter itte at Mini’en hadde vært hos ham.. Det va meir øverraskande.. At den der litle rampen hadde pønska ut ein plan, for å gjerna gi beskjed om at han ikkje syns nåke om å bli avvist på den måten.. Den såg eg ikkje komma..

Og ivertfall ikkje at han sko gjør det såpassa beregnande og kalkulert.. Og nå satt med eit fornøyd lite flir i sofaen..

 

” Nesten ett lite Jack Nicholson flir… Ikkje ett heilt fullkomment ett.. Men nesten..

Den guten der altså.. Han e ikkje nåke baby meir han..

Det e ivertfall heilt sikkert…

=D

Igår så ga Kånå meg ein telefon som Eldstemann sko få låna, siden hans egen va knust.. Eg tok imot den og syns den minna voldsomt om Han i Midten sin telefon, siden det stod Lenovo på den.. Men tenkte at det sikkert bare va ein lik telefon.. Eg la den på kjøkkenbordet og sko gi beskjed te Eldstmann idag.. Som eg forsåvidt glemte..

Så idag, itte Kånå stod opp i 1 tiå.. Siden hu va ein liten tur på vift igår på Sildajazzen og kom meir eller mindre ein smule bedugga heim inatt..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så hadde hu pakka sakene te Han i Midten og lagt den telefonen på kjøkkenbordet oppi sekken hans.. Eldstemann kom ner å lurte på kor denna telefonen han sko få låna va, så eg svara som sant va at den lå på kjøkkenbordet.. Han gjekk å kikka der men fant sjølsagt ikkje telefonen..

[perfect_quotes id=”6061″]

Nåke som Kånå Sjølsagt va omtrent 110% uenig i, det stod jo vitterlig Lenovo bak på denna som lå i sekken te Han i midten.. Så det måtte jo vær hans.. Den Eldstemann sko låna va ein Microsoft telefon.. Hu fiska den opp av sekken og skrudde den på og fikk bekrefta si meining.. Eg forstod fortsatt lite og ingenting på detta punktet, men stod nå på mitt..

Det va den telefonen Kånå hadde gitt meg dagen før.. Det va eg bombesikker på..

Nå begynte faktisk denna diskusjonen å bli nåke oppheta her oppe i stuå.. Det va akkurat pause i Watford – Liverpool kampen, som Liverpool lå under med 1-2 .. Så eg utstrålte vel ikkje akkurat måne og sol der eg stod.. Kånå hadde hovudverk og va sikkert nåke redusert itte gårsdagens sprell, så hu va vel ikkje akkurat nåke sunshine hu heller..

[perfect_quotes id=”6062″]

Jaja, tenkte eg for meg sjøl.. Eg hadde lova Kånå å handla hodepine tabletter te hu i pausen.. Så eg rusla ner trappene mildt irritert øve heile episoden.. Vel så e eg gjerna eldst av meg å Kånå, men det betyr ikkje at eg automatisk huska dårligare enn hu.. Så eg satte meg inn i bilen å kjørte te butikken..

Når eg hadde parkert utforbi her heim igjen, itte utført oppdrag.. Så tok eg å leita litt itte denna her mobilen, kanskje den lå her i bilen..

Men eg fant ingenting.. Ikke før eg åpna hanskarommet bare for å sjekka ein siste plass.. Der lå det bare ein haug med kvitteringar, ett cd cover og ein billadar te telefon.. Eg løfta på kvitteringane, og der, der lå jo denna her hersens Microsoft telefonen som Kånå visstnok hadde gitt meg igår..

Gudhjølpe meg og herrens hærskare.. Eg sendte triumferande ein mms te Kånå..

[perfect_quotes id=”6063″]

=D

[easy-image-collage id=6026]

Bilde: Forsåvidt fra ein anna fisketur.. Men samma sumaren, eller vår.. =D

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Det har vært litt gjensyn med gamle slagere denna ukå, litt fordi det e innlegg som blei skreven når eg hadde halvparten av den følgar skaren som e nå.. Og litt fordi eg ikkje makta å skriva 2-3 innlegg te dagen.. Og ska man visa litt igjen her i bloggverdenen, så må man rett og slett vær litt aktiv.. Så bær over med meg, dei som gjerna har lest de før..

Det e sikkert mange andre som lese de for første gang.. Og fleire av historiane e jo rett og slett nåken latterkrampe befengte historiar fra virkeligheten våras.. Vår “normale” hverdag..

I det sista innlegget skreiv eg vel faktisk at eg gjerna ikkje hadde sett Kånå så sinte før, når eg skremte livskiten ut av hu.. Med ein spøk som gjerna va litt stygg.. Men, så kom eg på den gangen eg og Eldstemann stakk ut på fisketur med båten våras, litt utpå ittemiddagen ein nydelig seinsumar kveld, for ein del år siå.. Eg lura meg på om ikkje Litlajentå såvidt va født..

Ivertfall va det så flott fiskevær, at me hekta båthengaren på og kjørte te Førdesfjorden kor me slapp båten i vannet og kjørte utover..

Fjorden lå speilblank, solå stod lavt og me kjørte nå ett godt stykke utover, før me slapp slukane ner i dypet.. Men ikkje ett napp va å få, sjøl om kjørte litt sikksakk ute i fjorden, på dei vanlige plassane våras.. Kor me hadde fått godt med fisk tidligare.. Eldstemann elska detta når me stikke på fisketur, og det gjør han forsåvidt ennå.. Det e bare han eg kan stikka på fisketur med, og virkelig slappa av..

For Han i Midten har jo ikkje ro i rævå te å fiska.. Han ska helst i land på ei eller anna øy og gå på skattejakt.. Ivertfall den gangen.. Eg trur ikkje akkurat det har blitt bedre med årenes løp..

Men, når eg e med Eldstemann så kan me både sitta å babla i vei om ett eller anna.. Eller gjerna bare sitta i stillhet og nyte utsikten ute på ein speilblank fjord, kor solå ligge å vaka i vannskorpå.. Mens me sitte me kvar vår stang og fiska.. Men siå ikkje fisken beit denna sumarkvelden, så me bestemte oss for å pakka sammen og kjøra heim.. Sikkert lika godt huska eg at eg sa te Eldstemann, fordi mobilen va nesten tom for strøm..

Men lika før me kom inn te land, så såg Eldstemann at det kokte litt i vannskorpå på styrbord hånd.. Så me vrei båten øve og seig sakte mot der det kokte..

Det må vær makrell meinte Eldstemann og kasta ut sluken, nesten før eg hadde fått påhengsen i fri.. Og før eg hadde fått sukk for meg, hang dei ein svær makrell å dingla foran augene på meg.. Mens Eldstemann stod med ett svært glis.. Jaggu meg hadde ikkje guten hatt rett.. Eg og kasta ut sluken og fikk jaggu meg napp med ein gang.. Den ellers så kjedelige fisketuren hadde tatt ein kjapp vending.. Og makrellen datt ombord som perler på ei snor..

Baljen begynte kjapt å fylla seg opp, og både eg og Eldstemann glemte både tid og sted.. Ei litå stund så mista me stimen med makrell, men Eldstemann spora den kjapt opp igjen, med haukablikket sitt.. Tjera vena meg..

Me tok meir eller mindre heilt av og va i komplett ekstase øve det goa fisket.. Itte ei stund og når eg talte opp, hadde med langt over 30 makrell i baljen.. Så eg fant ut det gjerna va på tide å begynna å sløya de.. Ein flokk måker fant fort ut at her va det mat og få, og slo seg ner lika ved.. De kom fader meg så nærme, at eg nesten va engstelige for at de sko nappa fisken ut av nevane på meg..

Men då kom Eldstemann på den ideen at me kunne jo kasta fiskahovudene langt i fra oss, så eg fikk litt arbeidsfred.. Og planen den va god den..

Måkene endte opp i full slosskamp, når me kasta ut hovudene.. Det e nærmast utrolig kor glupske dei der måkene e.. Kor hovudene gjekk i gapet på det med ett einaste jafs.. Eldstemann hadde lagt stangå i fra seg nå og me stoppa vel på ca 43 svære makreller.. Me gleda oss allerede te kveldsmaten.. Men.. Å sløya fisk det tar jaggu meg litt tid det.. Mye lengre enn det tar å dra de opp.. Og når eg hadde kommen litt over halveis, så la eg merke te at det hadde blitt ganske så mørkt, egentlig..

Eg fiska opp telefonen for å sjekka klokkå, men den va sjølsagt fullstendig utlada.. Eldstemann begynte å gjespa og eg sette opp farten med sløyingå..

Eg begynte vel forsåvidt å forstå at Kånå sannsynligvis hadde forsøkt å ringa oss.. Eg hadde jo bare sagt at me sko ein liten tur.. Og nå va det jo nærmast mørkt.. På sumaren betyr det at klokkå e litt meir enn 7-8 tiå, som eg hadde sagt me ca kom heim.. Men endelig så va det bare ein fisk igjen å sløya, før me raste inn mot land, drog båten opp på hengaren og kjørte ladaren inn i mobilen.. Eg va litt usikker på om eg sko tørra å skru den på.. Men Eldstemann meinte eg måtte..

Ikkje før pinkoden va slått så begynte mobilen å pipa i ett infernalsk tempo, og stoppa ikkje før eg hadde fått 38 meldingar om ubesvarte anrop.. Fra Kånå..

Gudhjølpe meg og Herrens Hærskare… Detta kom te å bli månelyst..

Eg slo nummeret te Kånå med skjelvande fingrar, og hu svar meir eller mindre før det hadde begynt å ringa.. Hu nærmast freste som ein rasande Puma øve linjå, og va sint som ein Lemen.. Hu va så sint at eg forstod ikkje halvparten av ka hu sa.. Men eg plukka opp ett eller anna med politi, redningssentralen og lignande.. Eldstemann satt bare i baksetet med svære auger, Kånå snakka så høgt at man sikkert kunne høyra na utenfor bilen..

Te slutt så va hu ferdige med tiraden av eder og galle som hu øste øve meg.. Den uansvarliga Fatter’n som ikkje hadde vet nok te å gi beskjed, eller ivertfall varsla om at eg hadde lite batteri..

Hu hadde vært ifra seg av redsel, mens eg å Eldstemann hadde hatt tidenes Makrell bonanza.. Og trudd at me hadde gått ner med mann og mus.. Men te slutt så fikk eg roa na ner og forklart at me va i høgaste livet, og beklagde meg på det sterkaste.. Eg sko sjølsagt aldri dra ut på fisketur med nesten flatt batteri meir.. Kors på halsen.. Hu va nesten normal i stemmen igjen, og eg høyrte Eldstemann trekka pusten av lettelse i baksetet..

Før han brølte ut..

– Me fikk 43 svære makreller mamma.. Skikkelig svære altså..

Og akkurat då slo det meg.. At me hadde gjerna ikkje så mye plass i frysen, te all denna her fisken.. I detta kombiskapet som stod på kjøkken..

Tjera vena meg..

Det smalt i andre enden igjen.. Så eg trykka bare mobilen av..

43 makrell va gjerna litt i øvekant te å spisa som kveldsmat, sånn egentlig..

=D

Eg vakna idag morgen med et svært flir om kjeften, garantert ett Jack Nicholson flir.. Lika stort som kjeften te ein breiflabb, minst.. For eg sko på jobb idag.. Endelig va det mandag og ei heseblesande helg, med sutrande værsjuke ungar va over.. For denna helgå va ufattelig tung å komma seg gjennom.. Mildt sagt.. Det e egentlig ganske så morosamt.. For forrige uka va grusomt travel på jobb, så helgå va meir enn velkommen når fredagens innsats på jobb, va over..

Men allerede før klokkå 12 på lørdags formiddag, lengta eg tebake te jobb.. Og den umiskjennelige følelsen av å gjera nåke fornuftigt.. Istedet for å sysselsetta bortskjemte ungar, som kjeda seg heima..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Bare det å setta seg inn i lastebilen idag morgen, mens eg fyrte igang maskineriet.. Det va nærmast som ein euforisk lykkefølelese, ilte gjennom både kropp og sjel.. For all del, misforstå meg rett.. Eg kosa meg heima med Kånå og Flokken, men eg e steikje glad for at eg har ein jobb å gå te.. De seie jo det i deia her vanskelige tidene her på Vestlandet, sånn jobb messigt.. At man ska vær glad for at man har ein jobb.. Og i dag va eg det, sprellande glad til og med..

[perfect_quotes id=”6007″]

Og når eg kom meg igang og fikk begynt å levera te kundene, så fant eg forsåvidt roen igjen.. Det blir alltid litt hektisk om morgenen, før eg får oversikten og ser at eg sannsynligvis får plass te alt.. Man kava seg opp med å sortera småpakker og ser nesten ikkje ende på det.. Ivertfall ikkje idag siå det e snart skulestart.. Så halve terminalen flomma jo øve av varer te alle skulane på rutå mi..

Men som sagt.. Det gjekk seg te.. Og når dei siste pakkane va levert, og eg snudde snuten heimover igjen.. Då va eg jaggu meg rimelig fornøyd med dagen, for det hadde ikkje gått lukst te helsikke som eg hadde trudd..

Joda, klokkå blei nærmare 16:00 før eg returnerte mot byen, men alt va levert uten dei heilt store problemene.. Så eg satt vel sikkert i min egen lille verden når telefonen begynte å vibrera iltert, der den lå på midtkonsollen.. Det va sjølsagt Kånå som ringte.. Hu hadde ringt litt tidligare og, men då sko eg akkurat te å levera hos ein kunde.. Men nå hadde eg ingen unnskyldning, bilen va jo tom..

[perfect_quotes id=”6010″]

Og som passa på at eg svara nåkenlunde rett, når det blir stille i andre enden.. “ Ja,ja.. Mmmm.. Ja, det vil eg tru.. .. Nei, har du høyrt.. Det e det galnaste.. osv osv osv.. ” Dåkke skjønne tegningen.. Ein strålande egenskap å tilegna seg, om man bare passa på å ikkje la den ta overhånd.. Då går man på ein smell uansett.. Men eg følte det gikk greit idag.. Eg huska ikkje ett pip av ka me hadde snakka om ittepå, men satt igjen med ein god feeling..

Det må ha vært ein god samtale uten for mange feil.. Eg satt ivertfall igjen med den følelsen.. Det hadde ikkje vært nåken varslel lys som hadde gått av underveis, ivertfall..

Eg svinga innom terminalen og lossa bilen for innhentingar, før eg durte heimover og parkerte.. Det kjentes på kroppen at eg hadde vært på jobb, men eg rusla nå ved godt mot inn dørå heima.. Nå sko det bli godt å parkera i sofaen, få i seg litt middag og slenga beinå på bordet.. Eg synast at det e heilt kurant at Fatter’n får nåken minuttar te å samla seg på, itte ein hard dag på jobb..

[perfect_quotes id=”6011″]

Idag smalt det midt i fleisen som om eg hadde gått i ringen med Mike Tyson i toppform.. Og gjekk på tidenes Knock Out itte 15 sekund.. Gubbevaremegvel.. Eg hadde ikkje meir enn lurt meg inn dørå heima, før Kånå røyk ut dørå i motsatt retning.. Og eg va forlatt med kidsa resten av ittemiddagen.. Kånå sko på shopping med Svigermor..

Eg stod jo der lika forbausa som ein Pandabjørns første møte med snø.. Eg trur Kånå lukta luntå når hu såg reaksjonen min, før hu spurte om og ikkje hadde høyrt itte når hu ga beskjed på telefonen..

– Jojo, sjølsagt hadde eg høyrt itte.. Tjera vena meg.. Ka hu trudde da.. Mumla eg fram.. Mens dei siste restene av ansiktsfarge rant av som billig sminka.. Herregud, eg holdt på å slå meg sjøl i skallen, øve min egen idioti.. Som ikkje hadde fulgt med på ka Kånå snakka om idag.. Det e jo typisk at autopiloten ikkje va kalibrert, når Kånå ga sånne viktige beskjedar..

[perfect_quotes id=”6013″]

Karma altså……

Når eg linka te ein sang i forrige innlegg, så va det te ett av favoritt bandene mine.. Pavement.. Kånå meina eg har ein totalt bisarr musikksmak.. Så kan lytta på det mølet og faktisk synast at det høyrast bra ut.. Men, at eg lika indierock.. Det får hu bare leva med.. Akkurat så eg må akseptera at hu lika Vassendgutane og Hellbillies.. Det e jo ikkje så at eg bare lika indierock, eg har egentlig ett vidt spekter i ka eg lika.. Eg kan jo høyra på Kånå sin musikk eg, uten å nærmast gå fra konseptene.. Sånn som hu gjør når eg spela min..

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Då demonstrere hu for alle penga.. Oppgitte blikk, fingrane ner i halsen bevegelsar og hendene øve øyrene.. Eg skrua som regel litt høgare då, bare for å irritera hu litt te.. Før eg som regel får ei sofaputa midt i fleisen..

 

Men.. Som eg sa.. Eg kan lika det mesta.. Og eg e fryktelig glad i å synga med, når eg høyre ein god sang.. Te Kånå sin store skrekk.. Flokken og forsåvidt.. Så eg synge som oftast aleina.. Det e greit å ha ett publikum som sette pris på framføringå.. Ein gang, når me va på fest hos eit vennepar, så hadde de rigga opp ett sånt karaoke anlegg.. Tjera vena meg.. Eg kjente håndå te Kånå stramma rundt mi, når me kom inn i stuå og oppdaga herligheten..

Kånå sendte meg ett iskaldt advarande blikk.. Det va jo ikkje alle me kjente fra før, så Kånå meinte vel at nå fikk eg bare holda meg i skinnet.. Det e forskjell på Singstar heima, og Karaoke anlegg på vennepar fest..

Eg nikka jo bare beroligande tebake, med ett blikk som sa slapp av.. Eg ska ikkje drita oss ut eg.. Eg forstod jo at det betydde litt for Kånå, at me sikkert fremstod som omgjengelige og sofistikerte folk.. Så eg satt nå på siå av Kånå og prøvde å vær smart, mens kvart ett fiber i meg kribla itte å testa ut Karaoke anlegget.. Men Kånå hadde stålkontroll.. Hu va nok fullt klar over min indre kamp, som foregikk.. Og pinnholdt i armen min..

Men itte som drikkevarene gjekk inn, så løsna grepet sakte men sikkert.. Karaoke anlegget hadde forsåvidt fått stå rimelig ifred ennå.. Men når Kånå rusla ut på terrassen med vertinnen, for å kikka på ett eller anna..

 

Så va eg ikkje sein om å gripa sjangsen.. Tom Petty og Free Fallin blei leita fram og sjølsagt fyrt igang.. Eg rigga meg te bak mikrofonen, klar som ett egg.. Eg digge jo den sangen, så sjølsagt trur eg jo sjøl at eg naile den kvar gang.. Men eg gjør jo ikkje det.. Eg har jo sett video av meg sjøl dagen derpå eg og.. Forskjellen på meg og Kånå e jo at eg ler av det, mens hu langskjemst.. Så når dei første strofene av Free Fallin fyrte igang, kan eg vedda på at Kånå fekk ståpels og angsten øve ka som nå kom te å skje, slo inn for full styrke..

Herreminguuud.. Det tok jo heilt av den kvelden.. Eg huska når eg drog Angels med Robbie Williams, og både vinglass og husvinduer vrei seg av mine følelsesladde framføring.. Og Kånå fortalte meg dagen derpå, at når nåken hadde spurt hu kim det va, akkurat då.. Så hadde hu svara kontant..

– Eg har ikkje peiling..

Igår va rett og slett ein møkkadag på jobb sjøl om det gjekk seg te utøve dagen.. Man blir liksom ein smule demotivert av uforutsette hendelser, som igjen stjele den tiden man har tilgjengelig te utføra jobben.. Når eg alikavel klarte å ro meg iland innenfor rimelighetens grenser, og ikkje endte opp med ein maratonlang dag.. Som eg hadde frykta.. Så va det rett og slett deiligt å parkera lastebilen og rusla den lille biten heim, fra parkeringsplassen..

Nåke varm i topplokket, sterkt redusert sånn fysisk sett, men godt fornøyd med dagens strabaser på jobb.. Det sko jaggu bli herlig å parkera stumpen på sin sedvanliga plass i sofaen, akkurat denna torsdagen her..

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Eg begynte rett og slett å plystra på ein godlåt der eg gjekk heimover, og gleda meg te nyta kvelden med Kånå og Flokken.. Gjerna med ein god film me alle kunne se sammen, med popcorn i skålå og brus i glasset.. Gubbevare meg vel, eg smilte nesten med meg sjøl øve kor koselig detta høyrtes ut.. Litt reinspikka familieidyll før Kidsa gjekk fint og la seg.. Så kunne gjerna eg å Kånå avslutta kvelden tett omslynga i sofaen, med ei romantisk perla av ein film..

P.S I love You, f.eks.. Den ville garantert føra te litt “ild i torvå”..

Eg åpna dørå heima forsiktig, lista meg inn og stod å lytta litt før eg gjorde meg te kjenne.. Det e alltid greit å analysera stemningen i heimen, før man melde sin heimkomst.. E det ett haraball uten like så e det bare å hoppa i det, men e det stille og rolig som det va igår.. Då kan man faktisk ha ett håp om ein ittemiddag, med ein sjelden harmoni og nåkenlunde familieidyll.. Skornå blei tatt av og jakkå hengt opp, før eg rusla mot badet for å tømma tanken og stella meg litt.. Itte ein hard dag på jobb..

Det va då eg oppdaga det.. Grøss og gru.. Nakkahårå reiste seg og blodet frøys nesten te is.. Det lå ein lang, flat og brunfarga pakke i gangen..

– Frode, e det du så komme.. Kauka Kånå fra kjøkken.. Eg hadde tydeligvis sluppet ut ett gisp, som igjen hadde avslørt at eg va kommen heim.. Så ein stillferdig retrett va utelukka idag og.. – Eg fikk tak i det skittentøyskapet idag, fra IKEA.. Pludra Kånå videre.. Hu hadde solgt ett sett med regntøy samt den gamle sykkelen te Litlajentå, og brukt gevinsten på detta hersens skapet.. Normalt så e det heilt greit at hu finne på sånne stunt, men som regel e jo brukte Ikea ting sett i sammen av andre..

Men detta skapet va jo sjølsagt fortsatt flatpakka.. Kånå kom tuslande fornøyd ner trappå, mens hu kurra som ei dua i paradis.. Hu hadde jo nevnt detta for meg, tidligare på dagen.. At hu hadde fått tak i detta skapet..

Men ikkje ett kvekk om at det va flatpakka…

– Du kan vel setta sammen det ikveld vel, kan du ikkje det snuppeluppen min.. Kakla hu videre.. Eg løy så vakkert at eg nesten trudde på det sjøl, når eg svara Kånå.. – Jammen, så kjekt da.. Ja, joda.. Eg kan vel skru det opp te deg eg vett du.. Eg må bare på dass først..

Herregud.. Eg skunta meg inn på dass og låste dørå, før eg stappa hovudet inne i ein stabel med håndkler og skreik av “glede”..

Og nok eingang hadde alle mine forhåpningar om ein “koselig” avslappande kveld, brått blitt revet ut av hjernebarken.. Som når man røska ett plaster av, på ein hårete plass..

Så satt eg der på dass igår.. Og gråt nåken lykkelige gledestårer øve kor heldige eg va..

Før eg manna meg opp, gjekk å henta verktøyet og skrudde detta forbaska skittentøyskapet sammen..

Mens eg nynna ironisk på “Date with Ikea” av Pavement..

=D